En stadig mer digitalisert hverdag gjør at barn og unge må tilegne seg digital dømmekraft for å håndtere digitale gleder og utfordringer på en god og trygg måte. Etisk bevissthet er sentralt i utøvelse av digital dømmekraft. Forfatterne diskuterer i hvilken grad ny teknologi kan sies å være etisk og verdimessig nøytral og på hvilke måter digital etikk utfordrer barn og unge spesielt. Digital etikk handler om å forstå ny teknologi, diskutere hvordan den påvirker individ og samfunn og hvordan den nye teknologien kan og bør brukes. Denne boken gir perspektiver på og diskuterer oppøving av digital dømmekraft gjennom seks innfallsvinkler som er sentrale i verdigrunnlaget for opplæringen: menneskeverd, dannelse, den gylne regel, kritisk tenkning, demokrati og dialog. Boken tar også for seg hvorfor det er viktig med et godt samarbeid mellom foreldre og mellom hjem og skole. En viktig ressurs i boken er den praktiske erfaringen som lærere, foreldre og elever har delt med stiftelsen Barnevakten, som siden 2000 har formidlet fakta og råd om barn, unge og medier. Målgrupper for boken er forskere, lærere og lærerstudenter innenfor barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen. Boken er fagfellevurdert.
Leonora Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. Hun forsker på digital etikk og er blant annet medforfatter av boken Digital etikk. Big data, algoritmer og kunstig intelligens (Universitetsforlaget 2019). Margareth Eilifsen, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, fakultet for Lærerutdanning, kultur og idrett. Hun har siden 2009 arbeidet med profesjonsutdanning av barnehagelærere og er særlig opptatt av studentenes utvikling og danning.
Leif Gunnar Vestbøstad Vik er daglig leder i stiftelsen Barnevakten og har tidligere jobbet som nyhetsjournalist i NRK og med kommunikasjon og ledelse i ideelle og verdibaserte organisasjoner. Han har lang erfaring med skole– hjem-samarbeid og jobber spesielt med å tilrettelegge nettvettråd til barn og familier i sårbare situasjoner.
ISBN: 978-82-15-04222-0
9
788215
042220
Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik
Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i stiftelsen Barnevakten med særlig ansvar for forskning på barn og medier, utvikling av nye foredragskonsept og Barnevaktens rådgivningstjeneste. Hun er utdannet lærer og har både jobbet i skolen og holdt en rekke foredrag om barn og mediebruk for lærere, foreldre og barn.
Barn og unges digitale dømmekraft
Hvordan kan barnehage og skole bidra til at barn og unge får et godt og trygt digitalt liv?
,
BARN OG UNGES DIGITALE DØMMEKRAFT
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 1
14.09.2020 15:25
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 2
14.09.2020 15:25
Leonora Onarheim Bergsjø, Margareth Eilifsen, Kjellaug Tonheim Tønnesen og Leif Gunnar Vestbøstad Vik
BARN OG UNGES DIGITALE DØMMEKRAFT Verdiløft i barnehage og skole
universitetsforlaget
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 3
14.09.2020 15:25
© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04222-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media As – 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,0
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 4
14.09.2020 15:25
Til Eva og Kristian Elias, Sara, Deborah og Elisabeth Bjarte, Eilif, Marte og Astrid Ruben, Ingeborg, Eivor og Kristin
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 5
14.09.2020 15:25
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 6
14.09.2020 15:25
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1 Kompetanseløft for lærere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1.2 Seks innfallsvinkler til digital dømmekraft. . . . . . . . . . . . . . 19 Kapittel 2 Digital dømmekraft: Hva skal læres?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Hva er digital dømmekraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.1 Kunnskapsbase for digital dømmekraft. . . . . . . . . . . 2.1.2 Utvikling av dømmekraft som ferdighet. . . . . . . . . . 2.1.3 Utvikling av skjønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.4 Digital dømmekraft i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.5 Digital dømmekraft i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.6 Digital dømmekraft i hjemmet. . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Barn og unges digitale hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.1 Norske barn og medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.2 Europeiske barn på nett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.3 Mobbing og arbeidsro i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2.4 Foreldre og lærere om barn på nett . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Teknologistyrt barndom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.1 Hva er data?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.2 Hva er algoritmer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.3 Hva er bias? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.4 Hva er kunstig intelligens?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 7
