Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne

Livssituasjoner som kan gi økt risiko for å bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, kan være å ha en funksjonsnedsettelse, psykisk lidelse, rusmisbruk, demens, utviklingshemming, høy alder eller somatisk sykdom. Det kan også være å ha en etnisk minoritets­ bakgrunn, eller å ha andre kjønnsidentiteter eller sek­ suelle orienteringer enn majoriteten.

Programmene TryggEst, som Bufdir prøver ut i Norge, og Safeguarding of vulnerable adults fra England er sentrale i boken. Dette er kunnskapsbaserte metod­ er for forebygging og vektlegger hvordan ­personens egne styrker kan føre til løsninger.

Boken er skrevet for profesjoner innenfor velferds­ tjenestene, enten det er i kommunene eller i spesialist­ helsetjenesten.

ISBN 978-82-15-04632-7

Vold, overgrep_ 9788215046327.indd 1

DAGFINN SØRENSEN er

psykolog, spesialist i ­klinisk sexologi (NACS) og er prosjektleder hos SIFER Nord (kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri). Han har jobbet ved RVTS Nord (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og har over 25 års erfaring med behandling av seksuelle og seksualrelaterte vansker hos voksne og eldre ungdom.

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne

Møter du voksne som har en særlig risiko for å bli ut­ satt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i yrket ditt?

Her får du kunnskap om hvem som kan være særlig risikoutsatt, hva vold, overgrep og omsorgssvikt mot voksne innebærer, og hvordan det kan forebygges, avdekkes og følges opp.

er rådgiver i Tromsø kom­ mune for håndtering av vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne og er også ansatt ved Høg­ skulen på Vestlandet. Dahl har tidligere vært rådgiver i politiet i Tromsø ved ­Stat­ens barnehus og var med på utarbeidelsen av prosjektet «TryggEst – vern mot risiko­ utsatte voksne» hos Barne-, ungdoms- og familiedirek­ toratet.

Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen

NINA CHRISTINE DAHL

Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen

Forebygging, avdekking og håndtering

15.10.2020 11:38

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 1

29.10.2020 14:10

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 2

29.10.2020 14:10

Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne Forebygging, avdekking og hĂĽndtering

universitetsforlaget

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 3

29.10.2020 14:10

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04632-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Boken er fagfellevurdert.

Tekst er gjengitt med tillatelse fra lisensgiver gjennom Publisher’s Licensing Services Ltd og dr. Adi Cooper.

Tekst fra TryggEst.no er gjengitt med tillatelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino LT Std 10,2/14 Papir: 100 g Amber Graphic

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 4

29.10.2020 14:10

Takk til • Dr. Adi Cooper & Emily White for faglig inspirasjon til boken • John-Ingvard Kristiansen (seniorrådgiver Barne-, ungdoms- og familie­ direktoratet) for arbeidet han dro i gang med TryggEst i Norge, samt faglige refleksjoner og idéer • Sigrid Dahl (rådgiver Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) for faglige refleksjoner og viktige innspill til boken • Audun Skaret (ambulansearbeider Oslo og Akershus) for å ha delt sine erfaringer • Gry Bogetun (seniorrådgiver Fylkesmannen i Finnmark) for bruk av rødpenn • Marthe Emilie Dahl (tannlege i Tromsø) for faglige innspill • Wenche Fjeld (spesialist i sexologisk rådgivning Nordic Association for Clinical Sexology) for å ha stilt opp i intervju • Jørn Kristiansen (spesialkonsulent i brannforebyggende avdeling, Oslo brann- og redningsetat) for å ha delt sine erfaringer • Jens Bjørneboe for «Om formyndermennesket» og Alf Prøysen for «Jørgen Hattemaker» • Fagnettverket «Utviklingshemmede og rettssikkerhet ved lovbrudd» • Kollegaer som har gitt innspill og delt av sin erfaring • Brukere og pasienter for all erfaring de har delt med oss

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 5

29.10.2020 14:10

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 6

29.10.2020 14:10

Innhold

Foreword by Dr. Adi Cooper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TryggEst i Norge – Safeguarding of vulnerable adults i England. . . .

Hva ønsker vi med denne boken?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor kan noen voksne bli særlig risikoutsatte?. . . . . . . . . . . . . . . .

Kapitteloversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Særlig risikoutsatte voksne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med høy alder / demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høy alder og demens som risiko. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot eldre . . . . . . . . . . .

Personer med rusbrukslidelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rusbrukslidelser som risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med psykiske vansker eller lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykiske vansker eller lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgrep mot personer med psykiske vansker eller lidelser. . . . .

Personer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgrep mot personer med utviklingshemming. . . . . . . . . . . . . .

Personer med funksjonsnedsettelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Funksjonshemming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgrep mot funksjonshemmede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med langvarig somatisk sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Langvarig sykdom som risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problematiske forhold mellom profesjonelle og pasienter eller brukere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med minoritetsbakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med innvandrerbakgrunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturelle og religiøse minoriteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urfolk, nasjonale og etniske minoriteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personer med andre kjønn og seksualiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 7

13 14 17 21 23

26 26 26 27 29 30 34 34 35 36 37 38 42 42 43 46 46 48 50 51 53 55 56

29.10.2020 14:10

8

Innhold

Kapittel 2 Ulike former for vold, overgrep og omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysisk vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykisk vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Latent vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Materiell vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Æresrelatert vold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Seksuelle overgrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtykkekompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økonomiske overgrep. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digital vold og overgrep på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svikt i omsorgen for hjemmeboende risikoutsatte voksne. . . . . . .

Offentlig omsorgssvikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvforsømmelse og manglende egenomsorg («self-neglect»). . .

59 59 60 61 61 62 62 64 66 67 68 69 70 71 72

Kapittel 3 Tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fysiske tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Emosjonelle tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kognitive tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Relasjonelle tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Atferdsmessige tegn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumereaksjoner og personlighetsendringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 78 79 80 80 81 82 83

Kapittel 4 Avdekking, oppfølging og forebygging i ulike tjenester. . . . . . . . . . . .

Når risikoutsatte voksne mottar kommunale tjenester . . . . . . . . . . . .

Sykehjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjemmetjenester. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tjenester for mennesker med utviklingshemming . . . . . . . . . . . . .

Tannhelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når risikoutsatte voksne mottar behandling i spesialisthelsetjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Psykisk helsevern. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Poliklinisk behandling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling med døgnopphold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). . . . . . . . . . . . . . . . . .

Somatiske avdelinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 8

85 85 85 89 94 95 98 98 99 101 103 104

29.10.2020 14:10

Innhold

Habiliteringstjenesten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Overgrepsmottak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fengselshelsetjenesten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ambulansetjenesten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Brann- og redningstjenestens kontakt med risikoutsatte grupper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113

Kapittel 5 Teorier og prinsipper i arbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Safeguarding vulnerable adults. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrking («empowerment»). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forebygging («prevention») . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Proporsjonalitet («proportionality») . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Beskyttelse («protection»). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Partnerskap («partnership»). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ansvarlighet («accountability»). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Styrkebasert tilnærming til arbeidet med risikoutsatte . . . . . . . . . . . .

Refleksiv tilnærming til vern for risikoutsatte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selvbestemmelse, samtykkekompetanse og beslutningsstøtte. . . . . .

Selvbestemmelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samtykkekompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Beslutningsstøtte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

116 116 117 117 121 122 124 125 125 126 127 127 131 132

Kapittel 6 Kommunikasjon, dokumentasjon og risikovurdering. . . . . . . . . . . . . .

Generelle råd om kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Finne et trygt sted. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å starte samtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åpne opp for samtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Speiling og gjentakelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fokuserte spørsmål. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmål du skal unngå å stille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den spontane bekymringssamtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planlagte og undersøkende samtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Traumesensitivitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spesielle råd om kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturformuleringsintervjuet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Troverdighet og pålitelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dokumentasjon i saker som omhandler vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dokumentasjon i arbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 9

9

105 106 106 108

137 138 139 139 140 140 140 141 141 142 143 145 154 154 159 159

29.10.2020 14:10

10

Innhold

Dokumentasjon av hendelse eller mistanke. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dokumentasjon ved skade . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dokumentasjon når den mistenkte er en ansatt i tjenesten . . . . . .

Vurdering av akutte og alvorlige situasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Akutt og alvorlig situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I en alvorlig, men mindre akutt situasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avvergingsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Opplysningsplikt og opplysningsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Varslingsplikt til helsetilsynet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjelpeplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Taushetsplikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vurdering av risiko og aktivitetsprioritering. . . . . . . . . . . . . . . . . .

