Religion i medienes grep

Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen i Norge gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomhet. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlig­hetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970–tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen.

Religion i medienes grep retter seg mot studenter, fagfolk og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.

Knut Lundby er professor emeritus i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hans faglige bakgrunn er sosiologi med spesialisering i religions- og mediesosiologi. Lundby har også vært engasjert i Den norske kirke, blant annet som leder i Oslo bispedømmeråd fra 2006 til 2009. I 2018 ble han tildelt Norsk

ISBN 978-82-15-04760-7

OMSLAG: JESPER EGEMAR

medieforskerlags hederspris.

Knut Lundby Religion i medienes grep Medialisering i Norge

Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og opp­slutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges i stor grad av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier.

Religion i medienes grep

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 1

03.03.2021 07:14

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 2

03.03.2021 07:14

Knut Lundby

Religion i medienes grep Medialisering i Norge

universitetsforl aget

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 3

03.03.2021 07:14

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04760-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Jesper Egemar Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – www.07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: Munken Pure White 90 g 1,13

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 4

03.03.2021 07:14

Innhold

Forord – med lesetips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1. OPPSPILL: Religion i medienes grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 2. 1970–1980: Sprekker i meningskontrollen . . . . . . . . . . . . . . 31 3. 1981–1991: Marked for nye stemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 4. 1992–1996: Mangfold og motsetninger . . . . . . . . . . . . . . . 87 5. 1997–2006: Digitale åpninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 6. 2007–2015: Likes og likebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7. 2016–2020: Plattform og populisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 8. KONKLUSJON: Medialisering av religion . . . . . . . . . . . . . . . 197 TAKK! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 LITTERATURLISTE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 REGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 5

03.03.2021 07:14

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 6

03.03.2021 07:14

Forord – med lesetips Denne boka belyser forholdet mellom medieutviklingen og endringer i det religiøse landskapet i Norge fra 1970 til 2020. Forståelsen av religion i samfunnet er i stor grad formet av de mediene vi omgir oss med. Religion er i medienes grep.

Boka er skrevet for studenter som vil forstå brytningen mellom religion, medier og samfunn. Den retter seg også mot lærere, forskere, journalister og andre interesserte.

Jeg har forsøkt å skrive tilgjengelig, uten for mange faguttrykk. Framstillingen er mange steder knapp fordi det er mye å favne innenfor et begrenset antall boksider. Den som vil gå i dybden, henvises til fotnoter og referanser.

Boka kan leses på flere måter. Oppspillet i kapittel 1 er uansett nyttig å ta først. Der definerer jeg nøkkelbegreper til analysen og klargjør opplegget for boka. Deretter er det mulig å gå til det kapitlet og den tidsperioden som interesserer mest. Det er ikke nødvendig å lese boka kronologisk, selv om det vil gi best inntrykk av endringene over tid.

Hvert kapittel starter med tidsbildet av perioden, for å minne om nasjonale og internasjonale begivenheter som danner bakgrunnen i akkurat disse årene.

I hvert kapittel er det også en oversikt over medielandskapet og viktige trekk ved religion i samfunnet i perioden. Deretter følger eksempler på at mediene har preget forståelsen av religion i offentligheten. Hvert kapittel avsluttes med en sammenfatning om slik medialisert religion i det aktuelle tidsrommet.

Sluttkapitlet drar sammen innsikten om medialisering av religion i Norge gjennom de 50 (egentlig 51) årene.

Avsnittene om medielandskapet gir til sammen et overblikk over medieutviklingen i Norge fra 1970 til 2020. Den som er mest opptatt av endringer i

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 7

03.03.2021 07:14

8

Forord – med lesetips

religionens rolle, kan lese disse avsnittene i sammenheng. Men boka gir ingen fullstendig innføring, verken om medieutviklingen eller om religion i samfunnet. Da må leseren gå til andre bokverk. Her er hensikten å føre omtalen fram til de spor medieutviklingen har satt i de religiøse endringene i landet.

Den som er mest interessert i diskusjonen om medialisert religion, kan lese siste del av hvert kapittel, og så det siste kapitlet.

Selv om jeg behandler nyere norsk historie, er ikke dette noen fullstendig historisk oversikt. Derfor er heller ikke alle viktige aktører nevnt ved navn.

