__MAIN_TEXT__

Page 1

Marie Haavik og Siri Toven

Siri Toven er også psykologspesialist. Hun har mange års erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge, der hun har arbeidet spesielt med behandling av ungdom med selvskadings- og selvmordsproblematikk. Hun har erfart ivaretakelse av hjelpere som en nødvendig forutsetning for å utføre slikt arbeid over tid og har holdt kurs om dette i ti år.

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger og andre hjelpere møter daglig mennesker som har det vanskelig. Dette er yrker der mange gleder seg over arbeidet sitt. Men skal man kunne hjelpe gjennom et langt yrkesliv og ikke bli utslitt, må man ha gode verktøy. Denne boken tilbyr dette: Kunnskap om vanlige arbeidsbelastninger, hvorfor de oppstår, hvordan de viser seg, og hva som kan gjøres for å beskytte seg mot dem og forebygge dem. Forfatternes grunnholdning er systemisk: Ingen kan beskytte seg selv alene. Kolleger og ikke minst ledere må også bidra, og systemene man jobber innenfor, må ha rammer for denne typen arbeid og refleksjon. Hjelpere som har det bra på jobb, yter bedre hjelp til dem som trenger det!

marie haavik og siri toven Ivaretakelse av hjelpere

Marie Haavik er psykologspesialist og har hovedsakelig arbeidet med traumer og vold i nære relasjoner gjennom sin yrkeskarriere. Hun har undervist om ivaretakelse av hjelperen i 15 år. Haavik har tidligere publisert boka En som er god. Å få et barn med Downs syndrom (2016).

Ivaretakelse

av hjelpere

Med ivaretakelse mener vi alle former for praksis som direkte eller indirekte bidrar til å beskytte hjelpere mot skader og slitasje i jobben. Det kan være alt fra å beskytte hjelpere mot å bli utsatt for vold til å gi hjelpere lov til å sette ord på skambelagte reaksjoner. Grunnlaget for et ivaretakende system må være kunnskap om belastningene som finnes i hjelperyrkene, hva som gir risiko for skader, hva som er tegn på slitasje, og hva som beskytter. En hjelper som blir tatt vare på, og som tar vare på seg selv, har mindre risiko for å bli syk eller skadet av smerten han eller hun tar inn over seg på jobb.

Er vi ikke betalt for å tåle dette?

ISBN 978-82-15-03449-2

Ivaretakelse_omslag.indd 2

13.03.2020 13:46


Marie Haavik og Siri Toven

Siri Toven er også psykologspesialist. Hun har mange års erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge, der hun har arbeidet spesielt med behandling av ungdom med selvskadings- og selvmordsproblematikk. Hun har erfart ivaretakelse av hjelpere som en nødvendig forutsetning for å utføre slikt arbeid over tid og har holdt kurs om dette i ti år.

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger og andre hjelpere møter daglig mennesker som har det vanskelig. Dette er yrker der mange gleder seg over arbeidet sitt. Men skal man kunne hjelpe gjennom et langt yrkesliv og ikke bli utslitt, må man ha gode verktøy. Denne boken tilbyr dette: Kunnskap om vanlige arbeidsbelastninger, hvorfor de oppstår, hvordan de viser seg, og hva som kan gjøres for å beskytte seg mot dem og forebygge dem. Forfatternes grunnholdning er systemisk: Ingen kan beskytte seg selv alene. Kolleger og ikke minst ledere må også bidra, og systemene man jobber innenfor, må ha rammer for denne typen arbeid og refleksjon. Hjelpere som har det bra på jobb, yter bedre hjelp til dem som trenger det!

marie haavik og siri toven Ivaretakelse av hjelpere

Marie Haavik er psykologspesialist og har hovedsakelig arbeidet med traumer og vold i nære relasjoner gjennom sin yrkeskarriere. Hun har undervist om ivaretakelse av hjelperen i 15 år. Haavik har tidligere publisert boka En som er god. Å få et barn med Downs syndrom (2016).

Ivaretakelse

av hjelpere

Med ivaretakelse mener vi alle former for praksis som direkte eller indirekte bidrar til å beskytte hjelpere mot skader og slitasje i jobben. Det kan være alt fra å beskytte hjelpere mot å bli utsatt for vold til å gi hjelpere lov til å sette ord på skambelagte reaksjoner. Grunnlaget for et ivaretakende system må være kunnskap om belastningene som finnes i hjelperyrkene, hva som gir risiko for skader, hva som er tegn på slitasje, og hva som beskytter. En hjelper som blir tatt vare på, og som tar vare på seg selv, har mindre risiko for å bli syk eller skadet av smerten han eller hun tar inn over seg på jobb.

Er vi ikke betalt for å tåle dette?

ISBN 978-82-15-03449-2

Ivaretakelse_omslag.indd 2

13.03.2020 13:46


Ivaretakelse av hjelpere

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for aĚŠ taĚŠle dette?.indd 1

11.03.2020 10:21


9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for aĚŠ taĚŠle dette?.indd 2

11.03.2020 10:21


Marie Haavik og Siri Toven

Ivaretakelse av hjelpere Er vi ikke betalt for å tåle dette?

universitetsforl aget

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 3

11.03.2020 10:21


© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03449-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatterne har fått støtte fra Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening. Omslag: Johanne Hjorthol Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media AS – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 90 g Munken Pure 1,13

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 4

17.02.2020 10:19


Innhold

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem er hjelperne? . . . . . . . . . . . . . . Økende kunnskap om hjelperes behov. . Ivaretakelse, ikke selvivaretakelse . . . . . Ivaretakelse i et systemperspektiv. . . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

9 11 11 12 12

KAPITTEL 1 Hjelperyrker er givende og anstrengende . . . . . Vanskelig å snakke om det vanskelige . . . . . Hvorfor ivaretakelse? . . . . . . . . . . . . . . . . Det er profesjonelt å føle. . . . . . . . . . . . . . Kunnskap, empati og kontakt med seg selv. .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

14 16 17 20 21

KAPITTEL 2 Hva kan skade hjelpere?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å knytte bånd – om og om igjen. . . . . . . . . . . . . Lytte til vonde historier mens man er empatisk nær . Bli utsatt for vold og krenkelser . . . . . . . . . . . . . . Idealer, forventninger og rollekonflikt . . . . . . . . . . Moralsk stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høye jobbkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonelle krav og egne følelser. . . . . . . . . . . . Manglende støtte og hemmende arbeidskulturer. . . Krevende private oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . .

25 25 27 29 30 32 33 34 35 38

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 5

. . . . .

. . . . .

17.02.2020 10:19


6

INNHOLD

KAPITTEL 3 Preget av jobben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dårlig samvittighet og grubling. . . . . . . . . . . . . . . . . . Unngåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Distansering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overinvolvering – når jobben blir alt . . . . . . . . . . . . . . «Det er bare jeg som gjør noe …» . . . . . . . . . . . . . . . Endringer i verdensbilde og vikarierende traumatisering. . Glemming og konsentrasjonsproblemer . . . . . . . . . . . . Fysiske plager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Emosjonell dysregulering og avmakt . . . . . . . . . . . . . . Omsorgstretthet, utmattelse og utbrenthet. . . . . . . . . . . . Traumatisering og sekundærtraumatisering . . . . . . . . . . Når reaksjoner kommer oppå hverandre . . . . . . . . . . . Kollektive symptomer og mestringsstrategier. . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . .

40 41 42 43 45 46 47 49 49 50 51 53 54 55

KAPITTEL 4 Ivaretakende ledelse. . . . . . . . . Arbeidsmiljølovens krav. . . . . Organiseringen av arbeidet. . Ledere trenger ivaretakelse. . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

58 58 60 67

KAPITTEL 5 Ivaretakende kollegafellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . Å være kollega er en del av jobben . . . . . . . . . . Være til stede for hverandre. . . . . . . . . . . . . . . . Balanse mellom å bekrefte og å endre hverandre. . Verdsette og fremme forskjeller og mangfold . . . . . Åpenhet for følelser, men ikke helt ureflektert . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

. . . . . .

70 70 73 75 79 83

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 6

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

17.02.2020 10:19


INNHOLD

KAPITTEL 6 Selvivaretakelse i intense øyeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Følelsesmessige reaksjoner – på godt og vondt . . . . . . . . . . Toleransevinduet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonell regulering: å ta kontroll over forsøkene   på kontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan man regulere seg inn i toleransevinduet igjen?. .

7

. . 86 . . 87 . . 88 . . 89 . . 91

KAPITTEL 7 Selvivaretakelse gjennom arbeidsdagen. . . Å være velferdsstatens grense. . . . . . . . Gode pauser er profesjonelt. . . . . . . . . Nyttige rutiner i arbeidsdagen . . . . . . . Overgangene mellom jobb og privatliv .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

99 99 102 103 105

Kapittel 8 Selvivaretakelse for et langt liv . . . . . Det er behov for støtte hele veien . Hold kroppen i form. . . . . . . . . . Fortsett å lære. . . . . . . . . . . . . . Å handle motsatt . . . . . . . . . . . . Beskytte det «indre rommet». . . . . Om å ha et privatliv. . . . . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

111 112 114 114 115 116 118

KAPITTEL 9 Å være ny hjelper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er jeg flink nok? Er jeg egnet? . . . . . . . . . . Feilattribuering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om å møte seg selv i døren. . . . . . . . . . . . Nyutdannede er ressurser, ikke belastninger .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

. . . . .

123 124 125 126 127

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 7

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

. . . . . . .

17.02.2020 10:19


8

INNHOLD

Under opplæring i en ufullkommen virkelighet . . . . . . . . . . . . . 128 Rollekonflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Sammenfallet med etableringsfasen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

KAPITTEL 10 Det gode i hjelpearbeidet . . . . . . . . . . . . Arbeidsgevinster . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsglede satt i system . . . . . . . . . . «Husker du meg? Nå har jeg det fint!». .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

. . . .

133 134 136 137

Notatsider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

Takk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Sluttnoter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

Kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 8

17.02.2020 10:19


Innledning Denne boken springer ut av undervisning og veiledning om ivaretakelse av hjelpere som vi har holdt de siste ti årene, hver for oss og sammen. Vi har vært opptatt av å formidle hvorfor det er nødvendig å ta vare på de som i sitt yrke tar vare på andre, og hvordan det kan gjøres. Det er etter hvert mange som underviser om ivaretakelse av hjelpere, kanskje på grunn av en økende bevissthet rundt de særegne belastningene hjelpere blir utsatt for. Psykolog Per Isdal har for eksempel trukket fulle hus med sitt foredrag «Smittet av vold» de siste årene, der han har fortalt om hvordan 20 års arbeid som voldsterapeut har satt sine spor. Men fortsatt hører vi på hvert eneste kurs vi holder kursdeltakere si at «dette snakker vi ikke om på min jobb», «dette lærte vi ikke noe om på studiet» og «dette skulle jeg ønske at kollegene og sjefen min hadde hørt». Vi tror det er nødvendig med mer kunnskap om hjelperes behov for ivaretakelse. Derfor denne boken. Vi har ulik arbeidserfaring og har hatt ulike veier inn til temaet. Siri har arbeidet mange år som psykolog i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Dette er en virksomhet der man opplever stort arbeidspress, både på grunn av et høyt antall pasienter og på grunn av kompleksiteten i pasientarbeidet. Siri har arbeidet mye med dialektisk atferdsterapi (DBT), en behandlingsmetode spesielt utviklet for personer med selvskadings- og selvmordsatferd. I DBT er det ikke et spørsmål om terapeutene trenger å bli tatt vare på – det er regnet som en selvfølge – og «behandling av behandlerne» er integrert i metoden. Siri ble opptatt av at prinsippene i DBT også kunne være nyttige i andre typer av hjelpearbeid rettet mot andre problemer og klientgrupper. Marie er også psykolog, og har bakgrunn fra behandling av voldsutsatte og voldsutøvere ved Alternativ til Vold (ATV) i Oslo. Hennes første jobb var i psy-

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 9

17.02.2020 10:19


10

Innledning

kisk helsevern for voksne, der hun ble utsatt for flere av arbeidsbelastningene som blir beskrevet i boken. For henne var det derfor en gledelig overraskelse å komme til Alternativ til Vold. Her ble vanlige reaksjoner på arbeid med vold og traumer tatt hensyn til i arbeidsdagen, og ble diskutert og arbeidet med. Hun ble del av et fagmiljø på ATV som var opptatt av både voldsarbeid og av ivaretakelse av hjelperen, og som utviklet undervisningsmateriell om dette i en felles dugnad. Det vi har felles er at vi har erfart både det slitsomme og tunge i arbeidet, men også gode tiltak som virkelig letter. Vi har kjent på kroppen mange av de reaksjonene som vi skal beskrive. Men vi har også erfart at det er mulig å legge praktisk til rette for at hjelpere skal beholde helse og arbeidsglede i en krevende hverdag. Vi har lært noe om hva vi selv må bidra med for å få det til, og denne kunnskapen ønsker vi å dele. Vi tror imidlertid ikke at vi har alle svarene. Det er fint hvis våre erfaringer kan tas i bruk av hjelpere som leser denne boken, men det er enda bedre hvis boken kan brukes som springbrett for nye ideer til ivaretakende tiltak hos de som leser. Målet for oss har vært å skrive en liten, praktisk bok som er overkommelig å lese for travle hjelpere. Boken bygger på våre egne erfaringer fra arbeidslivet og fra undervisning. Mange av eksemplene er innsikter som kursdeltakere og kolleger har delt med oss. Vi har med personlige eksempler – ikke fordi vi er så interessante, men fordi vi vil bidra til mer åpenhet. Ønsket er å alminneliggjøre fenomener som altfor mange har sittet alene med og skammet seg over. Vi har inkludert forskning og litteratur som vi tenker er relevant for hjelpere å kjenne til. Boken er imidlertid ikke ment som en akademisk redegjørelse. Utvalgene er helt klart basert på våre egne vurderinger av hva som er nyttig og interessant. Ikke alt vi skriver i boken er våre egne tanker. Vi har erfart at det ettersom årene går ikke er så lett å skjelne eget fra kollegers materiale når det er utviklet i fellesskap. Vi har forsøkt etter beste evne å kreditere alle som har bidratt. Bokens tittel er for eksempel fra et foredrag Maries tidligere kollega, psykologspesialist Iselin Sætre, holdt for ansatte i barnevernet om slitasje som følge av jobben deres. En av tilhørerne utbrøt da: «Men er vi ikke betalt for å tåle dette?»

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 10

17.02.2020 10:19


Økende kunnskap om hjelperes behov

11

Hvem er hjelperne? Boken er først og fremst skrevet med mennesker i helse- og omsorgsyrker i tankene, som sosionomer, psykologer, barnevernspedagoger, leger og sykepleiere. Vi har gitt disse yrkene samlebetegnelsen «hjelpere», og vil snart definere nærmere hva vi tenker yrkene har felles. Her vil vi overordnet si at hjelpere i sin yrkesutøvelse bistår andre mennesker med en viktig prosess. Det kan dreie seg om personlig utvikling, å bli frisk av en sykdom, å komme seg gjennom en krise eller sorg eller å lære noe nytt. Hjelperens medmenneskelighet og empati er en viktig forutsetning for at denne prosessen skal fungere. Vi tror andre yrkesgrupper enn de nevnt over kan kjenne seg igjen i det vi skriver om.1 Men erfaringene våre er først og fremst fra psykisk helsevern, og eksemplene våre vil være preget av dette. Vi bruker vekslende begreper når vi omtaler de som mottar hjelpen, avhengig av hva slags sammenheng arbeidet skjer i. De vil bli kalt klient, pasient, bruker eller hjelpmottaker, eller andre betegnelser som passer i sammenhengen. Det er naturligvis slik at hjelpere også trenger hjelp av og til. De blir syke, må ha økonomisk bistand, finner ikke ut av livene sine eller utsettes for forbrytelser og ulykker. Ved å gi slipp på et absolutt skille mellom «oss» og «pasientene», tenker vi at hjelpere står friere til å bruke alt det de vet om menneskelige reaksjoner i stressende og pressede situasjoner både på seg selv og på dem de skal hjelpe. Dette er en grunnleggende tanke i boken.

Økende kunnskap om hjelperes behov Kunnskapen om hvordan hjelpere blir påvirket og noen ganger forandret av arbeidet sitt, har økt fra 1980-tallet og frem til i dag. Det er etter hvert mye engelskspråklig litteratur og forskning om dette, og om hva hjelpere trenger for å ikke bli så skadet av jobben at de ikke orket arbeidet sitt mer. I denne litteraturen eksisterer det mange mer eller mindre klare og til dels overlappende begreper for å beskrive belastende faktorer og hjelpernes reaksjoner på disse. Flere av begrepene vil bli beskrevet i boken. Det finnes foreløpig ikke mye norsk litteratur om ivaretakelse av hjelpere, med noen gode unntak. Psykologene Ingunn Eriksen og Iselin Sætre skrev

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 11

17.02.2020 10:19


12

 Innledning

blant annet et toneangivende kapittel om forebygging og håndtering av sekundærtraumatisering hos ansatte i barnevernet allerede i 2011.2 Psykolog Lene Amble og barnevernspedagog Cathrin Dahl-Johansen har et fint kapittel om ivaretakelse av miljøterapeuter i sin bok om miljøterapeutisk arbeid med traumatiserte barn fra 2016.3 Og psykolog Per Isdal samlet erfaringene og kunnskapen sin mellom to permer da boken «Smittet av volden» kom i 2017.4 I tillegg finnes det et økende antall masteroppgaver og andre fagbidrag på dette feltet, som etter hvert har fått betegnelsen «ivaretakelse av hjelpere». Vår bok er tenkt som et bidrag til denne norske faglitteraturen.

Ivaretakelse, ikke selvivaretakelse Vi får ofte forespørsler om kurs i selvivaretakelse. Vi forklarer da at vi underviser om ivaretakelse. Selv om det er nødvendig for hjelpere å ta vare på seg selv, er det både nådeløst og nytteløst å gjøre dette til kun et individuelt ansvar. Vi ønsker å formidle en bredere forståelse av hva hjelpere trenger. Med ivaretakelse mener vi alle former for praksis som direkte eller indirekte bidrar til å beskytte hjelpere mot skader og slitasje i jobben. Det kan være alt fra å beskytte hjelpere mot å bli utsatt for vold, til å gi hjelpere lov til å sette ord på skambelagte reaksjoner. Vår grunnholdning er at ingen hjelper kan beskytte seg selv alene. Kolleger, ledere og systemene rundt må bidra dersom hjelpere skal unngå å bli for hardt rammet av jobbene sine. Derfor må ivaretakende praksis ses i et systemperspektiv.

Ivaretakelse i et systemperspektiv Grunnlaget for et ivaretakende system må være kunnskap om belastningene som finnes i hjelperyrkene, hva som gir risiko for skader, hva som er tegn på slitasje og hva som beskytter. En hjelper som blir tatt vare på og som tar vare på seg selv, har mindre risiko for å bli syk eller skadet av smerten han eller hun tar inn over seg på jobb. Denne hjelperen vil ha mindre behov for å beskytte seg på ugunstige måter, som i verste fall går ut over den som skal motta hjelpen. Ut fra dette premisset har deltakerne i systemet ulike oppgaver. Ledere har et stort ansvar for de ansattes arbeidssituasjon, kollegafellesskapet er også sentralt, og selvsagt har den enkelte hjelperen sitt ansvar og sine oppgaver.

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 12

17.02.2020 10:19


Ivaretakelse i et systemperspektiv

13

Denne systemforståelsen er utgangspunktet for hvordan boken er disponert. Vi beskriver først hva som er kjernen i hjelperes praksis, og hvordan dette gjør ivaretakelse av hjelperen så sentralt. Deretter følger et kapittel om hva som kan skade hjelpere og hvordan de kan bli preget av jobben. Etter dette beskrives ledelsens, kollegenes og individets oppgaver. Det er dessuten et eget kapittel om det å være ny som hjelper, til bruk for ferske kolleger. Boken ender med det gode i hjelperyrkene. Mange føler seg privilegerte som hjelpere, med muligheter for et liv med mening, og det er beskyttende å ha oppmerksomhet på dette. Hvert kapittel avsluttes med et par åpne spørsmål. Det er høyst frivillig om man vil reflektere over dem, alene eller sammen med andre, eller om man vil hoppe over. På kursene våre har disse og lignende enkle spørsmål frembragt mye innsikt og spennende samtaler. Vi skulle gjerne hørt betraktningene dine!

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 13

17.02.2020 10:19


KAPITTEL 1

Hjelperyrker er givende og anstrengende Som lærer i sosialt arbeid er en av mine arbeidsoppgaver hver høst å ønske velkommen nye studenter som skal påbegynne sine sosionomstudier. En av de første oppgavene studentene får, er å reflektere over hvorfor de ønsker å bli sosionomer, og hva de mener sosialt arbeid er. Det vanligste svaret er at de ønsker å hjelpe mennesker, og at sosialt arbeid handler om å hjelpe. Ofte forteller studentene at de lenge har identifisert seg selv som hjelpere i andre relasjoner så som familieog vennerelasjoner, og at sosionomstudiet derfor oppleves som et naturgitt valg.5 – Signe Ylvisaker

Mange av de som har valgt et hjelperyrke, har kjent tidlig at det mest interes­ sante, givende og riktige for dem er et yrke der man møter mennesker og bidrar i deres liv. Noen føler yrket som en livsoppgave, nesten som et kall. Hjelperyrkene er mettet med mening. Samtidig snakker vi kanskje for lite om den belastningen man kan oppleve i disse yrkene. Det å åpne opp for menneskelig lidelse, og ta seg selv i bruk for å hjelpe, har noen omkostninger som det er viktig å arbeide profesjonelt med – både av hensyn til hjelperen selv og av hensyn til brukeren. Noen av de som har valgt et hjelperyrke, har visst hele livet at de ville jobbe med mennesker. Mange har jobbet hardt og lagt ned en stor innsats for å bli det de ville bli. Kanskje har man tatt opp fag, gjennomført lange studier

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 14

17.02.2020 10:19


Kapittel 1 Hjelperyrker er givende og anstrengende

15

med svære eksamener, pådratt seg studiegjeld eller flyttet til ukjente steder. Alt sammen for å realisere en vesentlig del av seg selv, arbeide med noe man synes er interessant og gi et bidrag til samfunnet. Ofte føles arbeidet som en belønning i seg selv. Som hjelper møter man kjærlighet og omtanke mellom mennesker, får se vilje til liv og til endring, og lærer mye om menneskers mot og klokskap i møte med store utfordringer. Denne lærdommen beriker hjelpere – og kan endre dem som mennesker. Mot slutten av et langt yrkesliv kjenner mange hjelpere at arbeidet deres har vært meningsfylt. De kjenner seg privilegerte over det de har fått være med på. Flere beskriver at de sitter igjen med en dyp respekt for menneskers utholdenhet og ressurser.6 Å være hjelper er spennende. Man får lov til å komme tett innpå andre menneskers liv. Er man trygg nok i jobben, kan man være seg selv, spontan og levende. Og det er lærerikt å utveksle meninger og erfaringer med personer som har levd ganske andre liv enn en selv. Det kjennes bra å lære noe nytt, og å utvikle seg både som fagperson og som menneske, samtidig som man bidrar til at folk har det bedre. Mer enn én hjelper har nok tenkt på jobb: «Dette er gøy! Og så får jeg til og med betalt for det!» Det skal heller ikke mye til for å kjenne glede, slik psykolog Guro Øiestad skrev i et blogginnlegg: Rett som det er, kan jeg sykle hjem fra jobb en dag og føle meg lykkelig og oppløftet. Det behøver ikke være store ting. Små seire, små endringer, litt mer spillerom, og litt større vitalitet hos klienter gir meg en opplevelse av det samme. Jeg blir rett og slett sekundærvitalisert i jobben som terapeut.7

Mange hjelpere kjente seg igjen i det Øiestad beskrev. Og mange likte hennes begrep sekundærvitalisering som en betegnelse på den gode opplevelsen av å ha fått være med på at et annet menneske beveger seg mot et bedre liv. Samtidig er det en realitet at hjelpere også møter smerte, sorg, ondskap og tragedier. Dette setter sitt preg på dem, enten de vil eller ei. Den amerikanske legen Rachel Naomi Remen uttrykker det slik, i et kjent sitat (vår oversettelse): Forventningen om at vi skal kunne oversvømmes av lidelse og tap på daglig basis uten å bli berørt av det, er like urealistisk som å tro at man kan vasse uten å bli våt.8

9788215034492_Haavik og Toven_Er vi ikke betalt for å tåle dette?.indd 15

17.02.2020 10:19


Marie Haavik og Siri Toven

Siri Toven er også psykologspesialist. Hun har mange års erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge, der hun har arbeidet spesielt med behandling av ungdom med selvskadings- og selvmordsproblematikk. Hun har erfart ivaretakelse av hjelpere som en nødvendig forutsetning for å utføre slikt arbeid over tid og har holdt kurs om dette i ti år.

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger og andre hjelpere møter daglig mennesker som har det vanskelig. Dette er yrker der mange gleder seg over arbeidet sitt. Men skal man kunne hjelpe gjennom et langt yrkesliv og ikke bli utslitt, må man ha gode verktøy. Denne boken tilbyr dette: Kunnskap om vanlige arbeidsbelastninger, hvorfor de oppstår, hvordan de viser seg, og hva som kan gjøres for å beskytte seg mot dem og forebygge dem. Forfatternes grunnholdning er systemisk: Ingen kan beskytte seg selv alene. Kolleger og ikke minst ledere må også bidra, og systemene man jobber innenfor, må ha rammer for denne typen arbeid og refleksjon. Hjelpere som har det bra på jobb, yter bedre hjelp til dem som trenger det!

marie haavik og siri toven Ivaretakelse av hjelpere

Marie Haavik er psykologspesialist og har hovedsakelig arbeidet med traumer og vold i nære relasjoner gjennom sin yrkeskarriere. Hun har undervist om ivaretakelse av hjelperen i 15 år. Haavik har tidligere publisert boka En som er god. Å få et barn med Downs syndrom (2016).

Ivaretakelse

av hjelpere

Med ivaretakelse mener vi alle former for praksis som direkte eller indirekte bidrar til å beskytte hjelpere mot skader og slitasje i jobben. Det kan være alt fra å beskytte hjelpere mot å bli utsatt for vold til å gi hjelpere lov til å sette ord på skambelagte reaksjoner. Grunnlaget for et ivaretakende system må være kunnskap om belastningene som finnes i hjelperyrkene, hva som gir risiko for skader, hva som er tegn på slitasje, og hva som beskytter. En hjelper som blir tatt vare på, og som tar vare på seg selv, har mindre risiko for å bli syk eller skadet av smerten han eller hun tar inn over seg på jobb.

Er vi ikke betalt for å tåle dette?

ISBN 978-82-15-03449-2

Ivaretakelse_omslag.indd 2

13.03.2020 13:46


Marie Haavik og Siri Toven

Siri Toven er også psykologspesialist. Hun har mange års erfaring fra psykisk helsevern for barn og unge, der hun har arbeidet spesielt med behandling av ungdom med selvskadings- og selvmordsproblematikk. Hun har erfart ivaretakelse av hjelpere som en nødvendig forutsetning for å utføre slikt arbeid over tid og har holdt kurs om dette i ti år.

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger og andre hjelpere møter daglig mennesker som har det vanskelig. Dette er yrker der mange gleder seg over arbeidet sitt. Men skal man kunne hjelpe gjennom et langt yrkesliv og ikke bli utslitt, må man ha gode verktøy. Denne boken tilbyr dette: Kunnskap om vanlige arbeidsbelastninger, hvorfor de oppstår, hvordan de viser seg, og hva som kan gjøres for å beskytte seg mot dem og forebygge dem. Forfatternes grunnholdning er systemisk: Ingen kan beskytte seg selv alene. Kolleger og ikke minst ledere må også bidra, og systemene man jobber innenfor, må ha rammer for denne typen arbeid og refleksjon. Hjelpere som har det bra på jobb, yter bedre hjelp til dem som trenger det!

marie haavik og siri toven Ivaretakelse av hjelpere

Marie Haavik er psykologspesialist og har hovedsakelig arbeidet med traumer og vold i nære relasjoner gjennom sin yrkeskarriere. Hun har undervist om ivaretakelse av hjelperen i 15 år. Haavik har tidligere publisert boka En som er god. Å få et barn med Downs syndrom (2016).

Ivaretakelse

av hjelpere

Med ivaretakelse mener vi alle former for praksis som direkte eller indirekte bidrar til å beskytte hjelpere mot skader og slitasje i jobben. Det kan være alt fra å beskytte hjelpere mot å bli utsatt for vold til å gi hjelpere lov til å sette ord på skambelagte reaksjoner. Grunnlaget for et ivaretakende system må være kunnskap om belastningene som finnes i hjelperyrkene, hva som gir risiko for skader, hva som er tegn på slitasje, og hva som beskytter. En hjelper som blir tatt vare på, og som tar vare på seg selv, har mindre risiko for å bli syk eller skadet av smerten han eller hun tar inn over seg på jobb.

Er vi ikke betalt for å tåle dette?

ISBN 978-82-15-03449-2

Ivaretakelse_omslag.indd 2

13.03.2020 13:46

Profile for Universitetsforlaget

Ivaretakelse av hjelpere  

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket, har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere...

Ivaretakelse av hjelpere  

Å åpne opp for menneskelig lidelse som en del av yrket, har omkostninger som det er viktig å bearbeide profesjonelt. Psykologer, sykepleiere...