Universell utforming av IKT-systemer by Universitetsforlaget

design av brukergrensesnitt: hvordan de forskjellige

smarttelefoner og annet datautstyr. Brukernes forventninger blir stadig høy-

sansene oppfatter brukergrensesnitt, hvordan brukeren

ere: De vil oppleve IKT-systemer som effektive, behagelige og uten problemer.

behandler informasjonen, og hvordan brukeren inter-

Samtidig stiller Likestillings- og diskrimineringsloven krav til at informasjons-

agerer med brukergrensesnittet.

teknologi skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle i samfunnet – også brukere med funksjonsnedsettelser.

Den andre delen av boken tar for seg prosesser som leder til brukervennlige og tilgjengelige systemer: hvor-

I denne boken får du kunnskap om hvordan ulike brukere forholder seg til bru-

dan vi genererer ideer og foredler disse til anvendbare

kerflatene mot informasjonsteknologi. Du lærer både prinsippene og hvordan

konsepter, hvordan vi realiserer konseptene i kosteffek-

du kan lage gode prosesser som fører til brukervennlighet for alle. Dermed vil

tive prototyper, og hvordan vi kan slå fast at brukernes

du også innfri kravene om universell utforming.

behov er ivaretatt ved brukertesting av prototypene. Forfatteren skriver primært for bachelorstudenter innen informatikk, teknologi og beslektede ingeniørfag. Boken egner seg også godt for praktikere innen IKT. Denne tredje utgaven er oppdatert i henhold til den teknologiske utviklingen og endringer i lover og forskrifter. Du finner nyttige tilleggsressurser til boken på www.nettressurser.no.

Frode Eika Sandnes

Mange tar brukervennlighet som en selvfølge i sin daglige bruk av PC-er,

Universell utforming av IKT-systemer

Den første delen av boken omhandler prinsippene for

Frode Eika Sandnes

Universell utforming av IKT-systemer Brukergrensesnitt for alle

Forfatter

Tittel

Frode Eika Sandnes er professor i informatikk ved institutt for informasjonsteknologi, fakultet for teknologi, kunst og design ved OsloMet – storbyuniversitetet. Sandnes er merittert underviser og har forsket på brukergrensesnitt og innovative interaksjonsfor-

Undertittel

mer i en årrekke, og han publiserer resultater jevnlig i internasjonale tidsskrift.

3. utgave

3. utgave Forlagslogo I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 9 9 6 - 9

9788215059969_omslag.indd Alle sider

788215

059969

13.05.2022 09:21

design av brukergrensesnitt: hvordan de forskjellige

smarttelefoner og annet datautstyr. Brukernes forventninger blir stadig høy-

sansene oppfatter brukergrensesnitt, hvordan brukeren

ere: De vil oppleve IKT-systemer som effektive, behagelige og uten problemer.

behandler informasjonen, og hvordan brukeren inter-

Samtidig stiller Likestillings- og diskrimineringsloven krav til at informasjons-

agerer med brukergrensesnittet.

teknologi skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle i samfunnet – også brukere med funksjonsnedsettelser.

Den andre delen av boken tar for seg prosesser som leder til brukervennlige og tilgjengelige systemer: hvor-

I denne boken får du kunnskap om hvordan ulike brukere forholder seg til bru-

dan vi genererer ideer og foredler disse til anvendbare

kerflatene mot informasjonsteknologi. Du lærer både prinsippene og hvordan

konsepter, hvordan vi realiserer konseptene i kosteffek-

du kan lage gode prosesser som fører til brukervennlighet for alle. Dermed vil

tive prototyper, og hvordan vi kan slå fast at brukernes

du også innfri kravene om universell utforming.

Frode Eika Sandnes

Mange tar brukervennlighet som en selvfølge i sin daglige bruk av PC-er,

Universell utforming av IKT-systemer

Den første delen av boken omhandler prinsippene for

Frode Eika

Forfatter

Tittel

IKT-

Undertittel

mer i en årrekke, og han publiserer resultater jevnlig i internasjonale tidsskrift.

