Religion og menneskerettigheter by Universitetsforlaget

DAG ØISTEIN ENDSJØ

Hvordan henger religion og menneskerettigheter sammen? I hvilken grad åpner menneskerettighetene for å regulere religion? Og hvor mye kan religiøse forestillinger styre vår tilværelse?

dag øistein endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på og undervist i religion og menneskerettigheter i over 20 år, og bøkene hans er utgitt på 13 språk.

Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og politikk, rettsvesen og familieliv, hva vi gjør på soverommet, hva vi tror på, og hva vi kan si høyt. Med andre ord påvirker det hvordan vi lever livene våre. Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre.

I S BN 978-82-15-05998-3

omslag: jesper egemar

Hver religiøse tradisjon representerer et uendelig mangfold i hvordan de forholder seg til ulike menneskerettslige problemstillinger. Forskjellige kristne, muslimske, hinduistiske, buddhistiske og jødiske aktører kjemper både for og imot å begrense religionsfriheten, ytringsfriheten og retten til liv, privatliv og ikke-diskriminering. Ikke minst er det uenighet når dette berører kvinner, lhbt personer, barn og religiøse minoriteter.

Endsjø har lenge vært en tydelig stemme i offentligheten, blant annet ved å systematisk påpeke ulike menneskerettslige utfordringer i Norge. Som menneskerettighetsekspert og tidligere leder av Menneskerettsalliansen initierte han – og arbeidet i en årrekke for – prosessen som ledet til at alle fikk samme beskyttelse mot diskriminering i norsk lov i 2017.

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER

Han har tidligere skrevet Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex, Udødelighetens historie, Det folk vil ha. Religion og populærkultur, Lei av kjønn, Greek resurrection beliefs and the success of Christianity og Primordial landscapes, incorruptible bodies, samt flere hundre artikler og kronikker.

DAG ØISTEIN ENDS JØ

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER K O N F L I K T, B A L A N S E O G I D E A L E R

Sex, bekledning, blasfemi, dødsstraff, barneoppdragelse, undervisning, diskriminering, flyktninger, ekteskap, abort og forestillinger om ære. Dette er bare noen av områdene der religion og menneskerettigheter ofte er i strid. Menneskerettighetene beskytter både retten til å følge sin religion og retten til å gjøre en rekke ting som ifølge ulike religioner leder rett i fortapelsen. Ikke minst beskytter de mennesker fra å bli tvunget til å følge andres religiøse krav.

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 1

25.05.2022 14:35

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 2

25.05.2022 14:35

Dag Øistein Endsjø

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER KONFLIKT, BALANSE OG IDEALER

universitetsforlaget

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 3

25.05.2022 14:35

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05998-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Jesper Egemar Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Munken Pure 1,13

IA – 2041

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 4

25.05.2022 14:35

Til min far og min søster

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 5

25.05.2022 14:35

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 6

25.05.2022 14:35

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Religion og menneskerettigheter. Utgangspunktet . Religion på alle sider av menneskerettighetene . . . . . . . . . . Konkurrerende verdensbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medfødte, uavhendelige og ukrenkelige . . . . . . . . . . . . . . . Stat, ansvar og tredjepartsvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De ulike rettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De formelle rettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er religion? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . .

15 16 18 21 22 23 25 30

Kapittel 2 Religionsfrihetens to sider. Frihet til religion, frihet fra religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De grunnleggende prinsippene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33 35

Religionsfrihetens to deler . . . . . . . Den ubegrensede trosfriheten . . . . Trosfriheten og retten til fortapelse . Anerkjennelse av trossamfunn . . . . Trossamfunnenes autonomi . . . . . .

. . . . .

Kapittel 3 Religionsfriheten i praksis. Å utøve sin tro og begrensninger på det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kunne overbevise sin neste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den negative religionsfriheten – retten til ikke å tro eller praktisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De essensielle ritualene, tekstene og gjenstandene . . . . .

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 7

. . . . .

. . . . . . . .

. . . . .

