Barnehagelæreren og barna by Universitetsforlaget

Kompetente medarbeidere med grunnleggende kunnskap om hvordan man møter barn og legger til rette for gode hverdager, er en forutsetning for god barnehagedrift. Den dyktige barnehagelæreren må legge til rette for optimale muligheter for utvikling og læring, i en hverdag med stort rom for lek, samspill og glede. Barnehagelæreren må bli så god som mulig i alle hverdagsmøter. Gjennom elleve kapitler tar forfatterne for seg temaene omsorg, lek, språk, mangfold, inkludering og gruppefellesskap. Kapitlene er praksisnære og dekker et bredt tilfang av faglige områder som er relevante i barnehagehverdagen. Hva barnehagelærerrollen skal fylles med av innhold, går som en rød tråd gjennom boka. Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og ferdig utdannede barnehagelærere. Redaktørene Mona Halsaunet Frønes og Marit Kanstad har med seg bidragsyterne Maria Selmer-Olsen, Bodil Mørland, Kari Nergaard, Cecilie D. Fodstad, Anne Berg og Marianne Schram.

ISBN 978-82-15-05031-7

Frønes og Kanstad (red.) BARNEHAGELÆREREN OG BARNA

En god barnehage er kjennetegnet av gode barnehagelærere! Kvaliteten i barnehagen er avhengig av medarbeidere med høy kompetanse og profesjonelt engasjement.

Mona Halsaunet Frønes og Marit Kanstad (red.)

BARNEHAGELÆREREN OG BARNA

Barnehagelæreren og barna

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 1

15.03.2022 07:11

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 2

15.03.2022 07:11

Mona Halsaunet Frønes og Marit Kanstad (red.)

Barnehagelæreren og barna

universitetsforlaget

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 3

15.03.2022 07:11

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 90 g Amber Graphic

IA – 2041

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 4

15.03.2022 07:11

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 En god barnehagelærer i møte med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mona Halsaunet Frønes

Barnehagens viktigste ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kvalitativ god barnehagehverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren som profesjonsutøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren til det beste for barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 19 20 22 22 23

Kapittel 2 Pedagogisk grunnsyn som fundament i barnehagelærerrollen . . . . . . . . Mona Halsaunet Frønes

Barnehagens verdigrunnlag og barnehagelærerens pedagogiske grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepet pedagogisk grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvforståelsens betydning for eget pedagogisk grunnsyn . . . . . . . . . . . . Pedagogisk grunnsyn og profesjonelt skjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studentenes arbeid med pedagogisk grunnsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maries fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Louises fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studentene som aktører på veien mot mening i yrkesrollen . . . . . . . .

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 5

25 26 28 30 31 31 34 35

15.03.2022 07:11

Innhold

Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det pedagogiske grunnsynet som fundament i barnehagelærerrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Profesjonell nærhet og omsorg i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maria Selmer-Olsen Å anerkjenne og se et barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å se barnet, og å se barnet på nytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å tone seg inn og respondere sensitivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om respons og barns opplevelse av å bli sett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empatisk identifikasjon som forutsetning for sensitiv omsorg . . . . . . . . Omsorgsgivers sone for intimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonell omsorg – profesjonell kjærlighet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagepersonalets tanker om å møte barn med sensitiv oppmerksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empatisk identifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sonen for intimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevisst arbeid med relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behov for nærhet og profesjonell distanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

36 36 37

38 39 40 41 41 45 46 47 48 48 50 51 52 52 53

Kapittel 4 Barnehagelærer – en brobygger mellom alle barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bodil Mørland

Hvem er alle barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek for alle barn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ekskluderes fra lekens fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærer – en brobygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å åpne sin egen ryggsekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Laget rundt barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjært barn har mange navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

54 56 59 60 62 63 67 69 69

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 6

15.03.2022 07:11

Innhold

Kapittel 5 Den frie leken, for alle barns beste? Barnehagelærerens rolle og ansvar i det forebyggende arbeidet mot utestenging fra lek . . . . . . . . . . . Kari Nergaard

