Perlet furunål

Barns lek er svært forunderlig. Den inneholder på et vis alt og ingenting. Alt, fordi den representerer barns måte å være i verden på. Ingenting, fordi den er formålsløs, flyktig og ofte uforutsigbar.

ISBN 978-82-15-04067-7

Birgitte Fjørtoft er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun jobber som pedagogisk leder og er redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk.

En innføring i barns lek

Foto: Marte Gjærde

Boken er skrevet for barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barns lek.

PERLET FURUNÅL

I denne boken tar Birgitte Fjørtoft leseren med inn i lekens verden, sett gjennom øynene til en barnehagelærer. Gjennom små historier presenterer hun ulike innganger til hvilken betydning leken har for barn, og hvordan voksne kan stille blikket inn på det lekende uttrykket. Hun gir leseren innsikt i lekens mange lag ved å grave i det ville, myldrende og hemmelighetsfulle livet på et sted som også er en arbeidsplass. Et sted hvor en perlet furunål plutselig kan dukke opp.

Birgitte Fjørtoft

En perlet furunål. En sulten krokodille på vei til å bite. En enhjør­ning som flyr gjennom lufta. En hemmelig butikk under et teppe. En vulkan som spruter rognebærlava.

BIRGITTE FJØRTOFT

PERLET FURUNÅL EN INNFØRING I BARNS LEK

PERLET FURUNÅL

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 1

11.11.2020 13:08

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 2

11.11.2020 13:08

BIRGITTE FJØRTOFT

PERLET FURUNÅL EN INNFØRING I BARNS LEK

UNIVERSITETSFORLAGET

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 3

11.11.2020 13:08

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04067-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boka er gitt ut med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Minion 10,5/15 Papir: 115 g Arctic Matt 1,0

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 4

11.11.2020 13:08

Forord

Overalt var det flokker av unger som sparket ball, syklet, red på gyngehest, lekte blindebukk og løp om kapp. Noen var kledd ut som klovner, noen deklamerte dikt, noen sang, gjorde saltomortaler, eller gikk på hendene, trillet hjul, eller spaserte omkring kledd ut som generaler med papirhjelmer på hodet. Noen lo, noen hylte, noen ropte, noen klappet i hendene, noen plystret, noen klukket som høna når den har lagt et egg.

Det var et spetakkel uten like, og man måtte ­stoppe bomull i ørene for ikke å bli døv.

Collodi, 1988, s. 113

Lekelandet Pinocchio kommer til, etter en nattlig reise på det snakk­ ende eselets rygg, kan minne om et utsnitt fra hvilken som helst barne­hage. Et lite land, der leken flyter rundt og imellom mennesker, gjenstander og natur. Italienske Carlo Collodi, forfatteren av eventyret, maler frem en slags utopisk barnerepublikk hvor det ikke finnes noe annet enn lek. En barnehage består av mye annet, i tillegg til lek.

Den rammes inn av politiske, juridiske, strukturelle og økonomiske føringer, hvilket etablerer barnehagen som pedagogisk institusjon.

Den skiller seg dermed fra Collodis utopiske lekeland. Er det likevel mulig å bevare lekens myldrende hurlumhei i hverdagen?

Denne boken er et forsøk på å vise at det er fullt mulig å la leken spinne sine gulltråder av selvforglemmelse, overskridelse og villskap under, over og imellom tripptrappstoler, avdelingsmøter og matpakker.

Historiene i denne boken er basert på observasjoner fra mitt studie-

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 5

11.11.2020 13:08

6

FORORD

og yrkesliv gjennom flere år, men de er omskrevet og ano­nymisert av hensyn til barnas personvern.

Takk til Laila Brantenberg for ustoppelig og klokkeklar tro på prosjektet. Takk til Morten Solheim for konstruktive tilbakemeldinger og gjennomlesning av manus.

Tusen takk til Tore Engelsen Espedal for uvurderlig støtte, kritisk lesning og assosiative samtaler.

Og til alle barna jeg har møtt på min vei: Takk for leken!

November 2020 Birgitte Fjørtoft

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 6

11.11.2020 13:08

‘‘

Alle barn ønsker å leke med andre barn, og de ønsker å leke lenge.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 7

’’

11.11.2020 13:08

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 8

11.11.2020 13:08

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Prolog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1 EN INTRODUKSJON TIL LEK . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Lek som symbol og rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Imaginasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Å bli satt ut av spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Frihet og farer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

DEL 2 LEK I PRAKSIS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 1 «Vulkanerupsjon». Om selvforglemmelse

og lekens villskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Den karnevaleske leken og dens motstandskraft . . . . . . . . . 34 Apollon og Dionysos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Tilnærminger til vill lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 9