. . . . . . . .

. . . . .

. . . . . . . .

. . . . .

38 40 42 44 48

. . . . . . . . . . . . . .

57 59

. . . . . . . . . . . . . .

63 76

25.05.2022 14:35

Innhold

Penger og helbredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retten til etterlevelse – mat . . . . . . . . . . . . . . . Retten til etterlevelse – rusmidler . . . . . . . . . . . . Klesplagg og når menneskerettigheter står mot menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retten til etterlevelse – å slippe å gjøre noe . . . . Konklusjon om å gi uttrykk for sin religion . . . . .

. . . . .

81 84 86 90 93

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

95 103 109

Kapittel 4 Sex, vold, tvang og ugudelighet. Religion og retten til privatliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Grunnforutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Sex, tro og lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Privatliv og trossamfunnenes autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Religion og likekjønnet sex . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Heteroseksuelle utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Privatliv og mangelfull beskyttelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Sexarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Prevensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Voktere av ektesengen – grunnprinsippene . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Tro, hudfarge, kaste og funksjonsevne i ektesengen . . . . . . . . . . . 150 Voktere av ektesengen – et spørsmål om kjønn . . . . . . . . . . . . . . 154 Voktere av ektesengen – et spørsmål om antall . . . . . . . . . . . . . . 160 Veien ut av ekteskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Ekteskap og tvang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Konklusjon om privatliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Kapittel 5 Når Gud gjør forskjell på folk. Religion og diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Religiøs likhet og ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er diskriminering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand mot diskrimineringsvernet i seg selv . . . . . . De som skal forskjellsbehandles . . . . . . . . . . . . . . . . De mest alvorlige overgrepene . . . . . . . . . . . . . . . . Fraværet av beskyttelse mot forfølgelse . . . . . . . . . . .

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 8

. . . . . . .

168 169 172 176 178 180 185

25.05.2022 14:35

Innhold

Idealet om statlig nøytralitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Saklig og usaklig forskjellsbehandling av innbyggere . . . Religionsfrihet og diskriminering, autonomi og balanse. . De som diskrimineres og undertrykkes i andre land . . . . Konklusjon om diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . .

190 194 203 208 214

Kapittel 6 Hvem kan krenke hvem? Religion for og mot ytringsfriheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan finne balansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De grunnleggende utfordringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor og når . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskyttelsen av det som fornærmer, sjokkerer og forstyrrer . Hat og ytringer som faller utenfor ytringsfriheten . . . . . . . . Religionenes autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Knebling for å fremme religiøse verdier . . . . . . . . . . . . . . Propaganda og falske nyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon om ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

216 218 219 221 225 231 235 237 241 243

Kapittel 7 På liv og død. Religion og retten til liv . Grunnprinsippene om retten til liv . . . . . . . . . . . De største truslene mot retten til liv . . . . . . . . . . . Dødsstraff og tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å komme seg ut av livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter livets slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Abort og religiøse forestillinger . . . . . . . . . . . . . Abort og den menneskerettslige balansen . . . . . . Religiøst press til abort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon om retten til liv. . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

244 245 247 249 252 254 259 260 266 268

Kapittel 8 Foreldre, stat og andre v. barna. Barn, religion og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barn, foreldre og stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Identitet og oppdragelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolen som kamparena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når Gud vil at barna skal tuktes . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kampen om barnekroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når troen nekter barna hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . .

270 271 275 279 288 291 297

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 9

. . . . . . . . . .

. . . . .

