Kunsten å formidle forskning by Universitetsforlaget

Aage Rognsaa

→ hva som er klart språk, og hva som er et kreativt språk → hvordan du kan finne den optimale strukturen som passer for ditt stoff → hvilke virkemidler de beste forskningsformidlerne benytter seg av → hva en skikkelig god metafor kan gjøre for formidling av forskning

Kunsten å formidle forskning er en håndbok for deg som vanligvis skriver akademiske tekster beregnet på fagfeller, men som ønsker å formidle faget ditt til et større publikum. Den tradisjonelle akademiske skrivemåten fungerer dårlig når man skriver kronikker for vanlige avislesere og bøker som skal nå bredt ut. Da må man bruke en annen form, den dialogiske stilen. Nestor i godt språk Aage Rognsaa gir de konkrete skriverådene du trenger når et fag skal formidles til de som ikke allerede er innviet i fagkretsens innerste kammer. En rekke av skriverådene kan også brukes om du skriver for studenter og vil at de skal forstå betydningen av forskningen og faget. Boka har en rekke eksempler som er valgt fra forskningsformidlingens øverste hylle. Blant andre: Matthew Walker, Daniel Kahneman, Malcolm Gladwell, Giulia Enders, Anders Johansen, Anne Sverdrup-Thygeson, Erling Sandmo, Toril Moi og Dag O. Hessen.

ISBN 978-82-15-04114-8

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING

→ hvordan du kan vekke lesernes interesse

Ønsker du å formidle forskningsbasert kunnskap? Vil du bli enda bedre til å skrive klart, men også kreativt? Har du lyst til at flere skal få innsikt i det du forsker på og brenner for?

Aage Rognsaa

I DENNE BOKA LÆRER DU BLANT ANNET:

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING EN SKRIVEGUIDE FOR FAGFOLK

Aage Rognsaa er cand. philol., språkkonsulent og tidligere førstelektor i norsk. Han har holdt utallige skrivekurs om formidling og godt språk for studenter, organisasjoner, folk i næringslivet og de som jobber i offentlige etater. Han har blant annet utgitt Kunsten å skrive godt.

Aage Rognsaa

ISBN 978-82-15-04114-8

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING

→ hvordan du kan vekke lesernes interesse

Ønsker du å formidle forskningsbasert kunnskap? Vil du bli enda bedre til å skrive klart, men også kreativt? Har du lyst til at flere skal få innsikt i det du forsker på og brenner for?

Aage Rognsaa

I DENNE BOKA LÆRER DU BLANT ANNET:

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING EN SKRIVEGUIDE FOR FAGFOLK

Kunsten ĂĽ formidle forskning

9788215041148_Rognsaa_Kunsten aĚ&#x160; formidle forskning.indd 1

09.09.2020 13:23

9788215041148_Rognsaa_Kunsten aĚ&#x160; formidle forskning.indd 2

09.09.2020 13:23

Aage Rognsaa

Kunsten ĂĽ formidle forskning En skriveguide for fagfolk

universitetsforl aget

9788215041148_Rognsaa_Kunsten aĚ&#x160; formidle forskning.indd 3

09.09.2020 13:23

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04114-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ida Sæterdal Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – www.07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Minion Pro 11/15 pkt Papir: 90 Munken Pure 1,13

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 4

09.09.2020 13:23

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 1 Hva er god akademisk stil? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er alternativet til den tradisjonelle akademiske stilen?. . Lesergruppen bestemmer stilen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva mener forskerne om god skriving? . . . . . . . . . . . . . Stilen varierer mellom fagområder . . . . . . . . . . . . . . . . Finn gode forbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . .

13 16 18 20 21 23

2 Hvordan er skriveprosessen til gode fagforfattere? . Hva sier akademikerne selv om skriveprosessen? . . . All skriving er omskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive er hardt arbeid, men du må sove . . . . . . . Språk er lyd, ikke bokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . Skriveråd fra erfarne forfattere . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . .

27 29 32 33 35 36

3 Vær obs på kunnskapsforbannelsen . . . . . . . . . . Kunnskapsforbannelsen kan forklares . . . . . . . . . Hvem er leserne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vet vi om folks leseferdigheter og lesevaner? . Hvordan bekjemper du kunnskapsforbannelsen? . . Råd for å motvirke kunnskapsforbannelsen . . . . . .

. . . . . .

38 40 41 42 43 44

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 5

. . . . . .

