Demokratiske byrom

klaff: 100 mm

bakside: 170 mm + 2 mm formering

Hva er sammenhengen mellom arkitektur, byutvikling og demokrati?

, seniorforsker ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU

Byrommene er, og har alltid vært, viktige for demokratiet. Det er her det politiske livet utfolder seg gjennom taler, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media og på nett, har det fysiske, offentlige byrommet en helt spesiell betydning i demokratiske samfunn. Dette fortjener mer oppmerksomhet i en tid hvor det er kommet en rekke nye aktører og interessegrupper på banen i utviklingen av byrom.

beata sirowy

, instituttnestleder, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, USN

melissa anna murphy

, ph.d. ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

sverre bjerkeset

, professor ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

jonny aspen

, har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU , har mastergrad

yngvild margrete mæhle

i samfunnsgeografi, UiO , har mastergrad

marina hiller foshaugen

i kriminologi, UiO , har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU

hanna thuestad

, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

stian lid

, professor i by- og regionplanlegging, NMBU

inger-lise saglie

I denne boka samler Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein studier og analyser fra ledende fagmiljøer på hvordan ulike by­ romsstrategier gjennomføres i praksis. Eksemplene er tatt fra Oslo, Stavanger og Bodø. Boka bidrar med ny kunnskap om forholdet mellom arkitektur, byutvikling og demokrati, og presenterer en rekke viktig lærepunkter for vellykket demokratisk byutvikling.

isbn: 978-82-15-04276-3

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.)

klaff: 100 mm

demokratiske byrom

er forsker I ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun er statsviter og forsker blant annet på medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. Hun har ledet NIBRs evaluering av plan- og bygningsloven og arbeider med temaer som klimavennlig byutvikling og mer sosialt inkluderende boligmarkeder.

gro sandkjær hanssen

foto: nibr/oslomet

høyde: 240 mm

siv ruud grønningen

FNs bærekraftmål og FNs bosettingsprogram New Urban Agenda understreker at gode byrom er sentralt for å ivareta sosial bærekraft i klimaomstillingen av byene. Også norske planmyn­ digheter, bymyndigheter, utbyggere og urbanister er stadig mer opptatt av spørsmålet om hvilke byromskvaliteter som er viktige for å sikre attraktiv og sosialt bærekraftig byutvikling. Men hvilke kvaliteter er det som faktisk vektlegges i norske byutviklingspro­ sesser? Hvordan arbeider de ulike aktørene for økt byromskvalitet, og hva kjennetegner samarbeidet mellom offentlige, private og profesjonelle aktører? Hvordan påvirker form, design og eier­ forhold innbyggernes bruk av byrommene? Og ikke minst, hva fungerer best sett fra et demokratisk perspektiv?

forside: 170 mm + 2 mm formering

foto: nibr/oslomet

, teolog, professor i folkehelse og rehabilitering, VID vitenskapelige høyskole

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.) demokratiske byrom

inger marie lid

rygg: 21 mm

er forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun er samfunnsgeograf og forsker på byutvikling, lokaldemokrati, deltagelse og medborgerskap i Sør-Afrika og Norge.

I tillegg til å lede DEMOSSPACE-prosjektet jobber hun blant annet med internasjonale bynettverks rolle i klimaspørsmål og hvordan byer forhandler spenninger i omstilling mot klimavennlig og rettferdig byutvikling.

marianne millstein

o m s l a g av s t i a n h o l e

Trykklart omslag Demokratiske byrom.indd 1

02.12.2021 15:17

klaff: 100 mm

bakside: 170 mm + 2 mm formering

Hva er sammenhengen mellom arkitektur, byutvikling og demokrati?

, seniorforsker ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU

Byrommene er, og har alltid vært, viktige for demokratiet. Det er her det politiske livet utfolder seg gjennom taler, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media og på nett, har det fysiske, offentlige byrommet en helt spesiell betydning i demokratiske samfunn. Dette fortjener mer oppmerksomhet i en tid hvor det er kommet en rekke nye aktører og interessegrupper på banen i utviklingen av byrom.

beata sirowy

, instituttnestleder, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, USN

melissa anna murphy

, ph.d. ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

sverre bjerkeset

, professor ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

jonny aspen

, har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU , har mastergrad

yngvild margrete mæhle

i samfunnsgeografi, UiO , har mastergrad

marina hiller foshaugen

i kriminologi, UiO , har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU

hanna thuestad

, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

stian lid

, professor i by- og regionplanlegging, NMBU

inger-lise saglie

I denne boka samler Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein studier og analyser fra ledende fagmiljøer på hvordan ulike by­ romsstrategier gjennomføres i praksis. Eksemplene er tatt fra Oslo, Stavanger og Bodø. Boka bidrar med ny kunnskap om forholdet mellom arkitektur, byutvikling og demokrati, og presenterer en rekke viktig lærepunkter for vellykket demokratisk byutvikling.

isbn: 978-82-15-04276-3

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.)

klaff: 100 mm

demokratiske byrom

er forsker I ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun er statsviter og forsker blant annet på medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. Hun har ledet NIBRs evaluering av plan- og bygningsloven og arbeider med temaer som klimavennlig byutvikling og mer sosialt inkluderende boligmarkeder.

gro sandkjær hanssen

foto: nibr/oslomet

høyde: 240 mm

siv ruud grønningen

FNs bærekraftmål og FNs bosettingsprogram New Urban Agenda understreker at gode byrom er sentralt for å ivareta sosial bærekraft i klimaomstillingen av byene. Også norske planmyn­ digheter, bymyndigheter, utbyggere og urbanister er stadig mer opptatt av spørsmålet om hvilke byromskvaliteter som er viktige for å sikre attraktiv og sosialt bærekraftig byutvikling. Men hvilke kvaliteter er det som faktisk vektlegges i norske byutviklingspro­ sesser? Hvordan arbeider de ulike aktørene for økt byromskvalitet, og hva kjennetegner samarbeidet mellom offentlige, private og profesjonelle aktører? Hvordan påvirker form, design og eier­ forhold innbyggernes bruk av byrommene? Og ikke minst, hva fungerer best sett fra et demokratisk perspektiv?

forside: 170 mm + 2 mm formering

foto: nibr/oslomet

, teolog, professor i folkehelse og rehabilitering, VID vitenskapelige høyskole

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.) demokratiske byrom

inger marie lid

rygg: 21 mm

er forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun er samfunnsgeograf og forsker på byutvikling, lokaldemokrati, deltagelse og medborgerskap i Sør-Afrika og Norge.

