Det store skolespranget by Universitetsforlaget

Forankret i anerkjent psykologisk forskning og velkjente skoledata illustreres poengene gjennom gjenkjennelige praksisfortellinger og eksempler fra skolen. Den nye skolemodellen representerer et paradigmeskifte i forhold til hvilke muligheter skolen kan tilby både elever, lærere, foreldre og samfunnet ellers. Boken peker også på svakheter ved dagens skole- og utdanningsforskning og er dermed også en utfordring til alle som forsker på og ønsker å forstå barn og unges atferd og læring i skolen. Alle som ønsker å forstå dagens skole bedre, vil ha glede av denne boken, både skoleforskere og skolepolitikere, lærere og engasjerte foreldre. Det store skolespranget har ambisjoner om å bidra med et reelt alternativ til dagens skoleordning og bør være av interesse for alle som ønsker seg en mer motiverende skole med mer læringsglede, læring og mestring og med redusert fare for frafall og nederlag. Alexander Meyer begynte som lærer i skolen i relativt voksen alder etter å ha jobbet som selvstendig næringsdrivende i flere år. I skolen har han vært timelærer, kontaktlærer og teamleder. I tillegg har han vært lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet og medlem og leder av Lærerprofesjonens etiske råd. Meyer har de seneste årene publisert flere fagartikler om skolen og har ellers vært en aktiv stemme i skoledebatten.

Halvor Bjørnsrud, professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

ISBN 978-82-15-04132-2

788215

041322

Alexander Meyer

I vårt land har det aldri har vært publisert noe lignende om skoleutvikling. Dette er perspektiver på skolen som kan gi innovasjon for lavere frafall med relevant tilpasset opplæring og inkludering. Jeg håper utgivelse av boken vil skape debatt om skolens organisering av innhold og arbeidsmåter.

Det store skolespranget

Det store skolespranget skisserer en ny måte å organisere skolen på, en helt ny tilnærming til opplæring i grunnskolen uten å gå på akkord med skolens formål og mandat. Bokens forklaring på hvorfor den nye skoleordningen vil fungere bedre enn den vi har i dag, er samtidig en enkel og intuitiv forklaring på problemer skolen sliter med, med umotiverte elever, uro og atferdsproblemer, mobbing, skolevegring osv.

DET STORE

Alexander Meyer

skolespranget

For mer læring, mening, mestring og innsats

Det store skolespranget

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 1

21.04.2020 08:37

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 2

21.04.2020 08:37

Alexander Meyer

Det store skolespranget En skole for mer lĂŚring, mening, mestring og innsats

universitetsforlaget

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 3

21.04.2020 08:37

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04132-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 pkt Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 4

21.04.2020 08:37

Innhold

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Et annet perspektiv pĂĽ skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL 1 Skolen 1.0 Rom for forbedring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Det skjulte budskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Konsekvenser av tvang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Skolens funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Del 2 Skolen 2.0 Et fĂ¸rste glĂ¸tt inn i den nye skoleordningen . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Det nye budskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 En teoretisk test av den nye skolemodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Skolen 2.0 i et bredere samfunnsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 2.0-skolens funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Flere funksjoner i et 2.0-perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Oppgradering til 2.0-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 5

21.04.2020 08:37

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 6

21.04.2020 08:37

Takk

En ekstra stor takk til min mor, Anne Kristine Neumann. Uten din hjelp og støtte i en avgjørende fase er jeg usikker på om jeg ville klart å realisere denne boken. I tillegg vil jeg rette en stor takk til dere som på ulikt vis har bidratt med alt fra lange, gode og inspirerende samtaler der jeg har fått mulighet til å teste ut ideene mine, til konkret og konstruktiv kritikk underveis i skriveprosessen: Dag Ellingsen, Janeke Meyer Utne, Aagot Stoltz Meyer, Ingunn Warberg, Aud Irene Lyseng, Hans Christian Meyer, Øystein Schjetne, Erik Brinck Wessel Løvstad og Kirsten Elisabeth Stien. Til slutt vil jeg takke Evelinn Trone Holst for mot til å satse på dette nokså uvanlige bokprosjektet.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 7

