Hvordan kan Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?
Espen Schaanning
Willy Aagre
Foto: Cedric Archer
Redaktører for boken er Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og Willy Aagre, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Espen Schaanning Willy Aagre (red.)
978-82-15-05541-1
Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte? Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy. Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skole demokrati. Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.
SKOLENS MENING
Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna?
Skolens mening
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 1
07.03.2022 07:15
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 2
07.03.2022 07:15
Willy Aagre og Espen Schaanning (red.)
Skolens mening Femti år etter Nils Christies Hvis skolen ikke fantes
universitetsforlaget
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 3
07.03.2022 07:15
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05541-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino LT Std 10/14 pkt.
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
IA – 2041
03
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 4
07.03.2022 07:15
INNHOLD
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Willy Aagre og Espen Schaanning En viktig opptakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fornyet skolekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Christies prosjekt og aktualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokas kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
Kapittel 1 Sentrifugering – om skoler og klassebasert utstøting av unge . . . Willy Aagre Sentrifugalkraften i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forstå hvordan en antiskolekultur blir til og opprettholdes . . Small Axe og utstøtingen av minoriteter i skolesystemet . . . . . . Sagene skole – alternativ pedagogikk i et arbeiderstrøk på 1930-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen avrundende tanker om sosial ulikhet og skole . . . . . . . . .
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 5
14 17 19 22
27 30 31 34 37 40
07.03.2022 07:15
6
Innhold
Kapittel 2 Skolen som koloniredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jens-Ivar Nergård I det godes tjeneste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et inferno tar form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overgrepene sett innenfra og utenfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsoning med hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Hvis skoleforberedelse ikke fantes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mari Pettersvold og Solveig Østrem Barnet som ble skolestarter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra barndommens egenverdi til barndom som forberedelse . . . Selvfølgelighet 1: Barndommen må optimeres . . . . . . . . . . . . . . . Selvfølgelighet 2: Overganger er risikofylte . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvfølgelighet 3: Mer samarbeid er løsningen . . . . . . . . . . . . . . . Selvfølgelighet 4: Skolen er en uforanderlig mastodont . . . . . . . Selvfølgelighet 5: Skoleforberedelse kommer før skolestart . . . . Er en annen tilnærming mulig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 Skolen under lupen: problematiske trekk og løfterike muligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Edvard Befring Grunntrekk ved skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering og integritetsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpassa opplæring: tilsidesatt bestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvalitetsskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De gode lærerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til ettertanke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 6
42 42 46 50 53
57 57 58 61 63 64 67 70 71
76 77 80 83 85 86 89
07.03.2022 07:15
Innhold
Kapittel 5 Skolens omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ole Martin Moen To former for omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens forsømmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens mishandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemisk omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kom vi hit? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagfornyelse og fagbegrensning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To forslag til tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 Hvis teknokratene ikke fantes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lars Løvlie Visjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reduksjonisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem skal kontrollere kontrollørene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behaviorisme på norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det folkeliges kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frihet og verdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dannelse til demokrati og medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skisse til en kommunikativ praksisteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tvangløse tvang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvis teknokratene ikke fantes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 7
7 91 94 94 98 101 104 105 106
116 116 117 118 119 121 121 123 124 125 126 128 129
07.03.2022 07:15
8
Innhold
