Idrettspsykologi

ELSA KRISTIANSEN OG HEDDA BERNTSEN

Dette er en forskningsbasert bok om idrettspsykologi med fokus på motivasjon, ledelse og prestasjon.

ELSA KRISTIANSEN er professor i management ved USN Handelshøyskolen.

Hun har forsket mye på situasjonen rundt idrettsutøvere, motivasjon, stress­mestring og idrettsarrangementer.

ISBN 978-82-15-04732-4

Motivasjon, ledelse og prestasjon

HEDDA BERNTSEN er førsteamanuensis ved USN Fakultet for humaniora, idretts- og utdannings­vitenskap. Hun har forsket på sammenhengen mellom den støttende trenerstilen og motivasjon. Hedda har unik praktisk erfaring fra topp­idrettsverdenen med flere internasjonale medaljer i alpint, freestyle og telemark.

Idrettspsykologi

Idrettspsykologisk forskning har de siste årene vist hvor viktig for­holdet til både foreldre, trenere og andre støttespillere er for at en utøver skal få en positiv idrettsopplevelse og prestere best når det gjelder. Det er ikke nok å se på psykologiske mekanismer hos utøveren; man må se utøveren i sammenheng med det sosiale miljøet og med hvordan idretten er strukturert.

ELSA KRISTIANSEN OG HEDDA BERNTSEN

Idrettspsykologi Motivasjon, ledelse og prestasjon

Idrettspsykologi

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 1

12.04.2021 11:40

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 2

12.04.2021 11:40

Elsa Kristiansen og Hedda Berntsen

Idrettspsykologi Motivasjon, ledelse og prestasjon

Universitetsforlaget

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 3

12.04.2021 11:40

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04732-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Elsa Kristiansen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Cecile Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 4

12.04.2021 11:40

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Bokens struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metodiske betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor skriver vi bok? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 13 15

DEL 1 MOTIVASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 2 Selvbestemmelsesteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 En teori med mange miniteorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motivasjon i selvbestemmelsesteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan fremme autonom motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan denne teorien forklare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

22 25 30 33 34

Kapittel 3 Behovsstøtte i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Støttende trenere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utøvere, gøy og treningsvillighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Støttende idrettsforeldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Strategier for å fremme autonom motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37 42 47 49 51

Kapittel 4 Mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Flere kilder til mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Hva kan denne teorien forklare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 5

12.04.2021 11:40

6

Innhold

Kapittel 5 Målorienteringsteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Mestringsorientert og prestasjonsorientert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mestringsklima og prestasjonsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan denne teorien forklare? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

66 68 72 72

Kapittel 6 Å sette seg mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Hva er et mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen råd fra forskningslitteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempler på bruk av målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75 76 83 89

DEL 2 LEDELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kapittel 7 Barne- og ungdomsidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Idretten sett i et livsløpsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innføringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

96 98 104 110

Kapittel 8 Eliteidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Mestringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Avslutningsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Kapittel 9 Idrettskvinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kvinnekroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykologiske forskjeller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvinneidrettskonteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

129 133 136 139

Kapittel 10 Media og utøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Fra stas til stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Teoretisk bakteppe for utøver–medier-forholdet . . . . . . . . . . . . . . . . 145

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 6

12.04.2021 11:40

Innhold

7

Hvordan håndtere de ulike mediene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 «Ha folkeskikk og tenk før du snakker» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

DEL 3 PRESTASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Modellen motivasjon, ledelse og prestasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Kapittel 11 Emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Dimensjoner ved emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faktorer som påvirker emosjoner i idrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emosjoner og prestasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IZOF-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emosjoner som motivasjonsfaktor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

162 168 168 171 176 182

Kapittel 12 Indre dialog og prestasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Den idrettsspesifikke indre dialog-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Faktorer som påvirker den indre dialogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mekanismer ved indre dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosess i indre dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anbefalinger for indre dialog-trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Indre dialog og lagidrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bekymringer knyttet til indre dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrensninger ved metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 186 187 190 192 194 194 195 195

Kapittel 13 Visualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Den anvendte visualiseringsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Effekten av visualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teoretiske forklaringer på mekanismer ved visualisering . . . . . . . . . .

Praksismodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gradvis tilnærming til visualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 7

200 201 202 203 204 212

12.04.2021 11:40

8

Innhold

Kapittel 14 Stressmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Ubalanse mellom individ og miljøforventninger . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan mestre ulike stresskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stressmestring er en kompleks prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

216 219 224 226 227

Kapittel 15 Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Rutiner for trening og konkurranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 8

12.04.2021 11:40

Forord

Denne boken hadde ikke vært mulig å skrive uten alle idrettsutøvere, kunstnere, trenere, ledere og foreldre som har delt sine erfaringer og historier med oss. Historier og utvalgte sitater har vi så valgt å bruke som illustrasjoner og forklaringer til teorier. Det har vært en balansegang å kombinere empiri med teori – og samtidig gjøre det på en ny måte. Det har vært viktig for oss å sette utøveren som skal prestere, inn i en videre kontekst. Eller med Einsteins ord (og uten sammenlikning når det gjelder vitenskapelige oppdagelser for øvrig): «Vitenskapen har til hensikt å komme fram til en overensstemmelse mellom det kaotiske mangfoldet av sanseinntrykk og et enhetlig og logisk tankesystem.» I denne boken betyr det at de tre delene motivasjon, ledelse og prestasjon må ses og bli forstått i sammenheng. Helt til slutt vil vi trekke fram den støtten vi har fått fra vår redaktør Mariann Bakken under gjennomføringen av dette prosjektet.

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 9

12.04.2021 11:40

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 10

12.04.2021 11:40

Kapittel1

Innledning

I 1985 ga Willi Railo ut Best når det gjelder. Det var en bok om mental trening som ga mange praktiske råd om hvordan utvikle seg som idrettsutøver. Boken ble utrolig populær. Den er fremdeles i bruk til tross for at det er skrevet mange bøker om mental trening de siste årene.

Railos hovedfokus var å hjelpe idrettsutøvere og trenere slik at de kunne lykkes. Han tar for seg de psykiske faktorene som «vi mener er avgjørende for idrettsprestasjonen, så enkelt som mulig» (Railo, 1985, s. 7). I dag har vi større kunnskap om det psykososiale miljøets betydning for prestasjon enn i 1985. Det er denne innsikten vi ønsker å beskrive i en teoretisk forankret bok om anvendt idrettspsykologi. Vi prøver å gi et helhetlig bilde av idrettskonteksten samtidig som vi presenterer ny viten.

Bokens struktur Idrettspsykologi blir ofte definert som en ferdighet hvor psykologisk kunnskap blir brukt til å forklare hvordan en utøver kan oppnå optimal ytelse og velvære. Det siste aspektet, velvære, viser at idrettspsykologi også ser utøveren i en større sammenheng med utviklingsmessige og sosiale aspekter av idrettsdeltakelse. Dette henger tett sammen med problemstillinger knyttet til idrettskonteksten og dens organisering. For å dekke opp denne kompleksiteten, og for å vise at idrettspsykologi dekker mer enn mental trening, har vi valgt å organisere boken i tre deler – motivasjon, ledelse og prestasjon.

Vår modell skiller seg dermed fra den Olympiatoppen bruker, siden den har de fire mentale basisteknikkene målsetting, avspenning, visualisering og indre dialog som utgangspunkt. Disse brukes for å jobbe videre med

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 11

12.04.2021 11:40

12

Kapittel1

andre mentale ferdigheter som spenningsregulering, motivasjon, selvtillit, konsentrasjon og mestring av stress (Pensgaard, 2005).