11.11.2020 13:09

10

INNHOLD

Kapittel 2 «Soldaten». Om ­profesjonalitet og lek som v­ erktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Problembarn og diagnosesynsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 En god soldat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Hvordan fungerer lekeregler? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 3 «Havdronningen». Om lekende ­sensitivitet

i møte med utsatte barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Prinsessepalass og motstand i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Profesjonsetiske forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Lekens etikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Kapittel 4 «Tullprat». Om å ta barns uttrykk på alvor ved å snakke deres ­lekende språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Å finne mening i visvaset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 «Johanna juger!» – Konsekvenser for lek . . . . . . . . . . . . . . . 74 Bør vi ta tullprat på alvor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 5 «Live(t)». Om eksklu­dering i det

l­ ekende ­fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Mobbebegrepet i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Pedagogisk ledelse under ekskludering i lek . . . . . . . . . . . . . 85 Hva er progresjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 10

11.11.2020 13:09

Prolog En perlet furunål. En ørn på jakt etter småfisk. En papirlapp fylt av selvklipte paljetter. En sulten krokodille på vei til å bite. En lego­ kloss inni joggeskoen. En flyvende enhjørning gjennom lufta. En hemmelig butikk under et teppe. En orm kryper over garderobe­ gulvet. En spion stikker hodet frem bak bordet. Rognebærlava spruter ut av en vulkan.

«Supermann, vi må redde han der borte!», sier en.

«Jeg er politimamma», kommer det fra klatrestativet.

«Jeg flyr!» roper gutten med lekebilen i hånden.

«Alle mann om bord», befaler jenta på stubben.

«Dra opp ankeret, kaptein!» lyder svaret fra bakken nedenfor.

«Jeg ser tre krokodillegap herfra», triumferer en med blikket rettet mot tretoppene.

«Dette er en undervannsgravemaskin», hvisker noen inn i øret mitt.

Barns lek inneholder på et vis alt og ingenting. Alt, fordi den re­ presenterer barns måte å være i verden på. Ingenting, fordi den er formålsløs og skiftende. Den som leker, blir selv forvandlet i leken, leken trollbinder den lekende.

«Leken oppfyller nemlig bare sitt formål når den lekende går opp i leken.»

Gadamer, 2012 s. 133.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 11

11.11.2020 13:09

12

PROLOG

Barns lek blir ofte fremstilt som noe lystig, lett, naturlig og noe som oppstår av seg selv så lenge flere barn blir plassert i det samme rommet. Lekenhet blir beskrevet som en stemning preget av lystighet og spontane hendelser som bryter med det vi har forventet at skal skje.

Men lek er ikke kun et uttrykk for glede. Leken har også en mørkere side som utstråler noe annet enn glitterpaljetter og fargesprakende kostymer. Barns lekende uttrykk gir verdifull innsikt i deres levde liv, både det lystbetonte og det de skjuler.

I denne boken vil jeg gjøre et dypdykk inn i barns lekeverden slik den fremtrer for meg som barnehagelærer. Refleksjonene er basert på situasjoner og observasjoner i barnehagen. Gjennom små historier viser jeg hvor viktig leken er for barn, og hvordan ansatte i barne­hagen kan se detaljene og forstå de mange fasettene i det lekende uttrykket. Jeg vil hjelpe barnehageansatte, og andre voksne som er opptatt av barns lek, til å utforske dette fargesprakende skattkammeret av lek og liv. Å skape et fullverdig bilde av barns lekeverden vil heldigvis aldri være mulig. Heldigvis, fordi en uttømmende forklaring ville fjernet noe av det magiske ved lekens vesen. Med denne boken ønsker jeg å gi innsikt i lekens mange lag – ved å grave i det ville, myldrende og hemmelighetsfulle livet på et sted som også er en arbeidsplass. Et sted hvor en perlet furunål plutselig kan dukke opp.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 12

11.11.2020 13:09

DEL 1

En introduksjon til lek

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 13

11.11.2020 13:09

14

DEL 1 En introduksjon til lek

«Lek», sa jenta på kanskje to år, mens hun så opp på faren sin en varm sommerdag i en av Oslos grønne parker. Samtidig som hun sa dette, viste hun med hele kroppen: «Kom hit.» Det var kanskje ikke selve ordet som fanget min oppmerksomhet, men måten ordet ble ytret på. Lek! Ikke som et spørsmål eller en spørrende invita­ sjon. Lek! Ikke som et undrende utsagn eller «kanskje vi skal leke?».

«Lek!» som en oppfordring, nærmest en konstatering av sin egen og farens måte å være i verden på. Homo sapiens som homo ludens, det tenkende mennesket som et lekende menneske. Jentas marke­ ring av seg selv som et lekende vesen fasinerte meg. I denne tidlige overbevisningen om sin plass i verden lurte hun ikke på om leken var et alternativ. Hun lurte heller ikke på om den var viktig. Eller hva hun og andre kunne få ut av den. Hun bare sa det: «Lek!» Det var som en befaling: «Bare gjør det, lek med meg.»