3. utgave

3. utgave Forlagslogo I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 9 9 6 - 9

9788215059969_omslag.indd Alle sider

788215

059969

13.05.2022 09:21

Universell utforming av IKT-systemer

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 1

31.05.2022 19:00

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 2

31.05.2022 19:00

Frode Eika Sandnes

Universell utforming av IKT-systemer Brukergrensesnitt for alle 3. utgave

Universitetsforlaget

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 3

31.05.2022 19:00

© 3. utgave Universitetsforlaget 2022 2. utgave 2018 1. utgave 2011 ISBN 978–82-15-05996-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Boken er utgitt med støtte fra Universell. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: João Doria Omslag: Sissel Tjernstad Layout: BØK Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Fedra Sans Std 9/13

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

NO - 1470

IA – 2041

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 4

31.05.2022 19:00

Innhold

Forord 1

Brukergrensesnitt og universell utforming

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15

Introduksjon Læringsutbytte Fra maskin til bruker Brukervennlighet Hvorfor brukervennlighet? Brukergrensesnitt Mangfold Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning Aldrende befolkning Hjelpemidler Tilgjengelighet Universell utforming Lovpålagte krav i Norge WCAG 2.1 EN 301 549 Oppsummering Veien videre Oppgaver

13 13 14 14 16 19 21 23 24 28 28 29 30 32 35 37 39 39 40

DEL 1 PRINSIPPER 2

Menneske–maskin-interaksjon

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7

Motivasjon og læringsmål Handlings- og evalueringssyklus Handlingskløft og evalueringskløft Delmål Miljødrevne handlinger Synlighet Tilbydelser og konvensjoner

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 5

45 45 46 47 48 49 50 51

2.8 2.9 2.10 2.11 2.12

Tilbakemeldinger og tilstandsmålinger Sperring av ugyldige handlinger Kontekst og forventninger Metaforer Mentale modeller Oppsummering Veien videre Oppgaver

53 55 57 58 60 61 62 62 65 65 66 66 67 69 70 72 74 75 78 79 81 83 83 83

Visuell struktur og layout

3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 3.11 3.12

Motivasjon og læringsmål Konstruktivisme Gestaltlovene Forgrunn og bakgrunn Nærhet Likhet Sammenkoblinger Symmetri Kontinuitet Lukkethet Form og det gylne snitt Tilordninger Oppsummering Veien videre Oppgaver

Tekst og lesing

4.1 4.2 4.3 4.4 4.5

Motivasjon og læringsmål Tekst og lesbarhet Fonter Tekststørrelse Forstørringsprogrammer Oppsummering Veien videre Oppgaver

87 87 88 90 91 100 101 101 102

31.05.2022 19:00

innhold

Ikoner og grafiske symboler

5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9

Motivasjon og læringsmål Ikoner og grafiske symboler Konvensjoner og standarder for ikoner Søk og gjenkjenning av ikoner Ikoner i kontekst Ikontyper Utforming av ikoner Universalsymboler Utfordringer med ikoner Oppsummering Veien videre Oppgaver

Farger og kontrast

6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8

Motivasjon og læringsmål Farger Fargemodeller Fargeharmonier Kontrast Fargeblindhet Fargebruk i brukergrensesnitt Fotosensitiv epilepsi Oppsummering Veien videre Oppgaver

Lyd og syntetisk tale

7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 7.10

Motivasjon og læringsmål Hva er lyd? Lyd i brukergrensesnitt Skjermlesere WAI-ARIA Sekvensiell prosessering Tekstalternativ Teksting av video Synstolking Styring av lyd Oppsummering Veien videre Oppgaver

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 6

105 105 106 107 108 109 110 110 113 115 117 118 118 121 121 122 123 129 134 138 139 139 141 141 142 145 145 146 147 148 153 155 158 160 161 162 164 164 165

Haptikk

8.1 8.2 8.3 8.4

Motivasjon og læringsmål Følesansen Punktskrift Haptisk arm Oppsummering og veien videre Oppgaver

Input og betjenbarhet

9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 9.10

Motivasjon og læringsmål Inputtyper Input og sanser Tastatur og tekstinput Peking og gestikulasjoner Motoriske funksjonsnedsettelser Betjenbarhet Talestyring Blikksporing Hjernebølger Oppsummering Veien videre Oppgaver

Forståelighet

110.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 10.7 10.8 10.9 10.10 10.11 10.12 10.13 10.14 10.15 10.16