Kapittel 7 Da skolen gikk ad PISA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svein Sjøberg Globalisering av utdanningssektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonale skolestudier og framveksten av PISA . . . . . . . . . . Skifte i tidsånden – OECD har en ny agenda . . . . . . . . . . . . . . . . PISA-sjokk ga «kunnskapsløft» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elever som humankapital. Effektivisering av skolen . . . . . . . . . . Hva PISA måler – og ikke måler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammeverket for PISA-testingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra rammeverk til PISA-oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra PISA-test til PISA-skår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolens mål er erstattet med målinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OECD og PISA utvider porteføljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Kanskje? Historien om en blå prikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Espen Schaanning Skolen og samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den blå prikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kanskje? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 Skolen – et sted å leke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Einar Sundsdal og Maria Øksnes Skolen som et sted å være . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frigjøring av intellektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et virkelig og vitalt liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 8
131 132 134 137 139 140 142 143 144 144 147 148
154 154 158 165
167 167 169 171
07.03.2022 07:15
Innhold
9
Lek er den mest demokratiske erfaringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Å leve livet i skolen så alminnelig og fullstendig som mulig . . . 179 Et vanlig liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Kapittel 10 Har skolen plads til at være skole? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lucas Cone og Joachim Wiewiura Den ubestemte skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor har vi brug for skolen? Fire billeder . . . . . . . . . . . . . . . . Instrumentelle skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærhedens sociolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . At fæstne blikket: Christies skole i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
183 184 187 189 190 192
Forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 9
07.03.2022 07:15
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 10
07.03.2022 07:15
FORORD
Denne bokas tittel har et underliggende spørsmål i seg: Hva slags mening gir skolen i dag? Å gi seg i kast med dette spørsmålet kan kjennes som en svimlende oppgave. Og hvordan skal vi ramme spørsmålet inn? Skal vi velge å se skole og utdanning i et historisk, filosofisk, pedagogisk, sosiologisk eller psykologisk lys? Denne boka rommer flere av disse synsvinklene. For folk med mange år bak seg i skolen kjennes nok disse lagene i spørsmålet – både når de behandles hver for seg, og når de kombineres – som unødvendige eller sågar forvirrende. Skolen er jo bare der. Denne selvfølgeligheten ligger dessuten under som et delvis skjult premiss når fem–seksåringer blir bedt om å svare på spørsmål som dette: «Gleder du deg til å begynne på skolen?» Vår inspirasjonskildeskilde til å sette sammen denne antologien er Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes fra 1971. Når vi blar oss gjennom denne boka, finner vi snart ut at ordet mening også har hatt en sentral betydning for ham. Et sted viser han til betydningen av at samfunnsmessige og teknologiske endringer kan gi skolegangen en ny mening. Eksemplet han bruker, tar utgangspunkt i utbyggingen av jernbanenettet i en fransk region ved forrige århundreskifte. For mange unge innbyggere førte dette til at skolekunnskapene fikk en ny og utvidet verdi og ble knyttet til en mer kompleks virkelighet på en annerledes måte enn tidligere. Christie beskriver det slik: «Det lukkede system ble sprengt. Da fikk skolen sin mening» (s. 13). I en annen del av teksten peker han på at det å bryte med skolens normer kan oppleves som meningsfullt ved at disse handlingene «symboliserer hvilken side man befinner seg på i den evige kamp mot myndighetspersoner» (s. 114). Viktigst for ham var det nok likevel å se
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 11
07.03.2022 07:15
12
Forord
de konstruktive mulighetene som skolen kan skape når elevene utfører noe sammen som kjennes betydningsfullt (s. 122): I det samfunnet som er blitt vårt, er det et hovedproblem å skaffe barn oppgaver med mening, oppgaver som de kunne mestre, og som det samtidig var selvinnlysende at de måtte mestre. Som redaktører ønsker vi at denne boka skal være med på å danne et godt grunnlag for en nødvendig og faglig mangesidig debatt om hva skolen er i dag – og hva den bør kunne bli. For å få dette til har vi samlet et lag av sakprosaskribenter med bakgrunn fra fagområder som filosofi, sosiologi, idehistorie, naturvitenskap, pedagogikk, teologi og psykologi. Blant forfatterne er det i tillegg et verdifullt tidsmessig spenn fra den som i sin tid anmeldte Christies bok da den kom ut, til de to som sto bak den viktige beslutningen å sørge for at Christies tanker om skole og utdanning ble tilgjengelige på engelsk. Velkommen som lesere av en bok som vi håper har kraft i seg både til å provosere og utfordre – og til å glede og stimulere!
