Familiemangfold og profesjons utøvelse i barnehagen

Page 1

Det norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er.

Boka retter seg mot forskere og profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder. Redaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.

ISBN 978-82-15-05185-7

FAMILIEMANGFOLD OG PROFESJONSUTØVELSE

Forfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer.

BJERKLUND OG ESSAHLI VIK (RED.)

Hvilke begreper brukes om barn og deres nærmeste, og hvordan kan profesjonsutøvere speile og synliggjøre familiemangfold?

MONICA BJERKLUND OG NASSIRA ESSAHLI VIK (RED.)

Familiemangfold og profesjons­utøvelse i barnehagen



Familiemangfold og profesjonsutøvelse i barnehagen

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 1

28.06.2022 12:04


9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 2

28.06.2022 12:04


Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik

Familiemangfold og profesjonsutøvelse i barnehagen

universitetsforlaget

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 3

28.06.2022 12:04


© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05185-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Amber Graphic

IA – 2041

03

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 4

28.06.2022 12:04


Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Introduksjon – familiemangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familieforståelser og ulike familieformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnefamilier og fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familiens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykososiale utfordringer og familieforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogiske institusjoners speiling og synliggjøring av familiemangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antologiens oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL 1 Moderne familieformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Regnbuefamilier og barnehagens pedagogiske arbeid . . . . . . . . . . . . . . . Å speile familiemangfoldet – rammeplanens føringer for barnehagens arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er regnbuefamiliene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor mange barn vokser opp i regnbuefamilier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å vokse opp i en regnbuefamilie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Se, de flørter» – om heteronormativitet i møte med barn . . . . . . . . . . . Minoritetsstress – en sårbarhetsfaktor for barn og familier . . . . . . . . . . .

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 5

9

11 11 12 17 17 18 19 21

25

27 28 29 30 31 33 34

28.06.2022 12:04


6

Innhold

Hvordan kan man synliggjøre og speile regnbuefamiliene? Inkluderende praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur, fortellinger og sang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilblivelseshistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En mangfoldig framtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38 39 41 43 44 46 47

Kapittel 3 Solomødre og deres familieform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fertilitetsteknologi endrer forståelsen av familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solomødres familieform i forskningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solomødrenes barn klarer seg bra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjennetegn ved solomødrene og deres familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye familieformer vurderes med kjernefamilien som mal . . . . . . . . . . . . Embryoadopsjon og nye forståelser av foreldreskap . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrerådgivning og forberedelse til enslig foreldreskap . . . . . . . . . . . . Solomødres ønsker til barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodisk framgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk og personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normalisere egen familieform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Redusere fordommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lette barnas liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltakerne omfavner normalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normalitet som et problem i tidligere forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning som fremmer «det unormale» som en norm . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning som implisitt omfavner normalitet . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mulige implikasjoner for barnehagens arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 49 50 52 53 53 54 56 57 58 60 60 61 62 62 63 63 64 64 65 65 66 66 67 68

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 6

28.06.2022 12:04


Innhold

7

DEL 2 Etnisk, språklig og ­religiøst familiemangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

69

Kapittel 4 Etikk og religion i barnehagen – fra et profesjonsetisk og religiøst perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etikk og det religiøse mangfoldet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den etiske verktøykassa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nærhetsetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pliktetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvensetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskursetikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jehovas vitner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Islam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Katolsk tro og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kort oppsummering av informantenes refleksjoner rundt casene . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 71 72 74 75 76 77 78 78 79 83 88 91 93

Kapittel 5 Familieformer og ­foreldresamarbeid i barnehagen i et mangfoldsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Familieformer, familieforhold og migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Foreldresamarbeid i lys av familiemangfoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Oppsummerende diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 6 Språkmangfold i familier og ulike flerspråklige praksiser i barns hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en flerspråklig familie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning om språklig mangfold og språkbruk i flerspråklige familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike språkbrukspraksiser i flerspråklige familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . Transspråking og kodeveksling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språk – et dynamisk system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språking, meningsskaping og funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 7

110 111 113 114 116 117 119

28.06.2022 12:04


8

Innhold

Språkideologi og flerspråklige praksiser i hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Endringer i familiers og individers språkbruksmønstre over tid . . . . . . . 121 Hvilke konsekvenser denne kunnskapen kan ha . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