21.04.2020 08:37

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 8

21.04.2020 08:37

Forord

I denne boken hevder jeg at vi med noen relativt enkle endringer kan legge til rette for en skole preget av mer arbeidsro, orden og disiplin, og bedre trivsel for både elever og lærere. Jeg argumenterer også for at elevene vil være mer motivert for både læring og innsats hvis vi gjennomfører de endringene jeg foreslår. En av de viktigste faktorene for motivasjon er mestring. Hvis vi mestrer en aktivitet, er det mye større sannsynlighet for at vi også liker aktiviteten, og at vi vil være motivert for å fortsette med denne. Koblingen mellom motivasjon og mestring er intuitiv og enkel å forstå. Når vi ser hva som skjer hvis mestring uteblir, blir koblingen enda mer åpenbar. Hvis vi utsetter oss for oppgaver vi aldri får til, uansett hvor mye vi prøver, vil etter hvert motivasjonen for å drive med aktiviteten forsvinne. Så selv om denne boken handler om hvordan vi kan legge til rette for mer arbeidsro og disiplin i klasserommene, handler den også om hvordan vi kan legge til rette for mer mestring. For dersom vi organiserer skolen slik at flere elever får erfare den som en mestringsarena, vil også flere elever bli motivert for skole og læring. En skole som bidrar til mer mestring, skaper en positiv «læringsloop»: Mer mestring gir mer motivasjon, som igjen gir mer innsats, som i sin tur bidrar til mer mestring. Men å mestre en aktivitet er ikke alltid tilstrekkelig for å motivere elever til innsats. Aktivitetene de holder på med, må også oppleves meningsfulle for dem. Føles en aktivitet meningsløs, forsvinner også motivasjonen for å drive med denne aktiviteten. Skolens utfordring er at det som erfares som meningsfullt av én elev, kan erfares som lite meningsfullt, eller til og med meningsløst, av en annen. Mening er per definisjon en subjektiv og svært

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 9

21.04.2020 08:37

Forord

variabel størrelse og dermed en faktor det er vanskeligere å påvirke, gitt at skolens innhold i stor grad ligger fast; tydelig definert av både forskrifter og læreplaner. Vi vet av erfaring at en god del elever sliter med å finne mening i skolehverdagen. Men hva er alternativet vårt hvis de ikke liker det vi har å tilby dem? Det vil alltid være utfordrende å gjøre skolen relevant for alle elever så lenge skolens innhold ligger fast, og det elevene finner mening i, må kunne sies å være nokså variabelt. På tross av denne utfordringen handler boken også om hvordan en endring i måten vi organiserer skolen på, kan bidra til å gjøre den meningsfull for flere elever og dermed bidra til mer motivasjon for skole og læring. Å forstå det nye gjennom det eksisterende

Selv om den nye skolemodellen forhåpentlig vil oppfattes som både forståe lig og intuitiv etter at den har blitt forklart, er den like fullt en ny modell som bryter med dagens skoleordning på vesentlige punkter. Endringene modellen foreslår, er i stor grad svar på behov dagens skole ikke har klart å møte på en tilfredsstillende måte. Å forstå den nye skoleordningen handler derfor også om å forstå dagens skole. Dette betyr at boken, i tillegg til å presentere en ny skolemodell, også setter en diagnose på dagens skoleordning og med det gir en forklaring på mange av de problemene vi sliter med der. Endringer innenfor det eksisterende skolesystemet har ofte vist seg krevende å gjennomføre. Endringer som bryter med skolesystemet, er neppe enklere å få til. Men gitt at bokens forklaring på hva som forårsaker mange av skolens problemer, vurderes som presis og forståelig, er det både mitt håp og min ambisjon at bokens foreslåtte løsning for en bedre skole lettere kan finne veien fra teori til praktisk utprøving i skole og klasserom. Villigheten til å prøve ut teori i praksis blir formodentlig større når det foreligger en troverdig årsaksforklaring til problemene vi har i skolen. Formålet med denne boken er derfor ikke bare å sette en diagnose på mange av skolens problemer og deretter presentere en mulig kur for disse, men også å bidra til at skolemodellen boken presenterer, kan testes ut i praksis. Bokens hovedbudskap er at en bedre skole både er nødvendig og mulig. Jeg tror også at du vil tenke det samme når du har lest ferdig denne boken.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 10

