Bedriftens økonomi

Boken gir en solid innføring i bedriftsøkonomisk teori og analyse. I tillegg får du gjennom en rekke caser og praktiske eksempler god innsikt i økonomiske problemstillinger som møter arbeidstakere i næringslivet og i det offentlige.

Denne niende utgaven er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Det samme gjelder faktaopplysninger og caser. Innholdet er også ajourført i henhold til gjeldende lover og regler.

Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag og en nettside med blant annet interaktive oppgaver, Excel-løsninger til mange av bokens eksempler og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring og er dosent emeritus fra handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia.

Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing.

(NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har gitt ut lærebøker i Excel, finansmodellering i Excel, Power BI, operasjonsanalyse, finansiering og investering, statistikk og fysikalsk kjemi.

ISBN 978-82-15-03961-9

Bedriftens økonomi

Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Økonomistyring 1 (2020), Økonomistyring 2 (2021), Strategisk økonomistyring (2021), Grunnleggende regnskap 1 (2019), Grunnleggende regnskap 2 (2019), Balansert målstyring. Strategisk virksomhetsstyring satt i system (2016), Økonomistyring – kort og godt (2018) og Budsjettering – taktisk økonomistyring (2004).

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Bedriftens økonomi er en generell og grundig innføringsbok i bedriftsøkonomi. Den primære målgruppen er ingeniørstudenter og andre universitets- og høyskolestudenter som ikke studerer økonomi, men har det som en del av fagkretsen. Boken er også svært godt egnet for ulike kurs innen bedriftsøkonomi og er Norges mest brukte bok innenfor sitt segment.

Bedriftens økonomi Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 9. utgave

Bedriftens økonomi

9788215039619_Hoff _BØ smuss 2020.indd 1

04.02.2021 11:21

9788215039619_Hoff _BØ smuss 2020.indd 2

04.02.2021 11:21

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Bedriftens økonomi 9. utgave

universitetsforlaget

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 1

11.02.2021 15:25

© Universitetsforlaget 2021 6. utgave 2005 7. utgave 2010 8. utgave 2016 ISBN 978-82-15-03961-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel K. Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 90 g Arctic Matt

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 2

11.02.2021 15:25

Innhold

Forord – 9. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 1

Økonomi og bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Bokens organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Det økonomiske fagområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Alternativkostnaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 De bedriftsøkonomiske hoveddisipliner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Den tjenesteytende virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Handelsbedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Bedrift, virksomhet og foretak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 29

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 2.12

2

Verdiskapning, mål og beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Strategi og verdiskapning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Verdiskapning i det offentlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Mål, valg og beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Bedrifters økonomiske målsetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Mål i offentlig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Et globalt marked . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Muliggjørende teknologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Den datadrevne teknologien – digitaliseringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Valg av selskapsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Konsern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Flernasjonale selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 58

3

Styring, digitalisering, bærekraft og etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 1.11

3.1 3.2

Økonomistyringssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Informasjonssystemene og digitaliseringen av interne arbeidsprosesser og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 3.3 Innovasjon og entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 3.4 Bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 3.5 Samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 3.6 Etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 3.7 Arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 3.8 Historien om en bedrift: SMåFOLK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 3.9 Hva kan oppstarten av SMåFOLK lære oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 3.10 Risiko og avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 3.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 80

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 3

11.02.2021 15:25

4

 Innhold

4 Inntektsdannelsen og konkurranseformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 4.1 Behov, ønsker og etterspørsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 4.2 Konkurranseformer og markeder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 4.3 Teknologien som konkurransekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 4.4 Markedsføringsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 4.5 Markedsføringens arbeidsbetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 4.6 Bedriftens konkurransemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 4.7 Produktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 4.8 Pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 4.9 Plass (distribusjon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 4.10 Påvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 4.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 103 5 Bedriftens kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 5.1 Hva er kostnader? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 5.2 Tidsavgrensninger (periodiseringer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 5.3 Kostnadsgruppering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 5.4 Varekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 5.5 Lønnskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 5.6 Driftskostnader og salgs- og administrative kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 5.7 Avskrivninger – metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 5.8 Avskrivninger med utrangeringsverdi (restverdi) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 5.9 Saldoavskrivninger og saldogrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 5.10 Finanskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 5.11 Kalkulatoriske kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 5.12 Merverdiavgift (moms) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 5.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 136 6 Finansregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 6.1 Hva er er et regnskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 6.2 Finansregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 6.3 Balansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 6.4 Eksempel – AS Plastkomponenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 6.5 Gruppering av balansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 6.6 Resultatregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 6.7 Gruppering av resultatregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 6.8 Sammenhengen mellom resultatregnskap og balanseregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 6.9 Noter til regnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 6.10 Kontantstrømoppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.11 Årsberetning (Styrets beretning) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.12 Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 6.13 Miljørapport og miljøregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 6.14 Hva er eiendelene verdt?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 6.15 Kommunal og statlig regnskapsførsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 6.16 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 160 7 Analyse av finansregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 7.1 Tradisjonell regnskapsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 7.2 Rentabilitetsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 7.3 Totalkapitalens rentabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 4