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lekens betydning for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lek som arena for barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den frie lekens sosiale kompleksitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns opplevelse av utestenging fra lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når tilhørighet i leken ikke er gitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personalets holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70 71 73 74 77 79 81 83 84

Kapittel 6 Systematisk språkarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Cecilie Dyrkorn Fodstad

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Kvaliteten på barns språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Språkets ulike komponenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Utvikling av lydene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Utvikling av ordforråd og begrepsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Utvikling av dialogferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Språk i barnehagen i et didaktisk lys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Fonologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Semantikk – begrepsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Førstehåndserfaringer og andrehåndserfaringer . . . . . . . . . . . . . . 91 Situasjonsavhengige og situasjonsuavhengige samtaler . . . . . . . . . 92 De viktige samtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Samtalebasert formidling av bildebøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Lavfrekvente ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Pragmatikk – om språket i bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Desentrering og rollelek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Fastlagte metoder og språkkartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 7

15.03.2022 07:11

Innhold

Du er en språkmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 7 Kroppslig utfoldelse og språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Anne Berg Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelærerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppslig språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppslig utvikling og språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hørselssans / auditiv sans og språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Balansesansen / vestibilær sans og språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følesans/taktilsans og språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

102 103 104 106 107 109 111 112 113

Kapittel 8 Den interkulturelle barnehagelæreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Marianne Schram Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultur – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Essensialistisk kulturbegrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosessorientert kulturbegrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etnoteorier – ulike måter å oppdra barn på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individualistisk og kollektivistisk barneoppdragelse . . . . . . . . . . . . . . Møte med foreldre i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike syn på utvikling, lek og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interkulturell kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike kommunikasjonsstiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreren som kulturell brobygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kultursensitiv omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En flerkulturell pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 8

114 116 116 117 118 119 120 121 124 126 127 129 130 130 133

15.03.2022 07:11

Innhold

Kapittel 9 Språkarbeid i barnehagen når barna er flerspråklige . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Cecilie Dyrkorn Fodstad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flerspråklig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enspråklig eller flerspråklig språkmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Implisitt eller eksplisitt språklæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mye språk og variert språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva kan du som barnehagelærer gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Formidling av bildebøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesestund i barnehagen. En praksisfortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

134 135 137 137 139 140 141 142 143 144 145 148 149

Kapittel 10 Barnehagelæreres respekt for barns gruppefellesskap . . . . . . . . . . . . . . . 150 Marit Kanstad Barns sosiale kompetanse i barnegruppefellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns tilhørighet i barnefellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns ledelse i barnegruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns motstand kan styrke barnefellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konflikter mellom barnegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns felles og kompetente relasjonsskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

151 152 154 157 159 162 162 163

Kapittel 11 Barnehagelærere som ledere for barnegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Marit Kanstad Personalets relasjonskompetanse for barn i grupper . . . . . . . . . . . . . . . . Å handle bevisst i omsorgsfull konfliktløsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å støtte barnegruppas kroppslige fellesopplevelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gi tingene betydning i barnas samspill med hverandre . . . . . . . . . . . . .

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 9

165 166 168 170

15.03.2022 07:11

Innhold

Å skape felleskulturelle samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lede ved å slippe noe av kontrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avrunding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreres relasjonskompetente ledelse av barnegruppa . . . . . Innspill til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172 174 176 176 177

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Forfatteromtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 10