09.09.2020 13:23

INNHOLD

4 Hva er en leservennlig struktur? . . . . . . . . . . . . . . Fortelling og episk begjær . . . . . . . . . . . . . . . . . Den kronologiske strukturen i populærvitenskapelige tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den tematiske strukturen dominerer i fagtekster . . . . Den omvendte pyramiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den kontrastive strukturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . Assosiasjonsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere prinsipper opptrer parallelt . . . . . . . . . . . . . . Hvordan drar du leseren gjennom teksten? . . . . . . . Råd om strukturering av tekster . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . .

48 50 52 58 60 62 65 65 68

5 Slik sorterer du teksten din . . . Fire typer mellomtitler . . . . . . . Del opp. . . . . . . . . . . . . . . . Kan du bruke punktlister? . . . . Råd om tittelskriving, avsnitt og

. . . . .

69 71 73 74 76

6 Retoriske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlige fortellinger krydrer fagstoffet . . . . . . . . . Fortellinger om andre har en liknende effekt . . . . . . Lag scener med dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk eksempler til konkretisering . . . . . . . . . . . . . . Lag tankeeksperimenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan omtaler du resultatene av egen og andres forskning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør du med garderingene? . . . . . . . . . . . . . Metaforer – en retorisk gullgruve? . . . . . . . . . . . . . Hvordan bruker gode forfattere metaforer? . . . . . . . Metaforer brukes på flere nivåer. . . . . . . . . . . . . . Hvor personlig kan en fagforfatter være? . . . . . . . . Leserhenvendelser er naturlig i den dialogiske stilen .

. . . . . .

77 78 80 82 84 86

. . . . . . .

88 91 94 96 97 100 102

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 6

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . punktlister . .

. . . . .

. . . . . 45 . . . . . 47

09.09.2020 13:23

INNHOLD

Retoriske og andre spørsmål bidrar til den dialogiske stilen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Skjønnlitterære referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Råd om bruk av retoriske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . 1 11 7 Hva er godt språk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retorikk, stilistikk og grammatikk . . . . . . . . . . Bruk en leservennlig setningsoppbygging . . . . Varier ordstillingen og setningslengden . . . . . Hva er en passende periodelengde? . . . . . . Få fin flyt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva gjør du med fagtermer og sjargong? . . . Pass opp for de abstrakte ordene . . . . . . . . . Skriv kreativt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Parallellisme – et effektivt retorisk virkemiddel . Velg det presise ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk en Liks-beregner . . . . . . . . . . . . . . . . . Råd om setninger og ordvalg. . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . .

112 115 117 118 119 122 125 129 132 134 136 139 143

8 Kutt, kutt, kutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Tre metoder for å kutte i en tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Råd for kutting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 49 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 De gode hjelperne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Referanseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 7

09.09.2020 13:23

9788215041148_Rognsaa_Kunsten aĚ&#x160; formidle forskning.indd 8

09.09.2020 13:23

Innledning

Formålet med denne boken er praktisk – å inspirere deg til å formidle fakta om faget ditt til dem som ikke er eksperter. Formidling handler jo om at du sjenerøst formidler til andre det du kan og forstår, men som de fleste andre ikke kan. Det du får i denne guiden, er en mengde nyttige eksempler på alle de virkemidlene som du kan bruke i effektiv formidling av fag. Her er du den rette til å presentere faget ditt på en god måte. Det fins så mye interessant stoff i forskningen som forskere selv bør formidle, og ikke – slik mange gjør i dag – overlate formidlingen til informasjonsmedarbeidere eller forskningsjournalister. Mange journalister skriver godt om forskning, men de er ikke fageksperter som deg. Derfor ønsker jeg at flest mulig fagfolk selv kan gjøre jobben med å formidle faget sitt. Heldigvis fins det mange som er flinke til å formidle – noen av dem er sitert i denne boken. Vi vet at forskningslitteratur ofte leses av bare et fåtall fagfeller. Men mye av den forskningen hadde fortjent å bli gjort kjent for mange flere. Noen forskere og andre eksperter har suksess med å gjøre forskning lett tilgjengelig. Gjør som dem. Du kan også bli flink til å formidle. Den beste måten å bli en bedre fagforfatter på, er å la deg inspirere av de beste. I denne boken får du lære alle virkemidlene de beste bruker. Denne boken er et resultat av mine erfaringer som språkkonsulent og kursholder. I mer enn førti år har jeg holdt skrivekurs for akademikere, blant annet ingeniører, jurister og økonomer. Som forfatter av en håndbok

