Jordloven by Universitetsforlaget

Forfatterne kommenterer de enkelte paragrafene i loven. De gir ellers en kortfattet historisk oversikt over forløperne til gjeldende lov og belyser sammenhengen mellom jordloven og konsesjonsloven og forholdet til plan- og bygningsloven. Boken passer for ansatte i offentlig forvaltning, advokater og dommere som trenger et oppslagsverk om regelverket knyttet til landbrukseiendommer og landbruksarealer.

Inger Grette er cand.jur. fra UiO (1976). Grette har fra 1985 til 2019 arbeidet som byråsjef/avdelingsdirektør i Landbruks- og matdepartementet med ansvar blant annet for praktiseringen og regelutviklingen av jordloven. Ingrid Aasen er cand.jur. fra UiO (1985). Aasen er fagdirektør i Landbruks- og matdepartementet. Hun har hatt en sentral rolle i arbeidet med lovforarbeider og regelutvikling knyttet til jordloven i perioden fra 1988 fram til i dag.

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-03367-9

788215

033679

Jordloven

Jordloven inneholder regler som gjelder arealbruk og vern. Den handler også om hvilken eiendoms- og bruksstruktur som ut fra den rådende landbrukspolitikken er hensiktsmessig. Reglene om driveplikt, omdisponering av dyrket og dyrkbar jord og om deling er sentrale. Ut over dette inneholder loven blant annet regler om organisering av landbruksmyndighetene.

Inger Grette og Ingrid Aasen

Jordloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

Jordloven

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 1

20.03.2020 10:37

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 2

20.03.2020 10:37

Inger Grette og Ingrid Aasen

Jordloven Lov 12.Â mai 1995 nr. 23 om jord

Lovkommentar

Universitetsforlaget

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 3

20.03.2020 10:37

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03367-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslagsdesign: ANTI / Erik Johan Worsøe Eriksen Omslag: Universitetsforlaget Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Times LT Std 10,5/12,5 Papir: 90 g Amber graphic

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 4

20.03.2020 10:37

Forord Lovkommentaren til jordloven har blitt til som et samarbeid mellom oss. Vi har også arbeidet sammen i Landbruks- og matdepartementet, bl.a. med jordloven, i mer enn 30 år. Også tidligere lovkommentarer til jordloven er utarbeidet av medarbeidere fra departe mentet. Henry Nærstad utarbeidet en kommentarutgave til jordloven av 1955 i 1957. Boka ble revidert i 1967. Karl Normann utarbeidet en kommentarutgave til gjeldende jordlov i 1996 den gang da loven var ny. Gjeldende jordlov har eksistert i nær 25 år. Den bygger i stor grad på jordloven fra 1955. En del regler fra 1955-loven er imidlertid opphevet. Ut over dette er formålsbestemmelsen endret. Det samme gjelder vanhevdsbestemmelsen og bestemmelsene om driveplikt som tidligere sto i konsesjonsloven og odelsloven. Bestemmelsen om forvaltningens skjønnsutøvelse ved søknad om deling er etter en lovendring i 2013 også nokså ulik den opprinnelige lovteksten som kom i 1955. Alt i alt har reglene slik de er fastsatt i dag en nokså kompleks historikk. Reglene er preget av svingninger i landbrukspolitikken og i samfunnssynet mer generelt. En illustrasjon på dette er bl.a. bildet nedenfor som viser departementets begrunnelse for avslag en gang for mange år siden. I kommentaren har vi ønsket å få fram historikken slik at det kan være mulig å spore når endringene kom, og hvilke følger det kan ha for tolkingen av dagens regler. Vi har belyst reglene ved å vise til tradisjonelle rettskilder som forarbeider, høyesterettspraksis og rundskriv. Vi har imidlertid sett at dette ikke alltid har vært tilstrekkelig for å vise et helhetlig bilde. Derfor har vi også trukket inn en del saker fra underrettspraksis, fra Sivil ombudsmannens praksis, og noen få saker fra departementets og direktoratets praksis. Vi mener at lovkommentaren gir et nokså nyansert bilde av de aktuelle reglene, og håper at nettopp det kan være til nytte for lesere som skal praktisere loven. Vi vil rette en stor takk til professor Thor Falkanger og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Margrethe Benson, for velvillig bistand og gode råd i forbindelse med arbeidet vårt. Mars 2020

Inger Grette

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 5

Ingrid Aasen

20.03.2020 10:37

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 6

20.03.2020 10:37

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kapittel 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1 Kort historisk oversikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1.1 Forløpere til jordlovene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1.2 Jordloven av 1928. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1.3 Jordloven av 1955. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 1.1.4 Jordloven av 1995. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.1.5 Husmannsvesenet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 1.1.6 Konsesjonslovene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 1.1.7 Oppsummering av utviklingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.2 Avgjørelsesorganer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.3 Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Kapittel 2 Formålet med loven, § 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 § 1. Føremål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1 Generelt om § 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 2.1.2 Sammenheng mellom jordloven og konsesjonsloven. . . . . . . . . 21 2.2 Første ledd, hensynet til samfunnet og næringsutøvere i landbruket. . . . 22 2.2.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.2.2 Arealressursene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 2.2.3 Bruk og vern skal være mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 2.3 Annet ledd, tjenlig variert bruksstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2.3.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2.3.2 Eiendoms- og bruksstruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 2.3.3 Hensynet til bosetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2.3.4 Hensynet til sysselsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 2.3.5 Hensynet til driftsmessig gode løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 2.4 Tredje ledd, vern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.4.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 2.4.2 Framtidige generasjoners behov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 2.4.3 Jordsmonnet som produksjonsfaktor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 7

23.03.2020 16:07

Innhold

2.4.4 Kulturlandskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 2.4.5 Forholdet til naturmangfoldloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 3 Virkeområde for loven, § 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 § 2. Virkeområde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 3.1 Generelt om § 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 3.2 Første ledd, virkeområde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 3.2.1 Lovens utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 3.2.2 Unntak for § 9 og § 12 ved plan etter plan- og bygningsloven. . 35 3.3 Annet ledd, kommunen vedtar at § 9 og § 12 gjelder . . . . . . . . . . . . . . . 37 3.4 Tredje ledd, konsesjoner etter energilovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 4 Landbruksmyndighet i kommune og fylke, §§ 3 til 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 4.1 Generelt om §§ 3 til 6, Landbruksmyndighet i kommune og fylke. . . . . 39 4.2 Landbruksmyndighetene og rammene for deres oppgaver . . . . . . . . . . . 41 § 3. Handsaming av landbrukssaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.2.1 Jordlovmyndighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.2.2 Landbrukssaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 4.2.3 Retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 4.2.4 Rapporteringsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 4.3 Innholdet i landbruksmyndighetenes oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 § 6. Arbeidsoppgåver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Kapittel 5 Vern av dyrket og dyrkbar jord mv., §§ 8 til 11. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5.1 Generelt om §§ 8 til 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5.2 Plikten til å drive jordbruksareal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 § 8. Driveplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5.2.1 Generelt om § 8. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 5.2.2 Første ledd, driveplikt på jordbruksareal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 5.2.2.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 5.2.2.2 Uttrykket jordbruksareal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 5.2.2.3 Forholdet til planer etter plan- og bygningsloven. . . . 50 5.2.2.4 Nedre grense for hvilke arealer driveplikten oppstår for . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 5.2.2.5 Innholdet i driveplikten og hvem som har driveplikt. . 50 5.2.2.6 Eier må innen et år velge enten å drive selv eller leie bort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 5.2.2.7 Om driveplikt som eieren oppfyller personlig. . . . . . . 53 5.2.3 Annet ledd, driveplikt som oppfylles ved bortleie . . . . . . . . . . . 54 5.2.3.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 5.2.3.2 Leieavtalens lengde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 5.2.3.3 Driftsmessig gode løsninger og krav til skriftlighet . . 55

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 8

20.03.2020 10:37

Innhold

5.2.3.4 Driftsmessig uheldige løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 5.2.3.5 Plikt til å sende en kopi av avtalen til kommunen. . . . 57 5.2.3.6 Avtale som er i strid med vilkårene i annet ledd. . . . . 57 5.2.4 Tredje ledd, brudd på driveplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 5.2.4.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 5.2.4.2 Hvor eier har søkt fritak fra driveplikt etter § 8 a . . . . 58 5.2.4.3 Hvor eieren driver selv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 5.2.4.4 Bruddet må være vesentlig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 5.2.4.5 Bortleie som fører til en driftsmessig uheldig løsning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 5.2.4.6 Bortleie som ikke oppfyller krav til leietidens lengde og krav til skriftlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 5.2.4.7 Antesipert mislighold av driveplikt. . . . . . . . . . . . . . . 61 5.2.4.8 Sanksjoner ved brudd på driveplikt. . . . . . . . . . . . . . . 61 5.3 Når eieren ikke kan eller vil oppfylle driveplikten . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 § 8 a. Fritak frå driveplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5.3.1 Generelt om § 8 a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5.3.2 Første ledd, fritak fra driveplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 5.3.3 Annet ledd, vurderingen av en søknad om fritak . . . . . . . . . . . . 64 5.3.3.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5.3.3.2 Holde jordbruksarealet i hevd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 5.3.3.3 Bruksstørrelse og avkastningsevne . . . . . . . . . . . . . . . 64 5.3.3.4 Behovet for jordbruksarealet som tilleggsjord. . . . . . . 65 5.3.3.5 Søkerens livssituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 5.3.3.6 Helhetsvurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 5.4 Reglene om omdisponering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 § 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5.4.1 Generelt om § 9. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5.4.1.1 Bakgrunnen for bestemmelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5.4.1.2 Statistikk om omdisponering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 5.4.1.3 Utviklingen av bestemmelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 5.4.1.4 Unntak fra bestemmelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 5.4.2 Første ledd, bruk av dyrket og dyrkbar jord. . . . . . . . . . . . . . . . 68 5.4.2.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 5.4.2.2 Uttrykket dyrket jord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 5.4.2.3 Eksisterer det en nedre arealgrense? . . . . . . . . . . . . . . 69 5.4.2.4 Hva omdisponering er. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 5.4.2.5 Uttrykket «jordbruksproduksjon». . . . . . . . . . . . . . . . 71 5.4.2.6 Dyrkbar jord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 5.4.3 Annet ledd, dispensasjon fra forbudet mot omdisponering . . . . 74 5.4.3.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 5.4.3.2 Avgjørelsesmyndighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 5.4.3.3 Hvem som kan søke om dispensasjon. . . . . . . . . . . . . 74 5.4.3.4 Uttrykket «særlege høve» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 5.4.3.5 Samlet vurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 9

20.03.2020 10:37

Innhold

5.4.4 Tredje ledd, vilkår for tillatelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 5.4.5 Fjerde ledd, bortfall av tillatelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 5.4.6 Femte ledd, påbud om å fjerne ulovlige anlegg eller byggverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 5.5 Reglene om bruk av myr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 § 10. Uttak av myr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 5.5.1 Oversikt over bestemmelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 5.5.2 Plikt til å legge igjen et forsvarlig torv- eller jordlag. . . . . . . . . 80 5.5.3 Myr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 5.5.4 Uttak til torvprodukter og andre tekniske formål. . . . . . . . . . . . 80 5.5.5 Forsvarlig torv- eller jordlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 5.5.6 Plikt til istandsetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 5.6 Forskrifter om miljøforsvarlig drift, nydyrking og landbruksveier. . . . . 82 § 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar. . . . . . . . . . . . . . . . 82 5.6.1 Generelt om § 11. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5.6.2 Første ledd, forskrift om miljøforsvarlig drift. . . . . . . . . . . . . . . 82 5.6.2.1 Oversikt over bestemmelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 5.6.2.2 Formål å sikre miljøforsvarlig drift. . . . . . . . . . . . . . . 83 5.6.3 Annet ledd, forskrift om nydyrking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 5.6.3.1 Oversikt over bestemmelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 5.6.3.2 Formålet med regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 5.6.3.3 Innholdet i forskrift om nydyrking sett i lys av lovhjemmelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 5.6.4 Tredje ledd, forskrift om planlegging, godkjenning og bygging av vei til landbruksformål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 5.6.4.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 5.6.4.2 Vei til landbruksformål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 5.6.4.3 Forholdet til byggesaksreglene i plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 5.6.4.4 Innholdet i veiforskriften. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 5.6.4.5 Forholdet til skogbruksloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 5.6.4.6 Tillatelser etter annet lovverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Kapittel 6 Deling av landbrukseiendom, § 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 § 12 Deling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 6.1 Generelt om § 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.2 Tinglysingskontroll mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 6.2.1 Sammenhengen mellom delingsbestemmelsen og tinglysing. . . 94 6.2.2 Gjennomføring av tinglysingskontrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 6.2.3 Tinglysing av kjøpekontrakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 6.2.4 Hvor deling ikke fanges opp gjennom tinglysingskontrollen. . . 95 6.3 Parallelle regler om deling i andre lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 6.3.1 Lover som inneholder delingsforbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 10

20.03.2020 10:37

Innhold

6.3.2 Forholdet mellom delingsbestemmelsen i jordloven og de parallelle reglene i andre lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 6.3.2.1 Utgangspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 6.3.2.2 Lovavdelingens uttalelse om sameieloven § 10 annet ledd og jordloven § 12. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 6.3.2.3 Våre vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 6.4 Privatrettslige følger av at det ikke er gitt tillatelse til fradeling. . . . . . . 98 6.4.1 Oversikt over temaet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 6.4.2 Uttalelser i forarbeidene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 6.4.3 Rettspraksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 6.4.4 Teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 6.4.5 Avtalen faller bort når vedtaket er endelig . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 6.4.6 Problemstillinger som ikke er løst i rettspraksis. . . . . . . . . . . . . 102 6.4.6.1 Tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 6.4.6.2 Vedtak som bygger på at deling er i strid med loven. . 102 6.4.6.3 Når blir delingen «ulovlig»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 6.4.6.4 Etteroppgjør fordi avtalen ikke kan gjennomføres . . . 103 6.5 Første ledd første punktum, deling krever godkjenning . . . . . . . . . . . . . 103 6.5.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.5.2 Hvem kan søke deling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 6.5.3 Når skal det søkes deling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6.5.4 Delingsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6.5.4.1 Utgangspunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6.5.4.2 Ikke krav om at det fradelte arealet overføres til en ny eier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 6.5.4.3 Ikke krav om at det opprettes et nytt matrikkelnummer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6.5.4.4 Stiftelse og overføring av bruksrett. . . . . . . . . . . . . . . 105 6.5.4.5 Spalting av eiendomsrett – sameie. . . . . . . . . . . . . . . . 105 6.5.4.6 Flere odelseiendommer på samme eierhånd . . . . . . . . 106 6.5.4.7 Ekspropriasjon av del av eiendom. . . . . . . . . . . . . . . . 106 6.5.4.8 Rettslige disposisjoner og faktiske handlinger . . . . . . 106 6.5.4.9 Eierseksjonssameier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 6.5.5 Eiendom som er eller kan nyttes til jord- eller skogbruk . . . . . . 107 6.5.5.1 Spørsmålet om det er en nedre arealgrense. . . . . . . . . 107 6.5.5.2 Eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 6.5.5.3 Arealet eller tomta som deles fra. . . . . . . . . . . . . . . . . 110 6.5.5.4 Finnmarkseiendommen, statsallmenning og bygdeallmenning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 6.5.6 Avgjørelsesmyndighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.5.7 Forbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.6 Første ledd annet punktum, stiftelse av bruksretter. . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.6.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 6.6.2 Formålet med regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 11

20.03.2020 10:37

Innhold

6.6.3 Forpakting og tomtefeste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 6.6.4 Lignende leie- eller bruksretter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 6.6.5 Lengre leietid enn ti år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 6.6.6 Rettspraksis, ulike typer rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 6.7 Første ledd tredje punktum, retter og parter i sameie . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.7.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.7.2 Rett som ligger til eiendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.7.3 Sameieparter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 6.8 Annet ledd, vilkår om at eventuell tillatelse til omdisponering er gitt. . . 117 6.9 Tredje ledd, avgjørelse av delingssøknaden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.9.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.9.2 Utvikling av gjeldende regel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 6.9.3 Tjenlig, variert bruksstruktur, jf. § 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 6.9.4 Driftsmessig god løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 6.9.5 Drifts- eller miljømessige ulemper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 6.9.6 Fradeling av tomter for svine- og fjørfeproduksjon. . . . . . . . . . 124 6.10 Fjerde ledd, hensynet til bosettingen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 6.11 Femte ledd, vilkår for delingssamtykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 6.11.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 6.11.2 Vilkåret må være nødvendig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 6.11.3 Eksempler på ulike vilkår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 6.12 Sjette ledd, eiendommer som består av flere matrikkelnumre. . . . . . . . . 126 6.12.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 6.12.2 Utviklingen av regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 6.12.3 Hvilke disposisjoner som omfattes. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 6.12.4 Samme eierhånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 6.12.5 Matrikkelnumrene må anses som en driftsenhet. . . . . . . . . . . . . 130 6.12.6 Flere odelseiendommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 6.13 Sjuende ledd, unntak hvor eiendommen selges på tvangssalg eller inngår i jordskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 6.13.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 6.13.2 Tvangssalg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 6.13.3 Jordskifte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 6.14 Åttende ledd, bortfall av delingssamtykke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 6.14.1 Oversikt over regelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 6.14.2 Frist for å rekvirere deling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 6.14.3 Samtykke til deling gitt forut for gjeldende jordlov. . . . . . . . . . 135 6.14.4 Bortfall fordi formålet med delingen ikke oppfylles . . . . . . . . . 136 6.15 Niende ledd, forskriftshjemmel ved fradeling av mindre arealer . . . . . . 136 Kapittel 7 Ulike regler, §§ 18 til 21 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 7.1 Generelt om §§ 18 til 21 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 7.2 Forskrifter om utbetaling av tilskudd etter jordbruksavtalen mv. . . . . . . 137 § 18. Føresegner om tilskot. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 12

20.03.2020 10:37

Innhold

7.2.1 Første ledd, forskrifter om tilskudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 7.2.2 Annet ledd, vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. . . . . . . . . . . 138 7.3 Tilsynsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 § 19. Tilsyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 7.4 Overholdelse og gjennomføring av reglene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 § 20. Tvangsgebyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 7.4.1 Første ledd, hjemmel for å pålegge tvangsgebyr. . . . . . . . . . . . . 139 7.4.1.1 Oversikt over regelen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 7.4.1.2 Avgjørelsesmyndighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7.4.1.3 Hvem som kan pålegges gebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7.4.1.4 Formålet med gebyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 7.4.1.5 Sammenheng med andre sanksjonsregler . . . . . . . . . . 140 7.4.1.6 Terskel for pålegg om tvangsgebyr . . . . . . . . . . . . . . . 141 7.4.1.7 Privatrettslige konsekvenser av at landbruks myndigheten unnlater å fastsette sanksjoner. . . . . . . . 141 7.4.2 Annet ledd, tidspunkt for fastsettelse av gebyr og innholdet i gebyret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 7.4.2.1 Utgangspunkt for omtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 7.4.2.2 Tidspunktet for å fastsette gebyr. . . . . . . . . . . . . . . . . 142 7.4.2.3 Utmålingen av gebyr, ettergivelse. . . . . . . . . . . . . . . . 142 7.4.2.4 Innkreving av gebyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 7.4.3 Tredje ledd, gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg . . . . . . . . . . . 143 7.5 Brudd på reglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 § 21. Straff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Forskrifter hjemlet i jordloven per 1.1.2020 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Lovregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Henvisninger til dommer, ombudsmannssaker mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 13

23.03.2020 16:07

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 14

20.03.2020 10:37

Kapittel 1

Innledning 1.1

Kort historisk oversikt

1.1.1

Forløpere til jordlovene

Forløperne til jordlovene ble vedtatt tidlig på 1900-tallet. Det var et kommunalt anligg ende å skaffe innbyggerne i kommunen jord til leie og å sikre leietakere visse rettigheter. Lovene reflekterte dette. I lov 2. april 1917 nr. 6 om foranstaltninger til at øke jordbruksproduksjonen fikk kommunen som oppgave å finne fram til egnede arealer og å sikre bortleie til innbyggere i kommunen som manglet jord. Loven påla dessuten skolestyret å fastsette skoletiden og skoleferier slik at barna kunne hjelpe best mulig til med jordbruksarbeidet vår, sommer og høst. I midlertidig lov 14. desember 1917 nr. 1 om forlengelse av leietiden for husmenn, bygselmenn og leilendinger ble det fastsatt at husmenn, bygselmenn, leilendinger og deres dødsbo skulle kunne fortsette leieforholdet på samme vilkår uten å kunne sies opp fram til 1922. Dette vernet ble forlenget flere ganger fram til vedtakelsen av jordloven av 1928 som inneholdt regler som blant annet ga hjemmel for å ekspropriere til fordel for slike leietakere.

1.1.2

Jordloven av 1928

Lov 22. juni 1928 nr. 25 om ordning av visse jordspørsmål (jordloven) regnes som den første «egentlige» jordloven. Loven gjaldt utenfor byene, men Kongen kunne bestemme at loven helt eller delvis også skulle kunne anvendes i by. Kommunens plikt etter 1917-loven til å stille jord til rådighet for bygdefolk som trengte det, ble ført videre. Loven inneholdt flere virkemidler for å ivareta denne oppgaven, bl.a. regler om ekspropriasjon av jord, skog og beitestrekninger. Virkemidlene var utformet litt forskjellig for selskaper, utenbygdsboende og innenbygdsboende. Loven inneholdt også regler om bruk av forkjøpsrett ved eierskifte og særregler som gjaldt skjønn ved avståelses- og forkjøpssaker. Loven videreførte og videreutviklet bestemmelsene om husmanns-, bygsel- og leilendingsforhold, blant annet fastsatte den regler som kunne bidra til å redusere omfanget av slike avtaler, for eksempel ved ekspropriasjon, og regler som avviklet avtaler om arbeidsplikt. Jordloven av 1928 inneholdt også en rekke nye bestemmelser, blant annet om organiseringen av landbruksmyndighetene. Det ble opprettet kommunale jordstyrer valgt av herredstyret (i dag kommunestyret). Jordstyret tok avgjørelser etter jordloven, men også med hjemmel i andre bestemmelser. Avgjørelsene skulle begrunnes. De kunne påklages til en ankenemnd valgt av fylkestinget. Ankenemndas leder var oppnevnt

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 15

20.03.2020 10:37

Kapittel 1 Innledning

av departementet etter innstilling fra fylkesutvalget. Landbruksselskapet (se nærmere om landbruksselskapet under kapittel 4 Generelt) og departementets rolle var å skaffe oversikt over jord som var til salgs, slik at jordstyret fikk nødvendige opplysninger for å gjennomføre sitt arbeid. Ved overdragelse av eiendom som ikke var særskilt skyldsatt, var det jordstyrets oppgave å fastsette eiendommens grenser og rettigheter. Loven fastsatte forbud mot å la dyrket mark gå over til skog, havnegang eller utslått, og den inneholdt regler om hvilke reaksjoner jordstyret kunne sette i verk ved vanhevd. Den inneholdt et eget kapittel om flertallsvedtak i sameie- eller beitestrekninger. Jordstyret kunne overprøve slike flertallsvedtak etter klage. Loven inneholdt dessuten hjemmel for kommune og stat til å ekspropriere tomter til visse formål, eller grunn til fiskerivirksomhet. Det ble foretatt en større revisjon av jordloven av 1928 ved lov 10. mars 1938 nr. 1. Loven ble endret en rekke ganger; ved tilleggslover 15. februar 1929, 22. juni 1934 nr. 6, forordning 15. september 1941, lover 7. mai 1942 nr. 4, 27. juni 1947 nr. 5 og 28. juli 1949 nr. 11.

1.1.3

Jordloven av 1955

Lov 18. mars 1955 nr. 2 om tilskiping av jordbruk (jordlova) avløste lov 22. juni 1928 nr. 25 om ordning av visse jordspørsmål. Jordloven av 1955 inneholdt bestemmelser om organisering av landbruksmyndighetene, forkjøpsrett, ekspropriasjon, herunder ekspropriasjon av husmannsplasser, odelsfrigjøring, regulering av sameier og sambeite, sams tiltak innen jordbruk og skogbruk, regler om vern av dyrket jord og dyrkingsjord og forbud mot deling. Videre inneholdt loven bestemmelser om at staten hadde som oppgave å få til frivillig rasjonalisering, dvs. kjøp og videresalg av landbrukseiendom som tilleggsjord. Nytt i loven var at fylkeslandbruksstyrene ble en ny instans i tillegg til de kommunale jordstyrene og kommunestyrene. Fylkeslandbruksstyrene var statlige og ble tillagt avgjørelsesmyndighet i første instans ved avgjørelse av bl.a. delingssaker, men var klageinstans i vedtak fattet på kommunalt nivå. Loven av 1955 ble utarbeidet etter en langvarig og bred prosess. Sentrale forarbeider til loven er innstilling V om Rasjonell utnytting av jorda og utforming av høvelige bruksstørrelser utarbeidet av Jordbrukets Produksjons- og Rasjonaliseringskomite. Komiteen ble nedsatt i 1946 og la fram sin innstilling 12. mars 1949. Ved kongelig resolusjon 5. desember 1947 ble det også oppnevnt en komite til revisjon av jordloven. Komiteen la fram sine tilrådinger (Tilråding I og II) henholdsvis 12. desember 1950 og 30 juni 1953. Lovforslagene ble videreutviklet i Landbruksdepartementet, og med enkelte endringer fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 55 (1954). Landbruksnemnda i Stortinget ga i Innst. O. XV (1954) sin tilråding til lov med forslag til en rekke endringer i forhold til forslaget i proposisjonen. Lovforarbeidene viser at reglene slik de ble vedtatt, var gjenstand for diskusjon. Samlet sett kan lovforarbeidene framstå som uoversiktlige. I St.meld. nr. 64 (1963–64) om jordbrukspolitikken varslet regjeringen Stortinget om at jordloven av 1955 burde endres på flere punkter. Formålsbestemmelsen burde ivareta hensynet til å styrke de små brukene bedre, vernebestemmelsene som gjaldt utbygging burde styrkes, og det burde legges større vekt på driftsøkonomiske forhold. Endringer

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 16

20.03.2020 10:37

Kapittel 1 Innledning

som blant annet gjaldt lovens formål (§ 1), virkeområde (§ 2), omdisponering (§ 54) og deling (§ 55), ble vedtatt 26. mars 1965 og trådte i kraft 1. mai samme år. I den grad endringene har relevans for tolkingen av gjeldende lov, er de omtalt i tilknytning til de enkelte bestemmelsene i 1995-loven. Da ny konsesjonslov ble vedtatt 31. mai 1974, ble reglene om statens forkjøpsrett flyttet fra jordloven til konsesjonsloven. Ved vedtakelsen av ny odelslov 28. juni 1974 ble videre reglene om odelsfrigjøring flyttet fra jordloven til odelsloven. På begynnelsen av 80-tallet og på 90-tallet skjedde det flere organisatoriske endringer innen landbruksforvaltningen. Ved lov 13. juni 1980 ble jordloven endret slik at det ble felles styringsorganer for jord- og skogbruk både i kommunen og i fylket, landbruksnemnda i kommunen og i fylket. Ved lov 11. juni 1993 ble jordloven endret igjen slik at landbruksnemndenes oppgaver ble overført til kommunen.

1.1.4

Jordloven av 1995

Gjeldende jordlov, lov om jord, trådte i kraft 1. juli 1995 og avløste lov 18. mars 1955 nr. 2 om tilskiping av jordbruk. St.prp. nr. 8 (1992–93), Landbruk i utvikling – om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjørene mv., behandlet spørsmål om hvilke endringer som burde gjøres i landbrukspolitikken, Proposisjonen var en oppfølging av Alstadheim-utvalgets utredning, NOU 1991: 2 B. I proposisjonen ble også spørsmål knyttet til jordleie og bo- og driveplikt tatt opp. I St.meld. nr. 43 (1992–93) ble det på bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (1992–93) lagt en ramme for lovarbeidet. Rammen innebar at sentrale virkemidler i jordloven av 1955 skulle føres videre, men det skulle gjennomføres en teknisk preget gjennomgang av loven. Samtidig skulle reglene tilpasses endrede reguleringsbehov knyttet til jordleie, endret bruks- og rasjonaliseringsmål i formålsbestemmelsen og endret innhold i driveplikten i tråd med beskrivelsene i St.prp. nr. 8 (1992–93). Ved lov om jord ble blant annet forbudene mot omdisponering og deling og reglene om ekspropriasjon ført videre. Formålsbestemmelsen i loven ble imidlertid endret, og loven fikk nye hjemler for å fastsette forskrifter om miljøforsvarlig drift, nydyrking, landbruksveier og tilskudd. Det ble også innført en hjemmel for å pålegge tvangsgebyr, og lov 18. mars 1948 om vern mot jordøydelegging ble opphevet og innarbeidet i den nye jordloven.

1.1.5 Husmannsvesenet Regler om avvikling av husmannsvesenet var sentrale i jordloven av 1928, og loven hadde bestemmelser som ga adgang til ekspropriasjon av husmanns-, bygsel- og leilendingsbruk til fordel for leieren eller barna eller barnebarna hans. Da jordloven av 1955 ble vedtatt, var de fleste slike bruk avviklet. Se i Tilråding I fra Jordlovkomiteen avgitt 12. desember 1950 s. 45 og følgende. Av hensyn til de få brukene som fortsatt fantes, ble det imidlertid vedtatt en midlertidig bestemmelse som ga adgang til ekspropriasjon. Bestemmelsen falt bort 1. januar 1966. Spørsmålet om å gjeninnføre regelen ble flere ganger reist på Stortinget, og ved lov 21. mars 1975 ble det igjen innført adgang til ekspropriasjon av husmanns-, bygsel- og leilendingsbruk. Regelen ble beholdt i den nye jordloven av 1995.

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 17

20.03.2020 10:37

Kapittel 1 Innledning

Ved lovendring 23. november 2006 ble hjemmelen til ekspropriasjon opphevet. Det ble imidlertid bestemt en overgangsperiode på fem år fra ikrafttredelsen (1. januar 2007), slik at det ble gitt en siste mulighet til å søke om ekspropriasjon av denne type bruk.

1.1.6 Konsesjonslovene Fra tidlig på 1900-tallet fram til vedtakelsen av plan- og bygningsloven i 1986 kunne det offentlige i liten grad innvirke på arealbruken i landbruket. Offentlig styring skjedde gjennom enkeltsaker etter jordloven og konsesjonsloven(e). Konsesjonslovene og jordloven hadde nær sammenheng, og vi vil derfor gi en kort beskrivelse av konsesjonslovene. De første konsesjonslovene ble vedtatt tidlig på 1900-tallet. Lov 18. september 1909 nr. 5 om erhvervelse av skog fastsatte en plikt for den som ervervet skog til å søke konsesjon. Loven inneholdt også regler om forkjøpsrett. Myrkonsesjonsloven, lov 25. juli 1913 nr. 5, fastsatte konsesjonsplikt og regler om forkjøpsrett ved erverv av større myrstrekninger. Lov 14. desember 1917 nr. 16 nr. 16 gjaldt konsesjon for rettigheter til vannfall, bergverk og annen fast eiendom. Loven fastsatte bl.a. konsesjonsplikt ved utenlandske borgere eller selskapers erverv av eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom. Jordkonsesjonsloven, lov 10. desember 1920 nr. 3, fastsatte konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv av jordbruksarealer. Konsesjonsplikten etter disse lovene var knyttet til eiendommer over en viss arealgrense. Lovene fastsatte høyere arealgrense for en erverver som var utenbygdsboende enn for erververe med bosted i kommunen. Den enkelte kommune kunne velge å innføre strengere kontroll ved at grensene ble satt ned. Arealgrensene ble nedsatt i mange kommuner, og de ble stadig endret. Også lov 25. juni 1965 nr. 4 midlertidig lov om forkjøpsrett til utbyggingsformål bør nevnes i denne sammenheng. Reglene i jordloven og reglene i konsesjonslovene gjaldt fast eiendom og hadde særlig betydning utenfor byene. Konsesjonslovene inneholdt regler om forkjøpsrett til ulike deler av eiendommen. Ved avveiningen av om det skulle nyttes forkjøpsrett for en eiendom som besto av ulike ressurser, var det regelmessig nødvendig å samordne behandlingen etter flere lover, også jordloven. Da jordloven i 1955 fikk en egen formålsbestemmelse, ble bestemmelsen sentral for praktiseringen også etter konsesjonslovene. Da det 31. mai 1974 ble vedtatt en generell konsesjonslov for erverv av fast eiendom, ble de øvrige konsesjonslovene opphevet. Reglene om forkjøpsrett ble samtidig flyttet fra jordloven til den nye konsesjonsloven, og konsesjonsloven fikk regler om priskontroll og boplikt. Gjeldende konsesjonslov, LOV-2003-11-28-98, erstatter loven fra 1974. Loven inneholder fortsatt regler om konsesjon, priskontroll og boplikt. Reglene om bruk av forkjøpsrett ble opphevet i 2001. Reglene om kontroll gjelder i hovedsak ved erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål. Loven har gjennom de endringene som er gjort, fått mindre karakter av å være en generell konsesjonslov. Loven har imidlertid fortsatt regler om at konsesjonsgrensene for bebygd eiendom mv. kan settes ned, se konsesjonsloven § 7.

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 18

20.03.2020 10:37

Kapittel 1 Innledning

1.1.7

Oppsummering av utviklingen

Innholdet i jordlovene av 1928, 1955 og 1995 viser at de sentrale grunntemaene i jordloven har vært: • hvilken eiendoms- og bruksstruktur som ut fra den rådende landbrukspolitikken er hensiktsmessig • vern om produktive arealer (jord, skog og andre produktive ressurser) • regler om bruk av eiendommen og regler om bruk av flere eiendommer sammen • fastsettelse av hvem som er landbruksmyndighet Vurderingen av hvordan eiendoms- og bruksstrukturen bør være, og hvilke virkemidler det er behov for å innvirke på slike forhold, har skiftet over tid. Etter jordloven av 1928 var målet for eiendoms- og bruksstrukturen at alle innbyggere burde få litt jord for selvberging. Da loven av 1955 kom, var målet å sikre familiebruket. Da det 31. mai 1974 ble vedtatt en generell konsesjonslov for erverv av fast eiendom, ble reglene om forkjøpsrett flyttet fra jordloven til den da nye konsesjonsloven. Reglene om odelsfrigjøring ble flyttet fra jordloven til lov 28. juni 1974 om odels- og åsetesrett. Reglene om ekspropriasjon, forkjøpsrett og odelsfrigjøring er i dag opphevet. Det samme gjelder reglene om at staten skulle hjelpe til med å skaffe tilleggsjord for videresalg. Helt siden tilblivelsen av jordloven av 1928 har hensynet til jordvernet hatt en synlig plass i jordloven(e). Reglene som tar sikte på vern av arealressursene mot nedbygging og å sikre produksjonsegenskapene, har imidlertid blitt skjerpet i flere etapper fram til i dag. Landbruksdriften er i dag preget av maskinell drift, og det legges stor vekt på at driften ikke bare skal gi inntekter, men at den skal foregå på en bærekraftig og miljøforsvarlig måte som også åpner for allmennhetens bruk av arealene. Reglene om drift i gjeldende lov er tilpasset dette.

1.2 Avgjørelsesorganer Avgjørelsene etter jordloven er lagt til departementet (Landbruks- og matdepartementet, jf. FOR-1995-05-12-413) som har overført myndighet til å avgjøre de fleste sakstypene til kommunen. Se forskrift FOR-2003-12-08-1479, Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Det følger av forskriften at fylkesmannen er klageinstans for avgjørelser som er tatt av kommunen. Har fylkesmannen avgjort saken i første instans, kan avgjørelsen klages inn for Landbruksdirektoratet. Landbruksdirekto ratet er underlagt Landbruks- og matdepartementet og har en direktoratsfunksjon, se omtale av direktoratet i tilknytning til kommentar til jordloven § 3. Rammen for landbruksmyndighetenes oppgaver er ut over dette fastlagt i jordloven § 3 og § 6. Se omtale av bestemmelsene i kapittel 4.

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 19

20.03.2020 10:37

Kapittel 1 Innledning

1.3 Virkemidler Jordloven inneholder virkemidler som skal sikre samfunnsmessig tjenlig bruk og vern av arealressursene. Loven fastsetter regler for drift av jordbruksareal, forbud mot omdisponering av dyrket og dyrkbar jord, regler om uttak av torv og deling av jord- og skogbrukseiendom. Den gir hjemmel for å fastsette forskrifter om miljøforsvarlig drift, nydyrking, bygging av landbruksveier og tilskuddsordninger. Vedlegg 1 gir en oversikt over eksisterende sentrale forskrifter fastsatt 1. januar 2020. Loven inneholder ut over dette ulike regler om gjennomføring av vedtak fattet med hjemmel i loven, blant annet regler om straff og tvangsgebyr. Forvaltningsloven gjelder ved forberedelse og avgjørelse av saker etter jordloven.

9788215033679_Grette og Aasen_Jordloven.indd 20

20.03.2020 10:37

Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no

isbn 978-82-15-03367-9

788215

033679

Jordloven

Inger Grette og Ingrid Aasen

Jordloven Lovkommentar Denne utgivelsen finnes også på www.juridika.no