Sosionomen i situasjonen

«Personen i situasjonen» er et kjent utgangspunkt i sosialt arbeid og viser til at faget bygger på teoretisk og forskningsbasert kunnskap, og på en relasjonell forståelse av både personen som trenger hjelp, og den situasjonen vedkommende er i. Det samme gjelder kvalifiseringen til sosionomyrket og utviklingen av faglig profesjonalitet. For å utvikle en sosionomfaglig profesjonalitet må du ikke bare ha kunnskap om faget­­ sosialt arbeid. Du må også kjenne deg selv og forstå relasjonene du inngår i, og de omgivelsene og strukturene du arbeider innenfor.

Ingunn Tollisen Ellingsen er sosionom og professor i sosialt arbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger.

Lise Cecilie Kleppe er sosionom og førsteamanuensis ved Institutt for sosial­fag, OsloMet. Kathrine Haugland Martinsen er sosionom og virksomhetsleder i Bybo, Kirken­s­ Bymisjon Oslo.

Jorunn Vindegg er sosionom og førsteamanuensis ved Institutt for sosial­fag, OsloMet.

ISBN: 978-82-15-04146-9

9

788215

041469

Sosionomen i situasjonen

Forfatterne har alle lang erfaring fra sosialt arbeid både som praksisog forskningsfelt. De bidrar med sentral kunnskap du trenger for å bli sosionom og for å utvikle deg i ditt arbeid.

INGUNN T. ELLINGSEN, LISE C. KLEPPE, KATHRINE H. MARTINSEN OG JORUNN VINDEGG

Denne boka handler om å være sosionom. Gjennom de syv kapitlene ser forfatterne på hvordan den enkelte forstår seg selv som profesjonell sosialarbeider, og hvordan kunnskap og ferdigheter kan tilegnes, både til og i profesjonell praksis. Et sentralt tema gjennom boka er sosialt arbeid innenfor velferdstjenestens rammer.

Sosionomen i situasjonen INGUNN T. ELLINGSEN, LISE C. KLEPPE, KATHRINE H. MARTINSEN OG JORUNN VINDEGG

Sosionomen i situasjonen

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 1

07.04.2021 07:15

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 2

07.04.2021 07:15

Ingunn Tollisen Ellingsen, Lise Cecilie Kleppe, Kathrine Haugland Martinsen og Jorunn Vindegg

Sosionomen i situasjonen

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 3

07.04.2021 07:15

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04146-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 4

07.04.2021 07:15

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kapittel 1 Å arbeide med sosiale problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Jorunn Vindegg Sosionomen i situasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Sosialt arbeid som profesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Et utenfraperspektiv på sosionomen og sosialt arbeid i praksis . . . . . . . . . 18 Å kvalifisere seg til sosionomyrket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Å arbeide profesjonelt med sosiale problemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Historiske utviklingstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Å arbeide kunnskapsbasert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Jorunn Vindegg Styring og autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Kunnskap og profesjonelt ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Det heterogene kunnskapsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Standardisering versus individ- og skjønnsbaserte tilnærminger . . . . . . . . 39 Forskningsbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . 41 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 3 Sosionomen i relasjonen – å bruke seg selv i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . 46 Ingunn Tollisen Ellingsen Å inngå i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Relasjonserfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kunsten å bruke seg selv i relasjonelt sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Yrkesetikken – veiviser for profesjonelt relasjonsarbeid . . . . . . . . . . . . . . 53 Utfyllende kunnskapsmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Sosionomens kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Brukerens kunnskap og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 5

07.04.2021 07:15

6

Innhold

Krysspress mellom byråkrati og brukerinvolvering . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Profesjonelle relasjoner og følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Å vise omsorg, nestekjærlighet og kjærlighet i profesjonelle relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Å styre følelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Når egne følelser aktiveres i møte med andres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Å respondere hensiktsmessig på følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Kapittel 4 Sosionomen i organisasjonen – profesjonelt ansvar og faglig autonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Lise Cecilie Kleppe Sosionomen i situasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Organisasjonskonteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Profesjonskonteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Å være profesjonell – å handle profesjonelt i en organisatorisk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Sosionomen i krysspress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Autonomi og faglig skjønn – når det oppstår konflikt mellom ulike forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Av-profesjonalisering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Nye styringsformer – økt handlingsrom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Kapittel 5 Sosionomen i det digitale ­rommet – om digitalisering av arbeidslivet og konsekvenser for sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Lise Cecilie Kleppe Digitalisering av offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Digitalisering av byråkratiske oppgaver i organisasjon . . . . . . . . . . . . 90 Digitalisering av oppfølgingsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Digitalisering og kvalitativt gode tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Reaksjoner fra fagfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Individualisering versus standardisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Fra passiv mottaker til aktiv deltaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Digitalt relasjonsarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 6

