Foto: Linda Berg Kjærås
Foto: Sidsel Jørgensen
ISBN 978-82-15-05030-0
Redaktørene, Margrethe Jernes og Marit Alvestad, har med seg bidrags yterne Anita Berge, Åse Dagmar Knaben, Pål Roland, Inger Benny Espedal Tungland og Carl Cato Wadel.
Barnehageutvikling
Barnehageutvikling er fagfellevurdert og aktuell for studenter og forskere ved barnehagelærerutdanningen, både på bachelorog masterprogram, samt personalet i barnehagen og andre interesserte.
Jernes og Alvestad (red.)
I barnehagesektoren stilles det høye krav til at lederne skal ha oversikt over aktuelle reformer og endringer og samtidig se sammenhengen mellom disse og hvordan de påvirker hverandre. Boka er forskningsbasert og presenterer barnehageutvikling forankret i relevante ledelsesteorier knyttet til barnehagenes praktiske erfaringer. Kapitlene bygger på både teoretiske og empiriske studier og tar for seg partnerskapsutvikling mellom barnehagefeltet og utdanningssektoren, ledelsens betydning for rammeplan og praksis, pedagogisk arbeid i den store barne hagen og krav i samtiden.
Margrethe Jernes og Marit Alvestad (red.)
Barnehageutvikling
Barnehageutvikling
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 1
20.06.2022 14:36
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 2
20.06.2022 14:36
Margrethe Jernes og Marit Alvestad (red.)
Barnehageutvikling
universitetsforlaget
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 3
20.06.2022 14:36
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05030-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro, 11,5/14,5
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Papir: 100 g Amber Graphic
IA – 2041
03
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 4
20.06.2022 14:36
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokens oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11 12
Kapittel 2 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Peter Senge sin teori om lærende organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av en lærende organisasjon gjennom fem disipliner . . . Personlig mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentale modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Felles visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elementer i systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling av disiplinene og sammenhengen mellom dem . . . . . . . . .
15 15 16 17 19 21 24 26 28 29 32
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 5
20.06.2022 14:36
6
Innhold
Kapittel 3 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: anvendelse av Senges perspektiver i utviklingsarbeid i barnehagen . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og personlig mestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og mentale modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og en felles visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og gruppelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagen og systemtenkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33 33 34 37 40 41 44 46
Kapittel 4 Ledelseskompetanse: hvordan lede utviklingsprosesser i barnehagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringsprosessen med fokus på implementering . . . . . . . . . . . . . . . Transformasjonsledelse – ledelse av endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å sikre at barnehagen drives i tråd med føringer i samfunnet . . . . Kapasitetsbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonelle læringsfellesskap (PLF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
47 47 49 52 54 56 57 59
Kapittel 5 Planarbeid i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læreplanteori og -praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læreplanens ulike nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktorer som har betydning for omsetting av læreplaner . . . . . . . Læring og utvikling i fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning om læreplaner i barnehagekontekst . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevisst ledelse i planarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle ansatte deltar i planarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61 61 62 62 62 63 64 64 65 65 66 67 68 68 70
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 6
20.06.2022 14:36
Innhold
7
Personalets motivasjon og mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72 74
Kapittel 6 «Jeg savner et sted å lese for barna»: materialitetenes betydning for læringsfellesskap i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning og teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskning om barnehagens materielle rammer . . . . . . . . . . . . . . . Stedet, materialiteten og pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjon, forandring og refleksivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskursanalytisk prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultat av analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På leit etter egnede steder for samlingsstunder . . . . . . . . . . . . . . . Åpne rom – utfoldelse og kaos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rommene som motspillere til barnas lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
76 76 78 78 79 80 81 82 83 83 84 86 87
