DEL 1 En introduksjon til lek
15
Dette var kanskje første gang jeg hørte en slik oppfordring om å leke i så direkte form. Det var derimot ikke første gang jeg bevitnet lekens inviterende vesen. I barnehagen lever slike invitasjoner i alle kriker og kroker. Lekende forespørsler farer frem og tilbake, opp og ned, innimellom duploklosser, bak tørkeskapet, under garderobebenken og i toppen av sklia – mellom barn, fra barn til ansatte og den andre veien. Det er så mye lek å ta av at det burde ikke være vanskelig å skrive om. Så lenge mennesket har reflektert over sin tilstand, har veldig mange skrevet om, beskrevet og forsøkt å forklare lekens natur. Likevel er det noe av det vanskeligste jeg kan forestille meg. I det samme en setter ord på hva lek er eller hvordan lek kan se ut, mister vi noe av det vesentlige ved den ut av syne.
Lek som symbol og rettighet Leken gir oss nåtiden, skriver den tyske filosofen Eugen Fink (1905– 1975). Det er i det øyeblikket leken utspiller seg, at den er i sin fullendte form. Det er da den virkelig skjer, og ingen skrevne ord kan til det fulle yte leken rettferdighet. Flere ganger har jeg kjent den sitrende gleden av å flyte av sted i lek med barn eller observert barn fullstendig oppslukt i lek. Når jeg så setter meg ved pulten for å skrive det ned, er det som om det ikke lenger lar seg fange i ord. Jeg har ikke tro på en total mystifisering av leken. Lek må skrives om, og i beskrivelsen av den må vi strebe etter å komme på innsiden og avdekke flere lag av den lekende verdenen. Er vi heldige, kan det hende vi streifer borti det lekne mellom de skrevne ordene i ny og ne. I vår tid blir leken forstått som en rettighet, som barns uttrykk og deres måte å være i verden på. Dette finner vi tydelig i lov- og
9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 15
11.11.2020 13:09