23 24 25 26 28 29 29 30 31 31 34 35 36 37 38 39 40 42
14.09.2020 15:25
8
Innhold
2.3.5 Implementeringens tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.6 Opplæring med kunstig intelligens . . . . . . . . . . . . . . 2.3.7 Er teknologien verdinøytral?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43 44 46 48
Kapittel 3 Fundament: Hva er menneskeverd?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Menneskeverd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Barnekonvensjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Barnet og mediebruk i familien . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2 Barnets rettigheter som medieaktør. . . . . . . . . . . . . . 3.4 Mennesker med nedsatt funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Kollektive rettigheter for urfolk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Menneskeverd og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.1 Trolley-problemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.2 Moralske maskiner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.3 Apper kan reflektere menneskesyn. . . . . . . . . . . . . . . 3.6.4 Digitalisering av verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Opplæring – på hvilket verdigrunnlag? . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.1 Et offisielt verdigrunnlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.2 Humanisme som holdning og idé. . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.3 Humanisme – verdienes mellomnivå. . . . . . . . . . . . . 3.7.4 Hvilke verdier er kristen-humanistiske? . . . . . . . . . . 3.7.5 Humanisme i islam. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.6 Verdier verdt å kjempe for. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
51 52 53 55 56 56 58 60 61 62 63 64 65 67 67 68 69 70 72 73 75
Kapittel 4 Pedagogikk: Hva er det brede dannelsesoppdraget?. . . . . . . . . . . . . 4.1 Hva er utdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.1 Hva er danning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.2 Å bli mer menneskelig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1.3 Dannelsesoppdraget i formålsparagrafene . . . . . . . . 4.1.4 Digital dannelse og digitale ferdigheter. . . . . . . . . . .
78 79 79 82 83 85
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 8
14.09.2020 15:26
Innhold
4.2 Digital dømmekraft i utdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.1 Digital dømmekraft i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.2 Fagfornyelsen 2020 – et verdiløft . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.3 Digital dømmekraft i Fagfornyelsen. . . . . . . . . . . . . . 4.2.4 Fagfornyelsen i to deler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2.5 Digitale begrep i Fagfornyelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Samisk språk og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Barn i sårbare situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.1 Mer utsatt for mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.2 Sårbart sosialt samspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4.3 Visualisering som pedagogisk verktøy. . . . . . . . . . . . 4.5 Lærerens profesjonsfaglige kompetanse. . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.1 Digital trivsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
86 90 92 93 95 98 100 101 102 103 104 106 107 109
Kapittel 5 Etikk: Hva er å handle digital-etisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Hva er etikk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Metaetikk: Hvordan kan jeg vite hva som er godt? . . . . . . . 5.3 Normativ etikk: Hva er rett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.1 Konsekvensetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.2 Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.3 Dydsetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.4 Dydig digital dømmekraft?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3.5 Den gylne regel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Anvendt etikk: Hva gjør jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.1 Digital-etisk refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4.2 Fagfeltet digital etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Kan teknologien bli etisk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Globale perspektiver på etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6.1 Personvern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6.2 Etiske grunnprinsipper for personvern. . . . . . . . . . . 5.6.3 EUs rammeverk for etisk kunstig intelligens. . . . . . . 5.6.4 Syv etiske krav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6.5 Etikk i Norges strategi for kunstig intelligens. . . . . .