Det virket så opplagt.

Jeg ser det hver dag.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 14

11.11.2020 13:09

DEL 1 En introduksjon til lek

15

Dette var kanskje første gang jeg hørte en slik oppfordring om å leke i så direkte form. Det var derimot ikke første gang jeg bevitnet lekens inviterende vesen. I barnehagen lever slike invitasjoner i alle kriker og kroker. Lekende forespørsler farer frem og tilbake, opp og ned, innimellom duploklosser, bak tørkeskapet, under garderobebenken og i toppen av sklia – mellom barn, fra barn til ansatte og den andre veien. Det er så mye lek å ta av at det burde ikke være vanskelig å skrive om. Så lenge mennesket har reflektert over sin tilstand, har veldig mange skrevet om, beskrevet og forsøkt å forklare lekens natur. Likevel er det noe av det vanskeligste jeg kan forestille meg. I det samme en setter ord på hva lek er eller hvordan lek kan se ut, mister vi noe av det vesentlige ved den ut av syne.

Lek som symbol og rettighet Leken gir oss nåtiden, skriver den tyske filosofen Eugen Fink (1905– 1975). Det er i det øyeblikket leken utspiller seg, at den er i sin fullendte form. Det er da den virkelig skjer, og ingen skrevne ord kan til det fulle yte leken rettferdighet. Flere ganger har jeg kjent den sitrende gleden av å flyte av sted i lek med barn eller observert barn fullstendig oppslukt i lek. Når jeg så setter meg ved pulten for å skrive det ned, er det som om det ikke lenger lar seg fange i ord. Jeg har ikke tro på en total mystifisering av leken. Lek må skrives om, og i beskrivelsen av den må vi strebe etter å komme på innsiden og avdekke flere lag av den lekende verdenen. Er vi heldige, kan det hende vi streifer borti det lekne mellom de skrevne ordene i ny og ne.

I vår tid blir leken forstått som en rettighet, som barns uttrykk og deres måte å være i verden på. Dette finner vi tydelig i lov- og

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 15

11.11.2020 13:09

16

DEL 1 En introduksjon til lek

rammeverk som omfatter barnehagens mål og innhold. I FNs barne­ konvensjon, artikkel 13.1, forstås lek som en rettighet basert på barns ytringsfrihet: Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne rett skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge. (Min utheving).

FNs barnekonvensjon, 2003.

Også i artikkel 31.1 om barns rett til fritidsaktiviteter og lek tydeliggjøres barnas rett til å leke: Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

FNs barnekonvensjon, 2003.

I rammeplanen for barnehager (2017) er barns behov for lek viet et eget kapittel, og lekens viktige posisjon er fremhevet allerede i første setning, hvor det står at leken skal ha en sentral plass i barnehagen og at lekens egenverdi skal anerkjennes. I barnehageloven § 2 står det at «barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter», og leken som en sentral del i barns liv kommer tydelig frem også i FNs barnekonvensjon. Det blir ikke foretatt en analyse av lekens plass i lovverk og styringsdokumenter i denne boken,1 men det er viktig å tydeliggjøre det formelle ansvaret vi har for å ivareta det lekne. Et av kjennetegnene ved den 1

Se Berit Baes bok fra 2018, Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange ­kanter, for en grundig oversikt og analyse av lekens plass i styringsdokumenter, med et historisk perspektiv.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 16

11.11.2020 13:09

DEL 1 En introduksjon til lek

17

nordiske barnehagepedagogikken er lek for lekens egen skyld og ikke som et middel for å oppnå noe annet, for eksempel læring.

Denne måten å forstå leken på ble fremmet av den anerkjente, danske lekforskeren Torben Hangaard Rasmussen i hans populære verk Den store leg (1985). Han skrev at leken er lekens eget mål, og siden har flere fagpersoner løftet frem betydningen av dette perspektivet i en motstand til politiske tendenser preget av en instrumentell forståelse av lek. I et slikt nytteperspektiv blir leken fremstilt som et middel for å nå andre mål, og man overser at barn leker fordi det er gøy, eller fordi det er verdifullt i seg selv.2 I det norske fagmiljøet har barnehageforsker Berit Bae de siste tjue årene vært en viktig talsperson for barns rett til lek, og i sin seneste bok Politikk, lek og læring – barnehageliv fra mange kanter (2018) skriver hun at lek svært ofte omtales på en nedlatende måte, med formuleringer som «de bare leker» (Bae, 2018). En slik holdning korrelerer svakt med den mangfoldige betydningen lek har i barns liv.