15.03.2022 07:11

Forord

Det er mange bøker som på ulik måte omhandler barnehagelærerens rolle. I denne boka ønsker vi å løfte frem betydningen en god barnehagelærer har i møte med barn og for kvaliteten i barnehagehverdagen. Det tette samspillet og de nære relasjonene mellom barn og barnehagelærer løftes frem og belyses i ulik grad gjennom bokas kapitler. Dette er ikke en ny oppgave for barnehagelærere, men den har i den senere tid blitt løftet frem som særdeles viktig i et hverdagsliv hvor langt flere barn enn tidligere tilbringer størstedelen av hverdagslivet sitt i en barnehage. Både i nyere forskning og i barnehagens styringsdokumenter løftes nærheten til barna frem som det viktigste kriteriet for barnehagenes kvalitet. Barnehagens kvalitet blir direkte påvirket av hvor gode de som arbeider der, er! Virkeligheten i barnehagene er kompleks og krevende, derfor gir ikke tekstene i boka enkle svar på de utfordringene barnehagelæreren vil møte. Vi håper tekstene vil gi leserne økt innsikt og et teoretisk fundament for å kunne analysere og møte utfordringer. Å se sammenhenger mellom verdigrunnlag og de arbeidsmåtene som velges, er et ansvar som hviler på barnehagelærerens skuldre. Dette gjelder i samspill med både små og store mennesker, i en hverdag hvor ikke en dag, en person eller en situasjon er helt lik den andre. I boka er det lagt stor vekt på å knytte teoretiske analyser og drøftinger til praktiske hverdagssituasjoner og eksempler fra barnehagens hverdagsliv. Bokas innhold skal derfor være velkjent for både dem som kjenner barne hagen fra før, og for dem som er i ferd med å gjøre barnehagen til sitt nye yrkesfelt. Vi vil takke alle bidragsyterne i boka. Alle disse har delt sine unike erfaringer og tanker gjennom interessante og viktige innspill til det som er bokas mål, nemlig å bidra til økt kunnskap om, ferdigheter i og en generell kompetanse for verdens viktigste yrke! Kapitlene er skrevet med en praksisnær tilnærming, og flere er knyttet opp mot forfatternes eget forskningsarbeid. Bidragsyterne til boka er alle tilknyttet Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim. Vi vil også takke forlagsredaktør Laila Brantenberg for et meget godt samarbeid.

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 11

15.03.2022 07:11

forord

Antologien er et bidrag til å løfte frem betydningen av den gode barnehagelæreren. En yrkesrolle som vi alle bidragsyterne i boka har viet yrkeslivet til, og som vi både beundrer og respekterer. Barnehagelærerrollen er krevende, men absolutt givende! Og det er nettopp de menneskelige relasjonene, både til mennesker tidlig i livets begynnelse, til foreldre og til kolleger, som gir grunnleggende mening i retur, noe som kan leses ut av hvert enkelt kapittel i denne boka. Vi ønsker alle lesere velkommen inn i denne bokas verden, hvor nærheten til barna er løftet frem som det viktigste i barnehagens hverdagsliv! Trondheim, mars 2022 Mona Halsaunet Frønes og Marit Kanstad