111 112 113 114 115 116 117 118 119 121 122 123 124 125 126 128 129 130 131
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 9
9
14.09.2020 15:26
10
Innhold
5.6.6 Særnorske fordeler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 5.7 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Kapittel 6 Erkjennelse: Hvordan utvikles kritisk tenkning?. . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Barn og unges utvikling i den digitale verden . . . . . . . . . . . 6.1.1 Hvem er jeg, hvem er mennesket? . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.2 Et begynnende selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.3 Utvikling av et kjerne-selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.4 Utvikling av et subjektivt selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.5 Det verbale selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.6 Et fortellende selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.7 Individets utvikling av jeget gjennom digitale medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1.8 Hva betyr dette for 6–9-åringen/skolen/elever?. . . . 6.2 Kritisk tenkning i digitaliseringens tid. . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.1 Hva er kritisk tenkning?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.2 Hvordan lære kritisk tenkning? . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.3 Kritisk tenkning og vurdering av valg. . . . . . . . . . . . 6.2.4 Kildekritikk og kritisk medieforståelse . . . . . . . . . . . 6.2.5 Medieforståelse hos barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.6 Kritisk tenkning og algoritmisk tenkning. . . . . . . . . 6.2.7 Mediemyndighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Klar for sosiale medier?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4. Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 7 Deltakelse: Hvordan bidrar vi til demokratiet?. . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Dømmekraft under press. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1.1 Reklame og ulovlig reklame. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1.2 Digital profilering og mikromålretting . . . . . . . . . . . 7.1.3 Uønsket informasjonspåvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Demokrati under press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.1 Demokrati – en humanistisk idé?. . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.2 Dannelse, nytte og makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 10
137 138 139 139 140 141 142 142 143 144 144 145 146 147 148 149 152 154 156 158
161 162 162 164 164 166 166 167
14.09.2020 15:26
Innhold
7.2.3 Mikromålrettede politiske budskap. . . . . . . . . . . . . . 7.2.4 Digital valgmanipulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2.5 Valgmanipulering av unge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Opplæring i digitalt medborgerskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.1 Digitalt engasjement og samhandling . . . . . . . . . . . . 7.3.2 Tillit og sosial kapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
168 169 170 172 173 174 175
Kapittel 8 Kommunikasjon: Hvordan får vi til dialog?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Hva er dialog?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Dialog med barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.1 Barn 0–6 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.2 Barn 6–9 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.3 Barn 9–12 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.4 Barn 12–16 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.5 Barn i sårbare situasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2.6 Nora og Leah – når verdener møtes. . . . . . . . . . . . . . 8.3 Dialog med hjemmet: foreldresamarbeid. . . . . . . . . . . . . . . 8.3.1 Samarbeid mellom barnehage og hjem. . . . . . . . . . . 8.3.2 Samarbeid mellom skole og hjem. . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Modeller for foreldresamarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Samtaler om konkrete spørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Samtaler som eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.7 Oppsummering og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
178 179 181 181 182 182 184 185 185 186 187 188 191 192 194 197
11
Etterord Digital danning i koronaens tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 11
14.09.2020 15:26
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 12
14.09.2020 15:26
Forord
Hvordan kan vi jobbe helhetlig for å hjelpe barn og unge til å få et godt og trygt digitalt liv? Svarene er ikke opplagte, men vi skal i denne boken drøfte ulike problemstillinger som vi mener er viktige faktorer for å lykkes. Vi har skrevet boken i lys av Fagfornyelsen 2020 for grunnskolen og fokuserer på digital dømmekraft, men bakgrunnen er digitaliseringen av barn og unges hverdag. Vi lever i et mangfoldig samfunn der digitale medier er en sentral del av barn og unges hverdag, både hjemmet, i barnehage/ skole og i fritiden. Internett gir oss tilgang til en digital verden hvor ulike verdisyn brynes mot hverandre. Den digitale teknologien påvirker barnets utvikling av egen identitet, måten barnet gradvis opplever tilhørighet til samfunnet på, og hvordan de vil delta i fellesskapet både lokalt og globalt. Gjennom pandemien som