Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning

Diskusjonen om kvalitet i skole og utdanning har blitt mer og mer aktuell de siste årene, både i politikken og i utdanningsfeltet. Alle er enige om at det er viktig å arbeide for god kvalitet, men hvordan kvalitet kan forstås, får i mindre grad plass i diskusjonen. Dette ønsker forfatterne av denne boken å bøte på.

Boken springer ut fra et felles forskningsprosjekt med ulike delprosjekter. Formålet er å vise mangfoldet i skolen: de mange aktørene, oppgavene og de ulike forutsetningene elever og skoler har. Et viktig utgangspunkt for forskningsprosjektet har vært nasjonale skolekvalitetsmålinger i videregående utdanning og en diskusjon om hvilke indikatorer eller forhold som kan og bør inkluderes når skolekvalitet skal diskuteres.

Målgruppen for boken er forskere innenfor pedagogikk og lærerutdanning. Boken er også relevant for studenter i pedagogikk og i lærerutdanning, for lærere, rådgivningstjenesten og skoleledere i videregående utdanning.

Redaktører for prosjektet er Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg.

9

788215

031842

Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg (red.)

ISBN 978-82-15-03184-2

Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning

Hva vet vi egentlig om kvaliteten i videregående utdanning, når den måles gjennom karakterer og grad av gjennomføring?

Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning

Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg (red.)

Et mangfold av kvaliteter i videregĂĽende utdanning

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregaĚŠende utdanning.indd 1

28.01.2020 13:44

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregaĚŠende utdanning.indd 2

28.01.2020 13:44

Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg (red.)

Et mangfold av kvaliteter i videregĂĽende utdanning Problematisering av en snever kvalitetsforstĂĽelse

univer site tsforl age t

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregaĚŠende utdanning.indd 3

28.01.2020 13:44

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03184-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorentzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 4

28.01.2020 13:44

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

Bakgrunn for forskningsprosjektet som boken tar utgangspunkt i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Skolenes historie og fusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Formål med boken og det vanskelige kvalitetsbegrepet – hvordan forholder bokens forfattere seg til det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Teoretiske og metodiske innfallsvinkler – kvalitet sett fra ulike perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Andre publikasjoner om kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Oppbygging av boken og de ulike delprosjektene . . . . . . . . . . . . . . . 20 Finansiell og faglig støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 2 Da norsk skole skulle ­kvalitetssikres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Knut Ove Eliassen og Heidun Oldervik

Nyliberalismen og nye styringsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kvalitetsstyringens vandring fra næringsliv til offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Begrepet humankapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 OECDs styring og PISA som virkemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Styring og kvalitetsreformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Hva sier kvalitetsreformens dokumenter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og ­videregående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Fra kvalitet og resultatstyring til fremtidens ­kompetansebehov . . . . . . 38

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 5

28.01.2020 13:44

6

Innhold

Kapittel 3 Videregående opplæring i Norge – et historisk bakteppe . . . . . . . . . . . 41 Celine Berglie

Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Allmennskoler og yrkesskoler fram til 1900-tallet – et broket bilde med liten sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Arbeidet fram mot et helhetlig og samordnet skoleverk . . . . . . . . . . . 44 Lov om videregående skoler av 1974 – et felles system . . . . . . . . . . . . 46 Reform 94 – sluttsteinen for et helhetlig og likeverdig opplæringstilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Videregående opplæring under Kunnskapsløftet. . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Nye forståelser av kvalitet i opplæringen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Utfordringer i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Fra en skole for de få til en skole for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kapittel 4 Skolebidragsindikatorer som mål på skolekvalitet – et brokete bilde av en vinglete sannhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Britt Karin Utvær

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Arbeidet med å utvikle gode skolebidragsindikatorer . . . . . . . . . . . . . 60 Diskusjon av skolebidragsindikatorer som mål på skolekvalitet. . . . . . 70 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 5 Ledelse når kvalitet blir styrende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Heidun Oldervik

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Ledelse og styring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Governmentality som teoretisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Framgangsmåte og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Funn: tett på og nytte som kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Perspektivering og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 6

28.01.2020 13:44

Innhold

7

Kapittel 6 Kvalitetsbegrepet i den ­rurale ­videregående skolen – ­elevperspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Marit Ursin

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Teoretisk og metodisk tilnærming: barndomsstudier . . . . . . . . . . . . . 96 Kontekstuelle faktorer som påvirker elevers læring og skolehverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 7 Skolekvalitet for transnasjonale elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Carla C. Ramirez

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Transnasjonal ungdom i rurale kontekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Den transnasjonale identiteten, sosial tilhørighet og lært underdanighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Elevenes transnasjonale identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Den viktige tilhørigheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Idealisering av urbane flerkulturelle kontekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Skolens manglende kunnskap om transnasjonalisme . . . . . . . . . . . . . 123 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kapittel 8 Lærerens forståelse av kvalitet i ­videregående opplæring . . . . . . . . . . . . 127 Mariann Doseth

Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Innspill til kvalitetsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kontraster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Læreren som kjenner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Takt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Kontrastene: en diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 7

28.01.2020 13:44

8

Innhold

Kapittel 9 Kvalitet og profesjonalitet i ­yrkesfaglæreres kontakt­lærerarbeid . . . . . . . 143 Turid Irgens Ertsås

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Bakgrunn og teoretisk rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Oppsummerende avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Kapittel 10 «Bedriftene har nytte av dem når de er ute, de er ikke bare i veien!» . . . 157 Klara Rokkones

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Kvalitet i fag- og yrkesopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Yrkesfaglig fordypning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Læring gjennom yrkesfaglig fordypning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 To videregående skoler i distriktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Studiens funn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Analyse og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Avsluttende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Kapittel 11 Oppfølgingstjenesten – skolens b ­ ricoleurer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Ellen Saur