Motivasjon og læringsmål Kognitive funksjonsnedsettelser Konsentrasjon Hukommelse Minnekapasitet, 7 ± 2 og oppstykking Å kjenne igjen eller huske Motorminne Romslig minne Hukommelsesstøtte Orientering og navigering Lese- og skrivevansker Dyskalkuli Venting og tidsoppfattelse Redusere opplevd ventetid Øke toleranse for ventetid Fremdriftsindikatorer Oppsummering Veien videre Oppgaver

169 169 170 172 176 177 177 179 179 180 181 182 186 189 192 194 196 198 200 201 201 205 205 206 207 208 209 211 213 214 216 218 220 225 225 226 227 228 230 231 231

31.05.2022 19:00

innhold

DEL 2 PROSESSER 11

Behovsanalyse

11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 11.7 11.8 11.9 11.10 11.11 11.12 11.13 11.14 11.15

Motivasjon og læringsmål Menneskelig mangfold Behovsanalyse Gjennomgang med høyttenkning Gjennomgang i etterkant Gjennomgang i etterkant med videoopptak Simulering Fokusgrupper Intervjuer Spørreundersøkelser Miljøanalyse Frilisting Kjepphestmetoden Kortsortering Kulturelle prober Oppsummering Veien videre Oppgaver

Design

12.1 12.2 12.3 12.4 12.5 12.6 12.7 12.8 12.9 12.10 12.11

Motivasjon og læringsmål Designbegrepet Idémyldring Idéforedling Kreativitet, inspirasjon og designfiksering Deltagende design Bodystorming Skisser Visuell historiefortelling Persona Videoskisser Oppsummering Veien videre Oppgaver

Prototyping

13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 13.6 13.7

Motivasjon og læringsmål Prototypekategorier Papirprototyping Taktile prototyper Lydprototyper Prototyping med PowerPoint Prototypingsverkøy

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 7

237 237 238 241 241 242 243 243 244 245 248 251 252 253 254 256 257 258 258 261 261 262 265 268 270 272 272 272 282 282 284 287 288 288 291 291 292 295 300 301 302 305

13.8 13.9 13.10 13.11

Trollmannen fra Oz Jukseløsninger Hi-fi-prototyper Prototypen som dokumentasjon Oppsummering Veien videre Oppgaver

306 307 309 310 311 311 312

Brukertesting

14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9

Motivasjon og læringsmål Formativ versus summativ evaluering Ekspertevaluering Planlegging Forberedelser Gjennomføring Støtteverktøy Blikksporing Testing med skjermleser Oppsummering Veien videre Oppgaver

315 315 316 317 318 319 320 326 327 328 330 330 331

Eksperimenter og målinger

15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6 15.7 15.8 15.9 15.10 15.11 15.12 15.13 15.14 15.15 15.16 15.17

Motivasjon og læringsmål Misvisende sammenlikninger Avhengige og uavhengige variabler Statistiske tester og p-verdier Innad i grupper eller mellom grupper Parametriske eller ikke-parametriske tester? Programvare for statistiske tester Sammenlikning av to grupper Hvor mange testpersoner? Sammenlikning av tre grupper eller mer Post-hoc-testing Sammenlikning med flere faktorer Blandede sammenlikninger Gyldighet av resultater Måle endringer over tid Personvern og datahåndteringsplaner Visualisere målinger Oppsummering Oppgaver