Best når det gjelder PRESTASJON

Mentale teknikker og atferdsstrategier Fysisk, teknisk og taktisk treningsarbeid Motivasjon

Ledelse Motivasjon, ledelse og prestasjon.

Etter dette innledende kapitlet følger del 1 om motivasjon. Motivasjon er grunnmuren i treningsarbeidet, og av den grunn har vi valgt å presentere flere motivasjonsteorier. Mennesker er forskjellige, det preger både opplevelsen av idrett og hvilke teorier en kjenner seg igjen i. Etter at tre teorier er presentert, har vi også med noen kapitler som viser hvordan teorien kan brukes aktivt i treningsarbeidet. I del 2 er hovedfokuset på ledelse. En utøver er alltid en liten brikke i et større spill, han/hun kan være familiemedlem, del av en mindre eller større klubb, skoleelev og landslagsutøver – bare for å nevne noen av rollene. I de ulike miljøene (eller organisasjonene) har ulike interessenter varierende betydning, en interessent er en som kan påvirke eller har interesse i en organisasjons aktiviteter (Freeman, 1984).

For unge utøvere er trener og foreldre viktige, men antall interessenter øker med profesjonalisering og alder. Ledelse av ulike aldersgrupper blir berørt, og vi har dedikert et helt kapittel til kvinnelige utøvere og ett til hvordan håndtere media. I del 3 er det fokus på prestasjon og prestasjonsfremmende

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 12

12.04.2021 11:40

Innledning

13

teknikker som kan optimalisere ferdighetsutvikling og konkurranseforberedelsene. Her vil indre dialog, visualisering og stressmestring stå sentralt, med eksempler fra både idrett og musikk. Bokens tredeling illustrerer en innovativ tilnærming til prestasjon og alle avgjørende variabler. Det er ikke nok å lære en utøver et utvalg av mentale teknikker for positiv indre dialog hvis trener og klubb ikke endrer på strukturer som trekker ned. Derfor er en helhetlig forståelse av idrettskonteksten er viktig.

Det meste er trenbart. Opplevelsene av indre motivasjon, manglende motivasjon, gleden av å nå mål, trenerpress, stress etc. er universelle, og eksemplene vi bruken i boken, gjelder for alle som skal prestere på et høyt nivå. I et intervju etter premieren på filmen Les Miserables i 2012 ble Sacha Baron Cohen (Borat) spurt om det var skremmende for ham å skulle synge sammen med mer velkjente sangere. Hans svar var at det er godt å være litt nervøs før du skal opptre, det holder deg fokusert (eller på tå hev). Ofte glemmer man at selv de største stjernene også føler på presset, for de er så flinke til å håndtere det. Derfor er det viktig å snakke om det – og lære av de beste.

Metodiske betraktninger Dette er en vitenskapelig bok om idrettspsykologi. Det betyr at vi presenterer teorier om de ulike emnene og diskuterer dem opp mot tidligere forskning og nyinnsamlede data. Våre beste sommer- og vinteridrettsutøvere har blitt intervjuet av oss, og anonymiserte sitater understreker flere av de teoretiske poengene. Vi oppgir bare om de er engasjert i vinter- eller sommeridrett.

Sammen med disse formelle intervjuene, som har blitt transkribert og analysert gjennom en kvalitativ tilnærming (Patton, 2014), støtter vi oss på uformelle samtaler, observasjoner og intervjuer i aviser. I tillegg krydrer vi boken med intervjuer fra andre prestasjonskulturer for å understreke sammenhenger mellom motivasjon, ledelse og prestasjon.

Hvorfor skriver vi bok?