25.05.2022 14:35

Innhold

De spesielt utsatte barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det religiøse misbruket av barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon om barn og religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

300 311 312

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

314

Rettspraksis og formelle uttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

316

334

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 10

25.05.2022 14:35

Innledning Alle er for menneskerettighetene. Eller sånn kan det ofte synes. Uttalte motstandere av menneskerettighetene finner man sjeldent annet enn i helt ekstreme miljøer. Så hvorfor er da forholdet mellom religion og menneskerettigheter slik en utfordring? Både menneskerettigheter og de ulike religionene regulerer i utgangspunktet de fleste deler av tilværelsen. Menneskerettighetene legger opp til at det enkelte individ skal få leve mest mulig i henhold til sin egen overbevisning, så lenge ikke rettighetene til andre brytes, mens religion tradisjonelt krever at alle må oppføre seg i overensstemmelse med visse guddommelige sannheter. Dermed ligger det en grunnleggende konflikt til grunn. Samtidig har mange trossamfunn utviklet seg og insisterer ikke lenger på at religion må ha konsekvens for alle deler av samfunnet. Men det er også en tendens at mange religiøse aktører i stor grad opprettholder sine mer tradisjonelle krav om gjennomslag på visse områder i samfunnet. At religiøse forestillinger tvinges igjennom, representerer fremdeles en av de største utfordringene for menneskerettighetene i mange land, samtidig som mange tros tilhengere også får sine rettigheter krenket. Mens ethvert trossamfunn står fritt til å kreve at dets medlemmer oppfører seg på den ene eller andre måten om de ønsker å bli værende, oppstår det en menneskerettslig utfordring med en gang religiøse aktører ønsker at deres trosfore stillinger skal få konsekvens for folk generelt. Dette speiles fremdeles i politikken i mange land. Hvordan mange stater tvinger gjennom religiøse trossannheter, rammer mennesker av alle slag, men kvinner, LHBT-personer og religiøse minoriteter er ofte spesielt utsatt. I stater som Polen, Russland, Brasil, USA, Egypt, Tyrkia, Iran, Israel og India fronter religiøse politikere og andre mektige religiøse aktører mer generelle begrensninger av menneskerettighetene og demokrati for å kunne fremme sine spesifikke trossannheter i samfunnet.

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 11

25.05.2022 14:35

Innledning

Det er i denne konflikten man gjerne ser misforholdet mellom hvordan flere religiøse aktører som sier de støtter menneskerettighetene, likevel motarbeider dem. Disse velger konsekvent å overse de av menneskerettighetene som kommer i veien for deres religiøse politikk. De siste årene vises det gjerne til religionsfriheten på uriktig vis, som et påskudd til å redusere menneskerettighetene for andre. Samtidig er det også en menneskerettslig utfordring at en del mer sekulære stater går langt i å prøve å få religiøse tilhengere til å legge fra seg sine religiøse leveregler. Menneskerettighetene er en juridisk størrelse definert gjennom ulike konvensjoner og formell praksis i de ulike menneskerettslige institusjonene. For å forstå hvordan menneskerettighetene fungerer, er det følgelig dette man må ta utgangspunkt i. Alle mennesker er fullt og helt beskyttet av menneskerettighetene. Den største utfordringen for hvordan disse rettighetene skal forstås, er at de ulike menneskerettighetene likevel må begrenses i møte med andre menneskerettigheter. Dette ser man aller tydeligst med religionsfriheten, fordi full religionsfrihet for alle ganske enkelt er en umulighet. Siden det er en så sentral del av mange menneskers tro at deres hellige sannheter skal overstyre livet til andre, må deres rett til å gi uttrykk for sin religion begrenses for å beskytte andre menneskers menneskerettigheter, først og fremst for å verne om andres religionsfrihet. Å forstå forholdet mellom religion og menneskerettigheter handler om å identifisere den gjeldende balansen mellom de ulike menneskerettighetene. Det handler om å finne punktet der den enes rettigheter slutter, og den andres begynner. Det handler om å undersøke hvordan de forskjellige statene forholder seg til tradisjonelle og nyere religiøse krav om styring av samfunnet. Her er det samtidig en utfordring at det ikke alltid eksisterer noen klar balanse på alle områder. Enkelte ganger vil det dessuten være uenighet i de ulike menneskerettighetsregimene om hvor balansen går mellom de ulike rettighetene. I denne boken skal vi ta opp de mange konfliktene som preger forholdet mellom religion og menneskerettigheter, og som stadig kommer frem i nyhetsoverskriftene, slik som spørsmålene rundt bekledning, blasfemi, æresdrap, barneoppdragelse, undervisning, diskriminering, flyktninger, abort og aktiv dødshjelp. Men det er samtidig viktig å være klar over at forholdet mellom religion og menneskerettigheter representerer et uendelig mangfold av problemstillinger: Som sunnimuslimer som støtter likekjønnede ekteskap, og katolikker som setter fyr på kinoer som viser filmer de mener krenker deres tro. Buddhister som mener de har rett til å jage ut annerledes troende fra landet sitt, og jøder som vil avskaffe omskjæring av guttebarn. Hinduer som vil inkludere religiøse tekster i skolens matematikkundervisning, og sikher som fortviler over at de kan ende opp med