I tillegg til å lede DEMOSSPACE-prosjektet jobber hun blant annet med internasjonale bynettverks rolle i klimaspørsmål og hvordan byer forhandler spenninger i omstilling mot klimavennlig og rettferdig byutvikling.

marianne millstein

o m s l a g av s t i a n h o l e

Trykklart omslag Demokratiske byrom.indd 1

02.12.2021 15:17

demokratiske byrom

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 1

25.11.2021 16:06

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 2

25.11.2021 16:06

Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein (red.)

demokratiske byrom

Universitetsforlaget

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 3

25.11.2021 16:06

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04276-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boka er publisert med støtte fra Norges forskningsråd og By- og regionforskningsinstituttet ved OsloMet. Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 10,5/14,5 Papir: Amber Graphic 90 g 1,25

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 4

25.11.2021 16:06

Innhold

Kapittel 1 Introduksjon: Demokratiske byrom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Bokens utgangspunkt: Privat eide byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Bokens struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Datagrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 13 15 20 22 23

DEL 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kapittel 2 Byrom og demokrati: Mot en operasjonalisering . . . . . . . . . . . . . . . . .

Beata Sirowy og Melissa Anna Murphy 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Demokrati og offentlige rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Demokratiske idealer for offentlige rom: Et historisk blikk . . . . . . . . . . . . .

4. Offentlige byrom i krise? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Operasjonalisering av demokratiske offentlige rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29

Kapittel 3 Demokratiske byroms sosiomaterialitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Melissa Anna Murphy 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Bakgrunn: relasjonell sosiomaterialitet i det bygde miljø . . . . . . . . . . . . . . .

3. Aktørnettverksteori som en ramme for å forstå demokratiske byrom . . . .

4. Sosiomaterialitet i demokratiske byrom i lys av aktørnettverksteori . . . . . .

45

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 5

29 30 32 33 37 41 42

45 47 48 56

25.11.2021 16:06

6

innhold

5. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kapittel 4 Demokratiske byromsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Medvirkningsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Styringsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64 64 64 68 71

DEL 2 STRATEGI, PLANLEGGING OG STYRING AV BYROM . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 5 Norsk byromspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen og Inger-Lise Saglie 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Teoretiske perspektiver på kommunens styring av byrom . . . . . . . . . . . . . .

3. Nasjonale styringssignaler for utviklingen av byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Regionale styringsvirkemidler etter plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . .

5. Hvilke muligheter gir plan- og bygningsloven kommunene til å styre byromsutviklingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Oppsummering: Plan- og bygningsloven er en verktøykasse – må brukes for å fungere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Kapittel 6 Byromspolitikken til Oslo og Stavanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inger-Lise Saglie og Gro Sandkjær Hanssen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Stavanger kommunes styring av byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Oslo kommunes styring av byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Oppsummerende styringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103

Kapittel 7 Byrom og sosialt bærekraftig byutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marianne Millstein 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Offentlige rom og sosial bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Fortetting og byromsutvikling i den kompakte byen . . . . . . . . . . . . . . . . . .

134

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 6

77 79 84 90 95 100 100

103 104 111 131 132

134 135 136

25.11.2021 16:06

innhold

4. Globale perspektiver og nasjonale tilnærminger til byromsutvikling . . . . .

5. Nasjonale føringer og lokale byromstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Byromstrategier i Stavanger og Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Sosial bærekraft og byrommenes geografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 En demokratisk rett til byliv. Universell utforming som strategi for mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inger Marie Lid 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Universell utforming i politikk og lovgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Etikk i planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Funksjonsevne og funksjonshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Bilfritt byliv i Oslo som illustrativt eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Retten til byliv gir behov for ny kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 138 140 142 147 149 150

153 153 154 157 159 160 163 165 166

DEL 3 BYROM FOR ALLE? DEMOKRATISKE OFFENTLIGE ROM I PRAKSIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Kapittel 9 Medvirkning i byromsutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marianne Millstein og Gro Sandkjær Hanssen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Hva er lovkravene til medvirkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Sikres medvirkning i dagens praksis? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Hvordan sikres medvirkning i utforming og design? . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

Kapittel 10 Sikrer utforming og design demokratiske byrom? . . . . . . . . . . . . . . .

Melissa Anna Murphy 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Utformingens mulige roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Det performative ved romlig utforming av demokratiske byrom . . . . . . . .

4. Det produktive bak romlig utforming av demokratiske byrom . . . . . . . . . .

190

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 7

171 172 174 182 187 188

190 191 192 214

25.11.2021 16:06

8

innhold

5. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Kapittel 11 Sikrer dagens forvaltning og drift demokratiske byrom? . . . . . . . . . .

Melissa Anna Murphy 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Dagens praksis: stor variasjon i byromsforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Konsekvensene av byromsforvaltning på ulike demokratidimensjoner . . .

4. Analyse av byromsforvaltningen i tre norske byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Byromsforvaltning av tre norske havnepromenader . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Diskusjon: dilemmaer i byromsforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 12 Bruken av byens offentlige rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sverre Bjerkeset og Jonny Aspen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Klassifikasjon av byromsbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. En helhetlig klassifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Potensial og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 13 Sammenkoblingen av byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Siv Ruud Grønningen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Bakgrunn: bydel Gamle Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Offentlighet i Smalgangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Offentlighet i Stasjonsallmenningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Utviklingen av Oslos offentlige rom: visjoner og mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. Analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 8

227 227 228 229 232 236 243 253 254 256 256 257 258 268 270 271 272 272 273 275 275 278 280 281 285 289 290

25.11.2021 16:06

innhold

Kapittel 14 Byrommene på Sørenga – kilde til kontakt eller grobunn for konflikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yngvild Margrete Mæhle 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Presentasjon av casen: Sørenga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Sørenga som offentlig rom – visjoner og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Oppsummering: spenninger mellom byfellesskap, bydelsfellesskap og nabofellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

293 293 294 297 299 305 306

Kapittel 15 Bibliotekene som byrom – Stormen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hanna Meyer Thuestad 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Stormen bibliotek, Bodø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Demokratiske rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Stormen som demokratisk byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Stormen – som demokratisk medvirkningsprosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

309

Kapittel 16 Politiske byrom? Partienes bruk av byrommene . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Politiske partiers valg av arenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Hvilke byrom brukes av partiene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Hvilke utfordringer opplever politiske partier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

326

Kapittel 17 Ivaretas byrommenes meningsytringsfunksjon? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Privat eide byrom: Hvordan sikres offentlig tilgjengelighet? . . . . . . . . . . . .

3. Meningsytringsfunksjonen: innbyggernes rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Hvordan ivaretas byrommenes meningsytringsfunksjon? . . . . . . . . . . . . . .

5. Er innbyggernes rettigheter ivaretatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

350

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 9

309 314 314 316 320 323 324

326 327 329 333 338 347 348

350 351 363 365 372 378

25.11.2021 16:06

10

innhold

Kapittel 18 Rom for protest? Byrom som arena for massedemonstrasjoner . . . .

Gro Sandkjær Hanssen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Hvordan har byrom for massemobilisering vært vektlagt i Oslos byutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Legger dagens byutvikling til rette for massemobilisering?. . . . . . . . . . . . . .

6. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

380

Kapittel 19 Terrorsikring og demokratiske byrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stian Lid 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Bakgrunn: fysiske sikringstiltak og demokratiske aspekter ved byrom . . . .

3. Sikringstiltak og demokratiske aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

401

Kapittel 20 Sosial kontroll som kriminalitetsforebyggende strategi . . . . . . . . . . .

Marina Hiller Foshaugen 1. Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Politi og arkitekters rolle som kriminalitetsforebyggere i offentlige rom . .

3. Forebyggende arbeid i fysiske omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Sosial kontroll som overvåkningsstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Strategier for overvåkning i offentlige rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. Effekten av trygghets- og sikkerhetsskapende tiltak i offentlige rom . . . . . .

7. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 10

380 380 382 395 398 398

401 402 403 416 418 420 420 422 423 424 425 431 433 434

01.12.2021 09:38

innhold

11

DEL 4 AVSLUTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 437 Kapittel 21 Byrom – mellom attraktivitet, demokrati og bærekraft . . . . . . . . . . .

Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein 1. Spørsmålene vi stilte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Byrom som resultat av demokratisk styring og medvirkning . . . . . . . . . . . .

3. Byrom som arena for ytringsfrihet og meningsdannelse . . . . . . . . . . . . . . .

4. Byrom som arena for bysamfunnsintegrasjon og utvikling av medborgerskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

439 439 440 442 444 448 450

Etterord: On the Impossibility – and Necessity – of Public Space . . . . . . . . . . . . . 451 Don Mitchell References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 11

25.11.2021 16:06

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 12

25.11.2021 16:06

KAPITTEL 1

Introduksjon: Demokratiske byrom?

Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein

1. Introduksjon Byrom har fått stor oppmerksomhet de siste årene, både i byutviklingen og i den akademiske debatten. FNs New Urban Agenda og FNs 17 bærekraftmål understreker betydningen av å ivareta sosial bærekraft i klimaomstillingen av byene om man skal nå Parisavtalens forpliktelser. Gode byrom blir trukket fram som viktige forutsetninger for sosial bærekraft i by. I bærekraftmål 11, «Bærekraftige byer og lokalsamfunn», er målet å «Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige», og betydningen av offentlige rom for å realisere dette gjenspeiles i delmål 11.7: «innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne».

Det er disse offentlige rommene som er bokens omdreiningspunkt. Vi velger å bruke betegnelsen «byrom». Begrepet omtaler utendørs byrom som har status av å være offentlig tilgjengelige, noe som favner både grøntområder, torg og møteplasser. Byens møteplasser har vært viktige gjennom hele historien, som samlingssteder, handelssteder og steder for å markere politisk aktivitet, storhet og makt. I vår nære fortid skrev ­Harald Hals i byplanen for Oslo fra 1929: «I den estetisk betonte byplankunst har byens åpne plasser kommet til å innta en mere fremskutt stilling enn noget annet av byens elementer. Og intet under! Ingen del av den spiller gjennom alle tidsrum en sådan rolle som disse» (Hals, 1929, s. 145–146). Det samme kunne vært sagt i dag. Til tross for den gjennomgående historiske oppmerksomheten rundt utformingen av gater, parker, torg og møteplasser var arkitekten Thomas Thiis-Evensen den første som på 1970-tallet brukte samlebetegnelsen «byrom» i norsk sammenheng (Moland, 2014). Han tok til orde for «en renessanse for selve byrommet – det vesentlige er ikke de enkelte bygningsindivider, men utformingen av rommet mellom dem» (1974, i Moland, 2014, s. 342). Over førti år senere er byrom

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 13

25.11.2021 16:06

14

gro sandkjær hanssen og marianne millstein

blitt et stadig mer verdsatt element i byutviklingen, som nå også blir ansett som å være forutsetninger for å sikre sosialt bærekraftige byer.

Byrom er derfor et mye diskutert tema i byutvikling og forskning. Hva nytt kan vi så bidra med her? Bokens bidrag er først og fremst en spisset diskusjon om byrommenes demokratiske dimensjoner og presentasjon av studier av hvordan disse dimensjonene er ivaretatt i praksis. Dagens urbanisering og fortettingspolitikk bidrar til et økt tilfang og større bredde av byrom i byene. Men utbredelsen, aktualiseringen og institusjonaliseringen av byrommene betyr ikke nødvendigvis at byutviklingen fører til kvalitativt gode og inkluderende byrom, at de legger til rette for utviklingen av et demokratisk bysamfunn (byen som «demos»), at byrommene styrker medborgerrollen og medborgerdygder (civic virtues), eller at byrommene støtter opp under meningsytringsfunksjonen byrommene har.

Flere tidligere studier viser at det er mange krefter som utfordrer byenes evne til å sørge for tilstrekkelige og gode byrom for bysamfunnet som helhet, som også ivaretar og understøtter demokratiske funksjoner. Enkelte studier peker på at fortetting kan føre til at flere må dele på byrommene (Sorkin, 1992; Mitchell, 2003), selv om dette i seg selv ikke trenger være uheldig for deres demokratiske funksjon. Kanskje tvert imot. Andre studier finner at gentrifisering har forsterket kommersialiseringen av mange byrom, som et middel for å øke områdets attraktivitet (Røe, 2015; Florida, 2002). Kommersialiseringen reflekterer at byrom også har en representativ funksjon, for eksempel å vise kapitalaktørers tilstedeværelse og dermed sikre nye bedriftsetableringer og investeringer i området (Florida, 2002). Enkelte studier har samtidig funnet at ikke-kommersiell aktivitet og virksomhet med lav avkastning ofte skyves ut av slike gentrifiseringsområder.

Dermed får lavinntektsgrupper i mindre grad mulighet til å benytte seg av byrommene (Atkinson, 2003; Layard, 2010). Denne type utvikling kan dermed bidra til en skjevere fordeling av urbane fellesgoder. En innsnevring av tilgang får ikke bare konsekvenser på individuelt plan, men også på samfunnsmessig nivå. Byrom vil med en slik utvikling ikke i like stor grad fremme mangfoldet og sosial samhørighet på tvers av sosiale lag og grupperinger og bidra til økt toleranse og aksept for innbyggernes forskjellighet ­(Parkinson, 2012; Bodnar, 2015). Ekskludering og begrensning av tilgang og bruksmåter er derfor viktig å studere, enten de tar juridiske, formelle og fysiske former, eller om det skjer gjennom mer symbolske representasjonsformer.

Fra et demokratiperspektiv har byrommenes representasjons- og meningsytringsfunksjon alltid vært viktig – fra agoraen, markedsplassene og store plasser som skulle symbolisere makt, til nyere former for urbane offentlige rom. Gjennom historien har de fungert som samlingsplasser for byens borgere, hvor deler av det offentlige og politiske liv har utfoldet seg. De har derfor representert viktige arenaer for meningsdannelse, der politiske ytringer har kommet til uttrykk gjennom debatter, demonstrasjoner, aksjoner og symbolske handlinger (Arendt, 1958). Selv om størsteparten av meningsytringer og meningsdannelse nå er flyttet over i massemedier og sosiale mediers virtuelle offentlige

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 14

25.11.2021 16:06

kapittel 1 introduksjon: demokratiske byrom?