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 12

15.03.2022 07:11

Introduksjon Her kommer en kort presentasjon av hva du kan lese om i de ulike kapitlene. Alle kapitlene avsluttes med noen refleksjonsoppgaver i tilknytning til stoffet som er presentert. Det første kapitlet er en presentasjon av tankene bak boka Barnehagelæreren og barna. I kapittel 1, En god barnehagelærer i møte med barn, skrives betydningen av barnehagelæreren frem. Understrekingen av den ansatte som barnehagens viktigste ressurs for kvalitativt gode barnehagehverdager vektlegges. Kapitlets hovedfokus er å vise hvor viktig barnehagelæreren er for en barnehage til det beste for barn, noe som er et grunnlag for resten av boka. Kapitlet er skrevet av Mona Halsaunet Frønes. Pedagogisk grunnsyn er et begrep barnehagelærerne møter i utdannelsen sin. I kapittel 2 vil dere få lese om hvordan pedagogisk grunnsyn kan forstås, og verdien av å arbeide bevisst med å bli kjent med eget grunnsyn. I teksten vil betydningen av å ha et grunnsyn i bevegelse bli understreket. Et pedagogisk grunnsyn skal aldri være ferdig formet, men det må være i utvikling og endring gjennom hele yrkeslivet som barnehagelærer. I kapitlet Pedagogisk grunnsyn som fundament i barnehagelærerrollen vil to studenters arbeid med eget grunnsyn presenteres og gi et lite innblikk i hvordan et arbeid for å bevisstgjøres seg eget pedagogisk grunnsyn kan gjennomføres. Kapitlet er skrevet av Mona Halsaunet Frønes. Kapittel 3 omhandler betydningen av barnehagelærerens sensitivitet overfor barns signaler og viser hvordan voksen/barn-samspillet og den profesjonelle omsorgen i barnehagen påvirkes av personalets relasjoner til det enkelte barn. Tematikken belyses av observasjonseksempler og intervju med barnehageansatte, og kapitlet Profesjonell nærhet og omsorg i barnehagen peker på personalets etiske forpliktelse til bevisst å etablere og opprettholde gode relasjoner til alle barn, for dermed å styrke kvaliteten i den profesjonelle omsorgen. Kapitlet er skrevet av Maria Selmer-Olsen. Kapitlet Barnehagelærer – en brobygger mellom alle barn fokuserer på inkludering, lek, fellesskap og samarbeid. Temaer som drøftes, er blant annet: Hvem er alle barn? Og inkluderes alle barn i lek? Barnehagelærerens utfordringer når barn ekskluderes fra lek, og om rollen som brobygger vil også bli belyst. Det å bruke egne livserfaringer

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 13

15.03.2022 07:11

introduksjon

(egen ryggsekk) og ta en tydelig rolle som samarbeidspartner i laget rundt barnet og familien vil fremheves, samt betydningen av å være bevisst på egne holdninger og respekt for at barn er forskjellige. Gjennom praktiske eksempler fra barnehage hverdagen inviteres leseren til å åpne opp for egne refleksjoner og assosiasjoner. Kapitlet er skrevet av Bodil Mørland. Den sosiale leken har stor betydning for barns trivsel, helhetlige utvikling og identitetsdanning, og det å bli utestengt fra lekens fellesskap har derfor mange implikasjoner for barn. I kapittel 5 kan du lese om hvordan mobbing og utestenging fra lek kan oppstå gjennom den frie lekens sosiale kompleksitet når tilhørighet ikke er gitt, og hvordan du som barnehagelærer kan jobbe for å fremme inkludering i lekens fellesskap. Kapitlet Den frie leken, for alle barns beste? er skrevet av Kari Nergaard. I kapittel 6 kan du lese om tilrettelegging i en barnehagehverdag for at barna får utvikle språket sitt. Sentralt er at barna kan inngå i ulike språklige aktiviteter, inkludert ulike former for lek. Hoveddelen av kapitlet omhandler hvordan barnehagelæreren kan legge til rette for kvalitet i språklige samhandlingsmønster med barn, og verdien av samtaler, tilstedeværelse og tilgang til variert barnelitteratur. Kapitlet tar opp hvordan barnehagelæreren kan støtte barna i utviklingen av ulike sider ved språket. Kapitlet Systematisk språkarbeid er skrevet av Cecilie D. Fodstad. I noen tilfeller i barnehagehverdagen må det legges til rette for multisensorisk språkutvikling i barnehagen. Kapittel 7, Kroppslig utfoldelse og språklæring, vil vise betydningen av dette. Barnehagelæreren som samspillspartner er sentral når barna skal utvikle et godt språk, og må legge til rette for situasjoner der språk og sansestimulering går hånd i hånd. Selv om det ikke kan settes likhetstegn mellom kroppslig utvikling og språkinnlæring, er det grunn til å tro at barns fysiske og sansemotoriske utvikling kan ha betydning for deres språkutvikling. Kapitlet er skrevet av Anne Berg. Kapittel 8, Den interkulturelle barnehagelæreren, handler om møtet med en mangfoldig barnehagehverdag. I møte med barn, foreldre og ansatte må barnehagelæreren være bevisst på hvem en selv er, og hvordan egne holdninger og væremåter er preget av egen kultur. Samtidig forventes det at andre møtes med åpenhet og nysgjerrighet. Som barnehagelærer har du ansvar for å bygge broer og lage gode fellesskap med plass for forskjellighet. Kapitlet er skrevet av Marianne Schram. I 2020 var 19 % av barn i norske barnehager minoritetsspråklige, i den betydning at begge foreldrene har et annet morsmål enn samisk, norsk og engelsk. I kapittel 9 vektlegges det hvordan barnehageansatte kan skape utviklende språkmiljø for alle de flerspråklige barna. For å utvikle vokabularet sitt trenger barn å interagere i varierte språklige situasjoner sammen med både voksne og barn. Kapitlet gir en innsikt i barns flerspråklige utvikling og hvordan barnehagelæreren på ulike måter kan bidra til at barna blir aktive deltagere i språklig samspill, også når du og barnet

