Hva er ytringsfrihet

79

ISBN 978-82-15-04757-7

9

788215

047577

Anine Kierulf

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema og den viderekomne nye perspektiver.

YTRINGSFRIHET

Anine Kierulf (1974) er tidligere dommerfullmektig og advokat, og nå førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Hennes spesialfelt er statsrett og menneskerettigheter.

hva er

hva er Ytringsfrihet er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Den skal også gi oss innsyn i hva andre mener. Vi tar feil mye oftere enn vi tror, derfor trenger vi meningsbrytning for å bli klokere. Men hva når folk ytrer seg sårende og kjipt? Er det lov å krenke noen, bare man kaller det ytringsfrihet? I et demokrati må folk få si det de vil og få vite det de trenger. Men ytringsfriheten har både lovfestede og sosiale rammer. Her får du vite hva ytringsfrihet egentlig er, hvilke grenser den har – og hvorfor.

hva er YTRINGSFRIHET

Anine Kierulf

hva er ytringsfrihet

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er ANGST hva er ANTIKKEN hva er ARKITEKTUR hva er AVHENGIGHET hva er BARNEVERN hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DØDEN hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FELLESSKAP hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er en FLYKTNING hva er FOLKERETT hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er GLOBALHISTORIE hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HJERNEN hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er HUMOR hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTELLIGENS hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KONSERVATISME hva er KONSPIRASJONSTEORIER

hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRIMINALITET hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er METAFYSIKK hva er MENNESKERETTIGHETER hva er METAFYSIKK hva er MIDDELALDEREN hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PENGER hva er POLITI hva er PROTESTANTISME hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er en ROMAN hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er STATSVITENSKAP hva er TID hva er TILLIT hva er YOGA hva er ØKOLOGI

www.hvaer.no

Anine Kierulf

hva er YTRINGSFRIHET

universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04757-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Forfatterfoto: Hanna Johre/NIM Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 9,5/13,5 Papir: 80 g Munken Print White 1.8

Innhold innledning

7

kapittel 1 Hva er egentlig ytringsfrihet?

12

kapittel 2 Hva er ytringer? Om tolkning

21

kapittel 3 Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet?

40

kapittel 4 Hvordan beskytter vi ytringsfriheten? kapittel 5 Hva kan begrense ytringsfriheten?

55

88

kapittel 6 Hvilke rettslige ytringsgrenser er praktisk viktige?

99

kapittel 7 Hvilke andre rettslige begrensninger bør vi kjenne til? kilder register

153 156

138

Innledning Du har endelig fått deg noen skolekamerater etter den litt krevende flyttingen til avskrekkende Oslo. På din første fest med dem ler de så de hyler av Vassendgutane, som du har digget siden du var barn. Forsvarer du musikksmaken din, eller holder du kjeft?

Sykehjemmet der du er vikar og kan ha utsikt til fast jobb, vedtar å «effektivisere» ved å kutte skikkelig i antall personale på vakt.

Du har fast spalte i lokalavisen og er sjokkert over hvordan vedtaket allerede har begynt å undergrave både arbeidsmiljø og pasientsikkerhet. Skriver du om saken?

Både du og vennene dine tenker at det selvsagt er viktig å kunne tegne karikaturer og kritisere religion. Men kan det være nødvendig å tegne noe som er direkte støtende for de troende? Og trenger folk egentlig å være kritiske akkurat ved å brenne hellige bøker?

Hvorfor insisterer de som oppfører seg kjipest på å få alle spørsmål til å handle om ytringsfrihet? Kan ikke folk bare oppføre seg litt?

Denne boken handler om ytringsfrihet. Hva går den ut på?

Hvorfor og hvordan er den beskyttet? Hvordan forholder den seg til andre verdier, og hva begrenser den? Målet med boken er å forklare hvorfor ytringsfriheten i Norge er som den er.

Norge er ikke Tyrkia, Kina eller Pakistan. Ingen her havner i fengsel bare fordi vi opponerer mot det de fleste andre mener.

Vi mister ikke jobben av å kritisere dem som styrer landet, og

8

hva er ytringsfrihet

vi dømmes ikke til døden for blasfemi. Men vi strever med vårt likevel.

Spørsmål om ytringsfrihet kjenner ingen landegrenser. Jeg vil derfor ta noen sideblikk til vurderinger av ytringsfrihetsspørsmål i andre land. Men for å kunne gi en noenlunde kortfattet fremstilling av ytringsfriheten, skriver jeg her om norske forhold.

Som idé og rettighet har ytringsfriheten forbindelser til personvern, tankefrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, akademisk frihet, religionsfrihet, informasjonsfrihet og pressefrihet. Og vi kan nærme oss den på mange måter: Vi kan gruble over den rent faktisk – hvordan virker den, egentlig? Og hvorfor virker den ikke slik vi synes den skulle? Hvilke kår har den i Norge i dag – målt opp mot situasjonen i andre land, mot tidligere tider eller andre sammenligningsgrunnlag?