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 12

25.05.2022 14:35

Innledning

å kjøpe halalkjøtt på supermarkedet. Tilhengere av Kirken Det flyvende spagettimonsteret som insisterer på å ha dørslag på hodet på passfotoet, og protestantiske næringsdrivende som ikke vil betjene ektepar der partene har forskjellig hudfarge. Marihuanatilhengere som vil ha sin bevegelse offisielt anerkjent som religion, og fundamentalistiske sjiamuslimer som mener kjønnsbekreftende kirurgi for transpersoner er i overensstemmelse med Guds vilje. Bare for å nevne noe. For å gi best mulig oversikt er boken organisert etter hvordan religion berører de ulike rettighetene. Første kapittel handler om grunnforholdet mellom religion og menneskerettigheter, om hva er menneskerettigheter, og hvordan religion forstås innenfor en menneskerettslig ramme. De neste kapitlene tar for seg de mest relevante menneskerettighetene som berører religion, henholdsvis religionsfriheten, retten til privatliv, diskrimineringsvernet, ytringsfriheten og retten til liv. Det siste kapittelet handler om forholdet mellom barn, religion og menneskerettigheter, siden balansen mellom de ulike rettighetene ofte er annerledes for barn enn for voksne. Jeg håper at boken kan være av interesse for dem som er opptatt av religion, politikk og menneskerettigheter, og som ønsker å forstå bedre hvordan de ulike rettighetene henger sammen og må reguleres i møte med hverandre. Jeg håper boken også når mange som er engasjert i sentrale samfunnsspørsmål generelt: Hjem, arbeidsliv, skole, fritid, media, kultur, politikk – det er knapt den ting i samfunnet som ikke berøres av forholdet mellom religion og menneskerettigheter. Problemstillingene og eksemplene boken viser til, er følgelig svært mangfoldige. Det handler om viktige prinsipper og kompliserte enkeltskjebner, om grov undertrykking og hvordan menneskerettighetene sikrer et bedre liv til utallige, om religiøs inderlighet og nødvendigheten av å leve med ting man ikke kan utstå. Ikke minst prøver boken å gi et bilde av hvordan menneskerettighetene legger opp til et samfunn der alle i størst mulig grad faktisk kan leve i henhold til sine egen overbevisning – religiøs eller ikke. Jeg håper følgelig at Religion og menneskerettigheter også kan brukes som en håndbok av dem som er engasjert i politikk og samfunnsliv generelt. Siden menneskerettighetene er og blir de mest grunnleggende prinsippene vi har for hvordan våre samfunn reguleres, er det desto viktigere å være klar over hva som faktisk er gjeldende menneskerettigheter. * Denne boken er et resultat av mange års arbeid med menneskerettigheter både i forskning, undervisning og politikk. Jeg vil først og fremst takke de mange flotte og engasjerte studentene som har deltatt på kursene mine i religion og menneske

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 13

25.05.2022 14:35

Innledning

rettigheter ved Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo. Jeg er også takknemlig overfor fine og støttende religionsvitenskapelige fagmiljøer ved alle de tre universitetene. Denne boken ville heller ikke ha vært den samme uten alle de gode og konstruktive samarbeidspartnere jeg har hatt i ulike organisasjoner, institusjoner og politiske partier, da jeg blant annet som leder av Menneskerettsalliansen arbeidet for at alle skulle få samme diskrimineringsvern i norsk lovgivning i overensstemmelse med menneskerettighetene. Når det gjelder akkurat dette manuskriptet, er jeg spesielt takknemlig overfor min hjelpsomme redaktør Heidi Norland, mine flinke lesere Henrik Nordhus og Anne Brit Forsbakk, forsidedesigner Jesper Egemar og – ikke minst – mine evige støttespillere Dimitar Draganov og Knut Olav Åmås.