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 14

15.03.2022 07:11

introduksjon

ikke deler språk. Kapitlet Språkarbeid i barnehagen når barna er flerspråklige er skrevet av Cecilie D. Fodstad. I kapittel 10, Barnehagelæreres respekt for barns gruppefellesskap, vil du få lese om verdien av barnefellesskap for barna, og om hvordan barnehagelærere kan respektere disse fellesskapene. Mening skapes gjennom preferanser og konflikter i barns fellesskap. Gjennom tema som barns tilhørighet til hverandre, barns ledelse av andre barn, barns skaping av samhold ved å lure voksne og gjennom konflikter mellom barnegrupper drøftes betydningen av respektfull voksenstøtte. Et kompetansebegrep som rommer relasjoner på gruppenivå, vil kunne være egnet for institusjonen barnehage, fordi det kan ivareta både hensynet til individet og hensynet til fellesskapet på samme tid. Gjennom dette kan barns sosiale kompetanse, eller relasjonskompetanse, utvides til å gjelde overfor flere mennesker og livet deres i samfunnets institusjoner ikke bare her og nå, men også senere i livet. Kapitlet er skrevet av Marit Kanstad. I det siste kapitlet, kapittel 11, vil du få lese om hvordan barnehagelærere kan og bør vektlegge sine lederskap for grupper av barn. Samtidig som barnehagelærere ivaretar samspill med enkeltbarn, kan de også bevisst lede barnefellesskapet slik at det blir meningsfullt for barna. Å utøve relasjonskompetanse for noen barn kan gi medlæring for andre. Å støtte barns kroppslige fellesopplevelser kan styrke barns fellesskap. Å se materielle forhold i aktørperspektiv kan være en støtte for barnehagelærernes pedagogiske ledelse. Å skape fellessamtaler i større grupper kan gi barna opplevelser av fellesskap. Å slippe noe kontroll ved å la barn være medskapere kan også være en måte å lede på. Analyser og drøftinger rundt disse eksemplene viser at bevisst ledelse av barnegrupper bør være et pedagogisk mål. Kapitlet Barnehagelærere som ledere for barnegrupper er skrevet av Marit Kanstad. Vi håper at du ved å lese denne boka vil bli inspirert til å bli en enda bedre barne hagelærer enn du allerede er. Du har stor betydning som inspirator og motivator, både for barna og for dine medarbeidere. Tenk gjennom hvem du vil være i utøvelsen av yrket ditt, og arbeid for å realisere den beste versjonen av deg selv. Barn fortjener at barnehagelærerne de møter i hverdagen sin, er så gode som mulig, noe som krever engasjerte barnehagelærere som er motivert for å skape gode barnehagehverdager til det beste for barn.