DEL 3 Kapittel 7 Familiesyn og mangfold uttrykt i planer for høyere utdanning . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formålet med utdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskurser om mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva uttrykker studieplanene om familie og mangfold? . . . . . . . . . . . . . . På sporet av familiemangfold? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva med et maktkritisk perspektiv i utdanningene? . . . . . . . . . . . . . . . . En heteronormativ tenkning om familier – eller nøytralitet? . . . . . . . . . . Oppsummering og avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

127 127 129 129 130 131 132 134 136 138 139

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Forfatterpresentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 8

28.06.2022 12:04


Forord

«Familien er hjertets fedreland», sa Giuseppe Mazzini. I denne boka argumenterer vi for at alle familieformer er en del av et rikt familiemangfold. Målet er å bidra til refleksjon og bevissthet hos profesjonsutøvere og dermed økt kunnskap til å møte dette mangfoldet. Dermed håper vi også at vi kan bidra til at alle barn får oppleve anerkjennelse av sin familieform. Vi takker for et godt samarbeid med forfatterne i antologien og med vår redaktør Laila Brantenberg i Universitetsforlaget. Hun har fulgt oss fra ide til ferdig bok. Vi takker også den anonyme fagfellen for konstruktive og kritiske kommentarer til våre manus. Boka er den første utgivelsen fra forskergruppen «Familiemangfold og profesjonsutøvelse». Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 9

28.06.2022 12:04


9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 10

28.06.2022 12:04


Kapittel 1

Introduksjon – familiemangfold Monica Bjerklund, Nassira Essahli Vik og Gry Mette D. Haugen

Innledning Hva er egentlig familie? I utgangspunktet kan dette oppfattes som et enkelt spørsmål fordi de fleste av oss tror at vi vet eller har en mening om hva familie er. Samtidig er dette enkle spørsmålet komplisert fordi familie kan bety så mangt. Det er avhengig av hvem sin mening eller hvilket perspektiv man legger til grunn (Haugen, 2001). I dag vokser barn opp i mange ulike familiekonstellasjoner. Det skaper et behov for mer kunnskap om familiemangfold hos både privatpersoner og profesjonsutøvere. Familiemangfold utfordrer dessuten profesjonsutøvernes evne til å anerkjenne, imøtekomme og inkludere et mangfold av familieformer og praksiser i sitt arbeid. I denne antologien retter vi oppmerksomheten mot barns familier og familiemangfold. Målet er at de ulike bidragene vil åpne for nye måter å forstå familie og familiestrukturer på. I bidragene vil vi synliggjøre ulike familier og praksiser som profesjonsutøvere i barnehager, skoler, barnevern og psykisk helsevern kan møte i sin hverdag. Vi ønsker at boka skal bidra til mer åpenhet og aksept for ulike familietyper og praksiser, og at den vil åpne opp for refleksjon over hverdagssituasjoner som leseren kan møte i sin profesjonspraksis. I dette introduksjonskapitlet vil vi først komme inn på ulike forståelser av familie­ institusjonen, ulike familieformer og familiens betydning. Med utgangspunkt i dette kommer vi inn på utfordringer når familien ikke fungerer, eller når barns familieformer ikke anerkjennes av samfunnet. Videre presenterer vi deler av familie­mangfoldet som har vokst fram i dagens moderne samfunn, og avslutningsvis beskriver vi de ulike kapitlene i antologien.

