Skolen i demokratiet - Demokratiet i skolen by Universitetsforlaget

Trond Solhaug (red.)

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter hvordan skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

ISBN 978-82-15-04742-3

788215

047423

Trond Solhaurg (red.)

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

SKOLEN I DEMOKRATIET DEMOKRATIET I SKOLEN

Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

SKOLEN I DEMOKRATIET DEMOKRATIET I SKOLEN

2. utgave

Skolen i demokratiet Demokratiet i skolen

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 1

06.01.2021 13:44

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 2

06.01.2021 13:44

Trond Solhaug (red.)

Skolen i demokratiet Demokratiet i skolen 2. utgave

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 3

06.01.2021 13:44

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2012 ISBN 978-82-15-04742-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 4

06.01.2021 13:44

Til Emma-Kristin og Erlend

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 5

06.01.2021 13:44

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 6

06.01.2021 13:44

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Innledning og det demokratiske oppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Trond Solhaug

Den politiske konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Tidligere forskning på feltet demokrati og medborgerskap i Norge . . 17 Det demokratiske oppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kort om demokrati og medborgerskap i norske læreplaner . . . . . 19 Kunnskapsløftet 2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Overordna del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Samfunnskunnskap i videregående skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kapitteloversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Demokratibegrepet i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Trond Solhaug

Ulike oppfatninger av demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Liberale oppfatninger av demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Deltakerdemokratiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Dialogdemokratiet – det deliberative perspektivet . . . . . . . . . . . . . . 38 Radikalt demokrati – Chantal Mouffe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Demokrati og didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 5

06.01.2021 13:44

Innhold

Kapittel 3 Medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Trond Solhaug

Statsborgerskap og medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Kort om statsborgerskap og medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Ikke-statsborgere, men medborgere (non-citizens) . . . . . . . . . 49 Om framveksten av sivile, politiske og sosiale rettigheter . . . . . . . 50 Etter Marshall, kosmopolitisk og globalt medborgerskap . . . . . . . 51 Kosmopolitisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Ideologiske syn på medborgerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Liberale syn på medborgerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Deltakerdemokrati og medborgerskap (republikansk tradisjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Et fellesskapsorientert (kommunitært) syn på medborgerskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Radikalt syn på medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kort oppsummering og noen didaktiske perspektiver . . . . . . . 56 Ulike perspektiver på medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kulturelt medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Forbrukermedborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Intimt (seksuelt) medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Medborgerhandlinger (acts of citizenship) . . . . . . . . . . . . . . . 59 Studie av medborgerskap – ICCS 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Medborgerundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Barn og unge som medborgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Medborgerskap en del av språket vårt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Perspektivering og konflikthandtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Mot en medborgeridentitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 4 Om politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Trond Solhaug

Å definere politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Om makt og politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Konstitusjon, rettferdighet og tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Ideologiske spenninger i politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Lærernes valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Politisk bevissthet og politisk identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 6

06.01.2021 13:44

Innhold

Forskning på politisk deltakelse i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Politisk deltakelse i samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Politikk og didaktikk – noen innspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Kapittel 5 Politisk deltakelse og norsk politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Trond Solhaug

Om tillit og demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Politisk fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Politisk interesse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Sammenfatning om unges holdning til det politiske feltet . . . . . . 84 Skillelinjer i norsk politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Populismen – skillelinjer oppheves? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Viktige saker i valg i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Politiske skiller blant unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Miljøvern eller økonomisk vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Likeverd og individualitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Sentrum vs distrikter (periferi) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kapittel 6 Motivasjon for politisk deltaking som undervisningsutfordring . . . 97 Kjetil Børhaug

Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Gode grunnar for politisk deltaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Politisk motivasjon i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Skulevala mellom underhaldning og plikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Lærebøkene i samfunnskunnskap – identitet, instrumentalitet og plikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Mediekampanjen i 2013 – saker og sex . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Identifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Saker og påverknad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Prosedyren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Sex og humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 7

06.01.2021 13:44

Innhold

Drøftingar av lav valdeltaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Opplæring til demokrati i motivasjonsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . 108 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Kapittel 7 Politisk kunnskap og kyndighet (literacy) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Trond Solhaug

