Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming

Forfatterne løfter frem de spesielle utfordringene som psykisk lidelse gir når personen har reduserte kognitive ferdigheter. Hvordan få til medvirkning og forstå bivirkninger av behandlingen? Når er det behov for behandling, og når skal man være tilbakeholden?

Boken legger vekt på forståelse og praktiske implikasjoner av diagnose.

Forfatterne tar for seg psykososiale og biologiske behandlingsmetoder og gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor feltet.

Boken gir en praktisk tilnærming til fagfeltet og er skrevet for fag­ personer under utdanning, spesielt dem som spesialiserer seg innenfor psykisk helse eller utviklingshemming. Den egner seg for fagpersoner som gir tjenester til ungdom og voksne med utviklingshemming og psykiske­lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjeneste­tilbud.

Trine Lise Bakken er fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetanse­ tjeneste for utviklingshemming og psykisk helse og førsteamanuensis ved OsloMet med faglig ansvar for videreutdanning i utviklingshemming og psykisk lidelse (PLUO).

ISBN: 978-82-15-04133-9

9

788215

041339

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming

Det er egne kapitler om disse gruppene av lidelser: angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose, PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyr­ relse, ADHD, Tourettes syndrom og demens. Boken gir en oversikt over relevante begreper og definisjoner. Forfatterne viser at det er ulik til­ nærming ved ulike tilstander, selv om noen prinsipper vil være vesent­ lige ved alle typer psykiske lidelser. Det terapeutiske møtet i psykososial behandling vektlegges, og boken har mange eksempler fra klinisk praksis­.

Trine Lise Bakken (red.)

Oppdatert kunnskap med diagnosebeskrivelser, behandling og praksise­rfaringer om de viktigste psykiske lidelsene hos personer med utviklingshemming.

Trine Lise Bakken (red.)

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming Forståelse og behandling 2. utgave

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 1

01.04.2020 14:38

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 2

01.04.2020 14:38

Trine Lise Bakken (red.)

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming ForstĂĽelse og behandling 2. utgave

u n i v e r s i t e t s f o r l ag e t

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 3

01.04.2020 14:38

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2012 ISBN 978-82-15-04133-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighets­ haverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 4

01.04.2020 14:38

Innhold Forord 1. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Forord 2. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Bokens innhold og ­oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Sentrale begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Psykisk utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Bokens hovedperson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Betegnelser på fagpersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Diagnostisk overskygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Psykometri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Autismespekterforstyrrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Idiosynkrasi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Affektiv lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Psykose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Miljøterapi vs. miljøarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 DEL 1 INTRODUKSJON Kapittel 1 Kunnskapsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Trine Lise Bakken Et historisk tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kunnskapsstatus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Utredning – en forutsetning for behandling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Psykososiale behandlingsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Biologiske behandlingsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Psykiske helsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kapittel 2 Særlige utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Trine Lise Bakken Diagnostisk overskygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Atypiske symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Mangel på kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Uvanlig kommunikasjon – autisme og utviklingshemming . . . . . . . . . . . . 40 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 5

01.04.2020 14:38

6

Innhold

Kapittel 3 Behov for behandling og ­friskvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Lena Nylander Diagnostikk og behandling av psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Utredning og behandling ved utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Fordeler og ulemper ved psykiatrisk diagnose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Friskvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Fysiske behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Mentale behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 4 Selvrapportering, samvalg og medforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Trine Lise Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Selvrapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Å delta i utredning av psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Samvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Medforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Medforskning og utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Prosjekter i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 DEL 2 PSYKOSOSIALE BEHANDLINGS­METODER Kapittel 5 Å møte mennesker i ­terapirommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Tullie Severin Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Terapeutens oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Humor og «lek» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Å avvike fra rammene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Reparasjon og gjenopprettelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Kapittel 6 Angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Elisabeth Wigaard og Trine Lise Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Angst hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kognitiv overbelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Betinging, generalisering og fluktreaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 6

01.04.2020 14:38

Innhold

7

Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Somatiske undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Hensiktsmessige miljøtilrettelegginger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Spesifikke behandlingstiltak – tilpassede intervensjoner . . . . . . . . . . . . . . 87 Psykoedukasjon – sosiale historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Selvhjelpskort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kognitiv terapi – kognitiv atferdsterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Avspenningsøvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Sanseterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Petter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Kapittel 7 Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Trine Reippuert Knudsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Depresjon hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Tidlig sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Utløsende hendelser – stressfaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Vedlikeholdende faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Psykoedukasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Miljøterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 To fortellinger om depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Kapittel 8 Bipolar stemningslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Kent Thuresson og Peter Berglund Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Bipolar lidelse hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Differensialdiagnoser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 7

