Sentralnervesystemet 5 utgave

Page 42

40 Del 1 | Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon

Nevroner med signaler fra andre deler av sentralnervesystemet

Sensoriske nevroner med signaler fra kroppen

Motorisk nevron

Muskelcelle Figur 1.18 Konvergens av forbindelser. Som eksempel er her brukt et motorisk nevron i ryggmargen som sender sitt akson til tverrstripete muskelceller. Nevronet påvirkes av mange andre nevroner – deres akso­ ner konvergerer på det motoriske nevronet. Noen kommer med sansein­ formasjon fra forskjellige deler av kroppen (sensoriske nevroner), mens andre bringer signaler fra deler av sentralnervesystemet. Det er sum­ men av alle signalene som konvergerer på det motoriske nevronet, som bestemmer hvor sterkt det skal påvirke muskelcellene.

b

B a

Koblinger som bidrar til å forlenge nervecellers aktivitet Det er ustoppelig elektrisk aktivitet i nervesystemet så lenge vi lever – selv under søvn er for eksempel hjerne­ barkens nevroner i livlig aktivitet. Hvordan holdes dette i gang – selv når det kommer få eller ingen sanseimpulser inn til sentralnervesystemet? Tidlig i fosterlivet begynner ner­ vesystemets virksomhet ved at grupper av nerveceller blir spontant aktive, det vil si at de begynner å danne impul­ ser av seg selv, det vil si uten ytre påvirkning. Etter hvert som systemene utvikles og modnes, styres nervecellenes aktivitet mer og mer av de synaptiske forbindelsene med andre nerveceller, men noen beholder evnen til å danne nerveimpulser (det vil si elektriske utladninger) spontant. Et annet forhold som bidrar til å forklare at det alltid er aktivitet, er at mange nevroner danner et tog av impulser selv etter en kortvarig påvirkning. I tillegg spiller forekoms­ ten av internevroner en stor rolle for å forlenge nervecel­ lenes aktivitet. Et sterkt forenklet eksempel er vist på figur 1.20. Aksonet a virker eksitatorisk og gjør at det dannes en nerveimpuls i nevronet A. Samtidig påvirkes internev­ ron 1 så det også danner en nerveimpuls, som så påvirker både nervecellen A og internevron 2. På grunn av forsin­ kelsen ved hver synapse og tiden det tar for impulsledning i internevronenes aksoner, mottar nervecellen A tre «por­ sjoner» med eksitatorisk påvirkning etter hverandre, og vil selv kunne danne flere impulser. Ved synaptiske koblinger av denne typen kan altså en kortvarig påvirkning føre til langvarig aktivitet i en krets av nevroner. For eksempel arbeids­hukommelsen, det vil si evnen til å holde på opp­ gaverelevant informasjon (som et telefonnummer) en viss tid, avhenger av at nevroner fortsetter å danne impulser etter at stimulering er opphørt.

A A

C

a

c Internevron 2 Figur 1.19 Summasjon. Aksonet a danner mange synapser på nevronet A. Ved at påvirkningen fra alle synapsene summeres, blir påvirkningen på A så sterk at signaler sendes videre i aksonet fra A. Derimot danner aksonet a for få synapser på nevronene B og C til alene å kunne få disse nevronene til å sende signaler videre. Hvis derimot B og C påvirkes av signaler i aksonene b og c samtidig som de påvirkes fra a, blir det tilstrek­ kelig summasjon til at signaler sendes videre.

ganglieceller) og fra nevroner i sentralnervesystemet (for eksempel nerveceller i hjernebarken som igangsetter viljestyrte bevegelser). Vi ser altså at den motoriske nervecellens aktivitet – og dermed muskelens kontraksjonsgrad – bestemmes både av hva som skjer ute i kroppen (ved sanseimpulser derfra), og av aktiviteten til nerveceller i mange deler av sent­ ralnervesystemet. Signalene tar ikke nødvendigvis de veiene som er vist på figurene 1.17 og 1.18. Det er blant annet oftest nødvendig at

0000 102396 GRMAT Sentralnervesystemet 120501.indb 40

Internevron 1 Figur 1.20 Internevroner kan sørge for å forlenge nervecellers aktivitet. Se teksten for nærmere beskrivelse.

mange synapser er aktive samtidig for at et signal skal sendes videre fra nevronet som påvirkes. Dette kalles summasjon. Et eksempel er vist på figur 1.19. Summasjon omtales nærmere i kapittel 4.

Parallelle signalveier Figur 1.21 illustrerer skjematisk noen prinsipper for hvordan nevrongrupper (kjerner) som ligger et stykke fra hverandre, er

21.01.13 13:16


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.