Disse femti årene dekker mitt voksenliv, fra student til pensjonert professor.

Jeg har hele tiden vært opptatt av koplingen mellom medier og religion, som journalist og redaktør, som forsker og i kirkelig engasjement. Denne boka har utspring i mine innsikter fra religionssosiologi og medievitenskap. Men jeg har også selv vært aktør i noen av de hendinger jeg skriver om. Dette er anført i notene.

Knut Lundby Asker, 10. desember 2020

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 8

03.03.2021 07:14

KAPITTEL 1

OPPSPILL:

Religion i medienes grep Religion er omstridt, på en helt annen måte enn for femti år siden. Det norske samfunnet er forandret på de fleste områder. Oljen som ble funnet i Nordsjøen rundt 1970, har preget økonomi, arbeidsliv og levevis. Innvandring og klimakrise setter spor.

Dette er Norge 2020 har «tall som forteller» om endringene. Men Statistisk sentralbyrå sier ingenting om religion i rapporten.1 Medieomgivelsene har de med. Men det religiøse landskapet er også sterkt forandret. Det har mediene medvirket til.

Mange unge under utdanning har liten forståelse for å være «religiøs».2 Religion forbindes av folk flest med konflikter3 og ofte som ekstremisme.4 Mediene stimulerer konfliktorienteringen.5 Antallet mennesker uten noen religiøs tilknytning øker. Medienes rolle i å stimulere flere til å forlate all religion er undervurdert.6 1 2 3 4 5 6

Dette er Norge 2020.

Toft 2017:45–46.

Lövheim mfl. 2018:40; Henriksen og Schmidt 2010:89; Brekke, Fladmoe og Wollebæk 2020:98.

Lundby mfl. 2017:447–448.

Repstad 2020:85–87.

Taira 2020.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 9

03.03.2021 07:15

10

Kapittel 1 Oppspill: Religion i medienes grep

Innvevd med mediene Hverdagsliv og samfunnsliv i Norge er stadig mer innvevd med mediene.

Jeg velger året 1970 som et utgangspunkt for å se nærmere på dette. I medieutviklingen var Norge fortsatt ved et «nullpunkt» i 1970 med én eneste riksradiokanal, bare ett program i fjernsyn og ingen konkurrenter til NRK. Avisene var knyttet til ett bestemt parti og kunne bekrefte lesernes egne politiske meninger.

Unge mennesker kan i dag neppe fatte hvor oversiktlig medielivet var i 1970.

Fra kringkastingsmonopolet til det digitale villnisset på internett er spranget langt. Endringene har gått raskere og raskere. Det er ikke mange år siden smarttelefon ble vanlig. Eldre nordmenn, som har opplevd forandringene, kan streve med å fatte det flertydige mediebildet som møter dem i dag.

I 1970 gikk formidlingen av nyheter og underholdning fra sentraliserte redaksjoner i aviser, radio og fjernsyn til lesere, lyttere og seere, som måtte skaffe seg papiravisa eller være til stede når NRK-programmene gikk «på lufta».

Nå foregår formidling av nyheter og underholdning i et lappeteppe av ulike medier. Tilfanget av medieinnhold overstiger brukernes våkne tid og oppmerksomhet. Redigerte medier og sosiale medier utfyller hverandre. Nettaviser supplerer eller erstatter papiraviser. Mediebrukerne kan skrive kommentarer og videreformidle egenproduksjon i digitale medier. Massekommunikasjon er erstattet av nettverkskommunikasjon.

Makt er forskjøvet, i noen grad, fra mediehusenes eiere og redaksjoner til mediebrukerne. Om ikke annet ved at folk kan gi eller unnlate å gi oppmerksomhet til innholdet og dermed svekke medieprodusentenes posisjon. Brukernes valg og preferanser kartlegges og bearbeides av Facebook og Google.

De selger informasjonen til annonsørene. Dermed tappes norske mediehus for inntekter.

For dem som produserer medieinnhold, er forholdene radikalt endret.