Frafallsdiskursen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Risikodiskurs som nyliberalistisk styringsteknologi. . . . . . . . . . . . . . . 174 Oppfølgingstjenesten – sikkerhetsnett for risikoutsatte elever . . . . . . . 176 Metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Hva sier dataene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 OT-rådgiveren; en tjeneste med mange berøringsflater og kontaktpunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Bricolage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 OT-tjenesten – utdanningsfeltets bricoleurer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Nyliberalistisk fleksibilitet eller motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 8

28.01.2020 13:44

Innhold

9

Kapittel 12 Skolebyggets kvaliteter – om ­samspillet mellom skolebygg og pedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Hans Petter Ulleberg og Jenny M. Bergschöld

Innledende betraktninger og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Skolebygg og kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Skolebygget i et historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Sosiomaterielle utgangspunkter i studiet av skolebygg og kvalitet . . . . 201 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Jón Torfi Jónasson

Quality in education . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 The qualities of school buildings . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 The follow-up service – the bricoleurs of education?. . . . . . . . . . . . . . 212 Collaboration between school and the world of work . . . . . . . . . . . . . 213 Form teachers as brokers between school and the world of work in vocational education . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 The teachers’ understandings and views on quality . . . . . . . . . . . . . . . 215 Transnational students . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Rural students’ perspectives on quality . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Leadership when quality takes control . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 The history of upper secondary education . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Quality measures based on school contributions . . . . . . . . . . . . . . . . 219 On quality in education . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 General concluding comments . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Register. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 9

28.01.2020 13:44

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregaĚŠende utdanning.indd 10

28.01.2020 13:44

Forord

Denne boken er et resultat av innsatsen til mange. Men selv om det er mange som har bidratt, så er det samlede resultatet mer enn enkeltstående deler. Utgangspunktet har vært ett felles forskningsprosjekt utført av forskergruppen Kvaliteter i utdanning (QEd). 9 forskere fra Institutt for pedagogikk og livslang læring og Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Dronning Maud Minne Høgskole har jevnlig møttes, diskutert, skrevet og utvekslet erfaringer og kunnskap.

I en gruppe kan man bli seg selv nok; vi vil derfor særlig takke de vi inviterte med oss på veien fordi de både kunne utfordre oss og utfylle; Celine Berglie, Knut Ove Eliassen og Jon Tórfi Jónassen.

I løpet av perioden vi arbeidet med dette forsknings- og skriveprosjektet, har vi holdt seminarer og en større konferanse. Takk til de som har vært med å bidra til at vi klarte å gjennomføre dette. En spesiell takk til Anita Oxaas Karlsen, som har vært vår stødige administrative støtte, og stipendiat Runa Rannov Bostad, som velvillig har stilt opp og bidratt både faglig og praktisk på konferanse og internasjonalt seminar. Takk også til SU-fakultetet og Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, for tildeling av forskningsstrategiske midler til vårt prosjekt.

Underveis i skriveprosessen presenterte vi prosjektet på et symposium på ­NERA-­ konferansen i Uppsala 2019. Vi fikk verdifulle innspill derfra som vi tok med oss videre.

Vi har hatt uvurderlig hjelp av vår redaktør, Evelinn Throne-Holst. Hun har stilt opp på skriveseminar med forskergruppen, støttet, oppmuntret og geleidet oss med mild, men stø hånd.

Boken er resultat av et forskningsprosjekt utført på videregående skoler. Der har vi intervjuet, skygget, observert og diskutert med mange. Lærere, elever, ledere og administrativt personale har stilt opp for at vi har kunnet utføre prosjektet. Uten

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 11

28.01.2020 13:44

12

Forord

denne velvilligheten hadde det ikke blitt noe prosjekt. Vi er svært takknemlige for at vi har fått denne muligheten.

Dette har vært et interessant og lærerikt prosjekt for oss som har deltatt; vi håper at det også kan bidra til videre samtaler og diskusjoner ut over vår krets.

Heidun Oldervik

Ellen Saur

Hans Petter Ulleberg

Redaktører

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 12

28.01.2020 13:44

Kapittel 1

Innledning Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

Bakgrunn for forskningsprosjektet som boken tar utgangspunkt i De siste tiårene har diskusjonen om kvalitet i skole og utdanning tatt stadig større plass. Årsakene til dette er mange og finnes ikke bare i utdanningsfeltet. Kvalitetsdiskursen har preget store deler av den offentlige debatten. Kvaliteten på det offentlige tjenestetilbudet har blitt diskutert, det samme har bruken av offentlige midler til helse og utdanning. Disse to store utgiftspostene for Kommune-Norge skal dokumenteres og kvalitetssikres i stadig større grad. Det er vanskelig å være uenig i at det er viktig å strebe mot god kvalitet, men hvordan kvalitet kan forstås, får i mindre grad plass i diskusjonen. Når kvalitet i skolen måles gjennom snevre indikatorer som karakterer og gjennomføringsprosent, så vet vi lite om kvaliteten på innholdet i skolen og kvaliteten på møtene mellom de ulike aktørene.

Nasjonale kvalitetsmålinger innen videregående skole var utgangspunktet for forskningsprosjektet som er bakgrunnen for denne boken. I 2016 kom det som omtales som SØF-rapporten. Det var den første landsomfattende skolekvalitetsmålingen for videregående skole, og rapporten ble grundig debattert i både skolesektoren og i media. SØF-rapport nr. 01/16 Skolekvalitet i videregående opplæring.

Utarbeidelse av skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet var skrevet av Senter for økonomisk forskning ved NTNU (Falch, Bensnes & Strøm, 2016). Rangering av skolenes bidragsindikatorer, slik som gjennomføringsgrad og karakterer, ble ­offentliggjort, det ble diskusjoner i media, og både på de skolene som kom godt ut, og de som kom mindre bra ut, skapte dette debatt. For mange rektorer og lærere ble rapporten et offentlig uttrykk for kvaliteten på det arbeidet de til daglig sto i. Men ikke alle kjente seg igjen i tallene som formidlet hvor på skalaen de lå.

