Pedagogisk kvalitet i barnehagen by Universitetsforlaget

Denne boken består av syv kapitler basert på den kvalitative dybdestudien i forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge. Kapitlene omhandler barnehagens ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogiske prosesser, pedagogisk innhold, barns perspektiv og medvirkning, samt barnehagens atmosfære.

Bokens kapitler bygger på observasjoner og intervjuer med barnehagelærere, pedagogiske medarbeidere og styrere i syv barnehager. Redaktørene Marit Alvestad og Liv Gjems har med seg bidragsyterne Ellinor Myrvang, June Berger Storli og Inger Benny Espedal Tungland. Foto: Linda Berg Kjærås, Foto: Nationalt Filiorum, UiS Videncenter for Læsning

ISBN 978-82-15-05029-4

PEDAGOGISK KVALITET I BARNEHAGEN

Barnehagepersonalets tilrettelegging for barns læring og utvikling, medvirkning og trivsel er sett i lys av sosiokulturelle og økologiske teoriperspektiver. Forfatterne tar for seg personalets arbeid med ledelse av barn, så vel som ledelse av den profesjonelle virksomheten.

Alvestad og Gjems (red.)

Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid og profesjonell entusiasme blant de ansatte.

Marit Alvestad og Liv Gjems (red.)

PEDAGOGISK KVALITET i barnehagen

Pedagogisk kvalitet i barnehagen

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 1

01.07.2021 12:26

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 2

01.07.2021 12:26

Marit Alvestad og Liv Gjems (red.)

Pedagogisk kvalitet i barnehagen

universitetsforlaget

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 3

01.07.2021 12:26

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-05029-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 4

01.07.2021 12:26

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning – bokens oppbygging og innhold . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Marit Alvestad og Liv Gjems Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Hva er kvalitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Økologiske perspektiver på kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Perspektiver på kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Forskning om kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Metodiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Kvalitetsbegrepet – personalets forståelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Den kvalitative studiens resultater oppsummert . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 2 Ledelse i barnehagen – utfordringer og muligheter . . . . . . . . . . . 27 Marit Alvestad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Ledelse i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 5

01.07.2021 12:26

innhold

Kapittel 3 Personalets hjertesaker for barna – personlige og pedagogiske intensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Inger Benny Espedal Tungland Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Teori og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Presentasjon og drøfting av funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kapittel 4 Pedagogiske prosesser: Kommunikasjon og samtaler i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Liv Gjems Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Helhetlig kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Barns engasjement og interesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kapittel 5 Pedagogisk innhold og tilrettelegging i barnehagen . . . . . . . . . . 74 Liv Gjems og Marit Alvestad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Barnehagens rammeplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Innhold relatert til læringskulturer og læring i barnehagen . . . . . 76 Barnehagens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Innhold i et didaktisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Helhetlig tilnærming til læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Materiell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Avsluttende oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 6

01.07.2021 12:26

innhold

Kapittel 6 Barns tilhørighet, trivsel, medvirkning og mangfold i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Marit Alvestad og Liv Gjems Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Forskning og teoriperspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Metodiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Medvirkning og deltakelse i barnehagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Barnas trivsel og tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Mangfold – pedagogisk arbeid med kjønnsroller . . . . . . . . . . . . 102 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Kapittel 7 Atmosfære i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 June Berger Storli og Ellinor Myrvang Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Atmosfære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Betydningen av kontekstuelle forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Ulike former for atmosfære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Atmosfærens betydning for barns trivsel, lek og læring i barnehagen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Atmosfære i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 7