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 14

25.05.2022 14:35

KAPITTEL 1

Religion og menneskerettigheter. Utgangspunktet Church of Rainbow er et lite, kristent trossamfunn som ble stiftet i Nigerias største by Lagos i 2006. Allerede i 2008 ble hele virksomheten lagt på is i fem år etter at menigheten ble angrepet av andre kristne i byen, som banket opp flere i forsamlingen og kastet stein på dem. Ingen av angriperne ble straffeforfulgt, mens derimot ble atten av kirkemedlemmene arrestert av nigeriansk politi. Etter å ha vært gjenåpnet en kort periode ble hovedsetet til kirken flyttet til London i 2014 på grunn av direkte forfølgelse fra myndighetenes side og manglende beskyttelse mot angrep fra andre. Kirken har fremdeles aktivitet i Nigeria, men opererer så diskré som mulig. Beretningen om den nigerianske Church of Rainbow er i utgangspunktet et klassisk eksempel på hvordan mennesker blir forfulgt på grunn av sin religion. Men dette handler om mer enn bare religionsfrihet, som det ofte gjør når religion og menneskerettigheter er involvert. Hovedgrunnen til at dette kirkesamfunnet stadig blir angrepet av andre kristne og trakassert av myndighetene, er at det i motsetning til omtrent alle andre trossamfunn i Nigeria aksepterer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner på like fot med andre. Den nærmest totale motstanden mot LHBT-personer i Nigeria er blant de få sakene som samler flertallet av landets kristne og muslimer – i 2007 var 97 prosent av befolkningen fordømmende, ifølge Pew Research Center. Denne massive religiøse motstanden mot likekjønnet seksualitet og transpersoner har også vært svært sentral for utformingen av det nigerianske lovverket. Nigeria overtok opprinnelig et kristent

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 15

25.05.2022 14:35

Kapittel 1 Religion og menneskerettigheter. Utgangspunktet

basert forbud mot likekjønnet sex fra britiske kolonimyndigheter og har siden strammet ytterligere inn. Som forfølgelsen av Church of Rainbow viser, kan et forbud mot likekjønnet seksualitet innebære en begrensning av religionsfriheten i sin mest klassiske forstand, idet mennesker blir forfulgt av myndighetene på grunn av sin tro, i denne sammenhengen altså sin LHBT-vennlige kristendom. Forbudet i Nigeria berører også retten til privatliv og retten til ikke å bli diskriminert. I tillegg berører forbudet mot likekjønnet sex den negative religionsfriheten; det vil si retten til ikke å bli tvunget til å leve i henhold til andre menneskers religiøse forestillinger. De fleste av landets kristne og muslimer støtter opp om den gamle britiske lovbestemmelsen som forbyr likekjønnet sex. I dag er denne lovbestemmelsen supplert med både strenge muslimske shariaregler i nordlige delstater og en nasjonal lov fra 2014 som forbyr homofile organisasjoner og møtevirksomhet, så vel som all direkte eller indirekte fremvisning av likekjønnet kjærlighet i det offentlige rom. Denne loven kan dessuten gi opptil ti års fengsel for å delta i religiøse eller private bryllupseremonier for likekjønnede par.1 Dette forbudet mot å delta i bryllupseremonier rammer religionsfriheten, forsamlingsfriheten, forbudet mot diskriminering og retten til privatliv for alle dem som gjerne skulle være med nettopp i slike feiringer. Som blant annet Human Rights Watch har påpekt, berører dette dessuten ytringsfriheten, idet ingen positiv fremstilling av likekjønnede forhold er mulig. Både nasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og andre frykter konsekvensene av å kritisere de drakoniske lovene, som ble enstemmig vedtatt av begge kamrene i Nigerias parlament. At et enkelt trossamfunn og dets tilhengere blir rammet av forfølgelse, mangel på beskyttelse og lover som begrenser deres trosuttrykk, kan slik berøre de fleste menneskerettighetene. I dette tilfellet altså religionsfriheten i både sin positive og negative variant i tillegg til retten til privatliv, retten til personlig frihet og sikkerhet, forbudet mot diskriminering, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten.

