I språkets bilde

bakside: 152 mm

forside: 152 mm

rygg: 8 mm

Alf Petter Høgberg

høyde: 225 mm

alf petter h ø g b e rg er professor i retts­ vitenskap ved Uni­ versitetet i Oslo. Hans forskning omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner.

Høgberg ledet i 2009 en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Språkets betydning for vår erkjennelse kan knapt overvurderes – verken i juss eller i dagliglivet. Kommunikasjon utgjør et premiss for all menneskelig samhandling, og juristers virke er i særlig grad knyttet opp mot forståelsen av bestemte tekster. Ved språket konfigureres dessuten vår forståelse av «virke­ ligheten». Det vi kaller «virkeligheten», er i denne forstand skapt i språkets bilde. Ved å studere språkets styrende funksjon for vår erkjennelse, studeres også det vi kan kalle «virkelighetens sømmer og skillelinjer».

Denne tredje utgaven legger seg nærmere de tradisjonelle fremstillingene innen tradisjonen etter Arne Næss enn de tidligere utgavene.

ALF PETTER HØGBERG I SPRÅKETS BILDE

i språkets bilde fremstiller tematikk fra allmenn språkteori i en juridisk kontekst, herunder semantikk, pragmatikk, definisjons­ teori, setningslogikk, argumentasjonsteori og retorikk.

3. UTGAVE

o m s l a g av s t i a n h o l e

isbn 978-82-15-03803-2

I SPRÅKETS BILDE 3. UTGAVE

Elementære logiske emner i juridisk kontekst

I språkets bilde

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 1

28.05.2020 12:26

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 2

28.05.2020 12:26

Alf Petter Høgberg

I språkets bilde Elementære logiske emner i juridisk kontekst

3. utgave

universitetsforlaget

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 3

28.05.2020 12:26

© Universitetsforlaget 2020 1. utgave 2012 2. utgave 2015 ISBN 978-82-15-03803-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media − 07.no Boken er satt med: Minion Pro 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 4

28.05.2020 12:26

Til Runar Torgersen og Jørgen Stubberud, med takk for alle diskusjoner

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 5

28.05.2020 12:26

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 6

28.05.2020 12:26

Forord

Boken er for det alt vesentlige en videreføring av tematikken fra tidligere utgaver. Mange takk til Anders Løvlie, Eivind Kolflaath, Markus Jerkø og Trond Solvang for gode innspill.

Langhus, april 2020 Alf Petter Høgberg

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 7

28.05.2020 12:26

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 8

28.05.2020 12:26

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 2 Språk og tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.2 Noen grunnleggende størrelser og sondringer i språkteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.2.1 Innledende om semantikk, syntaks og pragmatikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 2.2.2 Språklige uttrykk, begreper og referanse – tegntrekanten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 2.2.3 Sondringen mellom normative og deskriptive intensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 2.2.4 Analytiske og syntetiske intensjoner. . . . . . . . . . . 21 2.2.5 Om begrepet ‘sannhet’ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.2.5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.2.5.2 Korrespondanseteorien for sannhet –

en ontologisk sannhetsteori. . . . . . . . . . 23 2.2.5.3 Koherensteorien for sannhet. . . . . . . . . 27 2.2.5.4 Konsensusteorien for sannhet. . . . . . . . 28 2.2.5.5 Den performative sannhetsteori. . . . . . 29 2.2.5.6 Oppsummering: sannhetsteorier

og juss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2.3 Nærmere om tolkning, herunder presiserende og korrigerende tolkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2.4 Årsaker til tolkningsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 2.4.1 Semantisk vaghet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 2.4.2 Flertydighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 2.4.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 2.4.2.2 Semantisk flertydighet . . . . . . . . . . . . . . 39 2.4.2.3 Syntaktisk flertydighet . . . . . . . . . . . . . . 40 2.4.2.4 Pragmatisk flertydighet og ulike