Og det var heller ikke åpenbart hvordan denne målingen kunne bidra til at kvaliteten på de enkelte skolene skulle bli bedre. Da den nasjonale skolekvalitetsmålingen ble offentligjort, skapte dette også debatt i forskergruppen Kvaliteter i utdan-

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 13

28.01.2020 13:44

14

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

ning (QEd), som denne boken er forfattet av. Gruppen er tverrfaglig sammensatt med medlemmer fra både Institutt for pedagogikk og livslang læring, Institutt for lærerutdanning ved NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehageutdanning (se presentasjon under av de ulike forfatterne og kapitlene). Diskusjonen rundt skolekvalitetsmålinger resulterte i et forskningsprosjekt, og når vi skulle bearbeide og publisere en bok fra prosjektet Kvaliteter i videregående skole, så fikk vi også inn medforfatterne professor Knut Ove Eliassen fra Institutt for språk og litteratur og Celine Berglie, stipendiat ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, begge ved NTNU. Eliassen har skrevet mye om kvalitetsbegrepet, og det var viktig for oss å få gått grundigere inn i den betydningen kvalitetsdiskursen har hatt i samfunnet generelt, og hvordan utdanningssektoren er en del av et større bilde.

Berglie arbeider med en doktorgradsavhandling om videregående skole, og kunne bidra med et viktig historisk bakteppe for fremveksten av videregående skole slik vi kjenner skoleslaget i dag. Eliassen og Berglie har vært en del av skriveprosessen, men ikke deltatt inn i forskningsprosjektene ved skolene.

Da SØF-rapporten ble offentliggjort, registrerte og diskuterte vi hvordan to skoler, relativt like i størrelse og beliggenhet, og ikke langt fra hverandre, skåret svært ulikt på den nasjonale skolekvalitetsmålingen. Når vi begynte å se nærmere på skolene, var de så ulike i kvalitet som skolekvalitetsmålingen skulle tilsi? Hva var det som eventuelt skapte disse utslagene? Og hva med de faktorene som ikke ble målt? Og de elevene som falt utenfor i denne målingen av ulike årsaker, hvordan kunne kvalitet forstås for disse elevene? Vår undring ble forsterket da det i 2017 kom en ny skolekvalitetsmåling som hadde som mål å justere for noe av den kritikken som hadde oppstått etter den første SØF-rapporten. I NIFU1-rapporten fra 2017 ble det endringer i lista fra første måling, og «våre» to skoler skiftet plass. Den som tidligere hadde kommet best ut, var nå lavere rangert enn den som først hadde skåret dårligst. Hvordan kunne skolekvaliteten endre seg så mye på så kort tid?

Vi tok kontakt med rektorene på skolene etter den første rapporten, SØF-­ rapporten, for å høre om vi kunne komme på besøk for å se nærmere på hva det var som gjorde at disse skolene hadde så ulike utslag, selv om de utenfra opplevdes som relativt like med hensyn til elevgrunnlag, næringsliv og geografisk plassering.

Vi ble kanskje ikke overraskende møtt ganske ulikt. På skolen som hadde lav skår, var skepsisen mot å slippe oss innenfor umiddelbar. Fordi de selv hadde mange kritiske kommentarer til den nasjonale skolekvalitetsmålingen, var de naturlig nok skeptiske til å slippe inn et kobbel med forskere. Etter noen samtaler og felles undring over hvordan denne typen undersøkelser kan gi så store utslag, ble vi tatt godt imot av begge skolene.

1

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 14

28.01.2020 13:44

Kapittel 1 Innledning

15

Parallelt med vårt forskningsprosjekt har det pågått store endringer i det kommunale og fylkeskommunale Norge. Kommuner og fylkeskommuner slås sammen, og nye samarbeidskonstellasjoner oppstår. De to skolene vi tok kontakt med, var også i en slik prosess, og det ble i løpet av perioden vedtatt at disse skolene skal slås sammen og flyttes til en ny skole som skal bygges på et nytt sted i den nye kommunen. Kommunene skolene tilhørte, har blitt slått sammen, og det har også de to fylkene (skoleeierne) de tidligere sognet til. Vår forskning har funnet sted i en periode med mange endringsprosesser, og i slike endringsprosesser ser vi at diskusjonen om kvalitet får en ekstra dimensjon: Hva er det skolene er redde for å miste når de skal slås sammen og skal flytte inn i nye lokaler? Og hva ønsker de å kjempe for å beholde? Når den nye skolen står ferdig, og hverdagen har kommet i gang, vil det være interessant å ta et nytt dykk inn i skolehverdagen for å se hvordan det nye skolelandskapet har betydning for kvalitetsforståelser og utøvelser. Men selv om de vi har snakket med i denne omgangen, også har kommet inn på disse forestående endringene, så har det vært de to skolene hver for seg, før sammenslåingen har kommet i gang, som har hatt vår største oppmerksomhet.

Skolenes historie og fusjon Begge de to videregående skolene må sies å være et resultat av Steen-komiteens arbeid med samordning av ulike utdanningstilbud til dagens videregående opplæring tidlig på 1970-tallet, med påfølgende lov om videregående opplæring i 1974. Steen-komiteen understreket at de store geografiske ulikhetene i tilbud om og søkning til gymnasene måtte reduseres (St.meld. nr. 16 (2006–2007)). Begge skolene ble opprettet i andre halvdel av 1970-tallet, i tide til å oppfylle utdanningsdrømmen til de store etterkrigskullenes barn, uten at disse måtte flytte på hybel i nærmeste storby. Det var en beskjeden start ved begge skolene, med få elever og få valgmuligheter for elevene når det gjaldt studieretninger. Driften av skolene skjedde delvis i samarbeid med eller underlagt andre etablerte videregående skoler.