07.04.2021 07:15

Innhold

7

Kapittel 6 Sosionomen i samfunnet – ­politisk og sosialt påvirkningsarbeid i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Kathrine Haugland Martinsen og Ingunn Tollisen Ellingsen Sosialt arbeid og sosialpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Å påvirke på overordnet politisk nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Å påvirke på system- og tjenestenivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Politisk påvirkning og forebygging av omsorgstrøtthet – eksemplet Nadheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Å utvikle ferdigheter i påvirkningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Gode ferdigheter for påvirkningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Fem steg for systematisk påvirkningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Formulere en visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Utvikle mål for påvirkningsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Definere beslutningstakere og målgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Bestemme virkemidler og strategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Utarbeide handlingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Kapittel 7 Sosionomen i refleksjonen – kritisk refleksjon som kjernekompetanse i sosialt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Ingunn Tollisen Ellingsen og Kathrine Haugland Martinsen Hva kritisk refleksjon er – og ikke er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Refleksiv praksis og kritisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Refleksiv praksis – å utvikle kunnskap fra praksis . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Kritisk refleksjon og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Kritisk refleksjon på ulike nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Refleksjon over maktstrukturer på individnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Refleksjon over maktstrukturer på systemnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Refleksjon over maktstrukturer på samfunnsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Å endre praksis og utvikle faget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Avslutning – profesjonell myndiggjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 7

07.04.2021 07:15

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 8

07.04.2021 07:15

Forord

Personen i situasjonen er et kjent faguttrykk i sosialt arbeid. Uttrykket tar utgangspunkt i at sosiale problemer oppstår og må forstås som et komplekst samspill mellom individ og samfunn. Det impliserer at sosiale problemer aldri kan isoleres til et personlig problem, men må forstås i en større sammenheng og i lys av samfunnsmessige betingelser og strukturer. I denne boka bruker vi uttrykket med søkelyset på sosionomen, eller rettere sagt på sosionomen i situasjo­ nen. ­Sosionom er en profesjon som utfører tjenester basert på forskningsbasert, teoretisk og praktisk kunnskap, hvor vi bruker fagets kunnskapsgrunnlag i en relasjonell og kontekstuell sammenheng. Det betyr at sosialt arbeid også handler også om å kjenne seg selv og hvem du er i møte med andre. Det handler om ulike betingelser som gir muligheter og begrensninger i de feltene og tjenesteområdene sosionomer jobber i, og om politiske og samfunnsmessige strukturer som også står i et forhold til profesjonen og faget sosialt arbeid. Vi forfatterne er alle sosionomer og har arbeidet med sosialt arbeid.

I boka møter du sosionomen i situasjonen, men også sosionomen i kunnskapsfeltet, i relasjonen, i organisasjonen, i det digitale rommet, i samfunnet og til sist i refleksjonen. Vi har savnet en bok som nettopp får frem de spenninger og forskjellige sammenhenger som sosionomer står i, og må forholde seg til i det daglige arbeidet. Dette er forhold vi mener det er viktig å være oppmerksom på og reflektere over når vi skal utvikle vår profesjonalitet som sosionomer og utøve sosialt arbeid i velferdstjenestene. Ambisjonen vår har vært å forsøke å ramme inn hva det vil si å være sosionom i dagens samfunn, og hvordan vi kan skape mulighetsrom for godt sosialt arbeid innenfor de rammer og strukturer som omgir oss. Vi har også tilstrebet oss på å forankre de ulike situasjonene og teoretiske perspektivene vi trekker opp, i konkrete og praktiske eksempler som kan stimulere til videre refleksjon hos leseren. Vi som står bak boka, brenner for sosialt arbeid og ønsker å bidra til å vekke et faglig engasjement hos dem som leser boka, enten det er studenter, sosionomer som jobber i ulike deler av velferdsfeltet, eller det er forskere og andre som er interessert i sosialt arbeid som profesjon og fag.

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 9

07.04.2021 07:16

10

Forord

Det har vært et likeverdig redaktøransvar i arbeidet med boka, og redaktørene er derfor oppgitt i alfabetisk rekkefølge. Det har vært et spennende samarbeid, med gode faglige diskusjoner underveis i forfattergruppen. Vi har utfordret hverandre, men også inspirert hverandre – slik det ofte blir i gode faglige diskusjoner.