Kapittel 7 Barnehageutvikling: partnerskap mellom utdanningssted og barnehage i universitetsbarnehagesatsingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Universitetsbarnehage som egen satsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Felles mål for profesjonsutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Gjensidig anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Læring og samskaping i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Autoetnografi som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Deltakelse og samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Formalisering av partnerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Rom for felles ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Felles virksomhet og frirom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 7
20.06.2022 14:36
8
Innhold
Kapittel 8 Sivilt mot: perspektiver på utvikling i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagefeltet innen offentlig styring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det nye språket – doubletalk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frie valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonsautonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagelæreres danning og didaktiske refleksjon . . . . . . . . . . . . . . Kritisk tenkning på historisk grunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etisk ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sivilt mot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunnskap for fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klokskap med dømmekraft og vurderingsevne . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
109 109 111 111 112 112 113 114 114 115 116 117 118
Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
121 121 122 123 124 126 129 131 133
Forfatterpresentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 8
20.06.2022 14:36
Forord Det stilles høye krav til at lederne i barnehagene skal ha oversikt over aktuelle reformer og endringer, samtidig som de skal kunne se sammenhengen mellom disse og hvordan de påvirker hverandre. Denne boken er et resultat av arbeidet med barnehageutvikling i forskergruppen Profesjon og ledelse ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, i et samarbeid mellom kollegaer ved Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og ved Læringsmiljøsenteret (LMS), gjennom tilknytningen til FILIORUM, Senter for barnehageforskning ved UiS. Boken består av et innledningskapittel og syv kapitler som alle presenterer og utdyper ulike aspekter ved barnehageutviklingen i dagens samfunn, der både teoretiske og empiriske studier er inkludert. Carl Cato Wadel og Åse Dagmar Knaben tar i kapittel to og tre opp Senges teori om lærende organisasjoner først i et teoretisk perspektiv og videre over i et praktisk, før Pål Roland i det fjerde kapittelet problematiserer ledelse av utviklingsprosesser. Marit Alvestad presenterer videre i kapittel fem en supplerende analyse av personalets planarbeid i barnehagen, før Anita Berge i kapittel seks tar opp materialitetens betydning for læringsfellesskap i den fleksible barnehagen. Inger Benny Espedal Tungland presenterer i kapittel syv et pilotprosjekt om universitetsbarnehager der hun har vært involvert som deltaker selv, og i kapittel åtte gjennomfører Margrethe Jernes avslutningsvis en kritisk drøfting av noen perspektiver på utviklingen i barnehagesektoren med spørsmål om det er en utviklingstretthet å spore innen barnehagefeltet. Boken er forskningsbasert og presenterer barnehageutvikling forankret i relevante ledelsesteorier knyttet til barnehagenes praktiske erfaringer. Denne boken er fagfellevurdert og rettet mot studenter og forskere ved barnehagelærerutdanningen, både ved bachelor- og masterprogrammer, personalet i barnehagene og andre interesserte. Underveis i skriveprosessen har vi
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 9
20.06.2022 14:36
10
forord
fått verdifulle innspill fra flere. Vi vil rette en stor takk til ukjente fagfeller og Universitetsforlagets redaktør Laila Brantenberg for konstruktive og verdifulle kommentarer. Med denne boken ønsker vi å gi innspill til videre diskusjoner om barnehagens utvikling. Stavanger i mai 2022 Margrethe Jernes og Marit Alvestad
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 10
20.06.2022 14:36
Kapittel 1
Innledning Marit Alvestad og Margrethe Jernes
I denne boken presenteres åtte kapitler med ulike perspektiver på barnehageutvikling. Barnehagen har i de senere årene stadig stått overfor nye reformer og endringer. I 2017 kom revidert rammeplan med nye utfordringer og økte krav om læring og utvikling (Utdanningsdirektoratet, 2017). Flere stortingsmeldinger og strategier tar opp betydningen av utvikling for kvalitet i barnehagen (Meld. St. 19, 2016; Kunnskapsdepartementet, 2017, 2018). Barnehagene stilles overfor høye krav både til å ha overblikk over aktuelle reformer og endringer, se sammenhengen mellom disse og hvordan de påvirker hverandre. En av flere reaksjoner i barnehagefeltet handler om frustrasjoner over at ressursene stagnerer og ikke står i forhold til økte samfunnskrav. Boken er forskningsbasert og innehar både teoretiske og empiriske studier. Forfatterne har bakgrunn i pedagogikk og samfunnsfag. Boken er fagfellevurdert og aktuell for forskere og studenter ved barnehagelærerutdanningenes bachelor- og mastergrader, personalet i barnehagene, foreldre og alle andre interesserte. I kapitlene beskrives frittstående studier, sprunget ut fra forskergruppen Profesjon og ledelse ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora der både Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) og Læringsmiljøsenteret (LMS) er knyttet sammen ved FILIORUM, Senter for barnehageforskning ved UiS. Boken handler om lærende organisasjoner, implementeringsproblematikk, planarbeid, utvikling som gjelder den store barnehagen, satsingen med universitetsbarnehager og til slutt en analytisk diskusjon av utfordringer ved utvikling i barnehagen.