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Hva er en godt nok informert medborger? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kunnskapsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Operasjonalisering av kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Politisk kyndighet (literacy) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Forskning på politisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Kunnskaper og ICCS 2016-studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kunnskapskilder – hvor viktig er skolen som kilde? . . . . . . . . . . . . . 120 Kunnskaper – didaktikk og dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Kapittel 8 Elevmangfold og inkluderende medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Trond Solhaug

Kort om «Kunnskapsløftet 2020» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Økt mangfold og innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Noen særtrekk ved minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Om å forstå ulikhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Habitus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Elevers «kapitaler» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Inkluderende medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Om relasjoner – interkulturell empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Fremmedgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Utdanning i en mangfoldig verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Politisk integrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Et kosmopolitisk perspektiv på undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Om kulturell kyndighet og forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Ei politisk utdanning for mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 8

06.01.2021 13:44

Innhold

Kapittel 9 Elevane si deltaking i elevråd og ungdomsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kjetil Børhaug

Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Eit organisert deltakingssystem med ambisjonar om demokratisk danning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Deltaking i demokratiteoretisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Eit organisert deltakingsapparat i demokratiteoretisk lys . . . . . . . . . . 149 Elevrådsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Barne- og ungdomsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kor demokratisk, og kva for demokrati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Utvikling av det formelt organiserte demokratiet i skulen . . . . . . . . . 156 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Kapittel 10 Opplæring for demokrati i ei globalisert verd . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kjetil Børhaug

Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Globaliseringsprosessar, politikk og demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Globalisert opplæring til demokrati i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Fagdidaktiske perspektiv på utdanning til demokratisk deltaking i ein globalisert kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Fagdidaktiske vegval . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Kapittel 11 Menneskerettighetsundervisning som medborgerskap i skolen . . 184 Knut Vesterdal

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Hva er menneskerettighetsundervisning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Konseptualisering av MR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Ulike forståelser – ulike didaktiske tilnærminger . . . . . . . . . . . . . 189 Tendenser i forskningen på MRU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Hvordan utvikle helhetlig menneskerettighetsundervisning? . . . . . . . 191 Avslutning: menneskerettighetsundervisning og tverrfaglige temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 9

06.01.2021 13:44

Innhold

Kapittel 12 Samisk medborgerskap i samfunn og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Trond Risto Nilssen

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Samenes rettsvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Urfolksdiskursen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Rettighetskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Sannhet og forsoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Samene i demokratiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Kapittel 13 Demokrati, medborgerskap og didaktikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Trond Solhaug

Skolen, en offentlig sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Demokratiske skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Skolen som en demokratisk institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 NĂŚrmere om elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Eleven som forsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Pseudodemokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Litt forskning om medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Demokratiske verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Sammenfatning om demokratiske skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Skolen som en politisk arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Om demokratisk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Diskusjon â&#x20AC;&#x201C; kan skolen gjĂ¸re en politisk forskjell? . . . . . . . . . . . . . . 234 Det kontroversielle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Det kontroversielle og lĂŚrerroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 10

06.01.2021 13:44

Forord

Demokratier i Europa forandrer seg. Tradisjonelle partier mister oppslutning og erstattes av nye, godt støtta av folkelige bevegelser i mange land. Folk opplever større forskjeller i levekår samtidig som tilliten til politikere og demokratier synker, men Norge og Skandinavia har fortsatt politiske systemer som det er mye bra ved. Globalt tiltar militære spenninger mellom supermakter, og noen selskaper får svært sterk global dominans. Dårlige levekår, væpna konflikter og fravær av utsikter til et godt liv driver mange på flukt og skaper innvandring. Den digitale teknologien får stadig større betydning også i politikken gjennom at skillet mellom «falske nyheter» og «planting» av nyheter blir flytende. Minoriteter sine tradisjonelle næringer kommer under press i det store «grønne skiftet» til miljøvennlig atferd og ny teknologi. Mot et slikt lokalt og globalt politisk bakteppe viser stater økt interesse for at skolen formidler kunnskap om sider ved demokrati og medborgerskap, noe Europarådet si satsing på «demokratisk utdanning» i hele Europa understreker. I Norge følges dette opp i læreplanreforma Kunnskapsløftet 2020 som har en litt større plass for demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema. Med denne boka ønsker vi å utvikle debatten om skolen si rolle i å vedlikeholde og endre demokratiet sitt verdigrunnlag både i skolen og for samfunnet mer generelt. Boka prøver å gjennomføre ulike perspektiver på demokrati, politikk, medborgerskap og skolen si rolle i formidlinga av disse viktige politiske temaene. Ansatte og studenter i lærerutdanninga er derfor ei viktig målgruppe sammen med alle andre interesserte. Det kritiske perspektivet som forfatterne inntar, er ment å gi lærere, studenter og andre interesserte en bakgrunn for valg om hvordan de underviser, videre forskning på ulike felt og videre studier av ulike temaer i norsk og internasjonal litteratur. Bidragsyterne forsker sjøl mye omkring sider ved demokrati og medborgerskap, noe som gjør boka sitt bidrag til forskningsbasert kunnskap.