Disse to skolene hadde et samarbeid på tvers av fylkesgrensene alle­rede på slutten av 1970-tallet. Lokalsamfunnene er preget av industri og jordbruk. Noe av det som kjennetegner begge skolene, er et utstrakt samarbeid med lokale bedrifter og næringsliv.

Skolene ligger 50 km fra hverandre, og i starten av forskningsprosjektet hadde de mellom 100 til 150 elever. Den minste skolen, som ligger i den minste kommunen (ca. 3500 innbyggere), hadde vært nedleggingstruet i en årrekke. Den største skolen, som ligger i den største kommunen (ca. 6000 innbyggere), hadde et mer robust utgangspunkt.

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 15

28.01.2020 13:44

16

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

Disse to nabokommunene var i forkant av de fleste med å slå seg sammen som følge av kommunereformen i 2014, og selv om videregående skoler er et fylkeskommunalt ansvar, var ny felles videregående skole blant argumentene som sto svært sentralt for kommunesammenslåing. Sammenslåing av de to skolene er nå vedtatt, og lokalisering av den nye skolen er bestemt (omtrent midt mellom dagens to skoler), men skolen er i skrivende stund enda ikke bygd. Til tross for dette vedtaket så ble igjen skolesaken og plassering viktig i det etterfølgende kommune- og fylkestingsvalget i 2019, men etter resultatet av valget ser det ut til at det opprinnelige vedtaket opprettholdes.

Formål med boken og det vanskelige kvalitetsbegrepet – hvordan forholder bokens forfattere seg til det?

Det viktigste referansepunktet for dette forskningsprosjektet har vært nasjonale skolekvalitetsmålinger og en diskusjon av hvilke indikatorer eller forhold som kan og bør reflekteres når skolekvalitet skal diskuteres. Diskusjonen blant forskningsgruppens medlemmer da prosjektet var i startgropa, var en undring over hvor snever diskusjonen om skolekvalitet i offentligheten fremsto; den handlet om elevenes karakterer og gjennomføringsevne, og det ble i liten grad diskutert om dette var en god og tilstrekkelig måte å forholde seg til kvalitet i skolen på. Ser vi på formålspara­grafen i skolen, så tar den for seg mer enn elevenes karakteroppnåelse: § 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 16

28.01.2020 13:44

Kapittel 1 Innledning

17

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. (Opplæringslova, 1998)

Forskerne som har deltatt i dette prosjektet, er kritiske til at et forholdsvis snevert syn på skolekvalitet har fått så sterkt gjennomslag i den offentlige debatten, og at en slik forståelse av skolekvalitet ikke reflekterer bredden i skolens formål, slik § 1-1 i opplæringsloven er opptatt av. Den russiske språkfilosofen Mikhail Bakhtin skrev om trangen til forenkling og ensretting, og hvordan dette fortrenger mange stemmer fra den offentlige debatten. En kvalitetsdebatt som bare reflekterer enkle, målbare resultater, gjør nettopp det, utelater mange viktige stemmer. Hva med de elevene som ikke fullfører videregående skole på normert tid, hvordan forholder vi oss til deres opplevelse av kvalitet, deres opplevelse av hvilken hjelp og hvilke råd de får fra skolen? Hva tenker lærerne om kvalitet, de som står i skolehverdagen og skal forholde seg til opplæringsloven? Hvilken betydning har det fysiske læringsmiljøet? I en skole med stadig flere elever med annen språklig og kulturell bakgrunn enn den norske, hva er kvalitativ god opplæring for dem? Formålet med vårt bokprosjekt er å bidra til å utvide kvalitetsdiskursen fremfor å innsnevre og strømlinjeforme den.

Teoretiske og metodiske innfallsvinkler – kvalitet sett fra ulike perspektiv Hensikten med dette prosjektet har vært å se kritisk på kvalitetsdiskursen i utdanningsfeltet med utgangspunkt i de nasjonale kvalitetsmålingene i videregående skole, men også å utvide det vi oppfatter som en snever forståelse. Dette har vi gjort med utgangspunkt i to skoler, og sett på hvordan de opplever å være gjenstand for denne typen målinger, men også hvordan skolesamfunnet snakker om og utøver kvalitet. En kritisk tilnærming innebærer at man studerer undertrykkende mekanismer eller bidrar til forståelse for hvordan systemer, organisasjoner og posisjoner kan bidra til usiktede og uheldige konsekvenser. Vi studerer bakgrunn og konsekvenser av nasjonale skolekvalitetsmålinger, men ønsker også å få frem områder som faller utenfor disse målingene, men som ikke er mindre viktige for opplevd kvalitet i skolehverdagen.

Vi som har skrevet denne boken har ulik bakgrunn, både teoretisk og metodisk.

Dette gjør at bokens kapitler har ulik skrivestil, ettersom de ulike fagfeltene har ulike tradisjoner. Denne ulikheten mener vi er en styrke fordi vi ønsker å bidra til en mer flerstemmig diskurs, fremfor ensretting av kvalitetsforståelsen knyttet opp

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 17

28.01.2020 13:44

18

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

mot få indikatorer. I boken bidrar forfattere både fra humaniora og samfunnsfag med bakgrunn i litteratur og språk, antropologi, rådgivningsvitenskap og ulike områder innen pedagogikk og skoleforskning. Det anvendes både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og formen på de ulike kapitlene er farget av denne forskjelligheten. Vi oppfordres til å arbeide tverrfaglig, også innen akademia, og dersom vi skal kunne gjøre det, må vi også være åpne for at andre forsker og skriver annerledes enn oss selv. Vi har strebet etter et flerstemmig prosjekt gjennom å snakke med ulike aktører i skolen, og delvis også utenfor selve skolene, slik som skoleeierne. Vi har innlemmet elever, lærere, ledelse og rådgivningstjeneste. Men vi har også måttet velge bort noe. På grunn av at skolene har få elever, kan anonymisering være en utfordring, og et delprosjekt knyttet til opplevelse av kvalitet for elever med store funksjonsnedsettelser ble tatt ut. Noen av kapitlene er empirinære, mens andre har klarere teoretiske referansepunkt, og det gjelder også dataene fra skolene; noen er koblet til den praktiske skolehverdagen, mens andre i større grad er deltakernes metaperspektiv på skoleorganisering og politiske beslutninger.