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 12
07.03.2022 07:15
INNLEDNING Willy Aagre og Espen Schaanning
Da Nils Christie utga sin bok Hvis skolen ikke fantes i 1971, vakte det en oppmerksomhet som var langt større enn det andre norske samtidige sakprosaforfattere kunne håpe på. Dette var desto mer oppsiktsvekkende siden forfatteren kom fra et helt annet fagfelt enn det pedagogiske. Han hadde riktignok gjennom flere år vært en markant stemme innen sosiologien og kriminologien, men denne utgivelsen var hans første utdanningssosiologiske verk. Det skulle også vise seg å bli hans eneste. Til gjengjeld traff den en nerve i sin samtid. I løpet av sine første år på markedet ble boka utgitt på flere språk, både svensk, tysk og bulgarsk. Den engelskspråklige utgivelsen If schools didn’t exist, på MIT Press nå ved inngangen til 2020-årene, er den foreløpige kronen på verket. Vår intensjon med denne antologien er å skape en fornyet interesse for Christies tenkning om skolen, og dermed bidra til å sette preg på den norske skoledebatten i årene som kommer. I løpet av kort tid utløste boka debatter blant elever, studenter og skolefolk. Den ble anmeldt, omtalt og diskutert i flere titalls aviser og tidsskrifter, blant annet i form av kronikker i Aftenposten, Dagbladet og Arbeiderbladet. Boka ble diskutert på fjernsynet i en tid med høye seertall og uten konkurranse fra andre kanaler.1 Da boka kom ut på svensk i 1972, 1
Blant de mange som omtalte Christies bok, var Edvard Befring, en av denne antologiens forfattere. Dette skjedde i NRKs programpost Dagens bok den 1. desember 1971. Kilde: nb.no.
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 13
07.03.2022 07:15
14
Willy Aagre og Espen Schaanning
var det ingen ringere enn daværende undervisningsminister og senere statsminister Ingvar Carlsson som ytret seg positivt om den i Sveriges radio. Til et dansk radioprogram på forsommeren 1972 ble Christie invitert som innleder i et to timers direktesendt program der både elever og foreldre deltok. Blant norske lærerskoleelever og pedagogikkstudenter ble den godt mottatt siden den satte skolen inn i et bredere kritisk samfunnsperspektiv.
En viktig opptakt Christie var ingen ensom svale. Ikke bare kom boka ut på et tidspunkt da skolen i flere år allerede var blitt utsatt for skarp kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, men skolekritikken har en historie som går lenger tilbake. Allerede John Locke (1632–1704) og Jean-Jacques Rousseau (1712– 1778) var sterkt kritiske til skolen. Vi vil her kort nøye oss med å minne om en innflytelsesrik pedagogisk bevegelse, New Education Fellowship (NEF), femti år før Christie, fordi den åpenbart bygger en historisk bro til C hristies prosjekt. Bevegelsen ble grunnlagt under en internasjonal konferanse i Calais i 1921. Bakteppet var den sterke viljen til fred etter den ødeleggende krigen som hadde rast i Europa få år tidligere. NEF mente at freden begynner med barnet. Bevegelsen ville skape større respekt for barnets individualitet, sikre dets åndelige frihet, gi større plass for at barna kunne utfolde sine interesser, øke deres medinnflytelse i hjem og skole, og, ikke minst, skape en ny form for skole som erstattet selvisk konkurranseånd med samarbeid (Aagre 2016, 114).2 Opp gjennom 1920-årene holdt NEF konferanser hvert annet år, med voksende deltakelse. Det førte til knoppskyting i flere land, også i Norge. Den reformpedagogisk orienterte skolelederen Anna Sethne (1872– 1961) stilte seg i spissen for å stifte en norsk gren med navnet Norsk seksjon 2
For en grundig beskrivelse av NEF-kongressenes betydning i mellomkrigsårene, se Brehony, «A new education for a new era».