01.07.2021 12:26

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 8

01.07.2021 12:26

Forord Denne boken består av syv kapitler basert på den kvalitative studien i det longitudinelle forskingsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no) publisert i rapporten Kvalitet i barnehagen (Alvestad, Gjems, Myrvang, Berger Storli, Espedal Tungland, Lønning Velde og Bjørnestad, 2019). Fra hovedstudien ble det valgt ut syv barnehager som ble studert mer inngående i den kvalitative studien. De valgte barnehagene hadde middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale – Revised (ECERS-R). Hovedproblemstillingen i den kvalitative studien var: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke typer pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Problemstillingen er konkretisert i ulike delspørsmål i de syv kapitlene i denne boken. Kapitlene omhandler: barnehagens ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogiske prosesser, pedagogisk innhold, barns perspektiver og medvirkning samt barnehagens atmosfære. Bokens kapitler bygger på observasjoner og intervjuer i tre- til femårsgrupper i de syv barnehagene. I den kvalitative studien fant vi samlet sett at barnehager som karakteriseres som gode, kjennetegnes av høy kompetanse i personalet, at de ansatte viste profesjonell entusiasme, og hadde felles mål for det pedagogiske arbeidet. De var alle opptatt av en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, og var opptatt av naturopplevelser og at barn får være mye ute. Alle la vekt på å tilpasse barnehagens organisering til barnas behov for lek og barne- og voksenstyrte aktiviteter. Videre var det viktig for dem å sette søkelys på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. I alle barnehagene fant vi også at det var utviklingspotensialer relatert til inkludering av alle barn i lek og vennskap, kjønnsrolletematikk, språklige interaksjoner og samtaler samt framheving av kulturelt mangfold.

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 9

01.07.2021 12:26

forord

De mest sentrale tema fra den kvalitative GoBaN-studien presenteres i de syv kapitlene, der de utdypes, videreutvikles og drøftes teoretisk og empirisk. Underveis i forskningsarbeidet og bokens skriveprosess har vi fått verdifulle innspill fra flere. Vi vil takke ukjent fagfelle og Universitetsforlagets redaktør Laila Brantenberg for verdifulle kommentarer. Videre vil vi rette en stor takk til Elisabeth Bjørnestad og Kjersti Lønning Velde, som var våre medforskere i den kvalitative GoBaN-studien. Sist, men ikke minst, en stor takk til personale, barn og foreldre i de syv barnehagene som lot oss få delta i dagliglivet og samle data i en travel hverdag. Stavanger/Tønsberg, 26. mai 2021 Marit Alvestad og Liv Gjems

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 10

01.07.2021 12:26

Innledning – bokens oppbygging og innhold Boken bygger som nevnt på rapporten Kvalitet i barnehagen fra GoBaNs kvalitative studie, men den kan også sies å gå ut over denne. Resultatene utdypes gjennom supplerende analyser, relevant forskning og ulike teoriperspektiver. I boken trekker vi fram det som har vært spesielt sentralt i rapportens resultater, som vi gjerne ser kan utdypes og diskuteres ytterligere. Vi setter søkelys på sentrale aspekter som sammenfatningen av resultatene fra den kvalitative studien ovenfor viser til: ledelse, pedagogiske intensjoner, pedagogiske prosesser, pedagogisk innhold, barns perspektiver, medvirkning og trivsel og atmosfære i barnehagen. I kapittel 1 starter Marit Alvestad og Liv Gjems med en Introduksjon, som skisserer bakgrunnen for den kvalitative studien. Vi setter søkelys på kompleksiteten og innholdet i begrepet kvalitet, og trekker opp noen relevante forskningsprosjekter om kvalitet, summerer opp den kvalitative studiens hovedresultat samt at studiens metodologi presenteres. Kapittel 2 har tittelen Ledelse i barnehagen – utfordringer og muligheter. I dette kapittelet setter Marit Alvestad søkelys på ledelse knyttet blant annet til personalets kompetanse og samarbeid. I kapittel 3 retter Inger Benny Espedal Tungland søkelyset mot Personalets hjertesaker – personlige og profesjonelle blikk. I kapittel 4, Pedagogiske prosesser: kommunikasjon og samtaler i barnehagen, problematiserer Liv Gjems barn og personalets kommunikasjon og samspill.

