Klinisk arbeidspsykologi

Hvert kapittel vektlegger forskning, teorier og intervensjonsmetoder for det kliniske arbeidet.

Bjørn Lau er professor i psykologi og instituttleder ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Han har lang erfaring fra forskning, undervisning og praksis i både arbeids- og organisasjons­ psykologi og klinisk psykologi.

Merete Glenne Øie er professor i psykologi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi og har lang erfaring i forskning og undervisning om kognitive vansker ved psykiske lidelser.

Bokens øvrige bidragsytere er Anette Høy Dye, Jon Fiske, Ragne Gjengedal, Marit Hannisdal, Hege R. Eriksen, Ingrid Blø Olsen, Ståle Einarsen, Tone Langjordet Johnsen, Ingar Heum, Arnstein Mykletun, Beate Brinchmann, Simon Engelien, Danielle Wright, Elisabeth Baumann Heier og Jan Stubberud.

ISBN 978-82-15-03595-6

Klinisk arbeidspsykologi

Boken henvender seg til psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenesten, samt andre som arbeider med behandling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den henvender seg også til psykologistudenter på profesjonsstudiet og masterstudium i arbeidspsykologi.

Bjørn Lau og Merete G. Øie (red.)

Klinisk Arbeidspsykologi handler om hvordan det kan legges til rette for at personer med psykiske helseutfordringer skal få mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Temaer som forfatterne fokuserer på er arbeidsevne, helsekompetanse på arbeidsplassen, stress og subjektive helseplager, arbeidsdeltagelse og sykefravær, mobbing på arbeidsplassen, kognitive utfordringer ved psykiske helseplager, arbeids­ rehabilitering med Individuell jobbstøtte, jobbfokusert terapi ved angst og depresjon, samt råd til ledelsen.

Bjørn Lau og Merete G. Øie (red.)

Klinisk arbeidspsykologi

Klinisk arbeidspsykologi

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 1

04.06.2021 14:19

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 2

04.06.2021 14:19

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie (red.)

Klinisk arbeidspsykologi

Universitetsforlaget

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 3

04.06.2021 14:19

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03595-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Cecilie Mohr Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/13 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 4

04.06.2021 14:19

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

13

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

20

Kapittel 1 Arbeidspsykologens rolle og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marit Hannisdal, Jon Fiske og Anette Høy Dye

23

Framvekst av arbeidspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den norske arbeidslivsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inkluderende arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidspsykologi som fag og spesialitet for psykologer . . . . . . . . .

Aktører på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er arbeidspsykologens rolle i bedriftshelsetjenesten? . . . . . . . . . .

Sykefravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er arbeidspsykologens rolle i NAV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidshåp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidspsykologens rolle i spesialisthelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan vektlegges arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pakkeforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsrettet rehabilitering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kasusbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Aktuelle aktører i arbeidspsykologisk oppfølging . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23 23 24 24 26 27 28 31 32 39 39 40 42 43 44 45 45 46

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 5

04.06.2021 14:19

6

Innhold

Kapittel 2 Stress, arbeid og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hege R. Eriksen og Ingrid Blø Olsen

49

Stress, arbeid og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metakognitiv terapi og kognitivt oppmerksomhetssyndrom . . . . .

Kognitiv aktiveringsteori om stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stressresponsen er dynamisk og kan bli en stressor . . . . . . . . . . . .

Vedvarende stressrelatert aktivering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrker og svakheter ved KATS og MKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling av stressrelaterte helseplager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kasuistikk fra Senter for jobbmestring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 50 50 53 54 56 56 59 60 61

Kapittel 3 Arbeidspsykologisk arbeid med mobbing i arbeidslivet . . . . . . . . . . .

Ståle Valvatne Einarsen

63

Begrepet «mobbing på arbeidsplassen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan foregår mobbing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Subjektive og objektive forhold – noen dilemmaer . . . . . . . . . . . . Årsaksfaktorer og risikofaktorer for mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsrelaterte konsekvenser av opplevd mobbing . . . . . . . . . . . . . .

Mestring av mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsmetoder og roller for kliniske arbeidspsykologer . . . . . . . . . .

Bedriftshelsetjenestens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klinisk arbeid med ofre for mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kliniske erfaringer fra England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Erfaringer fra Jobbfast-klinikken i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

63 64 65 66 67 68 70 70 71 71 73 74 75

Kapittel 4 iBedrift – helsekompetanse på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tone Langjordet Johnsen

77

Helsekompetanse i et arbeidshelseperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeidsplasstiltaket iBedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingen av iBedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Praktisk gjennomføring av iBedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 78 79 80

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 6

04.06.2021 14:19

Innhold

7

Teoretisk og faglig utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Metode for formidling av helseinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forskning på iBedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrker og begrensninger ved iBedrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Historien om Inger – et kasuseksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

82 83 84 85 86 87 88

Kapittel 5 Vurdering av arbeidsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingar Heum

91

Hva er arbeidsevne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Arbeidsevne, inntektsevne og funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Arbeidsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Inntektsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hvorfor foretas en arbeidsevnevurdering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Arbeidsevnevurderingen operasjonaliserer den juridiske ­prøvingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Hvordan foretas en arbeidsevnevurdering? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hvem utfører arbeidsevnevurderingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kapittel 6 Psykiske lidelser, kognisjon og arbeidsfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Merete Glenne Øie Kognitive funksjoner og betydning for arbeidsprestasjon . . . . . . . . . .

Hva er kognitive funksjoner og kognitiv svikt? . . . . . . . . . . . . . . .

Kognitive funksjonsnedsettelser er vanlig ved psykiske lidelser . . .

Kognitiv funksjonsnedsettelse og a­ rbeidsfunksjon . . . . . . . . . . . . .

Eksekutive funksjoner er viktig for å nå sine mål på arbeid . . . . . .

Modell for forståelse av eksekutive funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre kognitive funksjoner som er viktige for arbeidsfunksjon . . .

Hva kan påvirke kognisjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kognisjon ved psykiske lidelser og arbeidsevne . . . . . . . . . . . . . . . . .

Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) . . . . . . . . . . .

Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Schizofreni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 7

105 105 106 106 107 108 110 110 111 111 113 114

04.06.2021 14:19

8

Innhold

Hvordan utføre en kognitiv funksjonsundersøkelse? . . . . . . . . . . . . .

Innhenting av bakgrunnsinformasjon og innledende samtale . . . .

Validerte selvrapporteringsskjemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kartlegging/screening med kognitive tester . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrker og mulige svakheter med kognitiv funksjonskartlegging . . .

Kasusbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

116 116 116 116 117 117 118 119

Kapittel 7 Individuell jobbstøtte (IPS) ved alvorlige psykiske lidelser . . . . . . . . 123 Beate Brinchmann, Simon Engelien og Arnstein Mykletun En samfunnsutfordring og forslag til løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er individuell jobbstøtte (IPS)? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De åtte prinsippene i IPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan vet vi at IPS virker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra forskning til praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrker og svakheter ved IPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Implementeringsutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva med dem som ikke lykkes i IPS? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Langtidseffekt og oppfølging i IPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan kan vi bidra til at flere får tilbud om IPS? . . . . . . . . . . . . . . Åpenhet om egen psykisk lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ressurser om IPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Min historie (Simon) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 124 124 126 127 128 128 130 131 132 133 134 134 136 137

Kapittel 8 Jobbfokusert terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Danielle Wright, Marit Hannisdal og Elisabeth Baumann Heier Hva er teorigrunnlaget for jobbfokusert terapi? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mestringsforventning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandlingsmodell for jobbfokusert terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modellen for jobbfokusert terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kasusbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Evidensgrunnlaget for jobbfokusert terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 8

141 142 143 143 151 153 154 155

04.06.2021 14:19

Innhold

9

Kapittel 9 Tilrettelegging for kognitive vansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Jan Stubberud og Merete Glenne Øie Psykoedukasjon og samtale om kognitive funksjoner . . . . . . . . . . . . .

Kompenserende strategier og hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging av omgivelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelle råd for klienter med eksekutive vansker . . . . . . . . . . . . .

Generelle råd for klienter med hukommelsesproblemer . . . . . . . . .

Generelle råd for klienter med psykomotoriske tempovansker . . . .

Mulige utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan hjelpe klienter med innsiktsvansker? . . . . . . . . . . . . . . . .

Kognitiv trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bedres kognitive funksjoner av kognitiv trening? . . . . . . . . . . . . . .

Kognitiv trening: metakognitiv strategitrening . . . . . . . . . . . . . . .

Anvendelse i praksis og kasusbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157 158 159 159 161 161 161 162 162 162 164 166 170 170

Kapittel 10 Ledelse ved sykefraværsoppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Bjørn Lau Lederes ansvar ved sykefraværsoppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppfølgingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dialogmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den sykemeldtes forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledelse ved sykefravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykefraværsoppfølging er en prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

God og hyppig kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegginger på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekraftig arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva ønsker sykemeldte seg av oppfølgingen fra lederne? . . . . . . . .

Lederes utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teorier om ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lederes adferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Situasjonsbasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lederes ferdigheter: ferdighetsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anvendelse i praksis og kasusbeskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 9

173 173 174 174 174 174 175 175 176 176 177 178 179 180 182 185 187 187

04.06.2021 14:19

10

Innhold

Forfatterbeskrivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 10

04.06.2021 14:19

Forord

Redaktørene av denne fagboken er begge ansatt ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Vi har forskningsmessig og klinisk erfaring fra forskjellige psykologiske fagområder. Bjørn Lau har forsket på og undervist i arbeidspsykologiske temaer som ledelse, faktorer som er viktige for et godt arbeidsmiljø, og hva som skal til for å komme tilbake til arbeid når man har en psykisk lidelse. Han har også klinisk erfaring som psykolog fra en «Raskere tilbake-klinikk». Merete Glenne Øie har forsket på og undervist i temaet kognitive vansker ved psykiske lidelser og deres betydning for funksjon i hverdagslivet, inkludert arbeidslivet. Hun har også mange års erfaring som privatpraktiserende klinisk nevropsykolog. Begge har vært faste undervisere for psykologer som tar spesialiteten i klinisk arbeidspsykologi. Idéen til boken kom da vi diskuterte hvordan våre forskjellige faglige tilnærminger har betydning for feltet klinisk arbeidspsykologi. Vi ble enige om at fagområdene våre med fordel kunne integreres i en klinisk orientert fagbok om hvordan man best kan forstå og hjelpe mennesker med psykiske lidelser som sliter med å mestre arbeidslivet. Vi ønsket også å invitere andre fagpersoner i Norge til å skrive et kapittel om annen relevant arbeidspsykologisk kunnskap.

Vi kontaktet Universitetsforlaget ved redaktør Mariann Bakken som umiddelbart syntes det var en god idé at vi redigerte en slik fagbok. Deretter diskuterte vi hvilke viktige fagområder og temaer vi ønsket å ha med. Basert på dette inviterte vi sentrale norske fagfolk med klinisk og/eller forskningsmessig kunnskap til å skrive et kapittel om de utvalgte fagområdene. I et felles møte med alle bidragsyterne fikk vi nyttige innspill til kapitlenes innhold og struktur. De utvalgte fagområdene og forfatterne blir beskrevet mer detaljert i innledningskapittelet.

Vi mener vi har tatt med noen av de fremste fagfolkene innen deres felt, og vil benytte anledningen til å takke hver av dem for deres bidrag og gode samarbeid. Takk til Universitetsforlaget ved redaktør Mariann Bakken for god hjelp og hyggelig samarbeid. Vi vil også takke kolleger for nyttige innspill.

Selv om samarbeidet med alle forfatterne og forlaget har gått meget bra, har vi nok erfart at redigeringen av en slik bok har krevd mer tid og ressurser enn vi trodde på forhånd. Vi vil derfor takke hverandre for at vi kom i mål med denne

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 11

04.06.2021 14:19

12

Forord

fagboken. Vi håper boken kan være til hjelp for behandlere, relevante fagfolk, studenter eller andre som ønsker å lære mer om hvordan de kan forstå og bistå mennesker med psykiske helseutfordringer som ønsker hjelp til å mestre arbeid bedre.

Oslo, juni 2021 Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 12

04.06.2021 14:19

Innledning Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

Da Sigmund Freud ble spurt om hensikten med livet, svarte han: «Arbeid og kjærlighet, kjærlighet og arbeid. Det er alt.» Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er ca. 2,7 millioner mennesker mellom 15 og 74 år som var sysselsatt i Norge i 2020. Imidlertid står mange utenfor eller i utkanten av arbeidslivet, eller de er midlertidig ute av jobb. Mange er nok enige med Freud i at arbeid, i likhet med kjærlighet, er avgjørende for at vi skal ha et godt og meningsfullt liv. Like­vel har arbeid i liten grad blitt integrert i behandlingen i psykisk helsevern. Også i utdanningen av fagfolk innen psykisk helsevern har det vært lite fokus på at deltagelse i arbeidsliv er et viktig behandlingsmål. Heldigvis har det de siste årene skjedd endringer i måten vi tenker om arbeid og psykisk helse på.

Vi ønsket derfor å redigere en fagbok som reflekterer denne endringen og gir kunnskap om hvordan arbeid kan få en naturlig plass i et behandlingsforløp av psykiske lidelser.

Psykiske lidelser, som angst, depresjon og tilpasningsforstyrrelser, er vanlig forekommende i Norge. For eksempel vil omtrent en fjerdedel av befolkningen rammes av en angstlidelse i løpet av livet og omtrent 15 prosent i løpet av et år. Tilsvarende vil en av fem oppleve en depresjon i løpet av livet, mens en av ti opplever det i løpet av et år (Reneflot et al., 2018). De fleste med slike lidelser er i ordinært arbeid, og for mange går dette bra (Sanderson & Andrews, 2006).

Likevel viser norske og internasjonale studier at disse lidelsene forårsaker en stor del av det registrerte sykefraværet (Henderson et al., 2011; Knudsen et al., 2013) og øker sannsynligheten for uføretrygd (Knudsen et al., 2010).

Mer alvorlige psykiske lidelser som psykotiske lidelser, inkludert schizofreni og bipolar affektiv lidelse, er mindre forekommende i befolkningen (Perälä et al., 2007; Saha et al., 2005). Slike lidelser kan imidlertid være mer hemmende for arbeid enn lettere og moderate psykiske lidelser. Dette kan reflekteres i at arbeidsdeltagelsen blant personer med schizofreni er på omtrent ti prosent (Evensen et al., 2016). Da er det et paradoks at en betydelig andel av dem med

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 13

04.06.2021 14:19

14

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

slike lidelser som ikke er i arbeid, faktisk ønsker å være det, og at det eksisterer intervensjoner og oppfølging som har vist seg å være effektive for å oppnå dette (Bond & Drake, 2014).

Forskning indikerer positive helseeffekter av arbeidsdeltagelse (Waddell & Burton, 2006) og illustrerer viktigheten av arbeid for bedring av psykiske lidelser (Modini et al., 2016). Det har også vist seg at arbeidsdeltagelse gjør at man får tilfredsstilt en rekke psykologiske behov, og da særlig i samfunn hvor arbeidsdeltagelse er normen. Arbeid er sentralt for individuell identitet, sosiale roller og sosial status. På arbeid møter man som regel andre mennesker, og dette kan bidra til følelse av tilhørighet og egenverd. I tillegg er arbeidsdeltagelse med på å strukturere tiden, gi hverdagen mening og kan bidra til bedre selvbilde. Ved å være i arbeid får man også tilgang til økonomiske ressurser som gir grunnlag for materielt velvære og deltagelse i samfunnet.

Samtidig er det kjent at visse aspekter ved det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet kan utgjøre en risiko for helsefare (Stansfeld & Candy, 2006). Forutsetningene for at arbeidsdeltagelse skal ha en positiv helseeffekt, er derfor at det tas hensyn til arbeidets art og kvalitet og dets sosiale kontekst; arbeidsmiljøet må være trygt og imøtekommende. Likevel oppveier de gunstige helseeffektene av arbeidsdeltagelse risikoen ved arbeidsdeltagelse. Med andre ord regnes arbeidsdeltagelse generelt å være bra for helse og velvære (Waddell & Burton, 2006).

Synet på arbeidsdeltagelse som et positivt gode gjenspeiles i den norske velferdsmodellen som baserer seg på høy arbeidsdeltagelse. Målet om full sysselsetting gjenspeiles også i den norske arbeidslivsmodellen som gjennom arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Det sentrale og lokale trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene er også noe som karakteriserer norsk arbeidsliv. Ut fra ­dette samarbeidet har intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) blitt utviklet, med formål om blant annet å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Til tross for at vi i Norge vektlegger et inkluderende arbeidsliv, er det ikke til å komme bort fra at vi fremdeles står overfor betydelige utfordringer knyttet til inkludering, høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet grunnet psykiske lidelser. I den forbindelse ble det i en tidligere nasjonal strategiplan for helse og arbeid påpekt at helsepersonell har for liten kompetanse i hvordan arbeidslivet fungerer, og at arbeidssektoren og NAV har for liten kompetanse i psykisk helse (Arbeids- og inkluderingsdepartementet & Helse- og omsorgsdepartemen-

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 14

04.06.2021 14:19

Innledning

15

tet, 2007). Det har derfor vært økt satsning på arbeidspsykologi som fagfelt, gjennom både metodeutvikling, forskning og utdanning. Norsk Psykologforenings opprettelse av spesialiteten i klinisk arbeidspsykologi i 2011 kan også ses i en slik opptrappingsplan.

Fagfeltet klinisk arbeidspsykologi fokuserer på psykologiske og terapeutiske metoder som kan bidra til å avklare og forbedre arbeidsfunksjonen for den enkelte, samt inkludere grupper med sosiale og helsemessige utfordringer i arbeidslivet. Dette fagfeltet kombinerer kunnskap om forhold som kan hemme tilpasninger og deltagelse i arbeidslivet, med kompetanse innen utredning og behandling av psykiske lidelser. I den forbindelse vektlegges en forståelse av aktørene i arbeidslivet, og rettigheter og plikter disse har, samt viktigheten av et godt arbeidsmiljø.

Hensikten med denne boken er å beskrive feltet klinisk arbeidspsykologi slik det praktiseres i Norge. For at boken skal være tilpasset norske arbeidsforhold og det norske helsevesenet, beskrives derfor forskningsbaserte intervensjoner som gjennomføres på mennesker med psykisk helseproblematikk i Norge, og som er tilpasset norsk helsevesen og norske arbeidsforhold. De fleste av forfatterne av kapitlene har selv klinisk erfaring med eller har forsket på temaene de presenterer.

Denne boken er rettet mot psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenester samt andre fagfolk som arbeider med behandling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den kan også være relevant for psykologistudenter ved profesjonsstudiet og masterstudiet i arbeidspsykologi. Boken presenterer oppdatert forskning, teorier og modeller og konkrete intervensjonsmetoder for klinisk arbeid.

For å gjøre boken lettere å lese har kapitlene en ganske lik struktur. De ­fleste starter med en introduksjon som oppsummerer hva kapittelet tar for seg.

Deretter beskrives teorier, modeller og forskning om tiltak som kan påvirke hvordan mennesker fungerer i arbeidslivet, samt styrker og svakheter ved den gjennomgåtte tilnærmingen. De fleste kapitlene inneholder også en kasusbeskrivelse som drøfter hvordan praktikere kan bruke denne kunnskapen. Til slutt blir de viktigste punktene i kapittelet oppsummert.

Boken omhandler ulike klientgrupper, som de som er i full jobb, men risikerer å bli sykemeldt grunnet psykiske plager, samt personer som er helt eller delvis sykemeldt. Personer som står utenfor arbeidslivet og sliter med å komme i arbeid, blir også omtalt. Flere av kapitlene har et individfokus knyttet til behand-

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 15

04.06.2021 14:19

16

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

ling og rehabilitering, mens andre er orientert mot forhold på arbeidsplassen som har betydning for arbeidsdeltagelse og retur til arbeid. Boken omtaler i mindre grad forhold på arbeidsplassen som gir økt risiko for utvikling av psykiske lidelser. Et arbeidsmiljø karakterisert av en ubalanse mellom kravene man opplever i arbeidet, og de ressursene man har i arbeidssituasjonen, er anerkjente risikofaktorer for utvikling av psykisk uhelse. Kapittel 3 om mobbing på arbeidsplassen beskriver imidlertid både hvordan slike hendelser gir økt risiko for dårlig mental helse, og hvordan man best kan følge opp arbeidstakere som blir rammet av dette. Det siste kapittelet i boken setter også søkelyset på en viktig arbeidsmiljøfaktor i sin gjennomgang av hvordan gode former for ledelse kan bidra til at sykemeldte arbeidstakere kommer tilbake i arbeid.

I kapittel 1 beskriver forfatterne Hannisdal, Fiske og Dye hvordan spesialistutdanning i klinisk arbeidspsykologi fokuserer på psykologiske og terapeutiske metoder som kan avklare og forbedre arbeidsfunksjonen hos personer med psykiske lidelser. Psykologer med spesialisering i arbeidspsykologi kombinerer en ressursorientert tilnærming med vekt på motivasjon og utviklingsmuligheter ut fra kompetanse i psykisk helse, utredning og behandling. De innehar kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for tilpasning og deltagelse i arbeidslivet og kartlegger individets forutsetninger i lys av arbeidslivets krav.

I tillegg er de opptatt av systemperspektivet og kontekstuelle forhold. De er også godt kjent med aktører, rettigheter og plikter i arbeidslivet samt betydningen av et godt psykososialt arbeidsmiljø. Kapittelet til Hannisdal, Fiske og Dye belyser arbeidspsykologiens samfunnsoppdrag og de oppgavene og rollene psykologer innen feltet klinisk arbeidspsykologi har. Dette skjer eksplisitt ved å beskrive denne yrkesgruppens rolle i NAV, bedriftshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der flertallet av arbeidspsykologene jobber. Kapittelet omhandler også hvordan de ulike aktørene i feltet arbeidspsykologi kan samhandle med hverandre, og hvilke utfordringer arbeidspsykologer kan møte.

Stress på arbeidsplassen kan føre til både somatiske og psykiske helseplager. For å kunne hjelpe personer med stressrelaterte helseplager er det viktig å etablere en felles forståelse av plagene, hvordan de vedlikeholdes, og hvordan man gjennom adferdsendring kan dempe dem. I kapittel 2 fokuserer derfor Eriksen og Olsen på å forstå mekanismene bak utvikling av stress og behandling av stressrelaterte helseplager i arbeidslivet. Begrepet stress er mangesidig og inkluderer både stress-stimuli eller stressorer, tolkningen av stressorene, stressresponsen, tolkningen av stressresponsen og stressrelaterte helseplager. For bedre å kunne forklare individuelle forskjeller i opplevelsen av stress og konsekvensene av stress i arbeidsrelaterte situasjoner benytter forfatterne den kognitive aktiveringsteorien om stress (KATS). Dessuten bruker de metakognitiv terapi

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 16

04.06.2021 14:19

Innledning

17

(MKT), som med sin transdiagnostiske tilnærming og det overordnede begrepet kognitivt oppmerksomhetssyndrom (KOS) kan forklare hvordan stressplager, angst og depresjon kan være til stede samtidig hos klienter med nedsatt arbeidsfunksjon. I dette kapittelet har de to tilnærmingene KATS og MKT blitt integrert i et nytt teoretisk rammeverk med potensiell stor betydning for praksis. I tillegg til teoretisk forståelse inneholder kapittelet også praktiske eksempler, råd og en kasuistikk fra Senter for jobbmestring. Hvordan arbeidstakere kan mestre stress, og hvilke konsekvenser stress kan ha for utvikling av helseplager, arbeidsdeltagelse og sykefravær, er sentralt i kapittelet.

Mobbing forekommer i alle deler av arbeidslivet og i alle typer organisasjoner, og det rammer unge som gamle og på alle nivåer i arbeidslivet. Mobbing kan ha alvorlige negative helsekonsekvenser og gir økt risiko for utstøtning fra arbeidslivet for dem som opplever det. I kapittel 3 oppsummerer Ståle Einarsen hva man vet om årsaker og konsekvenser av mobbing i arbeidslivet, samt noen prinsipper for behandling og annet klinisk arbeid med denne gruppen arbeidstakere. I rollen som behandler kan man møte nåværende og tidligere mobbeofre som pasienter i helsevesenet, som arbeidstakere med ulike hjelpebehov fra bedriftshelsetjenesten eller som hjelpetrengende arbeidssøker i NAV. Det kan være vanskelig å behandle psykiske problemer som følge av mobbing hvis offeret fortsatt er i en slik uheldig arbeidssituasjon. Forfatteren understreker derfor at det viktig at arbeidspsykologer som arbeider med å gi helsehjelp, veiledning eller utreder mennesker med denne typen opplevelser, gjør det de kan for å bedre arbeidssituasjonen eller få dem ut av situasjonen. På tilsvarende vis bør arbeidspsykologer i bedriftshelsetjenesten, i HR eller i personalavdelinger fokusere på at denne type saker håndteres raskt og ryddig av arbeidsgiver, slik at de involverte kan arbeide videre i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

I kapittel 4 beskriver Tone Langjordet Johnsen arbeidsplassinitiativet iBedrift, som tar sikte på å øke helsekompetansen på arbeidsplasser og styrke deres evne til å støtte og ivareta ansatte med psykiske helseutfordringer. Fra et arbeidshelseperspektiv kan økt helsekompetanse hjelpe ansatte til å ta informerte beslutninger om deres helse- og behandlingsbehov. I tillegg ønsker man å bidra til en organisasjonskultur der ansatte med helseplager blir akseptert og ivaretatt. Det kan bidra til økt forståelse blant kolleger og ledere og dermed gi personene på arbeidsplassen økt tillit til hvordan de kan legge til rette for og støtte ansatte med psykiske helseproblemer. Gevinsten av forbedret helsekompetanse på arbeidsplassen handler derfor om både individuelle og sosiale faktorer. Formidlingsmetoden i tiltaket iBedrift er basert på en ikke-formyndende formidling, som betyr at ansatte ikke får beskjed om hva de skal gjøre. Det er opp til deltagerne selv å trekke sine konklusjoner og bestemme hvordan de skal håndtere plager når de

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 17

04.06.2021 14:19

18

Bjørn Lau og Merete Glenne Øie

eventuelt oppstår. Helseinformasjonen og formidlingsmetoden er ment å bidra til å styrke troen på egne ressurser og styrke forventningene til positive utfall.

Dette kapittelet gir en innføring i bakgrunnen for tiltakets utvikling, hvordan iBedrift implementeres i praksis, dets teoretiske og faglige utgangspunkt, formidlingsmetode, forskning på tiltaket samt styrker og begrensninger.

NAV vurderer arbeidssøkeres arbeidsevne for å bestemme hvilke rettigheter den enkelte har, og finner virkemidler som kan gjøre det lettere å finne eller beholde arbeid. Arbeidsevnevurderingen tar hensyn til klientens helsetilstand, kompetanse, læringsevne og sosiale ferdigheter. I kapittel 5 gjennomgår Ingar Heum hva som inngår i en arbeidsevnevurdering, og hvilke aktører som bidrar til at den blir gjennomført, foruten klienten selv. Kapittelet illustrerer den sentrale rollen brukeren har, i tett samarbeid med NAV-veilederen. I tillegg avklarer andre faggrupper, som arbeidspsykologer, hvordan helsesvikt, psykososiale utfordringer, kognitive vansker eller adferdsproblemer begrenser brukerens muligheter for arbeidsdeltagelse. Det understrekes imidlertid at det ikke er den helsefaglige vurderingen eller behandlingen som er sentral i arbeidsevnevurderingen, men hvordan helsetilstanden påvirker brukerens jobbmuligheter. NAV benytter også eksterne partnere som tilbyr arbeidsrettede tiltak, som kursing, opplæring og ordinære arbeidsoppgaver for å belyse ulike sider ved brukerens arbeidsevne. NAV-kontoret kan også teste den enkeltes arbeidskapasitet, utholdenhet og ferdigheter gjennom utplassering og oppfølging i ordinært arbeidsliv.

Symptomer på psykiske lidelser kan svekke arbeidsevnen på ulike måter. For eksempel kan stor grad av negativ grubling og selvkritikk, som ofte karakteriserer personer med depresjon, vanskeliggjøre arbeidsfunksjon. Mange er imidlertid ikke klar over at kognitive funksjonsnedsettelser er vanlige ved psykiske lidelser, og at ved enkelte av lidelsene har disse utfordringene større negativ effekt på arbeidsevne enn det symptomene til den psykiske lidelsen har. Likevel har faglitteratur innen arbeid og psykisk helse nesten ikke fokus på denne problematikken. Kognisjon handler om hvordan hjernen mottar, bearbeider og uttrykker informasjon, og påvirker både tanker, følelser og adferd. I kapittel 6 beskriver Merete Glenne Øie de vanligste kognitive vanskene ved psykiske lidelser, og hva som kan svekke slike funksjoner. Videre blir det presentert forskning på sammenhenger mellom psykiske lidelser/utviklingsforstyrrelser, kognisjon og arbeidsevne ved å fokusere på klienter med utviklingsforstyrrelse (ADHD), med en psykisk lidelse som er relativt hyppig (depresjon), og klienter med mer alvorlig psykisk lidelse (schizofreni). Ved å kartlegge klientens kognitive styrker og begrensninger vil det være lettere å få forståelse for hva klienten strever med på arbeidsplassen, og å etablere mer individuelt tilpassede tiltak, slik at klienten får brukt sine ressurser på en god måte.

9788215035956_Øie og Lau_Klinisk arbeidspsykologi.indd 18

04.06.2021 14:19

Hvert kapittel vektlegger forskning, teorier og intervensjonsmetoder for det kliniske arbeidet.

Bjørn Lau er professor i psykologi og instituttleder ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

Han har lang erfaring fra forskning, undervisning og praksis i både arbeids- og organisasjonspsykologi og klinisk psykologi.

Merete Glenne Øie er professor i psykologi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet. Hun er spesialist i klinisk nevropsykologi og har lang erfaring i forskning og undervisning om kognitive vansker ved psykiske lidelser.

Bokens øvrige bidragsytere er Anette Høy Dye, Jon Fiske, Marit Hannisdal, Hege R. Eriksen, Ingrid Blø Olsen, Ståle Einarsen, Tone Langjordet Johnsen, Ingar Heum, Arnstein Mykletun, Beate Brinchmann, Simon Engelien, Danielle Wright, Elisabeth Baumann Heier og Jan Stubberud.

ISBN 978-82-15-03595-6

Klinisk arbeidspsykologi

Boken henvender seg til psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenesten, samt andre som arbeider med behandling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den henvender seg også til psykologistudenter på profesjonsstudiet og masterstudium i arbeidspsykologi.

Bjørn Lau og Merete G. Øie (red.)

Klinisk Arbeidspsykologi handler om hvordan det kan legges til rette for at personer med psykiske helseutfordringer skal få mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Temaer som forfatterne fokuserer på er arbeidsevne, helsekompetanse på arbeidsplassen, stress og subjektive helseplager, arbeidsdeltagelse og sykefravær, mobbing på arbeidsplassen, kognitive utfordringer ved psykiske helseplager, arbeidsrehabilitering med Individuell jobbstøtte, jobbfokusert terapi ved angst og depresjon, samt råd til ledelsen.

Bjørn Lau og Merete G. Øie (red.)

Klinisk arbeidspsykologi