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 11

28.06.2022 12:04


12

monica bjerklund, nassira essahli vik og gry mette d. haugen

Familieforståelser og ulike familieformer Termen familie er gammel og kommer opprinnelig fra latinske familia, som betyr hushold1. Hvordan man definerer familie og/eller hushold, varierer, og begrepene betyr ikke nødvendigvis det samme. Romerne inkluderte både slaver og slekt i familia, mens i den vestlige verden i dag er forståelsen av hushold ofte synonymt med kjernefamilien, bestående av far, mor og felles barn, som bor under samme tak. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) består en familie av «personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn» (SSB, 2019a). Når en familie bor sammen i et hushold, omtales det ofte som et felles hjem. Familie, hushold og hjem kan bety det samme for barn og deres foreldre, men trenger ikke nødvendigvis å gjøre det. Barn kan, for eksempel etter foreldrenes samlivsbrudd, ha foreldre i to hushold og oppleve at de har to familier og to hjem (Haugen, 2007). Familieforståelsen avhenger både av kontekst og perspektiv. For det første vil konteksten ha betydning. Samfunnet og kulturen man lever i, vil legge føringer for hvordan man tenker om og forstår familie. Mens kjernefamilien og den individuelle familiekulturen står sterkt i noen samfunn, vil for eksempel storfamilien og en kollektiv familiekultur være sentral i andre samfunn (jf. kapittel 4 i denne boka). For det andre vil betydningen av hvor man er i livsløpet, spille inn. Som barn vil man definere andre personer som familie enn når man er voksen. Med store endringer i familiemønstret vil måten vi definerer familie på, kunne endre seg. Barn med skilte foreldre definerer gjerne sin familie som flere familier, for eksempel mammas familie og pappas familie (Haugen, 2001). Barn kan også inkludere både kjæledyr, venner og avdøde i familien. Noen inkluderer også ste-relasjoner, mens andre ikke gjør det (Moxnes et al., 2001). Felles for oss alle er at «familien vår» endrer seg i løpet av livsfasen. For det tredje vil den enkeltes oppvekstfamilie og primærsosialiseringen spille en viktig rolle og bidra til ulike forståelser av familien innen samme kultur, som vi viser i flere av kapitlene i denne boka. Barn som vokser opp med solomødre (jf. kapittel 3 i denne boka), eller barn som vokser opp i to hjem med ste-relasjoner i begge hjemmene, vil trolig definere familien sin annerledes enn barn som vokser opp i en «tradisjonell kjernefamilie», eller barn som lever i transnasjonale familier med familiemedlemmer i ulike land. Med et stadig mer komplekst og bredt familiemangfold, individuelle og kollektive familiepraksiser samt ulike ideer om hvordan familie defineres, har også måten vi betegner familie på, endret seg. Et begrep som ofte benyttes for å fange opp ulike 1

https://no.wikipedia.org/wiki/Familie.

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 12

28.06.2022 12:04


kapittel 1 introduksjon – familiemangfold

13

familieforståelser og konstellasjoner, er «sammensatte familier», en term som ifølge Larsen og Slåtten (2015, s. 148) kan benyttes om «familier som ikke passer inn i forståelsen av kjernefamilien». Det inkluderer også stefamilien. Mens adoptiv- og fosterfamilier betegner familier der barna av ulike grunner ikke kan vokse opp hos sine biologiske foreldre i hele eller deler av barndommen, benyttes regnbuefamilier (jf. kapittel 2 i denne boka), som en fellesbetegnelse for et mangfold av ulike familiekonstellasjoner med foreldre som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller interkjønn2 (Bufdir, 2018c). I 2014 lanserte Unn Conradi Andersen begrepet «stjernefamilie» som et alternativ til det tradisjonelle kjernefamiliebegrepet. Ifølge Andersen (2014) består en stor andel av den norske befolkningen i dag av stjernefamilier. I Sverige ble termen benyttet som en «reaksjon på sosialminister og kristendemokrat Göran Hägglunds idealisering av kjernefamilien i politiske debatter» (Andersen, 2014, s. 65). I en stjernefamilie knyttes mennesker sammen som en familie uavhengig av biologiske bånd. I stedet vektlegges tilknytning, kontinuitet og omsorg. Ordet stjerne viser til stråler som fanger opp flere personer og relasjoner (Andersen, 2014), og åpner slik for ulike familiesammensetninger og forståelser. I tillegg vil andre barn igjen ha erfaring med transnasjonale familier, som innebærer å ha familiemedlemmer i ulike land, fordi foreldrene for eksempel har kommet til Norge som arbeidsinnvandrere, asylsøkere eller flyktninger. Dette medfører gjerne både et språklig og religiøst familiemangfold, noe vi vil omtale i bokas del 2. Betegnelsen kjernefamilie har tradisjonelt blitt brukt om heterofile parforhold. Større aksept for ulike måter å organisere kjærlighetslivet på samt at homofile forhold har fått større juridisk og sosial anerkjennelse, har gjort at betegnelsen per i dag favner flere enn tidligere (f.eks. likekjønnede par med barn) (Kasin & Bergflødt, 2020, s. 108). Den tradisjonelle oppfatningen av familie er i all hovedsak tuftet på heteronor­ mativitet. Heteronormativitet er et uttrykk i språket, kulturen og handlingene våre som forteller at heterofili er forventet og «normalt» (Prell, 2017, s. 2). Heteronormativiteten gjør at heteroseksualitet ofte blir tatt for gitt, og har som konsekvens at LHBT-personer og familiene deres kan bli sosialt usynlige og møte på fordommer og diskriminering (Bufdir, 2015). Selv om familier eksisterer i mange ulike varianter, står fortsatt den heterofile kjernefamilien som et samfunnsideal (Robinson & Diaz i Jacobsen, 2010, s. 18). Familiemangfoldet er økende. Profesjonsutøvere trenger å oppøve evnen til å oppleve og behandle ulike familietyper som både ulike og likeverdige. En betegnelse 2

Interkjønn (på engelsk: intersex) er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/I/Interkjonn/.

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 13

28.06.2022 12:04


14

monica bjerklund, nassira essahli vik og gry mette d. haugen

på ulike familietyper som delvis bryter med det heteronormative idealet, er regnbuefamilier. Regnbuefamilier er i vekst både i Norge og i Danmark. Per 1. januar 2019 bodde 1305 barn i alderen 0–17 år hos likekjønnede foreldre som var gift eller er registrerte partnere i Norge. Likevel inkluderer tallet sannsynligvis bare en liten andel av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene omfatter bare felles barn, biologiske barn og særkullsbarn som er folkeregistrert på adressen til de likekjønnede foreldrene, og barn som har delt bosted hos likekjønnede foreldre, er dermed ikke med (Bufdir, 2021b). Regnbuefamiliene er blitt større når det gjelder antall barn, og tobarnsfamiliene har i stor grad erstattet ettbarnsfamilien. I Danmark har hele 46 prosent av regnbuefamiliene i dag to hjemmeboende barn (Danmarks Statistik, 2019). Det utvidede familiebegrepet, inkludert regnbuefamilier, blir gjerne ikke fanget opp i offisiell statistikk. Offisiell statistikk er basert på inngåtte ekteskap og partnerskap, og synliggjør kun foreldreskap som er registrert i formelle registre. Det er derfor vanskelig å beskrive regnbuefamilier med tall og statistikk (Bufdir 2021b).

Det er forsket en hel del på barns oppvekst i lesbiske og homofile familier de siste 20 årene (se Andresen, 2003; Hanssen, 2007; Bufdir, 2019b, 2021b; Backe-Hansen & Fjær, 2013; Jacobsen, 2010; Reczek, 2020). Andre seksuelle minoriteters og kjønnsminoriteters familieformer, blant annet familiene til bifile3, transpersoner og ikke-binære, personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn), aseksuelle, polyamorøse eller enslige som tilhører en seksuell minoritet eller en kjønnsminoritet, er mindre utforsket (Reczek, 2020). Dessuten har lovendringen rundt assistert befruktning i Norge gjort at vi i årene framover antakeligvis vil få enda flere familier som er dannet gjennom eggdonasjon, og enslige kvinner som får barn ved hjelp av sæddonasjon (jf. kapittel 3 i denne boka). I tillegg reiser en del familier til utlandet og får barn ved hjelp av surrogat eller dobbeltdonasjon av egg- og sædceller, behandlinger som per i dag ikke er tillatt i Norge. Her er det behov for mer forskning i årene framover. Familiemangfold handler også om etnisk og kulturelt opphav. I dag har en økende andel av befolkningen innvandrerbakgrunn eller er norskfødte med innvandrerforeldre. Per 7. mars 2022 utgjorde denne gruppa ifølge SSB (2022a) 18,9 prosent av befolkningen i Norge. I innvandrergrupper kan familiestørrelse og familiestruktur 3

Merk at det finnes forskning om bifiles familiedannelse der disse enten inngår i heteronormative eller likekjønnede par i perioder i livsløpet. Samtidig ville studier som spesielt fokuserte på bifiles familiedannelse, kunne ha andre eller flere perspektiver enn det som følger av deres familiedannelse i heteronormative eller likekjønnede par.