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 11
20.06.2022 14:36
12
marit alvestad og margrethe jernes
Bokens oppbygging I kapittel 2 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: teoretiske perspek tiver stiller Carl Cato Wadel og Åse Dagmar Knaben følgende spørsmål: Hvilke perspektiver kan barnehagen dra nytte av i å utvikle seg til å bli en mer lærende organisasjon? Rammeplanen for barnehagen slår fast at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Det er et krav som et blitt uttrykt i flere politiske dokumenter siden 2006. I disse dokumentene blir det imidlertid ikke forklart hvordan barnehagen skal bli en lærende organisasjon. Organisasjonsforskeren Peter Senge er en av de viktigste bidragsyterne til teorien om lærende organisasjoner. I dette kapittelet presenteres Senges (1999) perspektiver på utvikling av en mer lærende organisasjon. Senge ser en lærende organisasjon som en organisasjon der folk kontinuerlig lærer og slik utvider sin kapasitet til å skape resultater de ønsker. Han beskriver utviklingen av en lærende organisasjon gjennom arbeidet med følgende fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og systemtenkning. I kapittelet gis det en fyldig innsikt i de fem disiplinene som en organisasjon ifølge Senge må arbeide systematisk med for å bli mer lærende. Videre i kapittel 3 Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: anvendelse av Senges perspektiver i utviklingsarbeid i barnehagen tar Wadel og Knaben for seg hvordan barnehagen kan anvende innsikt i disiplinene til Peter Senge, presentert i kapittel 2, i sitt arbeid med å utvikle en mer lærende barnehage. De stiller i dette kapittelet følgende spørsmål: Hvordan kan innsikt i de fem disiplinene til Senge hjelpe ledere i barnehagen i å utvikle og opprettholde barnehagen som en lærende organisasjon? I kapittelet går forfatterne nærmere inn på hvordan barne hagen kan tenke og arbeide med personlig utvikling og mestring, bevisstgjøre seg på og utfordre mentale modeller blant de ansatte, utforme en felles visjon, få til gruppelæring og tenke helhetlig for å utvikles til en mer lærende organisasjon. Forfatterne knytter praktiske eksempler til hver av de fem disiplinene. Barnehagen må, for å være og forbli en lærende organisasjon, kontinuerlig og systematisk arbeide med alle de fem disiplinene parallelt. Pål Roland skriver i kapittel 4 Ledelseskompetanse: hvordan lede utviklingspro sesser i barnehagen? om implementeringsteori og hvordan ledelse av endringsprosesser kan foregå. Fullans (2014) teori om pedagogisk utvikling danner det teoretiske grunnlaget. I barnehagesektoren foregår mange typer endringsarbeid, både lokalt og nasjonalt initiert. Målet med endringsarbeid er å stimulere til kvalitetsforbedring, slik at barn til enhver tid er sikret et best mulig tilbud. Endringsarbeid er komplisert og forutsetter et systematisk læringsarbeid i hele
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 12
20.06.2022 14:36
kapittel 1 innledning
13
personalet. Dette innebærer kunnskap og forståelse av endringsprosessen og implementeringen som omhandler hvordan teori og aktiviteter omsettes til praksis. Omfattende forskning viser at god og tydelig ledelse er avgjørende for å lykkes i endringsprosessene. Dette kapittelet handler om hvordan ledere kan orientere seg i denne kompleksiteten og drive et utviklingsarbeid som har en kollektiv orientering. Ledelsen må finne en retning i arbeidet, utvikle en plan for det og stimulere til systematisk læring. En læringsstrategi som har et sterkt fokus på de kollektive læringsprosessene, skaper profesjonelle lærende fellesskap, og strategien ser ut til å egne seg godt for barnehagesektoren. Det blir videre beskrevet hvordan en barnehage kan utvikle et profesjonelt lærende fellesskap. I kapittel 5 Planarbeid i barnehagen bygger Marit Alvestad på empiri fra den kvalitative studien i Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)-prosjektet (Alvestad et al., 2019). Resultatene fra den kvalitative GoBaN-studien er videre utviklet og publisert i boken Pedagogisk kvalitet i barnehagen (Alvestad & Gjems, 