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 15

15.03.2022 07:11

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 16

15.03.2022 07:11

Kapittel 1

En god barnehagelærer i møte med barn Mona Halsaunet Frønes

Hva er en barnehagelærer? Og hva er en god barnehagelærer i møtet med barn? Boka Barnehagelæreren og barna har som mål å skrive frem betydningen en barnehagelærer har for å virkeliggjøre et godt barnehageliv for alle barn. Hvordan den enkelte barnehagelærer fremstår i utøvelsen av yrket, og hvordan arbeidet utføres, vil legge premissene for kvaliteten barnehagen kan ha. Ifølge barnehageloven skal barnehagen ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning i hverdagen i samarbeid og forståelse med hjemmet. Videre påpekes det at barna skal møtes med tillit og respekt, og barndommens egenverdi skal anerkjennes (Barnehageloven, 2021). Dette viser til en barnehagehverdag hvor det er barna som er i fokus, samt hvordan de ansatte i barne hagen på en best mulig måte kan legge til rette for en hverdag til beste for barn. Alle barn som går i en barnehage, skal oppleve at de er en del av et fellesskap, og bli sett og anerkjent for den de er. Alle barn er unike som individ, og alle barn har sin egen måte være på i sitt eget liv. FNs barnekonvensjon (1989) viser betydningen av at alle barn gis særlig omsorg, noe som beskrives i de ulike kapitlene. Dette fordrer en barnehagelærer som ser hvert enkelt barn, og som klarer å tilrettelegge pedagogikken på en slik måte at alle blir ivaretatt i hverdagen, både individuelt og som del av en gruppe.

Barnehagens viktigste ressurs Et viktig element i barnehagepedagogikken er hvordan man kan legge til rette for og støtte, barns omsorg, lek, læring og danning. Det kan være ulike måter å forstå disse

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 17

15.03.2022 07:11

mona halsaunet frønes

kjernebegrepene som skal kjennetegne barnehagehverdagen, på, og en barnehagelærer har behov for variert kunnskap for å utøve yrkesrollen sin i en sammensatt hverdag med disse begrepene som omdreiningspunkt. Ifølge Akslen og Moe (2020) ønsker en barnehagelærer å gjøre det beste for barna med utgangspunkt i lover og forskrifter som gjelder for feltet, samt faglig og pedagogisk kunnskap. Dette viser en tro på barnehagelæreren og barnehagelærerens ønske om å legge til rette for gode barne hagehverdager. Men for å gjøre det beste for barna stilles det krav til barnehagelærerens kompetanse på ulike plan. I denne sammenhengen vil jeg først og fremst trekke frem de ansattes faglige og personlige kompetanse. Dette kan omtales som barnehagens viktigste ressurs, noe som tydeliggjøres i Kompetanse for fremtidens barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2017b), som understreker barnehagelærerens nøkkelrolle for å innfri de offentlige kravene for barnehagedrift. Barnehagelærerens viktige rolle inn i barnehagens kompetanseutvikling fremheves i kompetansestrategien. I tillegg stilles det store krav til UH-sektoren, som skal «tilby barnehagelærerutdanning av høy kvalitet» (ibid., 2017, s. 13). Når den enkeltes kompetanse fremmes, viser det en tydelig understreking av betydningen av faglig kunnskap. Skal han/hun klare å være en god barnehagelærer i møte med barna, kreves det en barne- og barnehagefaglig kunnskap som gir den enkelte et grunnlag for nettopp å være god i møtene. En barnehagelærer har behov for kunnskap om hvordan man best mulig legger til rette for gode lekehverdager for barna, eller hvordan man skal klare å inkludere barn med ulike utfordringer i hverdagen. Barnehagelæreren må ha et variert repertoar å øse av i barnehagens hverdagsliv. At de ansatte i barnehagen er dens viktigste ressurs, er noe Furu et al. (2014) understreker betydningen av. En side av dette som Furu Granholt, Moxnes og Thoresen et al. trekker frem, er betydningen av at de ansatte ser på seg selv som «betydningsfulle og ser verdien av å utvikle sin kompetanse» (Furu et al., 2014, s. 14). Den enkeltes kompetanse og ressurser blir avgjørende for at barnehagen nettopp skal bli et godt sted å være for barna. Når troen på barnehagelæreren blir understreket, handler dette om en tro på en barnehagelærer som på en engasjert måte omsetter kunnskapen sin i praksis. For å virkeliggjøre en hverdag der omsorg, lek, læring og danning blir tatt på alvor, kreves det en barnehagelærer som har tro på egen kunnskap – og ikke minst tro på betydningen av eget samspill med barna. Hvem du er, vil som sagt få betydning for kvaliteten på hverdagslivet. Troen på barnehagelæreren er også noe som skinner igjennom i boka Barnehagelæreren og barna. I de ulike kapitlene vil du få lese om utfordringer barnehagelæreren har i hverdagen sin, og hvordan barnehagelæreren kan handle for å ivareta alle barnas rett til en god hverdag. De ulike kapitlene presenterer varierte tema som viser begrepene omsorg, lek, læring og danning i praktisk yrkesutøvelse. Med en slik presentasjon av temaet ønsker forfatterne av