333 333 334 337 338 342 344 345 347 351 352 354 355 356 357 358 358 360 362 363

Referanser

365

Stikkord

371

31.05.2022 19:00

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 8

31.05.2022 19:00

Forord

Denne boken har blitt til som et resultat av mange års undervisning og forskning innenfor fagfeltet menneske–maskin-interaksjon ved det som nå er OsloMet – storby universitetet. Boken er vinklet med tanke på å tette de kunnskapsgapene jeg vanligvis finner hos datastudentene på eget institutt. Etter at førsteutgaven ble tatt i bruk, viste det seg at temaet er tydelig flerfaglig, og at det har relevans for mange andre fagfelt, blant annet bibliotekfag, helsefag og design. Boken har blitt brukt på både bachelornivå og masternivå og i etter- og videreutdanning. Denne utgaven er oppdatert til å speile den teknologiske utviklingen, spesielt på web. I tillegg er boken oppdatert i henhold til endringer i lover og forskrifter som følge av det europeiske webdirektivet siden andreutgaven i 2018. Denne utgaven er også oppdatert i tråd med dagens praksis for personvern og datahåndtering. Universell utforming har fått en økende plass i pensum på norske læresteder, og denne boken er ment som en nyttig læringsressurs. Boken er også relevant for fagpersoner som allerede arbeider med utvikling av IKT-systemer, men som ønsker å oppdatere sine kunnskaper og ferdigheter. Den kan brukes både for selvstudier eller som en ressurs i etter- og videreutdanningsprogrammer. Boken dreier seg om et fagfelt som er i utvikling, og det som eksisterer av best practice, retningslinjer, konvensjoner og standarder, er fortsatt ufullstendig. Hensikten min har vært å formidle grunnleggende ideer fra menneske–maskin-interaksjon med universell utforming som ståsted. Det er mange måter å organisere fagstoffet på. Av mangel på sammenlikningseksemp ler og konvensjoner har jeg valgt en struktur som jeg har funnet hensiktsmessig, basert på det vi i skrivende stund vet om universell utforming av IKT-systemer. Jeg har valgt å basere terminologien i størst mulig grad på den godt funderte norske WCAG-over-

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 9

31.05.2022 19:00

settelsen. Videre er dette et stort fagfelt, og eksemplene som er tatt med i denne boken, utgjør på ingen måte en fullstendig katalog, men kun et lite innblikk i en stor verden. Diverse nettbaserte ressurser tilknyttet boken, inklusive PowerPoint-presentasjoner og rådata for kapittel 15, finner du på www.nettressurser.no. I tillegg til hovedfokuset på utviklingspraksisen i næringslivet viser boken også til klassiske og nyere forskningsresultater. Det siste kapitlet i boken er ment å gi studentene en innføring i god forskningspraksis relevant for fagfeltet, slik at de kan bli aktive deltakere i forskningsprosesser. Innholdsmessig berører temaet «universell utforming av IKTsystemer» mange fagfelt, og i fremstillingene i boken vil de respektive fagfelt være forenklet. Hovedoverveiningen har vært å gi studenter en helhetlig og forståelig innføring i de aspektene ved de berørte fagfelt som er relevante for brukergrensesnitt-utvikling. Faren for at det har sneket seg inn upresisheter og faktafeil, er reell. Derimot har jeg tatt grep for å kvalitetssikre det faglige innholdet. Samtlige kapitler har blitt sjekket av flere eksperter innenfor sine respektive områder. I den anledning ønsker jeg å takke følgende personer som har bidratt med kvalitetssikring av eller innspill på første-, andre- og/eller tredjeutgaven av denne boken. Ved mitt eget institutt på OsloMet ønsker jeg å takke førstelektor Kirsten Ribu, førsteamanuensis Hugo Lewi Hammer, universitetslektor Siri Kessel, førsteamanuensis Norun Christine Sanderson, professor emeritus Knut Lehre Seip og førsteamanuensis Pietro Murano. Andre personer ved OsloMet jeg ønsker å takke, inkluderer førsteamanuensis Gerd Berget ved Institutt for arkiv-, biblio tek- og informasjonsfag, universitetslektor Ulf Rydningen ved Institutt for bygg- og energiteknikk, førsteamanuensis Arild Berg ved Institutt for produktdesign, førsteamanuensis Anne Lund ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og seniorrådgiver (tilrettelegging) Eva Marie Ballo ved Seksjon for opptak og veiledning. Jeg ønsker også å takke førsteamanuensis Terje Gjøsæter, Universitetet i Agder, professor Inger Marie Lid ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole, førsteamanuensis Anh Nguyen Duc ved Institutt for økonomi og IT ved Høgskolen i Sørøst-Norge, universitetslektor Eivind Arnstein Johansen ved Institutt for design ved NTNU, Fausto Orsi Medola og Osmar Vicente Rodrigues ved School of Archictecture, Arts and Communication ved Sao Paulo State University i Brasil, Tore Pukstad ved Statped og Dagfinn Rømen ved Difi. Følgende personer har velvillig gitt sitt samtykke for gjengivelse av fotografier og illustrasjoner: Angela Sodemann ved Arizona State University i USA, Jonas Forsslund ved Forsslund Systems i Sverige samt Kjetil Dyrgrav, Magnus Hegreberg Todal og Jon-Erik Tyvand. Under oppstart, finansiering og utarbeidelse av førsteutgaven hadde jeg spesielt stor glede av innspill fra Morten Tollefsen, MediaLT; Erlend Øverby, Karde; Jon Gunnar Vold, Steria; høgskolelektor Sturla Bakke ved Høyskolen Kristiania; førsteamanuensis Alma Leora Culén ved UiO; førsteamanuensis Arne Maus ved UiO samt Nicholas Larsson og Wenche Skaugvold.