rammet verden i 2020 har digitale medier fått en enda større plass i barn og unges liv, også i opplæringen. Vi ønsker at denne boken skal gi deg nyttige refleksjoner og konkret hjelp til å være med å bidra til at barn og unge er trygge og bevisste mediebrukere gjennom oppveksten. Boken vil kunne gi deg som leser • en større forståelse for barn og unges digitale hverdag og de mekanismene som preger ny teknologi • trygghet og kompetanse til å ta en etisk debatt og gå inn i etiske dilemmaer • et verktøy til å arbeide med den overordnede delen av læreplanen og temaene digital dømmekraft, danning, demokrati og etikk • innspill til hvordan foreldresamarbeid både i skole og barnehage kan være en viktig ressurs i arbeidet med barn og unges digitale dømmekraft I boken har vi valgt å ta utgangspunkt i den voksnes perspektiv, uten å underkjenne viktigheten av barneperspektivet. Vårt håp er at du gjennom
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 13
14.09.2020 15:26
14
Forord
denne boken vil finne egnede verktøy til å diskutere verdigrunnlaget for opplæringen i barnehage og skole i et globalt perspektiv. En viktig ressurs i boken er den praktiske erfaringen som lærere, foreldre og elever har delt med stiftelsen Barnevakten, som siden 2000 har formidlet fakta og råd om barn, unge og medier. Barnevaktens mål er at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte. Gjennom temakvelder og undervisningsopplegg i skoler og barnehager, samt rådgivning via telefon og mail har Barnevakten til enhver tid oppdatert kjennskap og erfaring med gleder og utfordringer knyttet til barn og unges mediebruk. Denne boken er blitt til takket være Barnevaktens initiativ, og er inspirert og informert av foreldre og lærere som i mange år har benyttet seg av Barnevakten. Vi ønsker spesielt å takke dem, samt styret i Barnevakten og Medietilsynets nettverk Trygg Bruk. Vi vil også takke (i alfabetisk rekkefølge) Håkon Bergsjø, Gila Furnes, Dag Hareide, Jan Heitmann, Evelinn Throne-Holst, Ruben Vestbøstad Vik, samt våre familier som tålmodig har latt oss fordype oss i digital dømmekraft, ulike etiske teorier, fagplaner og hva den kristen-humanistiske arv og tradisjon innebærer for en digitalisert barndom. Oslo/Bergen, september 2020 Leonora Onarheim Bergsjø Margareth Eilifsen Kjellaug Tonheim Tønnesen Leif Gunnar Vestbøstad Vik
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 14
14.09.2020 15:26
Kapittel 1
Innledning
Hvordan kan voksne hjelpe barn og unge å forstå den digitale verden – og viktigere – støtte dem i å lære å navigere godt i den? Norske barn og unge er langt fremme når det gjelder bruk av digitale medier. Medietilsynets undersøkelse (2020a) viser at ni av ti av alle barn og unge mellom ni og 18 er på ett eller flere sosiale medier. Dette medfører både muligheter, utfordringer og dilemmaer. Tastetrykket «post» kan spre et budskap øyeblikkelig og globalt til et ukjent antall aktører, hvilket gir fantastiske muligheter til kommunikasjon på tvers av geografiske og sosiale skillelinjer, samspill og glede. Men digital kommunikasjon innebærer også risiko for uønsket kontakt, forvrenging av budskap og anonym trakassering. I tillegg til kommunikasjon tilbyr den digitale oppveksten uendelig med underholdning, ubegrenset med kilder til kunnskap, en mengde impulser og sterkt kommersielt press, og svært mange valg er overlatt til den enkelte bruker, uavhengig av alder. Den store europeiske undersøkelsen EU Kids Online 2018 (Staksrud og Ólafsson, 2018) viser samtidig at norske barn er på europatoppen når det gjelder erfaring med brukergenerert skadelig innhold. Gjennom barnehage og skole skal barn og unge settes i stand til å delta i den digitale verden på en god og trygg måte. En viktig del av dette er at elevene tilegner seg digitale ferdigheter. Å ha digitale ferdigheter innebærer å kunne bruke digitale verktøy riktig, og å utøve digital dømmekraft. Dette er komplekst. Det handler om å handle smart og godt i den digitale verden, til beste for en selv, for andre og for samfunnet. Digital dømmekraft er vanskelig, men viktig for alle som er på nett og sosiale medier. Det omfatter både juridiske, etiske og sosiale sider ved å bruke digitale verktøy og medier, skriver Bølgan (2018, s. 79), og peker på hvor viktig det er at vi alle,
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 15
14.09.2020 15:26
16
Kapittel 1 Innledning
enkeltvis, har et ansvar for at dømmekraften tilegnes. Digital dømmekraft er nå blitt en viktig del av opplæringen i barnehage og skole, og i offentlige styringsdokumenter for både skole og barnehage er det digitale forsterket. Det finnes etter hvert mye litteratur på norsk om juridiske sider ved digital dømmekraft, som personvern og opphavsrett (Engen et al., 2017) og kildekritikk (Kalsnes, 2019), mens det hittil har vært lite norsk litteratur som går i dybden på de etiske aspektene ved digital dømmekraft. De etiske og verdimessige aspektene er mer uhåndgripelige, men minst like viktige, for den aller nyeste teknologien vil sjelden være regulert av lover og regler. Det er derfor ekstra viktig at barn og unge kan oppdage og håndtere etiske aspekter ved digital dømmekraft. Da vil de gjerne også kunne møte nye framtidige digitale utfordringer som vi enda ikke har opplevd, på en god måte og ha redskap til å håndtere dem. Derfor er etiske og verdimessige aspekter ved digital dømmekraft i fokus i denne boken.