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

Det skrives og snakkes mye om skolen. Siden jeg er lærer, er det alltid spennende å følge med i debatten rundt skole og undervisning. Mange av synspunktene som blir lagt frem i den offentlige debatten, er både relevante og viktige. Når det sies at vi sliter med vold og utagering i skolen, er det sant. Vi har elever som utagerer, noe som kan være utfordrende både for ansatte og andre elever. Dette er viktig å rette oppmerksomheten mot. Kanskje leser vi en historie om den stille jenten ingen så. Hun som hadde det så vanskelig hjemme, men som ikke torde å fortelle det til voksne på skolen og derfor ikke fikk hjelp eller støtte. Et viktig perspektiv, det også. Det er sant at det finnes elever som ikke er trygge nok på oss lærere, og som brenner inne med vanskelige ting vi kanskje kunne hjulpet dem med, om de hadde fortalt oss det. Vi vet at vi ikke klarer å hjelpe alle elevene våre, selv om vi gjør vårt beste for at de skal være trygge både i klassen og på oss lærere. Klarer vi bedre å forstå hva som hindrer elever i å søke kontakt, kan vi lettere hjelpe dem. Når jeg leser om skolepolitikere som mener at elevene i den offentlige skolen har for svake faglige resultater, tenker jeg at de har et poeng, de også. Det er bare å kikke inn i et vanlig klasserom, mitt eget inkludert, og se hvordan mange elever surrer bort tiden sin, så skjønner man at mange av dem helt sikkert kunne lært mer. Og kanskje leser jeg en artikkel om mobbing, der en elev forteller at skolen ikke gjorde nok, og at det ødela barndommen hans eller hennes. Kjempeviktig problematikk å ta tak i, det er helt essensielt at elevene er trygge når de er på skolen.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 11

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

Historien om elever som ble skoletapere, ikke fordi de manglet evner, men fordi de var høyt begavet, dukker også opp med jevne mellomrom. Disse elevene får ikke nok faglige utfordringer og risikerer å bli underytere og bråkmakere fordi de er understimulert og kjeder seg. Jeg er overbevist om at jeg har møtt på et par av dem i de skolene jeg har jobbet. Så har vi debatten om spesialundervisningen som ikke fungerer etter hensikten. Dette er enda et viktig tema. Når forskningen forteller oss at spesialundervisning ofte virker mot sin hensikt, har vi en utfordring. Men hva er alternativet? Her finnes åpenbart ingen enkle svar. Vi kan med jevne mellomrom lese om elever med ADHD som ikke passer særlig godt inn i skolen. Opplagt relevant det også. Det er vanskelig å gjøre klasserommet stort nok for en del av disse elevene. Fra tid til annen kan vi lese om elever med ulike større og mindre utfordringer som trenger spesiell oppfølging. Elever som har problemer med hørselen, trenger spesiell tilrettelegging. Eller de kan ha problemer med synet og trenger tilrettelegging for det. Noen sliter med angst og skolevegring. Andre har deprimerte mødre og alkoholiserte fedre. Temaer og problemstillinger som drøftes i relasjon til skolen, er mange og viktige. Og det finnes langt flere enn de jeg har tatt opp her. Svakheten ved majoriteten av artiklene eller debattinnleggene er at de bare tar opp ett enkelt problem eller ett enkelt tema om gangen. Det kan dreie seg om svake skoleresultater og hvordan vi bør løse dette problemet. Det kan handle om mangel på disiplin i skolen, om spesialundervisning og utfordringer knyttet til den, om elever som blir mobbet, eller om elever med spesielle evner som ikke blir sett av skolen. Én enkelt problemstilling om gangen. Knapt noen lærere møter bare én av de nevnte utfordringene om gangen. Som oftest kommer flere eller til og med alle omtrent samtidig. Vi underviser svært forskjellige og ofte både utfordrende og krevende elever som trenger helt ulik oppfølging. Samtidig! I tillegg må vi forberede foreldresamtaler, lage inspirerende undervisningsopplegg, skrive rapport til PP-tjenesten om en elev vi mistenker har dysleksi, rette prøver, veilede foreldre i forhold til grensesetting hjemme, drive egen videreutdanning osv. Få artikler, om noen, tar opp helheten i vår situasjon til debatt. Fragmenteringen av en kompleks og sammensatt virkelighet er en logisk og naturlig måte å gripe an de mange ulike utfordringene vi kan støte på i et klasserom. Vi er nødt til å bryte helheten opp i mindre biter for å klare å forstå og løse utfordringene bedre. Vi må isolere ulike temaer og faktorer