uttrykksmodi – talehandlingsteori. . . . 41

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 9

28.05.2020 12:26

10

Innhold

2.4.3 Særlig om motstrid mellom elementer i slutningsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 2.4.4 Om taushet og «lakuner». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 2.5 Om «den språklige vending» i filosofi og språkteori . . . 45 3 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 3.1 Definisjoners betydning for språkbruk og juss. . . . . . . . 49 3.2 Normative og deskriptive definisjoner. . . . . . . . . . . . . . . 52 3.3 Tre størrelser: termer i rettskildefaktorer, rettslige begreper og begreper om rettsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . 54 3.4 Intensjonaldefinisjoner, ekstensjonaldefinisjoner og kombinasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 3.5 Vesensdefinisjoner/realdefinisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 3.6 Definisjoner gjennom kategori og tilleggskrav. . . . . . . . 60 3.7 Familielikhetsbegreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 3.8 Andre aspekter ved definisjoner og definisjonsmåter. . . 63 3.8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 3.8.2 Overtalelsesdefinisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 3.8.3 Ostensive definisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 3.8.4 Genetiske og operasjonelle definisjoner. . . . . . . . 65 3.9 Om formulering av definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3.9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 3.9.2 Navngivingen – formulering av definiendum. . . 67 3.9.3 Struktureringen – formulering av definiens. . . . 69 3.9.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 3.9.3.2 Definiens bør gi definiendum et

passende omfang – de materielle

krav til definiens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 3.9.3.3 Formelle krav til definisjonen;

presiserbarhet, operasjonaliser barhet, ikke sirkularitet. . . . . . . . . . . . . . 71 4 Setningslogikk og slutningsformer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 4.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 4.2 Setningslogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 4.3 Om normative størrelser som premisser i et setningslogisk resonnement. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 4.4 Forholdet mellom årsakssammenheng og logiske sannhetsfunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 10

28.05.2020 12:26

Innhold

11

4.5 Slutningsformene: deduksjon, induksjon og abduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 5 Argumentasjonsteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 5.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 5.2 Om overveielser og begrunnelser samt årsaker og grunner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 5.3 Standpunktargumenters holdbarhet og relevans. . . . . . . 90 5.4 Deskriptiv og normativ argumentasjon. . . . . . . . . . . . . . 92 5.4.1 Innledende bemerkning om sondringen. . . . . . . 92 5.4.2 Nærmere om deskriptiv argumentasjon . . . . . . . 93 5.4.3 Nærmere om normativ argumentasjon. . . . . . . . 93 5.5 Nærmere om samspillet mellom standpunktargumenter, holdbarhetsargumenter og relevansargumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 5.5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 5.5.2 Presentasjon av et saksforhold. . . . . . . . . . . . . . . . 97 5.5.3 Systematisering av argumentene i argumentoversikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 5.5.4 Nærmere om slutning fra argument til standpunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 6 Særlig om saklighet og retorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.2 Noen sentrale størrelser og sondringer i klassisk retorikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6.3 Etos i retten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 6.4 Toposlæren – læren om argumentasjonsmønstre. . . . . . 109 6.5 Nærmere om feilslutninger og usakligheter. . . . . . . . . . . 114 6.6 En avsluttende bemerkning om rettsretorikken som alternativ til tradisjonell metodelære. . . . . . . . . . . . 115 Litteraturregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 11

28.05.2020 12:26

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 12

28.05.2020 12:26

1 Innledning

Språkets betydning for vår erkjennelse kan knapt overvurderes – verken i juss eller dagligliv. Kommunikasjon utgjør et premiss for all menneskelig samhandling, og juristers virke er i særlig grad knyttet opp mot forståelsen av bestemte tekster. Relevansen av temaer fra alminnelig språkteori stanser imidlertid ikke ved dette.