01.04.2020 14:38

8

Innhold

Psykososial behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Søvn og hvile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Begrense stimuli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Grensesetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Ernæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Carl Erik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Kapittel 9 Psykotiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Trine Lise Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Psykose hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Psykososial behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Lise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 10 Tvangslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Jarle Eknes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Tvangslidelse hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Autisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Arvelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Nevrologiske og biokjemiske avvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Psykologiske sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Kortvarig gevinst og langvarig forverring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Unntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Nye arenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Differensialdiagnostikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Autisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Angst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 8

01.04.2020 14:38

Innhold

9

Psykose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Eksponeringsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Behandling for personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Treningsteam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hovedtreners rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Hjelpetreneres rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Andre nærpersoners rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Hovedpersonens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Kapittel 11 Posttraumatisk stresslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Arvid Nikolai Kildahl og Trine Lise Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 PTSD hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Iver og Gerd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Faseorientert behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Stabilisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Samtalebehandling – psykoedukasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Bearbeiding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Samtalebehandling – eksponering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Eye movement desensitization and reprocessing therapy (EMDR) . . . 177 Traumefokusert kognitiv atferdsterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Gruppeterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Eksponering i miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Kapittel 12 Personlighetsforstyrrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Trine Elisabeth Iversen og Trine Lise Bakken Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Personlighet – begrep og tilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Personlighetsforstyrrelse hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . 187 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Behandling for personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Døgnbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Unni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 9

01.04.2020 14:38

10

Innhold

Psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Psykodynamisk psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Overføringsfokusert psykoterapi og affektfobiterapi . . . . . . . . . . . . . . 193 Mentaliseringsbasert terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kognitiv terapi / skjematerapi og dialektisk atferdsterapi (DAT) . . . . . 194 Ferdighetstrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Miljøbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Vurdering av selvmordsfare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Behandlingsprinsipper i hjemmemiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Kapittel 13 Spiseforstyrrelse hos personer med mer alvorlig utviklingshemming . . . 201 Oddbjørn Hove Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Spiseforstyrrelse hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . 202 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Siri Ann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Kapittel 14 Hyperkinetisk forstyrrelse – ADHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Mette Egelund Olsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 ADHD hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Overordnede prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Feedforward – pedagogiske skinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Støttesystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Individualterapeutens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 To historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Kapittel 15 Tics og Tourettes syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Per Lindsø Larsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 10

01.04.2020 14:38

Innhold

11

Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Ola og Jørgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Kapittel 16 Demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Elisabeth Wigaard Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Demens hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Årsaker og sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Symptomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Spesifikke kognitive svikttegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Atferdsmessige svikttegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Diagnosespesifikk svikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Funksjonsfall med andre årsaker enn demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Endringer i vanlig fungering og gradvis forverring . . . . . . . . . . . . . . . 239 Behandling og tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Økt bistand som overordnet prinsipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Tilrettelegging ved redusert hukommelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Tilrettelegging ved visuospatial svikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Tilrettelegging ved redusert eksekutiv fungering . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Generell tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Frida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 DEL 3 BIOLOGISKE BEHANDLINGS­METODER Kapittel 17 Legemiddelbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Kurt Sørensen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Generelt om medikamenter ved psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Neuroleptika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Stemningsstabiliserende midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Antidepressiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Anxiolytika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Hypnotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Midler mot ADHD – Attention Deficit Hyperactivity Disorder . . . . . . . . . 259 Demensmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Over- og undermedisinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Bivirkningsovervåkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 11

01.04.2020 14:38

12

Innhold

Kapittel 18 Bivirkninger av legemiddelbehandling ved samtidig ­utviklingshemming og psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Trine Lise Bakken og Maria Hagen Engebretsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Bivirkninger hos personer med utviklingshemming/autisme . . . . . . . . . . . 266 Bivirkninger eller symptomer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Bivirkninger ved bruk av antipsykotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Bivirkninger ved bruk av antidepressiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Bivirkninger ved bruk av stemningsstabiliserende midler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Bivirkninger ved angstdempende medikamenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Bivirkninger ved bruk av sentralstimulerende midler . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Bivirkninger ved bruk av sovemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Observasjon og fordeling av arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Systematisk bivirkningsmonitorering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Kapittel 19 ECT – Electro Convulsive ­Therapy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Kurt Sørensen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Indikasjoner for behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Behandling med ECT hos personer med utviklingshemming . . . . . . . . . . 280 Maja og Jørgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Kapittel 20 Lysbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Per Lindsø Larsen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Vinterdepresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Lysbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Effekt av lysbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Lysbehandling og utviklingshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 12

01.04.2020 14:38

Forord 1. utgave

I mange år var noen av oss frustrert over hvor lite kunnskap man hadde i helse- og omsorgssektoren om psykisk lidelse hos utviklingshemmede. Temaet ble ignorert, eller problemene marginalisert. Man rettet blikket mot andre forhold, også når resultatene uteble – og personer med utviklingshemming åpenbart fortsatte å ha vanskelige liv. Den frustrasjonen er for mitt vedkommende erstattet av en stolthet over fagpersoner og miljøer som ikke bare har tatt dette på alvor, men som også har utviklet imponerende kunnskap om psykisk lidelse hos denne gruppen.