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 12

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

som påvirker det som skjer inne i klasserommet, fra hverandre for å kunne håndtere utfordringene på en mest mulig konstruktiv måte. Men denne metoden kommer med en pris. Helheten i klasserommet er opplagt mer komplisert enn summen av de enkelte delene som utgjør den. Dermed forsvinner det ofte ut av synsfeltet vårt hvor krevende og noen ganger nesten umulig det kan være å imøtekomme og balansere de ulike behovene og kravene som blir stilt oss lærere. Denne fragmenterte måten å forstå skolen og klasserommet på medfører også at selve skolesystemet forsvinner ut av synsfeltet vårt. Når skolesystemet ikke blir regnet som medvirkende årsak til det som skjer inne i klasserommet, blir det vanskeligere å få øye på hvordan dette systemet medvirker til mange av de problemene vi sliter med i skolen. Min påstand er at mange av problemene er vel så mye en refleksjon av skolesystemet som en refleksjon av oss lærere. Eller av elevene våre eller foreldrene deres. Eller av elevenes matvaner, leggetider, mobilbruk og alt annet som får skylden for at ting ikke fungerer som vi skulle ønske, i skolen. Dersom vi betrakter problemene lærere sliter med, i lys av det eksisterende skolesystemet heller enn faktorer innenfor skolesystemet, blir det lettere å se det som er et sentralt poeng i denne boken: å forstå at skolesystemet selv påvirker mye av det som skjer inne i skolen, på en måte som tidvis er direkte kontrær til det vi ønsker at skolen skal bidra med, og at problemene vi sliter med, ikke bare kan løses hver for seg, men må leses og forstås i en større sammenheng. To kritiske stemmer utenfra kan forhåpentlig hjelpe oss å forstå bedre hvordan lærerne, i tillegg til de daglige små og store utfordringene, også står i en nærmest evigvarende konflikt som kanskje aldri kan finne sin endelige løsning innenfor dagens skolesystem. En konflikt som produserer bivirkninger, og som jeg tenker det er viktigere å løse enn hvert enkelt problem vi sliter med, hver for seg. Ikke fordi mobbing, utagering, disiplinproblemer, manglende elevmotivasjon, skolevegring, frafall i skolen osv. ikke er viktig å løse, men fordi mange av disse problemene vil bli betydelig enklere å håndtere dersom vi får løst denne mer grunnleggende konflikten i skolen. Kulturelt besøk fra Oslo Jeg var akkurat kommet inn fra inspeksjon. Lærerrommet var tomt. De andre lærerne var gått til klassene sine, men jeg hadde ikke undervisning

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 13

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

neste time, så jeg gikk inn for å spise en litt sen lunsj. Akkurat idet jeg setter meg ned, kommer to damer på mellom 25 og 30 år inn i rommet. Jeg antar, ut fra informasjon vi fikk på morgenmøtet før skolestart, at de er på besøk fra Oslo som representanter for Den kulturelle skolesekken. Det viser seg å stemme. De to har hatt et musikkopplegg med femteklassingene, og nå skal de også spise litt før de reiser tilbake til Oslo. Jeg presenterer meg og byr dem på en kopp kaffe. Jeg spør dem først litt om opplegget de har gjennomført, men ganske raskt blir samtalen penset inn på temaet skole. De to damene uttrykker med nokså store bokstaver at skolen er altfor lite kreativ! For lite undring! For mye kontroll! For lite kunst og lek! Er det naturlig for barn å sitte så mye stille, kanskje?! I skolen blir barnas naturlig viltre kropper et problem og ikke en ressurs! Og hvor blir det av individet når alle skal inn i den samme, lille, trange boksen? Og all den meningsløse hoppingen fra time til time. Ingen tid til å fordype seg. Og hvor mye får elevene egentlig bestemme selv? Har de egentlig noen selvbestemmelse på skolen? Og så var det alt stresset: Forsto ikke vi lærere at barn blir utsatt for så mye stress og press for tiden? Krav overalt! Og så var det altfor lite yoga! Hvorfor kunne ikke skolen undervise i yoga og lære barn litt avspenning og å sette pris på stillheten? Barn trenger å bli kjent med seg selv, finne ro i seg selv! Jeg innså fort at min rolle i samtalen var å være Lærer. Med stor L. Representant for Skolen. Den grå og kjedelige skolen, med de grå og kjedelige lærerne som ikke forstår seg på kunsten og det musiske, som ikke forstår hva elevene egentlig trenger. Arrogansen i måten de snakket til meg på, var dårlig skjult. Jeg innså kjapt at alle forsøk på å nyansere bildet enten ville blitt oppfattet som selvforsvar («han vil ikke forstå»), eller som et tegn på manglende selvinnsikt («han kan ikke forstå»), så jeg inntok lytterens rolle og kom heller med ett og annet høflig oppfølgingsspørsmål. Men kanskje, hvis de to kunstnerne hadde vært litt mindre bombastiske, kunne jeg ha bidratt til litt mer forståelse av hvor langt vi lærere ofte strekker oss for at hver eneste elev skal oppleve klasserommet og skolehverdagen som noe positivt. Og kanskje kunne jeg også gitt dem en bedre forståelse for hvorfor det er så vanskelig å gjøre skolen mer musisk og leken. Og kanskje, hvis de hadde vært mer lyttende og mindre bombastiske, hadde jeg til og med kunnet komme til å innrømme at kritikken deres på mange måter er berettiget: at det er en stor utfordring å møte elevene der de er, og at skolens rammer dessverre ofte blir i trangeste laget for mange elever.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 14