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 18

15.03.2022 07:11

kapittel 1 en god barnehagelærer i møte med barn

boka å understreke hvor sammensatt en barnehagelærers kunnskap og kompetanse må være for å ta valg i en uoversiktlig og sammensatt hverdag. I sum vil kapitlene bidra til å vise betydningen av den enkelte barnehagelærer i samspill med barna, og den viktige ressursen den enkelte utgjør i egen yrkesutøvelse.

En kvalitativ god barnehagehverdag I de daglige møtene mellom barnehagelærer og barn, både individuelt og i grupper, må den enkelte barnehagelærer ta mange ulike valg for handling. Vi kan si at barnehagelæreren handler med utgangspunkt i erfarte opplevelser og stopper opp og tar valg i hverdagen basert på egen kunnskap og erfaringer (Schön, 2001). De erfaringene den enkelte barnehagelæreren har med seg, er med og former den enkeltes handlinger. Om man opplever at handlingen hadde positive konsekvenser, er dette en handling som mest trolig blir med videre i yrkesrollen. Men om barnehagelæreren opplever at konsekvensen av en handling ikke blir så positiv, vil han/ hun mest trolig handle annerledes neste gang en lignende hendelse oppstår. For å ta de riktige valgene for handling må barnehagelæreren ha grunnleggende kunnskap om barn og barndom, ha relevant erfaringskunnskap og ha etiske begrunnelser for valg (Lauvås & Handal, 2014). I et slikt arbeid vil det være essensielt for barnehagelæreren å reflektere over handling i møte med barna: På hvilken måte kan jeg være den best mulige barnehagelæreren i møte med de ulike barna? Hvordan den enkelte kan være best mulig, handler i stor grad om kvaliteten på barnehagen, og det å arbeide med egen kompetanse handler også om å arbeide med barnehagens kvalitet, jf. understrekingen av personalet som barnehagens viktigste ressurs. Kvalitet i barnehagen henger tett sammen med hvem som arbeider i barnehagen, og er nær knyttet opp mot «… prioriteringer, valg og handlinger som personalet tar i hverdagen» (Tungland, 2021, s. 45). Den didaktiske kompetansen for å planlegge den pedagogiske hverdagen er en forutsetning for en barnehagehverdag som er i samsvar med samfunnsmandatet. Men en barnehagehverdag er også full av spontane hendelser som gjør at ikke alt kan planlegges, noe som viser at en annen viktig kompetanse i barnehagelærerens yrkesrolle er å ta reflekterte valg for handling til det beste for barna. Her vil fokuset være å skrive frem barnehagelærerens arbeid for å fremme barns omsorg, lek, læring og danning. Slik vil teksten knyttes tett opp mot en kvalitetsforståelse som handler om det erfarte hverdagslivet. Dette kan kalles prosesskvalitet, noe som kan sees ved å ha søkelys på barns deltakelse og ikke minst muligheter for deltakelse i hverdagen sin. Ifølge Alvestad og Gjems (2021) vil barnehagepersonalets kommunikasjon med barna og samspill mellom barn være