Vi vil benytte anledningen til å takke forlagsredaktør Wenche Bjørnebekk, som tok initiativ til boka og har fulgt oss gjennom arbeidet med den. Hennes faglige engasjement i kombinasjon med blikk for både detaljer og helhetlige linjer har gitt viktig inspirasjon som har bidratt til framdrift. Takk til forlagsredaktør Ane Gjerde som tok over stafettpinnen i bokas sluttfase. Vi vil også rette en stor takk til Irene Levin, professor emerita i sosialt arbeid, som var med i utviklingen av bokprosjektet og har bidratt med gode faglige innspill. Og til sist, takk til vår anonyme fagkonsulent som har lest manuset grundig og gitt oss verdifulle kommentarer og faglige innspill som helt klart har løftet boka.

Mars 2021 Ingunn Tollisen Ellingsen, Lise Cecilie Kleppe, Kathrine Haugland Martinsen og Jorunn Vindegg

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 10

07.04.2021 07:16

Kapittel 1

Å arbeide med sosiale problemer Jorunn Vindegg

I dette første kapitlet plasserer vi sosionomen i situasjonen og utdyper hva det vil si å høre til en profesjon som opererer i spenningsfeltet mellom indi­ vid og samfunn. Å arbeide med sosiale problemer innebærer å samarbeide nært med noen av de mest utsatte i samfunnet, samtidig som den profesjo­ nelle også må forsøke å påvirke de rammebetingelsene hjelpen gis innfor.

Det gis noen utenfrablikk på sosionomen og sosialt arbeid i praksis, og vi redegjør kort for hva det legges vekt på i kvalifiseringen til sosionomyrket.

For å forstå flere av spenningene som er framtredende i sosialt arbeid, set­ tes faget også inn i en kortfattet historisk og internasjonal sammenheng.

Mari har vært sosionom i ti år og har arbeidet både i Nav og i barneverntjenesten i en middelstor kommune. Det som særlig motiverte henne til å begynne på sosionomutdanning, var arbeid på et barnehjem i Latin-Amerika like etter at hun var ferdig med videregående skole. Der møtte hun barn som var funnet i portrom eller på trappa til barnehjemmet. Fattigdommen blant unge voksne gjorde at det for noen ble umulig å ta hånd om barna de hadde født. Selv om de som arbeidet på barnehjemmet, la vekt på å imøtekomme barnas behov for både materiell og sosial omsorg, tenkte hun daglig på den store forskjellen mellom å vokse opp i Norge og i et latinamerikansk samfunn. Hun ville bidra til å gjøre en forskjell både hjemme og ute i verden.

I løpet av de tre årene på sosionomutdanningen tilegnet Mari seg viktig kunnskap i sosialt arbeid og fra andre samfunnsvitenskapelige fag, hun fikk trening i praktiske ferdigheter, og hun utviklet seg personlig.

Hun lærte seg selv å kjenne på nye måter, og mye av det hun hadde tatt for gitt tidligere, begynte hun å stille spørsmål ved.

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 11

07.04.2021 07:16

12

Jorunn Vindegg

Mari har fått egen familie, og friheten til å reise ut i verden er ikke like stor. Selv om hun er overbevist om at de norske velferdsytelsene er både rause og avgjørende for at familier i utsatte livssituasjoner får hjelp, opplever hun også at byråkratiet setter grenser for hva hun kan utrette.

Hun har nettopp sagt opp jobben sin i Nav og skal begynne å arbeide som sosionom ved en barne- og ungdomsskole. Nå gleder hun seg til å kunne arbeide tettere på barn og unge og foreldrene deres. På denne skolen har mange av barna foreldre som er innvandret til Norge, og dette opplever hun som ekstra spennende og utfordrende.

Håvard, som Mari er gift med, traff hun i studietiden. Han er samfunnsviter og deler mye av den kunnskapen som Mari har om samfunnet. Til forskjell fra Mari arbeider han ikke med brukere eller klienter, og han har lettere for å legge fra seg arbeidet når arbeidsdagen er over. Han lurer noen ganger på om Mari engasjerer seg for mye i noen av de menneskene hun møter i jobben sin.

Det var de sosiale problemene og mangel på sosial rettferdighet som brakte Mari inn i sosialt arbeid. Gjennom sin praksis med fattige barn ville hun bidra til å gjøre en forskjell. Selv om fattigdommen arter seg annerledes i Norge enn i mange andre land, er det også forhold i det norske samfunnet som bidrar til å forsterke og vedlikeholde sosiale problemer og urettferdighet. Når vi arbeider som sosialarbeidere, erfarer vi også at så vel kollegaer og venner som politikere i sentrale posisjoner kan ha nedlatende og fordømmende holdninger til medmennesker i utsatte livssituasjoner. Noen mener til og med at det er sosionomenes tilnærminger som bidrar til normbrudd, og til å opprettholde de sosiale problemene i samfunnet.