11.02.2021 15:25

Innhold 

5

7.4 Resultatgraden og totalkapitalens omløpshastighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 7.5 Egenkapitalens rentabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 7.6 Driftsmarginen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 7.7 Avkastning på sysselsatt (anvendt) kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 7.8 Likviditetsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 7.9 Likviditetsgrader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 7.10 Arbeidskapitalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 7.11 Forhold som påvirker likviditeten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 7.12 Finansierings- og soliditetsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 7.13 Årsaker til dårlig finansieringsstruktur og soliditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 7.14 Kontantstrømanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 7.15 Skjulte reserver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 7.16 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 191

8 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 8.1 Kostnader og aktivitetsnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 8.2 Faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 8.3 Variable kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 8.4 Bedriftens totale kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 8.5 Grensekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 8.6 Det relevante kapasitetsintervallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 8.7 Flere kostnadsbegreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 8.8 Behovet for enhetskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 8.9 Kostnadsstruktur i nettselskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 8.10 Stordriftsfordeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 8.11 Alternativkostnaden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 8.12 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 217 9 Inntekter, kostnader og resultat – modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 9.1 Grenseinntektsbegrepet og profittmaksimering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 9.2 Pris- og mengdetilpasning ved monopol – grafisk metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 9.3 Mengdetilpasning i et marked med fullkommen konkurranse – grafisk metode . . . 229 9.4 Prisdifferensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 9.5 Optimal tilpasning med konstant variabel enhetskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 9.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 233 10 Produktkalkulasjon. Prinsipper og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 10.1 Direkte og indirekte kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 10.2 Forkalkyler og etterkalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 10.3 Selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 10.4 Divisjonskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 10.5 Ekvivalenskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 10.6 Tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 10.7 Eksempel på tilleggskalkulasjon etter selvkostprinsippet i industribedriften . . . . . . 248 10.8 Bidragsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 10.9 Tilleggskalkulasjon etter bidragsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 10.10 Bidragskalkulasjon eller selvkostkalkulasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 10.11 Kalkyleobjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 10.12 Eksempler på virksomhetstyper og kalkulasjonsmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 10.13 Fordelingen av de indirekte kostnadene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 5

11.02.2021 15:25

6

 Innhold 10.14 Kostnadsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 10.15 Kostnadsfordelingen til kostnadsgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 10.16 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 10.17 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i dette kapitlet . . . . . . . . 261

11 Kalkulasjon i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 11.1 Industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267 11.2 Krav til kalkulasjonsmetodene i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 11.3 Kostnadsdokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 11.4 Mer om kostnadsdokumentasjon av vareforbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 11.5 Eksempel – utarbeidelse av kalkyle basert på tilleggskalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . 275 11.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 280 12

12.1 12.2 12.3 12.4 12.5 12.6 12.7 12.8

Kalkulasjon i tjenesteytende virksomheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Den tjenesteytende bedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Krav til kalkulasjonsmetodene i tjenesteytende virksomheter . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Eksempel – utarbeidelse av faktureringsgrunnlag i et revisjonsselskap . . . . . . . . . . . 287 Mål for kapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Eksempel – utarbeidelse av timekalkyle basert på salgbar tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Kostnadsdokumentasjon i en tjenesteytende bedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Offentlig tjenesteproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Kalkulasjon i offentlig tjenesteproduksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294

13 Kalkulasjon i handelsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 13.1 Handelsbedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 13.2 Kalkulasjonsgrunnlaget og avansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 13.3 Bruttoavansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 13.4 Bruttofortjenesten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 13.5 Bruttofortjeneste og dekningsbidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 13.6 E-handelsbedrifter og kalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 13.7 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 312 14 Prissetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 14.1 14.2 14.3 14.4 14.5 14.6 14.7 14.8 14.9

Verdiskapning og kundeverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Generelt om pris og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Prissetting på kort og lang sikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Markedsbasert pris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Kostnadsbasert prissetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Prissetting av engangsordrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 Prissetting i tjenesteytende virksomheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Målpris og målkostnadskalkulasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 En oversikt over viktige uttrykk og begreper i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327

15

Kostnad – resultat – volumanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Grunnleggende om KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Eksempler med KRV-analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Nullpunktsanalyse i envareproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Nullpunktsanalyse i flervarebedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Nullpunktsanalyse i handelsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Målsatte driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344

15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 15.6

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 6

11.02.2021 15:25

Innhold

7

15.7 Konsekvensene av endret produktmiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 15.8 Kostnadsstruktur og overskuddsstabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 15.9 Driftsgiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 15.10 Trend mot mer faste kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 15.11 Begrensende forutsetninger ved bruk av KRV- og nullpunktsanalyser . . . . . . . . . . . 350 15.12 Et eksempel på bruk av nullpunktsanalyse i en handelsbedrift . . . . . . . . . . . . . . . . 351 15.13 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 352