Eller historisk – når og hvordan oppstod ytringsfriheten? Eller idéhistorisk og filosofisk – hvorfor oppstod tanken om denne rettigheten? Og hvordan har ytringsfriheten endret seg, hva har påvirket dens begrunnelser og begrensninger?

Når vi diskuterer ytringsfriheten offentlig, skjer det ofte ved hjelp av normative argumenter – om hvordan denne rettigheten burde være. Hvordan bør den egentlig se ut, hvordan skal den beskyttes, begrenses eller brukes? Svarene på disse spørsmålene kan vi forankre i argumenter, følelser, historiske utviklingstrekk, sosiale forhold, ny teknologi eller andre forhold. Eller vi kan være mer beskrivende: Hvordan ser ytringsfriheten ut, i lys av politisk teori, moralfilosofiske retninger eller rettslige normer?

I noen grad henger disse innfallsvinklene uløselig sammen.

Normer – enten de vi forholder oss til sosialt eller i en domstol – har en tilblivelseshistorie. Denne historien har litt av alt, både ideer og faktiske hendelser som har preget normene.

Noen mener at ytringsfrihet er en grunnleggende moralsk rettighet vi alle har, uavhengig av konvensjoner og lover. Fordi vi kan være uenige om moralske spørsmål, tar jeg likevel utgangspunkt

innledning

9

i ytringsfriheten som juridisk menneskerettighet. Den har vært vernet av Grunnlovens § 100 siden 1814, og er også en internasjonal menneskerettighet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og barnekonvensjonen. Dette innebærer at ytringsfriheten er en del av det rettslige normsettet som danner grunnlaget for demokratiet vårt og for rettsstaten.

Mange av de grunnleggende rettighetene som finnes i grunnlover og menneskerettskonvensjoner er uløselig knyttet til sitt ikkejuridiske idégrunnlag. Ytringsfriheten er det. Den er vanskelig både å forstå og vurdere uten å kjenne til de idéhistoriske begrunnelser som har båret den frem.

Ytringsfriheten er altså en grunnleggende borger- og menneskerettighet. Hva betyr det at den formuleres som en «frihet»?

I korthet vil det si at ytringene våre skal være fri fra statlig styring og innblanding: Det er i utgangspunktet staten som ikke skal gripe inn når vi sier og mener noe. Én kilde til at vi tenker friheter vis-à-vis staten, er ideen om en slags samfunnskontrakt. I en slik kontrakt oppgir borgerne deler av friheten sin til staten, mot å få den tryggheten, stabiliteten og forutsigbarheten som staten kan gi. Tenk deg at du lever i en slags naturtilstand og skal opprette en stat, den finnes ikke ennå: Du må oppgi noen av frihetene du har for at staten skal kunne bestemme ting. For eksempel kan du ikke bare ta deg nytt land eller hive høyttaleren til den bråkete naboen din ut av vinduet, du må rette deg etter lover og regler, og overlate maktbruk til politiet. Men du beholder samtidig noen helt grunnleggende friheter som du nøt i naturtilstanden din: Friheten til å bevege deg og til å inngå avtaler med naboen, retten til din egen eiendom, friheten fra at staten kan dømme deg uten lov eller straffe deg uten dom. Og du beholder friheten til å tenke hva du vil, lytte til det du vil – og snakke om det du vil.

Jus kan være ekskluderende. Den har sin egen metode og iblant

10

hva er ytringsfrihet

sitt eget språk. Måtene jurister trekker opp grensene mellom ulike rettigheter kan være tekniske og innfløkte. Men de trenger ikke være det. Og en fordel med å ta utgangspunkt i ytringsfriheten som juridisk rettighet, er at vi kan beskrive skillet mellom hvilke ytringer som faktisk har et vern og hvilke ytringer som ikke har det. Vi kan analysere de rettskildene som sier noe om hva friheten til å ytre seg, innebærer. Og vi kan finne ut hvilke ytringer loven beskytter. Jusen har den fordel – eller ulempe, alt etter som hvordan man ser det – at det faktisk finnes noen svar med to streker under på en del av de spørsmålene som oppstår i debattene om ytringsfrihet.

Men hva hjelper det at ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven, hvis jeg er en kløne til å uttrykke meg? Eller ikke tør å si hva jeg mener? Det som kommer litt i skyggen når vi tenker på ytringsfriheten som jus, er sosiale og faktiske omstendigheter som påvirker hvor mye ytringsfrihet vi egentlig har. Hva slags ytringskultur er det der vi er? Er folk i twitterfeeden din åpne for dine nye ideer, eller latterliggjør de dem? Rister foreldrene dine på hodet over klimaargumentene dine? Slike «ikke-rettslige» omstendigheter kan begrense den reelle ytringsfriheten vår langt mer enn rettslige forbud. Én slik omstendighet er fravær av ressurser. Eiendomsretten er viktigere for deg som har eiendom enn for en som ikke har det.