Vårt språk er ikke bare avgjørende for kommunikasjonen og tekstenes innhold ved at det representerer virkeligheten, men også ved at språket er konstituerende for vår forståelse av virkeligheten. Det finnes ingen annen virkelighet tilgjengelig for vår forståelse enn den språket tilbyr. Sagt på en annen måte: Ved språket er det ikke slik at virkeligheten bare beskrives; ved språket konfigureres vår forståelse av virkeligheten. Det vi kaller «virkeligheten» er i denne forstand skapt i språkets bilde. Ved å studere de språklige konsepter som har en styrende funksjon for vår erkjennelse, studeres også det vi kan kalle virkelighetens sømmer og skillelinjer.

Selv om de språklige konsepter, funksjonsmåter og fenomener som beskrives i det følgende er allmenne, er de forsøkt satt inn i en juridisk kontekst. Mange av de fenomener og problemer som fremstilles i kapittel 2 Språk og tolkning, vil kunne relateres til både rettskildelærens lovtolkningslære og de enkelte dogmatiske fag på studiet. Definisjonsteorien, som fremstilles i kapittel 3 Definisjoner, er særlig knyttet til lovtekstene og den juridiske teori.

I kapittel 4 skal vi se på tradisjonell setningslogikk og ulike slutningsmåter. Det dreier seg om strukturer for setningslogiske gyldige og ugyldige resonnementer samt om ulike konsepter for hvordan det kan sluttes fra et gitt sett med premisser (slutningsgrunnlag).

Fremstillingen er på dette punkt søkt knyttet til slutninger og resonnementer som gjøres under den såkalte «faktafastleggelse». Fremstillingen er også søkt knyttet til passasjer i den juridiske teori – blant annet skal vi se på forholdet mellom begrepet ‘årsakssammenheng’ i juridisk teori og logiske sannhetsfunksjoner.

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 13

Kommunika­ sjon pre­ miss for all menneskelig samhandling Konstituerer vår forståel­ se av virke­ ligheten

Allmenn tematikk i juridisk kon­ tekst

Fokus også på faktafast­ leggelse

28.05.2020 12:26

14

1 Innledning

I kapittel 5 skal vi se på noen grunnleggende sondringer og størrelser innenfor argumentasjonsteorien. For å vise hvordan forekommende argumentasjon kan analyseres, skal vi ta for oss et eksempel inspirert av et sakskompleks mange kjenner, nemlig den såkalte Torgersensaken. Avslutningsvis skal vi i kapittel 6 avlegge retorikken en liten visitt.

ELE-­ Som nevnt i forordet, arbeidet Arne Næss allerede på slutten tradisjonen av mellomkrigstiden for å reformere examen philosophicum ved Universitetet i Oslo. En frukt av dette arbeidet var boken En del elementære logiske emner, som forelå i stensilert utgave høsten 1941.

Boken fokuserte på tolkning, presisering, enighetsanalyse, argumentasjonsteori og saklighetslære. Disse temaer skulle bli sentrale i undervisningen til examen philosophicum de neste 60 år, og det er ingen overdrivelse å si at boken En del elementære logiske emner (forkortet ELE) dannet en tradisjon; den såkalte ELE-tradisjonen.

Det dreier seg til dels om en tradisjon med hensyn til hvilke emner som ble behandlet, og til dels om en tradisjon med hensyn til hvordan emnene ble behandlet. Det ble skrevet et tyvetalls bøker som fulgte opp i sporene etter En del elementære logiske emner. Når jeg i det følgende viser til tradisjonell språkteori, tradisjonelle språkteoretiske definisjoner og liknende, er det i særlig grad ELE-tradisjonen det vises til. En rekke av de temaer som behandles i denne boken, og måten disse temaer behandles på, er også ment som en videreføring av tradisjonen i en rettslig kontekst. Boken er altså en lærebok som i det vesentlige viderefører allerede kjent kunnskap, og representerer i så måte ikke et selvstendig forskningsprodukt.

Sammen­ De enkelte kapitler henger sammen på forskjellige måter. Noen henger sammenhenger ser man allerede ved første gangs gjennomlesning. ­mellom de Andre sammenhenger krever mer oversikt, selvstendig refleksjon ulike kapitler og modning. For å lette oversikten over ulike tematiske sammenhenger på tvers av kapitlene er fremstillingen utstyrt med en rekke internhenvisninger.

Anven­ delse av argumenta­ sjonsteorien

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 14

28.05.2020 12:26

2 Språk og tolkning

2.1 Innledning I inneværende kapittel fokuseres det på en del elementære emner fra det som kan kalles allmenn språkteori. Innledningsvis fokuseres det på enkelte grunnleggende størrelser og skiller (punkt 2.2).

Noen av disse størrelser kommer vi tilbake til senere i boken, særlig i kapittel 3 om definisjoner. Begrepet ‘sannhet’ gis i denne forbindelse relativt grundig behandling (punkt 2.2.5). Videre kommer vi til å se på begrepene ‘tolkning’ og ‘presisering’, både i et juridisk og mer allment perspektiv (punkt 2.3). Til sist i kapittelet skal vi rette oppmerksomheten mot en del årsaker til tolkningsproblemer som gjør seg gjeldende ved tolkning av tekster og språklige formuleringer (punkt 2.4).

Elementære emner fra allmenn språkteori

2.2 Noen grunnleggende størrelser og sondringer i språkteorien 2.2.1 Innledende om semantikk, syntaks og pragmatikk Innenfor studiet av språk og språkbruk kan man blant annet skille Semantikk mellom semantikk, syntaks og pragmatikk. Med «semantikk» siktes det til læren om betydning, herunder læren om forholdet mellom språk og virkelighet. I denne fremstillingen vil emner med tilknytning til semantikken stå i en særstilling, både i inneværende og kommende kapitler.

Med «syntaks» siktes det til språkets grammatiske aspekt, det vil Syntaks si hvordan enkeltordene skal kombineres for å danne meningsfylte, velformede formuleringer. Et språks syntaks består av regelsystemet for hvordan enkeltordene i språket kan kombineres til sammensatte

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 15

28.05.2020 12:26

16

Pragmatikk

2 Språk og tolkning

uttrykk. Hva som er korrekt syntaks og kravene til hva som er en velformet formulering, kommer i høy grad an på konteksten formuleringene fremstår i. I alminnelig dagligtale og i særlig grad innenfor faglitterære tekster vil presisjon være et ideal. Innenfor poesi og lyrikk vil idealet om presisjon kunne være byttet ut med et ideal om flertydighet og åpenhet.

Med «pragmatikk» siktes det til studiet av talehandlinger, det vil si hvilke handlinger som det er mulig å utføre gjennom språkbruk.

Innenfor pragmatikken er det vanlig å skille mellom ulike nivåer. Et nivå er det rent språklige: Når en språklig formulering fremsettes, har dette et alminnelig innhold som fastlegges etter alminnelig semantisk og syntaktisk analyse. Ved å fremsette formuleringen foretar man typisk en handling av typen tilby, etterspørre, beskrive, true, rose. En særlig type språkhandlinger kallers performativer. Dette er språkhandlinger der det utføres en konkret handling i og med fremsettelsen av den språklige formulering. Eksempel på performativer er erklæring av ekteskapsinngåelse, fremsettelse av tilbud, domsavsigelser, fremsettelse og tilbakekall av fullmaktserklæringer, fremsettelse av reklamasjons- eller hevingserklæring. Det er i utgangspunktet et sett formaliserte normer utenfor utsagnet selv som regulerer den performative effekt, noe jussen er fylt av. I jussen dreier det seg om rettsregler der det knyttes bestemte rettsfølger til fremsettelsen av utsagn, slik at performativene utgjør rettsreglenes betingelsesledd.

Endelig kan formuleringen ha effekter som overskrider talehandlingen i vid forstand. De psykiske effekter på mottakeren er det vanlig å betegne som perlokusjonære effekter. Det kan være tale om at mottakeren av en garantierklæring blir beroliget (og innstilt på videre forhandlinger), mens mottakeren av en kombinert reklamasjons- og hevingserklæring blir rystet og oppbrakt (og innstilt på å terminere alt samarbeid). Undersøkelse av disse tre nivåer krever ulike metoder.