Sosionomen i situasjonen Tittelen vi har valgt for denne boka, favner spennet vi som sosionomer står i når vi arbeider med å «bistå enkeltpersoner, familier eller grupper med å forebygge, redusere og mestre sosiale og helsemessige problemer» (Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, 2019).

Sosialt arbeid er et internasjonalt fag med røtter i både en filantropisk, akademisk og fagpolitisk tradisjon (Levin, 2004; Lødemel, 2019). Det betyr at faget fra slutten av 1880-årene og fram til i dag har utviklet seg i rommet mellom privatsfæren med familier og hushold som den sentrale enheten og en offentlig sfære knyttet til økonomi, politikk, stat og samfunn. I Norge er vi vant til at velferdsstaten spiller en stor rolle i utvikling av alle typer velferdstjenester, men i de fleste land er det frivillig sektor som er hovedaktøren i tilbudet av sosiale tjenester med ulike grader av offentlig finansiering og juridiske rammer. De sentrale britiske

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 12

07.04.2021 07:16

1 Å arbeide med sosiale problemer

13

forskerne Bill Jordan og Nigel Parton (2004) minner oss om at det er bare i Storbritannia og de nordiske landene at offentlige sosiale tjenester dominerer, og også spiller en viktig rolle i å definere profesjonen og utdanningsmønsteret. Disse forfatterne skriver at mye av kunnskapsutviklingen i sosialt arbeid har utviklet seg som en hybrid i «det sosiale» – i spennet mellom individuelle initiativ og en altomfattende stat (s. 22, min oversettelse). Vi kan også si det slik at faget opererer i rommet mellom en liberal visjon om en familiebasert individuell frihet for den enkelte med innslag av privat veldedighet (uten tanke på økonomisk vinning) og en sosial(istisk) visjon om et planmessig, kollektivistisk samfunn som tar ansvar for alle borgernes behov (Jordan & Parton, 2004, s. 21). Det vi som sosionomer forsøker å få til, er å styrke båndene mellom de respektable og privilegerte som har tilgang til både politiske og verbale rettigheter, og de gruppene eller klassene som er ekskluderte og lever i ulike former for utenforskap – basert på inkludering, tillit og gjensidighet (Jordan & Parton, 2004, s. 23). De to dimensjonene individuell frihet, omfordeling og inkludering på den ene siden og håndheving av sosiale forpliktelser, lover og regulering på den andre gjør at sosialt arbeid ofte opererer i spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll. På et litt overordnet nivå innebærer dette at vi som sosionomer arbeider for å frigjøre enkeltmennesker og grupper fra nød og undertrykkelse, samtidig som vi opererer på vegne av staten og samfunnet for å opprettholde en sosial orden. Dette kan være en viktig grunn til at sosialt arbeid gjerne blir oppfattet som både tvetydig og omstridt i sin natur. I det norske samfunnet vil for eksempel en omfordeling fra dem som har god tilgang til økonomisk, sosial og kulturell kapital, til grupper og enkeltpersoner som strever med å få dagliglivet til å gå rundt, forutsette at også de privilegerte har tillit til at velferdsordningene treffer på en best mulig måte.

I en norsk kontekst vil institusjonen eller organisasjonen vi er ansatt i, og de politiske og administrative rammebetingelsene samfunnet tilbyr, prege og påvirke samhandlingen vi har med den enkelte. I sosialt arbeid er det også et mål at vi som profesjonelle yrkesutøvere kan og skal påvirke de strukturene vi arbeider innenfor. På den måten blir både personen og samfunnet, eller individet og konteksten, målet for intervensjonene og samhandlingen. I sosialt arbeid er det med andre ord ikke tilstrekkelig å ha kunnskap og ferdigheter i å kunne samhandle med enkeltpersoner, familier eller grupper. Når vi arbeider som sosionomer, vil konteksten eller situasjonen vi handler i, være en del av både mulighetene og begrensningene.

Ordspillet i tittelen på boka knytter seg direkte til flere pionerer i faget. Gordon Hamilton (1951, s. 3) framhevet eksplisitt at «menneske består av personen og situasjonen eller subjektive og objektive virkeligheter som hele tiden interagerer».