I tillegg vil de gjerne dele denne kunnskapen med andre.

Boken du holder i hendene, er en del av en større satsing på litteratur om utvik­ lingshemmede som Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for utviklingshemmede) tok initiativ til for noen år siden. Dette er den syvende boken i serien, hvorav tre hovedsakelig handler om psykiske lidelser. Først kom boken Utredning og diagnostisering. Utviklingshemming, psykiske lidelser og atferdsvansker, utgitt ved Universitetsforlaget i 2008. Den gir en grundig innføring i det som vil være viktig i en tidlig fase, nemlig å få tak i hva problemene dreier seg om. Men diagnostisering og utredning er ikke til hjelp i seg selv, nytteverdien kommer først når det følges opp med handling. Noe som er tema for de to etterfølgende bøkene.

Den neste boken ble skreddersydd for miljøarbeidere og miljøterapeuter og viste hvordan de kunne være gode hjelpere og støttepersoner for personer med utviklingshemming og psykisk lidelse. Bokens tittel var Samhandling med og uten ord. Miljøbehandling for mennesker med utviklingshemming og psykisk lidelse.

Den tredje boken leser du i nå, og den gir på en del områder utfyllende og enda grundigere gjennomgang av tema som i større grad treffer behovet til behandlere og andre med ekstra stort vitebegjær om psykiske lidelser. Og dem er det heldigvis mange av.

Boken er et resultat av et fruktbart samarbeid mellom norske, danske og svenske fagfolk. Takk til NVC (Nordens Välfärdscenter) som har støttet dette arbeidet.

Vi vil også takke våre eminente oversettere: psykiater og avdelingsoverlege Siv Helene Høidal, psykologspesialist Marika Kruse og sykepleier Mathias Lyngstad Restrup, alle tre ansatt ved Oslo universitetssykehus. Heidi Sageng fortjener takk for gjennomlesing og konstruktive innspill. Videre fortjener Universitetsforlagets

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 13

01.04.2020 14:38

14

Forord 1. utgave

redaktører Wenche Bjørnebekk, Mariann Bakken og øvrige medarbeidere i for­ laget takk for den velvilligheten og entusiasmen vi alltid møtes med når vi kommer med ideer om bøker, og etter hvert manuskripter i ulike arbeidsfaser.

Takk til redaktørene Trine Lise Bakken og Mette Egelund Olsen, og alle dere andre som har skrevet i denne boken. Det er en formidabel innsats dere har lagt ned.

Lykke til med lesingen av en interessant og nyttig bok, som kan bidra til at vi sammen kan hjelpe personer som sliter med psykiske vansker.

Oslo, 8. september 2011 Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 14

01.04.2020 14:38

Forord 2. utgave

Denne boken ble første gang utgitt i 2012 som en del av en større satsing på litteratur om mennesker med utviklingshemming som Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for utviklingshemmede) tok initiativ til. Tre av i alt syv bøker handler om psykisk helse. Utredning og diagnostisering. Utviklingshemning, psykiske lidelser og atferdsvansker ble første gang utgitt ved Universitetsforlaget i 2008.

Så kom Samhandling med og uten ord. Miljøbehandling for mennesker med utviklingshemning og psykisk lidelse, første gang utgitt i 2011. Boken du leser i nå, var den tredje om psykisk helse.

For personer med utviklingshemming som utvikler psykisk lidelse, er det bra at forskning og fagutvikling har utvidet kunnskapsgrunnlaget og også klinisk erfaring slik at det er nødvendig å lage en revidert utgave av boken allerede etter 8 år.

Boken gir på en del områder utfyllende og grundig gjennomgang av tema som forhåpentligvis treffer behovet til behandlere og andre med ekstra stort vitebegjær om psykiske lidelser. Boken er et resultat av et fruktbart samarbeid mellom norske, danske og svenske fagfolk. Kapitlene skrevet av svenske og danske forfattere ble oversatt til norsk takket være gode kolleger ved Oslo universitetssykehus: psykiater Siv Helene Høidal, psykologspesialist Marika Kruse og sykepleier Mathias Lyngstad Restrup. Heidi Sageng Sommerstad fortjener takk for gjennomlesing og konstruktive innspill. Videre fortjener Universitetsforlagets redaktører ­Wenche Bjørnebekk og Mariann Bakken og øvrige medarbeidere i forlaget takk for den velvilligheten og entusiasmen vi alltid møtes med når vi kommer med ideer om bøker og etter hvert manuskripter i ulike arbeidsfaser.