2.2.2 Språklige uttrykk, begreper og referanse – tegntrekanten Tegn­ trekanten

Forholdet mellom språklige uttrykk, deres mening og deres referanse (fenomener fra «virkeligheten») fremstilles ofte gjennom tegntrekanten (også kalt Ogdens trekant), slik:

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 16

28.05.2020 12:26

2.2 Noen grunnleggende størrelser og sondringer i språkteorien

17

Begrep, betydning

C der n un r in

Utt ryk ke

r

e Fall

Term, uttrykk

A

B Refererer til

Referanse

Tegntrekanten formidler at de språklige uttrykkene (trekantens A-størrelse) er de faktiske fremtredener eller tilsynekomster som ordene og setningene får gjennom vår bruk av dem – for eksempel fysiske fremtredener i form av konkrete lyder når vi snakker og skrevne tegn når vi skriver. Ordet «term» brukes ofte på samme måte som ordet «uttrykk». Begrepet (C-størrelsen) vil si betydningen til det enkelte uttrykk, term eller betegnelse (alt ettersom hva man ønsker å kalle det). Man kan altså si at de språklige uttrykkene representerer en bestemt «betydning», «mening» eller «intensjon». Referansen (B-størrelsen) er det fenomen, den egenskap, omstendighet eller liknende som uttrykket refererer til.

Et eksempel på denne treleddete struktur kan være på sin plass allerede her: Med uttrykket «armbåndsur» (A – term) mener man «teknisk innretning som viser tiden og som er egnet til å feste rundt håndleddet» (C – betydning), mens termen refererer til armbåndsur i «virkeligheten» (B – referanse).

Det er imidlertid ikke alle uttrykk som har en slik referanse i det vi kan kalle virkeligheten utenfor språkbruk (altså en B-størrelse). I tilfeller hvor referansen har en fysisk fremtreden i det vi kan kalle den ytre virkeligheten, kan vi si at termen har en empirisk referanse. Årsakene til at termene ikke alltid har noen «virkelig» eller «empirisk» referanse, kan være flere. Termen kan uttrykke et abstrakt begrep uten noen klar virkelighetskomponent. Fra disse tilfellene går det en uklar grense mot termene som uttrykker uvirkelige begreper, det vil si termer med rene fantasifostre eller tenkte størrelser som referanse: «Frankenstein», «Dracula», «Golem» etc. En rekke termer er av en slik karakter at de ikke fungerer som navn på ting, egenskaper eller

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 17

Uttrykk, begrep og referanse

Eksempel

Begreper uten refe­ ranse

28.05.2020 12:26

18

Bruken av anførsels­ tegn i boken

Formulering, intensjon, saksforhold

2 Språk og tolkning

handlinger. Eksempler på slike termer er «væren», «intet», «pluss», «minus», «enten», «eller» og så videre. Atter andre termer kan vise til fenomener som for tiden ikke eksisterer, jf. termer som «dinosaur» eller «neandertaler».

Når jeg i det følgende bruker enkle anførselstegn, er det for å markere at jeg sikter til begrepet (C-størrelsen), mens doble anførselstegn som utgangspunkt brukes for å referere til termen (A-størrelsen).

Når ord fremsettes uten anførselstegn, siktes det til fenomenet. Med termen «reelle hensyn» siktes det altså til to ord som refererer til vurderinger av resultatets godhet. Med begrepet ‘reelle hensyn’ siktes det til en begrepsmessig størrelse med betydningen ‘vurderinger av resultatets godhet’. Med fenomenet reelle hensyn siktes det til hensyn til resultatets godhet.