Den norske pioneren Irene Levin (200, s. 64–81) har utdypet og videreutviklet dette poenget og viser at todelingen i «personen i situasjonen» har vært to bein

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 13

07.04.2021 07:16

14

Jorunn Vindegg

sosialt arbeid har forholdt seg til fra fagets begynnelse og opp gjennom hele historia. Hun tar til orde for og begrunner hvorfor det er «personen i situasjonen» som er analyseenheten i sosialt arbeid, og mener med dette at det er både den enkelte og samfunnet som er i sentrum for oppmerksomheten. Vi plasserer også sosionomen i situasjonen for å framheve at konteksten og samfunnet faget opererer i, er med på å ramme inn både profesjonen og virksomheten.

I dette kapitlet skal vi se nærmere på sentrale trekk ved profesjonen som Mari er en del av, og hvordan andre kan oppfatte faget og virksomheten. I de andre kapitlene vil de ulike situasjonene sosionomen er en del av, bli utdypet og reflektert over.

Sosialt arbeid som profesjon Fortellingen om Mari illustrerer hvor mange muligheter hun har i arbeidet som sosionom, hvilke utfordringer hun møter, og hva hun må kunne for å utøve yrket sitt. Til forskjell fra Håvard som har det som kalles en disiplinutdanning fra universitetet som i hovedsak er rent teoretisk, har Mari en profesjonsutdanning som kvalifiserer til klientretta virksomhet i de norske velferdstjenestene.

Når vi tilhører en profesjon, utfører vi tjenester basert på teoretisk – forsk­ ningsbasert – og praktisk kunnskap som er tilegnet gjennom en spesialisert utdanning. Profesjonene har med andre ord klare koplinger til høyere utdanning og forskning (Molander & Terum, 2008). Et like sentralt kjennetegn ved profesjoner er at de har en profesjonsmoral som regulerer og drøfter forholdet mellom de profesjonelle og de som mottar hjelp, i tillegg til rammene arbeidet utøves i ­(Grimen, 2008b). I profesjonsetikken som er nedfelt i Yrkesetisk grunnlagsdokument ­(Fellesorganisasjonen, 2019), reflekteres det over de normene og verdiene om uttrykkes i profesjonsmoralen (se Vindegg, 2017). Medisin, juss og teologi hører til de eldste profesjonene, senere kom flere helseprofesjoner som sykepleie og fysioterapi og også sosialfagprofesjonene, som i Norge er sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere. De klassiske profesjonene har gjerne monopol på visse stillinger og oppgaver, det har ikke sosionomer og andre sosialarbeidere. I Nav og i barneverntjenesten arbeider flere profesjoner sammen, og det er ikke alltid like tydelig hva slags kompetanse som etterspørres til ulike oppgaver. Sosionomprofesjonen baserer det sosiale endringsarbeidet på relasjons- og systemkompetanse, og derfor er sosionomkompetansen ulik kompetansen til helseprofesjonene som sykepleiere og ansatte med disiplinutdanninger i samfunnsvitenskap. Med andre ord er det sosionomen i situasjonen som utøver sin virksomhet i de norske velferdstjenestene, slik det også tydeliggjøres i fortellingen om Mari innledningsvis.

De siste 10–20 årene har også brukernes egen kunnskap blitt en viktig kilde til å forstå sosiale problemer og samskape og utvikle ulike handlingsstrategier.

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 14

07.04.2021 07:16

1 Å arbeide med sosiale problemer

15

I tillegg til å handle kunnskapsbasert forvalter profesjonene også store samfunnsressurser. De har makt til å kartlegge og definere personer og situasjoner, og sosionomer og andre profesjoner tar beslutninger som får store konsekvenser for menneskers livssituasjon. Dette utløser økonomiske ressurser fra fellesskapet til den enkelte. Profesjonene som handler innenfor en velferdsstat, er derfor avhengige av politiske prioriteringer og politiske beslutninger. Det er det Mari kjenner på kroppen når hun velger å forlate en saksbehandlerstilling i velferdstjenestene og arbeide tettere på barn og foreldre. Hun tror friheten blir større, og at hun kan bruke mer av det hun lærte i utdanningen og den kompetansen hun har tilegnet seg gjennom veiledning og faglig utvikling i praksis. Mari ønsker seg med andre ord mer autonomi i arbeidet samtidig som hun ser fram til tverrprofesjonelt arbeid med både lærere, helsesykepleiere og psykologer. Gjennom sin praksis har hun erfart at hun som sosionom har en viktig koordinerende rolle i samarbeid med familier som trenger tiltak fra flere instanser og profesjonelle hjelpere.