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 9

09.09.2020 13:23

Innledning

i skriving for studenter har jeg holdt kurs på universiteter og høgskoler for studenter om hvordan de skriver et klart akademisk språk. Jeg har også skrevet flere lærebøker. I mange situasjoner har jeg opplevd på kroppen hvor vanskelig det kan være å formidle fag til dem som ikke kan noe om temaet fra før. Da er jeg blitt tvunget til å sette meg i mottakernes sted og ta utgangspunkt i deres kunnskapsnivå. En utfordring når jeg holder skrivekurs, er ofte å få akademikere til å skrive et mer leservennlig og dagligdags språk. Hvor finner man forbilder for slik akademisk prosa? Jo, de fins i de mange populærvitenskapelige bøkene og artiklene jeg med stor glede har lest (og fortsatt leser), der forskere og journalister formidler vitenskap til et bredt publikum. Her fins både norske og internasjonale kilder å vise til. I Norge hadde jeg funnet mange gode akademiske forfattere som skriver leservennlig og klart for allmennheten, blant andre Dag O. Hessen, Toril Moi og Anne Sverdrup-Thygeson. Hvordan klarer de å skrive så fengende og enkelt om vanskelige temaer? Har de kanskje vært på skrivekurs, eller har de lest bøker om hvordan man formidler vitenskap til det brede publikum? Eller legger de sjelen sin både i forskningen og formidlingen? Jeg var ganske sikker på at det allerede fantes gode veiledninger om formidling av vitenskap – noe av dette hadde jeg jo lest. Men disse framstillingene er stort sett artikkelsamlinger om hvordan akademikere kan skrive mer kreative artikler i fagtidsskrifter. Lite eller ingenting fins om det vi litt upresist kaller popularisering, altså formidling av forskning for allmennheten. Ideen til denne boken dukket opp i samtaler med redaktøren for to andre bøker jeg har utgitt på Universitetsforlaget. Her er resultatet. Jeg tar utgangspunkt i den klassiske måten å skrive vitenskapelig prosa på og setter den opp mot det jeg kaller den dialogiske stilen. Hvis du vil bruke den stilen, skal du strebe mot en mer kreativ måte å skrive på. Det innebærer blant annet å bruke jeg–du-dialog, fortellinger, metaforer og andre litterære virkemidler som bryter med den tradisjonelle stilen i vitenskapelig prosa. Da bør du løsrive deg fra de konvensjonene for språkbruk som gjelder i vitenskapelig stil.

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 10

09.09.2020 13:23

Innledning

For å illustrere den dialogiske stilen bruker jeg teksteksempler fra en lang rekke artikler og bøker skrevet av dyktige forskere på ulike fagområder. Alle teksteksemplene er hentet fra fremstillinger beregnet på et større publikum. De aller fleste er skrevet av fagforfattere som har hatt stor suksess med sine bøker og artikler. De kildene jeg har hentet tekster fra, er artikler og bøker jeg selv har hatt glede av å lese. Siden de stort sett avspeiler min egen lesning, kan det hende du vil savne noen fagområder. For eksempel fins det ingen utdrag fra litteratur innenfor teologi eller kunsthistorie. Derimot finner du mange eksempler fra biologi, sosiologi, medisin, psykologi og historie. De fleste tekstene er skrevet av norske forskere eller vitenskapsjournalister, men noen internasjonale suksessforfattere er også med, blant andre Daniel Kahneman, Malcolm Gladwell og Carlo Rovelli. Teorien jeg bygger rådene på, er hentet fra forskere, praktikere og egen erfaring. Referansene viser til solide fagbøker eller artikler skrevet av forskere på feltene skriving, språk og retorikk. Boken har et lærebokpreg – gjør sånn, ikke sånn. Fremstillingen kan nok virke litt skolemesteraktig, hvert kapittel avsluttes for eksempel med råd og anbefalinger. En guide er som en brukerveiledning. Det skolemesteraktige hører med til sjangeren. Det kan tenkes at du ikke lærer så mye nytt, men snarere blir oppmerksom på alle valgene du har når du skriver. Måten vi uttrykker oss på, skjer som regel automatisk, uten at vi tenker over hvorfor vi snakker eller skriver akkurat slik vi gjør. Men alt kan sies på mange måter. Du har flere valg enn du tror. Så er det opp til deg å velge de alternativene som du synes gjør teksten din mest leservennlig. Det kan hende at enkelte temaer jeg tar opp, er kjent for deg fra før. Men det fullt mulig å lese boken fra midten, bakfra eller fram og tilbake. Det viktigste er at du blir inspirert til å skrive på en annen måte enn du hittil har gjort fordi du skriver til et annet publikum enn ellers: den nysgjerrige, vitebegjærlige og kanskje litt utålmodige leseren som ikke kjenner den forskningen du er fortrolig med. Til slutt to forbehold: For det første tar jeg ikke stilling til de vitenskapsteoretiske aspektene ved forskningsformidling. De eventuelle faglige innvendingene som kan reises mot å popularisere forskning, forutsetter