15

(og halvoffentlige) rom, tar mange til orde for at det fysiske offentlige rommet likevel trengs som meningsytringsarena i moderne demokratiske samfunn (se f.eks. Mitchell, 2003; Parkinson, 2012). Judith Bodnar (2015, 2102) mener den virtuelle sfæren ikke er tilstrekkelig for at vi skal kunne erfare, uttrykke oss og samtale i samfunnet vi er en del av. Bodnar (2015) mener at vi ikke bare trenger å eksponeres for meningsmangfold, men også har behov for å en full sansemessig erfaring av samfunnets mangfold. Vi trenger å se ulikhetene i samfunnet med egne øyne. Samle folk av alle samfunnslag (ulike «verdener») fra hele livsløpet og med ulik bakgrunn. Her utfoldes kulturelle og sosiale praksiser som er viktige for oss, og som skaper byliv og et potensielt solidarisk «vi» på tvers av forskjellighet. Dermed bidrar representasjon og tilstedeværelse i offentlige byrom til å øve opp vår toleranse for annerledes tenkende, siden ulike sosiale verdener møtes her. Slik sett er en viktig funksjon med byrommene at de bygger «felles grunn» som trener medborgerrollen og bidrar til å utvikle «civic virtue».

De siste par årene har på mange måter illustrert dette. Klimastreikens massemobilisering av barn og ungdom i 2019 foregikk nettopp fysisk, i byrommene utenfor nasjonalforsamlinger i mange land, godt hjulpet av massemediene og sosiale medier for å spre budskapet videre utover. I covid-19-tidens nedstenging av samfunnet i 2020 og 2021 ble det med hjemmel i smittevernloven lagt sterke restriksjoner på fysiske markeringer.

Selv det tradisjonelle 1. mai-toget i Oslo måtte gjennomføres digitalt. Likevel tok folk i Oslo igjen til gatene og plassene på forsommeren, for å samle seg i en protest mot politiets maktmisbruk etter at George Floyd døde under en politipågripelse i Minneapolis.

I det fysiske byrommet foran Stortinget ble smittevernloven og ytringsfrihetsvernet i Grunnloven stilt opp mot hverandre. Ytringsfriheten trumfet smittevernrestriksjonene.

I andre land har gater og plasser blitt brukt til demonstrasjoner mot abortlovgivning i Polen, mot det sittende regimet i Hviterussland, gule vester-demonstrasjoner i Paris og mot styresmaktene i Hong Kong. Starten av 2021 viste at massedemonstrasjoner i offentlige byrom også kan ha destruktive konsekvenser, med Trump-tilhengernes demonstrasjon på Capitol Hill og det påfølgende angrep på kongressen i USA. Fysiske byrom er i høyeste grad arenaer for politiske meningsytringer og protest i dagens samfunn, i nært samspill med andre arenaer. Vi ønsker derfor å utforske hvordan dagens eierskapsstrukturer, planleggingspraksiser og forvaltning av byrommene virker inn på reell og symbolsk tilgang og bruk, på medborgerrollen og på meningsytringsfunksjonen.

2. Bokens utgangspunkt: Privat eide byrom Byrommene i norske byer har tradisjonelt vært utviklet og eid av kommunene. I de siste tiårene har byrom i økende grad blitt utviklet som del av større private utbyggingsprosjekter, hvor planmyndigheten stiller krav til at utbyggerne skal bekoste og utvikle møte­plasser i prosjektene og finansiere dette selv (Hanssen et al., 2015; Bjerkeset & Aspen, 2015). Dette

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 15

25.11.2021 16:06

16

gro sandkjær hanssen og marianne millstein

betegnes ofte som en «nyliberal praksis» (Harvey, 2003; Sager, 2011). Slike spleiselag eller offentlig-private partnerskap har vi også sett i tidligere tider.1 Det nye er at det skjer i et større omfang nå, og at det har blitt en mer vanlig praksis at eierskapet til byrommet ikke nødvendigvis overdras til kommunen når byrommet er ferdigstilt. Byrommet forblir på private hender. Som et resultat har vi fått en mer delt eierstruktur av urbane byrom, særlig i storbyene. Dagens urbane byrom eies og driftes av et broket landskap av aktører – både kommune, bydel og ulike private aktører. De røffe betegnelsene «privatisering» av byrom og «liberalisering» er likevel for overflatiske betegnelser fordi de antyder at dette ikke er en styrt utvikling. Utviklingen er både demokratisk styrt og ønsket, og det brukes en rekke styringsvirkemidler i utviklingen av byrom. Vi trenger en nyansert beskrivelse som får frem den intrikate ansvars- og rollefordelingen mellom offentlige myndigheter og private aktører i dagens byromsutvikling. Ansvarsfordelingen varierer ofte i byrommenes ulike faser, og vi må derfor ha et tilsvarende nyansert rammeverk for å analysere fenomenet. I nasjonal og internasjonal litteratur er det utviklet mange teoretiske modeller for å få oversikt over ansvarsfordelingen mellom offentlige og private (Holsen, 2018a, b; Bjerkeset & Aspen, 2015). Varna og Tiesdell (2010) har utviklet en modell basert på eierskap, forvaltning, kontroll og design, og Németh og Schmidt (2011) presenterer en modell basert på eierskap, forvaltning og bruk. I denne boken tar vi utgangspunkt i inndelingen Matthew Carmona brukte i sine studier av byrom i London (Carmona et al., 2018; Carmona, 2014, 2017) for å se nærmere på rollefordelingen mellom kommunen og private aktører.

Figur 1.1 Inndeling av hvordan kommunen og private aktører kan spille viktige roller i ulike faser av byromsutforming – illustrert med norske forhold.

1

Ser vi bakover i historien, ble byrommene ved Spikersuppa muliggjort gjennom et spleiselag mellom nasjonale myndigheter, kommunen og huseierne rundt (Moland, 2014). Huseierne på nordsiden av Karl Johans gate hadde kjøpt opp området og ønsket å anlegge park for å unngå gjenboere. Eiendommen ble overdratt til staten i 1858 med betingelse om at den ikke skulle bebygges, og huseierne stilte også midler til rådighet for opparbeidelse. I 1889 kom området i byens eie. Også senere bidro private aktører: Parken ble pusset opp i 1956, i gave fra Christiania Spigerverk (derav navnet). Birkelunden på Grünerløkka i Oslo ble utviklet, utformet og beplantet med bjørketrær i 1861, av en av datidens viktigste eiendomsutviklere på østkanten, rittmester Thorvald Meyer. Han overdro parken gratis til kommunen i 1882 (Moland, 2014).