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 11

01.07.2021 12:26

innledning – bokens oppbygging og innhold

Kapittel 5 har tittelen Pedagogisk innhold og tilrettelegging i barnehagen. I dette kapittelet fokuserer Liv Gjems og Marit Alvestad på innholdet i barnehagen relatert til rammeplanens fagområder og verdigrunnlag. I kapittel 6 tar Marit Alvestad og Liv Gjems Barns perspektiver – medvirkning og trivsel i barnehagen opp som tema der søkelyset rettes mot barnas deltakelse og trivsel i barnehagens hverdagsliv. I kapittel 7, Atmosfære i barnehagen, tar June Berger Storli og Ellinor Myrvang opp atmosfære i barnehagen og diskuterer dette i lys av kvalitet.

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 12

01.07.2021 12:26

Kapittel 1

Introduksjon Marit Alvestad og Liv Gjems

I dette kapittelet gir vi i en oversikt over den kvalitative studien i Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN-prosjektet) som er presentert i en egen rapport, og som denne boken bygger på. Kravet om kvalitet har vært økene de senere tiårene, og med det et økende behov for ny kunnskap om pedagogisk kvalitet i barnehagelærerutdanningene og masterutdanninger, i barnehagene og sektoren ellers. Først introduseres kvalitetsbegrepet, videre presenteres økologiske og sosiokulturelle teoriperspektiver i studien, den valgte metodologien samt de hovedresultatene som framkom.

Bakgrunn Med tilnærmet full barnehagedekning er fokus flyttet fra barnehageutbygging og kvantitet til barnehagekvalitet (SSB, 2020). Kunnskapsdeparte mentet etterlyste forskning om kvaliteten i de norske barnehagene og utlyste midler til et stort forskningsprosjekt, utlyst i Norges forskningsråd: Forskning og innovasjon i høyere utdanning (FINNUT-programmet) (NFR, 2021). GoBaN-studiens hovedstudie (2012–2020) viste til at kvaliteten, målt med internasjonale verktøy, varierte og viste seg å være lavere enn forventet ut fra den generelle positive omtalen av den helhetlige pedagogiske tilnærmingen som den norske og nordiske barnehagen bygger på (Bjørnestad, 2019). Oppfølgingen av GoBaNs hovedstudie ble gjennomført som en kvalitativ studie (2017–2019) og ble publisert i rapporten Kvalitet i barnehagen (Alvestad, Gjems, Myrvang, Berger Storli, Espedal

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 13

01.07.2021 12:26

marit alvestad og liv gjems

Tungland, Lønning Velde og Bjørnestad, 2019). Formålet med den kvalitative studien var å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med medium til høye skårer målt med Early Childhood Environment Rating Scale – Revised (ECERS-R) (Harms, Clifford & Cryer, 2015). Problemstillingen for dette forskningsprosjektet var: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke typer pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? I denne boken gjennomfører vi en videreutvikling av analysene i den kvalitative studien som er presentert i prosjektrapporten (Alvestad, et al., 2019). I boken gjennomføres andregangsanalyser, som innebærer at det gjennomføres en utdypende studie av data som ikke ble lagt tilstrekkelig vekt på i den primære studien (Heaton, 2008). Imidlertid varierer tilnærmingene til analysene noe i kapitlene, og de blir beskrevet mer utdypet i hvert kapittel. Studien av kvalitet baseres på sosiokulturelle og økologiske teoretiske perspektiver. Det ble valgt ut syv barnehager der syv feltforskere samlet ulike former for data. Vi var opptatt av å utforske barnehagens ledelse, og hvordan leder beskriver samarbeid utad og innad i barnehagen. Videre var pedagogiske ledere sentrale informanter, både som ledere av det pedagogiske arbeidet og i direkte interaksjoner med barn og medarbeidere. Også medarbeiderne var viktige informanter, som bidro både med synspunkter på arbeidet og som barnas samspillspartnere. Alle feltforskerne hadde et felles fokus i datainnsamlingen, og data ble samlet inn ved bruk av både intervjuer og observasjoner. Begrepet kvalitet var sentralt i denne kvalitative studien. I dette kapittelet presenteres teori om kvalitet, og i de påfølgende kapitler følges dette opp med teori og funn som gir ulike perspektiver på barnehagenes arbeid med kvalitet.

