Kapittel 1 Hvordan fungerer weben?
HTML-tagger som angir hva innholdet på websiden skal være. For å kunne utveksle data gjennom såkalte hyperlenker laget Berners-Lee et sett med regler (HTTP). For å gjøre websidene tilgjengelige for andre laget han en webtjener som kunne sende websider til datamaskiner som ba om dem. Han utviklet også en nettleser som kunne tolke HTML-kode og vise websidene til brukerne på deres egne datamaskiner. Disse oppfinnelsene representerte en revolusjon når de kom. Enkeltindivider og organisasjoner kunne skaffe seg et digitalt hjem på weben for å presentere seg selv. Det ble imidlertid raskt klart at noe manglet. Websidene var statiske og viste det samme innholdet til alle som besøkte nettstedet, uten at de kunne få en personlig brukeropplevelse. Det betyr ikke at statiske websider ikke kan ha en funksjon. De egner seg godt til å vise informasjon som ikke endres mye over tid. Et eksempel på et statisk nettsted kan være et kjøpesenter som presenterer informasjon om butikkene, åpningstider, hvordan vi kan kontakte de ulike butikkene, og annen praktisk informasjon som barnepass, toaletter og parkering. Det er med andre ord ikke slik at statiske sider er unyttige, men de gir oss begrensede muligheter. Vi kan for eksempel ikke logge oss inn på websidene til et kjøpesenter for å registrere en CV og søke ledige stillinger, og vi kan ikke se hva vi har handlet, eller endre vår kundeinformasjon. Til tross for at det i webens begynnelse var mye blinkende tekst, stadig skiftende farger og animerte bilder på websidene, ble de statiske websidene kjedelige. Om du har lyst til å se hvordan ulike websider så ut tidligere, kan du besøke internettarkivet (https://archive.org/web/). Flere begynte dermed å se etter muligheter for at brukerne kunne samhandle med websidene. Samhandling innebærer at brukerne kan få en personlig brukeropplevelse på websidene. Fordi hver enkelt bruker kan utføre ulike oppgaver i møtet med de samme websidene, sier vi at de er dynamiske. De tilpasser seg hver enkelt brukers behov. En slik samhandling finner sted for eksempel når vi bruker en søkemaskin som Google. Du er kanskje interessert i fuglearter på google.no, mens jeg kan prøve å finne ut hva som menes med begrepet epistemologi. En nettbutikk er et annet eksempel hvor du og jeg kan handle ulike produkter som vi har behov for, samtidig som nettbutikken holder seg oppdatert på hvilke og hvor mange varer som til enhver tid er tilgjengelige på lager. Enda et eksempel er bedrifters kunde sider, hvor kundene kan logge seg på en personlig side, finne fakturainformasjon og gjøre endringer i kundeforholdet. For å lage dynamiske websider som samhandler med brukerne, må vi benytte et programmeringsspråk. PHP er et eksempel på et slikt programmeringsspråk, og denne boken vil lære deg hvordan du kan bruke PHP til å lage websider som brukerne kan samhandle med. Mark Zuckerberg lærte seg dette og utviklet Facebook i PHP. Det ble en stor suksess. Kanskje du kan gjøre noe liknende? Figur 1.1 viser hvordan Facebook, som da ble kalt The Facebook, så ut i 2005.
20
9788215049694_Busch_Objektorientert web-programmering i PHP.indd 20
03.02.2022 15:52
