Det er her det skjer!

TERESA K. ASLANIAN (RED.)

Denne antologien viser hvordan religiøsitet, etikk og filosofi oppstår og erfares i barnehagens pedagogiske praksis, av forskere, personalet, foreldre og barn.

Målet med boken er å belyse lite utforskede sider ved livet i barnehagen. Temaer som liv og død, riktig og galt, makt, frihet og barns lek og læring er trukket frem i praksisnær empiri fra barnehagen. Den skal gi barnehagelærerstudenter, forskere og andre barnehageinteresserte økt innsikt i hvordan etikk, religion og filosofi gjør seg gjeldende i barnehagepedagogisk praksis. Tematikken drøftes av norske og utenlandske praktikere og forskere innenfor SRLE og pedagogikkfaget.

Redaktøren Teresa K. Aslanian har med seg bidragsyterne Luke J. Addison, Mari Alnæs, Caralyn Blaisdell, Jane Bone, John M. Davis, Nina Johannesen, Eva M. Johannson, Kari Krogstad, Lynn J. McNair, Else Cathrine Melhuus, Soern Finn Menning, Anna R. Moxnes og Guro Hansen Skog.

Teresa K. Aslanian (red.) Det er her det skjer!

Etikk, religion og filosofi spiller en stor rolle i livene våre, også i barnehagens hverdagsliv.

Det er her det skjer!

Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 3 7 1 5 - 8

9

788215

037158

9788215037158_omslag.indd Alle sider

17.10.2022 11:39

Det er her det skjer!

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 1

17.10.2022 10:13

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 2

17.10.2022 10:13

Teresa K. Aslanian (red.)

Det er her det skjer!

Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen

universitetsforlaget

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 3

17.10.2022 10:13

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-03715-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Material From Johansson, Eva. Toddler’s Relationships: A Matter of Sharing Worlds, published 2017 Springer, reproduced with permission of SNCSC. Bone, Jane. Contemporary Issues in Early Childhood (11, 4) pp. 402–414, 2010 by Jane Bone.

Reprinted by Permission of SAGE Publications, Ltd. Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad (foto: Teresa K. Aslanian). Takk til personalet, barn og foreldre ved Gustavas Hage – Læringsverksted barnehage i Skien for tillatelse til å ta og bruke fotografiet.

Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07. no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

IA – 2041

03

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 4

17.10.2022 10:13

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige pedagogikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teresa K. Aslanian Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etikk, religion og filosofi i det internasjonale ­barnehagefeltet . . .

Felles utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagområdet etikk, religion og filosofi i barnehagen . . . . . . . . . . .

Hva har fagene etikk, religion og filosofi til felles? . . . . . . . . .

Ferdigheter og uferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Myter og fagområdet etikk, religion og filosofi . . . . . . . . . . .

Om bokens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et forsterket ekko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Det magiske, forflytning i hverdagen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Else Cathrine Melhuus Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittelets oppbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å gjøre gjenvisitt med tidligere empiri sammen med nye begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

To fortellinger om steiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 5

11

13 13 15 16 18 19 20 21 22 23 25

26 26 27 28 31

17.10.2022 10:13

6

Innhold

Ei jente og en stein på stranda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

To venninner og en stein i barnehagens garderobe . . . . . . . . .

Det vakre eller særegne blir ofte gitt en ny betydning . . . . . . . . . Å være en del av naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kraften i forflytninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En fortelling om superkrabber . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den estetiske erfaring – fra betydningsrom til vibrerende mellomrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyeblikkenes magiskhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Metamorphosis: play, spirituality and the animal . . . . . . . . . . . .

Jane Bone Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Researching Spirituality . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Everyday Spirituality . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bricolage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Play and the Spiritual . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metamorphosis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Classical Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Recent Literature . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metamorphosis: four narratives . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Becoming Bird . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Becoming Rabbit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Becoming Dinosaur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Becoming Horse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Contested Spaces of Play . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spiritual Witness . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spiritually In-between . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

The Spiritual Elsewhere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

The Image of the Animal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

The Posthuman Condition . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Infolding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 6

31 31 32 35 36 36 38 42

44 44 45 46 47 47 47 49 50 50 51 51 52 53 53 54 55 55 55 56 57 58 60 60

17.10.2022 10:13

Innhold

Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Coda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 4 Toddler’s Relationships: A Matter of Sharing Worlds . . . . . . . . . .

Eva Johansson Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

The Life-World . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Shared Life-Worlds: Worthy of Defence . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Creating Shared Life-Worlds . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Shared Life-Worlds: Defence and Threats . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Shared Life-Worlds: Sympathy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Shared Life-Worlds: Difference and Similarity . . . . . . . . . . . . . .

Shared Life-Worlds: Part of Young Children’s Very Existence . . .

Acknowledgement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 «Engler de dør aldri, de!» Eksistensielle temaer i hverdagslivet med barn i barnehagealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Guro Hansen Helskog Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittelets metodologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viten som bevisstgjøring og refleksiv praksisforskning . . . . . .

Fra det konkrete til det generelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittelets struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opprinnelig refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Episode 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Episode 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritisk og teoretisk refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fordringen om gjensidig dialog krysset mellom ulike ­virkelighetsforståelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sekularisering og religiøs tro som en mulighet blant mange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nøytralisering av offentlige steder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilbakegang i antallet religiøse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ikke tro som legitim mulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 7

7 62 63

64 64 65 69 70 70 74 76 77 81

82 82 84 85 85 86 87 87 89 89 90 91 91 91 92

17.10.2022 10:13

8

Innhold

Fordringen om å respektere barns verdighet . . . . . . . . . . . . . 93 Fordringen om epistemisk ydmykhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Åndelighet og «det hele mennesket» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Spørsmål framfor svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Kapittel 6 Barn sin motstand – ei kjelde til min verdipedagogikk . . . . . . . .

Mari Alnæs Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdipedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Motstand i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medverknad som ein etisk verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Levinas og omgrep til analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ein del av feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forteljing 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forteljing 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Truls lei seg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdipedagogikk i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontrastar mellom min verdipedagogikk og barnet sin omsorgsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samhald, leik og felles glede – som makt mot målet om eit fullverdig liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokratiske verdiar med utgangspunkt i barn si verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barn sitt bidrag til min verdipedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Nysgjerrighet i barnehagen – hva har dette med etikk og verdier å gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Soern Finn Menning Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Del av en verdiladet pedagogisk praksis . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nysgjerrighet har blitt verdsatt (og foraktet) med forskjellige begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 8

104 104 105 105 106 107 109 110 112 113 114 114 116 117 118

120 120 121 122

17.10.2022 10:13

Innhold

Å utfordrere en nøytral forestilling av nysgjerrighet i barnehagepedagogikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelærerens pedagogiske praksiser rundt barns nysgjerrighet er etisk begrunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdifelt i den nordiske barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pedagogiske praksiser rundt nysgjerrighet som del av verdifelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdidilemma er til stede før barnehagelærere må bestemme seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagelærere støtter og stopper barns nysgjerrighet i et dilemmatisk rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valgene som tas rundt barns nysgjerrighet, definerer profesjonsidentitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å møte barns nysgjerrighet er en del av profesjonsetikken . . .

Kapittel 8 Acts of Pedagogical Resistance: Marking out an ethical boundary against human technologies . . . . . . . . . . . .