Når vi arbeider med sosiale problemer, er det sjelden et klart avgrenset problem eller fenomen som skal avhjelpes. Derfor kan det ta tid å avklare og definere problemet, og det er sjelden entydig hva som er handlingsalternativet. I sosialt arbeid er det personen i situasjonen som er både analyseenheten og handlingsområdet. Selv om ulike teoretiske orienteringer vil legge mer vekt på den ene dimensjonen framfor den andre, er det spennvidden mellom individet og samfunnet som er fagets sentrale kjennetegn. Dette i motsetning til for eksempel den tradisjonelle psykologien som har søkelys på det intersubjektive og mentale prosesser i møte med enkeltmennesker. Det er skrevet mange lærebøker i og om sosialt arbeid både nasjonalt og internasjonalt med ulike tilnærminger og perspektiver (se for eksempel Compton, Galaway, & Cournoyer, 2004; Ellingsen, Levin, Berg, & Kleppe, 2015; Hansen & Solem, 2017; Healy, 2014; Howe, 2008 [1979]; Johnson & Yanka, 2010; Meeuwisse, Swärd, Sunesson, & Knutagård, 2016). Compton og Galaway innførte tidlig transaksjonelle begreper som megling og partnerskap for å framheve og synliggjøre at sosialarbeidere jobber mellom individet og samfunnet. Både kunnskapsutviklingen og begrepene vi bruker, er i kontinuerlig endring i takt med at det forskes mer med utgangspunkt i problemstillinger også fra praksisfeltene. Selv om det stadig etterspørres om og hvilken effekt sosialt arbeid har når det gjelder å løse sosiale problemer, er det svært viktig at det er variasjon i problemløsningen. Dette for å fange opp at sosiale problemer ikke er en ting, og sjelden kan avhjelpes med ett avgrenset tiltak.

Den internasjonale sosialarbeiderføderasjonen (IFSW) definerer sosialt arbeid som «en praksisbasert profesjon og en akademisk disiplin som fremmer sosial endring og utvikling, sosialt samhold, myndiggjøring og frigjøring av mennesker» (IFSW, 2014) (min oversettelse). Prinsippene om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for mangfold er sentrale i sosialt arbeid.

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 15

07.04.2021 07:16

16

Jorunn Vindegg

Her tydeliggjøres det at både faget og utøvelsen av yrket er verdibasert, og at kunnskapsanvendelsen forutsetter moralsk og etisk dømmekraft. Dette er ikke sosialt arbeid alene om, men verdiorienteringen settes ekstra på spissen når det er personen i situasjonen eller både personen og samfunnet som er gjenstandsområde for handling (Hamilton, 1951; Levin, 2004). Når Mari skal arbeide med barn og unge i en skolesammenheng, vil hun kunne oppleve at et enkelt barn kommer til henne og betror henne noe hun ikke vil at Mari skal fortelle videre, verken til læreren eller til foreldrene. I en slik situasjon må Mari avveie ulike hensyn mot hverandre, og enten det handler om noe som skjer i jevnaldergruppa eller hjemme i familien, er Mari gjennom yrkesetikken forpliktet til å arbeide sammen med barnet. Hvis det er slik at Mari gjennom loven er pålagt å bringe informasjonen videre, skal hun arbeide for å få med seg barnet på dette og uansett være åpen på hva hun foretar seg, og hvorfor. Opplysningsplikten til barnevernet trumfer i dette tilfelle taushetsplikten som Mari har, gjennom både lovgivningen og yrkesetikken (FO, 2019).

Som sosionomer analyserer vi altså både personlige faktorer og de samfunnsmessige strukturene når vi forsøker å forstå hva mennesker strever med. Hamilton framhevet at vi ikke kan forstå et fattigdomsproblem uten kunnskap om fenomenet (Levin, 2004, s. 65). Når Mari som sosionom i skolen snakker med en elev som ikke deltar i noen former for fritidsaktiviteter, blir det viktig at hun ikke bare begynner å utforske hva eleven strever med personlig eller sosialt, men også undersøker de materielle forholdene familien lever i. Kanskje er det slik at foreldrene rett og slett ikke har penger til å betale kontingenten i fotballaget, svømmeklubben eller skolekorpset. Vi vet at de fleste barn er svært lojale overfor foreldrene og ikke vil avsløre hvilke vansker foreldrene strever med. I stedet for å henvise til psykolog eller BUP vil det kunne være aktuelt å påvirke fritidsavdelingen i kommunen slik at kontingenten kan dekkes gjennom den generelle overføringen til den aktuelle foreningen. Hvis det gjelder flere eller ganske mange barn ved skolen, må problemet løftes til det politiske nivået i kommunen. Da Mari arbeidet i barneverntjenesten, var det svært viktig at hun i undersøkelses- og tiltaksarbeidet tok høyde for at mange av barna og familiene levde i fattigdom, og at hun ikke tolket alle mangler i familien som omsorgssvikt. Selv om mange ting var annerledes for mer enn 100 år siden, var det en slik forståelse også Jane Addams (1902) baserte seg på da hun levde blant de fattige i Chicagos settlement tidlig på 1900-tallet. Addams og hennes kvinnenettverk var framfor alt opptatt av å mobilisere dem som selv levde i fattigdom til aktiv kamp for bedre levekår.