Adgangen til domstolene er mer effektiv for dem som har råd til gode advokater. På samme måte er det lettere å bruke ytringsfriheten til å få leserinnlegg på trykk i en avis hvis du er god til å formulere deg enn hvis du er sint og emosjonell og ikke klarer å si det du mener på en fengende måte. Det er lettere å bli hørt hvis du er kjendis enn hvis du er hverkvinnsen. Og det er lettere å drive nettavis hvis folk vil annonsere på siden din, enn hvis de misliker deg og lar være.

Det er ikke mye hjelp i en rettslig sterkt beskyttet ytringsfrihet hvis du ikke tør å bruke den, enten av frykt for ikke å få opprykk

innledning

11

på jobben eller for å bli stigmatisert av dem du føler behov for anerkjennelse fra. Sosiale normer virker inn på hva vi tør og ønsker å si høyt, og på våre omgivelsers interesse av å høre på hva vi har å si. Jeg kommer tilbake til dette.

Boken er bygget opp så den kan leses fra begynnelse til slutt. Eller man kan bruke kapitlene som oppslagssteder. Jeg tar utgangspunkt i noen spørsmål: Det første er det du antagelig kjøpte boken for å få svar på – nemlig hva ytringsfrihet er. Verner den bare ytringer eller også handlinger? Og hva er forholdet mellom min rett til å snakke og din rett til å få høre hva jeg har å si? Eller slippe?

For å skjønne hvorfor vi beskytter ytringer på en annen måte enn handlinger, og for å finne frem til hva ytringer betyr, må vi vite noe om hva ytringer egentlig er – og om tolkning.

Og så kan vi jo spørre oss hvorfor vi egentlig beskytter ytringsfriheten. Hvis vi ikke har en rimelig forståelse av begrunnelsene for beskyttelsen, er det vanskelig både å skjønne hva ytringsfrihet er, og når, hvorfor og hvordan den kan eller bør begrenses.

Og hvordan er ytringsfriheten beskyttet? Er det bare gjennom Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner?

Eller er det også andre normer og praksiser som virker inn?

Det spørsmålet som kanskje oftest kommer opp når vi diskuterer ytringsfrihet, er hvor grensene for den går. Hvor de bør gå, står vi alle fritt til å mene noe om. Vi står også ganske fritt til å bruke de lovlige virkemidler vi vil til å påvirke hvordan andre bruker sin ytringsfrihet. Og vår egen, om vi nå bruker den til å argumentere, latterliggjøre eller heie frem folk. Siden de ikke-rettslige grensene er de praktisk sett viktigste, ser jeg litt på dem først.

Så forklarer jeg noen av de rettslige grensene for ytringsfriheten. Først de mest sentrale, så noen som også er viktige. Om hvilke hensyn de er satt til å ivareta, hvor de fremgår og hva de nærmere innebærer når hensynene bak dem må balanseres mot hensynene bak ytringsfriheten.

kapittel 1

Hva er egentlig ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er friheten til å gi uttrykk for det du mener. Det er friheten vi alle har, som mennesker, til å meddele oss, til å informere og til å lufte ideer. Men det er også friheten du har til å ta til deg det andre har sagt og tenkt, din frihet til å motta andres ideer og meninger.

Vi kan uttrykke det vi mener på den måten vi selv vil. Tenker du at den beste måten å imøtegå islamhatende demonstranter på, er med forskningsbaserte argumenter mot «sivilisasjonskrigen»? Da argumenterer du mot dem slik. Mener du det er mer virkningsfullt å få med deg så mange som mulig for å demonstrere mot dem og vise hvor få de er i forhold til dere? Da står du fritt til å gjøre dét.

Grunnleggende innebærer ytringsfriheten at vi alle har rett til å gi uttrykk for det vi ønsker å dele med andre – eller til å la være.

Også retten til ikke å snakke om det vi ikke vil snakke om, er vernet av ytringsfriheten. Vi må ikke mene noe om alt, en sentral del av ytringsfriheten er å velge selv hva man vil ytre seg om. Men kjernen i ytringsfriheten er at det vi ønsker å si, det skal vi ha frihet til å si, uten statlig forhåndskontroll.

Sett fra denne siden verner ytringsfriheten vår rett til å argumentere for kommunisme eller vaksinemotstand. Den verner Charlie Hebdos rett til å harselere med diverse religioner. Og den

1 hva er egentlig ytringsfrihet?