16 Produktvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 16.1 Bedriften har ledig produksjonskapasitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 16.2 Innskrenkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356 16.3 Produktvalg når det eksisterer én falskehals . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358 16.4 Produktvalg når det samtidig eksisterer flere flaskehalser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 16.5 Løsning av lineære programmeringsproblemer ved hjelp av Excel . . . . . . . . . . . . . . 366 16.6 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 368 17 Investeringsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371 17.1 Investeringstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371 17.2 Investeringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372 17.3 Investeringsprosjektets kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 17.4 Investeringsprosjektets økonomiske levetid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 375 17.5 Nærmere om investeringsprosjektets kontantstrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 376 17.6 Andre forhold som påvirker kontantstrømmene positivt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378 17.7 Eksempler på budsjettering av kontantstrøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 17.8 Tilbakebetalingsmetoden (pay back-metoden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 17.9 Pengenes tidsverdi (finansmatematikk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 17.10 Lønnsomhetsberegninger ved hjelp av diskonterte kontantstrømmer – kalkulasjonsrenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388 17.11 Nåverdimetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388 17.12 Internrentemetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 17.13 Annuitetsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 17.14 Eksempler på ulike investeringskalkyler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 17.15 Investeringer i offentlig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 17.16 Beregning av netto nåverdi ved hjelp av regneark (Excel) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 17.17 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 397 18 Outsourcing, relevante kostnader og beslutningsproblemer . . . . . . . . . . . 401 18.1 Hvorfor og når velges outsourcing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 18.2 Spørsmål som må besvares før en outsourcingsbeslutning tas . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 18.3 Utfordringer knyttet til outsourcing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 18.4 Relevante kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 405 18.5 Differansekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 18.6 Ulike outsourcingsbeslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 409 18.7 Kvalitative forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 18.8 En oversikt over viktige uttrykk og begreper i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 19 Planlegging og budsjettering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 19.1 Bedriftens tre planleggingsnivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 19.2 Strategi – noe mer enn en plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416 19.3 Den taktiske planprosess – årsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 420

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 7

11.02.2021 15:25

8

Innhold 19.4 Organisering av budsjettarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421 19.5 De enkelte delbudsjetter og budsjettsammenhengen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422 19.6 Hovedbudsjettene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 19.7 De budsjettmessige sammenhengene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 19.8 AS Handel – et budsjetteringseksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 434 19.9 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 440

20 Driftskapitalbehov, Just in Time og beholdningskontroll . . . . . . . . . . . . . . 443 20.1 Driftskapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 443 20.2 Driftskapitalberegninger ved hjelp av nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 444 20.3 Prosent av salg-metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 20.4 Kapitalrasjonalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447 20.5 Just in Time-filosofien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448 20.6 Verdiskapning og ressursbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 449 20.7 JIT i industribedriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 450 20.8 JIT og produktkalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 452 20.9 JIT i handelsbedrifter og tjenesteytende bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 455 20.10 Innkjøp basert på JIT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 455 20.11 Ulemper med JIT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458 20.12 Kontinuerlige forbedringer og kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 458 20.13 Lean . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460 20.14 Kostnader knyttet til lagerhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 20.15 Optimal bestillingsmengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 463 20.16 Optimalt bestillingspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 467 20.17 En oversikt over viktige uttrykk og begreper i kapitlet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 21 Styring, oppfølging og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 473 21.1 Virksomhetens styringssløyfe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 473 21.2 Driftsregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 21.3 Ulike former for driftsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 21.4 Likviditetsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 21.5 Prestasjonsmåling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 477 21.6 Avviksanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 480 21.7 Rapportering overfor de ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 481 21.8 Benchmarking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 481 21.9 Bærekraftrapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484 21.10 Strategisk ledelse og styring blir viktigere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 21.11 En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet . . . . . . . . . . . . 487 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 488

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 8

11.02.2021 15:25

Forord – 9. utgave Bedriftens økonomi er i hovedsak skrevet for teknologiske og administrative studieretninger, men har også vunnet innpass i ulike etterutdanningsprogrammer. Boken tar sikte på å gi en grundig forståelse av bedriftens økonomiske hverdag, og gjennom caser og eksempler drøfte mange ulike økonomiske problemstillinger bedriftens medarbeidere møter i arbeidet med å nå en målsatt avkastning på den kapitalen som er investert i bedriften. Mange av bokens lesere har eller vil få en karriere i offentlig sektor, og vi har også med noen temaer rundt offentlig styring, som bl.a. en beskrivelse av ­kommunal og statlig økonomistyring. Informasjon om det kommunale regnskapet kan dessuten lastes ned fra bokens hjemmeside.

Brukere av boken har normalt ulikt kunnskapsnivå om næringsvirksomhet når de tar fatt på kurset. De første kapitlene tar sikte på å sette bedriften inn i et mer helhetlig perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske, hvor både bærekraft og den etiske dimensjonen knyttet til næringsvirksomhet har fått plass. Vi har dessuten lagt vekt på å integrere bedriftenes arbeid med bærekraft i noen av temaene, samt i bedriftspresentasjonene.

Som i tidligere utgaver er det lagt betydelig vekt på å skape en leservennlig bok, hvor det er lagt inn mange bedriftsbeskrivelser og mindre caser hvor teorien kobles mot gjeldende praksis i norsk næringsliv.