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 10

31.05.2022 19:00

forord

En stor takk til forlagsredaktør Eli Valheim, Universitetsforlaget, som har gitt verdifulle råd og oppmuntringer. En særdeles stor takk til min kone, som har vært svært tålmodig og støttende selv når skrivearbeidet har stjålet verdifull familietid i helger og på sene kvelder. Pådriverenheten Universell jobber på oppdrag fra Kunnskapsdepartmentet med å få universell utforming inn i studieplaner og fagplaner ved norske læresteder og har støttet utformingen av denne boken med stimuleringsmidler. OsloMet – storbyuniversitetet har også bidratt betydelig ressursmessig gjennom at jeg har fått avsatt tid til å revidere boken. Jeg håper at boken kan bidra til at uteksaminerte kandidater vil lage IKT-systemer som er brukervennlige og tilgjengelige for alle. Oslo, februar 2022 Frode Eika Sandnes

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 11

31.05.2022 19:00

kapittel

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 12

31.05.2022 19:00

brukergrensesnitt og universell utforming

Brukergrensesnitt og universell utforming

1.1

Introduksjon Brukergrensesnittet er det mest synlige i et datasystem, og befolkningens port mot den digitale verden. Uansett hva som ligger under panseret, og uansett hvor avansert eller enkel den underliggende datateknologien er, så er det brukergrensesnittet som gir inntrykk av tjenesten som tilbys. På mange måter er brukergrensesnittet den viktigste komponenten i et data system med tanke på å skape tillit, trygghet og tilfredshet blant brukerne. I den kommersielle verden er det ofte brukergrensesnittet som avgjør om du vinner konkurransen om kunder. I tillegg er det lovpålagte minstekrav til kvaliteten på brukergrensesnitt i Norge rettet mot allmennheten.

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 13

31.05.2022 19:00

kapittel 1

1.2

Læringsutbytte Hensikten med denne boken er at du: ▶ forstår de grunnleggende kjennetegn ved brukervennlighet ▶ kjenner til brukermangfold og funksjonsnedsettelse ▶ kan bruke fagterminologi for å kommunisere med andre fagpersoner innenfor beslektete fagområder ▶ kan utforme brukervennlige og tilgjengelige brukergrensesnitt for alle ▶ kan praktisere brukersentrert utvikling ▶ kan identifisere problemer i eksisterende systemer og gi nyttig og konstruktiv tilbakemelding Målet med kapitlet er at du: ▶ kjenner betydningen av begrepene brukervennlighet, tilgjengelighet og universell utforming ▶ forstår brukermangfold og funksjonsnedsettelser ▶ kjenner til de juridiske rammene som regulerer brukergrensesnitt i Norge ▶ kan finne frem i sentrale standarder som angår brukervennlighet

1.3

Fra maskin til bruker I 1954 fikk Norge sin første datamaskin, NUSSE, og fire år senere den første kommersielle datamaskinen, EMMA, som ble brukt til å beregne likningen av den norske befolkning. Det var kun et fåtall personer som hadde direkte tilgang til disse maskinene, og operatørene måtte ha spesialopplæring. Antakeligvis var det kun de klokeste hodene som fikk lov til å berøre operatørpanelet. Maskinene var den gang svært kostbare, og arbeidskraften var til sammenlikning billig. Tidligere dataoperatører måtte tilpasse seg maskinen slik at de fikk utnyttet de dyrebare ressursene best mulig. Det skulle ta over ti år før vanlige personer fikk tilgang til datamaskiner. På 80-tallet fikk mange nordmenn datamaskiner i sine egne hjem, men det var ofte de mest teknologiinteresserte personene som var motiverte nok til å lære seg hvordan disse maskinene skulle brukes. På midten av 90-tallet kom verdensveven, og det førte til at de fleste hjem i Norge etter hvert skaffet seg internettilkoblede maskiner. I dag har de fleste personer flere datamaskiner inkludert smarttelefoner og nettbrett. For 60 år siden kostet en datamaskin flere hundre årslønner. I dag er det mulig å kjøpe flere hundre datamaskiner med en årslønn.

