Din musikalske kapital

• Hvis jeg sier at alle mennesker er født musikalske, hva sier du da?

• Hvis jeg sier at kunnskapen om hva musikk egentlig er for menne­ sket, i stor grad er en hemmelighet, hva tenker du om det?

Musikk er ikke bare en kunstart fremført av spesialiserte utøvere.

Mennesker har til alle tider brukt musikken som superkraft i hver­ dagen for å gjøre livet lengre og bedre.

Nora Bilalovic Kulset har doktorgrad i musikk­ vitenskap fra NTNU. Hun forsker bl.a. på folks musik­alske identitet. Kulset er en utpreget forskningsformidler som brenner for å gjøre akademisk ervervet kunnskap tilgjengelig og brukelig for profesjonsutøveren.

ISBN 978-82-15-05315-8

Nora Bilalovic Kulset

2. utgave

Din musikalske kapital er skrevet til alle som elsker musikk, og til alle som er nysgjerrige på musikkens plass i livene våre. Boka er også skrevet med tanke på musikkfaget i utdanning av nye peda­ g­oger. Spesielt i denne utgaven er nye kapitler om absolutt gehør og musikk i krisetider – som f.eks. under koronapandemien.

DIN MUSIKALSKE KAPITAL 2. utgave

Musisering – som også kan være å lytte til musikk – binder oss sam­ men: Det koordinerer oss, øker vår empati og gjør oss målrettet og sterkere sammen. Musisering bidrar til kommunikasjon mellom generasjoner. Livsviktig tilknytning og videreføring av kultur og historier skjer gjennom musisering. Identitet bygges, og fotfeste skapes. I tillegg kan musisering gi oss utløp for vanskelige følelser på en trygg måte. Det er tryggere å synge rundt leirbålet enn å slåss.

Nora Bilalovic Kulset

Hva er vår musikalske kapital?

DIN

Musikalske kapital

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 1

08.06.2021 11:45

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 2

08.06.2021 11:45

Nora Bilalovic Kulset

DIN

Musikalske kapital 2. UTGAVE

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 3

08.06.2021 11:45

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2018 ISBN 978-82-15-05315-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med K ­ opinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign, illustrasjoner og tittelfont: Hege Fernanda Stokstad og Eline Sunde Gjersøe Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 10,5/15 Papir: 100 g Munken Print White

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 4

08.06.2021 11:45

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 5

08.06.2021 11:45

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 6

08.06.2021 11:45

Intro: Hva slags bok er dette? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Leseveileder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

DEL 1: MUSIKK OG MENNESKE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Å være «musikalsk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Tre definisjoner på musikalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kan musikalitet testes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Arv eller miljø? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Den «folkelige oppfatningen» av musikalitet . . . . . . . . . . . . 24 Sju argumenter for miljø mer enn arv . . . . . . . . . . . . . . 25 Tilgang til å utvikle ens musikalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Normativ musikalsk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Spesialisert musikalsk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 «Uspesialisert» musisering lavere verdi? . . . . . . . . . . . . . 30 Kan vi ha begge deler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Musikalsk = å spille et instrument? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Musikalsk identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Negativ og positiv musikalsk identitet . . . . . . . . . . . . . . 34 Å opptre for et publikum – eller ikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Musikalitetsforskning i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 7

08.06.2021 11:45

8

Arven fra Idol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Er alle musikalske? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Amusi – tonedøvhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 «Falsksangere» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Absolutt gehør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Morsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Alder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Absolutt gehør og språktilegnelse . . . . . . . . . . . . . . . 44 Hjernestrukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Musikkbiologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Musikkens betydning for artens overlevelse . . . . . . . . . . . . . 47 Fra babybabling til kunstuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Det første livsnødvendige båndet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Tonefallet kommuniserer alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Er dette musikkens opprinnelse? . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Ritualisert adferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Ritualets byggeklosser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Ritualets livsviktige funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Ritualet blir til kunst – the Artification Hypothesis . . . . 52 Kommunikativ musikalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Musikaliteten: vår evne til kommunikasjon . . . . . . . . . . 53 Musicking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Musisering skaper «idealrelasjonen» . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Den avgjørende informasjonsutvekslingen . . . . . . . . . . 56 Ritualet: «alle kunstformers mor» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Motstemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Musikk er en ostekake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Musikk er en menneskelig oppfinnelse . . . . . . . . . . . . . . 59