Progresjonen og kapittelinndelingen i denne 9. utgaven av boken er endret ved at vi har inkludert et nytt kapittel 3 Styring, digitalisering, bærekraft og etikk. Det betyr at de etterfølgende kapitlene er forskjøvet med ett kapittelnummer. Faktaopplysninger, intervjuer, innlegg og caser er i stor grad oppdatert eller nyskrevet, det gjelder også deler av teksten i spesielt de første og siste kapitlene. Den matematiske behandlingen av kostnads- og vinningsoptimum er nå tatt ut av boken, men kan lastes ned fra bokens hjemmeside.

Ellers minner vi om støttemateriellet i form av egen arbeidsbok og internettsider (www.nettressurser.no/hoff) inneholdende interaktive spørsmål for hvert kapittel og videoforelesninger fra ulike temaer fra boken og arbeidsboken og løsningsforslag i Excel.

Vi har svært mange kollegaer og samarbeidspartnere å takke for hjelp, kommentarer og oppmuntring siden den første utgaven kom i 1995. I arbeidet med denne utgaven retter vi en spesiell takk til Ivar Moe og Trine Bråthen, NTNU/Gjøvik, Terje Grann, Høyskolen Kristiania og Asbjørn O. Pedersen, Høgskolen i Østfold/Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Takk til dere alle som har bidratt med ros og ris gjennom alle disse årene og til de mange bedrifter og enkeltpersoner som har bidratt med bedriftseksempler, praksisbeskrivelser og bilder.

Anders Sagdalen i ottaBOK har satt boken. Mange takk for nok en flott bok.

Kongsberg/Levanger, i mars 2021 Kjell Gunnar Hoff

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 9

Morten Helbæk

11.02.2021 15:25

10

1 

Foto: © Norsk Hydro

Når vi drøfter bedriftsøkonomisk analyse, bruker vi normalt industribedriften (tilvirkningsbedriften) som hovedeksempel. En viktig grunn til det er at den er mer komplisert sammensatt enn de to andre bedriftstypene vi møter i denne boken; den tjenesteytende virksomheten og handelsbedriften. Vi kan derfor lære mye av å arbeide med kostnads- og kalkulasjonsmessige utfordringer knyttet til det å tilvirke produkter; lærdom som vi kan få god bruk for når vi drøfter de andre bedriftstypene.

Bildet viser Hydros aluminiumsverk på Husnes, Kvinnherad kommune, Vestland.

Norsk Hydro ASA er en av Norges største industrivirksomheter og en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter.

Selskapet har 36 000 ansatte i 40 land, hvorav 4000 i Norge. Konsernet omsatte i 2019 for 149,7 milliarder kroner med et resultat etter skatt på 4,7 milliarder kroner.

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 10

LÆRINGSM ÅL

Når du har studert dette kapitlet, skal du kunne: 1 skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi 2 skille mellom markeds-, kommando- og blandingsøkonomier 3 forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel 4 beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensningene for økonomisk virksomhet 5 forklare på generell basis hvordan den tradisjonelle forståelsen av økonomisk teori som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov og ønsker for varer og tjenester 6 forklare hva som menes med naturkapitalen og hvordan det begrepet utford­ rer tradisjonell økonomisk teori 7 forklare begrepet alternativkostnaden 8 skissere de bedriftsøkonomiske hoveddisipliner 9 forklare hva en organisasjon er, skille mellom organisasjonens linje og stabsansvar og tegne et enkelt organisasjonskart 10 forklare forskjellen på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter

11.02.2021 15:25

1

Økonomi og bedrift

Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Ressursene kan være naturressurser i form av ulike råvarer, fysisk og intellektuell arbeidskraft og maskiner og utstyr. Utfordringen er å maksimere verdiskapningen basert på de begrensede ressursene som er til rådighet.

Bedriftenes verdiskapning er knyttet til å utvikle, produsere og selge ulike produkter og tjenester for å tilfredsstille de ulike behovene som kundene har. Kundene kan være andre bedrifter, det offentlige og ikke minst oss forbrukere. Bedriftene må i tillegg tilpasse sin virksomhet slik at de også skaper lønnsomhet for å tilfredsstille dem som har investert penger i bedriften (investorene) og for å kunne bidra til fremtidig økonomisk vekst både for bedriften og samfunnet rundt gjennom sysselsetting, annen økonomisk aktivitet og, ikke minst, skatteinntekter.

Boken tar i likhet med bedriftsøkonomisk teori som prinsipielt utgangspunkt at det som er bra for bedriften, i realiteten eierne, er bra for bedriftens øvrige interessenter, som ansatte og samfunnet for øvrig.

Bedrifter skal og må tjene penger. Uten fortjeneste vil den enkelte bedrift ikke kunne overleve på sikt. Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke er uvesentlig på hvilken måte pengene tjenes. Bedriftens eiere, ledere og medarbeidere trenger derfor både etiske – og andre «kjøreregler» som skal hjelpe dem til å ta gode og forsvarlige beslutninger også ut fra samfunns- og miljømessige hensyn.