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 16

25.11.2021 16:06

kapittel 1 introduksjon: demokratiske byrom?

17

Som figuren viser, kan både kommunen og private aktører ha viktige roller i alle fasene av planleggingen, utformingen og driften av byrommene. Dette gir rom for ulike konstellasjoner av ansvarsforhold, noe som har ført til at det ikke alltid er offentlige planmyndigheter som er driverne i byromsutviklingen. Ofte har private eiendomsutviklere lagt mer helhetlige planer for byområder enn de offentlige planmyndighetene har rukket å utforme. Dette omfatter ikke bare hvordan de offentlige rommene skal utformes, men også hvilke funksjoner de skal ha (Norsk Eiendom, 2019; Ander & Andersen, 2018).

Med utgangspunkt i dagens situasjon, der ansvaret for tilblivelse, planlegging, design, eierskap og drift av byrommene er fordelt på både offentlige og private aktører, er det viktig å se på hvordan ansvarsfordelingen innvirker på byrommenes demokratiske funksjoner. Selv om privat eide byrom er offentlig tilgjengelige, kan privat eierskap og drift potensielt legge restriksjoner på ulike typer aktiviteter som anses som uønskede; det være seg politisk aktivitet, demonstrasjoner, større samlinger, gatekunst og musikk, tigging og skateboarding og støyende aktiviteter (Aspen, 2015; Winther, 2019; Sirowy, 2015; Layard, 2010). Det kan også redusere innbyggeres mulighet til å oppholde seg i offentlige byrom, både gjennom aktiv bortvisning eller ved mer symbolsk fortrenging og ekskludering. Denne situasjonen, at private aktører i større grad tar del i planlegging, utforming og drift av byens «allmenninger» – de offentlige tilgjengelige byrommene – danner bakteppet for spørsmålene vi stiller i boken. Å ta tak i problematikken krever tverrfaglige grep, all den tid byrom eller byenes offentlige rom er et kjerneelement i et stort landskap av faglige teoritradisjoner. Designog arkitekturperspektiver studerer byrom for å belyse sosioromlige sammenhenger (for eksempel Madanipour, 2010, 2014), mens andre perspektiver vektlegger hvordan byer kan bli mer attraktive og få økt konkurransekraft (Florida, 2002, 2017), og hvordan dette kan styres av de offentlige myndighetene – gjennom planlegging og samspill med private aktører (Hall, 1987/2014; Healey, 1996; Minton, 2006; Mitchell, 2003). Byromsutvikling er sentralt i bystudier basert på sosiologiske og historiske perspektiver (Henriksen & Tjora, 2014; Tjora, 2018; Ljunggren, 2017; Gripsrud, 2017; Putnam, 2000; Butenschøn, 2012) og sosiale bærekraftperspektiver, med fokus på folkehelse og sosial samhørighet («third places», Oldenburg & Brissett, 1982, «sosial infrastruktur», Klinenberg, 2018).

Byens offentlige rom («public space») har også blitt sett på som viktige for å sikre mer rettferdig fordeling av goder og byrder. Her finner vi for eksempel normative perspektiver på retten til byen og byens «allmenninger» for romlig praksis og romlige representasjoner (Lefebvre, 1974), og hva disse allmenningene betyr for et rettferdig, demokratisk samfunn («the just city», Fainstein, 2010; Harvey, 2003) – og for utviklingen av en borgerlig offentlighet (Habermas, 2007; Sennett, 2018).

Vår ambisjon er ikke å tegne ut – eller representere – hele det store, teoretiske landskapet rundt temaet byrom. Bokens ambisjon er snarere å diskutere problemstillinger rundt utvalgte demokratidimensjoner knyttet til byrom, og belyse noen av konsekvensene

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 17

25.11.2021 16:06

18

gro sandkjær hanssen og marianne millstein

den nye eierstrukturen og forvaltningspraksisen har for disse. Den overordnede målsettingen for boken kan oppsummeres som: Å belyse ulike aspekter av byrommets betydning for et demokratisk samfunn – og diskutere betingelser for dette i lys av dagens praksis. Vi må slik sett tilkjennegi et normativt perspektiv. Gjennom diskusjonene i boken ønsker vi å understreke at demokratiperspektivene er viktige å ha med i den akademiske og offentlige samtalen om byrom. De fysiske byrommene har gjennom historien ikke bare vært arenaer hvor innbyggerne møttes, men hvor deler av det offentlige og politiske liv har utfoldet seg. Men den demokratiske offentligheten har til enhver tid strekt seg utover det fysiske rommet. I dag utspiller den seg først og fremst i den sosiale og politiske samhandlingen som skjer i demokratiske institusjoner, på virtuelle arenaer, i sosiale medier og i massemedier. Likevel er vi her interessert i å belyse om de fysiske byrommene likevel spiller en rolle, og hva denne rollen i så fall er. De demokratidimensjonene vi skal se nærmere på i boken er: a) Byrommet som en arena for meningsdanning, interesseartikulering og ytringsfrihet.

Dette dreier seg om hvordan vi konstitueres som medborgere, og hvilke muligheter vi har for interesseartikulering i byens fysiske rom. Hajer (2005) vektlegger at en slik interesseartikulering ikke nødvendigvis innebærer at politiske argumenter blir fortalt, de blir også fremført og iscenesatt som en politisk kommunikasjon våre «medierte» tider krever. Uten performative ferdigheter, det vil si uten evnen til å presentere fortellingen på en fysisk arena, reduserer vi muligheter til å bli sett og anerkjent av andre. Hvilke egenskaper ved byrommene er viktige for å ivareta disse funksjonene?

Her berøres mange teoretiske perspektiver som også viser byrom som arena for representasjon og utøvelse av interessekonflikter (Sevilla-Buitrago, 2016). Det berører også hvordan vi operasjonaliserer menneskerettigheter, nedfelt i Grunnlovens paragrafer som sikrer ytringsfrihet (§ 100) og demonstrasjonsfrihet (§ 101) i byens praksis. Vi vil diskutere hvilket institusjonelt vern plan- og bygningsloven og andre relevante lover gir, hvordan byene har sikret det i sin byromspolitikk og i de enkelte byrommene. Ytringsfrihet omhandler både frihet til å ytre seg, demonstrasjonsrett og et infrastrukturkrav. Men det omhandler også hvilke vilkår valgdemokratiet har, nærmere bestemt de etablerte politiske partiene, som kan ses på som institusjonaliserte uttrykk for politiske konfliktlinjer i samfunnet. Boken skal særlig belyse mulighetene de etablerte politiske partiene har for å drive sin virksomhet i byens fysiske rom.

