Randa by Universitetsforlaget

ZAKARIYA TAMIR

· · · · ·

John Erik Sætren (f. 1978) har en ph.d. i arabisk og underviser i arabisk på flere nivåer.

39 enkelthistorier som til sammen utgjør historien om Randa en oversettelse til norsk med enkle setninger og et rikt språk norsk tekst satt opp parallelt overfor den arabiske teksten en fullt vokalisert arabisk originaltekst en egen ordliste/gloseliste til hver historie

ISBN 978-82-15-02270-3

isbn 978-82-15-02270-3

788215 022703

Randa

Boken inkluderer:

ZAKARIYA TAMIR

Randa er fortellingen om en ung jentes fantastiske livsverden. Fortel lingen er skrevet av den kjente syriske forfatteren Zakariya Tamir og er satt sammen av 39 korte historier som hver står på egne ben med sine poenger. Hver historie er lik en kort novelle som kan nytes i seg selv, men etter hvert flettes historiene sammen og blir til fortellingen om Randas fabelaktige univers, livsgnist, drømmer og skjebne. Fortellingen om Randa er for første gang oversatt til norsk av arabisklærerne Pernille Myrvold og John Erik Sætren. Teksten er spesielt tilrettelagt for undervisning i arabisk som fremmedspråk, og for å kunne være en inngangsport til arabisk litteratur. Bruk gjerne Randa som utgangspunkt for en rekke skriftlige og muntlige aktiviteter.

Pernille Myrvold (f. 1970) er universitetslektor i arabisk språk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen.

randa En fortelling på norsk og arabisk

Oversatt og tilrettelagt av Pernille Myrvold og John Erik Sætren

Den syriske forfatteren Zakariya Tamir (f. 1931) er blant araber verdenens mest leste og oversatte forfattere i moderne tid. Tamirs berømte historier minner om fabler og eventyr, og de grenser ofte til det mytiske. For Tamir, som for andre for fattere som har levd under autoritære regimer, er fraværet av detaljer om tid og sted en teknikk for å uttrykke samfunnskritikk.

Randa

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 1

15.11.13 09:32

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 2

15.11.13 09:32

Zakariya Tamir

Randa En fortelling pĂĽ norsk og arabisk Oversatt og tilrettelagt av Pernille Myrvold og John Erik SĂŚtren

Randa del 01.indd 3

15.11.13 09:49

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02270-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Magnus Osnes Sats: Laboremus Oslo AS Trykk og innbinding: 07 Media AS Boken er satt med: Joanna MT Std og Al Bayan Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 4

15.11.13 09:32

Innhold

Forord........................................................................ 7 Zakariya Tamirs forfatterskap og «Randa». . ........................ 9 Autentisk litteratur i språkundervisningen......................... 12 Å lese eller ikke lese...................................................... 15 Ordliste på norsk.......................................................... 17 Norsk og arabisk – side om side...................................... 19 Om oversettelsen.......................................................... 21 Randa......................................................................... 25

‫رندا‬...........................................................................

Arabisk-norsk ordliste.. .................................................. 176

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 5

15.11.13 09:32

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 6

15.11.13 09:32

Forord

Målsettingen med denne boken er å motivere studenter i arabisk som fremmedspråk til å lese autentisk, arabisk kvalitetslitteratur i og utenfor undervisningsrommet. Og det så tidlig i studieløpet som mulig! Vi ønsker å spre leselyst, mestringsfølelse og leseglede, og vi er sikre på at boken blir et verdifullt bidrag i arbeidet med å lære seg arabisk. Boken har et parallellspråklig oppsett med ditto ordliste, og vi legger med det til rette for at studentene skal ha «alt» som trengs for å kunne jobbe godt og effektivt med den vidunderlige fortellingen «Randa» – på arabisk. Vi valgte den skjønnlitterære fortellingen «Randa» av Zakariya Tamir på grunn av dens unike kombinasjon av enkelt språk og høy litterær kvalitet. Fortellingen er satt sammen av i alt 39 korte historier, noe som gjør den svært godt egnet i undervisningsøyemed. Utgivelsen egner seg spesielt godt til å utvikle språkferdigheter i det arabiske skriftspråket, men kan også fungere som en verdifull læringsressurs for opplæringen i arabisk talemål. Boken er dessuten nyttig for arabisk morsmålsundervisning. Også arabisktalende opplever gjerne det formelle, arabiske skrift-

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 7

15.11.13 09:32

Forord

språket de møter i skole- og undervisningssammenheng, som høyst utfordrende – ja, i mange tilfeller nærmest som et fremmedspråk.1 Videre håper vi at utgivelsen blir en ressurs for arabisktalende som lærer seg norsk. Oppsettet og ordlisten gjør det enkelt å sammenligne ulike sider ved de to språkene. Sist, men ikke minst, er boken verdifull for dem som underviser i arabisk. For oss er «Randa» et kjærkomment bidrag som åpner for utallige og varierte undervisningsaktiviteter. På arabiskfronten er det et stort og økende behov for læringsressurser tilrettelagt for et norsk læringsmiljø, og «Randa» er i så måte et spennende tilskudd som supplerer lærebøker og læremateriale i skolen, ved universiteter og høgskoler. Vi har også som ambisjon at utgivelsen skal fungere som et utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid mellom arabisk og andre fag, i skolen så vel som ved høyere utdanningsinstitusjoner. Alt i alt, i en norsk-arabisk læringskontekst, representerer «Randa» en etterlengtet bro mellom to spennende språklige og kulturelle universer. Vi ønsker å takke alle våre tidligere studenter som opp igjennom årene har gitt oss undervisningsglede og inspirasjon. Uten dere ville denne boken aldri blitt til! En takk går også til professorene Michael Carter og Gunvor Mejdell for gjennomlesing av utkast og nyttige tilbakemeldinger. Og sist, men ikke minst, vil vi takke Universitetsforlaget og vår redaktør Hege Gundersen, som hadde tro på og valgte å satse på dette uvanlige prosjektet. God lesning! 1. Behovet for tilrettelagte læringsressurser for morsmålsundervisning i Norge ble understreket flere ganger under den nasjonale konferansen for «Tema morsmål» i Bergen den 19. og 20. november 2012.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 8