Stabile medieorganisasjoner, forutsigbare arbeidsforhold og faste rutiner preget stort sett mediebransjen i 1970. Femti år senere dominerer omskifting og usikkerhet.7 Mediebrukerne, som man før kalte publikum, utfordres. Det krever kompetanse å manøvrere i det nye medielandskapet. Der massekommunikasjon var 7

Deuze og Prenger 2019.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 10

03.03.2021 07:15

Innvevd med mediene

11

uten bestemt adressat, gir digitale nettverk mulighet til målrettet samhandling på nettet.8 Norge er nå et mediemettet samfunn. Det er nesten umulig å unnslippe medieformidlet kommunikasjon. Det kunne man unngå i 1970, om man ville.

Noen prøver også i dag å yte motstand mot medietrykket, med forsøk på å kople ut nettbruk og digitale medier, i hvert fall for en tid.9 Det er ikke enkelt.

Sosial omgang formidles i økende grad gjennom medier, ikke minst med smarttelefonen.

Medieformidling10 er kommunikasjon med tekniske medier som mellomledd. Mediene gjør det mulig å kommunisere over avstand, på tvers av rom.

Opptaks- og lagringsteknologi lar oss kommunisere over tid, gå tilbake i historien og hente opp igjen stemmer, tekster og foto. Som hjelpemidler til å overskride tid og sted gjør mediene det mulig å bli kjent med miljøer og folkeslag utenfor egen krets og egen samtid.11 Medieteknologien gir muligheter og setter begrensninger. I denne boka er det kommunikasjonsprosessene og ikke mediene i seg selv som belyses.12 Alle deler av samfunnet berøres. Kultur blir i økende grad mediekultur.13 Alle samfunnsområder tilpasser seg medienes virkemåte. Institusjoner14 og organisasjoner utfolder stadig mer av sin virksomhet gjennom ulike medier.

Mediebruken setter spor i menneskers liv. Den økte avhengigheten av mediene endrer hverdagsliv og samfunnsliv. Dette er medialisering. Forskningen om medialisering15 søker å fange de langsiktige, gjensidige prosessene mellom medieendringer på den ene siden og sosiale og kulturelle endringer på den

8 9 10 11 12 13 14

15

Thompson 1995, 2020.

Syvertsen, Karlsen og Bolling 2019; Syvertsen 2020.

Jeg bruker «medieformidling» om det engelske «mediation», på norsk «mediering».

Jensen 2008.

Jf. Martin-Barbero 1993 [1987].

Lundby 1993; Gripsrud 2015.

Jeg forstår «institusjon» i tråd med Engelstad mfl. (2017:3), som et sett av normer og regler som regulerer atferden til individer, organisasjoner og andre samfunnsaktører.

Institusjoner er relativt stabile rammeverk for handling, men skiller seg fra konkrete organisasjoner. Kirker og andre trossamfunn er religiøse organisasjoner, mens religion som samfunnsområde er en institusjon på samme måte som mediene samlet er det.

Krotz 2009; Hepp, Hjarvard og Lundby 2010; Lundby 2009a, 2014a; 2014b; Hjarvard 2009, 2013, 2016a; Hepp 2013, 2020; Hepp og Krotz 2014b; Couldry og Hepp 2013, 2017; Driessen mfl. 2017. Lista er ikke uttømmende, men viser nyere nøkkelverk i Europa.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 11

03.03.2021 07:15

12

Kapittel 1 Oppspill: Religion i medienes grep

andre.16 Boka belyser den allmenne medialiseringen i Norge fra 1970 til 2020 med religion som omdreiningspunkt.

Religion i medienes grep Tittelen på boka påstår at religion er «i medienes grep». Dette er en påstand om medialisering av religion. Hva innebærer det?

Det gjelder religionens rolle i samfunnet, religionens offentlige «ansikt»,17 hvordan medieformidlingen preger forståelsen av religion i offentligheten.18 Hvordan framstår religion i denne «allmenningen» der informasjon formidles, meninger brytes, opplevelser deles og konflikter utspilles?19 Det nordmenn flest vet om religion ut over egen praksis og tradisjon, har de i stor grad fra mediene.20 Som det vil framgå i kapittel 7, er undervisningen om religion i stor grad hektet på konfliktfulle nyheter i mediene. Med større mangfold i religiøse uttrykksformer og miljøer, ikke minst fra innvandring, er det personlige kjennskapet til annerledes troende begrenset. Omgang med naboer, kolleger og skolekamerater med annen tro kan gi noe forståelse, men medienes framstilling av religion er uansett viktige og ligger i bakgrunnen i møtet med andre.