Harald Hals skriver i sin byplan for Oslo fra 1929 at «Torvlivet var før i tiden dagens presse» (Hals, 1929, s. 146), altså den demokratiske offentligheten, om man går langt nok tilbake i tid. Spiller torgene i dag noen som helst rolle som en arena for en demokratisk offentlighet? Gripsruds (2017) store og viktige fortelling om offentlighetens historie i Norge belyser i liten grad hvordan betydningen av offentlighetens fysiske møteplasser har utviklet seg. Vi har ikke ambisjoner om å gjøre det her, men ønsker

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 18

25.11.2021 16:06

kapittel 1 introduksjon: demokratiske byrom?

19

å gi et øyeblikksbilde – små glimt – av hvordan fysiske møteplasser i dag fungerer som arena for offentlige meningsytringer. Ser vi for eksempel en avpolitisering av de fysiske byrommene i dag? Har vektleggingen av god design, kos, kaffe og kommers (Ander & Andersen, 2018) svekket relevansen for byrommene som en del av den demokratiske offentlighet? b) Byrommet som arena for bysamfunnsintegrasjon og utvikling av medborgerskap. Byrommene blir ofte sett på som essensielle for fellesskapsdannelse, for flerdimensjonale fellesskap og fellesskapsfornemmelser – på tvers av forskjellighet. Disse bestanddelene eller representasjonene av fellesskap blir av Tjora (2018) betegnet som samhold, (samfunns)integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og som fysisk nærvær. Men i tillegg til disse sosiale funksjonene har det også en funksjon for å styrke det demokratiske fellesskapet (demos), gjennom å utvikle medborgerdygder («civic virtue»), dannelse som demokratiske individer (Bauman, 2004), toleranse for og anerkjennelse av forskjeller, og rett til å tre frem (Butler, 2015; Bodnar, 2015).

Offentlige byrom må derfor invitere til mangfold gjennom at ulike innbyggere får mulighet til og blir motivert for å bruke dem. Amin (2008) bruker begrepene multiplisitet og «throwntogetherness» for å understreke behov for nærvær blant forskjellige type mennesker – vi kan ikke forvente at folk begynner å forstå hverandre og samhandle uten at de er eksponert til hverandre (Amin, 2008). Offentlige byrom må derfor være en «sammenfiltring mellom mennesker og den materielle og visuelle kulturen» for å skape samfunnsdannelse (‘civic formation’, borgerlig og politisk medborgerskap (civic and political citizenship)» (Amin, 2008, s. 8–9). Ved å møtes og samhandle på mangfoldige arenaer kan individer utvikle sosiale ferdigheter, uttrykke politiske meninger og verdier, bli eksponert for mangfoldet i samfunnet og for andre måter å leve livet på, og bygge en «vi-følelse» på tvers av forskjellighet (Parkinson, 2012). En grunnleggende forutsetning for at byrom kan fungere slik, er at innbyggerne opplever et minimumsnivå av trygghet. Det fysiske kan her brukes forebyggende mot trafikkfarer, kriminalitet og potensielle terrorhandlinger (Gehl, 2010). c) Hvordan fungerer de demokratiske prosessene som legger rammene for etablering og utforming av byrom? Etablering og planlegging av byrom skjer innenfor det formelle plansystemets rammer, og dermed er minimumskravene til demokratisk styring og medvirkning sikret. Boken spør om den demokratiske styringen av byromsutviklingen likevel svekkes når utbyggeraktører får en tydeligere rolle i planleggingen og utformingen av byrom. Et annet viktig spørsmål er om planleggingens krav og forventninger om involverende prosesser ivaretas når det er utbyggeraktører som har regien. Eller om kommunene selv ivaretar dem, når det er de som har regien.

For å belyse implikasjonen av dagens eierskaps- og forvaltningspraksis for disse demokratiske aspektene vil boken koble litteraturtradisjoner som tradisjonelt ikke har

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 19

25.11.2021 16:06

20

gro sandkjær hanssen og marianne millstein

vært så gode til å snakke sammen. Det som har vært skrevet teoretisk om urbanisme, bærekraft, demokrati og – offentlig styring og planlegging – har hittil vært debattert i separate faglige sfærer. Ifølge Parkinson (2012) har både urbanismeperspektiver og demokratiteori «blindsoner». Han mener urbanisme- og byteoretikere ofte har disku­ tert offentlige rom i et rettferdighetsperspektiv, hvor inkludering og ekskludering av marginaliserte grupper i bruken av fysiske offentlige rom har stått sentralt. Men de har sjelden koblet dette til en større diskusjon rundt det representative demokratiets rolle som sådan. Demokratiteori om demokratisk offentlighet, og om demokratiske institusjoner, har på sin side vendt blikket bort fra betydningen av det fysiske rommet som arena for demokratiske praksiser og sosiale møteplasser, og vært mer opptatt av massemedier og sosiale mediers rolle. I dette prosjektet adresserer vi blindsonene på ulike måter. Ved hjelp av perspektivene til Hannah Arendt (1958), Henri Lefebvre (1974) og John Parkinson (2012) operasjonaliserer vi fem forutsetninger for at byrom kan fungere som «demokratiske offentlige rom»: tilgjengelighet, medvirkning, representasjon (og ytring), samhold og brukermangfold. Videre vil relasjonelle teorier om sosiomaterialitet brukes for å belyse forhold mellom mennesker og menneskers fysiske omgivelser som påvirker hvordan byrom fungerer sosialt og politisk.

Boken utforsker spørsmålene gjennom studier av styring, planlegging og bruk av offentlige rom i tre norske byer: Stavanger, Oslo og Bodø. Boken bidrar dermed med ny kunnskap om utviklingen av byene våre i lys av endrede styringsmodeller som partnerskap og avtaleverktøy, i hvilken grad demokratiske kvaliteter er premissgivende og sikres i utviklingen av offentlige byrom, og hvordan tilgangen til og bruken av byrommene blir.

3. Bokens struktur Boken presenterer både teoretiske diskusjoner og empiriske studier av byrom. Del 1 av boken diskuterer hvilke teoretiske perspektiver som er relevante som analyseverktøy av temaet, og analyseverktøyene vil bli brukt i flere av de mer empiriske kapitlene i boken.

Kapittel 2, «Byrom og demokrati: Mot en operasjonalisering», tar utgangspunkt i de teoretiske perspektivene til Hannah Arendt (1958), Henri Lefebvre (1974) og John Parkinson (2012) og operasjonaliserer fem hovedaspekter ved byrom som utgjør forutsetninger for at de kan fungere som «demokratiske offentlige rom». Kapittel 3, «Demokratiske byroms sosiomaterialitet», presenterer hvordan forskning på på byrommets sosiomaterialitet kan belyse forhold mellom mennesker og fysiske omgivelser og hvordan de påvirker hvordan byrom fungerer sosialt og politisk. I kapittel 4, «Demokratiske byromsprosesser», ser vi nærmere på de teoretiske innfallsvinklene vi bruker for å analysere mål, strategier og styringsinstrumenter i byromspolitikken.

