Møter med barnelitteratur

Barnelitteratur er et viktig tema i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen. Denne boka gir en faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter som gir både barn og voksne fruktbare møter med litteraturen.

Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fanfortelleteknikk i dataspill. Sentralt i boka er også en rekke refleksjoner om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som beveger seg i ulike medier? Boka er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn.

Bokas redaktører er Ruth Seierstad Stokke (universitetslektor ved OsloMet – storbyuniversitetet) og Elise Seip Tønnessen (professor ved Universitetet i Agder). Øvrige bidrags­ ytere er Nina Goga, Lykke Harmony Alara Guanio-Uluru, Ahmed Khateeb, Anne ­Løvland, Per Arne Michelsen, Åse Marie Ommundsen, Svein Slettan, Hilde Tørnby og Gro Ulland. Alle kjenner barnelitteraturen både som lærere, lærerutdannere og forskere.

ISBN 978-82-15-02740-1

9

788215

027401

Møter med barnelitteratur

tasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.)

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden!

Barnet og litteraturen Lyriske tekstar for barn Realistiske forteljingar for barn Eventyr Fantasylitteratur for barn

Ruth Seierstad Stokke Elise Seip Tønnessen (red.)

Møter med barnelitteratur Introduksjon for lærere

Krim og spenning for barn Bildeboka Visuelle barneromaner Digitale spill og litterære verdener Sakprosa for barn Å møte andres livsverdener i litteraturen Litteratur i begynneropplæringen Kulturmøter i barnelitteratur Tekstmøter – barnelitteratur mellom medier Estetiske dimensjoner i litteraturmøter Bærekraftig litteraturundervisning

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden!

M ØTER MED BARNEL IT T ERAT U R

• Hvordan tenne elevenes leselyst og gjøre litteratur til opplevelse?

• Hvordan snakke med barn om bøker?

• Hvordan finne de beste bøkene for hver og en av elevene?

• Hva er en god tekst for begynnerleseren?

• Hvordan påvirker dataspill elevenes møter med litteraturen?

• Hvordan bruke litteraturen til å forstå hvordan det er å være noen andre enn seg selv – og utvikle empati?

• Hvordan kan barnelitteraturen ha betydning for målet om et bærekraftig samfunn, for hvordan vi ser verden rundt oss?

• Hvordan kan litteraturen brukes til dybdelæring?

• Hvordan kan En pingles dagbok og Odd er et egg vise hvordan fortellinger lages med både bilde og tekst?

Møter med barnelitteratur, Introduksjon for lærere gir faglig oppdaterte svar på alle disse spørsmålene. Den gir deg både historiske og nye tekster innen alle sjangre, og konkrete tips til hvordan du skal bruke disse i klasserommet.

M ØTER MED BARNEL IT T ERAT U R

Boken gir oss muligheten til – for en kort stund – å være en annen enn oss selv, leve et helt annet liv – et helt annet sted!

Den som leser, kan når som helst skifte alder, hudfarve, kjønn! Bøkene er magiske hester og kameler som på et blunk tar oss dit vi vil.

Tor Åge Bringsværd (2009)

Har du sett et barn som er helt oppslukt i en bok? Øynene lyser, mimikken er så levende at du kan lese svingningene i handlingen ut fra den: smil og latter, eller medlidenhet og fortvilelse. Kanskje husker du selv første gang en historie virkelig grep tak i deg som barn? Opplevelsen kan være så altoppslukende at når boka er slutt, er det nesten som å tre inn i en annen virkelighet. Slike opplevelser kjenner vi kanskje best hjemmefra, fra lune kveldsstunder på senga eller i samvær med barn som står oss nær.

Denne boka handler om barnelitteratur og om arbeid med barnelitteratur i skolen. En voksen medleser – for eksempel en lærer – som selv har glede av å lese litteratur, kan spille en nøkkelrolle for å skape gode leseopplevelser. I en skoleklasse har barna som regel ulike erfaringer med litteratur. Noen har lest og blitt lest for så lenge de kan huske, andre er spesielt glade i muntlige fortellinger eller film eller spill, og noen vet ikke – ennå – hva de går glipp av hvis de aldri åpner dørene til litteraturens verden. Den litterære opplevelsen er på den ene siden dypt personlig, på den andre siden noe som skaper fellesskap og gjensidig forståelse. Hva som treffer hver enkelt leser, kan henge sammen med både personlige preferanser, livssituasjon og tidligere erfaringer.

Disse erfaringene henger igjen sammen med hvilken kultur leseren er vokst opp i og kjenner seg hjemme i. Men samtidig er litterære opplevelser også sosiale, og de vokser når de deles.

Det å dele gode høytlesingsstunder kan binde

sammen et klassefellesskap og inspirere til lesing blant flere enn de som har vokst opp blant velfylte bokhyller.

