Forstå elevene

9

788215

031774

UF_forstĂĽ_elevene_31,85x19cm_outlined_Packed.indd 1

26.11.2020 09:51:08

Tove Anita Fiskum og Karl Jacobsen

FORSTÅ ELEVENE Hvordan kan emosjoner, temperament og spenninger påvirke elevenes trivsel og læring?

universitetsforlaget

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 3

23.11.2020 10:25

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03177-4 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Tove Julianne Nerdahl | DESELL DESIGN Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 4

23.11.2020 10:25

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Oppbyggingen av boka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Kapittel 1 Å møte elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 1.1 Avspenningsmuligheter i skolen . . . . . . . . . . . . . 19 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Kapittel 2 Integrering av emosjon og kognisjon . . . . . . . 21 2.1 Inspirasjon fra nevrovitenskap . . . . . . . . . . . . . . 23 2.2 Hvordan kan vi forstå atferden? . . . . . . . . . . . . . 24 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kapittel 3 Sunne og mindre sunne spenningsmønstre . . 27 3.1 Emosjonenes kroppslige og kognitive funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 3.2 Spenning og avspenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Refleksjonsoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 5

23.11.2020 10:25

6

Innhold

Kapittel 4 Temperament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 4.1 Temperamenter i klasserommet . . . . . . . . . . . . . 46 4.2 Hva er egentlig temperament? . . . . . . . . . . . . . . 49 4.3 De ni dimensjonene i temperamentsteorien til Thomas og Chess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 4.4 Temperamentsutfordringer i skolen . . . . . . . . . . 57 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kapittel 5 Å kjenne igjen og forstå følelser og emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 5.1 Forståelse av egne emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . 63 5.2 Erfaringer med emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5.3 Beskyttelse mot emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kapittel 6 Å forstå andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 6.1 Empati og sympati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 6. 2 Kognitiv, affektiv og somatisk empati . . . . . . . . . 74 6.3 Ulike grader av empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Kapittel 7 Betydningen av å engasjere og aktivisere elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 7.1 Vi må spenne for å avspenne. Det kan være behov for å være aktiv for å bli rolig . . . . . . . . . . 81 7.2 Avspenningsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 7.3 Betydningen av fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . . . 85 7.4 Behov for variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 6

23.11.2020 10:25

Innhold

7

Kapittel 8 Å regulere emosjoner i ulike situasjoner . . . . . 89 8.1 Emosjonsregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 8.2 Emosjonsregulering og utvikling . . . . . . . . . . . . . 93 8.3 Indre og ytre regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 8.4 Kognitiv versus emosjonelt styrt regulering . . . . . 102 8.5 Situasjonsbestemt regulering . . . . . . . . . . . . . . . . 104 8.6 Individuelle forskjeller i regulering . . . . . . . . . . . 106 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 9 Emosjoner og oppmerksomhet . . . . . . . . . . . . 109 9.1 Oppmerksomhet i møte med andre mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 9.2 Oppmerksomhet i undervisningen . . . . . . . . . . . 111 Refleksjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 10 Avsluttende diskusjon. Hvordan kan vi forstå og møte elevene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 10.1 Fra korreksjon til positiv veiledning . . . . . . . . . . 122 10.2 Nye opplevelser som bryter med negative assosiasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 10.3 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Avsluttende refleksjonsoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 7

23.11.2020 10:25

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_ForstaĚŠ elevene 181120.indd 8

23.11.2020 10:25

Forord

Denne boka kom til gjennom et lengre samarbeid mellom forfatterne om studier av uteskole. Studiene viste at elever som viste innagerende eller utagerende atferd og/eller strevde med fag, syntes å ha et godt utbytte av den variasjonen som veksling mellom uteskole og undervisning i klasserommet gir. Vi så blant annet at denne variasjonen førte til en spenningsreduksjon som gjorde at elevene ble roligere, og at de lærte bedre både på uteskole og i vanlig skole. Samtidig så vi hvordan vekslingen mellom uteskole og klasserom påvirket elevene ulikt, og at denne påvirkningen blant annet kunne knyttes til temperament. Dette gjorde oss enda mer interessert i elevmangfoldet, stress og avstressing i løpet av en skoledag, med andre ord, hvordan lærere kan forstå elever og dermed gjøre gode tilpasninger i hverdagen. Siden vi representerer to ulike fagdisipliner, psykologi og pedagogikk, der Karl utdanner psykologer, mens Tove utdanner lærere, ble det mange interessante samtaler. Det førte til at vi ville skrive denne boka, som vi tror er et viktig bidrag til kunnskaper om

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 9

23.11.2020 10:25

10

Forord

elever i skolen. Fokusintervjuene med to lærergrupper forsterket vårt inntrykk av at det er behov for en bok som øker vår elevkunnskap om hvordan emosjoner, temperament og spenninger påvirker elevenes trivsel og læring i skolen.