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 11

06.01.2021 13:44

Forord

Takk til gode faglige kolleger, Kjetil Børhaug, Trond Risto Nilsen og Knut Vesterdal for uvurdelige faglige bidrag. Forfatterne retter også en stor takk til forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst for bidrag til å utforme boka og en positiv og støttende holdning underveis. Trondheim, januar 2021 Trond Solhaug redaktør

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 12

06.01.2021 13:44

Kapittel 1

Innledning og det demokratiske oppdraget Trond Solhaug

Den politiske konteksten Politiske og samfunnsmessige forandringer nasjonalt og internasjonalt skaper behov for å forstå seg sjøl i forhold til det større fellesskapet vi lever i, og ikke minst hvordan vi sjøl kan delta i og påvirke beslutninger i lokalt, nasjonalt og overnasjonalt styre. Nedenfor trekker forfatter fram noen aktuelle forhold som kan være viktige. Klimasaka, miljøsaka og kravet om «det grønne skiftet» fra en oljebasert økonomi i Norge til en klimanøytral griper inn i mange deler av samfunnet, som sysselsetting, arbeidslivet generelt og dermed fundamentet for velferdsstaten. «Det grønne skiftet» har i seg mange kontroversielle politiske priori teringer som berører unge generasjoner. Pandemien covid-19 har fått (og får) omfattende konsekvenser, naturligvis helsemessige, stor arbeidsledighet, økende sosiale forskjeller, måten vi samhandler på og berører de fleste sidene ved hverdagslivet. Covid-19 utfordrer politikere i måten de handterer krisa på. Fra alle de ulike konsekvensene oppstår det politiske saker om helse, økonomi, kultur, natur og sosiale væremåter som vil få virkninger på kort og lengre sikt. Tidligere har «makt- og demokratiutredninga» (1998–2003) pekt på forvitringa av folkestyret ved at myndighet er overført til multinasjonale konserner, markedsaktører, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner både i Norge og i utlandet (Olsen, 2014). Europautredninga fra 2012 viste at den norske tilknytningsforma til EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler er demokratisk problematisk og har svekka Stortinget sin stilling. 22. juli-kommisjonen fra 2012 fant blant anna manglende iverksettingskraft og

