Forord
Ideen til denne boken ble skapt i forskningsgruppen Barn og unges oppvekst og levekår, der forskere på tvers av fakultet ved Universitetet i Agder (UiA) kommer sammen og drøfter faglige problemstillinger, utvikler prosjekter som er av felles interesse og utvider den enkeltes forståelseshorisont. UiA har en satsing på bedre samarbeid mellom ulike profesjoner i utdanning og forskning. Når profesjonenes faglige perspektiver og tilnærminger blir satt i system, tror vi at barn og unge med særlige utfordringer kan få en mer helhetlig hjelp og støtte på de arenaene de oppholder seg. Disse barna og ungdommene er prisgitt et godt fungerende samarbeid i hjelpeapparatet, i skoler og barnehager og med foreldre eller foresatte for å få utnyttet sitt potensial. Målgruppen for boken er barnehage- og skoleledere, ansatte i hjelpeapparatet og masterstudenter i barnehagekunnskap, utdanningsvitenskap, pedagogikk, spesialpedagogikk, veiledningspedagogikk, grunnskolelærerutdanning, innovasjon og kunnskapsutvikling, psykososial helse, barnevern, sosiologi og sosialt arbeid. Boken er basert på studier forfatterne har gjort av tiltak for å forebygge, avdekke og stanse mobbing ut fra evidensbasert kunnskap (kapittel 1); foreldrenettverk når barn er tause (kapittel 2); barnehagelederens betydning for å skape en lærende organisasjon som gjennomfører kollektive refleksjonsprosesser og tilbakemeldinger i praksisutøvelsen i personalet (kapittel 3); barnehagelæreres samarbeid med hjelpeapparatet, internt i kollegiet og med foreldre når barn har spesielle behov (kapittel 4); helsesykepleieres erfaringer med og tanker om det tverrfaglige samarbeidet rundt elever i barneskolen som vekker bekymring (kapittel 5); tverrprofesjonelt samarbeid rundt barn eller ungdom i barnevernsinstitusjon (kapittel 6); hvordan studenter forberedes på å arbeide tverrprofesjonelt allerede under utdanningen gjen-