Vi vil takke de to lærergruppene som stilte opp og ga oss innsiktsfull informasjon om det som har blitt tema i boka. Vi vil også takke alle som har bidratt med kritisk lesning av boka, og vil rette en stor takk til redaktør Evelinn Throne-Holst i Universitetsforlaget som har guidet oss gjennom hele prosessen og kommet med konstruktive kommentarer og innspill underveis i prosessen.

September 2020 Tove Anita Fiskum og Karl Jacobsen

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 10

23.11.2020 10:25

Innledning

I skolen er det elever som strever, uten at det trenger å føre til spesialpedagogiske tiltak eller henvisning til skolepsykolog eller kommunepsykolog. Det kan for eksempel være elever som strever med ulike fag, elever som strever med å sitte stille, eller elever som strever med å tilpasse seg i møte med andre elever. Dette er elever som på en eller annen måte trenger tilpasset opplæring slik at de kan få et bedre utbytte av undervisningen. Tilpasningene eller tilretteleggingen er også rettet mot at elevene skal trives i skolen. I skolen skal det legges grunnlag for en god psykisk helse. Dette er blant annet uttrykt i både lovverk (Opplæringsloven, 1998) og i den overordnede delen av opplæringsplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017).

For å ivareta dette, er det viktig med tilrettelegging for hver enkelt elev, og prinsippet om tilrettelagt opplæring står sterkt i norsk skole (Opplæringsloven, 1998; Kunnskapsdepartementet, 2017). Denne boka er ment som et hjelpemiddel for lærere til å øke sin kunnskap om elevene, noe som er viktig for å kunne velge de beste tilpasnin-

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 11

23.11.2020 10:25

12

Innledning

gene. I boka vil vi derfor gi noen omtaler av psykologiske aspekter som lærere kan bygge sin elevkunnskap omkring. Dette vil kunne hjelpe lærere til forståelse av enkeltelever, så man deretter kan velge egnede tilpasninger.

Vi ønsker at boka skal være relevant for lærere og lærerstudenter.

Derfor har vi gjennomført to fokusgruppeintervjuer der alle bokas temaer er diskutert med to grupper lærere. I det ene intervjuet deltok et lærerkollegium på en barneskole. Alle lærerne var med. De var alle kvinner, men med variert fartstid i skolen. Noen av dem hadde jobbet på andre skoler tidligere, slik at de også representerte ulike skolekulturer. Det andre intervjuet var med tre mannlige lærere fra tre ulike skoler. De hadde til sammen lang erfaring med arbeid på mellomtrinn og ungdomstrinn, spesialskole og Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Dette gir oss et godt materiale med gode eksempler underveis i boka.

Oppbyggingen av boka Boka har fire lengre elevfortellinger, hvor enkelt-caser beskrives mer detaljert. I disse fortellingene beskrives utfordringene eleven har, hvordan den blir diskutert på skolen, og hvordan lærere i samråd med andre klarer å snu og løse problemet. Etter hver slik fortelling plukkes det ut ett eller flere hovedproblemer som diskuteres med basis i forskning.

Den første historien handler om eleven Svein som trakk seg tilbake ved å bli passiv. Etter denne historien forklarer vi emosjonenes kroppslige og kognitive funksjoner. Dette blir deretter diskutert i

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 12

23.11.2020 10:25

Oppbyggingen av boka

13

forhold til spenning og avspenning. For å forstå Svein fokuserer vi mye på hvordan han hadde utviklet strategier for å unngå å oppleve det kroppslige ubehaget han var redd for å oppleve når han på ulike måter fikk forhøyet spenningsnivå (ble anspent).

Den andre historien dreier seg om Berit som ofte ble sint. Etter denne historien diskuterer vi temperament, å kjenne igjen egne og andres følelser og empati og sympati. Historien viser at Berit var komplisert å forstå for de voksne omkring henne. Derfor tar vi opp flere temaer etter historien om henne, nettopp for å forstå og tilrettelegge for elever som Berit.

Det tredje fortellingen handler om Klaus som mistet sin vitalitet (livskraft). Etter historien om Klaus diskuterer vi hvordan vi må spenne for å avspenne, og at det kan være behov for å være aktiv for å bli rolig. Vi diskuterer også behovet for variasjon og kommer inn på uteskole. Fortellingen om Klaus representerer også skoletrøtte elever.

Den fjerde fortellingen er om Ella som var så aktiv atferdsmessig at det ble en utfordring. Etter Ellas historie diskuterer vi emosjonsregulering, ytre og indre regulering, og hvordan emosjonene kan være mest kognitivt styrt eller mye emosjonelt styrt. I forbindelse med Ella diskuterer vi også forholdet mellom emosjoner og oppmerksomhet.