Hva er kvalitet? Longitudinelle studier og nåtidsstudier har vist at høy kvalitet på barnehagetilbudet signifikant kan fremme barns læring, sosiale liv og senere akademiske prestasjoner (Manning, Garvis, Fleming, & Wong, 2017; Sylva, Melhuish, Sammons, Siraj-Blatchford, & Taggart, 2011). Pedagogisk kvalitet viser seg å avhenge av mål for barnehagevirksomheten og pedagogiske

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 14

01.07.2021 12:26

kapittel 1 introduksjon

intensjoner samt kvalitet ved barnehagelærernes og det øvrige personalets arbeid med barna. Kvalitet er et komplekst og mangefasettert begrep. Da vi skulle studere kvalitet i barnehagenes pedagogiske praksiser, ble også kulturen som danner rammene for personalets pedagogiske arbeid og barns utvikling og læring, sentrale. Barnehagen er en del av utdanningsløpet og bygger på et helhetlig læringssyn forankret i den nordiske sosialpedagogiske tradisjonen (Einarsdottir, Emilson, Johansson, Purola, & Broström, 2015). Evaluering av kvalitet er ofte knyttet til visse formål og kriterier. Ramme plan for barnehagen og lov om barnehager har vært sentrale rammer for denne studien (Utdanningsdirektoratet, 2017). Vi har videre studert kvalitet basert på et økologisk rammeverk med teoretiske perspektiver som bygger på Bronfenbrenners økologiske teori (Bronfenbrenner, 1979; Bronfenbrenner & Morris, 2006). Et økologisk perspektiv på kvalitet baseres på at kvalitet formes og utvikles i samhandling mellom mennesker og mellom mennesker og objekter. Ifølge dette perspektivet har normer, verdier, tradisjoner, kulturelle egenarter og samfunnets historie betydning for kvalitet – og for denne studien. De økologiske systemene omfatter ifølge Bronfenbrenner (1979) mikrosystemet (familien og barnehagen), mesosystemet (sammenheng hjem–barnehage), eksosystemet (eiernivå: kommunalt eller privat eierskap), makrosystemet (samfunnets økonomiske og sosiale politikk, kultur) og kronosystemene (tid). Alle, både barn, personale, foreldre og eiere, virker gjensidig inn på forholdene i barnehagen.

Økologiske perspektiver på kvalitet Det mest sentrale ved et økologisk perspektiv på kvalitet er at kvalitet formes og utvikles i samhandling mellom mennesker, og mennesker og objekter. Studier understreker at kvaliteten på personalets utdanning, inklusive deres kunnskaper om hvordan de skal tilby høy pedagogisk kvalitet i aktiviteter og interaksjoner, er det som bidrar til å fremme barns utvikling, det vil si prosesskvalitet og ikke primært strukturkvalitet (Howard et al., 2018; Neuman & Cunningham, 2009). Dette er forhold som er knyttet til i hvilken grad personalet baserer sitt samspill med barna på barnas interesser og behov, og om de arbeider for å inkludere alle barn i barnehagens aktiviteter. Barnehagepersonalets kommunikasjon med barna om aktiviteter