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

Men jeg lyttet heller til det de hadde å si. Og etter at de hadde lirt av seg leksen om skolens tilkortkommenhet, var audiensen over, og de to kunstnerne fant selskap i hverandre. Jeg forlot pauserommet og gikk inn for å forberede neste time. Skolekritikk fra bedriftslederen Jeg sto med vinglasset i hånden og prøvde varsomt, og uten å påkalle meg for mye oppmerksomhet, å strekke ut den litt tunge følelsen jeg nesten alltid får i korsryggen etter en lengre og bedre middag. Et symptom som oppstår i kombinasjonen av lengre tids sitting og inntak av litt for mye mat. Ved siden av meg sto en annen av gjestene, en venninne av vertinnen, som jeg ikke hadde hilst på tidligere. Hun så på meg, jeg smilte. «Litt støl etter all sittingen?» Jeg hadde åpenbart ikke klart å strekke meg så diskre som jeg trodde. Jeg nikket og smilte tilbake. «Ja, vi sitter altfor mye. Får dessverre vondt i ryggen av for mye sitting.» «Du er nok ikke den eneste som trenger å strekke seg litt nå», repliserte hun. Jeg ga henne rett i det. Hun smilte igjen, og jeg strakk ut hånden og presenterte meg. Hun var i midten av eller kanskje heller nærmere slutten av førtiårene, med relativt kort, blondt, tupert hår som sto ut til alle kanter. Kombinasjonen av det rotete håret og den elegante tweedjakken over en glattstrøket, himmelblå silkebluse, den diskré sminken og designerskoene uttrykte selvtillit og kontroll. Hun ga meg et fast håndtrykk, og de stålblå øynene gransket meg et kort øyeblikk før vi startet de innledende høflighetsfrasene. Vi snakket først litt om den gode maten vi nettopp hadde spist, og så spurte jeg henne hva hun drev med. Hun fortalte at hun jobbet som avdelingsleder i et større finansselskap. I bakhodet ringte det en bjelle; vi hadde en felles bekjent som hadde fortalt om henne. Hun hadde økonomiutdanning fra Stanford University i USA, og jeg hadde hørt at hun var både dyktig og ambisiøs. Jeg stilte noen kjappe oppfølgingsspørsmål og fulgte opp med litt høflig småsnakk rundt svarene hennes. Så var det hennes tur til å spørre meg: «Hva driver du med?» Jeg svarte som sant var at jeg var lærer. Svaret utløste ikke akkurat noen voldsom begeistring, bare de obligatoriske høflige oppfølgingsspørsmålene; hvilken aldersgruppe jeg jobbet med, og hvor jeg jobbet nå. Da ble det også naturlig å fortelle henne at jeg var i starten