Lynn. J. McNair, Cara Blaisdell, John. M. Davis, & Luke J. Addison Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Background . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Theoretical Framework . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Scottish Policy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Research Methods . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Findings . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Against reductionism: Lived Stories help deconstruct exploitative practices . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

‘We don’t like tracking, but…’: Lived Stories embedded in the reductive system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Acknowledgements . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Note . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 9

9 123 124 125 126 127 128 129 129

131

131 134 134 135 137 140 140 142 145 147 147

17.10.2022 10:13

10

Innhold

Kapittel 9 Pølser i barnehagen – kilde til undring, famling, begjær og besvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nina Johannesen og Anna R. Moxnes Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metodologiske tilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor er pølsa i dagens barnehagepraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pølser og måltid som sosial praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pølser og måltid som religiøs praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pølser og måltid som sunt, usunt og det nyliberale barnehagemåltidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etiske potensial hos pølsa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grappling-with-pølser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å åpne et pluriverse … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 10 Ritualisering av daglige ­overganger. Majoritets- og minoritetsforeldres erfaringer med levering og henting i barnehagen . . . . .

Kari Krogstad Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ritualteori og ritualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Studier av foreldresamarbeid i overgangene . . . . . . . . . . . . . . . .

Metodevalg, analyseprosess og kategorisering av datamateriale . . .

Funn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det fysiske møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ritualisering av levering og henting i barnehagen . . . . . . . . . . . .

Levering og henting som ritual . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ritualenes inkluderende og ekskluderende funksjon . . . . . . .

148 148 151 153 154 157 160 162 164 166

169 169 170 173 175 178 178 179 180 181 181 183

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 10

17.10.2022 10:13

Forord Ideen til denne antologien kom til meg etter noen års møter som faglærer i praksisfeltet med barnehagelærerstudenter som strevde med å se hvordan SRLE-faget kunne forstås som en del av barnehagens hverdagspraksis.

For mange studenter var kunnskap om etikk, religion og filosofi forstått som noe de skulle bringe inn til barnehagene, heller enn noe som allerede utvikler seg der.

Barnehagefeltet er blitt viet stor politisk oppmerksomhet de siste 20 årene, noe som har resultert i forhøyet status for feltet, men samtidig økt fagområde-tenkning, og en mild form for identitetskrise. Jeg synes det er viktig å bemerke at barnehagen ikke alltid var under statens regulering.

Barnehagen skulle imøtekomme barn og familiers behov, og ble til som resultat av religiøs tro, filosofisk tenkning og etiske overbevisninger hos kvinner og menn som brant for barnas beste. Barnehagefeltet er knyttet til det medmenneskelige og alt det spennende, utydelige og ubegripelige det fører med seg. Igjennom denne boken ønsker jeg å bidra med forskning som stiller seg undrende til menneskelige møter med etikk, religion og filosofi.

Bidragsyterne har blitt invitert på grunn av deres forskningsinteresser i mindre uttalte sider ved fagområdet boken tar for seg. Barnehagelærerutdanningen og barnehagens rammeplan er tverrfaglig og organisert i fagområder, med pedagogikk som gjennomsyrende fag. Jeg håper denne boken kan bli et bidrag til tverrfaglig tenkning rundt pedagogikk, etikk, religion og filosofi i barnehagelærerutdanningen og barnehageforskning. Takk til Laila Brantenberg for støtte til prosjektet og for et konstruktivt samarbeid.

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 11

17.10.2022 10:13

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 12

17.10.2022 10:13

Kapittel 1

Etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige pedagogikken Teresa K. Aslanian

Innledning Denne boken handler om de ofte tause, usynlige, men sterke og viktige møtene som skjer i barnehager mellom barn, ansatte, foreldre, naturen og ting (objekter, gjenstander). Møtene angår mindre uttalte sider ved hverdagen som berører etikk-, religion- og filosofifagene, og som til tider peker mot det eksistensielle, det uforklarlige og det uløselige. Møtene er ikke planlagte, og skjer ikke fordi barnehagelæreren har lagt opp til dem, men fordi barnehagen er et sted mennesker omgås over lengre tid i nære og sammensatte miljøer. Barnehagens pedagogiske innhold er regulert av barnehageloven (2005), men når barn og ansatte samles i omsorgs-, lekeog læringsmiljøer, er det allerede noe som skjer. Det som skjer, er knyttet til menneskers indre liv og vår posisjon som deltagere i et samfunn, og et kosmos vi ikke forstår fullt ut.