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 14

31.05.2022 19:00

brukergrensesnitt og universell utforming

En av årsakene til denne datarevolusjonen er at maskinene har blitt gradvis enklere å bruke. I dag kaller vi ikke lenger de som bruker datamaskinen, «operatører», men brukere, og det forventes ikke at vi trenger spesiell opplæring for å bruke en datamaskin. Prosessen med å gjøre datamaskiner enklere å bruke har vokst frem som et eget fagfelt, som ofte går under betegnelsen menneske– maskin-interaksjon. Organisasjonen ACM, Association for Computing Machinery, har definert menneske–maskin-interaksjon slik (fritt oversatt):

Menneske–maskin-interaksjon er et fagfelt som fokuserer på design, evaluering og implementering av interaktive datasystemer som skal brukes av mennesker, og studier av dets omkringliggende fenomener.

Infoboks 1.1

Definisjon av HCI

Foreninger Association for Computing Machinery er en verdensomspennende forening for datateknologi. ACM tilbyr et rikt digitalt bibliotek med praktiske og vitenskapelige artikler om brukervennlighet. Dataforeningen er Norges svar på ACM. Både ACM og dataforeningen er åpne for studenter.

Ifølge denne definisjonen er brukeren av et datasystem i fokus. Den mest vanlige prosessen for utvikling av interaktive datasystemer kalles derfor ofte brukersent rert utvikling. Brukersentrert utvikling står i sterk kontrast til teknologisentrert utvikling, som var vanlig i datamaskinens barndom.

Infoboks 1.2

Brukeren i fokus

Ordspill I Norge benyttes ofte HCI i dagligtalen som en forkortelse for menneske–maskininteraksjon, fra den engelske forkortelsen for Human Computer Interaction. Uttrykket «HCI», eller «hå-se-i», klinger godt på norsk, og er litt lettere å kjenne igjen og uttale enn den norske forkortelsen MMI. Den mest innflytelsesrike akademiske konferansen innenfor HCI kalles CHI, som er en forkortelse for Computer Human Interaction. CHI uttales som «kai», slik vi også uttaler den greske bokstaven χ på engelsk (uttales kji på norsk).

Brukersentrert utvikling kjennetegnes ved at en ekspert setter seg grundig inn i brukerens behov og virkelighet ved å samle inn informasjon, designer utkast til

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 15

Brukersentrert utvikling

31.05.2022 19:00

kapittel 1

grensesnitt, som testes ut på et panel med representative brukere. Utviklingen skjer i iterative sykluser der intensjonen for hver iterasjon er å oppnå en forbed ring av brukergrensesnittet og å få en bedre forståelse av brukerne og deres behov. Arbeidet er ikke helt ulikt skredderens arbeid, der skredderen først tar mål, deretter skjærer til tøystykker, og syr seg mot det endelige antrekket gjennom flere runder med justeringer der kunden for hver runde kommer og prøver klærne, slik at skredderen kan gjøre tilpasninger til antrekket passer perfekt. Deltakende utvikling, eller deltakende design, er en demokratisk form for brukersentrert utvikling, der brukerne er med på å designe brukergrensesnittet. Denne metodikken har sitt utspring i de skandinaviske fagforeningenes kamp for å få medbestemmelsesrett og innflytelse på sin arbeidsplass, og kalles også den skandinaviske tradisjon. For eksempel vet barn mer om lekeplasser enn middelaldrende menn i dress på et møterom. Om barn får delta i beslutningene knyttet til utformingen av nye lekeplasser, vil disse fungere bedre for barna som faktisk skal bruke lekeplassene. Teknologisentrert utvikling er den mest tradisjonelle modellen og en modell vi ønsker å komme oss bort fra, der fokus er på selve implementeringen av grensesnittet, dvs. selve programmeringen som skal til for å lage en applikasjon. Før vi fikk sterkt nok fokus på brukeropplevelse, var det tilstrekkelig at vi programmerte et brukergrensesnitt som gav tilgang til funksjonaliteten i programvaren. Dette ble ofte gjort av dataingeniører som ikke hadde kompetanse på menneskers adferd, mangfold og opplevelse av datamaskiner. I teknologisentrert utvikling blir ofte design- og programmeringsfasene blandet. Programmerere er ofte fristet til å hoppe rett på programmeringsjobben uten innsikt i brukerens behov. Etter hvert som det har blitt fokus på brukeropplevelse, har vi funnet ut at teknologisentrert utvikling av brukergrensesnitt ofte gir resultater som samsvarer dårlig med brukerens behov. Brukergrensesnittet bør ikke programmeres før brukernes behov og designen er avklart. Denne boken fokuserer hovedsakelig på brukersentrert utvikling. Prosessene som brukes i brukersentrert utvikling, er beskrevet i del 2 av boken.