De enkelte kapitlene bør sees i lys av resten av boken, ettersom boken er tenkt som en helhet og til sammen beskriver et helhetlig forskningsprosjekt som tar for seg bredden i skolekvalitet. Vi har samarbeidet under hele forskningsprosessen, og vi refererer på kryss av kapitlene, men det er likevel slik Jón Torfi Jónasson betimelig bemerker i sitt etterord, at dette potensialet på langt nær er utnyttet til fulle.

Det er mye mer vi kunne ha skrevet om på tvers av delprosjektene; og to av fors­ kerne fått antatt en artikkel i Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). I artikkelen «Små- og stordriftsfordeler i yrkesfaglige løp: Stedets betydning for opplæring i skole og bedrift» (2019) kobles data fra to delprosjekter (Utvær & Saur). De rike dataene vi har samlet inn, kommer vi til å arbeide videre med, men i denne sammenhengen er det en kritisk diskusjon av kvalitetsbegrepet og en utvidelse av kvalitetsforståelsen vi er opptatt av.

Anonymisering kan være vanskelig i et lite og relativt oversiktlig land som ­Norge. Vi har valgt å ikke omtale navn på skoler, kommuner og fylker, fordi vi mener at selv om dette forskningsprosjektet springer ut fra en spesiell kontekst, så er gjenkjennbarheten og den naturalistiske generaliserbarheten stor, og spørsmålsstillingene er interessante langt ut over denne spesielle geografiske konteksten.

Kryssing av opplysninger kan likevel medføre at man med litt detektivarbeid kan finne ut hvor prosjektet har funnet sted. Vi har derfor forsøkt å ta spesielt hensyn til deltakernes integritet gjennom å ha dialog underveis og i etterkant. Flere av deltakerne har lest de ferdige kapitlene og/eller transkriberte intervjuene, og vi har også vært til stede på skolene og presentert forskningen mot slutten av prosjektet.

Vi har vært mange forskere som har besøkt skolene, og vi har hatt en bred kontaktflate og god dialog underveis. Men det er vi som forskere som står ansvarlig for det

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 18

28.01.2020 13:44

Kapittel 1 Innledning

19

som presenteres her, det er våre analyser og diskusjoner som ligger til grunn, noe vil sikkert deltakerne være enige i og andre ting ikke. Vårt formål har vært gjennom allsidige delprosjekter å bidra til undring og refleksjon over hvordan kvalitet forstås og utøves i den videregående skolen.

Som beskrevet innledningsvis ble vi møtt med skepsis ved den skolen som hadde skåret lavt i den første rapporten. Skolens tiltro til forskere var ikke spesielt god etter denne skolekvalitetsmålingen, ettersom de mente at den både baserte seg på gamle tall og snevre indikatorer, og at den i tillegg ga skolen lite å jobbe konstruktivt med. Etter å ha gjennomgått og diskutert vårt forskningsdesign, som var både kvantitativt og kvalitativt fundert, og som i større grad åpnet opp for at langt flere av skolens aktører skulle få ytre seg om en større bredde av skolens innhold, så fikk vi etter hvert en spennende og konstruktiv dialog med skolene; rektorer og lederteam, lærere og elever ble inkludert i åtte delstudier som alle er presentert i denne antologien. I tillegg har vi med et kapittel om kvalitetsdiskursens utvikling, samt et etterord av islandske Jón Torfi Jónasson, som setter dette prosjektet inn i en sammenheng som er større enn den lokale og norske konteksten.

Andre publikasjoner om kvalitet Kvalitetsdiskursen er internasjonal. Den «nye» kvalitetsdebatten kobles ofte opp mot nyliberal styring av offentlig sektor og hvilke konsekvenser denne typen styring har for utvikling av kvalitetssikringsregimer i velferdsprofesjonene generelt (Järvinen & Mik-Meyer, 2012; Mik-Meyer & Villadsen, 2013). I skolesektoren er det mange forskningsbidrag i kjølvatnet av PISA-undersøkelser på starten av 2000-tallet og Kvalitetsreformen/Kunnskapsløftet. Videregående opplæring er uvesentlig i forhold til PISA-resultatene, og vi har funnet lite av litteratur som omhandler kvalitet i videregående opplæring spesifikt. Derimot har det de siste årene vært stort fokus på hvordan man skal få flere elever til å fullføre videregående skole.

Vi har fått en frafallsdiskurs hvor mange fremholder risikoen ved å ikke fullføre, mens andre er kritiske til dette ensidige fokuset på gjennomføring (­Reegård & Rogstad, 2016; Vogt, 2017). Men et viktig utgangspunkt for målingene er hvordan man kan anvende resultatene fra skolekvalitetsundersøkelsene til å heve kvaliteten gjennom mindre frafall og bedre karaktergjennomsnitt.

Felles for flere av forskningsbidragene vi har lest, er at de er opptatt av å operasjonalisere kvalitetsbegrepet og utreder og diskuterer hva kvalitet i skolen innebærer.

Gjert Langfeldt har redigert en antologi med tittelen Skolens kvalitet skapes lokalt.

Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet «lærende regioner» (2015). Andre viktige norske publikasjoner er Kvalitet i opplæringa. Arbeid i grunnskolen observert og

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 19

28.01.2020 13:44

20

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

vurdert (2012), som Peder Haug var redaktør for, og som ble utgitt samme år som Kvalitet i norsk skole. Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning med redaktørene Therese N. Hopfenbeck, Marit Kjærnsli og Rolf V. Olsen. Av tidligere bidrag må nevnes Erling Lars Dales Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar (2010), samt en antologi fra 2009 redigert av Lars M ­ onsen, Halvor Bjørnsrud, Lene Nyhus og Bjørn Aasland med tittelen Kvalitet i skolen.