2021). Alvestad gir i foreliggende bok en selvstendig andregangsanalyse fra den kvalitative GoBaN-studien. Dette kapittelet retter søkelyset mot hva som kjenne tegner et godt planarbeid i barnehagen, og hvilke utfordringer som kan oppstå der. Rammeplanen gir føringer for barnehagenes valg av verdier og innhold i den pedagogiske virksomheten. Barnehagene er pålagt å utarbeide en årsplan som kan gi et grunnlag og en retning for personalets pedagogiske arbeid (Utdanningsdirektoratet, 2017). Planarbeidet er en sammensatt og krevende prosess. Teoretisk bygger kapittelet på didaktisk teori, læreplanteori og -praksis, teori om lærende organisasjoner samt aktuell forskning om planarbeid i barnehagen (Goodlad, 1988; Gundem, 2011; Pinar et al., 2004). I resultatene kommer det frem tre områder av betydning for arbeidet med årsplan og utvikling i praksis. Det ene er betydningen av en bevisst og klar ledelse, det andre er aktiv deltakelse fra hele personalet, og det tredje handler om betydningen av motivasjon og mestringstro i arbeidet med planarbeid. Videre i kapittel 6 «Jeg savner et sted å lese for barna»: materialitetenes betydning for læringsfellesskap i barnehagen tar Anita Berge utgangspunkt i egen doktoravhandling (Berge, 2015) og undersøker hvilken innflytelse materielle rammer og tradisjoner har på barnehagepersonalets sosiale praksiser og pedagogiske arbeid. I kapittelet løftes det frem hvordan barnehagen som sted med rom og innredning påvirker barnas lek og personalets pedagogiske arbeid og relasjoner til barna. Studien viser hvordan materialiteten i et nytt barnehagebygg utfordrer personalets idealer og innarbeidede praksiser og legger føringer på det pedagogiske arbeidet. Kritisk diskursanalyse (Fairclough, 1992) og Giddens’ strukturasjonsteori (Giddens, 1984), som begge hevder at mennesker både reproduserer og endrer
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 13
20.06.2022 14:36
14
marit alvestad og margrethe jernes
samfunnet de tilhører gjennom hverdagslivet de lever der, er sentrale rammer for analysen. Sammen med teori om materialitet og tradisjonens betydning danner disse et sentralt grunnlag når de empiriske analysene diskuteres. I kapittel 7 Barnehageutvikling: partnerskap mellom utdanningssted og barne hage i universitetsbarnehagesatsingen beskriver Inger Benny Espedal Tungland gjennom autoetnografisk tilnærming sin egen deltakelse som koordinator i pilotprosjektet universitetsbarnehager. Dette kapittelet handler om nyetablering av partnerskap mellom en barnehage og en barnehagelærerutdanningsinstitusjon i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Tungland presenterer erfaringer og refleksjoner knyttet til arbeidet med å pilotere og utvikle et likeverdig partnerskap mellom barnehage og UH. I kapittelet viser Tungland dilemmaer ved å tre inn i det tredje rommet som brukes som en metafor for møteplasser eller grensekryssende aktiviteter hvor praktisk og akademisk kunnskap møtes (Lillejord & Børte, 2014; Zeichner, 2010). Studien viser at partnerskapet er et kollegialt arbeid mellom både institusjoner og ulike fagpersoner. Dette er et komplekst arbeid som også omfatter personlig involvering der emosjoner kan være av betydning for samhandlingen (Munthe, 2017). Felles nye innsikter kan oppnås om prosessene preges av gjensidig tillit og felles ansvar på de ulike nivåene i den stadige, pågående utformingen av satsingen på universitetsbarnehager. Margrethe Jernes skriver i kapittel 8 Sivilt mot: perspektiver på utvikling i barne hagen om utviklingen i dagens samfunn med spor av utviklingstretthet knyttet til barnehagefeltet. Jernes argumenterer for at profesjonsutøverne har tilstrekkelig kompetanse og danning til å analysere og vurdere kritisk læreplaner, så vel som ytre styring og krav om utvikling. Kapittelet er skrevet frem i sjangeren saklig essay inspirert særlig av Brinkmanns (2018) og Vetlesens (2011) synspunkter på offentlig styring. I kapittelet peker Jernes på betydningen av kritisk og analytisk tenkning rettet mot ideologier og ulik bakgrunn som kan ligge til grunn for styringsdokumenter og læreplaner.