Kapittelinndelingen i 2020-utgaven er lik 2012-utgivelsen med to unntak. To nye kapitler er kommet til. Kapittel 4 omfatter samvalg, medrapportering og medforskning. Mennesker med utviklingshemming deltar oftere enn før i fagutvikling som har med deres psykiske helse å gjøre. Selv om det fremdeles er en lang vei å gå på dette området, er det mye positivt som skjer i norsk sammenheng. Kapit­let presenterer eksempler fra både Norge og land som England og USA. Det andre nye kapitlet er kapittel 18 om bivirkninger og bivirkningsovervåkning. Også på dette området har det skjedd en positiv utvikling i Norge.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 15

01.04.2020 14:38

16

Forord 2. utgave

De resterende kapitlene omfatter de samme tilstandene og behandlingsmetodene som i 2012-utgaven. Alle disse kapitlene er revidert med oppdaterte referanser og ny tekst som gjenspeiler et utvidet kunnskapsgrunnlag for de ulike tilstandene.

Kapittel 11 om traume er skrevet helt om fordi det på dette området har vært store tilskudd til kunnskapsgrunnlaget. I kapittel 12 er det skrevet inn et avsnitt om døgnbehandling inspirert av dialektisk atferdsterapi.

Lykke til med lesingen av denne boken, som kan bidra til at vi sammen kan hjelpe personer med utviklingshemming og psykiske lidelser.

Asker, 23. mars 2020 Trine Lise Bakken

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 16

01.04.2020 14:38

Bokens innhold og ­oppbygging

Behandling av psykisk lidelse har vært, og er til dels fremdeles, et omdiskutert tema. Det er en sunn situasjon. Særlig tatt i betraktning at psykisk helsevern­loven åpner for bruk av tvang overfor personer som har alvorlig virkelighetsbrist. Særlig bruk av medikamenter overfor personer uten samtykkekompetanse er et vanskelig område. Dette siste gjelder mange personer med utviklingshemming som allerede i utgangspunktet har nedsatte kognitive ferdigheter. Psykisk sykdom vil gi et ytterligere funksjonsfall. I disse tilfellene vil det være helsepersonell som observerer og tar avgjørelser om behandling og tiltak som skjerming, bruk av medikamenter, etc. I noen tilfeller vil det ikke være riktig å iverksette behandling.

Slike avgjørelser er langt lettere å ta når pasienten snakker og kan diskutere sin egen situasjon.

Innholdet i boken bygger på både forskning og klinisk erfaring. Det finnes svært få studier av behandling for mennesker med utviklingshemming og samtidig psykisk lidelse. Det er derimot gjennomført en rekke undersøkelser de siste par tiår som har undersøkt forekomsten av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming. Noen undersøkelser er gjort av utredning og bruk av kriterier.

Nyere kunnskap indikerer at psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming er en betydelig utfordring når de blir voksne.

Som bokens tittel tilsier, handler den om psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming som er voksne. Selv om psykisk lidelse også forekommer hos barn, og kanskje også hyppigere hos barn med utviklingshemming sammenliknet med normalbefolkningen – og især hos barn i autismespekteret, er det her valgt å legge vekt på sammenhenger, forståelse og behandling hos voksne.

Klinisk erfaring tilsier at psykiske vansker som i normalbefolkningen debuterer typisk i voksenalder, som psykoser og stemningslidelser, debuterer tidlig hos en andel av personer med utviklingshemming/autisme.

Boken vil derfor også egne seg for personer som faglig eller privat omgås ungdommer med utviklingshemming hvor det er mistenkt eller stadfestet psykisk lidelse.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 17

01.04.2020 14:38

18

Bokens innhold og oppbygging

Boken har tre hoveddeler. Den første delen omfatter fire kapitler som til sammen introduserer bokens tema: forståelse og behandling. Del to og tre omhandler henholdsvis psykososiale og biologiske behandlingsmetoder.

Det første kapitlet i del 1 gjør rede for kunnskapsgrunnlaget, som er økende, men fremdeles mangelfullt. Kapittel to beskriver de særlige utfordringer ved psykisk lidelse når personen har reduserte kognitive ferdigheter. Kapittel tre og fire diskuterer når det er behov for behandling, og når man skal være tilbakeholden.