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 14
07.03.2022 07:15
Innledning
15
for ny oppdragelse. Senhøsten 1928 hadde det blitt klart at den danske regjeringen ville stille Kronborg slott til disposisjon for NEFs fjerde verdenskongress i Helsingør i august 1929. 14. januar 1929 ble den norske seksjonen offisielt stiftet. Sethne hadde invitert lederen for den svenske grenen av NEF, Ester Edelstam, som kveldens foredragsholder. Foredraget hun holdt i Oslo, handlet om skolen hun bestyrte i Stockholm, Anna skolan. Det var en privat jenteskole med hundre elever. Edelstam beskrev hvordan skolen sørget for at barna fikk stor demokratisk medvirkning og gode vilkår for faglig fordypning. Skolen hadde dessuten valgt å forkaste hjemmelekser som arbeidsform.3 Stiftelsen markerte starten på den første foreningsdannelsen i norsk skolehistorie med et styre som besto av ledere fra mange ulike skoleslag, både fra folkeskolen, framhaldsskolen, gymnaset og Universitetets pedagogiske seminar.4 Den norske seksjonen ble spydspissen for en stor gruppe av reformvillige norske skolefolk som deltok på den nevnte kongressen i Helsingør (Aagre 2016, 152–153). Kongressen førte til et tettere samarbeid mellom pedagogiske krefter i Norden, der man søkte å bidra til en betydelig mer elevaktiv skole. En viktig følge for Sethnes del var at hun fikk iverksatt omfattende skoleforsøk på sin skole året etter kongressen. Et annet viktig styremedlem som deltok i Helsingør, var Johan Hertzberg (1872–1954), kjent for sine innovative forsøk med elevdemokrati ved Stabekk høiere al menskole i Bærum. Hertzberg holdt et plenumsforedrag om friere arbeidsformer på Kronborg slott. Forsøkene hans med utvidet skoledemokrati 3 4
Norges Kvinder, 18. januar 1929. Her følger de mest kjente navnene utenom lederen Anna Sethne, overlærer ved Sagene skole, rektor Johan Hertzberg, rektor ved Katedralskolen Hans Eitrem (begge fra realskole- og gymnasnivå), rektor ved Pedagogisk seminar Carl Knap, overlærer ved Majorstuen skole Anders Kirkhusmo og Kirkedepartementets direktør for spesialundervisning Otto Grenness. Blant vararepresentantene i foreningen finner vi bestyrerinne ved fortsettelsesskolen for piker i Oslo Dagmar Graff-Wang og den senere professor i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt Helga Eng.
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 15
07.03.2022 07:15
16
Willy Aagre og Espen Schaanning
bygget på verdier som gjensidig tillit, elevinteresser, samarbeidsånd og selvdisiplin (Hareide 1972, 100). Han mente også at en større grad av likeverdighet mellom lærer og elev ville stille store krav til lærerens egen måte å framtre i klasserommet på (Hertzberg 1937, 31–41). En av de mest kjente lektorene som Hertzberg fikk inn i sin stab, var Olav Storstein, senere velkjent for sine to bøker om moderne undervisningsformer og nye visjoner om skolen (Storstein 1934, 1946). Som leder for den norske seksjonen av NEF bidro Anna Sethne og hennes støttespillere til at nye tanker om skoleutvikling kom ut til et mye bredere pedagogisk interessert publikum. Storstein og Hertzberg var blant de skolefolkene fra gymnaset som bidro i dette arbeidet. Seksjonen hadde en utstrakt møtevirksomhet med mange internasjonalt kjente foredragsholdere, for eksempel Alexander Sutherland Neill, den franske reformpedagogen Célestine Freinet og Maria Montessori. Under et av sine foredragsopphold i Norge, i 1935, besøkte Neill Sagene skole for å se nærmere på forsøksvirksomheten som hadde pågått der siden starten i 1930. Det er lett å se fellestrekk mellom tankegodset til skoleledere som Sethne og Hertzberg i mellomkrigsårene og Christies skolekritikk i 1971. Fordelen til forløperne var deres store innflytelse. Takket være sine lederposisjoner og den faglige tyngden de hadde, klarte de å sikre seg velvilje høyere oppe i det skoleadministrative apparatet. En ekstra fordel var det også at begge hadde vært skoleledere i nærmere to tiår, noe som medførte at en stor del av lærerpersonalet ble trukket med i arbeidet med å organisere undervisningen på nye måter. To antologier som ble utgitt i 1937 med mer enn 30 bidragsytere, er nok den klareste dokumentasjonen på den bølgen av nordisk entusiasme for visjonen om det som ofte ble betegnet som «nyskolen» eller «nyskolebevegelsen» (Norges lærerinneforbund 1937, Sethne, Gierow og Nørvig 1937). Til disse bøkene bidro flere av de mest markante nordiske
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 16
07.03.2022 07:15
Innledning
17
forgrunnsskikkelsene som hadde blitt nærmere kjent i Helsingør. Blant norske navn finner vi Åse Gruda Skard, Bernhof Ribsskog, Helga Eng, Olav Storstein, Johan Hertzberg og Otto Grenness samt lærerne som var knyttet til den pågående forsøksvirksomheten ved Sagene skole. Storhetstider varer aldri evig. Anna Sethne sluttet som leder for Norsk seksjon for ny oppdragelse i 1950. Da hadde hun vært pensjonist i tolv år. Det lovende samarbeidet mellom de ulike skoleslagene gjennom 30-årene ser ut til å ha ebbet ut etter krigen. 1950-årene skulle vise seg å bli en periode med få eksempler på hardtslående skolekritikk. Jens Bjørneboes roman Jonas fra 1955 er et av de få unntakene fra denne tendensen, men boka ble ikke tatt særlig godt imot fra fagpedagogisk hold. Den mangeårige redaktøren av Norsk Pedagogisk tidsskrift, Åse Gruda Skard, var blant dem som mente at forfatteren var altfor unyansert i sin kritikk: «Men Skolen er ikkje slik som Bjørneboe gir det utsjånad av. Det ser vi best, vi som har barn på skolen og ser korleis både dei og kameratane deira jamt over trivst og er glade i å gå i han» (Skard og Johansen 1956, 122).