Det vanlige er å betrakte ordene («singulære termer» eller «generelle termer») som minstestørrelser i sammenheng med tegntrekanten. Også mer komplekse språklige uttrykk (for eksempel formuleringer i form av setninger) har en tilsvarende funksjon, slik at det til en formulering (A-størrelse) svarer en bestemt påstand eller intensjon (C-størrelse), som igjen svarer til et saksforhold utenfor språkbruk (B-størrelse). Mens en formulering består av ord, består påstander av meningsinnhold. Man kan for disse mer komplekse størrelser lage et tilsvarende trekantforhold: Intensjon, påstand

C

Begrepet som uom­ gjengelig bindeledd

der n un

Utt ry

r in

kke r

e Fall

Formulering

A

B Refererer til

Saksforhold

Enhver kobling mellom språklig uttrykk og en eventuell referanse i virkeligheten utenfor språkbruk går via en begrepsmessig størrelse som innebærer at det språklige uttrykk tillegges mening, samt at virkeligheten utenfor språkbruk klassifiseres. Rettsfilosofen Eivind

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 18

28.05.2020 12:26

19

2.2 Noen grunnleggende størrelser og sondringer i språkteorien

Kolflaath (f. 1964) foretrekker derfor i stedet en lineær fremstilling av forholdet, slik (Språk og argumentasjon – med eksempler fra juss s. 16–19): Språklig uttrykk

Begrep

Virkelighet

2.2.3 Sondringen mellom normative og deskriptive intensjoner Formuleringer kan brukes til å uttrykke normative eller deskriptive intensjoner. En deskriptiv intensjon tematiserer det som er, mens en normativ intensjon tar sikte på å være retningsgivende eller veiledende ved at de tematiserer et bør-aspekt. Ordlyden til et uttrykk kan gi en pekepinn om meningen er å fremføre et deskriptivt eller normativt budskap. Dette kan komme til uttrykk på forskjellige måter, for eksempel ved at generelle regler formuleres (for eksempel man «bør ikke ta liv»), eller ved at det knyttes utsagn til konkrete handlinger («A skulle ikke drept B») eller planer om handlinger («A burde ikke planlegge å drepe B»).

Ofte er det ikke tvilsomt om en formulering uttrykker en deskriptiv eller normativ intensjon. Formuleringer som «det er ofte snø om vinteren» eller «det regner ofte i Bergen» synes etter sin ordlyd å uttrykke deskriptive intensjoner. På liknende vis synes formuleringer som «kvinner bør ikke utsettes for usaklig forskjellsbehandling» og «man bør søke etter det rimeligste resultat» å gi uttrykk for normative intensjoner. De fleste vil være enige om at spørsmål om for eksempel en persons fysiske alder er et deskriptivt spørsmål, mens for eksempel spørsmål om hva som burde være den kriminelle eller seksuelle lavalder er utpreget normative.

Andre ganger er det ikke opplagt om en formulering er ment som en beskrivelse eller en normformulering. Det er for eksempel en beretning i Det nye testamente, nærmere bestemt evangeliet etter Lukas kapittel 19, vers 15, der det hevdes at Jesus uttalte følgende: «Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Velmenende lesere av Bibelen mener at Jesus med dette mente å fremsette en kritikk av det bestående, og ikke en beskrivelse av hvordan tingene bør være. Når man leser formuleringen

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 19

Utgangs­ punkt: er- og bør-aspekt

Ofte ikke tvilsomt

Lukas­ prinsippet norma­ tivt eller ­deskriptivt?

28.05.2020 12:26

20

Uklarhet på rettens område

Vurderings­ pregede kriterier gir normative utsagn

Påvisning av gråsoner ingen prin­ sipiell inn­ vending mot skillet

2 Språk og tolkning

i sin umiddelbare språklige kontekst, fremstår imidlertid ikke den velmenende tolkning som den mest nærliggende.

Mellom de klare ytterpunkter befinner det seg altså formuleringer som ikke umiddelbart lar seg plassere i aksen deskriptiv–normativ.