Veiledning og konsultasjon i enkeltsaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsultasjonsteam. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konsultasjonsmetodikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Reflekterende team. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 7 Samarbeid, samordning og systematisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sentrale konvensjoner og lovverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonale konvensjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonalt lovverk som presiserer det offentliges ansvar . . . . . . . .

Samarbeid og samordning av vern for risikoutsatte voksne. . . . . . . .

Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. . . . . . . . . .

Sentrale aktører i samarbeidet om vern for risikoutsatte voksne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeid i og mellom tjenestene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politiet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statens barnehus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fylkesmannen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spesialisthelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nasjonale og regionale kompetanse- og ressurssenter. . . . . . . . . .

Kommunalt og statlig barnevern og familievernet. . . . . . . . . . . . .

NAV. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160 161 164 165 165 166 167 170 171 171 172 173 177 177 178 178

183 183 184 185 186 188 190 190 191 192 193 194 195 196 197

Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 10

29.10.2020 14:10

Foreword by Dr. Adi Cooper

I am very pleased to welcome this book about safeguarding adults. People with social care and support needs, who are at risk of abuse and violence, and who are unable to protect themselves, need professionals and carers to work with them and listen to what they tell us will help to keep them safe. This book will assist students and practitioners to think about the range of issues and challenges they might face when safeguarding adults.

I have been working in adult social care services in England for almost thirty years. During that time I have: supported people to manage the different risks in their lives as a front line social worker; developed policies and procedures with colleagues from other organisations to support safeguarding practice locally, regionally and nationally; and introduced a cultural and practice change programme (this programme is called Making Safeguarding Personal1. This has improved safeguarding practice to ensure it is personalised and achieves the outcomes that people themselves want. Making Safeguarding Personal is a strength based approach to practice because it looks at what strengths and assets the person and their situation brings, as well as their needs, in order to manage risks, to prevent abuse and neglect, protect from harm and aid resolution and recovery.

In England, the Care Act (2014) was the first piece of legislation that defined specific legal duties and responsibilities toward safeguarding adults. This followed many years of developing work in this area. Along this journey, we have learnt that ‘safeguarding is everybody’s business.’ This means that working to safeguard adults at risk of abuse or neglect happens at strategic and operational levels, in policy as well as in front line practice, and involves partnership with people, their families, carers, and communities. Partnership also means working with a range of professionals, including social workers, health practitioners and the police. Part of the learning process has included learning from situations where things have gone drastically wrong2 and people have died. The learning process in England is not about ‘blame’ but how to do better and improve partnership working to support people to be safe.

1 2

MSP weblink: https://www.local.gov.uk/our-support/our-improvement-offer/care-andhealth-improvement/making-safeguarding-personal Safeguarding Adult Reviews are one of the statutory requirements of the Care Act (2014), To access SCIE Library apply through weblink https://www.scie.org.uk/safeguarding/adults/ reviews/library/apply

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 11

29.10.2020 14:10

12

Foreword by Dr. Adi Cooper

In June 2018 I was invited to speak at a Safeguarding Adult conference in Oslo on ‘Safeguard/Safest’ (TryggEst, vår anmerkning.) attended by project leads from the 12 different safeguarding adults’ projects in Norway. It provided me with an opportunity to hear about work in Norway to safeguard adults and I am pleased to continue this link with Norwegian colleagues through supporting the publication of this book. I am sure that this book on dealing with violence and abuse against ‘at-risk adults will provide practitioners with necessary tools to work with people. It includes insights and information to assist in developing competency and capabilities in safeguarding practice. I am very pleased that there are references to the book I co-edited,3 which brought together a range of authors who are experts in their fields, as academics or practitioners. We aimed to provide a text that would help students and practitioners access evidence of what works to help safeguard people to inform their practice.

We know that every safeguarding situation is unique, and frequently distressing. Critical reflection helps us ensure that our intervention is appropriate, proportionate and helps the persons achieve what they want to achieve in terms of their safety and well-being. The more we learn, the more we find out there is more to understand about how best to support people to achieve resolution and recovery in their lives when they have been abused or neglected.

London, October 2020 Dr. Adi Cooper, OBE

3

Cooper A. and White E. (2017) Safeguarding Adults Under the Care Act 2014: Understanding Good Practice, Jessica Kingsley Publications.