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 15

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

av et bokprosjekt og derfor var på vei til å ta en pause som lærer. Da ble hun plutselig mer interessert. «Bok?» Hun kikket nysgjerrig på meg. «Om hva da?» Jeg fortalte henne at jeg skulle skrive en bok om skolen. Hun så på meg. Den litt for lange, megetsigende pausen som kom før hun sa noe mer, åpnet for mange tolkninger og avslørte at vi hadde beveget oss inn på et område som engasjerte. «Om skolen?» Jeg nikket og bekreftet det jeg nettopp hadde sagt. Jeg skulle akkurat til å fortsette med litt utdypende kommentarer, men hun kom meg i forkjøpet: «Lærebok, da?» «Nei», svarte jeg. «Boken skal handle om hva vi må gjøre for å få skolen til å fungere bedre.» Hun stoppet opp en gang til. Tok liksom sats før hun engasjert utbrøt: «Jeg kan fortelle deg nøyaktig hva skolen trenger!» Den litt likegyldige følelsen jeg nettopp hadde kjent på, var erstattet av engasjement og tilstedeværelse. Hun gestikulerte mens hun snakket, den upersonlige tonen var borte: «Da vi var i USA, gikk datteren min på en skole der de fulgte opp elevene på en ordentlig måte. De ble testet og vurdert ofte og fikk mange tilbakemeldinger på arbeidene sine. Skolen forventet mye av elevene, og det medførte tydelige konsekvenser dersom elevene sluntret unna. Hvis elevene ikke lærte det de skulle, fikk det konsekvenser med en gang, og i verste fall risikerte de å dumpe et år. Og fordi det ble stilt krav med tydelige konsekvenser, blomstret datteren min. Hun gledet seg til å gå på skolen, fikk toppkarakterer i alle fag og fikk erfare at hun virkelig mestret.» Hun så på meg, sukket og fortsatte: «Så kommer vi tilbake igjen til Norge, og så møter vi den slappe skolen, med de slappe lærerne her …» Hun glemmer åpenbart at jeg er lærer, idet hun bøyer seg fremover, luter litt i ryggen, ser tafatt ut i rommet og rekker hånden formålsløst og slapt ut i luften for liksom med kroppsspråket å parodiere den norske læreren, før hun igjen retter seg og gjeninntar den selvbevisste holdningen. «Og så det håndtrykket de har der borte, da?!» Hun viftet mot stuevinduet med pekefingeren. Jeg antok at det betød at hun bodde i nærheten, og at skolen barna hennes gikk på, befant seg i retningen hun pekte. «De klarer ikke å ta deg ordentlig i hånden, en gang. På skolen til datteren min i USA var lærerne autoriteter. Her, derimot, er det ingen konsekvenser, bare snakk! Elevene går og sløver, kan gjøre omtrent som de vil, og blir ikke utfordret nok. Og datteren min har ikke selvdisiplin nok til å ta hele ansvaret, så hun er tilbake i det gamle sporet hun var i før vi reiste til USA. Hun får ikke gjort en tredjedel av det hun fikk gjort der borte. Og selvsagt klager hun over at

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 16

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

det er mye kjedeligere å gå på skolen her.» Hun sukket igjen. «Forstår ikke lærerne på skolen at vi må ha forventninger til elevene, stille krav? At vi må være tydelige voksne? Nytter ikke å la elevene gå og surre som de vil, det blir jo ikke noen mestring på den måten. De mister motivasjonen av det!» I likhet med episoden med de to damene fra Den kulturelle skolesekken innså jeg umiddelbart at rammene for en nyansert samtale om skolen kanskje ikke var de gunstigste. Svaret på skolens problemer var åpenbart blitt definert forhånd, så her var det nok en gang bare å ta imot. Da hun hadde snakket ferdig, sa jeg, som sant var, at jeg var helt enig i at barn trives med tydelige forventninger og krav, og at de trenger trygge og forutsigbare rammer. Jeg sa videre at jeg ville ta med meg innspillet hennes i boken. Etter ytterligere litt småsnakk dabbet samtalen av, og vi minglet videre med andre på festen.

En ny innfallsvinkel til skolekritikken Selv om mye av innholdet i skoledebatten endrer seg over tid, tror jeg de fleste som har fulgt den en stund, vil kjenne igjen de to perspektivene på skolen: kunstnernes kritikk om at skolen er for lite leken og kreativ, og bedriftslederens frustrasjon over manglende disiplin og tydelige krav til elevene. Det er som regel enkelt å gjenfinne disse nærmest arketypiske perspektivene på skolens tilkortkommenhet i mange av de mest intense debattene og konfliktene i skolen. Selv om de to ulike perspektivene målbærer vesentlige utfordringer for skolen, er likevel summen av dem viktigere enn hvert enkelt perspektiv. Når vi ser hele konfliktfeltet under ett og ikke blir for opphengt i hvem vi sympatiserer med i debatten, blir det lettere å se at læreren befinner seg i midten, litt «mellom barken og veden». Da kan vi forstå noe av årsaken til at lærere argumenterer så sterkt for profesjonell autonomi og mulighet til selv å kunne balansere disse to nokså motsetningsfylte perspektivene på opplæringen som kunstnerne og bedriftslederen målbærer. Læreren trenger et nokså vidt, skjønnsmessig rom til å balansere de individuelle behovene som finnes i en klasse, samt elevenes behov for frihet og mulighet til selvstendig utforskning, med behovet for disiplin, tydelige grenser og gjennomføring av obligatoriske læringsmål. Jeg tenker at intensiteten i debatten og en del av kritikken som rettes mot skolen, peker mot en vesentlig erkjennelse: at vi har et skolesystem som