Religion på alle sider av menneskerettighetene Forholdet mellom religion og menneskerettigheter berører store deler av vår tilværelse. Det handler om familie og privatliv, sex og diskriminering, undervisning og arbeidsliv, medier og kultur, politikk og rettsvesen. Det dreier seg ikke bare om retten til å leve ut sin religion i tro og gjerning, men også om retten til ikke å bli tvunget til å leve etter andre menneskers tro. Det er et forhold som heller ikke 1

Nigerias Same Sex Marriage (Prohibition) Act 2013.

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 16

25.05.2022 14:35

Religion på alle sider av menneskerettighetene

er begrenset til religionsfrihet, men som også handler om ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, retten til privatliv, til ekteskap, til ikke å bli diskriminert, til personlig frihet og sikkerhet, til ikke å bli torturert og utsatt for tortur og umenneskelig behandling og retten til liv i seg selv. Det er en kjent sak at mennesker i mange land blir diskriminert, forfulgt eller får sin ytringsfrihet eller religionsfrihet krenket på grunn av sine trosforestillinger. Men de alvorlige utfordringene forholdet mellom religion og menneskerettighetene representerer, er på ingen måte begrenset til dette. Man blir stadig konfrontert med ulike religiøse krav om hvordan man skal leve sitt liv. I hvilken grad myndighetene i landet ditt fremmer slike krav eller beskytter deg mot dem, får direkte konsekvens for store deler av din tilværelse. Det handler om hvorvidt det er tillatt å forskjellsbehandle deg på grunn av religiøse forestillinger om din tro, kjønn, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, kaste eller andre forhold. Det dreier seg blant annet om hvorvidt du skal få si, skrive og lese det du vil, om du kan ha samtykkende sex eller gifte deg med den du vil, og om du kan gå kledd som du selv ønsker – uansett hvor mye dette strider mot andre menneskers religiøse sannheter. Konsekvensene kan til tider være de aller mest alvorlige, enten myndighetene forfølger deg direkte om du ikke lever i henhold til dominerende religiøse trosforestillinger, eller unnlater å beskytte deg mot vold og trakassering du kan utsettes for av samme grunn – både hjemme og i det offentlige rom. Menneskerettighetene handler altså om i hvilken grad staten kan regulere hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre, og – ikke minst – hva andre kan gjøre mot oss. Dette er den mest grunnleggende menneskerettslige problemstillingen, og det er en problemstilling som ikke blir enklere når religion er involvert. Utgangspunktet er at staten skal sikre at man står fritt til å gjøre hva man vil så lenge man ikke skader andre. Men hva skal til for at man står fritt til å utøve sine menneskerettigheter? Svaret på det spørsmålet er ikke alltid like selvsagt. Ofte står den enes rettigheter opp mot den andres, slik at det blir umulig å sikre at ikke noen føler at de blir skadelidende. Den største utfordringen i forholdet mellom religion og menneskerettigheter er derfor å identifisere den rette balansen mellom de ulike delene av menneskerettighetene og den rette balansen mellom de ulike partenes rettigheter. Mine rettigheter stopper i utgangspunktet der dine begynner. Handlinger som i prinsippet klart kommer inn under den ene eller andre menneskerettigheten, må derfor begrenses for ikke å krenke rettighetene til andre mennesker. Dette er den mest fundamentale problemstillingen som dukker opp igjen og igjen i sammenheng med religion og menneskerettigheter. I hvilken grad kan man for eksempel utøve sin religionsfrihet uten at det krenker noen annens religionsfrihet og andre