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 8

08.06.2021 11:45

9

Musikk og sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Den livsnødvendige sosialiseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Økt opplevelse av tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kjærlighetshormonet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Sju sosiale behov musikk kan dekke («de sju C-er») . . . . . . 64 Kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Sosial kognisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Sam-empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Koordinasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Sosial samhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Musikk og empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Oksytocinet – the love drug (og empati-drug) . . . . . . . . . . 70 Økt empati via musisering ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 ... hos voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 ... hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 ... blant korsangere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Hvorfor belønnes vi med oksytocin? . . . . . . . . . . . . . . . 73 Fem faktorer som bidrar til økt empati når vi musiserer sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Kort sagt – vi koordinerer oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Følelseskunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Musikk og emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Følelsesvekkeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Hva er det med musikk som vekker så mange følelser? . . . 80 De emosjonelle puslespillbitene (BRECVEMA) . . . . . . 80 Gåsehud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Adrenalin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Hjernens belønningssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 9

08.06.2021 11:45

10

Å bli i bedre humør av trist musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Å gjenoppleve følelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Å rense tankene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Å oppleve musikken som en venn . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Hjelp til å tåle psykisk smerte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Å endre opplevelsen av en situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Musikk og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kan musikk gjøre oss friskere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Mange musikalske veier til bedre helse . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Musikkens påvirkning på immunforsvaret . . . . . . . . . . . . . 97 Musikk i krisetider – koronapandemien . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Musikk våren 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Fellesskap og tilhørighet i en tid med usikkerhet . . . . . . . . 101 Oppmuntring i en bekymringsfull tid . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Formidle nødvendig informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Musikk skaper trygghet i kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

DEL 2: DIN MUSIKALSKE KAPITAL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Du har musikalsk kapital! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Musikalsk kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Positiv musikalsk identitet: musikalsk trygghet . . . . 111 Å miste barndoms­musikaliteten sin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Barndomsbruddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Hun som stilnet uten å huske at hun kunne synge . . . . 113 Barnet i fri utfoldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Å få fortsette utviklingen av sin musikalitet hele livet . . 115

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 10

08.06.2021 11:45

11

Stemmeskam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Frykten for å dumme seg ut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Det (ødeleggende) selvbevisste blikket . . . . . . . . . . . . . . 116 Kråke eller sangfugl? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Stemmeskam eller stemmefryd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Musikk som ­samværsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kan barndomsbruddet repareres og stemmeskammen reduseres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Community Music – fellesskapsmusisering . . . . . . . . . . . . . 120 Musicking i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Marginale og utsatte grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Har fellesskapsmusisering lavere verdi enn ­profesjonelt framført musikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Frigjøringen av vår musikalske kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Det sosiale og det musikalske møtes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 #DagensMusickhood . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Musickhood forklart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Å reparere barndomsbruddet og redusere ­stemmeskammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Fellesskapsmusisering – det sosiale og det musikalske i balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Din musikalske kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Outro: Hva tenker du nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 11

08.06.2021 11:45

12

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 2021 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 12

08.06.2021 11:45

Hva er egentlig musikk?

Hvor kommer musikk fra?

Er musikk noe vi er født med, slik som at fugler selvsagt lærer å synge, eller er det noe som mennesket har funnet opp, slik som hjulet?

Hva vil det si å være musikalsk?

Er noen av oss mer musikalske enn andre?

Hvorfor blir vi lett litt flaue av å synge?

Kan musikk gjøre oss friske?

Hvorfor kan musikk gi oss gåsehud?

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 13

08.06.2021 11:45

14

Før musikk ble en kunstart, noe som spesialiserte utøvere framfører for andre som sitter og lytter (noe som ofte er en helt vidunderlig opplevelse, både for utøver og publikummer), var musikk noe som mennesket brukte som en superkraft i hverdagen for å gjøre livet både lengre og bedre.

Hvordan?

Musisering – som også kan være å lytte til musikk – binder oss sammen: Det koordinerer oss, øker vår empati og gjør gruppeinnsatsen målrettet og dermed sterkere. Musisering har også bidratt til og bidrar fremdeles til kommunikasjon mellom generasjoner. Livsviktig tilknytning og videreføring av kultur og historier om hvem vi har vært og hvem vi er, har skjedd, og skjer, på denne måten. Identitet bygges, og fotfeste skapes. I tillegg er musisering et trygt tidsfordriv.