Jeg påstår imidlertid ikke at den enkeltes tro og tvil uten videre er i medienes grep. Individuell religiøsitet har mange kilder og tar ulike former. Mediene har derimot grep om religionens offentlige framtoning. Indirekte vil det kunne prege den enkeltes forståelse av religion, og kanskje tro eller ikke-tro. Det er ingen direkte påvirkning her, men menneskers livssyn er ikke uberørt av medienes framstilling av religion.

16 17 18

19 20

Medialiseringsforskningen er omdiskutert. Se Deacon og Stanyer (2014); Hepp, Hjarvard og Lundby (2015); Deacon og Stanyer 2015; Lunt og Livingstone 2016; Ekström mfl. 2016.

«The Public Face of Religion» (Hjarvard 2012:21). Se også Lundby 2017.

I religionssosiologien har det vært en debatt om «public religion(s)» siden Casanova (1994) framholdt at religion kom fram i offentligheten på nye måter. Se Furseth (2015b).

Jeg trenger ikke gå inn i denne omfattende debatten. Jeg konsentrerer meg om hvordan religion framstår i og formes av mediene som deler av offentligheten.

Gripsrud 2017b:15.

Lövheim og Lied 2018:69–70.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 12

03.03.2021 07:15

Kollektive mønstre

13

Kollektive mønstre Den franske forfatteren Annie Ernaux (f. 1940) skriver seg inn i de store omveltningene som hennes generasjon har opplevd, fra «et tradisjonssamfunn til en verden hvor troen er tynnslitt», som hun sier i et intervju. Sommeren 2020 kastet nordmenn seg over hennes bøker, lansert på norsk. Ernaux skriver fram samfunnsendringene gjennom egne erfaringer. Hun søker å «gripe hvordan den kollektive historien avspeiler seg på den individuelle erindringens lerret.»21 Med omvendt fortegn tenker jeg at min framstilling av kollektiv religionsforståelse har nedslag i menneskers liv. Ernaux er romanforfatter, jeg er forsker. Jeg søker samfunnsendringene, men vet at de har konsekvenser for individers livsfortellinger – uten å skrive dem fram. Jeg spør: Hvilke spor har medieutviklingen satt i religionens offentlige «ansikt» i Norge gjennom de femti årene fra 1970?

Religion framstår med ulike «ansikter» i forskjellige deler av offentligheten, for den brede allmenningen fragmenteres.22 På norsk har vi ikke noe godt uttrykk for «public religion».23 Vi er henvist til religionens rolle i «offentligheten». Men offentligheten er i endring, ikke bare ved at den brytes opp i mindre rom. «Falske nyheter» og digital manipulering med nettsteder er tegn på en ustabil fase, en «post-offentlighet» der digitale plattformer rår. Fortsatt gjelder likevel filosofen Hannah Arendts påminning om at alle som går inn i et offentlig rom, trer inn i kollektiv erfaring av tid og av en verden vi har felles med andre.24 Dette er ikke alltid en god erfaring: «Det er selve offentligheten som er problemet», skrev en muslimsk jente i avisen i 2019. «Måten man snakker om tro på.»25 Vi kan fortsatt se én nasjonal offentlighet i landsomfattende begivenheter.

Det kommer til syne i kriser, som i møtet med trusselen fra covid-19-viruset i 2020. Medier binder også sammen mindre offentligheter, ofte kjedet i hverandre, som dekker landsdeler, lokalsamfunn eller som artikuleres rundt felles kulturinteresser eller politiske synspunkter.26 Mediene bidrar til utvekslingen 21 22 23 24 25 26

Ernaux 2020:50; Skårderud 2020.

Raabe 2020.

Herbert 2011.

Schlesinger 2020:1; Arendt 1998:56.

Banggren 2020.

Larsen 2012.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 13

03.03.2021 07:15

14

Kapittel 1 Oppspill: Religion i medienes grep

i slike ulike «fellesrom». Gjennom sin mediebruk finner folk nye veier til offentlig tilknytning.27 Dette omfatter både nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. De er alle med å forme offentlige bilder av religion.

Med «bilder av religion» forstår jeg noe mer og videre enn innholdet i mediene. Det gjelder avtrykket som medieformidlingen etterlater i offentligheten.

Der inngår framstillingen i mediene, men også diskusjonen og virkningen i etterkant.

