Barnehagens fysiske inne- og utemiljø by Universitetsforlaget

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barne hagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. Barnehagens fysiske inne- og utemiljø har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barne hagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.

ISBN 978-82-15-03443-0

Barnehagens fysiske inne- og utemiljø

Barnehagens fysiske inne- og utemiljø er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverk stedet og Trondheim kommune.

Sandseter og Storli (red.)

Utformingen av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder har betydning for barns mulighet for lek og læring, samt deres psykososiale og fysiske helse.

Ellen Beate Hansen Sandseter og Rune Storli(red.)

Barnehagens fysiske inne- og utemiljø

Inspirasjon til lek

Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸.indd 1

22.04.2020 12:55

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸.indd 2

22.04.2020 12:55

Ellen Beate Hansen Sandseter og Rune Storli (red.)

Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸ â&#x20AC;&#x201C; inspirasjon til lek

univer site tsforl age t

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸.indd 3

22.04.2020 12:55

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03443-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 4

22.04.2020 12:55

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

DEL 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Kapittel 1 Prosjektet EnCompetence: Bakgrunn, metode og hovedresultater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ellen Beate Hansen Sandseter Bakgrunn for prosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektets mål og forskningsspørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektets forskningsmessige og teoretiske bakgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . Prosjektets design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvalg av barnehager, barn og barnehageansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Datainnsamling, analyser og behandling av data. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etiske hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater og intervensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Fysisk miljø, trivsel og fysisk aktivitet i barnehagen. . . . . . . . . . Ole Johan Sando Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater og drøfting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 5

15 15 17 18 21 23 23 27 28 35 37 37 40 41 46

22.04.2020 12:55

Innhold

Kapittel 3 «Vi må finn på ka vi ska gjør!» Hvilke transformative muligheter og invitasjoner til symbolsk lek finner barna i barnehagens innemiljø? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Randi Evenstad og Maria Brennhovd Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den symbolske leken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Symbollekens materielle og mentale forutsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesbarhet og affordances for lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studiens mål og forskningsspørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodisk tilnærming og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Funn og drøfting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leken i rommet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenfattende drøfting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 47 48 49 50 50 51 51 52 55 63

Kapittel 4 Boltrelek og lekeslåssing i barnehagens innemiljø. . . . . . . . . . . . Rune Storli Boltrelek og lekeslåssingen i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan kan boltrelek og lekeslåssing fremme barns emosjonelle og sosiale utvikling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boltrelek og lekeslåssing og det fysiske miljøet i barnehagen. . . . . . . . . . . . Metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater og drøfting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Hva gjør barna når de ikke leker i barnehagens tid til frilek?. . . May Liss Tobiassen og Ellen Beate Hansen Sandseter Lekens betydning for barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer med å kategorisere lek og ikke-lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodisk tilnærming og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kategorier for ikke-lek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

67 69 70 71 72 77

79 81 82 83 92

Kapittel 6 Hvordan kan arkitektens perspektiv bidra i planlegging og gjennomføring av endringer i barnehagebygg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Birger Dahl Arkitektens rolle og perspektiver i EnCompetence . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Analyse av barnehagene i prosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 6

22.04.2020 12:55

Innhold

Nye typologier: Nye utfordringer i tillegg til de gamle. . . . . . . . . . . . . . . . . Typologi og planløsning: Forståelse er grunnleggende for planlegging og gjennomføring av endringsprosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analysemetoder: Byggenes planløsning og organisering. . . . . . . . . . . . . . . . Barnehagene i prosjektet: Typologier, størrelser og planløsninger. . . . . . . . . Oversikt over intervensjonene i prosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avdelingsbarnehagene i utvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Basebarnehagene i utvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arkitektens perspektiv på gode planleggingsforutsetninger i barnehager . . . Arkitektens perspektiv på endringer i eksisterende barnehager. . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Hvordan utvikle gode utearealer i barnehagen sett fra landskapsarkitektens perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jens Zeevaert Uteområdets betydning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Planleggingsprosess. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav til barnehagens uteområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggets plassering på tomta. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Soner i uteområdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utførelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landskapsarkitekten i EnCompetence. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Observasjoner fra barnehager i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forbedringstiltak i uteområdene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Outdoor play spaces – As if children mattered. . . . . . . . . . . . . . . Susan Herrington, Sara Brunelle and Mariana Brussoni The Seven Cs. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Character . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Context. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Connectivity. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Clarity . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Chance. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Change. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Designing for Challenge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Conclusion. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 7

99 100 101 102 103 104 111 112

115 115 116 116 117 119 123 123 123 125 129 129 130 131 132 133 134 135 136 138

22.04.2020 12:55

Innhold

DEL 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Kapittel 9 Fra et fattig til et rikt lekemiljø – hvordan lede endringsprosesser i barnehagens innemiljø. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tove Ravnholt Utgangspunktet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra avslag til selvforsvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra selvforsvar til oppklaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra oppdagelse til avklaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 10 Den nye voksenrollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magnus Haarseth En ny hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nye voksenrollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilrettelegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overblikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Balanse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lagarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 11 Relasjonsarbeid i barnehagen: Lek, samspill og de ansattes møter med barn i det fysiske rommet – i en endringsprosess. . . . . . . . . . . . Henrikke Sølvberg Borgersen Bakgrunn for å delta i prosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer – et krevende innemiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ommøblering og omdefinering av rom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye rom for relasjoner og lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Videre arbeid med lek, vennskap og fellesskap i fokus. . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 12 Hvordan skape et godt utemiljø i barnehagen der både personalet og barna er aktive i leken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tonje Sæther Bakgrunn for å delta i prosjektet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer i det fysiske utemiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Resultater fra første datainnsamling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer i uteområdet og erfaringer vi gjorde oss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 8

141 141 144 146 148 150 153 154 154 155 156 157 159 160

163 163 165 166 169 171 173

175 175 176 176 176 184

22.04.2020 12:55

Innhold

Kapittel 13 Fra ørken til oase – Hvordan gjøre et lite attraktivt område i utemiljøet til en oase for lek og samspill?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Linn Camilla Jahren Om barnehagen vår. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deltakelse i EnCompetence . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En lite attraktiv del av uteområdet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En ny oase for lek og samspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 14 Alle skal med – om å skape en varig bevissthet blant personalet rundt det fysiske miljøet og voksenrollen i uterommet. . . . . . . . Aud Sigrun Moe Presentasjon av barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakgrunn for endringene i det fysiske miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer i det fysiske miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skal med. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inspirerende utemiljø og voksenrollen i uterommet – veien videre. . . . . . . Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 15 En barnehagelærers erfaringer med å stå bak kamera i et forskningsprosjekt – å ta en distansert rolle og få nye innblikk i barnas lek i det fysiske miljøet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tonje Rasmussen Innledning – kort om barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ønske om mer kompetanse og økt bevissthet ved å være medforsker. . . . . . Rollen som observatør – bak kamera. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mine erfaringer som medforsker bak kamera i et forskningsprosjekt. . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185 185 186 187 189 191

193 193 194 195 197 199 202

205 205 206 207 209 211

Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Ellen Beate Hansen Sandseter og Rune Storli Antologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Nettressursen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Om forfatterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 9

22.04.2020 12:55

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸.indd 10

22.04.2020 12:55

Forord

Prosjektet EnCompetence er et kompetanseprosjekt innenfor Norges forskningsråd (NFR) sitt program FINNUT. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av NFR og med egenfinansiering fra alle prosjektpartnerne. Tema og forskningsfokus i EnCompetence kommer i stor grad fra praksisfeltet selv, som har etterlyst forskning og mer kompetanse om hvilken betydning barnehagens fysiske miljø har for barns lek, læring og utvikling, og om strategier for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i barnehagen. EnCompetence har hatt som overordnet mål å undersøke hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial og fysisk helse. Prosjektet har også hatt som mål å få frem kunnskap og øke kompetanse om planlegging, design og utvikling av barnehagers inne- og utemiljø. I tillegg har det vært et mål å utvikle kriterier og praktiske verktøy for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i eksisterende og planlagte barnehager. Prosjektet har lagt stor vekt på brukermedvirkning, og har inkludert barnehagelærere i rollen som medforskere i alle fasene i prosjektet. Antologien Barnehagens fysiske inne- og utemiljø – inspirasjon til lek er den mest omfattende formidlingen av forskningsresultater og erfaringer fra EnCompetence. Målet med antologien er å gi leserne forskningsbasert kunnskap om sammenhenger mellom barnehagens fysiske miljø og barns lek, trivsel, involvering og fysiske aktivitet. Videre ønsker vi å formidle forskningsbasert kunnskap om hvordan man kan utvikle fysiske miljøer som fungerer godt både for barn og ansatte i barnehagen. I tillegg er det også et mål å formidle opplevelsene til de ansatte i prosjektbarnehagene, både med å være medforsker i et større forskningsprosjekt og om endringene og endringsprosessene de selv var med på i sine barnehager. Av den grunn er antologien organisert i to deler. Del 1 består av kapitler som formidler forskningsresultater fra prosjektet. Bokas kapitler kan leses i den rekkefølgen man vil, men vi anbefaler å lese kapittel 1 først for å få en oversikt over bakgrunnen for prosjektet EnCompetence, dets metoder og hovedresultater. Del 2 består av praksisbaserte kapitler forfattet av medforskere i prosjektet. Disse

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 11

22.04.2020 12:55

Forord

kapitlene kan gi inspirasjon til andre barnehager som ønsker å jobbe med endringer i det fysiske miljøet i egne barnehager. Målgruppen for denne antologien er forskere innen barnehagefeltet, barnehageeiere, barnehageansatte, arkitekter, landskapsarkitekter og relevante utdanninger (barnehagelærer, arkitekt, landskapsarkitekt). Vi håper antologien kan være nyttig for alle som jobber med barnehagebarn og som er opptatt av barnehagens fysiske miljø, enten det er innenfor barnehagesektoren eller andre faggrupper som utvikler og rehabiliterer barnehager. Trondheim, mars 2020 Ellen Beate Hansen Sandseter og Rune Storli

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 12

22.04.2020 12:55

Del 1

Del 1 i denne antologien består av sju kapitler som formidler forskningsresultater fra prosjektet EnCompetence. Fem av kapitlene er forfattet av forskere i prosjektet og gir til sammen innblikk i bakgrunn, metode og hovedresultater for prosjektet (kapittel 1), et særskilt dypdykk i resultater om sammenhenger mellom fysisk miljø, trivsel og fysisk aktivitet i datamaterialet vårt (kapittel 2), kvalitative analyser om hva som hemmer og fremmer barnas symbolske lek (kapittel 3) og boltrelek og lekeslåssing (kapittel 4), samt hva barna gjør når de ikke leker i tiden de har til rådighet for fri og egeninitiert lek (kapittel 5). To av kapitlene er forfattet av arkitekten og landskapsarkitekten i prosjektet og presenterer deres perspektiver på utvikling av fysiske miljøer i barnehager (kapittel 6 og 7). Til slutt har våre internasjonale partnere fra Canada bidratt med et kapittel som beskriver deres arbeid med utvikling av inspirerende og spennende utemiljøer for barn (kapittel 8).

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 13

22.04.2020 12:55

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljĂ¸.indd 14

22.04.2020 12:55

Kapittel 1

Prosjektet EnCompetence: Bakgrunn, metode og hovedresultater Ellen Beate Hansen Sandseter

Utformingen av det fysiske miljøet i barnehager påvirker i stor grad barns opplevelse og oppfatning av miljøet, og hvordan de tar det i bruk i sin lek og aktivitet, både inne og ute. Det fysiske miljøet er også en viktig faktor i barns utvikling, læring og fysiske og psykososiale helse. Dette var hovedmotivasjonen for at vi gikk i gang med prosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (EnCompetence). I dette første kapittelet vil prosjektet beskrives i sin helhet. Leseren vil få innblikk i bakgrunnen for at prosjektet, i tett samarbeid mellom forskere og aktører i barnehagefeltet, ble utviklet. Prosjektets forskningsmessige og teoretiske bakgrunn, design og de metodene som benyttes, blir beskrevet, og hovedresultatene fra videoobservasjoner i to runder med datainnsamlinger blir presentert. Disse resultatene går ikke dypere inn i mer spesifikke problemstillinger knyttet til tematikken i prosjektet. Det vil leseren kunne finne i de øvrige artiklene i den vitenskapelige delen av denne boka.

Bakgrunn for prosjektet Prosjektet EnCompetence oppsto i stor grad som et behov uttrykt fra praksisfeltet selv. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2011), som var gjeldende på det tidspunktet prosjektet ble utviklet, ble det blant annet uttalt: «Utforming av det fysiske miljøet ute og inne gir viktige rammebetingelser for barns trivsel, opplevelser og læring. Barnehagen må se de fysiske rammene for barns læringsmiljø som en helhet» (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 22). Barnehagenes fysiske miljø, bygg og uteområder ble altså ansett som en viktig faktor i barnehagens hverdagsliv og som avgjørende for å fremme psykososial helse og læring. Samtidig ble dette forsterket med Stortingsmelding 19, Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2015–2016), hvor barns læringsmiljø også ble trukket frem: «I barnehagen skal barns lærelyst og læringspotensial møtes og ivare

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 15

22.04.2020 12:55

Ellen Beate Hansen Sandseter

tas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek» (s. 7). På bakgrunn av dette uttrykte barnehagesektoren et stort behov for forskning på og mer kompetanse om hvilken betydning barnehagens fysiske miljø har som arena for barns lek, læring og utvikling, og om strategier for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i barnehagen. En representant for en av barnehageeierne i prosjektet uttalte det på følgende måte:

Det er nærliggende å tro at godt læringsmiljø kan ivareta og styrke barn både fysisk og psykisk. Godt fysisk miljø vil bidra til varierte leke- og aktivitetsmuligheter, både inne og ute i barnehagen, og vil kunne bidra til at barn får utfolde seg og få variert erfaring og læring. Økt kompetanse i barnehagen om slike mulige sammenhenger vil øke bevisstheten om og styrke barnehagens arbeid med læringsmiljø. Det synes å være begrenset tilgang på forskningsbasert kunnskap om barnehagens fysiske miljø, utvikling av godt læringsmiljø og innvirkning på barns utvikling, utforskning og læring. Det gjør at det kan oppleves som vanskelig å utvikle og legge til rette for et godt læringsmiljø for barn i alderen 1–6 år. For sektoren er det derfor utfordrende å imøte komme krav og føringer som gis i statlige styringsdokumenter. (Gunn Heidi Saltnes, tidligere leder for avdeling Pedagogikk, kompetanse og forskning, Læringsverkstedet)

Stortingsmelding 19 (Kunnskapsdepartementet, 2015–2016) la også stor vekt på høyning av kompetanse hos personalet i barnehager for å utvikle og ivareta gode og trygge omsorgs- og læringsmiljø. Denne kompetansen må bygges på forskningsbasert kunnskap, og med tett kontakt og samspill mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse kan forskningen bidra til kompetanseutvikling i bred forstand, styrket forskningskompetanse og fornyede praksiser i barnehager, skoler, opplærings- og utdanningsinstitusjoner. Omtrent samtidig som EnCompetence startet opp høsten 2017, ble en ny ramme plan for barnehager implementert (Kunnskapsdepartementet, 2017). Den nye rammeplanen legger også stor vekt på det fysiske miljøet i barnehagen, og uttrykker blant annet at barna skal ha «tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer» (s. 51). Rammeplanen setter også en del krav til personalets kompetanse ved at de skal «organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek» (s. 20), «synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom» (s. 52) og «legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø» (s. 44).

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 16

22.04.2020 12:55

Kapittel 1 Prosjektet EnCompetence: Bakgrunn, metode og hovedresultater

Det overordnede målet med dette prosjektet har derfor vært å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø.

Selv om barnehagelærere og ansatte i barnehagesektoren er de mest sentrale i å utforme innholdet i barnehager, er også andre aktører viktige når det fysiske miljøet i barne hager planlegges og utformes. Det har derfor vært svært viktig i dette prosjektet å bygge kompetanse blant ulike aktører i slike prosesser, og å utvikle felles verktøy for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i barnehagen. Prosjektet er på den måten interdisiplinært ved at forskere og fagfolk fra ulike fagområder jobber sammen: utdanning, pedagogikk, helse, arkitektur og landskapsarkitektur. Kunnskapen og verktøyene som blir utviklet gjennom EnCompetence, vil derfor være relevante og nyttige for barnehage sektoren og for andre faggrupper som planlegger, utvikler og rehabiliterer barnehager, samt for relevante utdanninger (barnehagelærer, arkitekt, landskapsarkitekt).

Prosjektets mål og forskningsspørsmål Prosjektet har hatt som overordnet mål å undersøke hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial og fysisk helse. Prosjektet har også hatt som mål å, i nært samarbeid med barnehagefeltet, få frem kunnskap og øke kompetanse om planlegging, design og utvikling av barnehagers inne- og utemiljø. I tillegg har det vært et mål å utvikle kriterier og praktiske verktøy for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i eksisterende og planlagte barnehager. På bakgrunn av behovene uttrykt fra praksisfeltet har følgende forskningsspørsmål vært i fokus:

– Hvordan bruker barna de ulike fysiske miljøene i barnehagen til ulike typer lek og aktivitet? – Hvordan fremmer eller hemmer de ulike fysiske miljøene i barnehagen barns lek, involvering, trivsel og fysiske aktivitet? – Hvilke endringer kan gjøres i barnehagens fysiske miljø for å fremme barns lek, involvering, trivsel og fysiske aktivitet? – Hvilke kriterier for barnehagens inne- og utemiljø er sentrale i planlegging og utvikling av barnehager?

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 17

22.04.2020 12:55

Ellen Beate Hansen Sandseter

Prosjektets forskningsmessige og teoretiske bakgrunn Basert på forskningsspørsmålene i prosjektet vil teorier og tidligere forskning knyttet til temaene lek og læring, barnehagens fysiske miljø, barns fysiske aktivitet, involvering og trivsel være relevant rammeverk for studien.

Lekens egenverdi og potensialet for læring Lek står svært sentralt i barns liv og i deres tilværelse i barnehagen. Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017) understreker viktigheten av lek og er tydelig på at lek skal spille en fremtredende rolle i dagliglivet i barnehager, og at barn lærer og utvikler mange og viktige ferdigheter gjennom lek. Lek er en aktivitet som barn engasjerer seg i fordi de liker å være i lekens sfære her og nå (Sutton-Smith, 1997). Barn har en indre motivasjon til å leke. Fra barns perspektiv er lek frivillig og selvkontrollert, og det er en morsom, aktiv, spontan, fri, ubegrenset, naturlig og selvinitiert aktivitet (Wiltz & Fein, 2006). Selv om barn leker for lekens egen skyld, og at aktiviteten sånn sett er viktigere enn dens mål, spiller lek også en viktig rolle i barns læring og utvikling (Lillemyr, 2004). Forskning støtter og dokumenterer viktigheten av lek for barns utvikling, læring, helse (både fysisk og psykisk) og livskvalitet (se forskningsreviewene av Cheng & Johnson, 2010; Gleave & Cole-Hamilton, 2012; Whitebread mfl., 2017). Lek og læring kan sees på som en uatskillelig helhet hvor begge deler stimulerer hverandre (Pramling Samuelsson & Johansson, 2006; Smith & Pellegrini, 2008). Fysiske miljøer som gir barn en meningsfull kontekst for læring, samt valg og muligheter for å følge interessene sine, er de miljøene hvor barna i størst grad lærer, altså gode læringsmiljøer (Hirsh-Pasek, Golinkoff & Eyer, 2003). I dette perspektivet vil miljøer som støtter og legger til rette for barnas lek og utforskning, fremme læring.

Barnehagens fysiske miljø Det er stor enighet om at det fysiske miljøet er en viktig faktor i barns utvikling og læring (f.eks. Herrington & Brussoni, 2015; Maxwell, 1998; Moser & Martinsen, 2010; Neill, 1982). Faktorer i læringsmiljøet, slik som barnehagens fysiske miljø, barn–voksen-ratio, gruppestørrelser og organisering av læringsaktiviteter, er viktig for barns trivsel, medvirkning, utvikling og læring (Huntsman, 2008; Koch, 2013; Neill, 1982; Seland, 2009; Sylva mfl., 2003; Vassenden, Thygesen, Bayer, Alvestad & Abrahamsen, 2011). En studie av Bratterud, Sandseter og Seland (2012) viser også at det fysiske miljøet i barnehagen er viktig for barns opplevelse av trivsel og hvordan de kan ta i bruk omgivelsene i sin lek og aktivitet, både inne og ute.

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 18

22.04.2020 12:55

Kapittel 1 Prosjektet EnCompetence: Bakgrunn, metode og hovedresultater

Teorien om affordances (Gibson, 1979) utgjør et rammeverk for hvordan vi i prosjektet har nærmet oss utforskningen og forståelsen av hvordan barn tar i bruk det fysiske miljøet de oppholder seg i. Med begrepet affordances rettes søkelyset mot hvordan vi tolker og tar i bruk miljøet rundt oss, og hvordan miljøet således inviterer og inspirerer til ulike aktiviteter og atferd. Det vil si at kvaliteter og egenskaper i lekemiljøet inviterer og inspirerer barn til visse typer lek. Ifølge Heft (1988) oppfatter og tolker barn sitt miljø ut fra dets funksjon heller enn dets former og farge, slik vi voksne ofte oppfatter det. Det vil si at barn tolker sine omgivelser i lys av hva de kan gjøre i dem, og hvordan de kan bruke egenskapene i omgivelsene til å skape lek. På denne måten inviterer et miljø med sine kvaliteter til visse typer lek. Denne tolkningen av lekemiljøet er unik for ethvert individ, og er avhengig av individuelle faktorer som blant annet barnets kroppsstørrelse, styrke, kompetanse, mot og frykt (Heft, 1988). Invitasjonen og inspirasjonen til lek er derfor både avhengig av egenskaper ved lekemiljøet og egenskaper ved individet som tolker det, og omfatter derfor både miljøet og personen. Denne person–miljø-relasjonen er umiddelbar i en situasjon og basert på praktisk handling/ aktivitet (Kyttä, 2004; Sandseter, 2009).

Et nedblåst tre kan invitere til klatring for femåringen, og til å krype under og sitte på for treåringen. En åpen gressplen kan invitere til lekeslåssing blant fireåringene, og til fartsfylt løping for toåringen.

Lee (1999) undersøkte hvordan barn tar i bruk ulike lekemiljøer og fant at naturlekeplasser som består av skog og trær, og med innslag av lekeplassutstyr laget av naturlige materialer som tre og tau, fører til mer entusiastisk, aktiv og utfordrende lek blant barn. Fjørtoft (2000) og Kaarby (2004) fant også i sine studier at lek som innebærer grovmotorisk aktivitet og grunnleggende bevegelser (løpe, hoppe, kaste, klatre, krabbe, rulle, disse/huske og skli), er mer dominerende hos barnehagebarn som leker i naturområder, sammenlignet med barn som leker på tradisjonelle barnehagelekeplasser. Landskapsstrukturer som bratte skrenter, klipper, store steiner og trær inviterer og inspirerer barn til lek som klatring og rutsjing. På den andre siden er tradisjonelle lekeplasser med utstyr som disser/husker, rutsjebaner, humpedisser/vippehusker, sandkasser og klatreinnretninger den typen lekeplasser hvor barn leker minst fysisk aktivt og utfordrende, og hvor det foregår mest ikke-lek, som å stå og henge eller bare vandre rundt (Lee, 1999; Torkar & Rejc, 2017).

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 19

22.04.2020 12:55

Ellen Beate Hansen Sandseter

Fysisk aktivitet Ifølge Helsedirektoratet (2012) er fysisk aktivitet et av de mest virkningsfulle tiltakene for å fremme helse gjennom livsløpet. For barn vil den positive effekten være særlig betydelig fordi effekten vil gjelde både i et korttidsperspektiv (her og nå) og i et langtidsperspektiv (livslange helsevaner). Barnehagens arbeid med fysisk aktivitet blir derfor sett på som en del av et målrettet folkehelsearbeid (Helsedirektoratet, 2012). Norske barnehager har tradisjonelt lagt vekt på fysisk aktivitet og uteaktivitet. Internasjonale undersøkelser (Dowda mfl., 2009; Pate, Pfeiffer, Trost, Ziegler & Dowda, 2004) har avdekket store forskjeller mellom barnehager når det gjelder fysisk aktivitetsnivå. Undersøkelser av barnehagebarns aktivitetsvaner har funnet at det fysiske miljøet er av stor betydning for barns fysiske aktivitet (Bjørgen, 2016; Bower mfl., 2008; Storli & Hagen, 2010; Sugiyama, Okely, Masters & Moore, 2012), og også at ansatte og jevnaldrende påvirker aktivitetsnivået (Bjørgen, 2015).

Involvering og trivsel Ifølge Laevers (1997) handler involvering om å bli dypt engasjert og oppslukt av den aktiviteten man holder på med. Det betyr at aktiviteten gir mening for den som driver med den, enten man driver med den alene eller sammen med andre, og at man derfor ønsker å holde på lenger sammenlignet med aktiviteter som ikke skaper høy involvering. Laevers (2000) beskriver derfor høy involvering som en tilstand preget av indre motivasjon, fascinasjon, åpenhet for stimuli og en intens opplevelse på både det fysiske og kognitive nivået. Det at en aktivitet skaper høy involvering hos et barn, gir et godt potensial for læring i aktiviteten (Laevers, 1997; Pascal & Bertram, 1997). For å fremme optimale læringsmiljøer hevder Laevers (2000) at det er viktig å sørge for et høyt nivå av involvering i barns lek og aktiviteter. I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på barns involvering for å undersøke hvordan det fysiske miljøet i barnehagen kan fremme potensialet for læring.

Ved å studere barns involvering er ikke målet å undersøke direkte læringsutbytte, men heller å finne ut av hvordan man kan legge til rette for optimale læringssituasjoner.

Trivsel (well-being er det engelske begrepet som brukes i prosjektet) refererer til en indre, subjektiv oppfatning og opplevelse av å bli anerkjent av andre, føle seg verdsatt og ha en følelse av lykke og tilfredshet (Fattore, Mason & Watson, 2009; Foley mfl.,

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 20

22.04.2020 12:55

Kapittel 1 Prosjektet EnCompetence: Bakgrunn, metode og hovedresultater

2012; Mashford-Scott, Church & Tayler, 2012; Thoilliez, 2011). Barns trivsel avhenger av deres evne til å utøve innflytelse på egen hverdag og ha en viss kontroll over situasjonen – følelsen av å mestre og av å ha betydning (Fattore mfl., 2009; Laevers, 1997). I dette prosjektet er barns trivsel valgt som en måte å studere hvordan barnehagens fysiske miljø kan fremme barnas psykososiale helse.

Prosjektets design EnCompetence er et prosjekt hvor vi har valgt å legge opp forskningen innenfor det som kalles Design experiment in education (Hartas, 2010). Dette er en type forskningsdesign som brukes i utdanningsforskning og som kombinerer den strenge strukturen i eksperimentelle design med de mer uforutsigbare rammene i naturalistisk forskning. Denne metodologiske tilnærmingen fokuserer på gjentakende datainnsamlinger hvor målet er å undersøke prosesser hvor man utvikler, tester, evaluerer og kalibrerer intervensjoner gjennom et samarbeid mellom forskere og praksisfeltet (for eksempel barnehagelærere). Det er også et design med flere nivå hvor flere variabler undersøkes, og hvor både kvantitative og kvalitative data kombineres (Hartas, 2010). I EnCompetence betyr dette rent konkret at kunnskap hentet fra barnehager brukes for å utvikle en intervensjon i disse barnehagene, og videre at effekten av denne intervensjonen evalueres og benyttes videre for å utvikle kunnskap som kan brukes av barnehager. Prosjektet legger stor vekt på brukermedvirkning, og inkluderer barnehagelærere i rollen som medforskere i alle fasene i prosjektet. Prosjektet består av fire faser som bygger på hverandre for å styrke kunnskap og kompetanse, og utvikle nye verktøy som vil bidra til høyere kompetanse i arbeidet med planlegging, utforming og utvikling av barnehagers fysiske inne- og utemiljøer.

9788215034430_Sandseter og Storli_Barnehagens fysiske inne- og utemiljø.indd 21

22.04.2020 12:55

ISBN 978-82-15-03443-0

Barnehagens fysiske inne- og utemiljø

Sandseter og Storli (red.)

Utformingen av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder har betydning for barns mulighet for lek og læring, samt deres psykososiale og fysiske helse.

Ellen Beate Hansen Sandseter og Rune Storli(red.)

Barnehagens fysiske inne- og utemiljø

Inspirasjon til lek