I offentlig virksomhet, det være seg statlig eller kommunal, skjer verdiskapningen i hovedsak gjennom å utvikle, finansiere og drive skoler, brannvesen, politi, veier og ulike former for helse- og velferdstilbud. Her erstattes lønnsomhet med krav om at en effektiv og god tjenesteproduksjon er til glede for oss alle. Offentlig virksomhet er mangfoldig, men har også begrensede ressurser til rådighet til sine aktiviteter. Mange av de prinsippene, metodene og analyseverktøyene som drøftes i boken, har også anvendelse i offentlig virksomhet.

1.1 Bokens organisering Nedenfor finner du en oversikt over og forklaringer på noen av de «faste innslagene» som leseren vil finne igjen i de ulike kapitlene:

Hvert kapittel har læringsmål, også dette.

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 11

11.02.2021 15:25

12

1 Økonomi og bedrift

Dersom du ved repetisjon og eksamensforberedelse kan forklare eller beskrive de enkelte læringsmålene, har du fått med deg de vesentlige momenter eller poenger som kapitlet tar opp, og vil være godt forberedt til å gjennomføre eksamen. Bruk derfor læringsmålene aktivt ved forberedelse til eksamen.

Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene som drøftes i de enkelte kapitler, er skrevet innenfor ovale, rastrerte felt, normalt integrert i teksten: Definisjoner og de viktigste uttrykkene og begrepene er vist på denne måten Eksempler fra virksomheter er sammen med beskrivelser av aktuelle problemstillinger eller forhold for en stor del samlet i faktabokser som vist nedenfor.

PRAKSIS OG CASEBESKRIVELSER

I tilknytning til enkelte temaer illustreres bruk eller praksis med casebeskrivelser fra ulike virksomheter. Casebeskrivelsene vil normalt identifiseres med virksom­ hetens logo plassert øverst til venstre.

Et grunnleggende fag byr på mange nye ord og begreper. For lettere å få disse på plass er det i eget avsnitt på slutten av kapitlene laget en samleoversikt med forklaringer av viktige ord og begreper som er omtalt i kapitlet. Avsnittet har følgende overskrift:

En oversikt over ulike uttrykk og begreper som er drøftet i kapitlet.

Men ingen ting kommer av seg selv. Både konsentrert lesing og ikke minst oppgaveløsning er nødvendig for å kunne tilegne seg de metoder og analyseteknikker som gjennomgås. Som en liten sjekk på at du har fått med deg poengene, er det lagt inn små egentreningsoppgaver i teksten. De er identifisert på følgende måte:

?

Stopp opp og løs oppgavene etter hvert som du gjennomgår teksten.

Løsninger finner du bakerst i kapitlet.

Arbeidsbok til Bedriftens økonomi Mange vil hevde at den virkelige forståelsen for faget kun oppnås gjennom utstrakt arbeid med oppgaver. Det er utarbeidet en omfattende arbeidsbok til denne ­boken.

Arbeidsboken, som følger kapittelinndelingen i hoved­boken, består av riktige og gale påstander og flervalgsspørsmål, som er utarbeidet for å teste om leseren behersker de te-

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 12

11.02.2021 15:25

1.2 Det økonomiske fagområdet

13

maer som er tatt opp i forelesningen eller teksten, utfyllingsoppgaver med spørsmål som også tester forståelse og gir sammenhenger, samt mange og varierte oppgaver. Arbeids­ boken inneholder forklarende løsningsforslag for de aller fleste oppgavene. Løsningsforslagene til de øvrige oppgavene kan fås ved henvendelse til faglærer.

Arbeidsboken kan benyttes i undervisingen, i grupper hvor diskusjonen rundt spørsmålene bør være en del av læringen, samt til selvstudier.

Årstallene: for eksempel 20x1 Både i boken og i arbeidsheftet er årstall skrevet som f.eks. 20x1. Årsaken til at «x» ­erstatter et tall, er i hovedsak praktisk. Tiden løper, og nye utgaver av bøkene blir trykket. De fleste oppgaver og eksempler er tidsnøytrale, og endring av årstallene representerer en feilkilde som vi helst vil unngå.

Internettstøtte www.nettressurser.no/hoff

Kjell Gunnar Hoff med bidrag av Iver Bragelien, Per Aksel Holving og Øystein Strøm

Strategisk økonomistyring 3. utgave

g

erin sjon posi sk ntering tegi leme Stra imp og

ISBN: 978-82-15-05272-4

er

od

eri

er

sp

lys

tid

ana

ke

Uli

ver

dri

er

ads

alys

stn

ean

Ko

jed

dik

Ver

Bedriftens økonomi

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom fra Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring, og er dosent emeritus fra Handelshøyskolen ved NMBU. Han er æresdoktor ved Riga Technical University, Latvia.

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Em versperum sinulparum dolut quos accatur itatecus nobitat abo. Itat vendebis rem sequo eostis doloremporro ipsapiciis resequis minti re molore magnime ped quas doluptatur seque nullit et que pro quis sitatur?