1.4

Deltagende utvikling

Teknologisentert utvikling

Brukervennlighet Begrepet brukervennlighet, også omtalt som brukskvalitet, stammer fra den engelske betegnelsen user-friendliness, også omtalt som usability. Det er altså snakk om at systemer er «vennlige» mot brukerne, og ikke at brukerne er vennlige. Standarden ISO 9241–11 definerer brukervennlighet slik (fritt oversatt):

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 16

31.05.2022 19:00

brukergrensesnitt og universell utforming

At et produkt kan brukes av bestemte brukere for å oppnå et spesifikt mål med effektivitet og tilfredshet i brukskonteksten. Flere lærebøker omtaler fem nøkkelegenskaper ved brukervennlighet. For det første må et system være lett å lære, det bør være effektivt å bruke, det må være lett å huske over tid hvordan systemet brukes, systemet bør minimalisere sjansene for feil og være tolerant for feil, og systemet må være behagelig å bruke. I dagligtale tenker vi på brukervennlighet som noe som er lett å bruke, i motsetning til noe som er vanskelig å bruke. Det er ikke vanskelig å finne eksempler som illustrerer sviktende brukervennlighet. For eksempel har de fleste butikker i flere år benyttet betalingsterminaler som godtar både kontaktløs betaling, chip og tradisjonell magnetstripe. I overgangsperioden fra magnetstripe til chip var det ikke lett for brukere å vite om de skulle trekke kortet for magnetstripelesning eller putte inn kortet for chip. Når brukeren har fått avklart om det er magnetstripe eller chip, må brukeren vite hvilken vei kortet skal dras eller settes inn. Eller, ved kontaktløs betaling må brukeren avgjøre om kortet skal tæppes på toppen, på siden eller andre steder på betalingsterminalen. Det er altså flere muligheter. Mange må prøve flere ganger, eller spørre samtidig som folk i køen venter utålmodig, og ser på at brukeren har problemer. Et litt mer alvorlig eksempel er NSBs billettautomater, som har fått mye negativ omtale i media. Automatene kontrolleres via den trykkfølsomme skjermen. Svaksynte har påpekt at de ikke er i stand til å bruke automaten, på grunn av liten tekststørrelse og lite kontrast. Men også andre har problemer. Blant annet pensjonister med lite dataerfaring har problemer med å bruke maskinene. Figur 1.1 viser et skjermbilde med avskrekkende mange knapper. Naturlige reaksjoner er: «Hva skal jeg trykke på?» eller «Hva skjer hvis jeg trykker på feil knapp?» Konsekvensene av utformingen er at mange reisende ikke skjønner hvordan de skal kjøpe billett, andre er fysisk forhindret fra å bruke automaten, og noen tør ikke å bruke automaten av redsel for å gjøre feil. NSB har trykket opp brukerveiledninger for automatene, og du kan fortsatt se NSB-personale som må hjelpe kunder. Hadde automatene vært tilstrekkelig brukervennlige, ville slike brukerveiledninger vært overflødige. Lite gjennomtenkte brukergrensesnitt kan medføre alvorlige konsekvenser. En uheldig kvinne overførte via nettbanken en halv million kroner til feil konto. Hun hadde oversett et siffer i kontonummeret, og det inntastede kontonummeret var derfor et siffer for kort. For å hjelpe kvinnen tilføyde nettbanken automatisk en ekstra null slik at nummeret fikk riktig lengde. Dermed ble det

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 17

Definisjon på brukervennlighet

«Hvilken vei skal jeg dra kortet?»

«Hva gjør jeg nå?»

31.05.2022 19:00

kapittel 1

Figur 1.1.