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 13

06.01.2021 13:44

Trond Solhaug

resultatorientering i offentlig forvaltning (Olsen, 2014), noe som er ei politisk utfordring. «Populisme» preger i større grad det politiske landskapet nasjonalt og særlig internasjonalt, noe som kan bidra til større demokratisk spenning (Olsen, 2014; SSB, 2019). Sosial og politisk ulikhet mellom stater, krig og konflikter er en viktig bakgrunn for et økende antall migranter, arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere. Samtidig påvirker økende innvandring hvordan vi forstår oss sjøl (Solhaug, 2012). Innvandrerbefolkninga i Norge utgjør nå 17,7 %, der ca. halvdelen er fra ikke-vestlige land (SSB, 2019). Politisk er innvandrere klart underrepresentert, i stor grad splitta i mange grupper, og de utgjør på flere måter ei politisk underklasse (Østerud, 2007). På en spesiell måte blei demokratiet vårt utfordra av politisk ekstremisme fra 22. juli. Stoltenberg sin anmodning om «mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet» er ei utfordring til oss alle, og ikke minst undervisninga i skolen (Stoltenberg, 2011). Norge tillater nå dobbelt statsborgerskap (UDI, 2020), og på mange områder pågår det debatt og forhandlinger om rammene om medborgerskapet, rettigheter så vel som ansvarlighet. Norge er et land med en god situasjon for menneskerettigheter, men det er ikke lytefritt og har fått dommer mot seg ved menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på barns rettigheter i barnevernssaker i 2019. Det pågår også politisk kamp om urfolks (samers) rettigheter til å ha reindriftsnæring i sørsamiske områder (Nilssen, 2019), men også om arealer, ressurser og rettigheter til industri og ressursutnytting på samiske områder i Finnmark. Internasjonalt har verden fått flere maktsentre (den er blitt multipolar), og «Vesten» (hovedsakelig Europa og Nord-Amerika) er ikke lenger suveren og økonomisk dominerende maktpolitisk (Held, 2010). Økonomiene i stater som Kina, Sør-Korea, India, Malaysia, Brasil, Chile og Argentina vokser samtidig som stater i Midtøsten delvis kontrollerer prisen på en nøkkelressurs som olje. Militært er det flere atommakter blant disse statene, og den militære slagkrafta deres vokser (Held, 2010). Norge har en mer usikker garanti for sikkerhet i NATO (Toje, 2012) og orienterer seg mot Europa, mens nye regionale konflikter oppstår som kampen om IS-kalifatet i Syria og flyktningkrisa i 2015. Nye protestbevegelser, som mot Wall Street og konsekvensene av finanskrisa, «de gule vestene» i Frankrike, globale skolestreiker for miljøet og vekst i høgrepopulistiske partier i Europa (Jungar, 2017), er gode eksempler på den mobiliserende krafta i virtuelle nettverk (Eide, 2011), men øker også konfliktnivået i samfunnet. Kulturelle, sosiale og politiske forskjeller øker og gir grobunn for politisk kritikk, noen ganger også politisk ekstremisme (Vestel, 2016). Globaliseringa har slik sett ført med seg nye nettverk, forandringer i

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 14

06.01.2021 13:44

Kapittel 1 Innledning og det demokratiske oppdraget

nasjonal identitet, politikk og verdensbilder (Amnå, Ekstrøm & Stättin, 2016; Castells, 2000; Castels, 1996; Norris, 2001). Sosiale medier som Facebook, Twitter og andre gir muligheter for både demokrater og autoritære til å få oppslutning. Internasjonalisering og sosiale medier gir oss nye praksiser som politiske medborgere, noe som både støtter opp om og kan utfordre demokratier (Rogstad & Vestel, 2011; Tucker, Theocharis, Roberts & Barberá, 2017). Oppsummert er verden omskiftelig, der det mer enn noen gang er behov for at demokratier fungerer uten for mange uregelmessigheter. Tvert om er det behov for å forstå samfunnsmessige og politiske forandringer, skape muligheter for politisk engasjement i befolkninga, støtte en åpen politisk debatt om kontroversielle spørsmål og gi mulighet for sosiale bevegelser som kan skape alternativer, vise det folkelige engasjementet og utfordre den politiske makta og beslutninger. På samme tid forandrer både statsborgerskapet og medborgerskapet seg både formelt gjennom regler og ikke minst gjennom hvordan medborgerskapet praktiseres i alle offentlige sammenhenger. I en kontekst av store endringer og omfattende politisk dynamikk er også demokratiske politiske systemer sårbare. Erkjennelsen av politisk sårbarhet har verden overført til fokus på utdanningsprogrammer der skoler lett blir instrumenter til støtte for demokrati og de universelle menneskerettighetene (Hughes & Sears, 2008). Ikke minst har Europarådet og EU-kommisjonen bidratt til å sette demokrati og utdanning på dagsordenen (COE, 2012; Hedtke, Zimenkova & Hippe, 2008). Medlemsstatene i UNESCO er også enige om at alle unge skal utvikle kompetanse for autonomi og medborgerskap forbundet med yrke og sosialt liv, og dessuten ha respekt for identitet og være åpne overfor sosial og kulturell ulikhet (UNESCO, 2004). Internasjonalt ser det ut til å være politisk oppslutning om at skolen skal bidra til å skape aktive og ansvarlige medborgere (Hughes & Sears, 2008). Samfunnsfaget i skolen bidrar til demokratisk og politisk utdanning, men forfatter meiner i likhet med Gert Biesta at skolen pålegges et for stort ansvar for det politiske systemet og utfordringer det skaper for demokratiet og medborgerskapet (Biesta, 2011). Boka legger opp til at lærere og særlig elever får et faglig og kritisk blikk på demokratiet og medborgerskapet, men slik at de sjøl må gjøre bevisste valg. I den foran nevnte situasjonen for samfunnet blir lærerutdanninga i Norge utvida med mastergrad til fem år, noe som styrker læreres faglighet. Samtidig lanseres læreplanreforma «Kunnskapsløftet 2020» som introduserer «demokrati og medborgerskap» som ett av tre tverrfaglige temaer. Tverrfaglig undervisning kan i prinsippet omfatte alle fag i skolen, noe som innebærer at mange flere lærere blir involvert i problemstillinger forbundet med demokrati og medborgerskap. Tverrfaglighet er bra, men kan tjene stort på å ha god faglig ledelse.

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 15

06.01.2021 13:44

Trond Solhaug

Denne boka er en antologi der forfatterne bidrar med og stiller sammen forskning omkring temaet demokrati og medborgerskap. De ulike kapitla skal gi lærere, lærerstudenter og andre interesserte faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske politiske systemer enten det er i skolen eller det lokale, nasjonale demokratiet. Videre skal boka forberede lærere og lærerstudenter på å undervise i bokas tema og utøve rolla som medborger både i skolen og på ulike områder av samfunnet. Boka gir forskningsbasert kunnskap med referanse til mye internasjonal litteratur og er et godt utgangspunkt for videre lesing og ikke minst forskning på feltene omkring demokrati og medborgerskap. Boka gir også leserne bakgrunn for å formidle, skape engasjement og debatt om aktuelle spørsmål som kan knyttes til temaene i boka. Et kritisk reflekterende blikk er sentralt i formidling, og et mål for boka er derfor å presentere ulike tilnærminger til forskjellige temaer for å skape refleksjon, debatt og gi studenter og lærere bakgrunn for å ta didaktiske valg. Konkret belyser boka spørsmål om politisk kunnskap, politisk deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og urfolkets (samenes) stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd blir belyst gjennom et eget kapittel og integrert i demokratididaktikk. Boka munner ut i noen forslag til å formidle ulike temaer i skolen. Tittelen Demokratiet i skolen – skolen i demokratiet viser til at skolen er en institusjon som kan være mer eller mindre demokratisk (Solhaug, 2018) og bidra med ulike kunnskaper og ferdigheter om demokrati, så vel som erfaringer fra å delta i elevråd og medvirke på ulike måter. Boka legger vekt på å problematisere skolens bidrag gjennom å gi ulike perspektiver. Samtidig er skolen en sosialiseringsinstitusjon i det norske demokratiet som har et oppdrag med å bidra til å informere om demokrati, medborgerskap og politikk. Boka problematiserer så vel oppdraget som måter skolen kan løyse det demokratiske oppdraget som er meint å bevisstgjøre valga som studenter og lærere skal ta når de sjøl tar fatt på temaet. Til overmål er staten oppdragsgiver og på ingen måte nøytral politisk, men har klare interesser av å ivareta demokratiet slik det består. Boka sin problematisering av temaet skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 16

06.01.2021 13:44

Kapittel 1 Innledning og det demokratiske oppdraget

Tidligere forskning på feltet demokrati og medborgerskap i Norge Avsnittet er avgrensa til et utvalg av sentrale arbeider i forskning og formidling i Norge på 2000-tallet. Solhaug leverte ei avhandling til graden dr.polit. i 2003 med tittelen Utdanning til demokrati og medborgerskap. Det er en kvantitativ studie av elevers oppfatninger av demokrati i og utafor skolen. I et kvasieksperimentelt design tar avhandlinga opp ulike demokratiserende tiltak i skolen og ser på effekten disse kan ha på elevers deltakelse og oppfatninger (Solhaug, 2003). Solhaug har utover 2000-tallet gitt ut ei rekke artikler innafor avhandlingas vide tema og nevner analytiske perspektiver på demokratiske skoler (Solhaug, 2018), dilemmaer i medborgerskapsundervisning (Solhaug, 2013), en antologi om nasjon og medborgerskap og skolen (Solhaug, 2012), om læring og politikk (Solhaug & Kristensen, 2014) og om interkulturell empati (Solhaug & Osler, 2018). Stray har gjennomført ei studie av politiske styringsdokumenter og læreplanverk knytta til reforma kunnskapsløftet 06. Hun fant at temaet demokrati og medborgerskap var nedprioritert sammenlikna med tidligere år (Stray, 2010). Året etter ga hun ut ei formidlingsbok om temaet demokratisk medborgerskap med korte teoretiske bidrag og forslag til undervisning forankra i en pedagogisk tradisjon (Stray, 2011). Berge og Stray redigerte ei bok som inneholder ulike faglige perspektiver på demokrati og undervisning i skolen (Berge & Stray, 2012). Boka er relevant når tverrfaglige perspektiver introduseres. Børhaug har bak seg omfattende forskning på samfunnskunnskap der forfatter nevner doktoravhandlinga «Oppseding til demokrati» (Børhaug, 2007), politisk deltakelse som er begrensa til valg og aktuelle saker (Børhaug, 2008a), og samfunnskunnskapsundervisning for innvandrere der deltakelsesbegrepet har fokus på lovlydighet og å delta i finansieringa av velferdsgodene ved å være i arbeid (Børhaug, 2018). Det legges stor vekt på å motivere for deltakelse særlig i valg (Børhaug, 2011). Han finner også at det kritiske perspektivet ofte er fraværende i faget eller kanaliseres mot mer «ufarlige områder» (Børhaug, 2014; Børhaug & Christophersen, 2012). Børhaug påpeker at demokrati oppgraderes som målsetting for hele skolen av Kunnskapsløftet 2020, men reformforslagene tyder på en avpolitisert og individorientert demokratiforståelse (Børhaug, 2017). Forskninga hans er ellers omfattende med vekt på analytiske og kritiske perspektiver. Nora Elise Hesby Mathé (2019) studerte 16–17-åringers forståelse av demokrati og politikk samt hvilke faktorer som hang sammen med deres oppfatninger av samfunnsfagets samfunnsforberedende bidrag. Elevene fokuserte

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 17

06.01.2021 13:44

Trond Solhaug

på både politiske institusjoner og borgernes rolle, og det var undervisninga og hvor godt de likte faget som hang sterkest sammen med oppfatninger av fagets bidrag. Janne Madsen og Heidi Biseth redigerte ei bok med tittelen Må vi snakke om demokrati? – Om demokratisk praksis i skolen (Madsen & Biseth, 2014). Boka har ei rekke kapitler der ulike fag bidrar med ulike demokratiske perspektiver på undervisninga. Dette er aktuelt i ei tid da norsk skole skal i gang med å undervise demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema. Julie Ane Ødegaard Borge har fokusert på skolevalg og undersøkelsene omkring dem. Alle videregående skoler i Norge arrangerer skolevalg hvert valgår der elever kan høre på, møte og samhandle med partimedlemmer, ungdomspolitikere og stemme på et parti (Borge, 2016a). Data fra skolevalgundersøkelsen viser at å avlegge en stemme i skolevalget har en sterk og signifikant effekt på elevenes stemmevilje i ordinære valg (Borge, 2016). Det kvalitative datamaterialet gjennom feltarbeid indikerer at skolevalgene fremmer normen om å delta i valg, en norm som elevene aksepterer (Borge, 2018, 2015). Avslutningsvis utga Trond Solhaug (NTNU), Julie Ane Ødegaard Borge (Raftostiftelsen) og Gunnar Grut (NTNU) en rapport om forskning på samfunnsfaget i Norge i 2020 der demokrati og medborgerskap inngår som tema. Artikkelen berører de viktigste bidraga i landet så langt. Samtidig er det viktig å nevne at eksisterende forskning er fragmentert. Det er derfor behov for betydelig forskningsinnsats i faget der undervisningspraksis, hva som vektlegges, lærerholdninger og eleverfaringer er viktige temaer.

Det demokratiske oppdraget Council of Europe (CoE) og deres medlemsstater samla seg i 2012 om ei oppfatning av hva utdanning for demokratisk medborgerskap er, og de forpliktelser som følger medlemsstatene: «Education for democratic citizenship» means education, training, awareness-raising, information, practices and activities which aim, by equipping learners with knowledge, skills and understanding and developing their attitudes and behaviour, to empower them to exercise and defend their democratic rights and responsibilities in society, to value diversity and to play an active part in democratic life, with a view to the promotion and protection of democracy and the rule of law. (CoE, 2010)

9788215047423_Solhaug_Skolen i demokratier - demokratiet i skolen 2 utg.indd 18

06.01.2021 13:44

Trond Solhaug (red.)

ISBN 978-82-15-04742-3

788215

047423

Trond Solhaurg (red.)

SKOLEN I DEMOKRATIET DEMOKRATIET I SKOLEN

2. utgave