Del 2 omfatter grupper av lidelser med egne kapitler. Kapitlene er inndelt slik fordi det vil være ulik tilnærming ved ulike tilstander selv om noen prinsipper vil være vesentlige ved alle typer psykiske lidelser. Grunnleggende ved all psykososial behandling er det terapeutiske møtet. Første kapittel i del 2 omhandler nettopp dette tema: å møte mennesker med utviklingshemming i terapirommet. Neste kapittel i del 2 omhandler forståelse og behandling ved angst. Kapitlet er ikke tilfeldig plassert. Personer med kognitiv svikt har i varierende grad vansker med å forstå verden omkring seg, og også egne kroppslige reaksjoner. Dette kan gjøre at de lett blir engstelige. Angst eller angstreaksjoner kan forekomme ved alle typer psykiske vansker. Så følger kapitler om depresjon, bipolar lidelse, psykose, PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelse, ADHD, Tourettes syndrom og til slutt demens. Alle disse kapitlene har en relativt lik struktur. Første delen av kapitlet beskriver noe generelt om tilstanden. Så følger et avsnitt om årsaker og sammenhenger. Deretter vil det i de fleste kapitlene følge et kort avsnitt om utredning, gjerne med beskrivelse av symptomer og vansker. Kapitlenes gjennomgang av de ulike behandlingstilnærmingene vil fremstå som svært forskjellig. Boken er lagt opp slik at det som er spesielt ved den enkelte lidelsen, vektlegges på bekostning av mer generelle. For eksempel i kapitlet om tvangslidelse er det beskrevet opplegg for trening, mens mer generelle miljøterapeutiske aspekter knyttet til angst ikke blir omtalt.

For dem som er interessert i en grundig innføring i temaet utredning av psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming, og spesielt hvilke instrumenter som egner seg til utredning av psykisk lidelse hos denne gruppen pasienter, anbefales Eknes, J., Bakken, T.L., Løkke, J.A. og Mæhle, I.R. (red., 2009): Utredning og diagnostisering. Utviklingshemming, psykiske lidelser og atferdsvansker. 2. opplag. Oslo: Universitetsforlaget.

Del 3 omfatter biologiske behandlingsmetoder. Det største kapitlet i del 3 omfatter legemiddelbehandling. Elektrosjokkbehandling, ECT, fortjener en plass i boken. Til tross for at slik behandling tidligere kunne medføre svært alvorlige bivirkninger, regnes moderne elektrosjokkbehandling i mange tilfeller som mindre skadelig enn legemiddelbehandling. Vi har også tatt med et kapittel om lysbehandling, noe som er lite brukt overfor personer med utviklingshemming, men kan være en adekvat behandling som gir minimale bivirkninger.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 18

01.04.2020 14:38

Bokens innhold og oppbygging

19

Boken har mange eksempler fra klinisk praksis. Alle personene som opptrer i boken, både pasienter og hjelpere, er anonymisert. Eksemplene er konstruert med tanke på anonymitet. Personene som er omtalt, kan ha «byttet» kjønn og alder og familieforhold, og også sammensetning av ulike vansker. Kjernen i de omtalte problemstillingene er imidlertid beholdt.

Boken har en praktisk tilnærming til fagfeltet den omhandler. Kriterier og symptomer knyttet til hovedgrupper av psykiske lidelser: psykoser, stemningslidelser, angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, tvangslidelse, traumer og alderssykdommer, omtales innledningsvis kortfattet i hvert kapittel i del 2. Det vil bli referert til sentrale arbeider som danner grunnlaget for miljøterapeutiske intervensjoner som presenteres i boken.

Boken kan leses av alle som er interessert i forståelse og behandling av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemming. Den er i første rekke skrevet for fagpersoner som gir tjenester til (ungdom og) voksne med utviklingshemming og psykisk lidelse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenestetilbud.

Slike tilbud omfatter også generelt psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Det er imidlertid gledelig hvis boken også vil bli lest av familiemedlemmer og andre nærpersoner til mennesker med kompliserte vansker. Boken vil også egne seg godt for fagpersoner under utdanning, spesielt de som spesialiserer seg innen psykisk helse eller kognitiv funksjonshemming, eller begge deler.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 19

01.04.2020 14:38

Sentrale begreper

Psykisk utviklingshemming Diagnosen psykisk utviklingshemming er en betegnelse på intellektuell og praktisk fungering under normalområdet og sier ingen ting om årsaken til lav fungering. Man finner langt større variasjon i væremåte og fungering innen denne gruppen enn man finner i «normalbefolkningen». Personer med utviklingshemming er en uensartet gruppe hvor undergrupper har felles kjennetegn, for eksempel ved autismespekterforstyrrelse og syndromer som Downs eller fragilt X. Kjernesymptomer ved psykisk utviklingshemming er intellektuell fungering under gjennomsnittet, definert som intelligenskvotient målt til 70 eller under. I tillegg til de kognitive funksjonshemmingene er adaptiv fungering, evnen til å ta vare på seg selv, og sosial fungering nedsatt. Psykisk utviklingshemming utredes vanligvis i fire nivåer: lett, moderat, alvorlig og dyp.

Psykisk lidelse Bokens hovedbegrep er psykisk lidelse. Eldre betegnelser på kognitive og emosjonelle vansker har vært psykisk sykdom, psykiatrisk sykdom, og enda tidligere og på folkemunne har psykisk lidelse vært kalt «galskap» og «nervesykdom».