Forskning, erfaringer og utvikling. Vi har også merket oss Trond Fevoldens og Sølvi Lillejords bok fra 2005, Kvalitetsarbeid i skolen, og Sylvi Stenersen ­Hovdenak og Janicke Heldal Stray sin bok Hva skjer med skolen? En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag (2014). Vi har i tillegg sett til forskning i nabolandet Sverige, og der har Anders Berghs publikasjoner gitt oss kunnskap om kvalitetsbegrepet generelt, kvalitet i skolen og hvordan kvalitet operasjonaliseres i praksisfeltet.

Med alle disse publikasjonene som tar for seg fenomenet kvalitet i utdanning, kan man spørre seg om det er behov for mere. Vår antologi er spesiell på den måten at vi går direkte inn i skoleaktørenes opplevelse av kvalitet, og hvordan kvalitetsdiskursen påvirker, provoserer og til dels virker forstyrrende, men også hvordan skolens aktører arbeider med å gjøre kvalitet i sin kontekst. Det er også lite av det som er skrevet om kvalitet i skolen tidligere som tar for seg videregående skole spesielt, slik vi gjør.

Oppbygging av boken og de ulike delprosjektene Denne boken springer ut fra et felles forskningsprosjekt med ulike delprosjekter.

Formålet er å vise mangfoldet i skolen; de mange aktørene, oppgavene og de ulike forutsetningene elever og skoler har. Det er derfor en klar sammenheng og rød tråd gjennom boken, og til sammen blir den mer enn de enkelte delene hver for seg.

Dette fremheves gjennom anslaget i kapittel 2, Da norsk skole skulle kvalitetssikres – PISA-sjokk og nyliberal styringsmodell av Heidun Oldervik og Knut Ove Eliassen.

I dette kapitlet tar de for seg kvalitet som begrep og fenomen og diskuterer kvalitetsbegrepets fremvekst i det norske utdanningsfeltet. Dette kapitlet er klangbunn for de videre kapitlene.

For å forstå en del av de diskusjonene som foregår i videregående skole, fant vi det nødvendig å supplere boken med en historisk gjennomgang av utviklingen av videregående skole i Norge. Celine Berglie tar i kapittel 3, Videregående opplæring i Norge – et historisk bakteppe, et blikk på videregående opplæring i Norge, spesielt fra 1945 og fremover. I kapitlet analyserer hun utviklingen av allmennopplæringen og yrkesopplæringen, og hvordan disse to retningene har gått fra å være to adskilte

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 20

28.01.2020 13:44

Kapittel 1 Innledning

21

opplæringstilbud til gradvis å nærme seg hverandre. Denne prosessen følges fra 1960-tallet og frem til i dag, 2019, og Berglie viser at arbeidet med å likestille og slå sammen to ulike utdanningstradisjoner har vært, og er, en kontinuerlig prosess.

Det er forhold som berører og regulerer de ytre forutsetningene for kvalitet som det hovedsakelig settes søkelys på i dette kapitlet.

Som tidligere nevnt så startet forskningsgruppens arbeid med dette prosjektet som en undring over den første publiseringen av nasjonale skolebidragsindikatorer i videregående skole i SØF-rapporten. I kapittel 4, Skolebidragsindikatorer som mål på skolekvalitet – et brokete bilde av en vinglete sannhet, undersøker Britt Karin Utvær skolebidragsindikatorer som verktøy for de videregående skolene.

Skolemyndighetenes mål med å utvikle nasjonale skolebidragsindikatorer for å måle den enkeltes skoles innsats for elevenes læring har vært å innhente pålitelig informasjon om kvaliteten i skolene for videre å bidra til mer målrettet og effektiv kvalitetsutvikling rettet mot den enkelte skole. I kapitlet settes søkelyset på utvalgte verktøy som har til hensikt å måle skolekvalitet, og resultatmål for de to prosjektskolene blir spesifikt utforsket. Skolebidragsindikatorene representerer «harde» mål og Elev­undersøkelsen «myke». Ved hjelp av både harde og myke mål utforsker Utvær hvordan «kvalitetsbildet» kan endre seg og nyanseres dersom «harde» og «myke» resultatmål i større grad sees i sammenheng, integreres og undersøkes over tid.

Da vi først tok kontakt med skolenes ledelse for å få tilgang til å gjøre vårt forskningsprosjekt, var noen av de første kommentarene at det var vanskelig å se hvilken nytte skolene kunne ha av de nasjonale skolebidragsundersøkelsene. Nytte blir et sentralt begrep når Heidun Oldervik i kapittel 5 tematiserer den rollen skolens ledelse har og tar i endringsprosesser rettet mot kvalitetsutvikling. Kapitlet har fått tittelen Ledelse når kvalitet blir styrende, og viser noe av bredden i ledelsens forståelse av hva kvalitet er. Gjennom intervjuer av skoleledere fra de to prosjektskolene kommer det frem at kvalitet er nær knyttet til det å være tett på elever, ansatte og lokalsamfunn, og at nytte fremstår som en viktig del av kvalitetsforståelsen koblet til det å gi elevene en god opplæring. I dette ligger en forpliktelse overfor elever, lokalsamfunn og lokalt næringsliv som delvis gir en spenning eller står i kontrast til eksterne kvalitetsmålinger, og som videre gir betingelser og muligheter for skolens ledelse.