Sosialt arbeid er ikke et fag som forvalter objektiv og nøytral kunnskap, faget har en lang historie med sosial aktivisme og arbeid for å fremme sosiale reformer.

Enten vi arbeider med å bevisstgjøre og mobilisere enkeltmennesker og grupper eller å tildele eller fordele ressurser, har sosialt arbeid til alle tider hatt en politisk

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 16

07.04.2021 07:16

1 Å arbeide med sosiale problemer

17

dimensjon. I noen epoker og i noen miljøer har individuelle tilnærminger og ideer om en nøytral vitenskapelig kunnskapsbase hatt forrang. Hva som har vært mest vektlagt, har variert i ulike samfunn og i ulike kontekster og med tidsånden for øvrig. Dette kan vi blant annet lese mer om hos Abramovitz (1998). Å kjempe for og å opptre som talsperson for vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper vekker ulike reaksjoner både blant politikere og i befolkningen mer generelt. Sosialt arbeid og sosionomyrket har derfor med jevne mellomrom vært både omstridt og utskjelt. Det snakkes om at vi «syr puter under armene» til personer som selv ikke deltar og tar ansvar for livet sitt, på den andre siden svikter vi de mest utsatte i arbeidet med å etterleve de kravene som velferdstjenestene og velferdsytelsene setter til den enkelte. Dette illustrerer profesjonens og fagets posisjon mellom individet og samfunnet og gjenspeiler bokas tittel: Sosionomen i situasjonen.

Den engelske yrkestittelen Social Worker, på norsk sosialarbeider, brukes også når vi omtaler hva sosionomer kan og gjør. I enkelte sammenhenger omtales også barnevernspedagoger og vernepleierne som sosialarbeidere. I denne boka bruker vi betegnelsene om hverandre når vi skriver om det som kjennetegner sosialt arbeid og sosionomenes virksomhet.

Det er ingen andre land enn Norge som har tre ulike sosialarbeiderutdanninger som fører fram til hver sin grad og yrkestittel. Men internasjonalt finnes det sosialarbeiderutdanninger med noe ulike innretninger, utdanningene kan være generalistorienterte, slik sosionomutdanningen i Norge er, eller ha innretning mot bestemte grupper eller faglige områder. Ved universiteter i flere land hører sosialt arbeid inn under det som betegnes som Applied Social Sciences. Det innebærer at kunnskapen skal brukes i en konkret og praktisk virkelighet, og den kan heller ikke koples fra den sammenhengen faget skal utøves i. Sara Banks (2012), som særlig har bidratt i utvikling av profesjonsetikken, skriver at sosialt arbeid er et yrke som alltid er i endring, fordi profesjonen er så sterkt kopla til velferdssystemer som skifter med globale økonomiske trender og nasjonale økonomiske og sosialpolitiske prioriteringer.

I 2019 hadde 17486 yrkestittelen sosionom i Norge, av disse var 14427 kvinner og 3059 var menn (Statistisk sentralbyrå, 2021). Sosionomyrket er med andre ord kvinnerikt slik det også var fra starten, noe som også gjenspeiles i profesjonens status og avlønning. De offentlige velferdstjenestene Nav og barneverntjeneste sysselsetter flertallet av sosionomene i dag, men mange arbeider også i tjenester til mennesker som har problemer med rus og avhengighet, i sykehus, i familievern/familierådgivning, med psykisk helsearbeid for barn og voksne, i skole, i oppsøkende arbeid, kriminalomsorg, tiltak og tjenester til migranter og flyktninger og i frivillige og ideelle organisasjoner. Administrative oppgaver og lederstillinger er også attraktive for mange sosionomer. De siste tiårene er det også mange

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 17

07.04.2021 07:16

18

Jorunn Vindegg

sosionomer som har kvalifisert seg til arbeid i høyere utdanning med master og ph.d.-utdanning. Med dette tar profesjonen selv ansvar for å kvalifisere nye kandidater til yrket gjennom undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid.

Et utenfraperspektiv på sosionomen og sosialt arbeid i praksis Å tilhøre en profesjon skaper identitet og samhold. Vi arbeider ut fra et felles kunnskaps- og verdigrunnlag. I sosialt arbeid driver vi med sosialt endringsarbeid på ulike nivåer.