15.11.13 09:32

Zakariya Tamirs forfatterskap og «Randa» Zakariya Tamir anses som en av araberverdenens store, nålevende skjønnlitterære forfattere. Han ble født inn i en fattig familie i Damaskus i 1931, og allerede som tolvåring måtte han spe på familiens inntekter med eget arbeid. Dette er kanskje forklaringen på at han gjennom hele sin litterære karriere har tatt de fattiges og de svakes parti i kampen mot undertrykkelse og tyranni. På subtilt vis retter forfatteren oppmerksomhet mot maktmisbruk innenfor områder som politikk, religion og familieliv, og han tematiserer blant annet den onde sirkelen av desperasjon og håpløshet som brer seg i samfunn der kvinner blir undertrykt.2 Et tilbakevendende tema i Tamirs arbeider er at selv den sterkeste kan brytes ned gradvis, for til slutt å temmes med makt. I 1980 ble Tamir sparket som redaktør i det syriske tidsskriftet al-Ma’rifah, etter å ha publisert utdrag fra en tekst som stred mot regimets

2. Kayyal, Mahmoud. 2006. «Damascene Shahrazād: The Images of Women in Zakariyyā Tāmir’s Short Stories», s. 104. Hawwa, 4, 1, s. 93–113.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 9

15.11.13 09:32

Zakariya Tamirs forfatterskap og «Randa»

sensurpolitikk. Kort tid etter bestemte han seg for å emigrere til England, der han lever og virker den dag i dag. Zakariya Tamirs forfatterskap er nyskapende og grensesprengende, men bygger samtidig videre på den rike arabiske kulturarven. Fortellingene hans har ofte et surrealistisk preg og er spekket med mytologiske og folkloristiske elementer. Med sitt enkle språk minner de ofte om eventyr og fabler. Historiene om den lille jenta Randas fantastiske univers og hennes undrende vilje til å forstå hvordan verden er satt sammen, tegner i så måte et godt bilde av Tamirs forfatterskap. Historiene berører temaer som frihet, kjærlighet, undertrykkelse og urettferdighet, og de appellerer til det fellesmenneskelige – det som berører oss alle. Like fullt får historiene og metaforene en mer spesifikk mening og politisk brodd når de leses opp mot de rådende samfunnsforholdene i Syria de siste tiårene. Sjangermessig er «Randa» interessant og et fremragende eksempel på Tamirs karakteristiske «kort-korte historier» (al-qissa al-qasira jiddan). «Randa» består nemlig av et knippe korte selvstendige historier som sammen utgjør den lengre fortellingen «Randa». Hver av de 39 historiene kan leses og nytes alene, men historiene har språklige, tematiske og strukturelle fellesnevnere som binder dem sammen til et større hele, slik Muhawi også peker på vedrørende Tamirs Breaking Knees: Each story can stand on its own, yet there are underlying (and frequently quite subtle) connections of theme, style, and perspective that knit the work together in the reader’s mind long after the book has been

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 10

15.11.13 09:32

Zakariya Tamirs forfatterskap og «Randa»

read. Actually, the format of the book encourages frequent reading. The work is too intense to be read at one sitting, but the seemingly endless inventiveness in plot and the underlying humor of the writing will keep readers curious as to what the author will be up to next.3

Selv om vi har valgt å kalle «Randa» en fortelling, kunne vi like så godt ha kalt den en episodisk langnovelle, en kortroman, eller rett og slett en roman. «Randa» ble opprinnelig utgitt i 1978 sammen med andre fortellinger i novellesamlingen al-Num¯ur fī l-yawm al-‘a¯shir4 [Tigrene den tiende dag], men har store likhetstrekk med flere av Tamirs episodiske separatutgivelser.5 På samme måte som at Tamer selv omtaler dem som «en fortelling» (qissa) i undertittelen til disse separatutgivelsene, har vi altså valgt å kalle «Randa» en fortelling, en fortelling i 39 episoder.

3. Muhawi, Ibrahim. 2008. «Introduction», s. viii. I Tamer, Zakaria. Breaking Knees. Modern Arabic Short Stories from Syria. Oversatt av Ibrahim Muhawi. Berkshire: Garnet Publishing. 4. Tāmir, Zakariyyā. 1978. al-Numu¯ r fī l-yawm al-‘a¯shir. London: Riad El-Rayyes Books. 5. For eksempel Tāmir, Zakariyyā. 2002. Taksīr ruka¯b. Beirut: Riad El-Rayyes Books og Tāmir, Zakariyyā. 2005. al-Qunfudh. Beirut: Riad El-Rayyes Books. Begge utgivelsene finnes også i engelsk oversettelse, førstnevnte med tittelen Breaking Knees (2008) og den siste med tittelen The Hedgehog (2009).

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 11

15.11.13 09:32

Autentisk litteratur i språkundervisningen «Randa» er en autentisk arabisk tekst. Autentiske tekster skiller seg fra rent didaktiske tekster i språkundervisningen ved at de kommer fra et sted. De bærer med seg kunnskap om samfunnsmessige forhold, og om kulturelle og språklige særegenheter som pirrer studentenes nysgjerrighet overfor målspråkområdet. Språklig er slike tekster, i motsetning til «easy readers» og didaktiske tekster, opprinnelig ment for et arabiskspråklig publikum, og de eksponerer derfor studentene for språket slik det praktiseres, med naturlig flyt, rytme, bindeord og tegnsetting. Autentiske tekster er glimrende utgangspunkter for språklige og tverrfaglige aktiviteter. «Randa», for eksempel, kan leses politisk i lys av de autoritære strukturene som den syriske befolkningen har levd under de siste tiårene, mens en mer kulturell vinkling åpner for å rette fokus mot ulikheter mellom barns oppvekstvilkår i Norge og Syria. Rent språklig åpner dessuten en slik tekst for en rekke aktiviteter. I «Randa» veksles det jevnt mellom ren fortelling og dialoger i direkte tale. Dette skaper et ypperlig utgangspunkt for

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 12

15.11.13 09:32

Autentisk litteratur i språkundervisningen

både muntlige og skriftlige øvelser på ulike nivåer, som rollespill og gjenfortellinger, for å nevne noen.6 Det kan være en utfordring å finne gode skjønnlitterære tekster med riktig vanskelighetsgrad som kan brukes i språkopplæring. Gode tekster kjennetegnes ved at de har et godt språk, et meningsinnhold som kan tolkes på flere nivåer, og et ordforråd og en struktur som passer til målgruppen. «Randa» oppfyller disse kriteriene og er en tekst som egner seg spesielt godt på grunn av tekstens repetisjon av ord og strukturer. Dette gjør at teksten gradvis virker kjent og forutsigbar.7 Videre er de enkle scenene som utspiller seg i historiene, lett å visualisere. Det er dessuten en lengre litterær tekst som er godt egnet for å utvikle leseferdigheter i målspråket og styrke den generelle språkkompetansen.8 Utfordringen med autentiske tekster, spesielt de som er av en viss lengde, er at de er arbeidskrevende å tilrettelegge for språkundervisning. En slik tilrettelegging er imidlertid helt avgjørende 6. Viktige ressurser i så henseende er den inspirerende artikkelsamlingen Språkfag 5. Idéhefter for lærere – Litteratur (Akademika Forlag) der førstelektor ved Program for lærerutdanning ved NTNU, Hæge Hestnes (2012), tar for seg hvordan man kan arbeide tverrfaglig og benytte estetiske tilnærminger i arbeidet med språkfag. I «Fra sokkel til klasserom» tar professor i tysk, Elin Nesje Vestli, systematisk for seg ulike undervisningsmetoder med litteratur som utgangspunkt. Se Vestli, Elin N. 2008. «Fra sokkel til klasserom. Litteraturens plass i fremmedspråkundervisningen.» Fokus på språk, 13. 7. Caroline Linse peker på nytteverdien av forutsigbare eller gjenkjennelige tekster i undervisningen av engelsk som fremmedspråk på barnetrinnet, og understreker viktigheten av den tidkrevende prosessen det er å tilrettelegge slike tekster. Linse, Caroline. «Predictable books in the children’s EFL classroom.» ELT Journal, 61, 1. januar 2007. 8. Det er godt dokumentert at lesing av lengre skjønnlitterære tekster er viktig for å styrke den generelle språkkompetansen i et gitt språk. Se for eksempel Hellekjær, Glenn Ole. 2005. «The Acid Test: Does Upper Secondary EFL Instruction Effectively Prepare Norwegian Students for the Reading of English Textbooks at Colleges and Universities?» Oslo: Unipub forlag.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 13

15.11.13 09:32

Autentisk litteratur i språkundervisningen

for et godt læringsutbytte av teksten. For lærere er det i arbeidshverdagen mulig å tilrettelegge korte autentiske tekster med for eksempel ordlister og oppgaver. I denne utgivelsen har vi ønsket å ta et steg videre ved å tilrettelegge «Randa» med diakritiske tegn, ordliste og oversettelse. Dette er en arbeidskrevende modell, unik for denne utgivelsen.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 14

15.11.13 09:32

Å lese eller ikke lese

Det er langt mellom studenter, og for så vidt lærere, som sier at de tar med seg en arabiskspråklig bok en ledig kveldsstund, eller som velger en arabisk bok som ferielektyre. Vår erfaring som språkstudenter og som lærere er at mange mister motet i møte med litterære tekster. For nybegynnere er det et spørsmål om å være i stand til å lese eller ikke, mens for den viderekomne kan tanken på å skulle lese en lengre arabisk tekst være forbundet med avmaktsfølelse og en koffert full av oppslagsverk. For å gjøre «Randa»-teksten mer tilgjengelig har vi for det første tatt på oss den møysommelige jobben med å legge diakritiske tegn til originalutgivelsen. «Randa» i originalutgaven er, som andre vanlige arabiske tekster, myntet på et lesekyndig publikum. Dermed er de diakritiske tegnene, korte vokaler og markører for utelatelse av vokal eller for dobling av konsonant, utelatt. Fenomenet kan illustreres for dem som ikke kjenner til arabisk skrift, med den norske setningen «Forfatteren av Randa heter Zakariya Tamir og han er fra Syria». Uten diakritiske tegn ser setningen slik ut: «Frftrn v Rnd htr Zkry Tmr g hn r fr Sr.» Med vokaler og doble konsonanter

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 15

15.11.13 09:32

Å lese eller ikke lese

lagt til på «arabisk» vis vil setningen se slik ut: «Forfatteren av Randa heter Zakariya Tamir og han er fra Syria». Selv om fenomenet her blir satt på spissen, gir eksempelet en pekepinn på dekodingsarbeidet som møter en utrenet leser i møtet med arabisk tekst. I denne utgivelsen av «Randa» er med andre ord alle arabiske ord skrevet ut i sin fullstendige form. Slik kan man raskt lese og uttale ord korrekt. Vi har dessuten valgt å inkludere alle grammatiske endelser. Disse er ikke nødvendige for å kunne lese og forstå en arabisk tekst, men ved å ha dem med åpner vi for at «Randa» også kan brukes i undervisning av grammatikk på et mer avansert nivå.9 Bare noen få diakritiske tegn er utelatt. Av tekniske årsaker gjelder dette mini-alif (også kjent som dolke-alif ), den korte vertikale streken som i noen få, faste ord markerer lang a, slik som i ِ .Vi har av pedagogiske årsaker valgt å utelate ِ , ‫لك ْن‬ ِ og ‫لك َّن‬ ‫هذا‬, ‫هذ ِه‬ bruken av wasla-tegnet. Videre er kort a utelatt foran endelsen ‫ة‬ og foran ‫ ا‬som markør for lang a. Slik ønsker vi å hjelpe elever og studenter som forsøker å komme opp på et nivå i arabisk der de er i stand til å lese og forstå en lengre litterær tekst uten vokaler eller andre diakritiske tegn. Etter å ha kommet gjennom denne versjonen av «Randa» kan de jo forsøke seg på originalutgaven!

9. Khaldieh, Salim A. 2001. «The Relationship between Knowledge of Icraab, Lexical Knowledge, and Reading Comprehension of Nonnative Readers of Arabic.» The Modern Language Journal, 85, 3, s. 416–29.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 16

15.11.13 09:32

Ordliste på norsk

Hvis man blir «heftet» gjennom at man ikke forstår ordets betydning, brytes konsentrasjonen, og det er stor sjanse for at man glemmer innholdet.10

Det andre grepet vi har tatt for å gjøre fortellingen mer tilgjengelig, er å inkludere en ordliste bakerst i boken. Hver av de 39 små historiene om Randa har sin komplette arabisk-norske ordliste. Slik kan historiene leses hver for seg, uavhengig av om man har lest og lært seg vokabularet i foregående historier. Å ha ordene man trenger for å forstå en tekst lett tilgjengelig, gir studentene en bedre leseopplevelse. Det å stadig måtte slå opp og lete i ordbøker kan nemlig fort ødelegge flyten og sammenhengen, og forringe den totale leseopplevelsen. Å samle alle ordene man trenger på ett sted, gjør leseøkten enklere og mindre tidkrevende.11 Vi mener det er viktig med en ordliste på norsk i møte med en ny tekst, spesielt fordi det i dag ennå ikke finnes en arabisk-norsk 10. Andreassen, Berit. 2009. «Fra tekst til språk. Autentisk barne- og ungdomslitteratur i engelskfaget. Sluttrapport til Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, s. 6. 11. Ibid.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 17

15.11.13 09:32

Ordliste på norsk

ordbok som dekker behovet man har i skolen og på universitetene. Løsningen har vært at man bruker oppslagsverk på et tredje språk, som oftest engelsk. Mange studenter opplever dette som en ekstra belastning, og selv studenter på høyere nivå mangler ofte tilstrekkelige språkferdigheter til å kunne bruke engelske oppslagsverk på en effektiv måte.12 De norske oversettelsene av ord og uttrykk gjør arbeidet med teksten enklere og innlæringen av ord mer effektiv. Vi anbefaler å bruke ordlistene til førlesning for å bli kjent med ordene før selve leseøkten. Ordlistene er dessuten et glimrende utgangspunkt for å drive med ordinnlæring. Å bygge opp et solid ordforråd er en av de største utfordringene man møter når man skal lære seg arabisk. Nybegynnere i faget har lite å trekke på av tidligere språkkunnskap når de gir seg i kast med det arabiske språket. Så å si alle ord er nye, alfabetet er annerledes, og formen på bokstavene endrer seg alt etter hvor de er plassert i et ord. I tillegg går leseretningen fra høyre mot venstre, og mange av lydene er uvante og krever øving over tid før de mestres. Derfor har vi valgt å liste opp alle ord til hver enkelt historie. Dette fører til at en del vokabular blir gjentatt fra historie til historie, men alle som har studert arabisk, vet at det ikke er tilstrekkelig å møte en glose én gang. Gjentakelse av ord, gjerne i ulike sammenhenger, bidrar til å bygge opp og styrke det produktive, så vel som det reseptive arabiske ordforrådet.13 Dette er ekstra viktig i de «fjerne» fremmedspråkene, der det å tilegne seg et brukbart ordforråd er spesielt utfordrende. 12. Hellekjær. 2005. Se note viii. 13. Se blant annet Golden, Anne. 2009. Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 145.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 18

15.11.13 09:32

Norsk og arabisk – side om side En tredje tilpasning vi har gjort, er å sette den tilrettelagte arabiske teksten parallelt overfor vår norske oversettelse. På den ene siden gjør dette «Randa» tilgjengelig for dem som hverken kan eller ønsker å lære seg arabisk. På den andre siden er dette et didaktisk knep som tjener to ulike formål. For det første gjør det at en øvet arabist kan lese historiene om Randa med støtte fra den norske oversettelsen, gjerne uten å slå opp i ordlista. For det andre illustrerer oversettelsen og ordlista sammen hva det innebærer å flytte en tekst fra et språkunivers til et annet. Gode ordlister er til stor hjelp for å forstå ord og uttrykk i en tekst, men ikke alt kan formidles ved at ett og ett ord listes opp og oversettes. Oversettelsen bidrar i så måte til å synliggjøre ordenes mening når de inngår i en større sammenheng, og hvordan ulike meninger oppstår i det samspillet et ord til enhver tid inngår i. Slik får vi tydeliggjort at det ikke er noe en-til-en-forhold mellom norsk og arabisk, og satt fokus på den kreative disiplinen oversettelse er. Det parallellspråklige oppsettet åpner dessuten for en mer spesifikk kontrastativ tilnærming som hjelper leseren til bedre

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 19

15.11.13 09:32

Norsk og arabisk – side om side

å forstå likheter og ulikheter i for eksempel setningsoppbygging, ordstilling, modalitet, bindeord, stil og tegnsetting. Gjennom å foreta en sammenligning av for eksempel tempus uttrykt i norsk og arabisk på grunnlag av teksten, vil man kunne dra nytte av teksten til å lære om verbbruk.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 20

15.11.13 09:32

Om oversettelsen

Vi har lagt vekt på at den norske oversettelsen av «Randa» skal reflektere den arabiske teksten på best mulig måte, men samtidig være på god og korrekt norsk.14 Mens norsk er et relativt ordgjerrig språk, vegrer ikke arabiske forfattere seg for å gjenta mening i form av synonymer, repetisjon og andre virkemidler for å skape rytme og estetikk. I norsk er variasjon viktig for god flyt og lesbarhet; i arabisk er repetisjon å anse for et stilistisk virkemiddel. I norsk språkdrakt vil en altfor direkte gjengivelse fort synes repetitiv. I noen tilfeller har vi derfor valgt å utelate ord i oversettelsen. I andre tilfeller har vi skrevet om eller forenklet ord i oversettelsen. Et eksempel er uttrykket raghīf khubz i historie 23. Mest sannsynlig tenker forfatteren på det tradisjonelle runde og flate arabiske brødet, noe likt et «norsk» pitabrød. Når vi kaller dette for «en brødleiv», gjør vi innholdet enklere å forstå for en norsk leser. I noen andre tilfeller har vi lagt til forklaringer. I historien fra

14. Tamir er oversatt til mange språk, men «Randa» finnes per i dag trolig kun i persisk oversettelse i tillegg til denne norske oversettelsen.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 21

15.11.13 09:32

Om oversettelsen

klasserommet, historie 17, blir Randa bedt om å nevne bokstaven alif ved navn. Her er det relevant å informere leseren om at alif er den første bokstaven i det arabiske alfabetet. De fascinerende dialogene mellom hovedkarakteren Randa på den ene siden, og ulike personer, vesener og naturfenomener på den andre, er språklig enkle, men likevel utfordrende å oversette. Vekslingen mellom fortelling og dialog kan fort bli ensformig dersom man foretar en direkte oversettelse til norsk. I «Randa» som i mange andre arabiske tekster, introduseres ytringene i dialogene med samme verb, qaˉla, uavhengig av hvem som ytrer, og måten ytringen formidles på. For å oversette dialogene til god norsk har vi derfor oversatt ytringsverbet qaˉla ut fra sammenhengen med verb som ‘å si’, ‘å spørre’, ‘å svare’, ‘å legge til’, ‘å påpeke’, ‘å undre seg’, ‘å fortsette’ (ytringen) og ‘å legge til’ m.m. Stilistisk kan arabisk også by på en utfordring. Mens en på norsk gjerne ville gitt informasjon om talerens dialekt, sosiolekt, alder og kjønn gjennom ordvalg og strukturer, holder mange arabiske forfattere seg mer til ett og samme stilnivå innenfor standardspråket, både i dialoger og ellers. Kanskje blir dette forsterket ytterligere av at Tamir har gitt teksten et fabellignende preg som gjør stilen spesielt stringent. Selv om vi har forsøkt å beholde stilen til en viss grad, har vi jobbet med å gjøre stilen ledigere, slik at den klinger bedre på norsk. En problemstilling mange som oversetter fra arabisk til norsk møter, er å formidle detaljer som særpreger den arabiske verden og det arabiske språket. I bunn og grunn bød «Randa» på få slike utfordringer. Temaene, miljøene og dialogene kunne med få

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 22

15.11.13 09:32

Om oversettelsen

unntak ha funnet sted «hvor som helst». Derfor har det også vært spesielt viktig å beholde de kulturelle markørene som finnes, for eksempel egennavnene Randa og Ahmad, som minner leseren på tekstens opprinnelse.15 Til slutt vil vi understreke at oversettelsen er et resultat av vår lesning, våre valg og preferanser. Oversettelsesprosessen er en kulturell og språklig overføring av tekst, med et hav av valgmuligheter. På veien fra den arabiske teksten til en ny norsk tekst kom vi til utallige «ikke-skiltede veikryss» der vi måtte foreta veivalg basert på vår kunnskap og erfaring. Hvorvidt valgene vi har gjort er gode, er opp til andre å bedømme. Vi har gjort vårt beste med den språklige og kulturelle bakgrunnen vi samlet sett hadde til rådighet. Vi ønsker at oversettelsen skal leve, at studenter og andre som leser den, stiller spørsmål ved måten vi har oversatt på, og presenterer egne alternativer. For bare ved å stille spørsmål og se arabisk-norsk oversettelse fra nye perspektiver kan vi erverve ny kunnskap.

15. Egennavn skrives uten å markere lange vokaler og emfatiske bokstaver i tråd med «Mal for transkripsjon av arabisk til norsk», utarbeidet av landrådgiver Geir Skogseth (Landinfo) og professor i arabisk Gunvor Mejdell (Universitetet i Oslo).

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 23

15.11.13 09:32

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 24

15.11.13 09:32

Randa

‫رندا‬

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 25

15.11.13 09:32

1 Vinden tumlet sjenert inn på en skole for småpiker og sa til bestyrerinnen: «Frøken, jeg vil gjerne bli elev her på skolen din!» «Skolereglementet tillater ikke at du blir tatt opp som elev», svarte bestyrerinnen myndig.

Vinden ble lei seg og skulle akkurat til å forlate skolen da en liten pike som het Randa, stoppet den og spurte: «Hvorfor vil du begynne på skolen?» «Jeg har lyst til å lære meg å skrive», svarte vinden.

«Men du er en vind, så hvorfor trenger du å lære deg å skrive?»

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 26

15.11.13 09:32

‫‪١‬‬ ‫الص ِغ ِ‬ ‫يح ُمر َتبِـك ًة ِإ َلى َمدْ َرسةٍ ِل ْل َب ِ‬ ‫يرات‪َ ،‬وقا َل ْت‬ ‫نات َّ‬ ‫َد َخ َل ِت ال ِّر ُ‬ ‫ِل ُـم ِدي َر ِتـها‪« :‬يا آ ِنس ُة ‪ُ ...‬أرِيدُ َأ ْن َأ ِصي َر ِت ْل ِميذ ًة ِفـي َمدْ َر َس ِت ِك»‪.‬‬ ‫قار‪َ « :‬أن ِْظم ُة ا ْل َـمدْ َرس ِة ال َت ْـس َم ُح بِا ْل ُـمـوا َفـق ِة‬ ‫قا َل ِت ا ْل ُـم ِـدير ُة ِب َو ٍ‬ ‫َع َلى ُق ُبو ِل ِك ِت ْل ِميذ ًة»‪.‬‬ ‫فاس َت ْو َق َف ْتها ِب ْن ٌت‬ ‫يح‪َ ،‬و َه َّـم ْت ب ُِـمغا َدر ِة ا ْل َـمدْ َرس ِة‪ْ ،‬‬ ‫َح ِز َن ِت ال ِّر ُ‬ ‫َص ِغير ٌة ْاس ُـمها َرنْدا‪َ ،‬وقا َل ْت َلـها ُم َتسا ِئلةً‪:‬‬ ‫« ِلـماذا ُتر ِ‬ ‫ساب ِإ َلى ا ْل َـمدْ َرس ِة؟!»‪.‬‬ ‫ين ا ِال ْن ِت َ‬ ‫ِيد َ‬ ‫يح‪ُ « :‬أرِيدُ َأ ْن َأ َت َع َّل َم ا ْل ِكتاب َة»‪.‬‬ ‫قا َل ِت ال ِّر ُ‬ ‫حاج ُت ِك ِإ َلى َت َع ُّل ِم ا ْل ِكتاب ِة؟»‪.‬‬ ‫ِيح‪َ ،‬فما َ‬ ‫قا َل ْت َرنْدا‪َ « :‬أن ِْت ر ٌ‬

‫‪27‬‬

‫‪15.11.13 09:32‬‬

‫‪0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 27‬‬

«Jeg vil gjerne skrive navnet mitt på havenes og elvenes overflate.»

Randa klukket fornøyd: «I så fall kan du få bli eleven min, og jeg kan være din lærer.»

Så lærte vinden seg hvordan den skulle skrive navnet sitt. Vinden glemte senere lærerinnen sin, men Randa glemte ikke sin første elev.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 28

15.11.13 09:32

‫يح‪ُ « :‬أرِيدُ َأ ْن َأ ْك ُت َب ْاس ِـمي َع َلى َو ْج ِه ا ْلبِحا ِر‬ ‫قا َل ِت ال ِّر ُ‬ ‫َو ْ َ‬ ‫النْـهارِ»‪.‬‬ ‫ني ِت ْل ِم َ‬ ‫َف َ‬ ‫يذ ِتـي‪،‬‬ ‫ـض ِح َك ْت َرنْدا َوقـا َل ْت ُمغْ َتبِطـةً‪ِ « :‬إ َذ ْن َس ُت ْصب ِِح َ‬ ‫َو َأ ُك ُ‬ ‫ون َأنا ُم َع ِّل َم َت ِك»‪.‬‬ ‫يح َكـ ْي َف َت ْـكـ ُت ُب ْاس َـمها‪َ ،‬و ِ‬ ‫ـت ِفيما‬ ‫لكـ َّنـها َن ِـس َي ْ‬ ‫َو َت َع َّل َم ِت ال ِّر ُ‬ ‫َب ْعدُ ُمـ َعـ ِّل َم َتـها‪َ ،‬أ ّما َرنْدا َفـ َل ْـم َت ْن َس ِت ْل ِم َ‬ ‫يذ َتـها ْ ُ‬ ‫الو َلى‪.‬‬

‫‪29‬‬

‫‪15.11.13 09:32‬‬

‫‪0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 29‬‬

2 Randa satt på rommet sitt da en liten fugl kom bort til henne og utbrøt gråtkvalt: «Mamma! Mamma!» Bekymret spurte hun fuglen om hvorfor den gråt, og den fortalte at en katt hadde forsøkt å spise den.

Randa ble rasende og sverget at hun skulle legge katter for hat. Men da hun senere møtte en sulten katt, lot hun løfte være løfte.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 30

15.11.13 09:32

‫‪٢‬‬ ‫كا َن ْت َرنْدا جا ِلس ًة ِفي ُغـ ْر َفـ ِتها َل ْـحظ َة جا َءها ُع ْص ُفـو ٌر َص ِغي ٌر‬ ‫َو َ‬ ‫قال َلـها‪َ ،‬و ُه َو َي ْب ِكي‪« :‬ماما‪ ،‬ماما»‪َ .‬ف َس َأ َل ْت ُه ِب َل ْهفةٍ َع ْن‬ ‫َس َب ِب ُبكا ِئ ِه‪َ ،‬ف َأ ْن َب َأها ِب َأ َّن ِق ّط ًا حا َو َل َأ ْن َي ْأ ُك َل ُه‪.‬‬ ‫َف َغ ِض َب ْت َرنْدا‪َ ،‬و َأ ْق َس َم ْت َأنَّـها َس َت ْك َر ُه ا ْل ِق َـط َط‪َ ،‬و ِ‬ ‫لك َّنها‬ ‫ـجاه َل ْت َق َس َمها َل ّـما ا ْل َت َق ْت ب ِِق ٍّط جا ِئ ٍع‪.‬‬ ‫َت َ‬

‫‪31‬‬

‫‪15.11.13 09:32‬‬

‫‪0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 31‬‬

3 Randa sto og betraktet skyene. «Jeg liker ikke skyer!» utbrøt hun. «De dekker for solen.»

«Du glemmer jammen vennene dine fort!» svarte skyene. «For hvem gråt av medfølelse sammen med deg natten din far hadde reist? Det var det vi som gjorde, og vi lot ikke en eneste stjerne stå igjen uten å ha dusjet den med tårene våre.»1 Da Randa hørte det skyene sa, mintes hun faren sin som var ute på reise, og begynte å gråte. Dermed satte også skyene i gang å gråte, slik at plantene, trærne, fuglenes vinger, gatene og bygningene ble dyvåte.

1. Vi benytter 1. person flertall i oversettelsen i samsvar med skyene.

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 32

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

Historie 1

١ ‫ِق ّصة‬

gå/komme inn → tumle

ٌ ُ‫ َيدْ خُ ُل ( ُدخ‬،‫َد َخ َل‬ )‫ول‬ ‫ِياح‬ ٌ ‫ِيح ج ر‬ ٌ ‫ر‬

vind forvirret, utilpass → sjenert

ٌ ‫ُم ْر َتب‬ ‫ِك‬ ‫ِإ َلى‬

→ på

‫ِس‬ ُ ‫َمدْ َرس ٌة ج َمدار‬

skole jente → pike

‫نات‬ ٌ ‫ِب ْن ٌت ج َب‬

liten

‫َص ِغي ٌر ج ِصغا ٌر‬

ytre → si

َ ُ ‫ َي ُق‬،‫قال‬ )‫ول ( َق ْو ٌل‬

→ til

ِ‫لـ‬

sjef, leder → bestyrer

َ ُ‫ُم ِدي ٌر ـــــ ــ‬ ‫ون‬ ٌ ‫ِت ْل ِم‬ ُ ‫يذ ج تَال ِم‬ ‫يذ‬

elev

‫ــات‬ ٌ ‫آ ِنس ٌة ـــــ‬

frøken

180

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 180

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

)‫ ُيرِيدُ (إِراد ٌة‬،‫َأرا َد‬

ville gjerne, ønske → ha lyst

)‫(ص ْي ٌر‬ َ ‫ َي ِصي ُر‬،‫صا َر‬

bli

‫َوقا ٌر‬

alvor, myndighet

‫قار‬ ٍ ‫بِـــــ َو‬

myndig ADV.

‫ِنظا ٌم ج َأن ِْظم ٌة‬

system, reglement tillate

‫ـماح) ِب‬ َ ‫ َي ْس َم ُح‬،‫َس َـم َح‬ ٌ ‫(س‬ ‫ ُيوا ِف ُق) َع َلى‬، َ‫ُموا َفق ٌة (وا َفق‬

være enig i

ٌ ‫ُق ُب‬ )‫ َي ْق َب ُل‬،‫ول ( َقب َِل‬

godkjenne, gi tillatelse bli trist, lei seg

)‫(ح ْز ٌن‬ ُ ‫ َي ْـح َز ُن‬،‫َحز َِن‬

være på nippet til → skulle til

‫(ه ٌّم) ِب‬ َ ،‫ َي ُه ُّم‬،‫َه َّم‬ ِ ‫ ُي‬،‫ُمغا َدر ٌة (غا َد َر‬ )‫غاد ُر‬

dra, forlate stoppe

ٌ ‫ َي ْس َت ْو ِق ُف ( ِا ْس ِت‬،‫ِا ْس َت ْو َق َف‬ )‫يقاف‬ ‫ِا ْس ٌم ج َأ ْسـما ٌء‬ َ ُ ‫ َي ُق‬،‫قال‬ )‫ول ( َق ْو ٌل‬

navn ytre

‫ُم َتسا ِئ ٌل‬

en som spør, spørrende

181

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 181

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

َ m. ‫قال ُم َتسا ِئ ًل‬

→ spørre

‫ِلـماذا‬

hvorfor

‫ساب ِإ َلى‬ ٌ ‫ِا ْن ِت‬

skrive seg inn → begynne på (skole)