Hva tenker elevene om sine erfaringer? De er forventet å leve store deler av sitt liv innenfor skolen. Kapittel 6 og 7 løfter fram elevenes stemmer. Marit Ursin gjør dette i kapitlet Kvalitetsbegrepet i den rurale videregående skolen – elevperspektivet. I kapitlet presenteres empiri fra intervjuer med elever i de to skolene, hvor forholdet mellom elevers liv i og utenfor skolen utforskes, og hvordan dette påvirker deres opplevelse av skolehverdagen. Ursin finner at de kontekstuelle faktorene som på-

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 21

28.01.2020 13:44

22

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

virker elevers læring og skolehverdag, kan deles inn i tre: livet i familien og med jevnaldrende, eleven i skolehverdagen og skolen i lokalsamfunnet. Hun diskuterer videre elevenes egne perspektiv på kvalitet i skolen opp imot gjeldende standardiserte målinger av skolekvalitet.

I kapittel 7, Skolekvalitet for transnasjonale elever av Carla C. Ramirez, undersøkes hvordan etniske minoritetselever reflekterer over hverdagslivet sitt i de to skolene. Fortellingene fra elevene selv avdekker en global, transnasjonal identitet gjennom utstrakt bruk av medieteknologi. Fra skolenes ståsted mestrer disse elev­ ene godt, og de ser ut til å trives bra. Men under den positive overflaten skjuler det seg opplevelser av ensomhet, et dobbelt liv og en sterk tilknytning til globale nettverk gjennom sosiale medier. Ramirez viser at den transnasjonale orienteringen er bra for elevenes opplevelse av sosial tilhørighet, mens den dekker for elevenes manglende inkludering i skolen. Skolen ser ut til å mangle noe bevissthet og kunnskap om transnasjonalisme og globalisering som nye kulturelle fenomener.

Store deler av skolens indre liv er det lærerne som regisserer. Men hva tenker de om kvalitetsbegrepet? I kapittel 8, Lærerens forståelse av kvalitet i videregående opplæring, drøfter Mariann Doseth ulike syn på begrepet kvalitet og hvordan lærerne selv i de to skolene forstår kvalitet. Formålet med kapitlet er et forsøk på å gi rom for flere dimensjoner av kvalitetsbegrepet, presentere lærernes forskjellige perspektiver på hvordan de forstår kvalitet, og hvordan denne forståelsen kommer til uttrykk i det pedagogiske arbeidet. Doseth stiller spørsmål om det er mulig å oppnå et mer nyansert syn i utviklingen av og forståelsen av kvalitet som kan harmonere med skolens brede samfunnsoppdrag slik dette er artikulert i formålsparagrafen.

En stor del av videregående opplæring skjer innenfor yrkesfagene. I kapittel 9, Kvalitet og profesjonalitet i yrkesfaglæreres kontaktlærerarbeid, tar Turid Irgens Ertsås utgangspunkt i en intervjustudie som utforsker hvordan fem kontaktlærere ved ulike utdanningsprogram i de to skolene beskriver hva de opplever som kvalitet i yrkesutøvelsen, og hvordan profesjonalitet og skjønnsutøvelse kommer til uttrykk i deres praksis. Kapitlet viser at kontaktlærerne på yrkesfag er opptatt av kvalitet, noe de forstår som profesjonalitet i yrkesutøvelsen, der skjønnsutøvelse blir sett på som et viktig kjennetegn. De uttrykker en felles forståelse av mandatet gitt i opplæringsloven og de rammene og mulighetene det gir for skjønnsutøvelse. Studien konkluderer med at kunnskap om skjønnsutøvelse, særlig den praktiske resonneringen, bør vektlegges mer i kontaktlærerarbeidet.

Kapittel 10 har også yrkesfaglig opplæring som referansepunkt. Kapitlet «Bedriftene har nytte av dem når de er ute, de er ikke bare i veien!», av Klara Rokkones, er basert på en kvalitativ undersøkelse der det fokuseres på samarbeid mellom skole og bedrift i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) ved de to skolene. Studien ser nærmere på hvordan yrkesfaglærere og elever etablerer, organiserer og samarbeider

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 22

28.01.2020 13:44

Kapittel 1 Innledning

23

med bedrifter om opplæring i YFF, og i kapitlet vurderes kvalitet i forhold til skolenes etablering, organisering og samarbeid med bedriftene.

De siste årene har det vært mye diskusjon om de elevene som står i fare for å ikke fullføre videregående skole. I kapittel 11, Oppfølgingstjenesten – skolens brico­ le­urer? Hvordan utøve kvalitet for elever som står i fare for å slutte skolen, retter Ellen Saur blikket mot oppfølgingstjenesten og hvordan denne rådgivningstjenesten jobber med de elevene som ofte faller utenfor de nasjonale skolekvalitetsmålingene.

Oppfølgingstjenesten (OT) opererer i mellomrommet mellom skole og samfunn.

Hvordan ageres det når man skal fange opp de elevene som er i risiko for å ikke få noen formell kompetanse fra videregående skole? Kapitlet bygger på intervjuer av ansatte i oppfølgingstjenesten og ser på kompleksiteten i alle de ulike kontaktpunktene som OT-rådgiverne har, men også på de metaforene som anvendes på feltet.

I kapitlet diskuteres om praksisen kan sies å være et resultat av nyliberal styring og kontroll, eller om den kan forstås som en form for motstandsstrategi. Til slutt stilles spørsmålet om ivaretaking av kompleksitet kan være en kvalitet i seg selv.