Re et eariam re pra acernam et aut idipsam nonsend itatem voles eum ipsam nusam aliqui dit, sin nati desent porume qui doluptatem corenditat assedis que volupta turepel imenihi ciendae nosam, aut hilit volorero consentiur?

Adiae porrovit quat magnis rerum que sincidunt parcipicimin cus.

Dolenimint, sa nobitiis esecab inimi, quos et harchic iissuntibus cus sus, ipsa pel iustium volupta tentur recepta voluptat.

Ut aut quia que volorum lam, ut fuga. Neque ipsant reic tem que ventem aliquam eatet explam ipsamus.

Ferum rem voluptatatum et aliquam quiduciis arionec estruptatem adiorestiis con nim facesecatem hicabor eprerrum veliquide nimi, ut utetur? Quis sit fugitatem. Imolupic tem vellabore conseni musdae poribus ciantemo digenimeni dollendis etur audi dolorum voloratia qui aut quasperum quo enis ipiditio blam eume millaut emperae la verfero cum faccatus aribus as aut qui amus moluptat hit, sint quossusdant que la veleseq uaspere stibusant andi con pe consequi omnis asi que mos doluptae latum doluptature consedi citatur aspient volore animoluptur re nis sit hicat Ost utatem adit, eum est, sequid et quiam fugiatus ra volut peliti blandem etur aut eum con nost,

Boken har også egne internettsider med ovennevnte adresse. Faglærer vil opplyse deg om brukernavn og passord, og du får tilgang til inntil tjue interaktive oppgaver for hvert kapittel. Disse er utformet som riktige og gale påstander og flervalgsoppgaver med fire valg. Disse bør brukes aktivt når du studerer de ulike temaene og kapitlene. Noen av påstandene og flervalgsspørsmålene er de samme som er tatt med i arbeidsheftet.

I tillegg inneholder sidene eventuelle rettelister for læreboken og arbeidsboken, skjemaer til oppgaveløsning og internettlenker til enkelte av de virksomheter eller etater som omhandles i de ulike kapitlene. Her finner du også flere oppgaver med løsningsforslag.

1.2 Det økonomiske fagområdet Vi deler normalt det økonomiske fagområdet inn i tre hovedområder: makroøkonomi, mikroøkonomi og bedriftsøkonomi, hvorav de to første inngår i det vi kaller samfunnsøkonomi. La oss se nærmere på de tre:

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 13

11.02.2021 15:25

14

1 Økonomi og bedrift

Makroøkonomi Makroøkonomien omhandler de store sammenhengene i en nasjons økonomi som helhet, som for eksempel samlet arbeidsledighet, samlet produksjon, rentenivået, inflasjonstakten, det generelle prisnivået og økonomisk vekst. Endringer i disse størrelsene påvirker nasjonalinntekten i et land. Eksempler på forhold som makroøkonomene forsøker å finne svar på, er hvorfor enkelte land har hatt større vekst enn andre, hvorfor arbeidsledigheten går opp eller ned og hvordan ulike nivåer på renten vil påvirke et lands økonomi.

Bruttonasjonalproduktet (BNP), som er verdien av alt som er skapt eller produsert i et land i løpet av ett år, er det sentrale målet for verdiskapningen i et land og blir mye brukt i sammenligningen mellom land eller beskrivelsen av et lands økonomiske utvikling.

Makroøkonomien kan igjen forklares gjennom tre former å organisere et lands økonomi på: 1 Markedsøkonomi Her er det markedene som i prinsippet bestemmer hva, hvor, for hvem og til hvilken pris varer og tjenester blir produsert.

Markedet er i økonomisk forstand en måte å organisere kjøp og salg på Et marked består følgelig av en etterspørselsside og en tilbudsside. Det beskriver en interaksjon mellom kjøpere og selgere av varer og tjenester, og kan bety alt fra tradisjonell torghandel til kjøp og salg foretatt av for eksempel oljemeglere via datalinjer.

Markedsøkonomien er i realiteten uten moral og «rettferdighet».1 Den bestemmer kun hvordan ressursene allokeres2 til ulike formål til en gitt etterspørsel (behov) og til en gitt fordeling av inntekt. I sin reneste form er imidlertid markedsøkonomien kun å finne i lærebøker.

Vi har på neste side beskrevet hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel av varer og tjenester.

2 Kommandoøkonomien Den kan illustreres ved den planøkonomien som var sentral i den kommunistiske ideo­ logi. I det tidligere Sovjetunionen hadde for eksempel kommunistpartiet gjennom et sentralisert planleggingsorgan overtatt markedets funksjoner for å bestemme hva som skulle produseres, og hvordan denne produksjonen skulle være organisert. Økonomien ble gjerne styrt gjennom fem-­og tiårsplaner, med liten eller ingen tilpasningsevne til de reelle behovene i samfunnet. Den ineffektivitet og manglende dynamikk som dette førte til, var en grunnleggende årsak til kommunismens fall. Og den tok følgelig den rene kommandoøkonomien med seg i fallet.