Det er tryggere å synge rundt leirbålet enn å slåss. Musisering kan også være som vårt private medisinskap: Vi kan få utløp for vanskelige og kanskje destruktive følelser på en trygg måte.

Musikken er menneskets superkraft, og alle har denne kapitalen i seg. Å være musikalsk er et medfødt trekk ved menneskeslekten Homo sapiens. Det kan du lese om senere i denne boka.

I sentrum står det musikalske mennesket – og hele boka handler om hva musikk er for oss som art, og hva vi bruker musikk til for å gjøre livene våre bedre.

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 14

08.06.2021 11:45

15

«Men jeg er jo ikke musikalsk», er det noen som tenker nå.

Det er også nettopp deg denne boka er skrevet til.

Den er skrevet til alle dere som elsker musikk, til dere som har musikk som daglig gjøremål, og til alle dere som er nysgjerrige på musikk og musikkens plass i livene våre. Og altså også til deg som tror at du ikke er musikalsk.

Denne boka har blitt til fordi jeg opplever at det er altfor mange som vet for lite om hvilken betydning sang og musisering egentlig har for mennesket. Altfor mange av oss synes at det å skulle synge, danse eller musisere på annet vis henger sammen med å være «flink nok» eller «musikalsk». Når vi tenker slik, betyr det også at det er mulig å ikke være «flink nok» eller å ikke være «musikalsk». Denne boka vil vise deg at dette ikke er mulig. Alle er «flinke nok» og «musikalske nok» til å musisere på den måten som er den opprinnelige årsaken til at vi har musikk – nemlig til å gjøre livene våre tryggere, enklere og bedre.

Det handler ikke om å ha et spesielt talent for musikk eller om å vinne Idol. Alle er faktisk musikalske. Det er derfor boka heter Din musikalske kapital. Den er der, hos både deg og meg, og det skal jeg fortelle deg om i denne boka.

Mye er skrevet om hvorfor og hvordan små barn er musikalske, om små barns musikalske utvikling og om viktigheten av å la små barn utfolde seg musikalsk.1 Dette er viktig kunnskap. Derimot er det skrevet lite om hvordan vi voksne opplever oss selv som musikalske vesener.2 Denne boka er derfor også skrevet med tanke på studenter i pedagogutdanninger. Det er mange voksne i vår vestlige 1 2

Se f.eks. M. Sæther og Angelo (2012); Vestad (2010, 2014); Vist (2005, 2014b) Men se Custodero og Johnson-Green (2003)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 15

08.06.2021 11:45

16

kultur som synes det er flaut å synge, eller som mener de ikke er musikalske nok til å delta i enkelt musikalsk samvær. En nyutdannet pedagog kan derfor ha lært mye om barnas behov for og evne til å musisere – men hva har de lært om seg selv og om sin egen evne til og behov for å musisere?

Mange pedagoger føler seg ikke kompetente i musikk når de kommer ut i arbeid, til tross for det de lærte i utdanningen. De tør ikke synge, de er redde for kaos, og de føler seg fremmedgjorte i musikksammenheng. En slik musikkvegring blant pedagoger som arbeider med barn og unge, er et økende problem.3 Et godt eksempel er artikkelen med den talende tittelen I am unmusical! – «Jeg er umusi­ kalsk!».4 Altfor mange mener rett og slett at de ikke er musikalske nok til å drive med musikk i barnehagen.5 Samtidig som musikk­ vegring er et økende problem, får musikken også stadig mindre plass i utdanningen av nye pedagoger.6 Kan det ene være årsaken til det andre? Vet vi for lite om musikkens opprinnelige betydning for livskvalitet og helse, og har vi i stedet hengt oss for mye opp i den performative musikalske prestasjonen?

Jeg mener at vi ikke kan slå oss til ro med at folk går rundt og sier og tror at de ikke er musikalske nok til å musisere i hverdagen, at vi tilsynelatende tenker at musisering kun er for dem som har det som levebrød. Det finnes også en musisering som ganske enkelt handler om det å være sammen med andre og å ta aktivt del i et uformelt musikksamvær som skjer der og da. Vi må kunne synge sammen uten stadig å tenke på om vi synger fint nok. Det eksisterer mange kulturer rundt om i verden der en slik holdning ville vært helt utenkelig, og hvor det ikke er noe som heter at man ikke kan synge – på lik linje 3 4 5 6

Ehrlin (2012, 2015); Ehrlin og Wallerstedt (2014); Vist (2017); Østrem mfl.

(2009) Ruddock og Leong (2005) Ehrlin og Wallerstedt (2014); Hallam mfl. (2009); Heyning (2011); Kim og Kemple (2011); Kulset (2019b); Russell-Bowie (2009); Stunell (2010) Vist (2014a, s. 43)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 16

08.06.2021 11:45

17

med at det ikke er noe som heter at man ikke kan snakke. Når vi vet hvor avgjørende musisering er for tilknytning, empati, gruppefølelse, inkludering og livskvalitet, så mener jeg at vi må foreta oss noe.

For eksempel skrive ei bok for å fortelle om det.

Vi har alle en musikalsk kapital vi kan benytte oss av i møte med oss selv og andre. I denne boka vil jeg presentere forskning fra ulike vitenskapelige fagområder for å fortelle om vår musikalske kapital fra forskjellige vinkler – om hvordan og hvorfor vi mennesker er født musikalske. Du vil få lese at det å være musikalsk handler om menneskets psykobiologiske historie – altså at vår musikalitet rett og slett har fremmet overlevelse. Du får også lese om grunner til at vi har mistet troen på den musikalske kapitalen vår, årsakene til at vi sier ting som «jeg er ikke musikalsk». Ikke minst får du vite noe om hvordan vi kan vinne tilbake troen på at vår musikalske kapital fremdeles finnes i oss. I denne boka vil du derfor møte en hel rekke av musikkvitenskapens deldisipliner: musikkbiologi, musikkpsykologi, musikkterapi, musikkpedagogikk og musikksosiologi.

Dette er, med andre ord, ei bok som retter søkelyset mot hva musikk – og musikalitet – er for mennesket. Ved å få kunnskap om det relasjonelle som ligger i musisering, framfor å fokusere på finpussing av ferdigheter, mener jeg at blikket kan vendes bort fra oss selv og over på relasjonen som skapes når vi musiserer sammen. Jeg ønsker å belyse hvilken sosialiserende og tilknyttende kraft som ligger i musikken, og hvorfor. Jeg ønsker å komme barndomsbruddet 7 og stemme­skammen8 til livs. Du vil få lese mer om disse to begrepene i boka.

7 8

Bjørkvold (1989) Schei (1998); Schei og Schei (2017)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 17

08.06.2021 11:45

18

Leseveileder Boka er inndelt i to hoveddeler pluss en intro og en outro.

I den første hoveddelen kan du lese om hvor musikk kommer fra, hvorfor vi mennesker er musikalske, om noe av det vi bruker denne musikaliteten til, og om hvordan musikk påvirker oss og til og med kan gjøre oss friskere.

Den andre hoveddelen handler om denne musikaliteten, altså vår musikalske kapital, og om det (å tørre) å ta den i bruk. Hva kan hindre oss i å benytte oss av musikaliteten vår? Og hva kan bidra til at den frigjøres slik at vi fullt kan ta den i bruk, selv om vi kanskje ikke kan spille et eneste instrument? Hvorfor det er viktig for oss å ta den musikalske kapitalen vår i bruk, er nettopp det du leser om i den første hoveddelen.

Så altså: Intro (som du nettopp har lest) Del 1: Musikk og menneske Del 2: Din musikalske kapital Outro God lesning!

(Og hvis du var i tvil: Du er musikalsk!)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 18

08.06.2021 11:45

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 19

08.06.2021 11:45

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 20

08.06.2021 11:45

Har du noen gang hørt noen si – eller kanskje selv sagt – «jeg er ikke musikalsk»? Hva betyr egentlig det, at man ikke er musikalsk? Hvilke egenskaper er det man da tilskriver seg selv å ikke ha? Og hva er det man eventuelt fratar seg selv muligheten til å være med på?

Tre definisjoner på musikalitet Én måte å beskrive musikalitet på er ifølge Henkjan Honing slik: «Musikalitet kan defineres som et naturlig utviklet sett av egenskaper basert på og begrenset av vårt kognitive og biologiske system» (min oversettelse).9 Her sier Honing blant annet at vår musikalitet kan være påvirket av både arv og miljø. Elin Angelo sier det på følgende måte: «Musikalitet er et fundamentalt aspekt i et menneskeliv for å erfare og utforske sin væren i verden.»10 Hun mener med andre ord at musikalitet kan handle om å oppleve og se seg selv i forhold til og sammen med andre. Selv har jeg i Store norske leksikon (snl.no) definert musikalitet som «menneskets kapasitet for å oppfatte, sette pris på, utøve eller skape musikk».11 Med disse tre nokså ulike forsøkene på å beskrive hva musikalitet er, uten at de dermed uttrykker uenighet, skal vi bevege oss over til aspekter ved musikkens rolle i menneskelivet.

9 10 11

Honing (2018, s. 4) Angelo (2012) Kulset (2019a)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 21

08.06.2021 11:45

22

(Og etter å ha lest ferdig boka kan du jo prøve å lage din egen definisjon av hva musikalitet er.)

Kan musikalitet testes?

I Vesten begynte vi ifølge Harald Jørgensen å interessere oss for musikalitet som fenomen mot slutten av 1800-tallet. Da blomstret romantikken, og beundringen og interessen for geniet – begavelsen – var på sitt høydepunkt.12 Det var musikkpsykologien som først og fremst fanget opp området om musikalitet. Akkurat her, i startgropen for det å undersøke og forske på musikalitet, ligger mye av fundamentet for måten mange av oss i dag fremdeles definerer og forstår begrepet «å være musikalsk» på. Derfor er det viktig at vi kjenner til dette første musikalitetsprosjektet, som altså oppsto for over 120 år siden. Slik kan vi bedre forstå hvorfor ting er blitt som de er blitt – med tanke på at så mange av oss omtaler seg selv som «umusikalske».

Et viktig moment for å forstå det første musikalitetsprosjektet og måtene det ble utført på, er å se på hvilken tradisjon og tid musikkpsykologien på dette tidspunktet befant seg i – nemlig innenfor et tydelig naturvitenskapelig paradigme der eksperimentet og positiv­ ismen rådet.13 Vitenskapen var med andre ord preget av at all ny kunnskap skulle kunne testes og måles og gi udiskutable, soleklare resultater. Dette var før den kvalitative forskningen vant fram, hvor det blant annet er enkeltmenneskers eller gruppers opplevelser av sin livsverden og ulike fenomener i den som danner utgangspunktet for ny innsikt og kunnskap. På denne tiden var det altså ingen som ble intervjuet om hvordan de opplevde bruken av musikk i hverdagslivet, eller om sitt syn på seg selv som musikalske. Derimot ble det skapt en hel rekke ulike tester som helt objektivt og sannferdig skulle måle noens musikalitet.

12 13

Jørgensen (1982) Jørgensen (1982, s. 36–40)

9788215053158_Kulset_Din musikalske kapital 2 utg.indd 22

08.06.2021 11:45

• Hvis jeg sier at alle mennesker er født musikalske, hva sier du da?

• Hvis jeg sier at kunnskapen om hva musikk egentlig er for menne­ sket, i stor grad er en hemmelighet, hva tenker du om det?

Musikk er ikke bare en kunstart fremført av spesialiserte utøvere.

Mennesker har til alle tider brukt musikken som superkraft i hver­ dagen for å gjøre livet lengre og bedre.

Nora Bilalovic Kulset har doktorgrad i musikk­ vitenskap fra NTNU. Hun forsker bl.a. på folks musik­alske identitet. Kulset er en utpreget forskningsformidler som brenner for å gjøre akademisk ervervet kunnskap tilgjengelig og brukelig for profesjonsutøveren.

ISBN 978-82-15-05315-8

Nora Bilalovic Kulset

2. utgave

Din musikalske kapital er skrevet til alle som elsker musikk, og til alle som er nysgjerrige på musikkens plass i livene våre. Boka er også skrevet med tanke på musikkfaget i utdanning av nye peda­ g­oger. Spesielt i denne utgaven er nye kapitler om absolutt gehør og musikk i krisetider – som f.eks. under koronapandemien.

DIN MUSIKALSKE KAPITAL 2. utgave

Musisering – som også kan være å lytte til musikk – binder oss sam­ men: Det koordinerer oss, øker vår empati og gjør oss målrettet og sterkere sammen. Musisering bidrar til kommunikasjon mellom generasjoner. Livsviktig tilknytning og videreføring av kultur og historier skjer gjennom musisering. Identitet bygges, og fotfeste skapes. I tillegg kan musisering gi oss utløp for vanskelige følelser på en trygg måte. Det er tryggere å synge rundt leirbålet enn å slåss.

Nora Bilalovic Kulset

Hva er vår musikalske kapital?