Det bygges mange nye skoler i Norge, og nytt skolebygg har vært en viktig del av den lokale politiske debatten i området for de skolene som vårt prosjekt opererer i. I kapittel 12, Skolebyggets kvaliteter – om samspillet mellom skolebygg og pedagogikk av Hans Petter Ulleberg og Jenny M. Bergschöld, tematiseres samspillet mellom skolebyggets arkitektur, pedagogikken og organiseringen av læring. De to skolene i prosjektet skal om noen år legges ned og samlokaliseres i et helt nytt skolebygg for videregående opplæring. Forfatterne gir en oversikt over sentral kunnskap om betydningen av det fysiske læringsmiljøet for kvaliteter i utdanning; for undervisning, læring og tilhørighet. Pedagogisk forskning har ofte behandlet skolebygget som et symbol, og byggets innvirkning på kvalitet i læring og utdanning har gjerne havnet i bakgrunnen. I kapitlet presenteres og drøftes forskning der perspektiver på hvordan skoleanlegget kan støtte utdanningsformål, står i sentrum. Forståelsen av skolebyggets betydning for kvalitet i seg selv og hvilke forventninger som stilles i den nye kommunen til bygging av en ny felles videregående skole, og hva et nytt skolebygg kan bety for elever, lærere og lokalsamfunn, står sentralt.

Avslutningsvis kommenterer og oppsummerer Jón Torfi Jónassen prosjektet med tankevekkende innspill fra sidelinjen. Hva er det vi vil med utdanning, og hvem skal bestemme hva utdanning skal være? Hvilke kvaliteter er det verd å styre etter?

Finansiell og faglig støtte Dette forskningsprosjektet er i stor grad finansiert innenfor de enkelte forskernes forskningstid ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Institutt for lærer-

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 23

28.01.2020 13:44

24

Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg

utdanning, Institutt for språk og litteratur (alle NTNU) og Dronning Mauds Minne Høgskole. Med spesifikk støtte fra NTNU ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Institutt for lærerutdanning og Fakultet for samfunn- og utdanningsvitenskap fikk vi mulighet for å avholde et skriveverksted og ha et møte med vår eminente redaktør, Evelinn Throne-Holst i Universitetsforlaget. Denne støtten bidro også til at forskergruppen kunne stå i spissen for IPL-konferansen 2019 ved NTNU og et internasjonalt seminar om kvalitet i utdanning. Dette har bidratt til at vi har fått anledning til å diskutere kvalitetsdiskursen med forskere utenfor vår egen nære kontekst. Til stede på konferansen var professor Alexander Sidorkin (USA), professor Richard Niesche (Australia) og professor Claudia Matus (Chile), alle tre forskere med betydelig erfaring innen utdanningsfeltet. Fra England fikk vi oppleve Emma Selwyn med sitt utdrag fra teaterstykket My hands and feet are wiggling sammen med teaterleder Nick Llewellyn (Access all Areas), hvor vi fikk innblikk i hvordan en ung kvinne med autisme opplever sin hverdag, som har andre krav til kvalitet enn nevrotypiske elever og borgere.

Særdeles nyttig for forskergruppen var det å få presentere arbeidet underveis på NERA-konferansen i Uppsala i 2019. Der fikk vi gode og tankevekkende innspill fra den islandske forskeren, professor emeritus Jón Torfi Jónasson, noe som resulterte i at vi spurte ham om å skrive et bidrag til boken slik at vårt lokale prosjekt kunne bli belyst også med et kyndig utenfrablikk. Vi er svært takknemlig for at han sa ja, han har vært en verdifull refleksjonspartner. Vår egen kollega, førsteamanuensis Odin Fauskevåg, hørte også på vårt NERA-fremlegg og oppfordret oss til å tydeliggjøre referansepunkt(ene) våre, og vi håper at vi har klart å gjøre det. Innledningsvis i forskningsprosjektet inviterte vi også en av de ansvarlige for SØF-rapporten, som var vårt referansepunkt i oppstarten av prosjektet, professor Torberg Falch, til å gjennomgå og diskutere rapporten med oss. Han stilte velvillig opp og ga oss et godt innsyn i arbeidet med SØF-rapporten, og som de skriver innledningsvis i rapporten; det som presenteres der, er bare et lite utsnitt med bakgrunn i noen bestemte indikatorer; det trengs mer utdypende forskning på dette feltet: «Indikatorer for skolekvalitet må derfor betraktes som et relevant, men ikke en komplett indikator på den ‘sanne’ skolekvalitet» (Falch, Bensnes & Strøm, 2016, s. 46). Vi har forsøkt å bidra til at man ikke tar kvalitetsbegrepet for gitt uten å kritisk stille seg spørsmål om hva man mener med kvalitet, og hvilke konsekvenser kvalitetsdiskursen har. Vi ønsker å problematisere kvalitetsforståelsen; eller som vår inviterte forfatter Eliassen sa på et av de første møtene, «kanskje man bare burde skrote hele begrepet?».

9788215031842_Saur_Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning.indd 24

28.01.2020 13:44

Diskusjonen om kvalitet i skole og utdanning har blitt mer og mer aktuell de siste årene, både i politikken og i utdanningsfeltet. Alle er enige om at det er viktig å arbeide for god kvalitet, men hvordan kvalitet kan forstås, får i mindre grad plass i diskusjonen. Dette ønsker forfatterne av denne boken å bøte på.

Boken springer ut fra et felles forskningsprosjekt med ulike delprosjekter. Formålet er å vise mangfoldet i skolen: de mange aktørene, oppgavene og de ulike forutsetningene elever og skoler har. Et viktig utgangspunkt for forskningsprosjektet har vært nasjonale skolekvalitetsmålinger i videregående utdanning og en diskusjon om hvilke indikatorer eller forhold som kan og bør inkluderes når skolekvalitet skal diskuteres.

Målgruppen for boken er forskere innenfor pedagogikk og lærerutdanning. Boken er også relevant for studenter i pedagogikk og i lærerutdanning, for lærere, rådgivningstjenesten og skoleledere i videregående utdanning.

Redaktører for prosjektet er Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg.

9

788215

031842

Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg (red.)

ISBN 978-82-15-03184-2

Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning

Hva vet vi egentlig om kvaliteten i videregående utdanning, når den måles gjennom karakterer og grad av gjennomføring?

Et mangfold av kvaliteter i videregående utdanning

Heidun Oldervik, Ellen Saur og Hans Petter Ulleberg (red.)