1 Vi har skrevet «rettferdighet» i anførselstegn, da rettferdighet ikke er noe objektivt begrep. Hva som synes rettferdig, avhenger i stor grad av den enkeltes verdimessige ståsted.

2 Allokere = anvise, tildele, fordele. Brukes i økonomisk sammenheng for å understreke at det er økonomien, som mekanisme, som fordeler.

3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst. De tilbuds­og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 14

11.02.2021 15:25

1.2 Det økonomiske fagområdet

15

MARKEDETS GRUNNLEGGENDE EGENSKAPER I en perfekt markedsøkonomi er reguleringen av hva de enkelte bedriftene har å tilby markedene og hva kundene etterspør, overlatt til de enkelte markeder, med prisen på produktene og tjenestene som den dominerende regulator. La oss tenke oss at kundene etterspør mer av en vare enn det bedriftene tilbyr for salg. Dette betyr at ikke alle kan få kjøpt den varen de ønsker. En prisøkning på varen vil skape balanse i tilbud og etterspørsel. En høyere pris vil gjøre bedriftene interessert i å investere i økt produksjonskapasitet, men en høyere pris vil også redusere etterspørselen, da ikke alle kundene lenger ønsker varen på grunn av dens høyere pris. Spesielt vil dette være tilfellet dersom det finnes alternative varer – såkalte substitutter eller konkurrerende varer – som tilfredsstiller kundenes ønsker og behov.

Eksempler på slike substitutter kan være hamburgere og pølser, fisk og kjøtt, smør og margarin, buss og bil, olje og elektrisitet.

I figur 1.1 har vi tegnet inn en stigende tilbudskurve for en bestemt vare og en fallende etterspørsels­kurve.

X-aksen viser det antall vareenheter bedriftene er villige til å tilby markedet ved ulike priser som uttrykt på Y-aksen. Tilsvarende viser X-aksen mengden kundene er villige til å kjøpe ved de ulike prisene.

I skjæringspunktet L mellom tilbuds-­og etterspørselskurvene oppstår det balanse mellom den mengde kundene ønsker å kjøpe, og det bedriftene ønsker å tilby til den gitte prisen. Det har oppstått markedslikevekt. Ved en pris lavere enn likevektsprisen, PL, oppstår det overskuddsetterspørsel; bedriften anser prisen for lav til å forsyne markedet med nok varer. Overskuddet i etterspørsel driver prisen oppover, og flere varer kommer på markedet. Ved en høyere pris får vi overskuddstilbud. Det er langt flere varer i markedet enn det kundene etterspør, da mange finner prisen for høy. Overskuddstilbudet får prisene til å falle ved at bedriftene innser at de ikke kan få solgt det de ønsker til de rådende priser. Prisfallet fortsetter helt til likevektspunktet L er nådd.

Pris per Et annet eksempel: I perfekte markeder vil høy arbeidsledighet føre til nedgang i prisen på arbeidskraft.3 En prisnedgang på arbeidskraft kan derfor føre til at bedriftene heller ansetter flere medarbeidere i stedet for å øke innkjøpet av ma­ skiner (investeringer). Arbeidskraft og ma­skiner representerer konkurrerende produksjonsfaktorer. Høy pris og knapphet på arbeidskraft vil øke automatiseringsgraden i bedriftene.

enhet

kr 5 Overskuddstilbud 4 L

3 2

Samlet etterspørsel

Overskuddsetterspørsel

1

0

3 I mange økonomier eksisterer minimumslønn o.l. som gjør at høy arbeidsledighet f.eks. kun demper eller hindrer lønnsvekst.

De tilbuds­- og etterspørselsmodeller som benyttes i arbeidet med å analysere arbeidsledighet, blir derfor mer omfattende enn i modellen som er vist her.

Samlet tilbud

2

4

6

7

8

10

12

14

16

Mengde, enheter

Figur 1.1: Likevekt mellom pris og omsatt mengde for en gitt vare basert på tilbud og etterspørsel i det vi ­kaller markedskrysset.

Figur 7.7

3 Blandingsøkonomi Med ett unntak4 er i dag (2020) alle lands økonomier i praksis det vi kaller blandingsøkonomier. Det betyr at markedskreftene reguleres gjennom for eksempel omfordeling 4 Nord-Korea.

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 15

11.02.2021 15:25

16

1 Økonomi og bedrift

av inntekt eller andre politiske og verdimessige beslutninger, nettopp for å bygge inn både moral og «rettferdighet». Graden av samspill vil imidlertid variere fra land til land. I USA er for eksempel markedets koordineringsoppgaver langt sterkere enn det offentliges rolle, mens det er motsatt i de skandinaviske landene. Hos oss har det offentlige i alle etterkrigsårene vært svært aktiv i å søke å påvirke økonomien gjennom inngrep og reguleringer. Markedets rolle har imidlertid fått økende innflytelse i å koordinere de beslutninger som kundene og bedriftene tar.