Vi har ikke annet begrep enn «offentligheten» om de små og store felles «rom» utenfor det private der ulike medier skaper og formidler bilder av religion. Derfor spør jeg: Hvordan har framstillingen og forståelsen av religion i offentligheten endret seg i ulike faser av mediehistorien de siste femti år? Gjennom boka blir det klart at det ikke finnes noen entydig forståelse av religion i mediene. Jeg samler det likevel under hatten «forståelse av religion i offentligheten». Forståelsen av religion endrer seg imidlertid over tid, og mellom ulike deler av offentligheten, slik eksemplene i boka viser.

Det er mange årsaker til endringene i det religiøse landskapet i Norge. Jeg fester meg ved medienes rolle. Dermed er det ikke sagt at mediene er eneste kraft som preger forståelsen og utformingen av religion. Selvsagt ikke. Men medienes rolle er betydelig. Medielandskapet er selv drastisk forandret. Når jeg påstår at religion i Norge er formet i medienes grep, så var mediegrepet mer markant i 2020 enn i 1970.

Utfordringen er ikke bare å beskrive disse endringene. Spørsmålet er videre hvordan forskjellige medier har vært med på å forme bildet av religion i offentligheten. Og ikke bare det: Hvordan har den medieformede forståelsen av religion i offentligheten spilt tilbake på religiøse miljøer og religionens rolle i samfunnet? Dette er prosesser der religion er «i medienes grep», altså medialisering av religion.

Medieformidlet religion «Religion er menneskers forhold til forestillingsunivers som kjennetegnes av kommunikasjon om og med hypotetiske guder og makter».28 Med denne definisjonen får religionsforskerne Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson 27 28

Moe mfl. 2019.

Gilhus og Mikaelsson 2001:29.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 14

03.03.2021 07:15

Medieformidlet religion

15

fram at kommunikasjon er et kjennetegn ved all religion. Dette er ikke en studie «nedenfra» av menneskers religiøse kommunikasjon og heller ikke av folks medievaner. I denne boka rettes oppmerksomheten mot de kollektive mønstrene, mot menneskers, gruppers og organisasjoners kommunikasjon av og om religion i offentligheten, ikke mot den enkeltes trosliv eller medievaner.

Siden religion kjennetegnes av kommunikasjon, rettes blikket mot de formidlingsformer som anvendes. Måten formidlingen skjer på, ligger i kjernen av all religion.29 «Religion» er formidlet religion. Det er tilfellet i enkeltmenneskers religiøsitet, også når utvekslingen skjer i direkte møte. Da formidles religion i det talespråk og kroppsspråk som benyttes og med de klær, gjenstander og ritualer som er med på å danne religiøs mening30 og bekrefte religiøs tilhørighet.31 Men igjen, i denne boka rettes oppmerksomheten mot de kollektive mønstrene, mot kommunikasjonen i offentligheten.

Jeg konsentrerer meg om formidling med tekniske medier, altså medieformidlet religion, og om de formidlerne som former bildet av religion i offentligheten. Journalister er blant dem med størst makt til å avgjøre hva skal telle som religiøst i samfunnet.32 Politiske partier, tros- og livssynsorganisasjoner, samfunnsdebattanter og en rekke andre aktører legger føringer for den offentlige kommunikasjonen om religion.33 Også de som håndterer medieproduksjonen og forstår kommunikasjonsteknologien,34 preger bildet av religion i samfunnet.

Boktrykking formet religion i Europa.35 Trykking av Bibelen, Koranen og jødenes Tanakh og Talmud bekreftet disse skriftenes – og religionenes – autoritet. Dette er bokmedierte religioner. Bøker er fortsatt viktige, men i denne studien får aviser og kringkasting større plass. Her blir det også vekt på medieformidlet religion i det digitale skiftet, med nye plattformer og nettverk.36 I løpet av de femti årene siden 1970 har nordmenn fått stadig større spille­ rom som mediebrukere, også til religiøs søking. Vi kan lete opp andre kilder 29 30 31 32 33 34 35 36

Meyer og Moors 2006:7.

Lundby 2013a.

Lundby 1987:45–47.

Taira 2021:95.

Furseth 2015a, 2018a.

Campbell 2021.

Eisenstein 1979.