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 15

01.07.2021 12:26

marit alvestad og liv gjems

og tilgjengelig materiell, samt interaksjoner mellom barna, er vektlagt som sentrale egenskaper ved kvalitative prosesser (Slot, Leseman, Verhagen & Mulder, 2015). I GoBaN-studien var vi opptatt av sammenhengen mellom det personalet mener er viktig, hva de mener at de vektlegger, og hva vi har observert at de gjør. Da vi skulle studere kvalitet i barnehagen, var det spesielt tre områder vi satte søkelys på, basert på Bronfenbrenners (1979) teori. Det første dreier seg om de rammer samfunnet legger for barnehagens virksomhet, det vil si makrosystemene. Innholdet i den nasjonale rammeplanen for barnehagen, som sammen med eieres lokale planer (eksonivå) ble tolket som sentrale forutsetninger for barnehagenes virksomhet. Makro- og eksosystemene kan komme til uttrykk i hvordan barnehagepersonalet formulerer sine intensjoner og verdier. Vi undersøkte hvordan personalet fortolket og arbeidet med de rammer samfunnet har trukket opp for barnehagen. Vi undersøkte hvilke krav og oppgaver barnehagens ledere mente de er pålagt av samfunnet, og hvilke forventninger de opplevde at samfunnet kommuniserer til barnehagene. Mikrosystemet barnehage er det andre området hvor forhold i en barnehagekontekst i hovedsak er tilknyttet personalet (styrere, pedagogiske ledere, pedagogiske medarbeidere), barn og foreldre. Bronfenbrenner definerer mikrosystemet som «et mønster av aktiviteter, roller og mellommenneskelige relasjoner som individet opplever i en gitt setting med dets spesielle fysiske og materielle egenskaper» (1979, s. 22). I denne kvalitative studien var fokus på mikrosystemet, det vil si på en avdeling eller base i hver av de syv barnehagene med barn i alderen 3–5 år. Vi satte søkelys på samspill mellom personalet og barna og mellom barna, og studerte barnehageavdelingen som arena for danning, lek, læring og omsorg. Grunnlaget for å undersøke hvordan barnas perspektiver ble ivaretatt, ble studert gjennom observasjon av personalets samhandling med barna, om de hadde felles oppmerksomhet rettet mot felles innhold. I tillegg har vi intervjuet styrer, pedagogisk leder (barnehagelærer) og pedagogiske medarbeidere om hva de legger vekt på i arbeidet med barna. Vi fokuserte i denne kvalitative studien særlig på hvordan barnehagelærere og pedagogiske medarbeidere samspilte med barna, og om innhold og tilrettelegging av fysisk miljø bidro til at alle barn ble invitert til å delta og oppleve fellesskap i barnegruppen. Videre undersøkte vi hvordan ulike

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 16

01.07.2021 12:26

kapittel 1 introduksjon

aktiviteter engasjerte barna og ivaretok ulike barns behov for omsorg, samspill og lek, samt bidro til å fremme danning, læring, vennskap, trivsel, fellesskap, kommunikasjon og språk. Foreldresamarbeid ble i hovedsak beskrevet via personalets beskrivelser og observasjoner av barn i bringe- og hentesituasjoner. Flere tidligere studier finner at barnehagelæreres kompetanse og arbeidsmåter har avgjørende innflytelse på barnehagens kvalitet og barns utvikling og læring (Roskos & Neuman, 2011; Sylva et al., 2011). Utfordringen for personalet er å skape muligheter for alle barns deltakelse og samarbeid på tvers av mikrosystemene hjem, barnehage og skole, det som omtales som mesosystemet (Bronfenbrenner, 1979). På bakgrunn av dette blir forståelsen av samarbeidet mellom hjem og barnehage og mellom ulike personalgrupper i barnehagen sentralt (Siraj-Blatchford, 2010b). Det tredje området dreier seg om kvalitetsdimensjonene struktur, prosess og resultatkvalitet. De viser til kompleksiteten i kvalitetsbegrepet og beskriver de mest sentrale perspektivene på kvalitet (Sheridan, 2009, Sylva et al., 2010).

Perspektiver på kvalitet Kvalitet kan ses fra ulike perspektiver, fra et innenfra-perspektiv som barn og personale og et utenfra-perspektiv som forskere, for eksempel (Sylva et al., 2010). Fra ulike perspektiv kan man se ulikt på og gi ulike definisjoner av hva kvalitet er. I forskning er det de tre nevnte dimensjonene strukturkvalitet (materielle og menneskelige ressurser), prosesskvalitet (hverdagserfaringer) og resultatkvalitet (barns utbytte av erfaringer) som benyttes og gjør at kvalitet kan vurderes (Sheridan, 2009). Den kombinerte effekten av prosesskvalitet og strukturell kvalitet er av betydning for resultatkvalitet. Prosesskvalitet undersøkes ved å studere barns hverdagserfaringer, og inkluderer både sosiale, kognitive, emosjonelle og fysiske aspekter ved ulike situasjoner, samt retningslinjer som gis for deltakelse, og hvilke muligheter barna tilbys for å delta i aktiviteter og samspill med personalet og andre barn. Videre blir barnehagepersonalets kommunikasjon med barna om aktiviteter og tilgjengelig materiale, samt interaksjoner mellom barna, vurdert som sentrale prosessegenskaper (Slot et al., 2015).