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 11

09.09.2020 13:23

Innledning

jeg at du har avklart på forhånd. For det andre er jeg klar over at den klassiske vitenskapelige stilen som jeg fraråder, kan være både klar, effektiv og leservennlig. Men bare når den brukes mellom fagfeller, ikke i tekster beregnet på alle andre.

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 12

09.09.2020 13:23

KAPITTEL 1

Hva er god akademisk stil? Det jeg vil uttrykke, uttrykker jeg hele tiden bare «halvveis vellykket». Ja, ikke engang det, kanskje bare en tidel. – Ludwig Wittgenstein

Se på dette utdraget fra en tidsskriftartikkel, skrevet av to arbeidslivsforskere ved Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met: Vi er på Tøyen i Bydel Gamle Oslo. Året er 2014. […] For flere av oss i forskerteamet er det første gang vi deltar i et prosjekt som involverer unge. Lokalet i aktivitetshuset på Tøyen er fullt av unge i ulike aldere, det oppleves som kaos og uro, men på et tidspunkt får vi kontakt med en ung gutt, vi kan kalle ham Ahmed, 15 år. Vi stiller vårt forskerspørsmål, som egentlig er et oppdragsspørsmål: «Hvordan kan Tøyen bli et bedre sted å vokse opp?» Ahmed ser på oss, fortørnet og svarer med kant i stemmen: «Tøyen er perfekt. Sier du at det ikke er bra på Tøyen?»1

Denne måten å innlede en vitenskapelig artikkel på, er ukonvensjonell. Det forfatterne oppnår med å ta oss lesere rett inn i en scene fra felten, er at vår interesse og nysgjerrighet vekkes med en gang vi begynner å lese. En slik skrivemåte ser vi sjelden i tradisjonelle vitenskapelige artikler. 1

Aina Landsverk Hagen og Selma Therese Lyng, «Barn og unges deltakelse i forskning», Norsk sosiologisk tidsskrift, nr. 1 (2019), side 6.

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 13

09.09.2020 13:23

Kapittel 1 Hva er god akademisk stil?

Før vi går videre, trengs en kort definisjon av begrepet stil. Stilen er det totale inntrykket du får av en tekst når du ser på ordvalget, setningskonstruksjonen og tekstkomposisjonen. God stil er den som forener uttrykk og innhold og gjør at budskapet fungerer etter hensikten for en intendert mottaker.2 I resten av boken omtaler jeg to ulike stiler, den klassiske akademiske og den dialogiske stilen. Hva som kjennetegner disse to stilartene, kommer vi straks tilbake til. De fleste forskere som publiserer vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter, skriver helst i den klassiske akademiske stilen som både du og dine fagfeller kjenner. Hva er typisk for denne stilen? Den newzealandske skriveforskeren Helen Sword har karakterisert tradisjonell akademisk prosa på denne måten: Upersonlig, kjedelig, sjargongfylt, abstrakt prosa som overser og trosser de fleste stilistiske prinsipper […]. Det er en massiv kløft mellom det de fleste lesere anser for god skriving og det akademikere typisk produserer og publiserer.3

Professor i sakprosastudier, Anders Johansen, har sagt noe liknende: Den typiske akademiske holdningen er engstelig og defensiv. Den behandler språket som en slags verneutstyr: Det er farlig å uttrykke seg klart – man kan bli tatt for noe. Dermed forfaller språket, både faglig og litterært.4

Kritikken er ikke ny, likevel fortsetter akademikere å skrive på den måten. Det skyldes ikke vrang vilje, men at stilen i vitenskapelige tekster må tilpasses strenge sjangerkrav. Hvis man skal få en artikkel antatt i et vitenskapelig tidsskrift, må man bruke en stil som kan virke kjedelig og abstrakt. Skrivemåten har vært kalt blikket fra ingensteds – en stil der både forfatter og leser er fraværende og bare saken får oppmerksomhet. 2