I 2005 jobbet begge forfatterne av denne boken sammen som lærere ved Norges toppidrettsgymnas. Der møtte vi mange ivrige utøvere, og vi lærte etter hvert hvilke utfordringer som kan endre motivasjonen og synet på

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 13

12.04.2021 11:40

14

Kapittel1

idretten og de påfølgende prestasjoner. I tillegg forsto vi også noe om at hver utfordring kan være overkommelig, men at en kombinasjon kan bli for mye for selv den sterkeste og mest robuste. Ofte følger alle i en idrettsgruppe samme opplegg, men heldigvis er det en stadig økende forståelse for at utøvere responderer ulikt på trening. I tillegg kommer de på trening med ulike tanker om hva de ønsker å oppnå.

10 000-timersregelen har dominert i mange norske idrettsmiljøer lenge (Ericsson et al., 1993). Ideen om at mer er bedre, finner en fremdeles i mange idrettsmiljøer gjennom eksempelvis: «Du må seile 10 000 timer for å nå et internasjonalt nivå» og «du må ha trent 10 000 timer for å vinne world-cup i alpint». Kvaliteten på gjennomført trening er vel så viktig som antall timer som trengs for å nå et internasjonalt nivå. I tillegg er allsidighet en viktig faktor, altså å være allsidig både ved å engasjere seg i ulike idretter eller gjennomføre allsidig fysisk trening i én idrett. I hvert fall de tidlige årene av en karriere. De ulike delene skaper en vellykket helhet, og denne kunnskapen ønsker vi å samle.

Viktigheten av dette blir ofte uttrykt av de beste utøverne, et eksempel her er rekordholderen i Norseman. Lars Christian Drivdal Vold forklarte sin historie i en podkast der betydningen av kunnskap om treningsarbeidet er avgjørende.

Det første året [jeg satset], trodde jeg at desto hardere og mer jeg trente, jo bedre ville jeg bli. Sånn er det ikke. Du trenger en plan. Du må vite når du skal trene.

Hvordan du kan få mest mulig ut av øktene dine, når du bør trene rolig for å få langkjøring. Du kan ikke trene mye hvis alt du gjør er hardt … Ulempen med å ha en plan er at du kan bli litt for opphengt i planen og glemme å lytte til kroppen din … det er så mange variabler i hverdagen, og mange er utenfor din kontroll … Hvis det står harde intervaller på planen og kroppen føles dritt, da kan jeg ikke gjøre harde intervaller … Jeg tror kanskje det er essensen i å bli en god idrettsutøver, kombinere disse to, planen og signalene kroppen gir deg.

(Meyr, 2020, 17:43, vår oversettelse og uthevinger)

Hva som er rett for deg som utøver eller dine utøvere, henger sammen med nivå, alder, dagsform og kontekst. Fysiologisk forskning sier mye om hvordan konstruere treningsopplegg for å oppnå olympiske gullmedaljer (Ericsson et al., 1993), psykologisk forskning tilfører kunnskap om hvordan systemer, miljøet med trenere og foreldre påvirker utøvernes motivasjon og prestasjon. I tillegg til dette er det viktig å lytte til hvordan utøvere

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 14

12.04.2021 11:40

Innledning

15

har det, altså «lytte til kroppen». Søren Kirkegaard har uttalt at «det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg». De individuelle forskjellene i hva utøvere opplever, en sannhet eller riktig treningsmengde, er en viktig variabel for «planen» og god prestasjon. Dette så vi tydelig da vi jobbet med unge utøvere.

Kilder Ericsson, K. A., Krampe, R. T. & Tesch-Roemer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100(3), 363–406.

Freeman, R. E. (1984). Strategic management: A stakeholder approach. Boston, MA: Pitman.

Meyr, K. (2020). Staying Motivated – Norseman. Lastet ned 11. mai 2020 fra https:// nxtri.com/2020/05/11/staying-motivated/ Patton, M. Q. (2014). Qualitative research and evaluation methods (4. utg.). Sage Publications.

Railo, W. (1985). Best når det gjelder. Norges Idrettsforbund.

Pensgaard, A. M. (2005). Olympiatoppens modell for mental trening. Norsk idrettsmedisin, s. 17–19.