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 17

01.07.2021 12:26

marit alvestad og liv gjems

Strukturelle forhold omhandler mer generelle og ofte regulerte egenskaper, som voksen–barn ratio, organisering, personalets kvalifisering og gruppestørrelse og organisering av barnehagen. Dette er strukturelle aspekter som har indirekte innflytelse på prosesskvaliteter (Kontos, Burchinal, Howes, Wisseh, & Galinsky, 2002). Internasjonal forskning finner at barnehagelæreres profesjonelle kompetanse har en klar innflytelse på barnehagens innhold og bidrar til å predikere barns utvikling og læring (Manning et al., 2017; Sylva et al., 2011). Videre viser internasjonale kunnskapsoversikter at prosessuelle aspekter ved voksen–barn- og barn–barn-samspill gir de klareste indikasjoner på høy trivsel og læringsutbytte for barna (Howard et al., 2018; Slot et al., 2015). Studiene til Howard et al. (2018) og Slot et al. (2015) avdekker at samspillskompetanse har større betydning for kvaliteten enn strukturelle faktorer. GoBaNs hovedstudie viser også at en høy voksen–barn-tetthet har betydning for kvaliteten i samspillet og den språklige stimuleringen. Videre viser studien at barnehagelærere til stede på avdelingen, spesielt på småbarnsavdelinger, også har betydning for kvaliteten i samspillet mellom voksen–barn og barn–barn (Bjørnestad & Os, 2018; Løkken, Bjørnestad, Broekhuizen & Moser, 2018). Fokus i den kvalitative studien i GoBaN var på prosesskvalitet. Vi studerte barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Dette er forhold som er knyttet til i hvilken grad personalet baserer sin kommunikasjon med barna på barnas premisser, interesser og behov, og om de inkluderer alle barn i barnehagens aktiviteter. Vi undersøkte videre hvordan barnas perspektiver, interesser og behov ble ivaretatt, og om personalets samhandlinger med barna ble bygget rundt felles oppmerksomhet og innhold. Begrepet «Sustained Shared Thinking» (SST) var sentralt, det defineres som «an interaction where two or more individuals ‘work together’ in an intellectual way to solve a problem, clarify a concept, evaluate an activity, or extend a narrative. Both parties must contribute to the thinking, and it must develop and extend the understanding» (Siraj-Blatchford, 2009, s. 3). For å oppnå et slikt samspill må personalet tolke hva barna kommuniserer, både gjennom ord og handlinger, og hva barna opplever som meningsfullt. Slik kan barnas kommunikasjon, tenkning og språk fremmes. Videre kan barnas oppmerksomhet og medvirkning bli støttet, utfordret og utvidet på ulike måter. Dette har også betydning for barnas kognitive og sosiale utvikling og utvikling av vennskap og fellesskap.

9788215050294_Alvestad og Gjems_Pedagogisk kvalitet i barnehagen.indd 18

01.07.2021 12:26

ISBN 978-82-15-05029-4

PEDAGOGISK KVALITET I BARNEHAGEN

Alvestad og Gjems (red.)

Gode barnehager kjennetegnes av høy kompetanse, godt samarbeid og profesjonell entusiasme blant de ansatte.

Marit Alvestad og Liv Gjems (red.)

PEDAGOGISK KVALITET i barnehagen

Pedagogisk kvalitet i barnehagen

Articles inside

Økologiske perspektiver på kvalitet

Hva er kvalitet?

Perspektiver på kvalitet

Metodiske perspektiver

Forord

Innledning – bokens oppbygging og innhold