1
Nervecellenes bygning ogâŻinnbyrdes organisering
Innhold Nerveceller og deres utlĂžpere âs. 31 Sammenkobling av nevronerâŻog signalveier âs. 39 Celleskjelettet og aksonal transport âs. 42
Oversikt Nervesystemet er bygd opp av nerveceller, nevroner, og glia celler. Det er nervecellene som er ansvarlige for de funksjo nene som sĂŠrpreger nervesystemet, mens gliacellene hoved sakelig har hjelpende oppgaver i forhold til nervecellene. Nerveceller bestĂ„r av et cellelegeme â soma â og flere utlĂžp ere. Flere kortere dendritter mottar signaler fra andre nevro ner, mens et akson leder nerveimpulsen fra nevronet videre til andre nevroner eller muskelceller. Nervecellene er karak terisert ved sin hĂžyt utviklede evne til Ă„ reagere pĂ„ stimuli med en elektrisk utladning, en nerveimpuls, og ved evnen til Ă„ lede nerveimpulsen hurtig i aksonet over betydelige avstan der. PĂ„ den mĂ„ten bringes signaler i lĂžpet av millisekunder fra ett sted til et annet, enten innenfor sentralnervesystemet eller mellom dette og kroppens organer. NĂ„r nerveimpulsen nĂ„r frem til kontaktstedet med andre nevroner â synapsen â pĂ„virkes neste nevron ved at det frisettes et signalstoff â en nevroÂtransmitter â fra enden av aksonet â nerveterminalen. Nervevevet bestĂ„r av omrĂ„der som i frisk tilstand er grĂ„Â lige â grĂ„ substans â mens andre omrĂ„der er mer hvitlige og utgjĂžr hvit substans. Hvit substans bestĂ„r av aksoner (og glia), men ingen cellelegemer (somata) og fargen skyldes myelinet som er hvitlig. GrĂ„ substans inneholder nevronenes somata og dendritter som har en grĂ„lig farge. Nevroner kan inndeles i to hovedgrupper: projeksjonsnevroner, som for midler signaler over lange avstander, og internevroner, som sĂžrger for lokalt samarbeid mellom nevroner innenfor en gruppe. Mange aksoner er omgitt av en isolerende myelin skjede som Ăžker ledningshastigheten for nerveimpulsen. Nevroner med ens forbindelser og egenskaper er samlet i grupper som utgjĂžr funksjonelle enheter. I sentralnervesys temet kalles en slik nevrongruppe en kjerne eller nucleus (flertall nuclei), mens en tilsvarende gruppe i det perifere nervesystem kalles et ganglion. En bunt av aksoner som forbinder to kjerner i sentralnervesystemet kalles en bane eller tractus. I det perifere nervesystem kalles en bunt av aksoner en nerve eller nervus. Nervene forbinder sentral nervesystemet med de perifere organene.
0000 102396 GRMAT Sentralnervesystemet 120501.indb 31
Grupper av nerveceller er koblet sammen i nevrale nett verk, og de fleste av nervesystemets oppgaver ivaretas av utbredte nettverk som omfatter mange nevrongrupper. Divergens og konvergens av forbindelser er andre grunnleg gende trekk ved nevronenes organisering. Med divergens menes at et nevron (gjennom sitt akson og dets forgrenin ger) pÄvirker mange andre, mens konvergens betyr at et nevron pÄvirkes av mange andre (ofte tusenvis). Et nevron inneholder et celleskjelett som bestÄr av flere typer av trÄdformede proteiner (nevrofibriller). De er avgjÞ rende for utformingen av nevronets utlÞpere (dendritter og aksoner) og for transport av stoffer i dem. Ved aksonal transport fraktes byggematerialer og signalstoffer fra ner vecellens soma til nerveterminalene (anterograd transport), og andre signalstoffer transporteres fra terminalene til soma (retrograd transport). Dette muliggjÞr blant annet tilbake melding til nevronets «hovedsentral» i soma om virkningen nevronet har pÄ andre nerveceller, ev. pÄ muskel- eller kjer telceller hvis aksonet forlater sentralnervesystemet.
Nerveceller og deres utlĂžpere Nevroner har lange utlĂžpere
En nervecelle (et nevron, figur 1.1) har som andre celler et cellelegeme med kjerne, omgitt av cytoplasma med organeller (figurene 1.2 og 1.3). Cellelegemet kalles ogsĂ„ soma (kropp) eller perikaryon. Fra cellelegemet gĂ„r det ut lange utlĂžpere. UtlĂžperne kan variere mye i antall og lengde, men er av to hovedtyper. Den ene typen, dendritter, har de fleste nevroner mange av, og hver dendritt forgrener seg videre (figur 1.1). PĂ„ den mĂ„ten danner dendrittene en stor overflate â som et tre â som kan motta signaler fra andre nerveceller. Den andre typen utlĂžper, aksonet, er spesialbygd for Ă„ lede signaler (nerveimpulser) over lange avstander. I de aller fleste tilfeller leder aksonet signaler fra cellelegemet og utover. Hvert nevron har bare ett akson, men aksonet forgrener seg som regel sterkt, slik at et nevron kan pĂ„virke opp til flere tusen andre. En aksongren kalles ogsĂ„ en kollateral eller aksonkollateral (figur 1.1). Betegnelsen nervefiber brukes synonymt med akson. Aksonene er svĂŠrt forskjellige. Noen er korte og kontakter bare nevroner i nĂŠrheten av cellelegemet som aksonet kommer fra, mens andre aksoner er opptil en meter lange. Slike forskjeller i form henger nĂžye sammen med at nevronene tar seg av ulike oppgaver.
Figur
21.01.13 13:16