Imaginasjon Den lekne innstillingen barn har til omverdenen og tingene i den: Alt fra en drikkeflaske, en blomst til lekeapparater og store bygninger, plasserer vi altfor ofte i en egen barnekategori – noe bare barn driver med. Når vi lager et slikt tydelig skille, reduserer vi både kraften i det lekende blikket og de voksnes forestillingsevne. På 1700-tallet ble den skapende fantasien knyttet til hukommelse, og den franske filosofen Voltaire (1694–1778) definerte imaginasjon som evnen til tankemessig å forestille seg sanselige ting basert på refleksjon og erindring. Denne egenskapen ble beskrevet som en gave fra naturen og forbeholdt geniene (Maurseth, 2005). En annen fransk opplysnings2

Se for eksempel Sutton-Smith, 1997, Singer, 2013, Øksnes & Sundsdal, 2014 og Østrem, 2015 for mer om kritikken mot den instrumentalistiske forståelsen av lek.

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 17

11.11.2020 13:09

18

DEL 1 En introduksjon til lek

filosof, Denis Diderot (1713–1784), hevdet at imaginasjonen, eller innbilningskraften, er noe mer enn erindring og refleksjon: at det ikke bare er en reproduksjon – men noe som også former og fargelegger de tidligere sanseinntrykkene. Voksnes evne til slik fantasifull tankevirksomhet ser vi ofte komme til uttrykk i kunsten, gjennom musikk, litteratur, teater og billedkunst. Kanskje blir ikke denne evnen redusert etter hvert som vi vokser opp, men bare omformet og uttrykt gjennom et etablert kunstrom? I dette rommet blir imaginasjonen materialisert i en relativt allmenn og akseptert form, mens barnas lek uttrykkes mer spontant, hvor og når som helst. ­Murphy, Peters og Marginsons (2010) beskrivelse av kreative mennesker gir assosiasjoner til lekende barn: «De er lekende, men disiplinerte, fantasifulle, men grunnfestet, ansvarsfulle og uansvarlige om hverandre» (s. 23, min oversettelse). Den lekende kraften er muligens like vill, ukultivert og uberegnelig underveis i den skapende prosessen, både i barnets lek og kunstnerens arbeid.

Evne til imaginasjon er viktig for barnet i lek, for kunstnerens kreative prosesser og muligens for alle oss som vil bevare lekenheten gjennom livet. Denne evnen gjør oss i stand til å skape bilder av personer, hendelser og gjenstander i vårt eget hode – også bilder av personer, hendelser og gjenstander som ikke finnes, eller er umulige i virkeligheten. Vi kan forstå barnets lek som et lite kunstverk, eller et imaginasjonsverk, hvor leken kan uttrykke originalitet, kreativitet, sympati og intelligens (Furlong, 2002). Imaginasjon er således lekens utspring. Og for noen forsvinner ikke evnen, selv om alderen øker.

Kanskje leker voksne akkurat like mye som barn, men det er en mer skjult form for lek, og ikke like lett å se. Selv om det ikke er lett, er det mulig å få øye på den voksnes lek. Jeg kan formelig se minnene om barndommens lek fare gjennom bestemor Eva når hun lener seg tilbake i stolen med øynene lukket og et lite, skjevt smil om munnen.

Eller når jeg lytter til et intervju med en forfatter som følger egne

9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 18

11.11.2020 13:09

Barns lek er svært forunderlig. Den inneholder på et vis alt og ingenting. Alt, fordi den representerer barns måte å være i verden på. Ingenting, fordi den er formålsløs, flyktig og ofte uforutsigbar.

ISBN 978-82-15-04067-7

Birgitte Fjørtoft er utdannet barnehagelærer med master i barnehagepedagogikk. Hun jobber som pedagogisk leder og er redaktør for tidsskriftet Barnehagefolk.

En innføring i barns lek

Foto: Marte Gjærde

Boken er skrevet for barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barns lek.

PERLET FURUNÅL

I denne boken tar Birgitte Fjørtoft leseren med inn i lekens verden, sett gjennom øynene til en barnehagelærer. Gjennom små historier presenterer hun ulike innganger til hvilken betydning leken har for barn, og hvordan voksne kan stille blikket inn på det lekende uttrykket. Hun gir leseren innsikt i lekens mange lag ved å grave i det ville, myldrende og hemmelighetsfulle livet på et sted som også er en arbeidsplass. Et sted hvor en perlet furunål plutselig kan dukke opp.

Birgitte Fjørtoft

En perlet furunål. En sulten krokodille på vei til å bite. En enhjør­ning som flyr gjennom lufta. En hemmelig butikk under et teppe. En vulkan som spruter rognebærlava.

BIRGITTE FJØRTOFT

PERLET FURUNÅL EN INNFØRING I BARNS LEK