Forord
7
Forord
Enkelte ganger oppstår dramatiske hendelser som tvinger frem en revurdering av internasjonal politikk. Tidvis får det også konsekvenser for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Av og til også for forsvarspolitikken. Den russiske maktbruken i Ukraina-konflikten var en slik hendelse. Bruk av militære maktmidler mot et annet land i Europa var noe mange trodde hørte fortiden til. Det som skjedde i Ukraina, har skapt bekymring i flere av Russlands naboland. Hvor begrunnet denne bekymringen er kan diskuteres, men den har like fullt ført til en revurdering av NATOs rolle i Europa, og også av det norske trusselbildet. Det trusselbildet vi nå må forholde oss til, og hvilke konsekvenser dette har for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, er det overordnede temaet for denne boken. Vi planla boken som en naturlig fortsettelse av våre to tidligere bøker: Mellom fred og krig (Universitetsforlaget 2013) og Norge i internasjonale operasjoner (Universitetsforlaget 2014). Boken fikk dessverre en relevans vi ikke hadde forutsett, noe som gjør at den forhåpentlig kan være et bidrag til kunnskapsutviklingen vi nå ser i hele den vestlige verden, om Russlands rolle i internasjonal politikk, om hvordan vi kan forstå Russland, og ikke minst hvordan vi skal møte utfordringene som dagens Russland representerer. Hovedhensikten med boken er derfor at den kan være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ved sivile og militære universitets- og høgskolemiljøer rundt om i landet. I tillegg håper vi at et bredere publikum vil finne kunnskap og ideer som gjør oss alle litt klokere når de norske utfordringene i nord skal forstås. Hvilke utfordringer er så dette? Den første utfordringen ligger i det faktum at den russiske adferden i Ukraina var overraskende. Dette understreker vår manglende evne, og kanskje også vilje, til å forstå russisk politikk og hvorfor de tidvis bruker militærmakt som politisk virkemiddel. Dette er viktig, ikke bare for å forstå kommende utfordringer, men også for å forhindre at vi selv ikke bidrar til å fremprovosere konflikter – i ren uvitenhet om hvordan motparten vil reagere på det vi gjør. Den andre utfordringen går på hvordan NATO og Norge skal håndtere den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, herunder om problemstillingene og begrepsapparatet fra den kalde krigen fremdeles er relevant. Den tredje utfordringen går på de bilaterale forbindelsene med Russland. Hvordan påvirker et «kjøligere» øst–vest-forhold det norsk-russiske samarbeidet som allerede er etablert, og som er viktig for begge land? Den fjerde utford-
Norge og Russland.indd 7
06.05.15 15:59