Dette gjelder særlig på rettens område. Selv om en beskrivelse i utgangspunktet er å betrakte som uttrykk for en deskriptiv intensjon, er retten et normativt fenomen. Videre vil formuleringen av hvordan retten er gjerne også være uttrykk for hvordan avgiver av utsagnet mener retten bør være på basis av det allerede foreliggende rettskildematerialet.

Noen ganger er kriteriene for når et utsagn er på sin plass så vurderingspregede at formuleringen ikke kan betraktes som uttrykk for en deskriptiv intensjon. Eksempler på dette er formuleringer som tematiserer om ting er pene eller stygge (som altså gir uttrykk for estetiske dommer), om handlinger er riktige eller gale (som altså gir uttrykk for etiske dommer), om utsagn er saklige eller tendensiøse mv. Utsagn som tilsynelatende fremtrer som deskriptive, for eksempel utsagn om hva som er «årsak», «begynnelse» eller «slutt», kan etter omstendighetene vise seg å involvere normative komponenter. Årsaken til dette er at selv tilsynelatende objektive omstendigheter som «årsak», «begynnelse» og «slutt» kan involvere valg av hvilken omstendighet som bør trekkes frem. Uten Adolf Hitler ville vi neppe fått en verdenskrig som endte i 1945 med opprettelse av FN som resultat. Skal vi da si at Hitler er «årsak» til opprettelsen av FN? På tilsvarende måte er «begynnelse» og «slutt» ikke nødvendigvis navn på fenomener som «gir seg selv», men de kan også være å anse som tidspunkter som mer eller mindre aktivt velges. Når det kommer til konflikter mellom krigførende parter, er disse ofte uenige om hvilke forhold som representerte begynnelsen på konflikten.

Det faktum at det er mulig å peke på påstander (og argumentasjon i forlengelsen av disse) som det kan være problematisk å sortere i aksen normativ–deskriptiv, utgjør i seg selv ingen prinsipiell innvending mot skillet. I de fleste tilfeller der det foreligger et opposisjonsforhold mellom begreper (som da utgjør en «dikotomi»), er det også mulig å peke på en tilstand eller et fenomen i overgangen mellom de to.

Selvsagt finnes det en tid hvor det ikke er så lett å si om det er vår eller sommer, dag eller natt, mørkt eller lyst. Disse mellomformene innebærer ikke at begrepene som sådan mister sin mening.

9788215038032_Høgberg_I språkets bilde.indd 20

28.05.2020 12:26

bakside: 152 mm

forside: 152 mm

rygg: 8 mm

Alf Petter Høgberg

høyde: 225 mm

alf petter h ø g b e rg er professor i retts­ vitenskap ved Uni­ versitetet i Oslo. Hans forskning omfatter både privatrettslige og offentligrettslige emner.

Høgberg ledet i 2009 en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Språkets betydning for vår erkjennelse kan knapt overvurderes – verken i juss eller i dagliglivet. Kommunikasjon utgjør et premiss for all menneskelig samhandling, og juristers virke er i særlig grad knyttet opp mot forståelsen av bestemte tekster. Ved språket konfigureres dessuten vår forståelse av «virke­ ligheten». Det vi kaller «virkeligheten», er i denne forstand skapt i språkets bilde. Ved å studere språkets styrende funksjon for vår erkjennelse, studeres også det vi kan kalle «virkelighetens sømmer og skillelinjer».

Denne tredje utgaven legger seg nærmere de tradisjonelle fremstillingene innen tradisjonen etter Arne Næss enn de tidligere utgavene.

ALF PETTER HØGBERG I SPRÅKETS BILDE

i språkets bilde fremstiller tematikk fra allmenn språkteori i en juridisk kontekst, herunder semantikk, pragmatikk, definisjons­ teori, setningslogikk, argumentasjonsteori og retorikk.

3. UTGAVE

o m s l a g av s t i a n h o l e

isbn 978-82-15-03803-2

I SPRÅKETS BILDE 3. UTGAVE

Elementære logiske emner i juridisk kontekst