Men det å ha monopol på stillinger og arbeidsmetoder, som noen av profesjonene har, kan også skape splid og konflikter. Profesjonene er også beskyldt for å være mer opptatt av å fremme egne interesser enn av å ivareta samfunnsoppdraget sitt (Larson, 1977; Anders Molander & Terum, 2008). Derfor kan vi si at profesjon er et flertydig begrep, og virksomheten er omstridt. Profesjonene er avhengig av tillit og anerkjennelse fra dem som etterspør den profesjonelle kompetansen, det gjelder både fra befolkningen generelt og fra de organene som ansetter og tilbyr tjenester som profesjonene utfører. Dette kalles jurisdiksjon (Abbott, 1988).

Det pågår ofte grensedragninger om hvilken profesjon som er best egnet til å løse ulike oppgaver. Et eksempel på dette er tilbud og tjenester til mennesker med rusrelaterte problemer. Når rusmisbruk defineres som avhengighet, kommer helseprofesjonene på banen i et felt der sosionomene i lang tid var i flertall (Skretting & Storvoll, 2011).

Når en profesjon ikke lykkes med å forebygge, lindre eller løse (sosiale) problemer, rettes gjerne oppmerksomheten mot at kompetansen ikke er god nok.

Dette er for eksempel bakgrunnen for den kompetansesatsingen som er igangsatt innenfor barnevernfeltet (BFD, 2020). Innenfor flere felt kan vi oppleve at problemer blir individualisert og diagnostisert på bekostning av de strukturelle forholdene som skaper og opprettholder problemene. Et eksempel på dette er de nye kompetansemålene som er lagt inn i grunnskolen fra 2020. Norske skoleelever skal nå få opplæring i folkehelse og livsmestring. Dette kan i første omgang virke både viktig og nødvendig for å forebygge psykiske vansker og ruste dagens barn og unge til å takle sin egen hverdag. Men reformen kan også skygge for at prestasjonsjaget og presset mange elever kjenner på i skolen, ikke er individuelle problemer, men et resultat av strukturelle endringer i skolen og i samfunnet over tid (Madsen, 2020).

Vi har også sett eksempler på at sentrale politikere kan individualisere sosiale problemer og sette merkelapper på en samfunnsutvikling de ikke liker. Statsminister Erna Solberg sa for eksempel i Stortingets spørretime høsten 2017 at vi ikke måtte sosionomisere vekk problemene på Tøyen og i Oslo indre øst. Hun la

9788215041469_Ellingsen mfl_Sosionomen i situasjonen.indd 18

07.04.2021 07:16

«Personen i situasjonen» er et kjent utgangspunkt i sosialt arbeid og viser til at faget bygger på teoretisk og forskningsbasert kunnskap, og på en relasjonell forståelse av både personen som trenger hjelp, og den situasjonen vedkommende er i. Det samme gjelder kvalifiseringen til sosionomyrket og utviklingen av faglig profesjonalitet. For å utvikle en sosionomfaglig profesjonalitet må du ikke bare ha kunnskap om faget­­ sosialt arbeid. Du må også kjenne deg selv og forstå relasjonene du inngår i, og de omgivelsene og strukturene du arbeider innenfor.

Ingunn Tollisen Ellingsen er sosionom og professor i sosialt arbeid ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger.

Lise Cecilie Kleppe er sosionom og førsteamanuensis ved Institutt for sosial­fag, OsloMet. Kathrine Haugland Martinsen er sosionom og virksomhetsleder i Bybo, Kirken­s­ Bymisjon Oslo.

Jorunn Vindegg er sosionom og førsteamanuensis ved Institutt for sosial­fag, OsloMet.

ISBN: 978-82-15-04146-9

9

788215

041469

Sosionomen i situasjonen

Forfatterne har alle lang erfaring fra sosialt arbeid både som praksisog forskningsfelt. De bidrar med sentral kunnskap du trenger for å bli sosionom og for å utvikle deg i ditt arbeid.

INGUNN T. ELLINGSEN, LISE C. KLEPPE, KATHRINE H. MARTINSEN OG JORUNN VINDEGG

Denne boka handler om å være sosionom. Gjennom de syv kapitlene ser forfatterne på hvordan den enkelte forstår seg selv som profesjonell sosialarbeider, og hvordan kunnskap og ferdigheter kan tilegnes, både til og i profesjonell praksis. Et sentralt tema gjennom boka er sosialt arbeid innenfor velferdstjenestens rammer.

Sosionomen i situasjonen INGUNN T. ELLINGSEN, LISE C. KLEPPE, KATHRINE H. MARTINSEN OG JORUNN VINDEGG