Psykisk lidelse er en fellesbetegnelse på en gruppe lidelser som i første rekke rammer tenkning og følelser. Også kroppslige funksjoner rammes, som for eksempel ved mer alvorlig depresjon hvor pasienten kan oppleve kraftløshet, treg fordøyelse eller seksuell dysfunksjon. Psykiske lidelser omfatter psykoser, stemningslidelser, angst- og belastningslidelser, og atferdsforstyrrelser. I denne boken er det gjort et utvalg av de mest sentrale psykiske lidelsene.

Bokens hovedperson Mennesker med utviklingshemming som mottar tjenester i kommunal regi, blir gjerne kalt bruker eller tjenestemottaker. Når personer med utviklingshemming får behandling i spesialisthelsetjenesten, er de pasienter. I tillegg brukes begre-

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 20

01.04.2020 14:38

Sentrale begreper

21

per som pasient, målperson og hovedperson. Personer med utviklingshemming og psykisk lidelse vil ha behov for tjenester i hjemmet, i kommunale psykiske helsetjenester, i polikliniske eller ambulante tjenester, og i noen tilfeller døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Det vil derfor være naturlig å bruke litt ulike begreper etter hvor personen er i sykdomsforløpet. Denne boken er skrevet av forfattere som kan være ulikt inspirert av sitt faglige ståsted, og det vil derfor bli brukt forskjellige begreper om hovedpersonen.

Betegnelser på fagpersoner Fagpersoner fra en rekke profesjoner gir behandling. Det kan være psykiater, allmennlege, psykolog, sosionom, syke- eller vernepleier med eller uten videreutdanning i psykisk helse, fysioterapeut, ergoteraput og så videre. Fagpersoner som arbeider ved steder som gir systematisk miljøterapi eller driver profesjonelt miljøarbeid der personen bor eller oppholder seg midlertidig, blir omtalt som miljøterapeut. Fagpersoner som foretar utredninger og gir individualterapi, blir omtalt som behandlere. I tilfeller som krever en spesiell autorisasjon, for eksempel psykiater eller klinisk psykologspesialist, vil den eksakte betegnelsen bli brukt.

Diagnose Diagnose (fra gresk dia = «ved/gjennom» og gnosis = «erkjennelse») er et kjerne­ begrep innen medisinsk virksomhet. En psykiatrisk diagnose angir den beste forklaringen på pasientens vansker og plager, og er ikke en statisk forklaring. Det er to viktige formål med diagnostisering. Først og fremst å finne den beste forklaring på pasientens problemer for å kunne gi best mulig behandling, dernest er det nødvendig å ha et felles sett av kriterier (kjennetegn), slik at forskere kan identifisere sammenliknbare pasienter for å akkumulere kunnskap om tilstander og behandling.

Diagnostisk overskygging Psykiske tilleggsvansker hos personer med utviklingshemming ble tidligere forstått som vansker knyttet til utviklingshemmingen. Når atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemmingen, omtales dette som diagnostisk overskygging.

Diagnostisk overskygging er en av hovedårsakene til at psykisk lidelse ikke blir oppdaget hos personer med utviklingshemming. Dette gjelder særlig for personer som har både utviklingshemming og autismespekterforstyrrelse.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 21

01.04.2020 14:38

22

Sentrale begreper

Psykometri Psykometri er betegnelsen på kvantitative målemetoder innen psykologi og psykiatri. Psykometri omfatter metoder for utvikling og bruk av måleinstrumenter som psykologiske tester, intervjuskjemaer og observasjonsskalaer som søker å gi en systematisk og vitenskapelig fundert bedømmelse av kognisjon eller symptomer på psykisk lidelse.

Kjente eksempler er instrumenter for evnevurdering som «Wechsler Adult Intelligence Scale» (WAIS) og MINI Nevropsykiatrisk intervju.

Autismespekterforstyrrelse Autisme forstås i dag som en livslang og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Autisme omfatter tre hovedgrupper av symptomer: sosial fungering, markert nedsatt kommunikativ fungering, både verbalt og ikke-verbalt, og et repetitivt og stereotypt tanke- og atferdsmønster. Forekomsten av utviklingshemming blant personer med autisme er estimert til omkring 45 prosent, noe som peker mot at forekomsten av Aspergers syndrom er høyere enn tidligere antatt. Væremåte og symptomenes fremtredelsesformer varierer sterkt i autismebefolkningen, og selv om kjernesymptomene er felles for gruppen, vil vanskene innebære så stor variasjon at utredning av autismespekterforstyrrelse kan være svært vanskelig hos mennesker med utviklingshemming, spesielt differensialdiagnostiske vurderinger av autisme kontra for eksempel schizofreni eller angstlidelser.

Idiosynkrasi Idiosynkrasi (fra gresk idio = «egen» og syn = «sammen» og krasia = «blanding») er en betegnelse som i psykiatrisk sammenheng brukes om særegen og personlig bruk av ord eller gester hos personer med schizofreni eller autismespekterforstyrrelse. Slike idiosynkrasier gir seg utslag i at tegn på psykisk lidelse kan bli feiltolket eller oversett. Symptomene vil fremstå som atypiske (uvanlige).

For eksempel pleide en godt voksen mann med moderat–alvorlig utviklingshemming og barneautisme ofte å si «reise med trikken» når han var urolig, og utagering mot gjenstander eller personer kunne forekomme. Etter en kartlegging ble det avdekket at denne mannen tidligere hadde hatt ubehagelige opplevelser med trikketurer. Etter hvert brukte han «reise med trikken» synonymt med «jeg er veldig redd» – en idiosynkrasi.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 22

01.04.2020 14:38

Sentrale begreper

23

Affektiv lidelse Affektive lidelser (eller stemningslidelser) er betegnelsen på en gruppe lidelser hvor stemningsleie og aktivitetsnivå er patologisk lavt (depresjon), høyt (mani), vekslende eller blandet.

Psykose Psykose (fra gresk psyke = «sinn» og kaos = «fullstendig uorden») er en betegnelse på en psykisk tilstand med alvorlig svekket virkelighetsoppfatning. Symptomer på psykose kan være vrangforestillinger, sansebedrag (hallusinose), alvorlig usammenhengende tale, alvorlig usammenhengende kaotisk væremåte og negative symptomer ved schizofrene psykoser som fatigue, motivasjonssvikt og sosial tilbaketrekking.

Miljøterapi vs. miljøarbeid Betegnelsen miljøterapi brukes i denne boken om samhandling og daglig oppfølging av personer med utviklingshemming som har psykisk lidelse. Begrepet miljøarbeid brukes gjerne om daglig oppfølging av mennesker med utviklingshemming både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten. Miljøarbeid er et videre begrep og fanger ikke på samme måte opp det miljøterapeutiske arbeidet som knyttes til intervensjoner, hvor siktemålet er å redusere symptomer på psykisk lidelse hos hovedpersonen samt å gjenopprette ferdigheter som har vært svekket grunnet funksjonsfall. Miljøarbeid knyttes gjerne til daglig oppfølging av mennesker med utviklingshemming hvor siktemålet er økt grad av mestring og autonomi hos hovedpersonen.

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 23

01.04.2020 14:38

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 24

01.04.2020 14:38

DEL 1

Introduksjon

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 25

01.04.2020 14:38

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 26

01.04.2020 14:38

Kapittel 1

Kunnskapsgrunnlaget Trine Lise Bakken

Et historisk tilbakeblikk Ett av de første sykehusene for psykisk syke mennesker vi kjenner til, ble opprettet omkring år 100 i Roma (Scheerenberger, 1983). Her kan det også ha vært mennesker med utviklingshemming. Høykulturene som utviklet seg rundt Middel­ havet i tidlig historisk tid, behandlet mennesker med funksjonshemming svært forskjellig. Mens både bystatene i antikkens Hellas og Romerriket hadde lover som regulerte drap på spedbarn, hadde datidens Babylon og Egypt lover som viste tydelig omsorg for barn. Islam fikk stor utbredelse i de arabiske landområdene fra 600-tallet. Islams hellige bok Koranen formidler at mennesker med psykisk funksjonshemming er «guds uskyldige barn».

I tidlig kristen middelalder ble store institusjoner bygget for å ta seg av mentalt avvikende personer (Foucault, 1973). Synet på mennesker med psykisk funksjonshemming i den kristne kirken endret seg gjennom middelalderen, noe som fikk store praktiske konsekvenser. Utviklingshemming hos barn ble i tidlig middel­alder sett på som guds uskyld, senere ble funksjonshemminger, både fysiske og psykiske, sett på som resultat av synd og påvirkning fra djevelen. Det er grunn til å anta at et stort antall mennesker med utviklingshemming og andre funksjonshemminger ble tatt av dage under inkvisisjonen med påfølgende hekseprosesser fra 1400-tallet (Boorstin, 1983). Bare England holdt seg utenfor denne virksomheten.

Frem til slutten av 1800-tallet var personer med psykiske vansker og personer med mer alvorlig grad av utviklingshemming mer eller mindre sett på som en gruppe (Scheerenberger, 1983). Grenseoppgangene mellom psykisk lidelse og kognitive funksjonshemminger var vage. Uttrykk som «mentalt tilbakestående» ble brukt både om mennesker med utviklingshemming og mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Nye ideer vant frem i Europa etter opplysningstiden. Dette kom også utviklingshemmede til gode. Gjennom 1800-tallet vokste det frem en ny bevissthet om at denne gruppen personer kunne ha utbytte av undervisning og

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 27

01.04.2020 14:38

28

Trine Lise Bakken

opplæring. Både på 1800-tallet og også langt inn på 1900-tallet har befolkningen hatt et negativt forhold til personer med utviklingshemming (Fjermeros, 1998).

Først etter 1900 har interessen for ulikhetene mellom psykisk funksjonshemming og alvorlig psykisk lidelse resultert i empirisk forskning. Tre essensielle komponenter relatert til definisjon av psykisk utviklingshemming kom etter 1900: 1) tidlig debut, 2) nedsatt intellektuell fungering, 3) manglende evne til adaptasjon til samfunnets krav. Disse kriteriene brukes fremdeles (WHO, 1992). I første halvdel av 1900-tallet var det stor interesse for klassifisering av personer med utviklingshemming. Intelligenstester ble mer utbredt. Det ble i perioden utviklet et skille mellom mer alvorlig grad av utviklingshemming, idioti; personer med utviklingshemming som ikke kunne tilegne seg verbalt språk, og mindre alvorlig grad, imbesile; personer som kunne tilegne seg lesing og skriving. Det er først etter annen verdenskrig at personer med utviklingshemming har hatt rettigheter relatert til skolegang i den vestlige verden.

Det er et sammenfall i tid mellom desentraliseringen av omsorgen for mennesker med utviklingshemming i Europa og Nord-Amerika og forståelsen av at personer med utviklingshemming kan utvikle psykisk lidelse. I årene før og etter desentralisering av omsorgen for utviklingshemming i Norge ble det for første gang iverksatt forskning på psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming (Linaker, 1994; Nøttestad, 2004). Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming har generelt blitt lagt mer vekt på i løpet av de siste tiårene. Rundt 1980 var bevisstheten om at personer med utviklingshemming kunne ha en psykisk lidelse, svært lav i de fleste fagmiljøer. Symptomer på psykiske vansker ble sett på som en del av det å være utviklingshemmet. Dette er en viktig del av forklaringen på underrapportering og underdiagnostisering av psykiske forstyrrelser blant utviklingshemmede. Det ble argumentert for at personer med utviklingshemming ikke hadde kognitiv kapasitet til å utvikle psykiske lidelser. Et annet argument var at deres lidelser var av en annen karakter enn i normalbefolkningen.

Kunnskapsstatus I dag er det enighet om at mennesker med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelsene som neurotypiske personer (Hemmnings og Bouras, 2016; Cooper mfl., 2007; Deb mfl., 2001; Jacobsen, 1999; Smiley mfl., 2007). Det er imidlertid gjennomført få representative forekomststudier. De fleste studier er gjort av kliniske utvalg, og disse viser sprikende forekomsttall i forhold til de ulike lidelsene (Hemmnings og Bouras, 2016). Nyere studier av representative utvalg viser at personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske lidelser enn i normalbefolkningen (Cooper mfl., 2007; Smiley mfl., 2007). Spesielt i forhold til personer med utfordrende atferd har forekomst av symptomer

9788215041339_Bakken_Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming 2 utg.indd 28

01.04.2020 14:38

Forfatterne løfter frem de spesielle utfordringene som psykisk lidelse gir når personen har reduserte kognitive ferdigheter. Hvordan få til medvirkning og forstå bivirkninger av behandlingen? Når er det behov for behandling, og når skal man være tilbakeholden?

Boken legger vekt på forståelse og praktiske implikasjoner av diagnose.

Forfatterne tar for seg psykososiale og biologiske behandlingsmetoder og gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag innenfor feltet.

Boken gir en praktisk tilnærming til fagfeltet og er skrevet for fag­ personer under utdanning, spesielt dem som spesialiserer seg innenfor psykisk helse eller utviklingshemming. Den egner seg for fagpersoner som gir tjenester til ungdom og voksne med utviklingshemming og psykiske­lidelser, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjeneste­tilbud.

Trine Lise Bakken er fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetanse­ tjeneste for utviklingshemming og psykisk helse og førsteamanuensis ved OsloMet med faglig ansvar for videreutdanning i utviklingshemming og psykisk lidelse (PLUO).

ISBN: 978-82-15-04133-9

9

788215

041339

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming

Det er egne kapitler om disse gruppene av lidelser: angst, depresjon, bipolar lidelse, psykose, PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyr­ relse, ADHD, Tourettes syndrom og demens. Boken gir en oversikt over relevante begreper og definisjoner. Forfatterne viser at det er ulik til­ nærming ved ulike tilstander, selv om noen prinsipper vil være vesent­ lige ved alle typer psykiske lidelser. Det terapeutiske møtet i psykososial behandling vektlegges, og boken har mange eksempler fra klinisk praksis­.

Trine Lise Bakken (red.)

Oppdatert kunnskap med diagnosebeskrivelser, behandling og praksise­rfaringer om de viktigste psykiske lidelsene hos personer med utviklingshemming.

Trine Lise Bakken (red.)

Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming Forståelse og behandling 2. utgave