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 14

28.06.2022 12:04


kapittel 1 introduksjon – familiemangfold

15

skille seg fra den tradisjonelle kjernefamilien. Vi kan grovt sett skille mellom to innvandrergrupper. Den ene er arbeidsinnvandring som følge av EØS-avtalen, og den andre er flyktninger som i stor grad kommer fra andre verdensdeler. Flyktningstatusen i seg selv er kompleks og byr på både utfordringer og muligheter. I dag utgjør minoritetsspråklige barn 19,5 prosent (SSB, 2022b) av alle barn i norske barnehager. Det betyr at barnehageansatte i dag i større grad må forholde seg til barn med ulik familiebakgrunn og erfaring. En annen side av familiemangfoldet er adopsjon og barn i fosterhjem. I 2018 var ca. 40 prosent av barn med hjelp fra barnevernstjenesten plassert utenfor hjemmet og 77 prosent av disse barna bor i fosterhjem (Bufdir, 2019c, 2019d). Videre viser tall fra SSB at det ble gjennomført 243 adopsjoner i 2020 og at dette var 90 færre enn året før. «Det er blant utenlandsadopsjoner vi finner den største nedgangen. Det ble gjennomført 46 slike adopsjoner i 2020, noe som er mer enn en halvering siden 2019. I tillegg kommer 152 stebarnsadopsjoner og 36 fosterbarnsadopsjoner (Molstad og Gulbrandsen, 2021).» I 2004 ble vurdering av slekt som mulig fosterhjem vektlagt i forskrifter for valg av fosterhjem (Thørnblad, 2011). Thørnblad viser i sin studie av slektsfosterhjem at de fleste av fosterbarna beskrev egen oppvekst som barn i slektsfosterhjem på en måte hvor normaliteten ved familiesituasjonen ble vektlagt. Barna tonet ned statusen som fosterbarn og deres relasjon til barnevernet. I slektsfosterhjem konfronteres «logikker og praksisformer fra det private og det offentlige» og «slektsfosterhjem kan oppfattes som en motvekt til profesjonaliseringstendensene av fosterhjemsinstitusjonen» (Thørnblad, 2011:81). Studien viser at fosterhjemsomsorg ikke er et entydig fenomen (eller konsept). Ifølge Bufdir (2021b) foreligger det ikke eksakte tall på antall likekjønnede par eller LHBTI-­personer som er fosterforeldre. Fordi fosterhjem «bør gjenspeile samfunnets familiestrukturer og mangfold», har Bufdir prøvd å rekruttere flere fosterhjem i denne gruppen. Bufdir fant i 2017 ved hjelp av manuell telling omtrent 130 likekjønnede par som var fosterforeldre i Norge, ekskludert Oslo. Tallet er usikkert. Det er store ulikheter innad i de ulike familiekategoriene som finnes i Norge i dag; én kjernefamilie kan for eksempel være helt ulik en annen. Mange barn erfarer også samlivsbrudd. Ifølge SSB (2019a) oppløses 39 prosent av ekteskap i dag. I 2020 opplevde omtrent 19 500 barn at foreldrene ble skilt eller separert, mens om lag 5500 opplevde at foreldrenes samboerskap ble brutt. Totalt opplevde altså rundt 25 000 barn samlivsbrudd i 2020 (Bufdir, 2021a). Wiik, ­Seierstad og Noack (2014) har vist at risikoen for samlivsbrudd er høyere for likekjønnede par enn heterofile par. En nyere studie fra Danmark har vist at andre­ generasjons innvandrere har større sannsynlighet for skilsmisse enn førstegenerasjons