3 4

Iben Brinch Jørgensen, «Seriffer og sjiraffer. Stilistikkens plass i akademisk skriving», i Kreativ akademisk skriving, red. Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland (Oslo: Universitetsforlaget, 2019), side 111. Helen Sword, Stylish academic writing (Cambridge, MA: Harvard University Press, 2012), side 3 (min oversettelse). Anders Johansen, Kunnskapens språk (Oslo: Scandinavian Academic Press, 2012), side 27.

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 14

09.09.2020 13:23

Kapittel 1 Hva er god akademisk stil?

Da skriver man for eksempel slik biologen Iver Mysterud gjør i boken Mennesket og moderne evolusjonsteori: I et evolusjonært perspektiv kan det synes underlig at arvelig betingede sykdommer har kunnet spre seg i en befolkning. Det er nærliggende å forvente at naturlig utvalg fortløpende ville ha utryddet sykdomsskapende gener. Vi skal her se på noen av de forklaringene som kan ligge bak dette ved såkalte «enkeltgensykdommer». Flere tusen sykdommer, mange av dem sjeldne, er klassifisert som «genetiske» ved at de som blir syke, har en feil eller defekt i bare ett enkelt gen. De fleste enkeltgensykdommene er forårsaket av recessive gener og gir sykdom bare når begge kopiene er unormale, dvs. at individet er homozygot for dette genet. Dette gjelder for eksempel Tay-Sachs sykdom, fenylkotonuri, sigdcelleanemi og systisk fibrose. Noen av disse sykdommene arves i tillegg kjønnsbundet, dvs. forekommer kun på X-kromosomet (f.eks. fragilt ZX-syndrom og Duchennes muskeldystrofi), mens andre blant annet Huntingtons sykdom (Setesdalslykkja) arves dominant.5

Denne teksten er preget av flere typiske trekk ved tradisjonell akademisk stil: • garderinger, også kalt usikkerhetsmarkører («… kan det synes underlig», «Det er nærliggende å forvente …», «som kan ligge bak …») • fagtermer og sjargong uten forklaring («enkeltgensykdommer», «kjønnsbundet», «recessive gener», «homozygot», «Tay-Sachs sykdom», «fenylketonuri», «sigdcelleanemi», «systisk fibrose» og «domi nant») • abstraksjoner («evolusjonært perspektiv», «klassifisert som», «individet») • upersonlig uttrykksmåte og passiver («kan det synes underlig», «som kan ligge bak», «er klassifisert som», «arves») • unødvendige eller for mange ord («Det er nærliggende», «fortløpende», «såkalte», «er forårsaket av», «i tillegg») • metakommentarer («Vi skal her se på …») Alle disse språktrekkene er typiske for den tradisjonelle akademiske stilen. Særlig leservennlig er den ikke. (Men – i rettferdighetens navn – Mysterud bruker i andre deler av boken en mer hverdagslig stil.) Likevel er det 5

Iver Mysterud, Mennesket og moderne evolusjonsteori (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005), avsnittet «Genetisk årsak til sykdom», side 381.

9788215041148_Rognsaa_Kunsten å formidle forskning.indd 15

09.09.2020 13:23

Aage Rognsaa

ISBN 978-82-15-04114-8

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING

→ hvordan du kan vekke lesernes interesse

Ønsker du å formidle forskningsbasert kunnskap? Vil du bli enda bedre til å skrive klart, men også kreativt? Har du lyst til at flere skal få innsikt i det du forsker på og brenner for?

Aage Rognsaa

I DENNE BOKA LÆRER DU BLANT ANNET:

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING EN SKRIVEGUIDE FOR FAGFOLK

Aage Rognsaa

ISBN 978-82-15-04114-8

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING

→ hvordan du kan vekke lesernes interesse

Ønsker du å formidle forskningsbasert kunnskap? Vil du bli enda bedre til å skrive klart, men også kreativt? Har du lyst til at flere skal få innsikt i det du forsker på og brenner for?

Aage Rognsaa

I DENNE BOKA LÆRER DU BLANT ANNET:

KUNSTEN Å FORMIDLE FORSKNING EN SKRIVEGUIDE FOR FAGFOLK