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 15

12.04.2021 11:40

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 16

12.04.2021 11:40

DEL 1

MOTIVASJON

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 17

12.04.2021 11:40

Motivasjon er grunnmuren i ethvert treningsarbeid. Det er en forutsetning for å opprettholde idrettsdeltakelsen, læringen og kvaliteten på treningsarbeidet. Den opprinnelige betydningen av ordet motivasjon er da også «det som får oss til å handle». Men det er mer komplisert enn som så, motivasjon kan defineres som en psykologisk prosess som påvirker energi, retning og styrke på atferd. Motivasjon er motoren i alt du gjør. En teoretisk forståelse av motivasjon er grunnleggende for å forstå at motivasjon ikke er det samme som positiv tenkning – eller en egenskap du er født med. I stedet spør motivasjonsforskere hvorfor vi oppfører oss som vi gjør, og dermed sier også motivasjon noe om grad (hvor mye, kvantitet) og kvalitet (hvorfor noen fortsetter mens andre slutter, innsats og fokus). Begge deler er viktige for en god prestasjon.

Kunnskap om motivasjonsteorier er avgjørende for gode miljøer og et avgjørende supplement til idrettsspesifikk kunnskap som å utvikle tekniske, taktiske og fysiske ferdigheter. Tre teorier vil det bli fokusert på i boken, selvbestemmelsesteorien (self-determination theory, SDT, kapittel 2), mestringstroteorien (self-efficacy, kapittel 4) og målorienteringsteorien (achieve­ment goal theory, AGT, kapittel 5). Alle teoriene forklarer noen aspekter ved motivasjon og prestasjon, og i tillegg er de teorier som dominerer forskningsfeltet.

I del 1 har vi også valgt å inkludere to praktiske kapitler som bygger på teorigrunnlaget fra disse tre motivasjonsteoriene. I kapittel 3 bruker vi selvbestemmelsesteorien og viser hvordan behovsstøttende tiltak kan bli gjennomført for økt kvalitet på motivasjonen. Mens i kapittel 6 presenterer vi hvordan man setter gode mål for å øke/holde på motivasjonen. Dette kapitlet bygger videre på tanker om mål fra målorienteringsteorien. De ulike motivasjonsteoriene kommer til å danne bakteppe for mer praktiske tilnærminger til prestasjon, så vi vil komme tilbake til dem i både del 2 om ledelse og del 3 om prestasjon.

9788215047324_Kristiansen og Berntsen_Idrettspsykologi.indd 18

12.04.2021 11:40

ELSA KRISTIANSEN OG HEDDA BERNTSEN

Dette er en forskningsbasert bok om idrettspsykologi med fokus på motivasjon, ledelse og prestasjon.

ELSA KRISTIANSEN er professor i management ved USN Handelshøyskolen.

Hun har forsket mye på situasjonen rundt idrettsutøvere, motivasjon, stress­mestring og idrettsarrangementer.

ISBN 978-82-15-04732-4

Motivasjon, ledelse og prestasjon

HEDDA BERNTSEN er førsteamanuensis ved USN Fakultet for humaniora, idretts- og utdannings­vitenskap. Hun har forsket på sammenhengen mellom den støttende trenerstilen og motivasjon. Hedda har unik praktisk erfaring fra topp­idrettsverdenen med flere internasjonale medaljer i alpint, freestyle og telemark.

Idrettspsykologi

Idrettspsykologisk forskning har de siste årene vist hvor viktig for­holdet til både foreldre, trenere og andre støttespillere er for at en utøver skal få en positiv idrettsopplevelse og prestere best når det gjelder. Det er ikke nok å se på psykologiske mekanismer hos utøveren; man må se utøveren i sammenheng med det sosiale miljøet og med hvordan idretten er strukturert.

ELSA KRISTIANSEN OG HEDDA BERNTSEN

Idrettspsykologi Motivasjon, ledelse og prestasjon