1.1 Kompetanseløft for lærere Jeg synes det er viktigere med klare ansvarsområder enn noen gang før. Når deres barn bruker internett o.l. i klasserommet, da er det min oppgave å sørge for at de overholder regler og faktisk bruker verktøyene riktig. Så snart de forlater skolen, er dette foreldrenes ansvar, og min myndighet opphører. Lærer i 1. klasse, jf. rapporten Skjermet barndom? (Dahle, Hodøl, Kro & Økland, 2020)
I sitatet over hentet fra rapporten Skjermet barndom? (Dahle, Hodøl, Kro & Økland, 2020) ser vi at en lærer må forholde seg til tre forskjellige verdener samtidig: 1) det som skjer på skolen og i klasserommet eller i barnehagen, 2) det som skjer hjemme og 3) det som skjer på internett og i den digitale verden, hvor barn og unge er i økende grad. Samtidig har forskning vist at lærerstudenters opplevde kompetanse i digital dømmekraft er lavere enn deres faktiske kompetanse (Engen et al., 2014). Ferdig utdannede lærere ønsker mer opplæring i digital kompetanse og dømmekraft, viser Utdanningsdirektoratets jevnlige undersøkelse Monitor (Fjørtoft, Thun og Buvik, 2019). Med denne boken vil vi bidra til dette
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 16
14.09.2020 15:26
1.1 Kompetanseløft for lærere
17
kompetanseløftet ved å sette lys på de ulike verdener som lærere må forholde seg til, og se dem i forhold til opplæring i digital dømmekraft. Barn og unge bruker mye tid på spill og sosiale medier og trenger øvelse og veiledning slik at de selv blir rustet til å ta gode og smarte valg og sette grenser for seg selv og overfor andre. Lærere har ansvar for å legge til rette for at barn og unge mellom ett og 16 år tilegner seg og oppøver digital dømmekraft. I denne forbindelsen er det mange viktige og vanskelige spørsmål som lærere må forholde seg til. Hvordan kan barn og unge tilegne seg digital dømmekraft på best mulig måte? Hvilken rolle kan lærere i barnehage og grunnskole ha i denne opplæringen? Og hvordan kan barn beskyttes før deres dømmekraft er utviklet tilstrekkelig til at de kan ivareta seg selv på nett? Når kan de det? Og hvem avgjør om noen har god digital dømmekraft eller ikke? Målet med denne boken er å gi redskaper til å forstå det viktige feltet digital dømmekraft gjennom etiske og verdimessige vinklinger. Når vi bruker bildet redskaper mener vi ikke verktøy til å fikse konkrete problemer. Feltet digital dømmekraft er langt mer komplekst enn som så. Derimot tenker vi at de redskapene vi vil gi er som hageredskap, som legger til rette for vekstprosesser og utvikling. Vi vil ta utgangspunkt i fem slike prosess-redskaper. Det første redskapet er å forstå mer om barn og unges digitale hverdag, både det som er kreativt, nyttig og hyggelig, men også det utfordrende og vanskelige. Derfor vil vi legge vekt på undersøkelser om medievanene til norske barn og unge og peke mot aktører som jevnlig gjør slike undersøkelser. Barn og unge har mange gleder på nett gjennom lek, læring, vennskap og frihet til å utforske. Hvordan opplever de å være på nett? Føler de seg trygge? Hva tenker barn og unge om målrettet reklame? Er barn og unge kildekritiske? Snakker de med voksne om det som kan være ubehagelig og vanskelig? Hvor mange barn føler seg trygge på nett, og hvor mange har opplevd noe ubehagelig? Hvem snakker de med om det skjer noe som oppleves som ubehagelig? Å ha innsikt i dette hjelper oss til å forstå hvor utfordringene ligger, og når digital dømmekraft vil måtte utøves. Det andre redskapet er å forstå mekanismer som styrer teknologien som barn og unge kommer i kontakt med. Hvordan kan data om barn og unge brukes? Hvordan trenes maskiner, og hvordan påvirker
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 17
14.09.2020 15:26
18
Kapittel 1 Innledning