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 12

29.10.2020 14:10

Innledning

Det var en mann vi rykket ut til, han hadde skadet ankelen sin. Mannen ringte ambulansen klokka to på natta. Da vi kom frem, så var kjæresten hans også der. Jeg la merke til henne fordi hun hadde så utrolig flott hår. Langt lyst hår.

Og hun ga uttrykk for å være bekymret. Hun ville ha ham bort. Men vi hadde ikke hjemmel for å ta han med noe som helst sted. Den ankelen var ikke så skadet at han skulle på sykehus eller noe annet sted. Så vi sa at han fikk ta smertestillende og eventuelt oppsøke fastlegen på dagtid. Men det var påfallende hvor interessert kjæresten var i å få ham ut og bort. To dager senere måtte vi rykke ut til samme adresse. Da hadde han dynket henne i hjemmebrent og tent på. Og da var det ikke mer lyst langt hår igjen, for å si det sånn.

Vi kan ikke ta med alle fordi noen kan komme til å oppleve noe. Men en slik opplevelse setter jo en støkk i en. Man kan jo tenke tilbake, og tenke at hadde jeg tatt han med, og tatt han eller henne ut av situasjonen, så hadde det ikke skjedd. Men det blir bare en hypotese.

– Mannlig spesialsykepleier og ambulansearbeider

Hvordan kan vi vite at en person er i risiko for å utsettes for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt når vedkommende ikke klart og tydelig forteller oss det? Hvordan skal vi kunne se tegn når tegnene på risikoutsatthet ikke ligger i det som blir sagt eller gjort, men formidles indirekte i kroppsspråk, fakter, blikk, tonefall eller andre nonverbale signaler? Når vi ser merker og skrammer på ansikt eller kropp som kan komme av hva som helst, og ikke entydig fra voldsutøvelse? Der det er noe vi mer fornemmer i stemningen i et hjem, og som det er vanskelig å sette ord på eller spørre om?

Vold, overgrep eller omsorgssvikt er noe som kan ramme alle mennesker gjennom livsløpet. Det å leve er forbundet med risiko. Noen blant oss vil imidlertid kunne være særlig risikoutsatte. Å være særlig risikoutsatt innebærer å leve i en situasjon som gir økt risiko. Et eksempel på dette er at risiko for overgrep er ekstra stor i situasjoner der personer er avhengige av andres hjelp i hverdagen. Denne avhengigheten kan gjøre personer risikoutsatte for andres

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 13

29.10.2020 14:10

14

Innledning

handlinger, eller mangel på handlinger. Risikoutsatthet kan knyttes til både varige og forbigående omstendigheter. Noen mennesker kan oppleve at samfunnets holdninger til dem, direkte eller indirekte, bidrar til at vold, overgrep og omsorgssvikt kan skje. Andre opplever at hjelpeapparatet er fraværende.

Den hjelpen som er tilgjengelig for folk flest, kan sies å være mindre tilgjengelig for dem som trenger den mest.

I denne boken vil vi vise til ulike risikoutsatte livssituasjoner som kan gjøre mennesker særlig sårbare. Disse livssituasjonene kan for eksempel innebære å ha en funksjonsvariasjon. Vi vil imidlertid understreke den heterogeniteten som ligger i funksjonsvariasjoner, for eksempel i det å ha en utviklingshemming eller i å ha aldersrelaterte kognitive svekkelser. Det vil ofte være utfordrende å skille risiko som livet generelt innebærer, fra særlig risiko. Derfor ønsker vi at leseren av boken tar som utgangspunkt at alle mennesker potensielt kan oppleve særlig risikoutsatthet. Vi vil i boken vise til ulike livssituasjoner som kan innebære økt risiko, med den hensikt å bidra til økt oppmerksomhet, kunnskap og handling rettet mot mennesker som lever i disse. For de fleste mennesker er livssituasjonen i konstant endring. Dette har også gjort det utfordrende å trekke klare grenser for hvilke livssituasjoner vi skal belyse i denne boken.

Vi har derfor valgt en tilnærming som er inspirert av et pågående prosjekt i Norge som heter TryggEst.