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 19

15.03.2022 07:11

mona halsaunet frønes

sentrale egenskaper ved prosesskvalitet. Dette peker mot en barnehagehverdag med høy kvalitet på relasjonene barna imellom og mellom barn og ansatte, og mot en barnehagehverdag som stiller store krav til barnehagelærerens kompetanse på ulike plan i hverdagssamspillet. Kvaliteten på selve samspillet er én side av saken, men kvaliteten på det pedagogiske innholdet i barnehagen fordrer kunnskapsrike og engasjerte barnehagelærere som er aktivt deltakende i barnehagehverdagen. Barnehagelæreren må ut ifra dette være tett på barna. Forskningsresultatene til forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBan-prosjektet) (Alvestad et al., 2019; Barnehage.no, 2019) viser at en god barnehage er kjennetegnet av høy kompetanse og profesjonell entusiasme, gode barnehager har høy voksen–barn-tetthet og tilstedeværende pedagoger. De gode barnehagene er de barnehagene hvor det er nærhet mellom ansatte og barn i hverdagen. I GoBan-prosjektet påpekes det at mange barnehager har en vei å gå for å utvikle kvaliteten. Forskningsresultatene fra GoBan blir svært relevante for innholdet i boka Barnehagelæreren og barna. De ulike forfatterne vil med sine kapitler skrive frem nettopp betydningen av ansatte som er tett på barna og tilstedeværende i det daglige samspillet. Når GoBan-prosjektets resultater påpeker at mange barnehager har en vei å gå for å utvikle kvaliteten på flere områder (som for eksempel å sikre at alle barn blir inkludert i lek og samspill, synliggjøring av kulturelt mangfold, og gode språklige samspill), vil innholdet i denne boka peke på mulige veier å gå. Og ikke minst vise betydningen av ulik kompetanse i barnehagens hverdagssamspill. Forfatterne vil skrive frem betydningen av tilstedeværende og engasjerte barnehage lærere som har mye å by på i hverdagen.

Barnehagelæreren som profesjonsutøver Barnehagelærerrollen er en profesjonsrolle formet ut ifra eksterne forventninger i lovverket, og da først og fremst barnehageloven (2021) og rammeplanen for barne hagens innhold og oppgaver (2017) samt miljørettet helsevern for barnehage og skole (2014) og ulike forskrifter til barnehageloven. De formelle forutsetningene (Gunnestad, 2018) for barnehagen setter noen rammer, som barnehagelæreren må tolke sin yrkesutøvelse inn i. I denne sammenhengen velger jeg å trekke frem betydningen av at en profesjon står i relasjon til samfunnet. Via barnehagelov og tidligere påpekt rammeverk for barnehagehverdagen gis barnehagelæreren en spesifikk tillit, og ressurser, til å utøve profesjonens oppgaver. Med andre ord skal barnehagelæreren forvalte et samfunnsmandat, og da med utgangspunkt i sin faglige kunnskap og etiske verdier (Hennum & Østrem, 2016). Samfunnsmandatet som står omtalt i

9788215050317_Frønes og Kanstad_Barnehagelæreren og barna.indd 20

15.03.2022 07:11

ISBN 978-82-15-05031-7

Frønes og Kanstad (red.) BARNEHAGELÆREREN OG BARNA

En god barnehage er kjennetegnet av gode barnehagelærere! Kvaliteten i barnehagen er avhengig av medarbeidere med høy kompetanse og profesjonelt engasjement.

Mona Halsaunet Frønes og Marit Kanstad (red.)

BARNEHAGELÆREREN OG BARNA

Barnehagelæreren og barna

Articles inside

Introduksjon

En kvalitativ god barnehagehverdag

Barnehagelæreren som profesjonsutøver

Forord