programmeringsløsninger barn og unges mediehverdag? Er teknologien egentlig etisk og verdimessig nøytral? Det tredje redskapet er å utforske koblingen mellom kravene for opplæringen og de verdiene som opplæringen bygger på, og som dømmekraft skal gjenspeile og virkeliggjøre. Disse grunnverdiene er definert i formålsparagrafene til barnehage og skole som kristen-humanistisk arv og tradisjon, men hva betyr det i praksis? Det fjerde redskapet er å ha trygghet og kompetanse til å diskutere etiske utfordringer. Lærere utfordres i sitt oppdrag til å engasjere barn, unge og foresatte i etiske samtaler om utfordrende situasjoner. De etiske dilemmaene og diskusjonene gjennom boken skal bygge kompetanse og inspirere til slike samtaler. Sist, men ikke minst, er det et redskap å kunne bruke foreldresamarbeidet som en ressurs. Lærere kan jobbe både for å få et godt samarbeid mellom foreldre og lærere (hjem–skole/barnehage) og mellom foreldre (hjem– hjem). Når samfunnet uttrykker behov for at barn og unge i økende grad trenger å oppøve digital dømmekraft, blir lærerens rolle viktigere enn før,
Utføre etiske refleksjoner
Forstå barnas digitale dilemma
Foreldresamarbeid
Anvende grunnverdiene i skolen
God kunnskap om teknologien
Figur 1: Fem prosess-redskaper for arbeid med digital dømmekraft.
9788215042220_Bergsjø mfl_Barn og unges digitale dømmekraft.indd 18
14.09.2020 15:26
En stadig mer digitalisert hverdag gjør at barn og unge må tilegne seg digital dømmekraft for å håndtere digitale gleder og utfordringer på en god og trygg måte. Etisk bevissthet er sentralt i utøvelse av digital dømmekraft. Forfatterne diskuterer i hvilken grad ny teknologi kan sies å være etisk og verdimessig nøytral og på hvilke måter digital etikk utfordrer barn og unge spesielt. Digital etikk handler om å forstå ny teknologi, diskutere hvordan den påvirker individ og samfunn og hvordan den nye teknologien kan og bør brukes. Denne boken gir perspektiver på og diskuterer oppøving av digital dømmekraft gjennom seks innfallsvinkler som er sentrale i verdigrunnlaget for opplæringen: menneskeverd, dannelse, den gylne regel, kritisk tenkning, demokrati og dialog. Boken tar også for seg hvorfor det er viktig med et godt samarbeid mellom foreldre og mellom hjem og skole. En viktig ressurs i boken er den praktiske erfaringen som lærere, foreldre og elever har delt med stiftelsen Barnevakten, som siden 2000 har formidlet fakta og råd om barn, unge og medier. Målgrupper for boken er forskere, lærere og lærerstudenter innenfor barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen. Boken er fagfellevurdert.
Leonora Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. Hun forsker på digital etikk og er blant annet medforfatter av boken Digital etikk. Big data, algoritmer og kunstig intelligens (Universitetsforlaget 2019). Margareth Eilifsen, førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet, fakultet for Lærerutdanning, kultur og idrett. Hun har siden 2009 arbeidet med profesjonsutdanning av barnehagelærere og er særlig opptatt av studentenes utvikling og danning.
Leif Gunnar Vestbøstad Vik er daglig leder i stiftelsen Barnevakten og har tidligere jobbet som nyhetsjournalist i NRK og med kommunikasjon og ledelse i ideelle og verdibaserte organisasjoner. Han har lang erfaring med skole– hjem-samarbeid og jobber spesielt med å tilrettelegge nettvettråd til barn og familier i sårbare situasjoner.
ISBN: 978-82-15-04222-0
9
788215
042220
Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik
Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i stiftelsen Barnevakten med særlig ansvar for forskning på barn og medier, utvikling av nye foredragskonsept og Barnevaktens rådgivningstjeneste. Hun er utdannet lærer og har både jobbet i skolen og holdt en rekke foredrag om barn og mediebruk for lærere, foreldre og barn.
Barn og unges digitale dømmekraft
Hvordan kan barnehage og skole bidra til at barn og unge får et godt og trygt digitalt liv?
,