TryggEst i Norge – Safeguarding of vulnerable adults i England I 2018 startet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utprøving av programmet TryggEst i ti kommuner og to bydeler i Oslo. Pilotkommunene og -bydelene forpliktet seg til å arbeide etter en modell som skulle bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Modellen bygger på en modell fra England: Safeguarding of vulnerable adults (Cooper & White, 2017). Bakgrunnen for piloteringen av TryggEst var en økende oppmerksomhet rundt krenkelser av utsatte grupper i den voksne befolkningen og samfunnets plikt til å skape trygghet for disse.

Målgruppene i TryggEst er vidt definert som mennesker som av ulike forbigående eller varige årsaker i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Dette kan være knyttet til det å ha en funksjonsnedsettelse, utviklingshemming, høy alder, demens, psykisk lidelse, rusbrukslidelse eller somatisk sykdom.

Risikoutsatthet kan også være knyttet til det å oppleve rasisme, fordommer og negative holdninger til mangfold i samfunnet, som det å ha urfolks- eller nasjonal minoritetsbakgrunn, ha andre kjønn eller seksualiteter enn majoriteten, være asylsøker eller flyktning, eller å være ny i Norge. Utprøvingen av TryggEst ble tett fulgt av følgeforskning mens vi skrev boken, for blant annet

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 14

29.10.2020 14:10

TryggEst i Norge – Safeguarding of vulnerable adults i England

15

å kartlegge pilotkommunenes kompetansebehov samt rammer og forutsetninger for å kunne implementere programmet etter intensjonen (Elvegård et al., 2019). De endelige resultatene vil foreligge etter prosjektperiodens utløp (2021). TryggEst er under pilotering, som betyr at modellen er under utvikling.

Dette gjenspeiles på nettsidene til TryggEst.no, der ny kunnskap og forståelse medfører endringer i innholdet. Det kan være nye momenter som kommer til, momenter som fjernes, eller begreper som endres. Vi som forfattere av denne boken ser det som positivt når direktorater og piloter arbeider tett på fagmiljøer og med det bidrar til å øke kompetansen på feltet.

Forløperen til TryggEst-programmet går tilbake til 2011. Da startet en prosjektgruppe med deltakere fra fire helseforetak å utarbeide forslag til nasjonale retningslinjer for forebygging, avdekking og håndtering av overgrep mot mennesker med utviklingshemming, på oppdrag fra det daværende Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Prosjektgruppen foreslo blant annet å innføre kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot utviklingshemmede som obligatorisk del av utdanningsplaner på helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger (Zachariassen et al., 2013). I 2017 ga velferdsforskningsinstituttet NOVA ut en rapport hvor de hadde undersøkt hvilke systemer kommunene hadde for avdekking og håndtering av vold og overgrep mot risikoutsatte voksne (Vislie & Gundersen, 2017). Forfatterne konkluderte med at bare én av tre kommuner hadde varslings- og rapporteringsrutiner.

Dette ga startskuddet for en systematisk satsing fra myndighetene for å øke vern for risikoutsatte voksne, og pilotprosjektet TryggEst ble opprettet.

Beskyttelse av brukere og pasienter er forankret i helse- og omsorgstjeneste­ loven samt folkehelseloven. Lovverket sier ikke noe om hvordan dette skal følges opp av offentlige myndigheter. I TryggEst-modellen ligger det også oppgaver knyttet til politiet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Fylkesmannen og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) (Elvegård et al., 2019). Modellen legger opp til at ulike aktører, så vel som privatpersoner, kan melde inn bekymringer.

Fagpersoner kan ta kontakt for å få veiledning og bistand, men også utsatte, pårørende, naboer og andre kan ta kontakt for å melde sin bekymring for en risikoutsatt voksen. Kommunene i pilotprosjektet har egne innsatsteam.

TryggEst-modellen omfatter vern mot fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep, økonomiske overgrep og omsorgssvikt/forsømmelse (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2020a). TryggEst legger til grunn sju grunnprinsipper for arbeidet: 1. Trygghet for den som mottar helse- og omsorgstjenester 2. Beskyttelse for den som har behov for det

