18
Innledning
2015; Greenberg & Goldman, 2019), men også relasjonell psykodynamisk teori (Fosha, 2009; Horowitz, 1991; Lichtenberg, Lachmann & Fosshage, 1992). Målet er å bidra til at det noen omtaler som «følelsesrevolusjonen» i psykologien, skal berøre skolearenaen. Å hente erfaringer fra terapirommet betyr ikke at lærere skal bli terapeuter. Hensikten er å styrke lærerens evne til å forebygge og endre problemer som kanskje ingen andre er i posisjon til å endre. I boken brukes ordet følelser om det forskere kaller emosjoner.
I gode relasjoner verdsettes alle følelser, men ikke all atferd Når en elev skal bli kjent med sin lærer, er det viktigste spørsmålet: Liker læreren meg? Å føle seg likt og akseptert kan vaksinere mot usunne følelser og uønsket atferd. Bjørneboe peker på en av de viktigste egenskapene hos pedagoger, nemlig toleranse for variasjon i egenskaper, ferdigheter, væremåter og behov. Å tolerere også det brysomme og det uønskede. Det skaper tillit, og tillit skaper trygghet. Da er fundamentet for en god relasjon etablert. Toleranse og aksept for individuelle forskjeller skal imidlertid balanseres mot skolekrav og regler. Skolekrav kan være i konflikt med elevens ferdigheter, behov og modningsnivå. Hvordan tolerere og ivareta en rastløs, energisk ungdom med mye virketrang, når forventningen er arbeidsro i timen? En time som er 90 minutter lang. Når en elev ikke innfrir forventningene til faglig eller sosial tilpasning, settes relasjonen på prøve. Elever som ikke mestrer, kan kjenne sterke «beskyttelsesfølelser» som sinne eller «mindreverdighetsfølelser» som skam. Det er følelser som kan skape avstand. De barna i barnehagen som har det vanskeligst, får antagelig mest kjeft (Børnich, 2007). Det gjelder trolig også i skolen. Tydelige forventninger, grensesetting og påminning om regler kan styrke relasjonen. Hvis det glir over i kritikk og kjeft, det vil si gjentatt tilsnakk som serveres med negative følelser, kan det ødelegge relasjonen og forsterke vanskene. Å forene rollen som autoritetsperson og omsorgsperson krever et «kunnskapsfilter» i form av følelseskompetanse og kompetanse i relasjonsbygging. Det vil fange opp og sortere dine følelsesreaksjoner, stoppe negative impulser og gi mening til elevens følelsesreaksjoner og til hva som skjer i relasjonen. Vektlegging av regler, krav og atferd bør gå hånd i hånd med oppmerksomhet på elevens følelsestilstand og behov. Ta grensesetting (autoritetsrolle) som eksempel. Følelsesfokusert grensesetting kan være så enkelt som å si: «Nå ser jeg at du er veldig ivrig og engasjert med prating, men du forstyrrer de andre, vær grei å sette deg tilbake på stolen din.» En kort følelsespåpekning gir automatisk en opplevelse av å bli sett og forstått. Elevene tåler bedre krav og korrigeringer fordi følelsespåpeking har en følelsesregulerende effekt (Lieberman, Eisenberger, Crockett, Tom, Pfeifer & Way, 2004).