Makroøkonomi er derfor ikke noe entydig begrep utover at det forholder seg til de aggregerte (= sammenslåtte) økonomiske størrelsene i et samfunn, som for eksempel bruttonasjonalproduktet. Men det er viktig å understreke at makroøkonomer bruker et felles og tallfestet begrepsapparat slik at det kan skapes enighet om den faktiske utviklingen i et lands økonomi. Det er også stor enighet om det teoretiske grunnlaget. At makroøkonomer likevel ikke alltid er enige om svarene på ulike makroøkonomiske spørsmål og utfordringer, vil ofte skyldes ulik politisk og verdimessig tilnærming hos den enkelte.

Mikroøkonomi Mikroøkonomi omhandler de små enhetene i økonomien; dvs. de enkelte ­bedriftene og husholdningene. Mikroøkonomisk teori studerer bl.a. hvordan priser, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for den enkelte vare. En viktig del som inngår i mikroøkonomi er markedsteorien, som også kalles pristeorien. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i et marked og man studerer prisdannelsen. Markedet kan organiseres på forskjellige måter. Det avhenger for eksempel av antall tilbydere og antall etterspørrere, hvor mye informasjon tilbyderne og etterspørrerne har om varen som omsettes, om det er såkalte merkevarer («brands») eller om det er like varer, det vi kaller standardvarer. For å kunne anta de ulike aktørenes handlingsmønster må vi ha kunnskap om hvordan markedene det opereres i er organisert. Markedsteorien studerer følgelig ulike markedsformer, noe vi også skal gjøre i kapittel 5, mens vi i kapittel 7 skal vise hvordan pris og mengdetilpasninger foregår i to av markedsformene.

Det er nær sammenheng mellom makroøkonomi og mikroøkonomi når vi skal søke å forstå hva som skjer i økonomien som helhet. Utgangspunktet for analysene er hvordan enkeltindividene, bedriftene og det offentlige handler i gitte situasjoner.

Samfunnsøkonomene gjør utstrakt bruk av matematiske modeller i sine ­økonomiske analyser.

Bedriftsøkonomi Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament er mikroøkonomien. Vi kan si at bedrifts­ økonomien er den praktiske anvendelsen av den, men skiller seg fra den ved at den kombinerer ulike former for bedriftsledelse sammen med økonomien. Bedriftsledelse går ut på å planlegge, organisere og ta beslutninger med hensyn til bruken av bedriftens ressurser, og det på en slik måte at den oppnår ulike mål med minst mulig ressursbruk, hvorav det viktigste målet normalt vil være lønnsomhet.

Bedriftsøkonomi kan beskrives som det fagområdet som kombinerer ­styringsmessige beslutninger med økonomiske analyser knyttet til bruken av bedriftens knappe ­ressurser med det formål å skape størst mulig lønnsomhet.

9788215039619_Hoff _BØ 9 utgave.indb 16

11.02.2021 15:25

Boken gir en solid innføring i bedriftsøkonomisk teori og analyse. I tillegg får du gjennom en rekke caser og praktiske eksempler god innsikt i økonomiske problemstillinger som møter arbeidstakere i næringslivet og i det offentlige.

Denne niende utgaven er gjennomgående revidert i tråd med ny forskning og praksis. Det samme gjelder faktaopplysninger og caser. Innholdet er også ajourført i henhold til gjeldende lover og regler.

Til boken er det utarbeidet en egen arbeidsbok med oppgaver og løsningsforslag og en nettside med blant annet interaktive oppgaver, Excel-løsninger til mange av bokens eksempler og videoforelesninger: www.nettressurser.no/hoff

Kjell Gunnar Hoff er utdannet siviløkonom ved Washington State University. Han har over 20 års erfaring som leder av virksomheter innen handel, produksjon og internasjonale petroleumstjenester. Hoff har dessuten lang undervisningserfaring og er dosent emeritus fra handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han er æresdoktor ved Riga Technical University i Latvia.

Morten Helbæk er utdannet både siviløkonom (NHH) og dr.ing.

(NTNU). Han er dosent ved Nord universitet. Helbæk har mange års undervisningserfaring fra høgskoler og universiteter og har gitt ut lærebøker i Excel, finansmodellering i Excel, Power BI, operasjonsanalyse, finansiering og investering, statistikk og fysikalsk kjemi.

ISBN 978-82-15-03961-9

Bedriftens økonomi

Andre utgivelser av Kjell Gunnar Hoff på Universitetsforlaget: Økonomistyring 1 (2020), Økonomistyring 2 (2021), Strategisk økonomistyring (2021), Grunnleggende regnskap 1 (2019), Grunnleggende regnskap 2 (2019), Balansert målstyring. Strategisk virksomhetsstyring satt i system (2016), Økonomistyring – kort og godt (2018) og Budsjettering – taktisk økonomistyring (2004).

Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk Kjell Gunnar Hoff og Morten Helbæk

Bedriftens økonomi er en generell og grundig innføringsbok i bedriftsøkonomi. Den primære målgruppen er ingeniørstudenter og andre universitets- og høyskolestudenter som ikke studerer økonomi, men har det som en del av fagkretsen. Boken er også svært godt egnet for ulike kurs innen bedriftsøkonomi og er Norges mest brukte bok innenfor sitt segment.

Bedriftens økonomi Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse 9. utgave