Fornyet skolekritikk Men så kom 1960-tallet. Nå oppsto det en radikal samfunnskritikk på bred front, der det ble stilt spørsmål ved sentrale samfunnsinstitusjoners funksjon og eksistensberettigelse, blant annet militærvesenet, fengselssystemet, asylene – og skolen. Ikke uten grunn kaller skolehistorikerne Telhaug og Mediås perioden fra 1965 til 1986 for «venstreradikalismens gylne år» (2003, 205). I den nye radikalismen ville man bort fra de store, autoritære og fremmedgjørende institusjonene og gi makt og myndighet tilbake til undertrykte eller marginaliserte grupper. Kvinner, samer, pasienter, fanger og elever skulle lyttes til og innrømmes en selvstendig stemme. Small is beautiful het det nå. Det sosiale liv blomstret best i små enheter der alle kunne komme til orde og fikk si sitt. På skolefeltet betydde det at den autoritære skolen – der elevene framsto som objekter som
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 17
07.03.2022 07:15
18
Willy Aagre og Espen Schaanning
skulle formes og oppdras – måtte erstattes med institusjoner der elevene var subjekter og aktører i eget liv. Vi kan for eksempel trekke fram noen viktige bokutgivelser i årene før Christies bok kom ut. Antologien Er gymnasiaster mennesker, med Arne Næss og Finn Carling som de mest kjente bidragsyterne, var et frontalangrep på dette skoleslagets autoritære arbeidsmåter (Hambro 1966). Særlig betydningsfullt var det at et opprop fra unge gymnasiaster som ønsket å opprette Norsk forsøksgymnas, ble tatt inn i bokas siste del. De unge skribentene beskrev det etablerte gymnaset som «en skole hvor ungdommen blir forsøkt tilpasset et foreldet autoritetssystem, og hvor utvikling av elevenes personlighet og selvstendighet kommer i annen rekke» (Hambro 1966, 140). Skolen ble startet opp i august 1967 til tross for sterk motstand fra daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik (Winger 2017). Christie var blant dem som uttrykte støtte til nyskapningen, blant annet i sin artikkel «Langhåret livsstil» fra 1968 (1968). Typisk for skolens demokratiske ånd var at det var to tidligere elever som redigerte den første boka som ble utgitt om dette banebrytende skoleforsøket (Hem og Remlov 1969), og Christie henviser til den i sin bok (1968, 117). Blant de inviterte skribentene i Hem og Remlovs bok var også Forsøksgymnasets første rektor Mosse Jørgensen (1921–2009). Jørgensen ga året etter ut en bok som viser både de sterke og de mer utfordrende sidene ved driften av skolen (1969). En senere frukt av hennes livslange engasjement for en mer menneskevennlig skole er Nyskolen i Oslo. Den har nylig fått offentlig status som en «profilskole med fokus på demokrati og demokratisk deltakelse».5 Christie kan dermed plasseres som del av en «tidsånd» der nye tanker om skole og oppdragelse ble båret fram. En fanebærer for dette nye søkelyset på utdanningssystemet var det nystartede Pax forlag. 5
https://nyskolen.no/2021/07/15/nyskolen-som-profilskole/.
9788215055411_Aagre og Schaanning_Skolens mening.indd 18
07.03.2022 07:15
Hvordan kan Nils Christies bok Hvis skolen ikke fantes fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?
Espen Schaanning
Willy Aagre
Foto: Cedric Archer
Redaktører for boken er Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og Willy Aagre, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Espen Schaanning Willy Aagre (red.)
978-82-15-05541-1
Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte? Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy. Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skole demokrati. Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.
SKOLENS MENING
Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna?