Underveis i boka har vi noen korte eksempler for å illustrere temaene vi tar opp. Dette gjør vi også for at lærerne skal kjenne igjen disse elevene, som skal representere variasjonen av elever vi møter i skolen. Slike elever kan finnes i alle skoleklasser, og eksemplene viser tidvise endringer eller utfordringer hos enkeltelever, eller de viser normale variasjoner av elevmangfoldet. Dette gjelder både de elevene som har spesialpedagogiske vedtak, de som har ulike utfordringer,

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 13

23.11.2020 10:25

14

Innledning

og de elevene vi sjelden bekymrer oss for i skolen. De aller fleste eksemplene kommer direkte fra fokusintervjuene, men de er skrevet om eller konstruert på grunnlag av flere historier. Dette er gjort både for å få fram de mest beskrivende og forklarende eksemplene, og samtidig for å sikre at ingen skal være gjenkjennbare i boka. I tillegg har vi andre eksempler som vi over tid har samlet opp og drøftet med studenter. Når vi viser disse korte historiene fra klasserommet, vil vi blant annet peke på at en type atferd kan ha ulike motiver, og at vi derfor bør søke mer kunnskap om hva som ligger bak handlingen.

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 14

23.11.2020 10:25

Kapittel 1

Å møte elevene

Jeg bruker mye tid i skolen på å se disse hele elevene. … Det er veldig komplekse ting rundt disse elevene. Vi ser jo at det er mye, og at de ikke helt klarer å kontrollere hverken den ene eller den andre veien. Når vi begynner å grave, så er det jo veldig mye som ligger bak den atferden vi ser på skolen. Det er så utrolig mange ting de har med seg i bagasjen, også putter vi dem alle inn i et klasserom. Det blir mange utfordrende situasjoner for en del elever. Det skulle nesten ikke vært lov. (Barneskolelærer)

Med dette sitatet får denne læreren aktualisere temaet for boka. ­Læreren undres over noen av elevene. Hun ser at det er en sammensatt gruppe, og hun ser samtidig behovet for å «grave» litt omkring situasjonen hun ser på skolen. I denne boka ønsker vi å imøtekomme denne undringen eller «gravingen» for å hjelpe læreren å forstå elevene

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 15

23.11.2020 10:25

16

Kapittel 1 Å møte elevene

bedre. Det er ved en økt forståelse av elevene at læreren kan klare å gjøre tilpasninger for hver enkelt, som for eksempel at en eller flere elever har behov for en ekstra pause i matematikktimen, i en periode ha større forutsigbarhet, få flere praktiske oppgaver, sitte på en annen plass i klasserommet, tydeligere regler som må overholdes, eller ha ekstra behov for bekreftelse og ros fra læreren.

Det er ikke alltid så enkelt å forstå elevene og hva de trenger av tilrettelegging. Utgangspunktet for denne boka er at det er i forståelsen av elevene, elevkunnskapen, at grunnlaget for tilrettelegging ligger. Noen barn og ungdommer trives på skolen og har det godt, mens andre barn strever og mistrives. Samtidig har noen barn en velfungerende og tilpasset atferd, mens andre har en utagerende atferd.

Andre elever kan være stille og innesluttet, eller det kan virke som at de trekker seg unna i noen situasjoner (Fiskum & Jacobsen, 2012a; Jacobsen & Svendsen, 2010). Noen ganger kan vi bli overrasket over elever som plutselig blir sinte, eller som får raseriutbrudd større enn vi har forventet. Hvorfor det er slik, er et spørsmål uten enkle svar. I denne boka vil vi prøve å gi et grunnlag for å forstå ulike situasjoner som kan utspille seg i skolehverdagen og med ulike elever.

Et element for å forstå disse elevene er å ta utgangspunkt i utvikling av emosjoner. Det vil si at emosjonene reguleres av personenes kognisjon, og at emosjonene etter hvert integreres mer og mer med kognisjonen (Campos, Frankel & Camras, 2004; Jacobsen, 1998; Sroufe, 1996). Dette kommer til syne gjennom hvor godt et barn forstår og greier å regulere sine emosjoner. Hos tiåringer kan det være stor variasjon i hvor godt de forstår og regulerer sine emosjoner og tilpasser dem til kontekst. Noen blir overveldet og blir kanskje altfor

9788215031774_FJERN SMUSS Fiskum og Jacobsen_Forstå elevene 181120.indd 16

23.11.2020 10:25

9

788215

031774

UF_forstĂĽ_elevene_31,85x19cm_outlined_Packed.indd 1

26.11.2020 09:51:08