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 14
20.06.2022 14:36
Kapittel 2
Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: teoretiske perspektiver Carl Cato Wadel og Åse Dagmar Knaben Barnehagen skal være en lærende organisasjon ifølge rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Dette kapitlet presenterer teoretiske perspektiver som barnehagen kan dra nytte av i utviklingsarbeid rettet mot å bli en mer lærende organisasjon. I kapitlet presenteres perspektivene til organisasjonsforskeren Peter Senge på utvikling av en lærende organisasjon.
Innledning Dette kapitlet handler om utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon. Vi presenterer teoretiske perspektiver som kan belyse hvordan barnehagen kan utvikles til en lærende organisasjon. At barnehagen skal være en lærende organisasjon, slås for første gang fast i rammeplanen for barnehagen som kom i 2006 (Kunnskapsdepartementet, 2006). Denne målsettingen kom samtidig med at barnehagene ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, og barnehagen ble fremhevet som en del av utdanningsforløpet. Kravet om at barnehagen skal være en lærende organisasjon, har siden 2006 blitt gjentatt og forsterket i flere politiske dokumenter (Skjæveland, 2019). Temaet er blitt aktualisert med ekspertutvalgets rapport om barnehagelærerrollen
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 15
20.06.2022 14:36
16
carl cato wadel og åse dagmar knaben
(Kunnskapsdepartementet, 2018), der det fremheves at barnehagen må rigges til å bli en lærende organisasjon i større grad enn i dag (s. 270). I revidert kompetansestrategi for barnehagen er utviklingen av en lærende organisasjon en del av en strategi for kompetanseutvikling innen barnehagesektoren og ses på som et redskap for å heve kvaliteten i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Målet er at alle barn skal få et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet. Læring foregår i alle organisasjoner, og begrepet lærende organisasjon brukes om organisasjoner med bestemte kjennetegn med hensyn til læring. Læring har alltid funnet sted i barnehagen. Det at det ble et uttalt mål at barnehagen skulle være en lærende organisasjon, har gjort barnehagen mer bevisst kjennetegn som må være til stede for at barnehagen skal kunne omtales som en lærende organisasjon. I de nevnte dokumentene blir det ikke forklart hvordan barnehagen skal oppnå å bli en lærende organisasjon. Et sentralt spørsmål blir da: Hvilke perspektiver kan barnehagen dra nytte av i å utvikle seg til å bli en mer lærende organisasjon? Vi vil i dette kapitlet presentere teoretikeren Peter Senge sine perspektiver på utvikling av en lærende organisasjon. Hvordan barnehagen kan dra nytte av disse perspektivene i sitt arbeid med å utvikle barnehagen som lærende organisasjon, drøftes i neste kapittel (se kapittel 3). Senge (2004) er en av de viktigste bidragsyterne til teorien om lærende organisasjoner og blir sett på som en ledende teoretiker innenfor organisasjonsutvikling. Senge er mest kjent for å ha skrevet boken The Fifth Discipline: The Art and Practice of the Learning Organization, utgitt første gang i 1990. På norsk heter boken Den femte disiplin – kunsten å utvikle den lærende organisasjon (2004). Mange har skrevet om Senge og presentert sin forståelse av hans teori om lærende organisasjoner (Örtenblad, 2007). Vi har likevel valgt å bruke plass på en grundig gjennomgang av Senges teori. Det henger sammen med at det er en anerkjent og helhetlig teori. Vi ønsker å få frem essensen i Senge sin tenkning og med det legge et best mulig grunnlag for å relatere den til barnehagen. Senge sine perspektiver omhandler organisasjoner generelt, ikke spesifikt utdanningsog omsorgsorganisasjoner slik som barnehagen.
Peter Senge sin teori om lærende organisasjoner Senge hevder at den lærende organisasjon kontinuerlig responderer på endring i omgivelsene, samtidig som den er proaktiv i formingen av de samme omgi-
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 16
20.06.2022 14:36
kapittel 2 utvikling av barnehagen som lærende organisasjon: teoretiske perspektiver
17
velsene. Det innebærer at organisasjonen hele veien evner å få til et samspill mellom å lære fra sine omgivelser, justere og tilpasse seg endringer i omgivelsene og å aktivt lære fra seg til og påvirke sine omgivelser. En lærende organisasjon har egenskaper som bidrar til kontinuerlige læringsprosesser i organisasjonen. Senge skriver: Lærende organisasjoner er der menneskene videreutvikler sine evner til å skape de resultater som de egentlig ønsker, der nye og ekspansive tenkemåter blir oppmuntret, der kollektive ambisjoner er frigjort og hvor menneskene blir flinkere til å lære i fellesskap (Senge, 2004, s. 9).
Det Senge her fremhever, er at lærende organisasjoner er organisasjoner der folk kontinuerlig lærer og slik utvider sin kapasitet til å skape resultater de ønsker. Kontinuerlig læring er et nøkkelbegrep. Den lærende organisasjonen er ifølge Senge en arena for kontinuerlig læring – både individuelt og kollektivt. Kontinuerlig læring anses som viktig for at en organisasjon skal kunne forbedre og forandre seg og kunne forholde seg til endringer og nye krav og forventninger. Læring innebærer forandring i måten en tenker på, og bidrar slik til ny forståelse og gjør en i stand til å gjøre noe nytt. En lærende organisasjon er en organisasjon som evner å skape ny forståelse og bruke denne til å gjøre noe den ikke var i stand til tidligere. Utvikling av en lærende organisasjon gjennom fem disipliner Senge (2004) beskriver utviklingen av en lærende organisasjon gjennom arbeidet med fem disipliner. De fem disiplinene er: – – – – –
personlig mestring mentale modeller felles visjon gruppelæring systemtenkning
Disiplinene og sammenhengen mellom dem kan illustreres ved hjelp av følgende figur.
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 17
20.06.2022 14:36
18
carl cato wadel og åse dagmar knaben
Felles visjon
Personlig mestring
SYSTEMTENKNING
Mentale modeller
Gruppelæring
Figur 1. Systemtenkning.
Det som skiller den lærende organisasjonen fra tradisjonelle organisasjoner, er at menneskene i organisasjonen behersker disse disiplinene (Ertesvåg & Roland, 2013, s. 71). En disiplin forklarer Senge selv som et fagområde der det gjelder å være i besittelse av visse kunnskaper og ferdigheter (Senge, 2004, s. 11). Han viser til at de fem fagområdene skiller seg fra tradisjonelle fagområder innen bedriftsledelse, som for eksempel regnskap, ved at de er personlige fagområder, dvs. områder som den enkelte må utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor. Hvert av fagområdene dreier seg om hvordan enkeltmennesket tenker, ønsker, samhandler og lærer sammen med andre. Det Senge kaller disipliner, kan forstås som utviklingsveier eller utviklingsområder. Det er områder som organisasjonen, og dermed menneskene i organisasjonen, uopphørlig må tilegne seg, utvikle og mestre visse kunnskaper og ferdigheter innenfor for at organisasjonen skal være lærende. En organisasjon blir aldri en ferdig utviklet lærende organisasjon. Det handler om å sikre at menneskene og organisasjonen er i en prosess som bidrar til at organisasjonen kontinuerlig lærer. Personlig mestring handler om at organisasjonsmedlemmene må utvikle og øke sin personlige mestringsevne og endringskompetanse. Det krever at de kontinuerlig lærer og utvikler seg og har en personlig visjon som driver dem og gir en retning til deres læring og utvikling. Mentale modeller handler om at orga-
9788215050300_Jernes og Alvestad_Barnehageutvikling.indd 18
20.06.2022 14:36
Foto: Linda Berg Kjærås
Foto: Sidsel Jørgensen
ISBN 978-82-15-05030-0
Redaktørene, Margrethe Jernes og Marit Alvestad, har med seg bidrags yterne Anita Berge, Åse Dagmar Knaben, Pål Roland, Inger Benny Espedal Tungland og Carl Cato Wadel.
Barnehageutvikling
Barnehageutvikling er fagfellevurdert og aktuell for studenter og forskere ved barnehagelærerutdanningen, både på bachelorog masterprogram, samt personalet i barnehagen og andre interesserte.
Jernes og Alvestad (red.)
I barnehagesektoren stilles det høye krav til at lederne skal ha oversikt over aktuelle reformer og endringer og samtidig se sammenhengen mellom disse og hvordan de påvirker hverandre. Boka er forskningsbasert og presenterer barnehageutvikling forankret i relevante ledelsesteorier knyttet til barnehagenes praktiske erfaringer. Kapitlene bygger på både teoretiske og empiriske studier og tar for seg partnerskapsutvikling mellom barnehagefeltet og utdanningssektoren, ledelsens betydning for rammeplan og praksis, pedagogisk arbeid i den store barne hagen og krav i samtiden.
Margrethe Jernes og Marit Alvestad (red.)
Barnehageutvikling
