Digitalisering og internasjonal politikk

Page 1

Hvilke sikkerhetspolitiske valg og dilemmaer representerer den nye digitale hverdagen for Norge og resten av verden?

SIRI STRAND: Doktorgradsstudent ved King’s College London

Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Utbyggingen av 5G-nettverk har blitt en global dragkamp der land presser hverandre til å velge bort bestemte leverandører, og private selskaper i den digitale sektoren får stadig større økonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som FN og NATO strever med å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det en intens strid om hvilke internasjonale normer som skal gjelde i det digitale rom, og NATO har definert cyber som et eget domene på linje med land, luft og sjø.

NIELS NAGELHUS SCHIA: Seniorforsker ved NUPI ERIK KURSETGJERDE: Tidligere vitenskapelig assistent ved NUPI LEONORA BERGSJØ: Førsteamanuensis ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag, Høgskolen i Østfold

Alt dette tilsier at digitalisering vil være med på å definere internasjonale konfliktlinjer i lang tid fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon Bergsjø og Karsten Friis ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan digitalisering påvirker internasjonal politikk og konfliktdynamikk.

CECILIE HELLESTVEIT: Forsker ved Folkerettsinstituttet og Norsk institusjon for menneskerettigheter

Boken er redigert av Håkon Bergsjø og Karsten Friis. Øvrige bidragsytere er Leonora Bergsjø, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gjesvik, Cecilie Hellestveit, Erik Kursetgjerde, Olav Lysne, Erik Reichborn-Kjennerud, Niels Nagelhus Schia, Siri Strand og Bjørn Svenungsen.

PETTER BAE BRANDTZÆG: Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF. OLAV LYSNE: Direktør for Simula Metropolitan og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet LARS GJESVIK: Doktorgradsstipendiat ved NUPI ERIK REICHBORN-KJENNERUD: Seniorforsker ved NUPI

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 2 5 5 - 7

9

788215

052557

digitalisering og internasjonal politikk

BJØRN SVENUNGSEN: Tidligere høgskolelektor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Håkon Bergsjø • Karsten Friis (red.)

Bidragsytere:

Håkon Bergsjø Karsten Friis (red.)

digitalisering og internasjonal politikk HÅKON BERGSJØ har lang erfaring fra Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsdepartementet. Han har hatt flere lederstillinger innen digital sikkerhet og har blant annet ledet Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSE) og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Bergsjø har også deltatt i Norges delegasjon til Europarådet for regulering av kunstig intelligens. KARSTEN FRIIS er ansatt som seniorforsker ved NUPI og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hans ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og VestBalkan.


Hvilke sikkerhetspolitiske valg og dilemmaer representerer den nye digitale hverdagen for Norge og resten av verden?

SIRI STRAND: Doktorgradsstudent ved King’s College London

Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Utbyggingen av 5G-nettverk har blitt en global dragkamp der land presser hverandre til å velge bort bestemte leverandører, og private selskaper i den digitale sektoren får stadig større økonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som FN og NATO strever med å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det en intens strid om hvilke internasjonale normer som skal gjelde i det digitale rom, og NATO har definert cyber som et eget domene på linje med land, luft og sjø.

NIELS NAGELHUS SCHIA: Seniorforsker ved NUPI ERIK KURSETGJERDE: Tidligere vitenskapelig assistent ved NUPI LEONORA BERGSJØ: Førsteamanuensis ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag, Høgskolen i Østfold

Alt dette tilsier at digitalisering vil være med på å definere internasjonale konfliktlinjer i lang tid fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon Bergsjø og Karsten Friis ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan digitalisering påvirker internasjonal politikk og konfliktdynamikk.

CECILIE HELLESTVEIT: Forsker ved Folkerettsinstituttet og Norsk institusjon for menneskerettigheter

Boken er redigert av Håkon Bergsjø og Karsten Friis. Øvrige bidragsytere er Leonora Bergsjø, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gjesvik, Cecilie Hellestveit, Erik Kursetgjerde, Olav Lysne, Erik Reichborn-Kjennerud, Niels Nagelhus Schia, Siri Strand og Bjørn Svenungsen.

PETTER BAE BRANDTZÆG: Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF. OLAV LYSNE: Direktør for Simula Metropolitan og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet LARS GJESVIK: Doktorgradsstipendiat ved NUPI ERIK REICHBORN-KJENNERUD: Seniorforsker ved NUPI

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 2 5 5 - 7

9

788215

052557

digitalisering og internasjonal politikk

BJØRN SVENUNGSEN: Tidligere høgskolelektor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Håkon Bergsjø • Karsten Friis (red.)