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 15

28.06.2022 12:04


16

monica bjerklund, nassira essahli vik og gry mette d. haugen

innvandrere har (Liversage & Petersen, 2020). Også samlivsbrudd skaper nye former for familiemangfold som profesjonsutøvere trenger kunnskap om. Samlivsbrudd kan ha flere ulike konsekvenser for barna. De kan være positive, for eksempel to hjem som følger opp barnet, nye gode familierasjoner og nettverk, fravær av tidligere foreldrekonflikter, mindre kontakt med en forelder på grunn av sosiale vansker som rus, psykiske lidelser eller voldsatferd o.l. Det kan også være negative sider, for eksempel vedvarende foreldrekonflikt, flytting fra nærmiljøet, lavere sosial status, foreldre med psykiske vansker osv. Samlivsbrudd medfører tidvis atskillelse fra en forelder. Alle former for atskillelse utfordrer stress- og atferdssystemet for tilknytning. Hvorvidt samlivsbrudd gir atypisk tilknytning hos barnet, avhenger av om foreldrene ivaretar barnets emosjonelle trygghet etter samlivsbruddet. Ifølge Smith (2010) er det ikke bruddet i seg selv, men omsorgs­situasjonen til barnet etter bruddet som er av betydning. For eksempel fant Reiter et al. (2014) at unge som opprettholdt kontakt med begge foreldrene etter at de skilte seg, var litt mer plaget emosjonelt og fysisk enn jevnaldrende uten skilsmisseerfaring, mens de som mistet foreldrekontakt, hadde betydelig mer plager. En kunnskaps­oversikt om familiens betydning viser imidlertid at det er vanskelig å si noe presist om risikofaktorene for barn og unge ved høykonflikt (Finnvold et al., 2020, s. 56). Forskning viser imidlertid at barn har klare meninger om sin egen livssituasjon ved foreldrenes samlivsbrudd (Sunde et al., 2021, s. 56), og at dette gjelder for eksempel uavhengig av foreldrenes konfliktnivå. Det er også viktig å understreke at barn ofte opplever samlivsbrudd og nye familiekonstellasjoner annerledes enn foreldrene (Moxnes, 2001; Haugen, 2007), og at det er behov for mer kunnskap om de yngste barnas opplevelser (Sunde et al., 2021). I prosjektet BAMBI4, som handler om hvordan barnehagebarn blir berørt av foreldrenes samlivsbrudd (Størksen, 2012), understrekes betydningen av at barnehagen speiler ulike familieformer, og at barnehagen har en god dialog med foreldrene om det som skjer. Et generelt inntrykk, ifølge Størksen og kolleger, er at det ikke er mange norske barnehager som har spesielle tiltak rettet mot barn som opplever samlivsbrudd (Størksen, 2012, s. 32). En annen viktig erfaring fra BAMBI-prosjektet er at «det ikke nødvendigvis er en selvfølge at foreldre forteller om et samlivsbrudd» (Størksen, 2012, s. 32). Dette stiller ansatte i barnehager og andre profesjonsutøvere som jobber med barn, overfor visse utfordringer. Kanskje kan det være nyttig å reflektere over hvordan man som profesjonsutøver på best mulig vis kan legge til rette for at foreldre informerer om samlivsbrudd og endringer i familien, og videre hvordan man kan møte barn som er i en situasjon hvor foreldre har gått eller skal gå fra hverandre. 4

https://www.uis.no/nb/sma-barns-opplevelse-av-samlivsbrudd.

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 16

28.06.2022 12:04


kapittel 1 introduksjon – familiemangfold

17

Barnefamilier og fattigdom Barn som gruppe er i dag overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Dette knyttes i hovedsak til tre sentrale årsaker. For det første er foreldrenes yrkestilknytning viktig, og barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyere risiko for vedvarende lavinntekt. For det andre er det en stor andel barn som vokser opp i familier med lavinntekt. Det har sammenheng med lav utdanning, men også med familieform. Enslige forsørgere (som oftest er kvinner) har større risiko for lavinntekt enn øvrige forsørgere (Bufdir, 2017a, s. 28; Bjerklund, 2019b). For det tredje er barnefamilier med innvandrerbakgrunn overrepresentert i lavinntektsgruppa. Mens 5,4 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever i lavinntektsfamilier, gjelder tilsvarende for hele 38 prosent av barn som vokser opp i innvandrerfamilier (Bufdir, 2017a, s. 28). Forhold som bosituasjon og økonomi er en større utfordring i mange innvandrerfamilier (Hansen & Lescher-Nuland, 2011; Barstad, 2017). Det stiller ansatte i barnehager og andre institusjoner overfor utfordringer knyttet til forebygging og ivaretakelse. På tvers av de mange ulike familieformene og -forståelsene er familiens betydning sterkt knyttet til både reproduksjon og sosialisering. Familien er arena for barnas primærsosialisering; her utvikles normer, verdier og hverdagspraksiser. Familien er også et arbeidsfellesskap, og fra et samfunnsmessig perspektiv kan en si at det produseres tjenester innen omsorg, helse, ernæring osv. Dette er ulønnet arbeid som ikke inngår i bruttonasjonalproduktet, men som ifølge Hareide (1999 i Hareide, 2006) ville utgjort mer enn den samlede industriproduksjonen i Norge dersom det hadde blitt regnet med.