En tidlig versjon av NSBs billettautomat (ca. 2006), som var vanskelig å bruke.

resulterende kontonummeret feil, og pengene havnet på kontoen til en fremmed person. Mottakeren led av spillegalskap og spilte bort pengene før banken rakk å reagere. Etter en rettssak måtte banken erstatte beløpet til kvinnen (Olsen 2008). De fleste nettbanker gir heldigvis tilbakemelding til brukeren om at kontonummeret er ugyldig og ber brukeren korrigere kontonummeret. Feil i kritiske transaksjoner skal detekteres og stoppes, ikke korrigeres automatisk. Skattedirektoratet fikk også mye oppmerksomhet i mediene i 2008 da de distribuerte CD-er med personnumrene til alle Norges skattebetalere til flere nyhetsredaksjoner i Norge. Lite er kjent om detaljene rundt hvordan denne feilen oppstod, men det er naturlig å anta at personnumrene kom med som en feiltakelse når dataene ble eksportert fra databasen. Systemet burde gjøre det så vanskelig å eksportere sensitive personnumre at det ikke kunne skje ved en feiltakelse. Et av de mest alvorlige problemene i historien knyttet til utilfredsstillende brukergrensesnitt er den såkalte Three Mile Island-hendelsen, der en atom

9788215059969_Sandnes_Universell utforming av IKT-systemer 070422.indd 18

31.05.2022 19:00

behandler informasjonen, og hvordan brukeren interagerer med brukergrensesnittet. Den andre delen av boken tar for seg prosesser som leder til brukervennlige og tilgjengelige systemer: hvordan vi genererer ideer og foredler disse til anvendbare konsepter, hvordan vi realiserer konseptene i kosteffektive prototyper, og hvordan vi kan slå fast at brukernes behov er ivaretatt ved brukertesting av prototypene.

Frode Eika Sandnes

design av brukergrensesnitt: hvordan de forskjellige sansene oppfatter brukergrensesnitt, hvordan brukeren

Universell utforming av IKT-systemer

Den første delen av boken omhandler prinsippene for

Frode Eika Sandnes

Universell utforming av IKT-systemer Brukergrensesnitt for alle

Forfatter

Tittel

Undertittel

mer i en årrekke, og han publiserer resultater jevnlig i internasjonale tidsskrift.

3. utgave

3. utgave Forlagslogo

9788215059969_omslag.indd Alle sider

13.05.2022 09:21

design av brukergrensesnitt: hvordan de forskjellige

smarttelefoner og annet datautstyr. Brukernes forventninger blir stadig høy-

sansene oppfatter brukergrensesnitt, hvordan brukeren

ere: De vil oppleve IKT-systemer som effektive, behagelige og uten problemer.

behandler informasjonen, og hvordan brukeren inter-

Samtidig stiller Likestillings- og diskrimineringsloven krav til at informasjons-

agerer med brukergrensesnittet.

teknologi skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle i samfunnet – også brukere med funksjonsnedsettelser.

Den andre delen av boken tar for seg prosesser som leder til brukervennlige og tilgjengelige systemer: hvor-

I denne boken får du kunnskap om hvordan ulike brukere forholder seg til bru-

dan vi genererer ideer og foredler disse til anvendbare

kerflatene mot informasjonsteknologi. Du lærer både prinsippene og hvordan

konsepter, hvordan vi realiserer konseptene i kosteffek-

du kan lage gode prosesser som fører til brukervennlighet for alle. Dermed vil

tive prototyper, og hvordan vi kan slå fast at brukernes

du også innfri kravene om universell utforming.

Frode Eika Sandnes

Mange tar brukervennlighet som en selvfølge i sin daglige bruk av PC-er,

Universell utforming av IKT-systemer

Den første delen av boken omhandler prinsippene for

Frode Eika Sandnes

Universell utforming av IKT-systemer Brukergrensesnitt for alle

Forfatter

Tittel

Undertittel

mer i en årrekke, og han publiserer resultater jevnlig i internasjonale tidsskrift.

3. utgave

3. utgave Forlagslogo I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 9 9 6 - 9

9788215059969_omslag.indd Alle sider

788215

059969

13.05.2022 09:21

Universell utforming av IKT-systemer

Articles inside

1.4 Brukervennlighet

Forord

1.5 Hvorfor brukervennlighet?