Del 2 av boken tar for seg strategi, planlegging og styring av byrom. I kapittel 5, «Norsk byromspolitikk», ser forfatterne på de lovene og reglene som gir rammer og verktøy

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 20

25.11.2021 16:06

kapittel 1 introduksjon: demokratiske byrom?

21

for byromsutviklingen, og hva som er nasjonale og regionale politiske signaler som byene må forholde seg til. I kapittel 6, «Byromspolitikken til Oslo og Stavanger», går forfatterne mer spesifikt inn i to byer og ser hvordan disse styringsverktøyene blir brukt i byromspolitikken. I kapittel 7, «Byrom og sosialt bærekraftig byutvikling», diskuterer forfatteren hvordan byrom i litteraturen har fått en sterk posisjon som et virkemiddel for å sikre sosial bærekraftig byutvikling. Her trekkes også eksempler fra Stavanger og Oslo inn. I kapittel 8, «En demokratisk rett til byliv. Universell utforming som strategi for mangfold», drøftes universell utforming og likeverdig tilgjengelighet som dimensjon ved planlegging av offentlige rom. Her diskuteres ett av styringsdokumentene for byromsutvikling i Oslo, policydokumentet «Bilfritt byliv», ut fra teorier om rettferdighet og medborgerskap.

Del 3 av boken, Byrom for alle? Demokratiske offentlige rom i praksis, representerer bokens hovedtyngde. Her presenteres empiriske studier av hvordan byrom fungerer i dag. I kapittel 9, «Medvirkning i byromsutviklingen», presenterer forfatterne hva som er kravene for medvirkning i ulike stadier av byromsplanleggingen og praksisen i Oslo og Stavanger. I kapittel 10, «Sikrer utforming og design demokratiske byrom?», presenterer forfatteren en studie av utformingen av byrom i Oslo og Stavanger, og i kapittel 11, «Sikrer dagens forvaltning og drift demokratiske byrom?», diskuterer forfatteren driftsaspektet ved de samme offentlige rommene og hva slags betydning forvaltningen av byrommene har for de demokratiske funksjonene. I kapittel 12, «Bruken av byens offentlige rom», presenterer forfatterne en kategorisering av hvordan byrom tas i bruk som kan bevisstgjøre og bidra til en mer helhetlig byromspolitikk i byene. Kapittel 13, «Sammenkoblingen av byrom», analyserer to byrom i Gamle Oslo som begge har viktige sammenkoblingsfunksjoner. I kapittel 14, «Byrommene på Sørenga – kilde til kontakt eller grobunn for konflikt?», presenterer forfatteren en studie av et nytt byrom på Sørenga, et attraktivt transformasjonsområde. I kapittel 15, «Bibliotekene som byrom – Stormen», så utvides byromsdefinisjonen til å gjelde en innendørs «allmenning» – det nye biblioteket i Bodø, og forfatteren diskuterer betydningen av et slikt fysisk offentlig rom.

De neste tre kapitlene tar for seg byrommenes funksjon som arenaer for eksplisitte meningsytringer. I kapittel 16, «Politiske byrom? Partienes bruk av byrommene», presenterer forfatteren en studie av hvordan ulike partiers fylkeslag og lokallag i Oslo bruker byrommene i sin virksomhet, og hva slags utfordringer de møter. I kapittel 17, «Ivaretas byrommenes meningsytringsfunksjon?», går forfatteren nærmere inn på noen av utfordringene de politiske partiene møter. Kapittelet ser konkret på hvordan «offentlig tilgjengelighet» juridisk sikres i planleggingen av privat eide torg, og diskuterer hvorvidt de juridiske bestemmelsene i tilstrekkelig grad sikrer torgenes meningsytringsfunksjon.

I kapittel 18, «Rom for protest? Byrom som arena for massedemonstrasjoner», diskuterer forfatteren de lengre historiske linjene for torg som meningsytringsarenaer i Oslo.

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 21

25.11.2021 16:06

22

gro sandkjær hanssen og marianne millstein

De neste to kapitlene belyser hvordan terror- og sikkerhetsdiskusjonen har inntatt utformingen og forvaltningen av offentlige rom. I kapittel 19, «Terrorsikring og demokratiske byrom», presenterer forfatteren en empirisk studie av hvordan nasjonale sikkerhetsmyndigheter, kommunale myndigheter, politi og handelsstand mener fysiske sikkerhetstiltak kan forebygge terrorhandlinger i by, før han diskuterer hvordan sikringstiltakene hemmer eller fremmer tilgjengeligheten til byrommene, og også kan påvirke andre demokratiske aspekter. I kapittel 20, «Sosial kontroll som kriminalitetsforebyggende strategi», presenterer forfatteren en studie av hvordan ulike nøkkelaktører i utformingen og forvaltningen av byrom forstår kriminalitetsforebygging gjennom fysisk utforming.

I del 4 av boken, Avslutning, oppsummerer vi i kapittel 21, «Byrom – mellom attraktivitet, demokrati og bærekraft», drar linjer mellom de ulike bidragene og besvarer de spørsmålene vi startet med: Hva er byrommets betydning for et demokratisk samfunn, spesielt knyttet til byrommenes meningsytrings- og meningsdanningsfunksjon, som arena for bysamfunnsintegrasjon og utvikling av medborgerskap, og som resultat av demokratiske plan- og beslutningsprosesser? Hva er betingelsene for at disse funksjonene blir ivaretatt? Og hvordan påvirker de nye offentlig-private ansvars- og eierstrukturene dette?

I etterordet, «On the Impossibility – and Necessity – of Public Space», setter Don Mitchell funnene fra de norske studiene i boken inn i et bredere, internasjonalt perspektiv.

4. Datagrunnlag Boken bygger i hovedsak på studier gjennomført i prosjektet «Governing private provision of public space: developing governance models and urban design that ensure inclusive, democratic public spaces» (DEMOSSPACE), finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet ble gjennomført av en tverrfaglig forskningsgruppe med både arkitekter, landskapsarkitekter, samfunnsgeografer, kriminologer, planleggere og statsvitere representert. Studien baserte seg på metodetriangulering, primært basert på casestudie av byer, hvor det ble gjennomført dokumentstudier av offentlige dokumenter, kvalitative intervjuer og observasjon.

Prosjektet har studert byene Oslo, Stavanger og Bodø som case for å få frem byer av ulik størrelse og i ulike deler av landet. De er også valgt ut fordi de har hatt en bevisst satsing på byrom i planer, strategidokumenter og i realiseringen av nye byrom. Ulike

9788215042763_Hanssen og Millstein_Demokratiske byrom.indd 22

25.11.2021 16:06

klaff: 100 mm

bakside: 170 mm + 2 mm formering

Hva er sammenhengen mellom arkitektur, byutvikling og demokrati?