13

verner sykehjemslegen som går ut offentlig og sier fra om at kommunens stramme budsjetter går ut over pasientene hennes. Den beskytter læreren som kritiserer systemene for opptak ved skolene, hun som hevder at opptakssystemene er organisert på en måte som forsterker sosiale ulikheter.

Friheten til å snakke, friheten til å lytte Når vi tenker på ytringsfrihet som vår frihet til å meddele oss, ser vi friheten «innenfra». Vi ser friheten ut fra oss selv, den personen som ønsker å si noe. Vi kan også se ytringsfriheten «utenfra», fra dem som leter etter, lytter til, leser eller på andre måter tar budskap til seg. Sett fra denne siden kalles ytringsfriheten ofte informasjonsfrihet. Informasjonsfriheten forklarer ytringsfriheten som retten til å oppsøke og tilegne seg informasjon fra andre.

Altså: Ikke min rett til å snakke til deg, men min rett til å høre på deg.

Frihet til slik lytting er ikke så dumt. Hvis vi er politikere, for eksempel, og plutselig får en «innsiderapport» om hvor skoen trykker på eldrehjemmet. Den kan jo være vel så interessant som den mer skjønnmalende rapporten vi fikk da vi kalte inn ledelsen for å høre hva som stod på. Eller når vi som vanlige borgere med barn i osloskolen hører fra en lærer eller en rektor: Hun gir oss et inntrykk av hvordan kommunens prioriteringer oppleves av en av dem som ikke styrer disse prioriteringene og har alt å tjene på å forsvare dem, men som i stedet arbeider under dem og ser hvordan de slår ut i praksis. Slik informasjon kan gi oss ny forståelse og gjøre oss bedre rustet til å fatte beslutninger – for eksempel ved politiske valg.

Når vi ser ytringsfrihet som informasjonsfrihet, verner den om retten vi har til å ta andres tanker til oss. De trenger jo ikke alltid være behagelige eller ønsket. Informasjonsfriheten gir oss også

14

hva er ytringsfrihet

sjansen til å høre eller lese ytringer som sjokkerer, fornærmer eller støter oss. Uten den muligheten kan vi ikke si hva vi mener om slikt, eller fordømme det som blir sagt som unødig krenkende.

Heller ikke får vi forsterket vårt gamle eller dannet oss et nytt syn enten på temaet eller på den som ytret seg så kjipt. Informasjonsfriheten gir oss mulighet til å oppdage ideer som kan engasjere oss og som kan overbevise oss om noe vi til nå ikke har tenkt på.

Ytringsfriheten er ikke absolutt Ytringsfriheten er medienøytral. Den gjelder uansett om ytringene fremsettes på papyrus, på torget, per semaforflagg eller på internett. Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Stortinget kan regulere den med lover – for eksempel når ytringsfriheten kommer i konflikt med andre grunnleggende rettigheter. I tillegg kan også tungtveiende samfunnshensyn – til sikkerhet og trygghet, for eksempel – kreve begrensninger i friheten til å ytre seg.

Enkelte hevder at ytringsfriheten er absolutt. Juridisk er det feil. Vi har mange lovfestede grenser for ytringsfriheten. Noen er «alle» enige i – forbud mot trusler, forbud mot oppfordringer til vold, ærekrenkelser og utlevering av folks privatliv. Andre er mer diskutert – enten av prinsipielle grunner, eller fordi vi misliker konsekvensene de får.

Hvis vi hater minoriteter, kan vi ikke gi uttrykk for det på måter som grovt undergraver deres menneskeverd og skaper hat mot dem også fra andre. Forbudet mot hatefulle ytringer er et eksempel på en begrensning i ytringsfriheten som skaper stort engasjement. Noen synes det er feil å forby ytringer som uttrykker hat, av prinsipielle grunner. Noen mener det innskrenker ytringsfriheten for mye. Og noen mener det innskrenker den for lite: At mange flere hatefulle ytringer burde blitt rammet av det lovfestede forbudet.

79

ISBN 978-82-15-04757-7

9

788215

047577

Anine Kierulf

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema og den viderekomne nye perspektiver.

YTRINGSFRIHET

Anine Kierulf (1974) er tidligere dommerfullmektig og advokat, og nå førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Hennes spesialfelt er statsrett og menneskerettigheter.

hva er

hva er Ytringsfrihet er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Den skal også gi oss innsyn i hva andre mener. Vi tar feil mye oftere enn vi tror, derfor trenger vi meningsbrytning for å bli klokere. Men hva når folk ytrer seg sårende og kjipt? Er det lov å krenke noen, bare man kaller det ytringsfrihet? I et demokrati må folk få si det de vil og få vite det de trenger. Men ytringsfriheten har både lovfestede og sosiale rammer. Her får du vite hva ytringsfrihet egentlig er, hvilke grenser den har – og hvorfor.

hva er YTRINGSFRIHET

Anine Kierulf