Bidragsytere:

Håkon Bergsjø Karsten Friis (red.)

digitalisering og internasjonal HÅKON BERGSJØ har lang erfaring fra Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsdepartementet. Han har hatt flere lederstillinger innen digital sikkerhet og har blant annet ledet Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSE) og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Bergsjø har også deltatt i Norges delegasjon til Europarådet for regulering av kunstig intelligens. KARSTEN FRIIS er ansatt som seniorforsker ved NUPI og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hans ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og VestBalkan.


Digitalisering og internasjonal politikk

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 1

28.02.2022 10:35


9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 2

28.02.2022 10:35


Håkon Bergsjø og Karsten Friis (red.)

Digitalisering og internasjonal politikk

universitetsforlaget

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 3

28.02.2022 10:35


© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05255-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 10,5/14

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Arctic Matt

IA – 2041

03

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 4

28.02.2022 10:35


Innhold

Innledning Digitalisering og internasjonal politikk: samarbeid, rivalisering og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Kapittel 1 Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik? . . . . Håkon Bergsjø og Bjørn Svenungsen

11

1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Viktige milepæler i internetts utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Hva førte til ønsket om statlig kontroll? . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Hvordan er samkvemmet mellom stater i dag? . . . . . . . . . . . . 1.6 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 15 18 20 22 23

Kapittel 2 Digitalisering av det militære: militære cyberkapabiliteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bjørn Svenungsen

25

2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Militære angrep, ingen krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Den militære informasjonsrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Cyberkapabiliteter som asymmetrisk fordel? . . . . . . . . . . . . . 2.5 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

25 26 31 34 39 40

5

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 5

28.02.2022 10:35


Innhold

Kapittel 3 Strategisk kommunikasjon av cyberkapasiteter . . . . . . . . . Siri Strand

43

3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Kommunikasjon av cyberkapasiteter for styrket forsvarsevne? Egenskaper ved cyberdomenet . . . . . . . . . . . . . 3.3 Kommunikasjon av defensive og offensive cyberkapasiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Mulige implikasjoner av kommunikasjon om cyberkapasiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43

Kapittel 4 Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet . . . . . Petter Bae Brandtzæg

61

4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Det algoritmevridde samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Algoritmer på sosiale medieplattformer . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet . . . . . . . 4.5 Politisk vridde algoritmer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Algoritmisk ekstremisme og polarisering . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7 Global påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.8 Overvåkning, nedkjøling og utestenging . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 62 64 67 70 71 74 76 80 80

Kapittel 5 FN og det digitale rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Niels Nagelhus Schia og Erik Kursetgjerde

85

5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Kort historikk og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 De ulike FN-prosessene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Sikkerhetsrådets rolle i håndteringen av det digitale rom . . . . 5.5. Uenigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Fremtidens regulering av det digitale rom . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 86 87 93 94 98 99

44 47 53 56 57

6

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 6

28.02.2022 10:35


Innhold

Kapittel 6 Digitalt kappløp – en verdikamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Leonora Onarheim Bergsjø 6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Etikk og digital teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Liknende retningslinjer, men ulik etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 104 109 115 116

Kapittel 7 Folkerett i det digitale rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Cecilie Hellestveit 7.1 Internasjonale regler for det digitale rom . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Attribusjon for cyberoperasjoner og motsvar . . . . . . . . . . . . . 7.3 Krigføring i det digitale rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Cyber-operasjoner under terskel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Avsluttende observasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

122 126 129 135 139 140

Kapittel 8 5G-sikkerhet: Norge mellom stormaktene . . . . . . . . . . . . . 147 Karsten Friis og Olav Lysne 8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Hva er 5G, og hvorfor er det viktig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Økende internasjonal politisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Tillit og teknologileverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Kan vi oppdage uønsket funksjonalitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Internasjonale prosesser på 5G-sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . 8.7 Den norske håndteringen av 5G-sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . 8.8 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147 148 151 153 153 156 159 163 165

Kapittel 9 Frihet, sikkerhet og autonomi i skyen . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Lars Gjesvik 9.1 En kjapp introduksjon til skyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 9.2 En sky tar form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 9.3 Skytjenester og skyleverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

7

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 7

28.02.2022 10:35


Innhold

9.4 Skyen og sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 Skyen og autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 179 185 185

Kapittel 10 Krig i en verden av fremmed intelligens . . . . . . . . . . . . . . 191 Erik Reichborn-Kjennerud 10.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Krig og (teknologisk) endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 Mennesket, maskin og spørsmålet om kontroll . . . . . . . . . . . 10.4 Kunstig intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 MenneskeMaskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.6 Menneske, maskin og fremtidige visjoner om krig . . . . . . . . 10.7 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191 194 197 198 201 202 206 209

Sluttnoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 8

28.02.2022 10:35


Innledning: Digitalisering og internasjonal politikk: samarbeid, rivalisering og konflikt

Norge, som resten av verden, digitaliseres i et raskt tempo. Det gir en masse nye muligheter for innovasjon, vekst og kommunikasjon, men skaper også nye sårbarheter og avhengigheter. En viktig side ved den globale digitaliseringen er at skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk viskes ut. Digital suverenitet blir stadig mer krevende siden stater er koblet sammen og gjensidig avhengige. I tillegg er private aktører blitt viktige leverandører av digital infrastruktur over hele verden. Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Flere og flere stater vil ha kontroll over internett i eget land. Det som tidligere var etablerte internasjonale normer, utfordres nå i FN. Digitaliseringen muliggjør også at stater finner nye måter å spionere og presse hverandre på. Overvåking, påvirkning, sabotasje og spionasje er ord som også kan assosieres med digital maktbruk mellom stater. I tillegg er det store private aktører som utvikler og kontrollerer de viktigste digitale plattformene for sosial interaksjon. Facebooks nyhetsfeed, Googles algoritmer og Twitters beslutninger er alle med på å forme vår politiske debatt og til og med påvirke utfallet av valg. Alt dette gjør at digitalisering vil være med på å definere internasjonal politikk i lang tid fremover. Vi har ønsket å belyse digitaliseringens mange aspekter og betydningen det har for politiske spørsmål – og omvendt, hvordan politikk former det digitale. Selv om mye handler om sikkerhet i en eller annen form, må vi ha en bredere tilnærming enn det som ofte kalles cybersikkerhet. Digitaliseringen er i ferd med å revolusjonere verden, og utviklingen går så fort at det kan være krevende å henge med. Dette gjelder ikke bare teknologiutviklingen, men også de samfunnsmessige og politiske implikasjonene. Vårt håp er at denne boken kan bidra

9

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 9

28.02.2022 10:35


Innledning: Digitalisering og internasjonal politikk: samarbeid, rivalisering og konflikt

til bedre kunnskap om dette problemkomplekset i Norge, og at de mange krevende politiske debattene som må tas, blir bedre belyst. Til slutt, la oss få takke Universitetsforlaget for deres støtte til prosjektet, takk til fagfellene som har lest og kommentert kapitlene, og ikke minst takk til Eskil Jakobsen for uvurderlige bidrag til redigeringen av referanser og litteraturlister. Håkon Bergsjø og Karsten Friis

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 10

28.02.2022 10:35


1 1.1

Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik? Håkon Bergsjø og Bjørn Svenungsen

Innledning

Internett er verdens viktigste infrastruktur. Alle land er i dag avhengig av internett for å få grunnleggende nasjonale funksjoner til å fungere. En utfordring for enkelte stater er at det i liten grad eksisterer noe mellomstatlig system for global forvaltning av internett. Da internett vokste fram, var det én stat, USA, som sammen med en lang rekke ikke-statlige aktører la grunnlaget for og etablerte reglene for internetts globale styring og forvaltning. De reglene gjelder ennå. Samtidig er det flere land som ønsker sterkere statlig kontroll over internetts grunnleggende arkitektur og det digitale domenet. For eksempel ble det i 2019 innført en ny lov i Russland som regulerer internett.1 Loven gir myndighetene større kontroll over internett og muliggjør en russisk løs­ rivelse fra det globale internettet gjennom en egen nasjonal internettarkitek­ tur. En tilsvarende utvikling ser vi i Kina. Den kinesiske infrastrukturen for internett gjør allerede i dag at kontakten med andre land kan begrenses etter myndighetenes forgodtbefinnende. I 2010 brukte Kina for første gang begrepet cybersuverenitet. Ambisjonen er å kunne kontrollere internett innenfor landegrensene på lik linje med den fysiske verden.2 Dette er argumenter som møter gjenklang i mange stater, ikke minst i utviklingsland. Men internetts opprinnelige arkitektur og styringsregime har i liten grad tatt hensyn til statlige interesser som suverenitet og territorielle grenser. Det er nettverkene som utgjør «grensene». Dersom russiske og kinesiske ønsker om suverene internett skal møtes fullt ut, vil det kreve en endring av

11

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 11

28.02.2022 10:35


Kapittel 1 Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik?

internett slik vi kjenner det. Den underliggende tekniske arkitekturen og protokollene som styrer den, og det globale forvaltningsregimet som styrer internett, risikerer å bli endret. Det vil kunne ha store implikasjoner for global samhandling, for individuelle rettigheter og for global kommunikasjon. Men det vil også kunne gjøre internett til et tryggere sted enn hva det er i dag. Balansepunktet mellom frihet og sikkerhet på internett vil kunne bli forskjøvet til fordel for sikkerhet. Det er ikke bare i autoritære regimers interesse. Vestlige demokratier er naturligvis også opptatt av at politi- og sikkerhetstjenester skal være i stand til å forhindre ulovlig virksomhet gjennomført gjennom, eller ved hjelp av, internett. Men overvåkning og kontroll av nettverk og trafikk over internett kan skape dilemmaer, hvor myndighetenes legitime behov for sikkerhet kan komme i konflikt med individuelle rettigheter og verdier som de samme myndighetene søker å forsvare og bevare. Kan man da trekke den konklusjonen at autoritære regimer ønsker å undergrave det frie internettet slik vi kjenner det i dag? Hvordan har det i så fall blitt slik, og hva kan gjøres for å bevare et fritt internett? En av de mange ikke-statlige aktørene som har bidratt til å forme dagens internett, er The Internet Engineering Task Force (IETF). IETF er i praksis et standardiseringsorgan, etablert i 1986, som har til oppgave å bli enige om hvilke tekniske løsninger som skal ligge til grunn for at internett skal fungere optimalt. Det er med andre ord en teknisk institusjon, men med åpent medlemskap for enhver som ønsker det. IETF består primært av akademikere og teknikere med en pragmatisk tilnærming og en liten grad av formell beslutningstaking. Den tilnærmingen har gjennomsyret styringen av internett siden begynnelsen. Som David Clark, en av pionerene innen utviklingen av internett, sa det: «Vi avviser: konger, presidenter og avstemning. Vi tror på: grov konsensus og kjørbar kode.»3 Og akkurat sitatet «grov konsensus og kjørbar kode» er faktisk et av de bærende prinsippene i dag. Internett har blitt selvstyrt av et selvregulerende teknisk regime. Deretter har selvstyringen blitt institusjonalisert. Til slutt er det nå forsøk på å få til en form for global statlig styring. Fra noen aktører, vel og merke. Enkelt sagt kan vi si at styringen av internett har gått fra å være en teknisk sak med innslag av politikk, til å bli en politisk sak med innslag av teknikk. I dette kapitlet skal vi først se på hvordan internett er bygget opp, og hvordan styringen av internett har utviklet seg fra den første perioden på 1960-tallet til i dag. Vi vil også belyse hvilke faktorer som førte til ønsket

12

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 12

28.02.2022 10:35


1.2 Viktige milepæler i internetts utvikling

om strengere statlig kontroll, og hvorfor samkvemmet mellom stater er slik det er i dag. Vi avslutter med å se på hva stater kan gjøre for å ivareta et balansert og fritt internett, hvor både individuelle rettigheter og myndigheters legitime sikkerhetsbehov ivaretas.

1.2

Viktige milepæler i internetts utvikling

Etableringen av internett ble startet i 1960-årene med forskning innen nett som kunne sende informasjon i pakker, kalt pakkesvitsjede nett. Til da h­ adde telefoni fungert ved at det ble etablert en forbindelse mellom sender og mottaker kalt svitsjede nett. Det nye nå var at det skulle være datapakker som ble sendt, og der hver pakke kunne ta forskjellige veier, men at meldingen ble satt sammen når den kom frem. Forløperen til internett ble utviklet ved den amerikanske forskningsinstitusjonen Advanced Research Projects Agency, forkortet ARPA. I 1969 koblet ARPA sammen fire datamaskiner ved fire ulike universiteter på vestkysten av USA og etablerte med det ARPANET. ARPA var etablert av det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, som også finansierte videre utvikling av ARPANET fordi de ønsket et system som kunne g­ jøre militært personell i stand til å kommunisere sømløst uavhengig av hva slags infrastruktur eller fysisk medium som ble benyttet.4 Nettverket vokste raskt,5 og snart ble nye nettverk etablert. Fra 1981 ble PC-er koblet sammen i lokale nettverk, som igjen ble koblet sammen gjennom ­ARPANET.6 I 1973 blir Norge som andre land i verden tilkoblet ARPANET. I 1977 utviklet ARPA-forskerne Vinton G. Serf og Robert E. Kahn den tekniske standarden Transmission Control Protocol (TCP). TCP kan sammenlignes med en fraktcontainer som kan bli pakket med hva som helst, og hvor det ikke spiller noen rolle om den fraktes med tog, skip, lastebil eller noe annet. Det eneste som trengs, er utstyr som kan flytte containeren fra en transportmåte til en annen, og at containeren er merket på riktig måte med riktig adresse. På samme måte kan TCP pakke hvilken som helst informasjon og bevege seg på tvers av nettverk på sin vei fra sender til mottager, hvor gateway-computere sørger for å motta dataene fra én infrastruktur og sende dem videre ved hjelp av en annen. TCP gjorde det enkelt å sende informasjon gjennom nettverkene. Året etter ble standarden Internet Protocol (IP) lagt til TCP,7 og fra 1983 ble

13

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 13

28.02.2022 10:35


Kapittel 1 Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik?

kun systemer som brukte TCP/IP, akseptert på ARPANET.8 Derfor omtales gjerne 1983 som startåret for internett slik vi kjenner det i dag. Med dagens IP-standard (versjon 4, forkortet IPv4) er det mulig å benytte rundt 4,2 milliarder adresser. Hvem som forvalter disse adressene, skulle senere vise seg å bli et politisk spørsmål det fortsatt er uenighet om. Den neste versjonen (IPv6) muliggjør et tilnærmet uendelig antall adresser. Den er formalisert, men ikke tatt i bruk i stor skala. Dette skyldes at mye utstyr må byttes ut for å benytte den neste versjonen. Med IPv6 vil ikke antall adresser lenger være et problem. Med TCP/IP hadde Pentagon fått det sømløse kommunikasjonssystemet de ønsket seg, og trakk seg i stor grad tilbake fra den videre utviklingen av internett for å konsentrere seg om militære nettverk og systemer. ARPANET ble delt i en sivil og en militær del i 1984.9 Når domenenavnsystemet ble introdusert i 1984, muliggjorde det adresser på internett i form av navn som det var mulig å huske. Leselige navn blir automatisk slått opp mot riktig IP-adresse slik at brukeren ikke må huske en masse tallkombinasjoner. De som tildeler disse navnene, vil også sitte på en betydelig makt, noe det fortsatt er diskusjon rundt. Vi vil senere i kapitlet se på hvordan IP-adresser og domenenavn fordeles i dag. I årene som fulgte, vokste det fram en rekke nye sivile nettverk og private internett-tilbydere. Når den første kommersielle internett-tilgangen blir tilgjengelig 1991, er det åpent for allmennheten. Det gjør også at kommersielle virksomheter kan ta i bruk internett. Den første nettbutikken kommer på nett i 1994. Utviklingen ble i all hovedsak drevet videre av individer og private foretak i California, hvor det vokste fram et miljø av teknikere og utviklere i Silicon Valley på utsiden av San Francisco. På 1980- og 1990-tallet var dette et miljø hvor verdier og holdninger som individuell frihet, selvregulering og mistro til autoriteter og myndigheter sto sterkt, som blant annet uttrykt gjennom den ikoniske Declaration of Independence of Cyberspace fra 1996.10 I 1990 lanserte Cern-forskeren Tim Berners-Lee en ny måte å kommunisere på over internett som han kalte World Wide Web. To år senere ble den første nettleseren lansert (Mosaic 1.0) og i 1995 den første søkemotoren (Alta Vista). Samme år lanserer Microsoft sin egen nettleser, Internet Explorer, som blir standard på Windows. Med det blir internett tilgjengelig for millioner av vanlige brukere.

14

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 14

28.02.2022 10:35


1.3 Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag

I 1994 kobles den første internettnoden til Beijing i Kina. I 2010 lanserer Kina sin første plan for å bli en digital supermakt. I 1998 fremmer Russland for første gang et forslag i FNs generalforsamling om å regulere staters bruk av cyberspace. Samme år stiftes Google, i dag verdens desidert største søkemotor, og stiftelsen ICANN, som er sent­ ral for den globale internettforvaltningen, etableres i California. I år 2000 finnes det én milliard web-sider, og det neste tiåret blir digitalisering et buzzword i både privat og offentlig sektor. Medier blir digitale. Industrielle styringssystemer blir i økende grad digitalisert og koblet til internett. Militære systemer og våpen blir i økende grad digitalisert. Det blir mer og mer åpenbart hvor viktig internett er for stater, og at det vil bli dragkamp om styringen av internettressursene. Med alminneliggjøring av mobiltelefoner på 00-tallet, og særlig med lanseringen av iPhone i 2007, har nær sagt alle internett tilgjengelig i lomma til enhver tid. Samtidig starter sosiale medier opp og bryter grenser for global kommunikasjon. Facebook, Twitter og andre plattformer revolusjonerer muligheter for individuelle ytringer og myndighetskritikk. Alle kan ytre seg overalt, når som helst, med et globalt publikum. Fra ett nettverk med fire sammenkoblede enheter i 1969 består internett i dag av over 40 000 ulike nettverk11 og rundt 25 milliarder tilkoblede enheter,12 som alle kan kommunisere med hverandre.13 ARPAs spede forsøk på slutten av 1960-tallet har utviklet seg til å bli verdens viktigste infrastruktur.

1.3

Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag

For å forstå den globale styringen av internett kan det være nyttig å tenke på internett og dets globale forvaltningsstrukturer som en internasjonal institusjon. Som det jo på mange måter er. Selv om internett ikke har én overordnet organisasjon eller ledelse som styrer det, er det likevel regler, prinsipper og tekniske løsninger som gir føringer for hvordan internett styres og forvaltes globalt. I likhet med andre internasjonale institusjoner gjenspeiler internetts globale forvaltningsstrukturer den maktbalansen som var gjeldende da institusjonen ble etablert. Men i motsetning til de fleste andre internasjonale institusjoner, hvor regelverk og styringsprinsipper blir

15

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 15

28.02.2022 10:35


Kapittel 1 Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik?

til gjennom forhandlinger og enighet mellom stater, er den globale styringen av internett i stor grad diktert av USA og amerikanske forsknings- og teknologimiljøer. Internett og dets globale forvaltningsstrukturer ble etablert på et såkalt unipolart tidspunkt i historien, med amerikansk hegemoni. At internett ble utbredt nettopp på 1990-tallet, sørget for at vi fikk ett globalt internett, dominert av USA, amerikansk teknologi og amerikanske verdier. Tid og sted for internetts fødsel formet både internetts design og det regulatoriske rammeverket det har utviklet seg under.14 Denne kombinasjonen av tid og sted for internetts fødsel førte til en unik struktur for «institusjonen» det globale internettet, hvor statlige myndigheter fikk en svært begrenset rolle, og hvor enkeltindivider og ikke-statlige aktører ikke bare drev utviklingen videre, men i stor grad også la grunn­ laget for hvordan internett ble styrt og forvaltet. Den raske veksten i antall nettverk og computere på 1970- og 80-tallet var en utfordring.15 Hver datamaskin måtte ha en unik identifikasjon for å kunne finne hverandre i nettverket. Løsningen, som fortsatt benyttes, kalles Domain Name System (DNS) – som ble utviklet i 1983. DNS er et hierarkisk system for å kartlegge, fordele og registrere domenenavn, for eksempel.no eller.com. Det oversetter domenenavn til numeriske adresser slik at datamaskiner kan finne hverandre i nettverket. Kjernen i systemet er en database med informasjon over hvilke domenenavn som huser den enkelte IP-adresse. Filene med denne informasjonen kalles «rot», og serverne hvor disse filene er lagret, kalles «rotservere».16 En utbredt misoppfatning er at internett har totalt 13 rotservere, hvorav de fleste er lokalisert i USA. Det er riktig nok bare 13 IP-adresser som benyttes for forespørsler til de ulike rotservernettverkene, men det skyldes en begrensning i den opprinnelige DNS-arkitekturen som tillot maksimalt 13 servere i rotsonen. Hver av de 13 IP-adressene har i dag mange servere, gjerne omtalt som speilservere, og disse er lokalisert over hele kloden. I skrivende stund er det over 600 DNS-rotservere i verden. Disse opereres av 12 uavhengige private selskaper og organisasjoner på oppdrag fra en stiftelse som heter ICANN – Internet Corporation for Assigned Names and Numbers.17 Non-profit-stiftelsen ICANN, som har hovedsete i California og følgelig er underlagt amerikansk lov, håndterer den såkalte IANA-funksjonen, som er viktig for global internettforvaltning. Det har seg som følger:

16

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 16

28.02.2022 10:35


1.3 Global styring og forvaltning av internett – fra starten til i dag

Fra 1986 ble DNS tatt i bruk av alle nettverk etter krav fra ARPA. The Internet Assigned Number Authority (IANA) ble etablert ved Universitetet i Sør-California (USC), som en funksjon for tildeling av globale unike navn og nummer i internettprotokollene og tildeling av IP-adresser.18 IANA forvalter med andre ord DNS, så IANA-funksjonen er å administrere internetts rotfiler. Internett har ikke, og har aldri hatt, noen sentral koordinering. Det er likevel behov for global koordinering av enkelte tekniske nøkkelfunksjoner, og den koordineringen er det altså IANA-funksjonen tar seg av. I 1998 besluttet Clinton-administrasjonen å privatisere DNS-forvaltningen. Det førte til etableringen av ICANN i september samme år. 1. januar 1999 ble IANA-funksjonen overført til ICANN gjennom en avtale med det amerikanske handelsdepartementet,19 som formelt skulle godkjenne enhver beslutning av betydning. Etter hvert var amerikanske myndigheters rolle mest av symbolsk karakter. Obama-administrasjonen avsluttet kontrakten med ICANN 1. oktober 2016. Med det ble de formelle båndene til USAs regjering avsluttet, og privatiseringsprosessen av DNS-forvaltningen ble fullført.20 Men IANA-funksjonen ble værende hos ICANN, og den er der ennå. ICANN er bygd på en såkalt multistakeholder-modell, som svært forenklet betyr at alle interessenter som ønsker det, kan delta i beslutningsprosessene. Det inkluderer for eksempel Internet Engineering Task Force (IETF),21 som har individuelle medlemskap for enhver som ønsker det. Det overordnede er et åpent, velfungerende og stabilt internett. I en multistakeholder-modell er statlige myndigheter strengt tatt sidestilt med alle andre interessenter, som næringsliv, akademia og sivilsamfunn. Det var et krav fra Obama-administrasjonen i 2016 at dersom USA skulle gi fra seg den formelle kontrollen over IANA-funksjonen, så skulle den også i fortsettelsen bli forvaltet av et multistakeholder-regime og ikke av en multilateral organisasjon, som for eksempel FN, hvor kun statlige myndigheter er representert. Det skyldes at da ICANN ble etablert, var Clinton-administrasjonen bekymret for at dersom IANA-funksjonen ble forvaltet av en multilateral organisasjon,22 ville internett bli sårbart for myndighetskontroll og sensur, og samtidig risikere en oppdeling i regionale eller nasjonale nettverk uten felles DNS-rot og følgelig ikke lenger være ett globalt internett. Denne multistakeholder-tilnærmingen var samtidig særlig attraktiv for den amerikanske administrasjonen da internettforvaltningen allerede var dominert av amerikanske teknologiselskaper, forskningsmiljøer og sivilsamfunn.23

17

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 17

28.02.2022 10:35


Kapittel 1 Hvordan styres internett, og hvordan er det blitt slik?

Med global internettforvaltning, ofte omtalt med dets engelske betegnelse Internet Governance, menes styring og drift av såkalte grunnleggende internettressurser. Det er kjernearkitektur, servere, protokoller og infrastruktur som er helt nødvendig for at kommunikasjon over internett kan finne sted, med andre ord den tekniske delen som ligger i bunn for at internett fungerer som ett inter-nett. For å illustrere hvordan internett forvaltes kan det være hensiktsmessig å vise til tre ulike nivåer: nederst et infrastrukturnivå (kabler, satellitter etc.), deretter et logisk nivå (DNS, rotservere, Internet Protokoller etc.) og øverst et økonomisk nivå og et samfunnsnivå (applikasjoner og innhold).24 Nevnte ICANN er sentral i internettforvaltningen ikke bare gjennom IANA-­funksjonen, men også som tilrettelegger og koordinator for andre viktige aktører i internettforvaltningen. Noen av disse er Internet Architecture Board (IAB), Internet Engineering Task Force (IETF), World Wide Web Consortium (W3C) og Internet Society (ISOC). Enkelt sagt styres og forvaltes internett i dag av et komplekst økosystem av organisasjoner, enkeltindivider, private selskaper, statlige myndigheter og løst sammensatte adhocgrupperinger, ofte med uklare grenser og løse eller ingen formelle mandater.

1.4

Hva førte til ønsket om statlig kontroll?

Etter hvert som internett har fått stadig større betydning for stater, har ønsker om statlig kontroll vokst. Det er noen episoder som særlig førte til dette ønsket.25 I løpet av 2011 foregikk det opprør mot myndighetene i mange land i Midtøsten og Nord-Afrika med stor folkelig støtte. Protestene fikk fellesbetegnelsen Den arabiske våren. Kravet som gikk igjen blant de fleste demonstrantene, var at de sittende regimene skulle gå av. Opprørene ble ofte inspirert av hverandre, gjerne gjennom sosiale medier. Også russiske styres­ makter la merke til hvilke effekt sosiale medier kunne ha på protester mot myndighetene. I 2011 og 2012 var det parlaments- og presidentvalg i Russland. De ville for all del hindre at en tilsvarende utvikling skjedde hos dem.26 Det ble også klart for ikke-vestlige regimer hvordan vestlige land benyttet internett til innsamling av informasjon. Etter Snowden-rapportene fra varsleren Edward Snowden kom det frem hvordan vestlige land hadde kontroll på internett og brukte dette til å skaffe informasjon om andre land. Og det var ikke bare stater som samlet inn informasjon fra internett. Siden

18

9788215052557_Bergsjø og Friis_Digitalisering og internasjonal politikk.indd 18

28.02.2022 10:35


valg og dilemmaer representerer den nye digitale den?

BJØRN SVENUNGSEN: Tidligere høgskolelektor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole SIRI STRAND: Doktorgradsstudent ved King’s College London NIELS NAGELHUS SCHIA: Seniorforsker ved NUPI

LEONORA BERGSJØ: Førsteamanuensis ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag, Høgskolen i Østfold CECILIE HELLESTVEIT: Forsker ved Folkerettsinstituttet og Norsk institusjon for menneskerettigheter PETTER BAE BRANDTZÆG: Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF.

vil være med på å definere internasjonale fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan onfliktdynamikk. Håkon Bergsjø og Karsten Friis. Øvrige bidragsytere Petter Bae Brandtzæg, Lars Gjesvik, Cecilie Hellestveit, Lysne, Erik Reichborn-Kjennerud, Niels Nagelhus Schia,

OLAV LYSNE: Direktør for Simula Metropolitan og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet LARS GJESVIK: Doktorgradsstipendiat ved NUPI ERIK REICHBORN-KJENNERUD: Seniorforsker ved NUPI

05255-7

052557

digitalisering og internasjonal politikk

ERIK KURSETGJERDE: Tidligere vitenskapelig assistent ved NUPI

hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Utbygginblitt en global dragkamp der land presser hverandre til leverandører, og private selskaper i den digitale sektoøkonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det e internasjonale normer som skal gjelde i det digitale cyber som et eget domene på linje med land, luft

Håkon Bergsjø • Karsten Friis (red.)

Bidragsytere:

Håkon Bergsjø Karsten Friis (red.)

digitalisering og internasjonal politikk HÅKON BERGSJØ har lang erfaring fra Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsdepartementet. Han har hatt flere lederstillinger innen digital sikkerhet og har blant annet ledet Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSE) og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Bergsjø har også deltatt i Norges delegasjon til Europarådet for regulering av kunstig intelligens. KARSTEN FRIIS er ansatt som seniorforsker ved NUPI og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hans ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og VestBalkan.


Hvilke sikkerhetspolitiske valg og dilemmaer representerer den nye digitale hverdagen for Norge og resten av verden?

SIRI STRAND: Doktorgradsstudent ved King’s College London

Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere, er godt i gang. Utbyggingen av 5G-nettverk har blitt en global dragkamp der land presser hverandre til å velge bort bestemte leverandører, og private selskaper i den digitale sektoren får stadig større økonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som FN og NATO strever med å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det en intens strid om hvilke internasjonale normer som skal gjelde i det digitale rom, og NATO har definert cyber som et eget domene på linje med land, luft og sjø.

NIELS NAGELHUS SCHIA: Seniorforsker ved NUPI ERIK KURSETGJERDE: Tidligere vitenskapelig assistent ved NUPI LEONORA BERGSJØ: Førsteamanuensis ved Institutt for real-, praktisk-estetiske, samfunns- og religionsfag, Høgskolen i Østfold

Alt dette tilsier at digitalisering vil være med på å definere internasjonale konfliktlinjer i lang tid fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon Bergsjø og Karsten Friis ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan digitalisering påvirker internasjonal politikk og konfliktdynamikk.

CECILIE HELLESTVEIT: Forsker ved Folkerettsinstituttet og Norsk institusjon for menneskerettigheter

Boken er redigert av Håkon Bergsjø og Karsten Friis. Øvrige bidragsytere er Leonora Bergsjø, Petter Bae Brandtzæg, Lars Gjesvik, Cecilie Hellestveit, Erik Kursetgjerde, Olav Lysne, Erik Reichborn-Kjennerud, Niels Nagelhus Schia, Siri Strand og Bjørn Svenungsen.

PETTER BAE BRANDTZÆG: Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo og sjefforsker ved SINTEF. OLAV LYSNE: Direktør for Simula Metropolitan og professor ved OsloMet – storbyuniversitetet LARS GJESVIK: Doktorgradsstipendiat ved NUPI ERIK REICHBORN-KJENNERUD: Seniorforsker ved NUPI

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 5 2 5 5 - 7

9

788215

052557

digitalisering og internasjonal politikk

BJØRN SVENUNGSEN: Tidligere høgskolelektor ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Håkon Bergsjø • Karsten Friis (red.)

Bidragsytere:

Håkon Bergsjø Karsten Friis (red.)

digitalisering og internasjonal politikk HÅKON BERGSJØ har lang erfaring fra Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsdepartementet. Han har hatt flere lederstillinger innen digital sikkerhet og har blant annet ledet Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSE) og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). Bergsjø har også deltatt i Norges delegasjon til Europarådet for regulering av kunstig intelligens. KARSTEN FRIIS er ansatt som seniorforsker ved NUPI og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Hans ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og VestBalkan.