, seniorforsker ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU

Byrommene er, og har alltid vært, viktige for demokratiet. Det er her det politiske livet utfolder seg gjennom taler, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media og på nett, har det fysiske, offentlige byrommet en helt spesiell betydning i demokratiske samfunn. Dette fortjener mer oppmerksomhet i en tid hvor det er kommet en rekke nye aktører og interessegrupper på banen i utviklingen av byrom.

beata sirowy

, instituttnestleder, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, USN

melissa anna murphy

, ph.d. ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

sverre bjerkeset

, professor ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

jonny aspen

, har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU , har mastergrad

yngvild margrete mæhle

i samfunnsgeografi, UiO , har mastergrad

marina hiller foshaugen

i kriminologi, UiO , har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU

hanna thuestad

, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

stian lid

, professor i by- og regionplanlegging, NMBU

inger-lise saglie

I denne boka samler Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein studier og analyser fra ledende fagmiljøer på hvordan ulike by­ romsstrategier gjennomføres i praksis. Eksemplene er tatt fra Oslo, Stavanger og Bodø. Boka bidrar med ny kunnskap om forholdet mellom arkitektur, byutvikling og demokrati, og presenterer en rekke viktig lærepunkter for vellykket demokratisk byutvikling.

isbn: 978-82-15-04276-3

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.)

klaff: 100 mm

demokratiske byrom

er forsker I ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun er statsviter og forsker blant annet på medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. Hun har ledet NIBRs evaluering av plan- og bygningsloven og arbeider med temaer som klimavennlig byutvikling og mer sosialt inkluderende boligmarkeder.

gro sandkjær hanssen

foto: nibr/oslomet

høyde: 240 mm

siv ruud grønningen

FNs bærekraftmål og FNs bosettingsprogram New Urban Agenda understreker at gode byrom er sentralt for å ivareta sosial bærekraft i klimaomstillingen av byene. Også norske planmyn­ digheter, bymyndigheter, utbyggere og urbanister er stadig mer opptatt av spørsmålet om hvilke byromskvaliteter som er viktige for å sikre attraktiv og sosialt bærekraftig byutvikling. Men hvilke kvaliteter er det som faktisk vektlegges i norske byutviklingspro­ sesser? Hvordan arbeider de ulike aktørene for økt byromskvalitet, og hva kjennetegner samarbeidet mellom offentlige, private og profesjonelle aktører? Hvordan påvirker form, design og eier­ forhold innbyggernes bruk av byrommene? Og ikke minst, hva fungerer best sett fra et demokratisk perspektiv?

forside: 170 mm + 2 mm formering

foto: nibr/oslomet

, teolog, professor i folkehelse og rehabilitering, VID vitenskapelige høyskole

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.) demokratiske byrom

inger marie lid

rygg: 21 mm

er forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun er samfunnsgeograf og forsker på byutvikling, lokaldemokrati, deltagelse og medborgerskap i Sør-Afrika og Norge.

I tillegg til å lede DEMOSSPACE-prosjektet jobber hun blant annet med internasjonale bynettverks rolle i klimaspørsmål og hvordan byer forhandler spenninger i omstilling mot klimavennlig og rettferdig byutvikling.

marianne millstein

o m s l a g av s t i a n h o l e

Trykklart omslag Demokratiske byrom.indd 1

02.12.2021 15:17

klaff: 100 mm

bakside: 170 mm + 2 mm formering

Hva er sammenhengen mellom arkitektur, byutvikling og demokrati?

, seniorforsker ved Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU

Byrommene er, og har alltid vært, viktige for demokratiet. Det er her det politiske livet utfolder seg gjennom taler, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media og på nett, har det fysiske, offentlige byrommet en helt spesiell betydning i demokratiske samfunn. Dette fortjener mer oppmerksomhet i en tid hvor det er kommet en rekke nye aktører og interessegrupper på banen i utviklingen av byrom.

beata sirowy

, instituttnestleder, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, USN

melissa anna murphy

, ph.d. ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

sverre bjerkeset

, professor ved Institutt for urbanisme og landskap, AHO

jonny aspen

, har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU , har mastergrad

yngvild margrete mæhle

i samfunnsgeografi, UiO , har mastergrad

marina hiller foshaugen

i kriminologi, UiO , har mastergrad i by- og regionplanlegging, NMBU

hanna thuestad

, forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

stian lid

, professor i by- og regionplanlegging, NMBU

inger-lise saglie

I denne boka samler Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein studier og analyser fra ledende fagmiljøer på hvordan ulike by­ romsstrategier gjennomføres i praksis. Eksemplene er tatt fra Oslo, Stavanger og Bodø. Boka bidrar med ny kunnskap om forholdet mellom arkitektur, byutvikling og demokrati, og presenterer en rekke viktig lærepunkter for vellykket demokratisk byutvikling.

isbn: 978-82-15-04276-3

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.)

klaff: 100 mm

demokratiske byrom

er forsker I ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor II i by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun er statsviter og forsker blant annet på medvirkning, samstyring og styringsutfordringer på lokalt og regionalt nivå, særlig knyttet til byplanlegging. Hun har ledet NIBRs evaluering av plan- og bygningsloven og arbeider med temaer som klimavennlig byutvikling og mer sosialt inkluderende boligmarkeder.

gro sandkjær hanssen

foto: nibr/oslomet

høyde: 240 mm

siv ruud grønningen

FNs bærekraftmål og FNs bosettingsprogram New Urban Agenda understreker at gode byrom er sentralt for å ivareta sosial bærekraft i klimaomstillingen av byene. Også norske planmyn­ digheter, bymyndigheter, utbyggere og urbanister er stadig mer opptatt av spørsmålet om hvilke byromskvaliteter som er viktige for å sikre attraktiv og sosialt bærekraftig byutvikling. Men hvilke kvaliteter er det som faktisk vektlegges i norske byutviklingspro­ sesser? Hvordan arbeider de ulike aktørene for økt byromskvalitet, og hva kjennetegner samarbeidet mellom offentlige, private og profesjonelle aktører? Hvordan påvirker form, design og eier­ forhold innbyggernes bruk av byrommene? Og ikke minst, hva fungerer best sett fra et demokratisk perspektiv?

forside: 170 mm + 2 mm formering

foto: nibr/oslomet

, teolog, professor i folkehelse og rehabilitering, VID vitenskapelige høyskole

gro sandkjær hanssen og marianne millstein (red.) demokratiske byrom

inger marie lid

rygg: 21 mm

er forsker II ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun er samfunnsgeograf og forsker på byutvikling, lokaldemokrati, deltagelse og medborgerskap i Sør-Afrika og Norge.

I tillegg til å lede DEMOSSPACE-prosjektet jobber hun blant annet med internasjonale bynettverks rolle i klimaspørsmål og hvordan byer forhandler spenninger i omstilling mot klimavennlig og rettferdig byutvikling.

marianne millstein

o m s l a g av s t i a n h o l e

Trykklart omslag Demokratiske byrom.indd 1

02.12.2021 15:17