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 17

25.05.2022 14:35

Kapittel 1 Religion og menneskerettigheter. Utgangspunktet

rettigheter. Og parallelt: Hvor langt rekker de andre menneskerettighetene før de går utover noens religionsfrihet. Religion er på ingen måte en enkel faktor i det menneskerettslige systemet. Forskjellige religiøse aktører kjemper både for og mot menneskerettighetene – gjerne begge deler samtidig. De er både for og mot religionsfrihet, fokuset er ofte avhengig av om de selv tjener eller taper på det. På samme måte slåss de for og mot diskriminering, for og mot ytringsfrihet, for og mot retten til privatliv og så videre. Igjen og igjen ser man at religiøse tilhengere og hele trossamfunn kan være både ofre for menneskerettighetsbrudd og pådrivere for slike brudd. For eksempel har flere av de store kirkesamfunnene som ble systematisk undertrykket i de kommunistiske regimene i Øst-Europa, siden ledet an i kampen mot grunnleggende menneskerettigheter for ulike grupperinger. På lignende vis viderefører mange diskriminerte religiøse grupperinger undertrykkende familiestrukturer som er i strid med retten til privatliv, den negative religionsfriheten og forbudet mot diskriminering.

Konkurrerende verdensbilder Selve utgangspunktet for den grunnleggende konflikten mellom religion og menneskerettigheter er at de representerer konkurrerende verdensbilder. Nesten alle religiøse tradisjoner har opprinnelig en virkelighetsforståelse som innebærer regler for alle deler av livet, både på individnivå, i familien og i samfunnet generelt. Siden dette historisk er selve basisen for hvordan lov og samfunn ble regulert, speilte lovverket også opprinnelig disse religiøse forestillingene på mange måter. Blant annet fremmet de særrettigheter for visse trossamfunn, religiøse prinsipper i undervisningen, sensur av religiøst problematiske ytringer, forskjellige former for diskriminering og forbud mot en rekke ting som ikke var i overensstemmelse med dominerende religiøse forestillinger, som avvikende trosforestillinger og ulike typer kjønnsroller, seksualitet, kjønnsuttrykk og måter å kle seg på. Bare gradvis ble lovverkene i de ulike land påvirket av prinsippet om likhet for loven og andre mer sekulære regler for regulering av samfunnet. At lovene i de fleste land ikke lenger gjennomgående speiler religiøse forestillinger, er følgelig som oftest en konsekvens av prosesser i strid med hva mer tradisjonelle religiøse aktører har ønsket seg, og noe som gjerne ble møtt med betraktelig religiøs motstand. Den mer tradisjonelle religiøse motstanden mot at lover i større grad er i overensstemmelse med menneskerettighetene, representerer derfor ofte et religiøst forsvar av den bestående orden. Både religion og menneskerettigheter har regler for hva som er rett og galt, regler som ofte går på tvers av hverandre. Selv om det ofte også er sammenfall på

9788215059983_Endsjø_Religion og menneskerettigheter.indd 18

25.05.2022 14:35

DAG ØISTEIN ENDSJØ

Hvordan henger religion og menneskerettigheter sammen? I hvilken grad åpner menneskerettighetene for å regulere religion? Og hvor mye kan religiøse forestillinger styre vår tilværelse?

I S BN 978-82-15-05998-3

omslag: jesper egemar

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER

DAG ØISTEIN ENDS JØ

RELIGION OG MENNESKERETTIGHETER K O N F L I K T, B A L A N S E O G I D E A L E R

Religion og menneskerettigheter

Articles inside

Konkurrerende verdensbilder

Innledning

Kapittel 1 Religion og menneskerettigheter. Utgangspunktet

Religion på alle sider av menneskerettighetene