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 17

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

vanskeliggjør og kanskje noen ganger umuliggjør en god balanse mellom disse behovene – elevenes behov for frihet og mulighet til å utforske på egen hånd og lærerens mulighet til å stille krav og ha god disiplin i timene. I dag fungerer skolen ikke særlig godt med tanke på disiplin og struktur, ei heller for den frie leken og den mer udefinerte læringen. Jeg tenker at dette i sin tur forsterker mange av utfordringene vi har i skolen, som manglende motivasjon, dårlige arbeidsvaner, uro og disiplinære problemer. Og blir balansen mellom disse motpolene forskjøvet for mye i den ene eller andre retningen, at det f.eks. blir mindre lek og mer fokus på tradisjonell innlæring av obligatoriske fag, opplever de som snakker varmt for lekens betydning, at vesentlige kvaliteter ved skolen går tapt. Og motsatt vei: Går balansen for mye i favør av leken og elevenes mulighet til selv å bestemme hva de skal bruke tiden på, går andre vesentlige kvaliteter ved skolen tapt. Det er derfor kanskje på tide å spørre seg hva det er ved selve skolesystemet som vanskeliggjør at alle parter kan tilfredsstilles. Dagens polariserte skoledebatt klarer åpenbart ikke å gi oss gode svar på dette spørsmålet. Tidligere fremført skolekritikk har heller ikke klart å gi oss tilstrekkelig gode svar. Ivan Illich sin avskolingspedagogikk1 fikk mye oppmerksomhet i 1970-årene. Det samme fikk boken Hvis skolen ikke fantes2 av den kjente kriminologen og sosiologen Niels Christie. Deres forslag om henholdsvis total nedleggelse og total omstrukturering av skolen fikk, på tross av offentlig oppmerksomhet, lite gehør selv om mange nikket anerkjennende til deres argumenter om at skolen nok ofte kunne være for ufri, for udemokratisk og ikke bidro til å utvikle elevenes kreative og kritiske evner. Jon Roar Bjørkvolds bok Det musiske menneske,3 som kom ut første gang i 1989 og har kommet ut i mange opplag siden (siste utgave fra 2014), fremfører mye av den samme kritikken og har høstet stor anerkjennelse. Til tross for dette har bokens budskap fått lite gjennomslag i den offentlige skolen. Den som i Norge kanskje kom lengst i å konvertere kritikken om en ufri og udemokratisk skole til konstruktiv handling, var Mosse Jørgensen, lærer og første rektor ved Forsøksgymnaset i Oslo. Hun var en tydelig talsperson for en mer

1 2 3

Ivan Illich, Det skoleløse samfunn, Dreyers forlag, 1973, først utgitt på engelsk i 1971. Niels Christie, Hvis skolen ikke fantes, Universitetsforlaget, Oslo – København, 1971. Jon Roar Bjørkvold, Det musiske mennesket, Freidig Forlag, Oslo, 1989 (niende opplag kom ut i 2014).