Bak den eksplisitt pedagogiske aktiviteten skjer en annen pedagogikk som har med dette indre livet å gjøre. Denne pedagogikken handler om å forholde seg til det som oppstår uventet mellom menneskene, naturen og tingene som agerer sammen. Zembylas (2005) betegner det som en «pedagogy of unknowing», eller den ukjennelige pedagogikken. Han beskriver den som «the relational encounter among individuals through which un-

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 13

17.10.2022 10:13

14

teresa k. aslanian

predictable possibilities of communication are created»; og videre som «the site of intersubjective encounters that entails transformative possibilities» (Zembylas 2005, s. 140). Det er nettopp disse «encounters» denne boken handler om. Møtene er et mulighetsrom der blant annet etisk bevissthet, filosofiske betraktninger og religiøse antydninger kan oppstå.

Bidragene i antologien er skrevet av både norske og utenlandske forskere.

Artikler er på norsk og engelsk og tar utgangspunkt i opplevelser i norske, australske, newzealandske, svenske og skotske barnehager. Selv om våre tradisjoner er noe ulike, har de blitt til på lik måte, som en kombinasjon av veldedighetstenkning knyttet til barnas behov, i lys av samfunnsendringer og utviklingen av pedagogiske ideer i løpet av opplysningstiden og romantikken og frem til i dag (Kamerman, 2007). Den engelskspråklige barnehagetradisjonen har de siste ti årene påvirket norske barnehager, gjennom politikernes og forskernes interesse for barnehageforskning fra engelsktalende land (Pettersvold & Østrem, 2019). Likeså har norsk og nordisk barnehageforskning økende påvirkning på barnehagepraksiser internasjonalt (Moss, 2007). Ved å invitere forskere fra utlandet ønsker jeg å vise den gjensidige påvirkningskraften barnehagetradisjonene fra ulike verdensdeler har på hverandre. Samtidig håper jeg å belyse de felles utfordringene som tradisjonene, profesjonalisering og modernisering fører med seg. Disse felles utfordringene inkluderer tendensen mot standardiserte rammeverk, en snevrere læringsforståelse som vektlegger språktilegnelse og tidlig matematikkforståelse, samt økt behov for dokumentasjon og bedriftsledelsestenkning (Fuller & Stevenson, 2019; Ringsmose, 2017). Disse nye fokusområdene skaper nye og annerledes betingelser for erfaringer med, og forståelser av, etikk, religion og filosofi i barnehagen.

I dette kapittelet vil jeg belyse det internasjonale barnehagefeltet som både bakteppe og bidragsyter for møter med etikk, religion og filosofi blant barn og voksne. Jeg begynner med å se på hva vi faktisk mener med begrepene etikk, religion og filosofi. Deretter presenterer jeg de etiske, religiøse og filosofiske røttene til den norske barnehagetradisjonen for bedre å kunne analysere kompleksiteter knyttet til barnehagens bidrag til samfunnet og forpliktelser gjennom barnehagens samfunnsoppdrag, i møte med politiske og markedsorienterte interesser. Til slutt belyser jeg myten som en mulig inngang og tilnærming til fagområdet i barnehagen.

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 14

17.10.2022 10:13

kapittel 1 etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige …

15

Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi?

Det finnes ulike definisjoner av religion, og blant religionshistorikere er det ikke enighet om hvordan religion skal defineres som konsept, men det handler om tro på noe utenfor den hverdagslige, og knyttes til tradisjoner og praksiser som svarer til det menneskelige behov for å bli «frelst» fra livets uunngåelige lidelser (Riesebrodt, 2010). Med andre ord handler temaene i fagområdet om menneskelige behov og ideer knyttet til eksistensielle behov.

I barnehagens rammeverk blir temaene etikk, religion og filosofi beskrevet nærmest som objektive «ting» som er der ute og som dermed kan diskuteres som pedagogiske temaområder, noe Schilbrack (2014, s. 75) kobler til et «naiv realisme»-perspektiv. Schilbrack (2014) poengterer at «religion» som konsept er konstruert, ikke naturgitt. Om pedagoger virkelig skal kunne møte barn i sin undring og tenkning rundt disse områdene, kan vi ikke nøye oss med kunnskap om definisjoner. Pedagoger og forskere må se videre til fenomenene som produserer behovet for en definisjon – hva er det som skjer som gjør at vi i Vesten har fått et behov for å lage ord som beskriver dette komplekset av tanker, følelser og væremåter? Hvordan henger etikk, religion og filosofi sammen?

Det finnes ingen vanntette skott mellom etikk, religion og filosofi. Filosofi og religion går inn i hverandre, da religioner også inneholder og ofte bygger på filosofi, og filosofiske tradisjoner er opptatt av å forstå religiøse konsepter. Noen religioner, som buddhismen, ligger også på noen måter nærmere filosofi enn det vi tradisjonelt oppfatter som religion (Faure, 2009). Filosofi kommer av to greske ord, filo: kjærlighet, og sofia: visdom, som sammen betyr kjærlighet til visdom. Filosofi handler om menneskets søken etter sannhet, noe som igjen legger premissene for etisk tenkning, læren om hva som oppfattes som rette og gale handlinger.

Religiøs og filosofisk tenkning er oftest vevet inn i hverandre (de Vries, 1999), ettersom begge bedriver en type sannhetssøking og virkelighetsforklaring. Det som likevel skiller dem fra hverandre, er troen, som hører religiøs tenkning til. En tro behøver ikke å basere seg på logiske resonnementer, men handler om en idé om det sanne, som flere knytter seg til på et svært personlig og intimt nivå. Religiøs tro, opplevelser og undring er nært knyttet til åndelighet (Sagberg, 2008). Åndelighet er lite omtalt, men nevnes per i dag i rammeplanen (UDIR, 2017) som en dimensjon som skal komme frem i barnehagen. Dermed er barns rett til å erfare den åndelige dimensjonen sikret. Men langt ifra alle som jobber i barnehager, opplever

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 15

17.10.2022 10:13

16

teresa k. aslanian

at verden har en åndelig dimensjon. Dette kan gjør det vanskelig å beskytte og fasilitere barns opplevelser av en åndelig dimensjon.

Vi lever i en «secular age» (Taylor, 2007). Sekulariseringen betyr løsrivning fra religionens autoritet, og vektlegging av det verdslige kontra det «evige». Vi deler ikke lenger de samme mytene, fortellingene, trossystemer og verdensbilder. Religion fungerer likevel som kulturbærer i et sekularisert samfunn gjennom høytidsritualer, livsfaseritualer og fortellinger som knyttes til de store livsspørsmål: Hvor kommer jeg fra? Hvor kommer verden fra?

Hva er et menneske? Hva er meningen med livet? Mye forskning omkring religion i barnehagene fokuserer på høytidsmarkeringer som fungerer som kulturbærer, det som henger igjen fra Norges historie både som et førkristent og kristent land. Høytider videreformidler og videreutvikler kulturarven til fellesskapet. Fortellinger, myter, mattradisjoner og andre ritualer kobles til meningsfylte momenter i religiøse tradisjoner, som handler om livets store, uløselige spørsmål og søken etter ukjennelige svar.

Etikk, religion og filosofi i det internasjonale ­barnehagefeltet Konteksten for møtene som skildres i denne antologien, er det internasjonale barnehagefeltet. Det nordiske, europeiske og amerikanske barnehagefeltet har utviklet seg på samme måte – grovt sagt en kombinasjon av filantropiske organisasjoner som sørget for at fattige barn fikk den omsorgen de trengte under samfunnsendringene industrialiseringen førte med seg, og den religiøse, humanistiske tradisjonen som ligger til grunn for de pedagogiske filosofiene til barnehagepionerene Pestalozzi, Fröbel og Montessori (Kamerman, 2007). Drivkraften var troen på at barns liv kunne forbedres gjennom en ny form for utdanning som henvendte seg til hele barnet, med hodet, hjertet og hendene (Brühlmeier, 2010). Felles for disse pionerene var interessen for barns fysiske og spirituelle ve og vel i lys av både barns iboende åndelighet og vilkårene til dårligstilte familier under industrialiseringen. Både Fröbel, Pestalozzi, Montessori og pådrivere bak barneasylene delte sterke kristne røtter, og en tendens til mystisismen, da de forstod mennesker, naturen og Gud som ett, og de koblet denne forståelsen til arbeidet sitt (Aslanian, 2015).

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 16

17.10.2022 10:13

kapittel 1 etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige …

17

På 1800-tallet var det en økende vektlegging av intuisjon og individ, noe som på mange måter skapte grobunnen til barnehagens utvikling (Aslanian, 2015). Det var en tid preget av løsrivelse fra kirkens makt, der individet fikk større betydning (Löwy & Sayre, 2001), og indre erfaringer skapte grunnlag for kunnskap. På denne tiden foregikk kvinnekampen, abolisjonismen og økende interesse for barn som likeverdige mennesker. Pestalozzi og Fröbels religiøse overbevisninger, deres etiske posisjoner knyttet til disse overbevisningene og utviklingen av pedagogisk-filosofiske systemer, tradisjoner og nytenkning ble muliggjort i denne epoken. Kjærlighet til barn, og oppfatningen av barnet som kjærlighetens budbringer, var viktige temaer i deres arbeid, og barneasylene var tuftet på nestekjærlighetsprinsippet (Grude, 1987; Tømmerbakke & Miljeteig-Olssen, 1987). Etikk, religion og filosofi har slik sett vært drivkraften i barnehagens historie og utviklingen av feltet. Barnehager og asyler var til for barnets skyld, og med barnets beste som mål. Institusjonene var ikke styrt av politikernes interesser, men var tvert imot en respons på barnets behov i det samfunnet moderniteten og dens politikk hadde skapt, som ikke tok i betraktning barnas behov for omsorg og stimuli.

Oppmerksomhet mot det spirituelle, filosofiske og det intuitive tok en ny vending da psykologifeltet gjorde sitt inntog på tidlig 1900-tall (Bloch, 1992). Siden da har etikk, religion og filosofi sakte, men sikkert fått en marginalisert stilling. Områdene er fortsatt med i kraft av barnehagefeltets utforming og inngrodde tradisjoner, men fagområdene knyttes i dag mer til mangfold og rettighetsperspektivet. Med andre ord, fagområdet blir knyttet til barns rettigheter som individ i samfunnet og barnehagen som institusjon, heller enn kvaliteten på barns liv i samfunnet og barnehagen som institusjon. Rettighetsdiskurser oppstår når noe eller noen trenger beskyttelse. Jeg mener det er viktig å se bak rettighetsdiskurser rundt barns rett til åndelig utvikling. Hva er det med verden i dag og med norske barnehager i dag som gjør at barns åndelige utvikling trenger rettslig beskyttelse? Uten et klinkende klart svar mener jeg at det har noe å gjøre med barnehagens radikale posisjon i samfunnet. Selv om det kanskje sjelden fremstilles slik, er barnehagen en radikal ide og en radikal organisasjon tuftet på ideer fra en radikal tid – den mellom opplysningstiden og romantikken. Det handlet om at barnets indre potensial skulle få blomstre i et omsorgsfullt og stimulerende miljø, om det guddommelige som iboende i naturen, om

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 17

17.10.2022 10:13

18

teresa k. aslanian

naturen som lærer (Fröbel, 2005), med kjærlighet som utdanningens kjerne (Pestalozzi, 1951) og barn som en del av en gudommelig helhet (Fröbel, 2005). Alt dette var, og er, radikale ideer. Koblingen mellom barn og det guddommelige ligger fortsatt i ytterkant av det alminnelige, og kjærlighet som utdanningens fundament virker radikalt sett i lys av økonomiseringen og politiseringen av feltet. Det spirituelle ved Fröbels pedagogikk er antagelig en grunn til at hans tanker ikke blir diskutert (Provenzo, 2009), selv om feltet høster frukter fra de samme ideene.

Felles utfordringer Siden 1970-tallet har barnehageutvikling vært en viktig brikke i kvinners inntog i arbeidsmarkedet og i de sosiale endringene mot et likestilt samfunn (Leira, 1992). Ettersom det har vist seg at likestilte samfunn gir økonomisk gevinst, har også politikere verden over fattet interesse for barnehagen som verktøy for å øke arbeidsdeltagelse blant innbyggerne. En rekke longitudinelle forskningsprosjekter i USA og England (Garcia et al., 2016; Sylva et al., 2004) viser vedvarende gevinst for individer og samfunnet som helhet ved barns deltagelse i barnehager med høy omsorgs- og læringskvalitet fra tidlig alder. Forskningen har tydeliggjort barnehagens offentlige betydning som arena for tidlig læring og økonomisk gevinst. Det politiske resultatet har vært en dreining mot instrumentelle mål knyttet til barns deltagelse i barnehagen (Johansson, 2020). På grunn av globale nyliberalistiske tendenser opplever praktikere og forskere i ulike land mange av de samme dilemmaene knyttet til etikk, religion og filosofi i barnehagen. Økt oppmerksomhet på tidlig språktilegnelse og matematiske konsepter, mer kartlegging og resultatorienterte eller målbare praksiser (Svein, 2016) skaper trangere betingelser for utviklingen av tradisjonelle «myke» fagområder som ikke lett lar seg måles. Profesjonaliseringen og moderniseringen av barnehagefeltet har ført med seg økt regulering rundt, og interesse for, det som kan planlegges og dokumenteres, som for eksempel progresjon, kunnskaper, ferdigheter og utviklingsmål (Dahlberg & Moss, 2005). I dag er det barnehagepolitiske søkelyset i Norge stort sett rettet mot økt kvalitet i form av mer læring (hovedsakelig forstått som språkutvikling og begynnende matematiske konsepter) og bedre psykisk helse. Denne utviklingen mot et snevert læringsbegrep og en mer resultatorientert barnehage, som står i kontrast til feltets opprinnelige mål, er en global trend som praktikere

9788215037158_Aslanian_Det er her det skjer!.indd 18

17.10.2022 10:13

TERESA K. ASLANIAN (RED.)

Denne antologien viser hvordan religiøsitet, etikk og filosofi oppstår og erfares i barnehagens pedagogiske praksis, av forskere, personalet, foreldre og barn.

Målet med boken er å belyse lite utforskede sider ved livet i barnehagen. Temaer som liv og død, riktig og galt, makt, frihet og barns lek og læring er trukket frem i praksisnær empiri fra barnehagen. Den skal gi barnehagelærerstudenter, forskere og andre barnehageinteresserte økt innsikt i hvordan etikk, religion og filosofi gjør seg gjeldende i barnehagepedagogisk praksis. Tematikken drøftes av norske og utenlandske praktikere og forskere innenfor SRLE og pedagogikkfaget.

Redaktøren Teresa K. Aslanian har med seg bidragsyterne Luke J. Addison, Mari Alnæs, Caralyn Blaisdell, Jane Bone, John M. Davis, Nina Johannesen, Eva M. Johannson, Kari Krogstad, Lynn J. McNair, Else Cathrine Melhuus, Soern Finn Menning, Anna R. Moxnes og Guro Hansen Skog.

Teresa K. Aslanian (red.) Det er her det skjer!

Etikk, religion og filosofi spiller en stor rolle i livene våre, også i barnehagens hverdagsliv.

Det er her det skjer!

Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 3 7 1 5 - 8

9

788215

037158

9788215037158_omslag.indd Alle sider

17.10.2022 11:39