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 15

29.10.2020 14:10

16

Innledning

3. Innflytelse over eget liv 4. Tillit 5. Forebygging av vold og overgrep 6. At forholdet mellom tiltak og behov for støtte er proporsjonalt 7. At systemet opererer samordnet og med tverrfaglig innsats Prinsippene for TryggEst i Norge er inspirert av Safeguarding of vulnerable adults i England og grunnprinsippene i den engelske modellen (Cooper & White, 2017). Mye av arbeidet med safeguarding i England baserer seg på frivillige organisasjoners innsats i tillegg til de offentlige tjenestene. Safeguarding er et begrep som har vært brukt for å vise til tiltak som beskytter enkeltpersoners helse, sikkerhet og menneskerettigheter. I England er Safeguarding of vulnerable adults et innarbeidet begrep i helse- og omsorgstjenestene. I Norge oversetter vi gjerne safeguarding med beskyttelse eller vern, selv om disse begrepene ikke er helt dekkende for innholdet i det engelske begrepet. Beskyttelse og vern kan tolkes som ytre tiltak for å sikre sikkerhet og trygghet for individet. Prinsippene som brukes i England, er i større grad forankret i styrkebasert tilnærming.

Styrkebasert tilnærming betyr at vektleggingen flyttes fra mangler og svikt, til å finne individets ressurser og styrker.

De engelske prinsippene er (med det engelske originalbegrepet i parentes): • • • • • •

Styrking («empowerment») Forebygging («prevention») Proporsjonalitet («proportionality») Beskyttelse («protection») Partnerskap («partnership») Ansvarlighet («accountability»)

Vi har bearbeidet de britiske prinsippene, slik at du som leser får et tydelig bilde av hva de omfatter. Dette er vår tolkning av prinsippene, etter drøftinger med dr. Adi Cooper, som regnes som en av grunnleggerne av Safeguarding of vulnerable adults. Den ene av forfatterne har også deltatt i arbeidet med å utvikle TryggEst som modell, over flere år. Den engelske og den norske modellen er nokså sammenfallende, men TryggEst-modellen i Norge har i tillegg et prinsipp om samordnet og tverrfaglig innsats. Tverrfaglig arbeid og muligheter for samarbeid mellom ulike instanser behandles flere steder i denne boken. Vi vil bruke benevnelsen vern for risikoutsatte voksne, med klar referanse til prinsippene i Safeguarding of vulnerable adults. Prinsippene er gjengitt med tillatelse fra lisensgiver gjennom Publisher’s Licensing Services Ltd og dr. Adi Cooper.

9788215046327_Dahl og Sørensen_Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.indd 16

29.10.2020 14:10

Livssituasjoner som kan gi økt risiko for å bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, kan være å ha en funksjonsnedsettelse, psykisk lidelse, rusmisbruk, demens, utviklingshemming, høy alder eller somatisk sykdom. Det kan også være å ha en etnisk minoritets­ bakgrunn, eller å ha andre kjønnsidentiteter eller sek­ suelle orienteringer enn majoriteten.

Programmene TryggEst, som Bufdir prøver ut i Norge, og Safeguarding of vulnerable adults fra England er sentrale i boken. Dette er kunnskapsbaserte metod­ er for forebygging og vektlegger hvordan ­personens egne styrker kan føre til løsninger.

Boken er skrevet for profesjoner innenfor velferds­ tjenestene, enten det er i kommunene eller i spesialist­ helsetjenesten.

ISBN 978-82-15-04632-7

Vold, overgrep_ 9788215046327.indd 1

DAGFINN SØRENSEN er

psykolog, spesialist i ­klinisk sexologi (NACS) og er prosjektleder hos SIFER Nord (kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri). Han har jobbet ved RVTS Nord (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og har over 25 års erfaring med behandling av seksuelle og seksualrelaterte vansker hos voksne og eldre ungdom.

Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne

Møter du voksne som har en særlig risiko for å bli ut­ satt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i yrket ditt?

Her får du kunnskap om hvem som kan være særlig risikoutsatt, hva vold, overgrep og omsorgssvikt mot voksne innebærer, og hvordan det kan forebygges, avdekkes og følges opp.

er rådgiver i Tromsø kom­ mune for håndtering av vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne og er også ansatt ved Høg­ skulen på Vestlandet. Dahl har tidligere vært rådgiver i politiet i Tromsø ved ­Stat­ens barnehus og var med på utarbeidelsen av prosjektet «TryggEst – vern mot risiko­ utsatte voksne» hos Barne-, ungdoms- og familiedirek­ toratet.

Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen

NINA CHRISTINE DAHL

Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen

Forebygging, avdekking og håndtering

15.10.2020 11:38