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 18

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

egalitær skole med mer elevinnflytelse. Forsøksgymnaset4 hadde en flat ledelsesstruktur med allmøtet som det øverste organet, og elevene hadde betydelig innflytelse i forhold til både hva de skulle lære, hvordan de skulle lære det, og når de skulle lære. På tross av at skolen fostret mange kjente kulturskikkelser, utgjorde den på mange måter kun en slags subkultur innenfor det offentlige skolesystemet og ble aldri noe mer enn en skole for de spesielt interesserte. Vi kan sikkert finne mange forklaringer på hvorfor kritikken av og alternativene som har blitt etablert til den alternative skolen, ikke har fått særlig mye gehør. Jeg tror en av de viktigste årsakene er at alternativene som har blitt foreslått, ikke i tilstrekkelig grad har klart å ivareta alle oppgavene skolen er ment å løse, både for samfunnet og for den enkelte eleven. Frihet er vel og bra, men den kan fort bli problematisk når elevene ikke samtidig utvikler en type disiplin til å håndtere den med. Noen elever har selvsagt nok disiplin og retning til å nyttiggjøre seg større frihet, men som historien næringslivslederen formidlet til meg, klarer langt fra alle å nyttiggjøre seg denne. Videreføring av kulturarven og formidling av kunnskapen som ligger innebygget i skolens obligatoriske fag, blir også vanskelig eller umulig å gjennomføre dersom elevene får for mye frihet til selv å bestemme hva de skal lære. Det nytter lite å finne opp en ny og spennende skoleordning når den ikke tilfredsstiller de helt fundamentale kravene vi har til den. En flyvende elektrisk bil er vel og bra, men hvis den kun har to seter og vi har behov for å frakte tjue passasjerer, velger vi heller en gammel dieselbuss, også når den forurenser mer og kjører langsommere enn et fly. Hva er så løsningen på utfordringen som ligger i å finne balansen mellom alt det elevene ønsker å oppdage og lære på egen hånd, og formidlingen av kunnskapen samfunnet på forhånd har definert at elevene skal lære? Eller enda enklere formulert: Hva er løsningen på utfordringen med å finne en god balanse mellom elevenes frihets- og utforskertrang og vårt behov for å formidle obligatoriske fag til dem? Mye tyder på at dagens kompromisstilstand kanskje er den beste løsningen vi kan få til innenfor dagens skole system, selv om mye av kritikken mot skolen, både innenfra og utenfra, indikerer at dette ikke er noen god løsning for noen parter. 4

Forsøksgymnaset (2011, 21. oktober), Store norske leksikon, hentet 24. august 2019 fra https://snl.no/fors%C3%B8ksgymnas.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 19

21.04.2020 08:37

Et annet perspektiv på skolen

Denne boken argumenterer for at det finnes en bedre måte å organisere skolen på. Den nye skolemodellen som skisseres opp her i boken, løser konflikten eller dilemmaet som dagens modell aldri helt klarer å løse, men uten å gå på akkord med skolens kjerneoppgaver eller intensjonene skolen er tuftet på. Jeg mener også at denne nye skolemodellen viser at det er mulig å skape mindre avstand mellom det som er skolens intensjon og realitet, enn det vi ser i dagens skole. Den nye skoleordningen kan, slik jeg ser det, gjøre jobben bedre enn dagens modell. Den er basert på kjent og anerkjent vitenskap, den koster ikke mer enn dagens skole, og den er heller ikke fundert i noen annen ideologi enn den som allerede er offisielt vedtatt for skolen. I tillegg gir den nye modellen læreren tilbake autoriteten som trengs for å undervise og lede elevene gjennom den obligatoriske opplæringen, uten alle avbruddene og disiplinproblemene som ødelegger for mange elever og lærere i dag, og modellen åpner samtidig for elevenes muligheter til å utforske mer på egen hånd.

Noen korte avklaringer I resten av boken vil den nye skolemodellen i stor grad bli omtalt som skolen 2.0, modell 2.0 eller lignende. 2.0-terminologien er valgt først og fremst fordi det gjør det enkelt å kunne skille den nye skolemodellen fra dagens skole. Den blir enten omtalt som dagens skole, skolen 1.0, modell 1.0 eller lignende. En sideeffekt av å velge «2.0» som prefiks eller suffiks til den nye skolemodellen, og «1.0» til dagens skole, er at det antyder en oppdatering av en eksisterende programvare. Da blir det forhåpentlig tydelig at skolen 2.0 ikke kommer i konflikt med innholdet i dagens skole. Skolen 2.0 skal gjøre den samme jobben som dagens skole, bare på en bedre måte. Selv om mange av problemstillingene som drøftes i denne boken, antagelig vil være relevante for videregående skole også, og selv om de to skoleslagene har mye til felles, er mye ved dem forskjellig. Prinsippene bak skolen 2.0 kan derfor ikke uten videre overføres til den videregående skolen, og skolemodell 2.0 gjelder derfor kun for den tiårige obligatoriske grunnskolen.

9788215041322_Meyer_Det store skolespranget.indd 20

21.04.2020 08:37

Halvor Bjørnsrud, professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

ISBN 978-82-15-04132-2

788215

041322

Alexander Meyer

Det store skolespranget

DET STORE

Alexander Meyer

skolespranget

For mer læring, mening, mestring og innsats

Det store skolespranget

Articles inside

Et annet perspektiv på skolen

Oppgradering til 2.0-modellen

Forord

Takk