)‫ َي َت َع َّل ُم ( َت َع ُّل ٌم‬،‫َت َع َّل َم‬

lære seg

َ ‫ِكتاب ٌة‬ )‫ َي ْك ُت ُب‬،‫(ك َت َب‬

skrive

ِ ‫ َأن‬m. ‫َأن َْت‬ f. ‫ْت‬

du → hva

‫ما‬

behov

‫ــات‬ ٌ ‫حاج ٌة ـــــ‬

skrive

ِ ‫ َي ْك ُت ُب‬،‫َك َت َب‬ )‫(كتاب ٌة‬

ansikt → overflate

‫َو ْج ٌه ج ُو ُجو ٌه‬

hav, sjø

‫َب ْـح ٌر ج بِـحا ٌر‬ ‫ن َْـه ٌر ج َأنْـها ٌر‬

elv le → klukke

َ ‫ َي ْض َح ُك‬،‫َض ِح َك‬ )‫(ض ْح ٌك‬ ‫ُمغْ َتب ٌِط‬

som er glad, fornøyd

‫ِإ َذ ْن‬

i så fall, vel

182

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 182

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

َ ‫ون‬ َ ُ ‫ َي ُك‬،‫كان‬ )‫(ك ْو ٌن‬

være, bli

َ ُ‫ُم َع ِّل ٌم ـــــ ــ‬ ‫ون‬ ‫َك ْي َف‬

lærer, instruktør hvordan

ِ ‫َو‬ ‫لك َّن‬

men

ٌ ‫ َي ْن َسى ( ِن ْس‬،‫ن َِس َي‬ )‫يان‬

glemme

f. ‫ ُأو َلـى‬m. ‫َأ َّو ُل‬

første

٢ ‫ِق ّصة‬

Historie 2

َ ‫ون‬ َ ُ ‫ َي ُك‬،‫كان‬ )‫(ك ْو ٌن‬

hjelpeverb sittende, som sitter → sitte

‫وس‬ ٌ ‫جا ِل ٌس ج ُج ُل‬ ‫ُغ ْرف ٌة ج ُغ َر ٌف‬

rom, værelse

‫ظات‬ ٌ ‫َل ْـحظ ٌة ج َل َـح‬

øyeblikk

]...[ ‫َل ْـحظ َة‬

i det øyeblikk ADV. → da

)‫ َي ِـجي ُء ( َم ِـجي ٌء‬،‫جا َء‬

komme

‫ُع ْص ُفو ٌر ج َعصا ِفي ُر‬

fugl

183

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 183

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

‫َص ِغي ٌر ج ِصغا ٌر‬

liten

َ ‫َق‬ ُ ‫ َي ُق‬،‫ال‬ )‫ول ( َق ْو ٌل‬

ytre → utbryte

)‫ َي ْب ِكي ( ُبكا ٌء‬،‫َب َكى‬

gråte

‫ماما‬

mamma

ٌ ‫(س‬ )‫ؤال‬ ُ ‫ َي ْس َأ ُل‬،‫َس َأ َل‬

spørre

‫فات‬ ٌ ‫َل ْـهف ٌة ج َل َـه‬

sukk, bekymring

ٍ‫ِب َل ْهفة‬

→ bekymret ADV.

‫باب‬ ٌ ‫َس َب ٌب ج َأ ْس‬

grunn, årsak

)‫ ُي ْنب ُِئ ( ِإنْبا ٌء‬،‫َأ ْن َب َأ‬

meddele, opplyse → fortelle

ٌ ‫ ِق َط‬f. ‫ ِق ّط ٌة‬m. ‫ِق ٌّط‬ pl. ‫ط‬

katt

)‫ ُيـحاو ُِل ( ُمـحا َول ٌة‬،‫حا َو َل‬

forsøke

)‫ َي ْأ ُك ُل ( َأ ْك ٌل‬،‫َأ َك َل‬

spise, ete bli sint → bli rasende

َ ‫ َيغْ َض ُب‬،‫َغ ِض َب‬ )‫(غ َض ٌب‬ )‫ ُي ْق ِس ُم ( َق َس ٌم‬،‫َأ ْق َس َم‬

love → sverge

184

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 184

15.11.13 09:32

Arabisk-norsk ordliste

ُ ،‫ َي ْك َر ُه‬،‫َك ِر َه‬ )‫(ك ْر ٌه‬

hate, avsky → legge for hat glemme, ignorere

)‫جاه ُل (تَـجا ُه ٌل‬ َ ‫ َي َت‬،‫َـجاه َل‬ َ ‫ت‬ ‫َل ّـما‬

da, når

‫ َي ْل َت ِقي ( ِا ْل ِتقا ٌء) ِب‬،‫ِا ْل َت َقى‬

møte

َ ُ‫جا ِئ ٌع ـــــ ــ‬ ‫ون‬

sulten

٣ ‫ِق ّصة‬

Historie 3

‫ َي ْن ُظ ُر (ن ََظ ٌر) ِإ َلى‬،‫ن ََظ َر‬

se på → betrakte

‫َغ ْي ٌم (ة) ج ُغ ُيو ٌم‬

sky koll.

َ ‫َق‬ ُ ‫ َي ُق‬،‫ال‬ )‫ول ( َق ْو ٌل‬

ytre → utbryte

ِ ‫ َأن‬m. ‫َأن َْت‬ f. ‫ْت‬

)‫(ح ٌّب‬ ُ ‫ ُي ِـح ُّب‬،‫َأ َح َّب‬

være glad i, elske → like

‫ِ َل َّن‬

fordi (at) skjule, tildekke → dekke for

)‫(ح ْج ٌب‬ َ ‫ َي ْـح ُج ُب‬،‫َح َج َب‬

185

0000 102620 GRMAT Randa 130101.indb 185

15.11.13 09:32

ZAKARIYA TAMIR

· · · · ·

John Erik Sætren (f. 1978) har en ph.d. i arabisk og underviser i arabisk på flere nivåer.

ISBN 978-82-15-02270-3

isbn 978-82-15-02270-3

788215 022703

Randa

Boken inkluderer:

ZAKARIYA TAMIR

Pernille Myrvold (f. 1970) er universitetslektor i arabisk språk ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen.

randa En fortelling på norsk og arabisk

Oversatt og tilrettelagt av Pernille Myrvold og John Erik Sætren