«Digital religion» (Campbell 2013) er et avgrenset forskningsfelt og ikke en egen form for religion. Campbell (2017) gir en oversikt over teoretiske tilnærminger i studier av digital religion.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 15

03.03.2021 07:15

16

Kapittel 1 Oppspill: Religion i medienes grep

og støtte egen medieformidlet religiøs praksis ved å skifte kanal, ved å søke på nettet, ved å uttrykke oss i sosiale medier. Mediebrukere blir også medieprodusenter som på begrenset vis er med og prege forståelsen av religion i offentligheten.

Mennesker finner veier også utenom de etablerte religionene. Åndelige erfaringer og innsikter37 formidles i ulike medietyper. På internett fanges våre søk og bevegelser opp av de store mediegigantene, som Facebook og Google.

De utnytter sporene av religiøs interesse på nettet til å bygge sin økonomiske dominans. Overfor dette systemet må også religiøse organisasjoner kjempe om oppmerksomhet.

I begynnelsen av 1970-tallet kunne redigerte mediers respekt for kirke og kristendom være stor. Prester og biskoper slapp stort sett til på sine egne premisser. Det var lite rom i mediene for annerledes tro og ikke-tro. Formidlingen av religion i redigerte massemedier er så gradvis endret. Redaksjonene har inntatt en mer selvstendig rolle i sin dekning, med vekt på konflikter. Dermed har de næret en bredere og mer kritisk forståelse av religion. Flertydigheten i det medieformidlede livssynslandskapet er blitt større.

I populærkulturelle medier som film, tv-serier og i livsstilsblader mikses brokker og symboler fra ulike religiøse tradisjoner.38 Disse mediene bidrar til å «allminneliggjøre» religion, sier sosiologen Ann Kristin Gresaker.39 Det skjer når religion framstilles uten skarp profil, som hjelp til velvære og selvutvikling i tråd med samtidens individualiserte livsstil. Slik «feelgood-religion»40 glir inn i populærkulturen. Samtidig foregår det også en «annenggjøring» av religion, hevder Gresaker, der religion og religiøsitet framstilles som annerledes enn det «normale» sekulære livet. Dette rammer konservativ kristendom og enda mer islam og muslimer. Annengjøringen kan også rette seg mot religion og religiøsitet generelt.

Alminneliggjøring og annengjøring er begge former for medieformidlet religion. Det handler om hvordan de populærkulturelle mediene framstiller og former religion. Nyhetsmediene, på sin side, har stort sett et sekulært blikk på verden og bidrar til annengjøring av religion, særlig ved å legge vekt på konflikt.

37 38 39 40

Lövheim og Lied 2018:73–74; Meyer og Moors 2006:7.

Hjarvard 2012:37–40, 2013:93.

Gresaker 2018b.

Furseth 2015d:175, 2018c:299–302.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 16

03.03.2021 07:15

Formidling og forandring

17

Formidlingsformene må inngå i definisjonen av religion. Den enkelte troende eller forvalter av religiøs autoritet kan oppleve det annerledes «innenfra». Men utenfra sett er mediene med på å forme forståelsen av religion i offentligheten.

Formidling og forandring Medialisering innebærer endring, forandring. Forskjellen mellom formidling og forandring er viktig for å få grep om medialiseringsprosessen.

«Formidling» kan gi inntrykk av uendret overføring av budskap fra sender til mottaker. Det er ikke tilfelle. Begge parter fortolker budskapet.41 Dessuten setter formidlingsformen selv begrensninger. Ethvert medium har fortrinn, men stiller også egne krav til formidlingen.42 Aviser, radio og fjernsyn, som eksempler, opererer på hver sin måte. Formidlingen må tilpasses det enkelte mediets virkemåte.

I Norge har medieformidlingen av religion foregått i et stadig mer medierikt eller mediemettet samfunn, fra 1970-tallet og framover. Sosiologen Gudmund Hernes observerte allerede i 1977 kamp om folks oppmerksomhet ved at medietilbudet var større enn hva folk hadde tid og tanke til å fordøye.43 Dette skrev han mens det fremdeles bare var én radiokanal og én tv-kanal tilgjengelig, før kringkastingsreklame ble tillatt og lenge før internett og sosiale medier.

I en oppdatert versjon av denne artikkelen sto Hernes i 2019 fram som en temmelig fortumlet mediebruker etter alle de utvidede, digitaliserte mediemulighetene.44 Men omdreiningspunktet i det «medievridde samfunn» hadde han fått tak i allerede fire tiår tidligere: De «teknikkene media bruker for å fange oppmerksomhet» vil «virke til å gi ‘medievridd’ informasjon – gjennom utvalg og fremstillingsform».45 Ved dette grep han tidlig noe av dynamikken i medialiseringsprosessen.46 Nye formidlingsmuligheter skjerpet så forandringene ytterligere.

41 42 43 44 45 46

Hall 1980.

Ulike medier har forskjellige «affordances». Hutchby 2001; Hjarvard 2014a:133.

Hernes 1977.

Hernes 2019.

Hernes 1977:1.

Asp 1990; Lundby 2009b:10,12; Hjarvard 2013:8–9.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 17

03.03.2021 07:15

18

Kapittel 1 Oppspill: Religion i medienes grep

Medialisering kan innebære så dyptgripende, omfattende og langvarige endringer at de framstår som transformasjoner.47 I neste omgang forandrer medialiseringen betingelsene for medieformidlingen. Dette er en sirkelbevegelse. Den stadig mer omfattende medieformidlingen utløser mer dyptgripende medialisering, som igjen gir rammer for den fortsatte formidlingen.48 Dette vil bli synlig gjennom de kapitlene av nyere norsk historie som boka dekker.

Medialiseringen belyses her med blikket på religion.49 Medieformidlingen kan forandre religion gjennom medienes rolle i endringsprosessene.50 Før vi går i gang med bokas fem tiår, vil jeg vil belyse dynamikken i medialiseringen med et eksempel fra 1950-tallet. For unge mennesker kan dette virke fullstendig passé. Men mange i foreldre- og besteforeldregenerasjonen knytter fortsatt redsel og aversjon mot religion til forandringene som denne ene talen i radio førte til.

Helvete i radio Det var søndag ettermiddag 25. januar 1953. Gjennom den ene norske radiokanalen, som alle lyttere hadde å holde seg til, lød stemmen til teologiprofessor Ole Hallesby: Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet at de er uomvendte. Du vet at om du stupte død ned på gulvet i dette øyeblikk så stupte du like i helvete. … Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete.51

47

48 49

50 51

Lundby 2009b:9–11, 2014b:7–8; Hjarvard 2014b:202. Der «mediumteori» (etter McLuhan og andre) konsentrerer seg om følger av én enkelt ny teknologi, ser medialiseringsteori helheten av ulike medier i en tidsperiode og studerer transformasjoner i disse medierike omgivelsene (Hepp og Krotz 2014b:4; Krotz 2014:141–145).

Hjarvard 2016a:21.

Medialisering av religion utforskes blant annet av Hjarvard 2008a:155–213, 2008b, 2011, 2013:78–102; Lövheim og Lynch 2011; Lövheim 2011b, 2014, 2016; Clark 2011; Lynch 2011; Hjarvard og Lövheim 2012; Lövheim og Lied 2018; Lundby 2018b; Clark og Gillespie 2018; Lövheim og Hjarvard 2019. Morgan (2011) og Meyer (2013) foretrekker «mediation» som begrep for å belyse medienes rolle i forståelsen av religion. Lundby (2013b) fastholder medialisering som mest egnet til å til å analysere endringene av religion I samfunnet.

Krotz 2009; Hjarvard og Lundby 2018.

Tale i NRK radio 25. januar 1953, gjengitt i Dagen 10. februar 1953.

9788215047607_Lundby_Religion i medienes grep.indd 18

03.03.2021 07:15

Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen i Norge gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomhet. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlig­hetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970–tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen.

Religion i medienes grep retter seg mot studenter, fagfolk og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn.

Knut Lundby er professor emeritus i medievitenskap ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Hans faglige bakgrunn er sosiologi med spesialisering i religions- og mediesosiologi. Lundby har også vært engasjert i Den norske kirke, blant annet som leder i Oslo bispedømmeråd fra 2006 til 2009. I 2018 ble han tildelt Norsk

ISBN 978-82-15-04760-7

OMSLAG: JESPER EGEMAR

medieforskerlags hederspris.

Knut Lundby Religion i medienes grep Medialisering i Norge

Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og opp­slutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges i stor grad av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier.