• • • •
Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen.
Forfatterne kommer fra fagområdene drama og teater, musikk, kunst og håndverk, pedagogikk og logopedi. Redaktørene Anne Eriksen og Bjarne Isaksen kommer begge fra kunstfaglige utdanninger og er opptatt av Foto: Trine H. Blixrud flerfaglige møter i undervisning og forskning. De har med seg bidragsyterne Maria Dardanou, Nina Helene Dønnem, Gøril Figenschou, Bengt Arve Haugseth, Bente Karlsen, Ingrid C. Nordli, Anja Maria Pesch, Kristian Skog, Miriam Wiik og Kirsten Sivertsen Worum.
ISBN 978-82-15-03426-3
KUNSTEN Å SAMLES
Hva kan en samlingsstund være? Hvor og når kan samlingsstunden foregå? På hvilke måter kan man lede en samlingsstund? Hvordan kan samlingsstunden stimulere barns lyst til å leke, utforske, lære og mestre?
Eriksen og Isaksen (red.)
I denne boken utforsker forfatterne samlingsstunden i barnehagen. Gjennom ni kapitler tematiseres og diskuteres ulike perspektiv på hva en samlingsstund er, hva den kan være, og barnehagelærerens rolle i denne. Antologien søker å skape en bro mellom teori og praksis, primært i en nordisk kontekst, og diskuterer blant annet følgende:
Kunsten ĂĽ samles
Anne Eriksen og Bjarne Isaksen (red.)
Kunsten ĂĽ samles
univer site tsforl age t
© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03426-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Endre Barstad Sats: Tekstflyt Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic
Innhold
Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning: Kunsten å samles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Se på min samlingsstund!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Av Maria Dardanou og Anja Maria Pesch Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Metodisk tilnærming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Samlingsstundens plass i den norske rammeplanen. . . . . . . . . 17 Samlingsstundens plass i tyske rammeplaner. . . . . . . . . . . . . . 18 Samlingsstundens plass i den greske rammeplanen . . . . . . . . . 21 Sammenligning av rammeplanene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Teoretiske perspektiver: sosial læring og Bandura. . . . . . . . . . . 23 Drøfting av samlingsstundens betydning for barns læring og mestring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Avsluttende betraktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kapittel 2 Styringsteknikker i samlingsstund. . . . . . . . . . . . . . 28 Av Gøril Figenschou Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Styringsteknikker i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Å identifisere maktrelasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Distribusjon og overvåkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Totalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Normalisering og klassifisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Barna følger med. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
6
Innhold
Ekskludering gjennom produksjon av avsky – å akseptere / legge til rette for ekskludering . . . . . . . . . . 42 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Kapittel 3 En samlingsstund tar form – samlingsstundens dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Av Anne Eriksen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Samlingsstundens grunnelementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Figur og fabel – hvem og hva? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Tid – når? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Rom – hvor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Samlingsstundens dramaturgiske oppbygning. . . . . . . . . . . . . 53 Dramaturgiske elementer i samlingsstunden. . . . . . . . . . . . . . 54 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kapittel 4 Kunsten å undre seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Av Bjarne Isaksen Det eksistensielle i rammeplanen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Tidlegare forsking på eksistensielle møte og opplevingar. . . . . 59 Ein tyskar viser veg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Gradvis eller plutseleg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Det eksistensielle møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kunsten å (ikkje) planlegge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Kunsten å bli vekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Kapittel 5 Å samles og formes i uteområdet . . . . . . . . . . . . . . . 69 Av Bente Anita Karlsen og Maria Dardanou Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Land art og form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Teoretisk forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Barns bevegelser og veifaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Å forme i uterom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Innhold
7
Uterommets muligheter og begrensninger . . . . . . . . . . . . . 74 Barns tilstedeværelse i land art . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Empiriske funn og analyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Å samles ute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Å forme og å skape . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Å forme i tegning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Drøfting og avsluttende kommentarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Kapittel 6 Når musikk bringer middelalderens karneval inn i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Av Nina Helene Dønnem og Bengt Arve Haugseth Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Det middelalderske karnevalet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Musicking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Samlingsstund som ritual . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Musikkens nemesis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Variasjon og barns preferanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Praksisfortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 7 Vi samles på museet – en estetisk opplevelse i skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet. . . . . . . . . . . . 100 Av Miriam Wiik Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Veien til forestilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Museumsteater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Estetisk fordobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Rammesetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Vikingtiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Kapittel 8 Lytting i samlingsstund. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Av Ingrid C. Nordli og Kristian Skog Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Lytting – en prosess. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
8
Innhold
Lytting i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Mørketid: En praksisfortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Musikkaktivitetene i samlingsstunden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Barnas lytting under de fire musikkaktivitetene. . . . . . . . . . . . 122 Språkstimulerende musikkaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kapittel 9 Når vi skal snakke om «Hjulene på bussen» . . . . . . 128 Av Anja Maria Pesch og Kirsten Sivertsen Worum Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Bakgrunn og motivasjon for kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Bakhtin i en barnehagekontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Posisjoneringsbegrepet i lys av Bakhtin . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Betydningen av intensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Samlingsstunden som et inkluderende fellesskap der alle kan ytre seg, bli hørt og delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
Forord
Etter å ha jobbet sammen i flere år med studieemnet musikk og drama i barnehagen ved UiT Norges arktiske universitet, så vi behov for en bok som utforsker og problematiserer samlingsstunden i barnehagene. I studieemnet er planlegging og gjennomføring av samlingsstunder i praksisbarnehagene sentralt, og vi ønsket derfor å skrive en bok om temaet og inviterte ulike fagpersoner til å bidra. Vi vil takke Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK) for støtte til prosjektet. Vi vil også rette en takk til vår forlagsredaktør Laila Brantenberg for troen på og inspirasjon til bokprosjektet. Vi håper boken vil være nyttig og interessant for flere enn oss. Tromsø, august 2020 Anne Eriksen og Bjarne Isaksen
Innledning: Kunsten å samles
Hva er en samlingsstund i barnehagen? Finnes det grenser for hva og hvor det kan være? Må alle ha samlingsstund?
Søker man på samlingsstund i den nåværende Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017), får man ingen treff. Søker man på samlingsstund i rammeplanene fra 2006 og 2011, får man heller ikke noen treff. Man må tilbake til 1996 for å finne spor av samlingsstund. Til tross for at det er lite eksplisitt fokus på samlingsstund i de siste rammeplanene, er samlingsstunden en aktivitet som i stor grad inngår i barnehagens hverdag. Samlingsstunden har en lang tradisjon i nordiske barnehager, men dens status har vært skiftende. Dette henger sammen med spørsmål om samlingsstundens formål, struktur og betydning for ansatte og barn og deres muligheter for medvirkning. I faglitteraturen har samlingsstunden også blitt kritisert for å ha betydning for ansatte i barnehagen som et strukturerende element i arbeidshverdagen (Eide, Os & Samuelsson, 2012). I 1978 publiserte Elisabeth Cecile Sønstabø boken Samlingsstunden i barnehagen, som er basert på en undersøkelse fra 1974 av aktiviteter i samlingsstunden, hvor hun finner at hovedfokus lå på litteraturformidling, samtale, lek, dramatisering og sang. Hun fant også at barnegruppen var mest oppmerksom i sang-, musikk- og bevegelsesaktiviteter. Et av de første større, nordiske forskningsarbeidene om barnehagens samlingsstund ble gjort av Lena Rubinstein Reich i Sverige på tidlig 1990-tall. Hun publiserte en bok med utgangpunkt i avhandlingen, som utkom i norsk utgave i 1996. Her skriver hun om samlingsstundens
12
Anne Eriksen og Bjarne Isaksen
opprinnelse, forekomst, tradisjonelt innhold og ledelse. Selv om Reichs forskning tar utgangspunkt i svenske barnehager, er den relevant også for norske forhold. I den norske utgavens forord skriver Unni Bleken (Reich, 1996) at en definisjon av samlingsstund kan være at voksne og barn sitter samlet og har felles aktiviteter ledet av voksne. Samlingsstunden er ifølge henne et fast punkt på dagsordenen og holdes på et bestemt tidspunkt på dagen og på et bestemt sted. Fra norsk forskning ønsker vi å trekke frem undersøkelsen til Brit Johanne Eide, Ellen Os og Ingrid Pramling Samuelsson (2012), der de har funnet at toddlere deltar i fellesskapet, men at de har/får begrensede muligheter for å influere på hva som skjer i en samlingsstund. I Liv Ingrid Aske Håbergs doktoravhandling viser hun hvordan samlingsstunden kan spores tilbake til Fröbel og hans pedagogikk, der både frie og voksenledete aktiviteter inngikk og barna var samlet i sirkel (Håberg, 2015). Håbergs bidrag er en studie som sammenligner barnehagelærere og assistenters didaktiske arbeid i barnehagen, blant annet knyttet til samlingsstunden. Håberg har senere undersøkt samlingsstunden med tanke på hvordan barnehagen legger til rette for barns språkutvikling, og hennes hovedinntrykk er at samlingsstunden innholdsmessig fungerer mer som en tradisjonsbærer enn som en nyskaper i arbeid med tidlig litterasitet i barnehagen. Sanger, rim, regler, høytlesning og samtale er, som tidligere, viktige innholdselementer i en samlingsstund (Håberg, 2019). Det er også skrevet en del metodiske bøker som omhandler fenomenet samlingsstund, og vi vil trekke frem noen av dem. I 2009 publiserte Trude Anette Brendeland Magiske samlingsstunder, en bok som har mange praktiske eksempler på samlingsstundens innhold og aktiviteter. Også Nuria Oliu Moe (2014) har i boken Samlingsstund som sentrum i barnehagen flere forslag til hva samlingsstunden kan inneholde og hvordan man kan planlegge og lede den. Tiri Bergesen Schei og Adele Duus skrev Modig som Mitwa i 2016. Dette er en bok med mange praktiske eksempler, men som også vektlegger betydningen av regi og behovet for form og struktur i en samlingsstund (Schei & Duus, 2016). Vi har erfart at barnehagelærerstudenter som vil skrive om samlingsstunden, ofte opplever utfordringer i å finne litteratur som de kan bruke i oppgavene sine. Mye av litteraturen er metodisk orientert og er nyttige
Innledning: Kunsten å samles
13
bøker for planlegging av samlingsstunder, men det kan være vanskelig å finne materiale som problematiserer, utfordrer og tenker nytt rundt feltet. Ønsket er at denne boken skal bidra til å fylle dette rommet. Ved å spørre oss hva en samlingsstund er og hva det kan være ønsker vi å bidra med tekster til barnehagelærerutdanninger og barnehagefeltet. Boken har et særlig fokus på estetiske fag, pedagogikk og ledelse, og vil være spesielt relevant som litteratur i emnet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningene eller i andre emner og studieprogram. Boken er også aktuell for arbeid med kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Tittelen «Kunsten å samles» henspiller på at det kreves en bevissthet og faglighet for å lage og gjennomføre gode samlingsstunder i barnehagen. Å samles er en bevisst handling utover det å være sammen. Når man samles i samlingsstunden, møtes man rundt en felles aktivitet, et felles fokus. Dette fokuset kan skape opplevelser og erkjennelser, og bidra til at barn får uttrykke seg gjennom ulike estetiske former. Tittelen kan også peke mot kunstfagenes sentrale rolle i barnehagen, og spesielt i samlingsstunden hvor for eksempel fortelling, dramatisering, sang, spill, visuell kunst og lek er naturlige bestanddeler. Boken søker å utfordre den tradisjonelle forståelsen av hva en samlingsstund kan være. I stedet for å samles i garderoben, kan samlingen foregå i fjæra, på museet, i et spennende rom eller på teatret. Innhold, form og metoder er sentrale temaer. I boken, som består av ni kapitler, vil vi også diskutere ulike perspektiver på læring og på barnehagelærerrollen i samlingsstunden. I kapittelet «Se på min samlingsstund» undersøker Maria Dardanou og Anja Maria Pesch samlingsstundens plass i rammeplaner i tre land – Norge, Tyskland og Hellas – med fokus på praksiser, formål og aktiviteter. Gjennom Banduras sosialkognitive læringsteori drøfter de samlingsstundens plass og verdi i barnehagen som en arena for barns mestring, motivasjon og sosiale læring. I kapittelet «Styringsteknikker i samlingsstund» analyserer Gøril Figenschou en samlingsstund på en 0–3-årsavdeling i en barnehage. Det empiriske materialet analyseres med Jennifer Gores åtte ulike styringsteknikker som opptrer i pedagogiske sammenhenger. Kapittelet er basert på
14
Anne Eriksen og Bjarne Isaksen
hennes doktoravhandling «Full kontroll i barnehagen?» fra 2017. Anne Eriksen skriver om hvordan dramaturgisk tenkning kan bidra i planleggingen og gjennomføringen av en samlingsstund i kapittelet «En samlingsstund tar form». En praksisfortelling drøftes i lys av dramaturgisk teori. I kapittelet «Kunsten å undre seg» diskuterer Bjarne Isaksen samlingsstundens potensial som en arena for eksistensielle erfaringer. Med utgangspunkt i Otto Friedrich Bollnows pedagogisk orienterte eksistensfilosofi drøftes pedagogrollen, planlegging og eksistensielle møter. Bente Anita Karlsen og Maria Dardanou skriver om land art som samlingsstund i kapittelet «Å samles og formes i uteområdet». Kapittelet ser på hvordan samlingsstunden kan knyttes til barns stedlige og estetiske opplevelser i lys av Tim Ingolds teorier. Barns tilnærming og utforskning av nærmiljøet gjennom estetiske prosesser bidrar til barns meningsskaping av sted. I kapittelet «Når musikk bringer middelalderens karneval inn i barnehagen» skriver Nina Helene Dønnem og Bengt Arve Haugseth om hvordan man kan skape samlingsstunder hvor musikk både er viktig i seg selv og kan inkludere alle deltakere i en frisone for latter, likeverd og mestring gjennom bruk av Bakhtins karnevalteori og Smalls musicking-teori. I «Vi samles på museet» tar Miriam Wiik for seg den anvendte teaterformen museumsteater, og drøfter en forestilling for barn i lys av teori om denne formen for teater. Hun viser at nøkkelen til å engasjere barna er å rammesette dem i fiksjonen og gi dem mulighet til medvirkning og aktiv deltakelse. Lytting inngår som en naturlig faktor ved språklæring. Dette skriver Ingrid C. Nordli og Kristian Skog om i kapittelet «Lytting i samlingsstund». De viser til ulike måter å forstå barns lytting på, og presenterer seks trinn i lytteprosessen som de analyserer en samlingsstund gjennom. På den måten illustrerer de sammenhengen mellom musikk og språk. I bokens siste kapittel, «Når vi skal snakke om Hjulene på bussen», skriver Anja Maria Pesch og Kirsten Sivertsen Worum om barns deltakelse og posisjonering i samlingsstunden i lys av Mikhail Bakhtin. Med utgangspunkt i en case fra en samlingsstund, belyser de hvordan barns deltakelse er avhengig av posisjoner de tar og får.
Innledning: Kunsten å samles
15
Vi håper at boken faller i smak for den nysgjerrige leser som er opptatt av barns egenart og unike perspektiv, inne eller ute, planlagt eller spontant, i store eller små grupper. Det er mange muligheter for å samles. Når barnehagelæreren har improvisasjonskompetanse og åpenhet for det store i det lille, kan en fuglebegravelse bli en samlingsstund, som i haikudiktet til poeten Stein Iden (2003, s. 8): bare barn og en katt i begravelsen til en fugl
Kapittel 1
Se på min samlingsstund! Perspektiver fra Norge, Tyskland og Hellas Av Maria Dardanou og Anja Maria Pesch
Nøkkelord: barns deltakelse, rammeplaner, sosial læring, mestring, fellesskap
Innledning Undervisningen på barnehagelærerutdanningen tar utgangspunkt i teorier, forståelser og praksiseksempler som er knyttet til den norske eller nordiske barnehagemodellen. Samtidig opplever vi ofte at studenter er nysgjerrige på hvordan barnehager er i andre land. Dette kapittelet utforsker samlingsstundens plass i rammeplaner i Norge, Hellas og Tyskland – tre land med ulike barnehagekontekster, men også en rekke likhetstrekk. Motivasjonen vår for å skrive dette kapittelet er todelt. For det første kan det å se perspektiver fra andre land utvide forståelsen av hva som kjennetegner den norske modellen. For det andre kan det å belyse samlingsstunden fra andre perspektiver enn det norske bidra til diskusjon og refleksjon rundt de pedagogiske valgene en barnehagelærer tar. Dessuten synliggjør vi perspektiver fra to land som er lite omtalt i norske studier. Rammeplanen og barnehagepraksisen i Norge er på mange måter sterkt forankret i sosiokulturelle teorier (Dardanou, Pesch & Sollid, under vurdering) med Vygotskys konsept om barns sone for nærmeste utvikling (Bråten & Thurmann-Moe, 2012; Wittek, 2014, s. 293) og Bruners konsept om støttende stillas (von Tetzchner, 2019, s. 241; Wittek & Brandmo, 2014,
Kapittel 1 Se på min samlingsstund!
17
s. 122) som to sentrale elementer. I Tyskland bygger barnehagen på andre teoretiske konsepter, mens den pedagogiske praksisen kan være lignende som i Norge (Pesch, 2017). Barnehagene i Hellas bygger blant annet på Vygotskys teorier, men grunnet strukturelle forskjeller er den pedagogiske praksisen til dels annerledes enn i Norge. Det er i forbindelse med disse forskjellene og likhetstrekkene i de tre landene at vi ønsker å undersøke hvilken plass samlingsstunden har i rammeplanene og hvilke pedagogiske tanker som ligger til grunn for den.
Metodisk tilnærming Utgangspunktet for kapittelet er vårt ønske om å undersøke om og hvordan samlingsstunden omtales i rammeplaner i Norge, Tyskland og Hellas, og hvilken plass den skal ha i pedagogiske praksiser. Rammeplanene gir ingen innsikt i de konkrete pedagogiske praksiser, men legger føringer for dem. Er samlingsstunden for eksempel knyttet til spesifikke aktiviteter innenfor fagområdene, og finnes det føringer for samlingsstundens formål, forutsetninger eller innhold? Som metodisk tilnærming har vi gjennomført en dokumentanalyse og søkt i rammeplanene med følgende søkeord: samlingsstund, fellesskap og gruppe, samt tilsvarende ord på gresk og tysk. På bakgrunn av vår erfaring med praktisering av samlingsstund i barnehager i alle tre land, tar vi utgangspunkt i en forståelse av samlingsstunden som en arena der alle barn i en gitt avdeling eller base møtes.
Samlingsstundens plass i den norske rammeplanen Norge har én nasjonal rammeplan for alle barnehager. Verdien av samlingsstunden i norske barnehager er omdiskutert (Eide, Os & Samuelsson, 2012), og det finnes generelt få studier om samlingsstund i norsk eller nordisk barnehagekontekst (Håberg, 2015, s. 73). Verken rammeplanen fra 2006 eller 2011 omtaler samlingsstund, selv om den ble fremhevet i rammeplanen fra 1996 (Barne- og familiedepartementet, 1996, i Håberg, 2015, s. 72). Et søk i den nåværende rammeplanen (Utdanningsdirekto-
• • • •
Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen.
Forfatterne kommer fra fagområdene drama og teater, musikk, kunst og håndverk, pedagogikk og logopedi. Redaktørene Anne Eriksen og Bjarne Isaksen kommer begge fra kunstfaglige utdanninger og er opptatt av Foto: Trine H. Blixrud flerfaglige møter i undervisning og forskning. De har med seg bidragsyterne Maria Dardanou, Nina Helene Dønnem, Gøril Figenschou, Bengt Arve Haugseth, Bente Karlsen, Ingrid C. Nordli, Anja Maria Pesch, Kristian Skog, Miriam Wiik og Kirsten Sivertsen Worum.
ISBN 978-82-15-03426-3
KUNSTEN Å SAMLES
Hva kan en samlingsstund være? Hvor og når kan samlingsstunden foregå? På hvilke måter kan man lede en samlingsstund? Hvordan kan samlingsstunden stimulere barns lyst til å leke, utforske, lære og mestre?
Eriksen og Isaksen (red.)
I denne boken utforsker forfatterne samlingsstunden i barnehagen. Gjennom ni kapitler tematiseres og diskuteres ulike perspektiv på hva en samlingsstund er, hva den kan være, og barnehagelærerens rolle i denne. Antologien søker å skape en bro mellom teori og praksis, primært i en nordisk kontekst, og diskuterer blant annet følgende:
