1 5 Hvorfor en bok om nysgjerrighet?

spektakulær. Plutselig kan alle sykle Dødsveien, klatre Eiger Nordwand eller drikke kaffe med astronautene på ISS, uten å stå opp fra sofakroken. Er vi i ferd med å bli en sivilisasjon av tilskuere? Abraham Lincoln sa om seg selv at han lærte langsomt, men at han også glemte langsomt. Han sammenlignet seg selv med et stykke jern, som ikke lett kan risses, men der ripene blir stående. Det folk lærer som tilskuere, lærer de også overfladisk, noe som betyr at de også glemmer det tilsvarende fort. Og det er også mindre sannsynlig at de integrerer informasjonen i det kunnskapsregimet de allerede har bygd opp. Enten vi liker det eller ei, går vi en digital fremtid i møte, og det vil prege skole og utdanning. Desto viktigere vil det bli å bygge en pedagogikk som gir nysgjerrigheten utviklingskår også i fremtiden. Nysgjerrighet er motivatoren som driver læringsprosessene fremover. Fruktbare læringshendelser beror på nysgjerrighet. Informasjonssamfunnet aktualiserer mer enn noe annet behovet for en nysgjerrighetens pedagogikk.

Tradisjonelt har kunnskap vært noe man erobret skrittvis. Prosessen var anstrengende og inkluderte både misforståelser og feiltolkninger. Men fordi man var nysgjerrig, ble motivasjonen opprettholdt. Med den digitale revolusjonen er informasjon blitt kostnadsfri. Jeg minnes en time mens klassen strevde med matte, da en elev plutselig kastet fra seg pennen og utbrøt: «Hvorfor må vi lære alt dette når computere gjør alt sammen mye raskere?»

Mange har spurt seg om det samme. Hva skal skole være når all viten bare er to tasteklikk unna?

I denne boken drøfter jeg hvordan barnehage, skole og utdanning kan utvikle metoder som fremmer nysgjerrighet på tvers av utdanningsløpet, i et samfunn der kunnskapstilfanget er grenseløst. Det er rimeligvis en krevende oppgave, ikke bare fordi ingen kan si eksakt hva nysgjerrighet er (selv om de fleste umiddelbart vil mene å vite det), men også fordi