Familiens betydning Gode og stabile familieforhold styrker folkehelsa, livskvaliteten og lykkefølelsen. Både barn og voksne etablerer følelsesmessige relasjoner i familien. De fleste kulturer har en eller annen form for regulering av voksnes seksualliv og følelsesliv, ofte knyttet til et forpliktende og varig parforhold (Hareide, 2006). Ifølge Vedeler (2011), som har skrevet om familien som ressurs i psykososialt arbeid, kan familien beskrives som den mest betydningsfulle hjelpeinstansen i menneskers liv. Familien kan tilby samhold, solidaritet, kunnskap, tynne og tykke historier om familiens og familiemedlemmenes historie, problem- og ressursmobilisering og et utvidet familienettverk. Familien danner basen for beskyttelse, utvikling og læring i våre første mest formative år, med konsekvenser for resten av livet, og på forskjellige måter gjennom

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 17

28.06.2022 12:04


18

monica bjerklund, nassira essahli vik og gry mette d. haugen

hele livsløpet. Det er selvfølgelig unntak, men de bekrefter, slik jeg ser det, regelen om at det er familien vi tyr til når vi trenger emosjonell støtte. Både i dagliglivet, i avgjørende faser og i kriser er det våre «nærmeste» som først og mest blir berørt og trår til (Vedeler, 2011, s. 263).

Tilknytning mellom foreldrene/foresatte og barnet oppgis i flere studier å ha sentral betydning for barnets utvikling og kan forsterke eller mildne effekten av miljøpåvirkning. Omsorg i familien danner grunnlaget for barnets utvikling av trygg eller utrygg tilknytning. Gode familierelasjoner kan virke som en generell beskyttelsesfaktor (Smith, 2010; Kvello, 2012; Killén, 2003). Samtidig kan familien også utgjøre en risikofaktor, blant annet fordi sosioøkonomiske levekår, psykiske og fysiske forhold hos foreldrene påvirker foreldreferdighetene (Bufdir, 2017a).

Psykososiale utfordringer og familieforhold Fra å være noe som anses som stabilt og gitt, oppfattes familien nå i større grad som noe mennesker gjør og gjøres til i møte med andre mennesker. Sosiale kategorier omhandler «betydningen som mennesker tilskriver og opplever at bestemte forskjeller gjør, snarere enn som en fast størrelse og dermed som noe man bare er eller har» (Lagermann, 2017, s. 32). Det som er vanlig, oppfattes gjerne som riktig eller normalt. Samtidig er den heteronormative kjernefamilien og heteronormativ tenkning også sosialt konstruert (Annfelt et al., 2008) og dessuten mangfoldig. Mangfoldighet har mange sider og favner sosialt, seksuelt, etnisk, språklig og kulturelt mangfold. En annen side av mangfoldet handler om nye måter å se – og å praktisere – kjønnsroller og parforhold på. Samfunnets mangfold gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Å være annerledes kan oppfattes på mange måter, både som positivt, nøytralt og negativt. Det er viktig for barnets psykososiale utvikling å få en positiv oppfatning av seg selv og sin familie. Det er behov for mer forskning rundt hvordan endringene i familierammene påvirker barnas oppvekst. Vi vet at barn som vokser opp i utradisjonelle familieformer, kan møte ulike reaksjoner fra sine øvrige omgivelser. De psykososiale belastningene som barn med utradisjonelle familieformer kan utsettes for, kan være subtile og skjulte for personer utenfor familien. For eksempel brukes begrepet mikroaggresjon om hyppige og dagligdagse verbale, nonverbale eller miljømessige hentydninger fra personer i barnets omgivelser som kommuniserer fiendtlige, nedvurderende eller negative budskap og fornærmelser til andre mennesker – enten det er forsettlig eller utilsiktet. Utøverne er ofte ikke bevisst på at de driver med slik kommunikasjon

9788215051857_Bjerklund og Vik_Familiemangfold og profesjonsutfoldelse i barnehagen.indd 18

28.06.2022 12:04



Det norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er.

Boka retter seg mot forskere og profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder. Redaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.

ISBN 978-82-15-05185-7

FAMILIEMANGFOLD OG PROFESJONSUTØVELSE

Forfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer.

BJERKLUND OG ESSAHLI VIK (RED.)

Hvilke begreper brukes om barn og deres nærmeste, og hvordan kan profesjonsutøvere speile og synliggjøre familiemangfold?

MONICA BJERKLUND OG NASSIRA ESSAHLI VIK (RED.)

Familiemangfold og profesjons­utøvelse i barnehagen