Den som vil bli en god og inspirerende litteraturlærer, trenger et bredt repertoar av tekster.

Og det er mye å ta av i dagens barne- og ungdomslitteratur, som er både rikholdig og variert. Vi har lagt vekt på å få med eksempler fra denne bredden, og aller helst trekker vi fram tekster som er utgitt på 2000-tallet. Ikke bare fordi dagens elever fortjener å bli kjent med dagens tekster, men også fordi vi tror det ligger mange gledelige overraskelser og venter på nye lesere i alle aldre. Den gode litteraturlæreren leser ikke bare for å finne tekster til undervisningen, hun er også en modell ved at hun leser for å utvikle seg selv som leser.

Boka retter seg mot lærere som skal arbeide med litteratur på barnetrinnet. Det vil si at litteraturutvalget og metodene vi presenterer, er særlig egnet for barn fra de begynner i 1. klasse – og derfor kan være 5 år gamle – til og med 7. trinn, når barna er i 12-årsalderen og mange er på vei inn i puberteten. I denne boka vi du møte mange eksempler på nyere norsk barnelitteratur, og også finne internasjonal, nordisk og samisk litteratur. Du vil derfor ikke bare bli bedre kjent med Tonje Glimmerdal, kriminalheltinnen Cecilia i Clue-serien og superhelten Brune. I tillegg vil du møte Harry Potter, den samiske Stalloen, Lene Kaaberbøls Vildheks og barna i Astrid Lindgrens Sunnanäng. I noen kapitler tar vi også utgangs-

M ØTER MED BARNEL IT T ERAT U R

punkt i eldre tekster for barn og får dermed fram noen historiske perspektiver, selv om det ikke er hovedpoenget i denne bokas framstilling. I boka opereres det med en vid forståelse av litteraturbegrepet. Vi synes blant annet det er selvsagt å inkludere teksttyper som film, digitale spill og litterære apper.

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer Boka er ordnet i to hoveddeler: Den første delen handler om sjangre og medier som er sentrale for barn i barneskolealder. I den andre delen tar vi for oss aktuelle tema, tenkemåter og arbeidsmåter i litteraturdidaktikken. Men før vi i griper tak i sjangrene, tar vi i det aller første kapitlet (1) opp noen grunnleggende spørsmål og perspektiver: Hva er barnelitteratur? Hvorfor skal vi bruke skjønnlitteratur i skolen? Hva er det som skjer når en leser møter en tekst, og hvilke konsekvenser har dette for skolens litteraturundervisning?

Når de ulike sjangrene skal brukes i klasserommet, må litteraturlæreren selv ha trengt dypere ned i dem. Vi har derfor sett nærmere på hvordan de forskjellige sjangrene kan forstås og analyseres. Underveis forklarer vi også hvorfor eller på hvilke måter de egner seg til bruk i skolen. Kapittel 2 og 3 står i en særstilling ved at de presenterer to helt grunnleggende barnelitterære storsjangre: lyrikken og fortellingen. Her forklarer vi viktige analysebegreper som også har relevans for de mer spesialiserte sjangrene vi presenterer videre i boka. I tillegg gir vi noen konkrete tips til hvordan elever kan arbeide med lyrikken i kapittel 2, og i kapittel 3 trekker vi fram noen

prinsipielle synspunkter som læreren må tenke over i arbeidet med fortellinger i ulike sjangre og medier.

Kapittel 4 handler om en annen tradisjonsrik fortellingsform: eventyrene. Her studerer vi ulike måter å tolke eventyrene på. Vi beskriver også hvordan forskjellige tolkningsmåter kan inspirere til ulike måter å bruke eventyrene på i undervisningen. Eventyrtradisjonen formidles i dette kapitlet gjennom dypdykk i nye og eldre versjoner av «Kvitebjørn kong Valemon»-eventyret.

I kapitlet om fantastisk litteratur (5) møter leseren trekk ved fantasy-sjangeren slik den nå framstår og blir lest av barn, men vi gir også plass til noen historiske utviklingslinjer. Det neste kapitlet (6) tar for seg spenningslitteratur for barn, med hovedvekt på kriminalromaner. Både spenningsbøker og fantasy-litteratur er populære sjangre blant bokslukere på mellomtrinnet, og litteraturstudenter og lærere får i disse kapitlene viktige tips om hvordan sjangrene kan forstås, og hvordan de kan brukes i undervisningen.

Nye trender i barnelitteraturen dreier seg også om det som kalles «den visuelle vendingen».

Det vil si at bilder og bokdesign spiller en stadig større rolle, og at de integreres på nye måter i fortellingene. Sammensatte tekster i ulike medier står sentralt i de fire neste kapitlene. Kapitlet om bildebøker (7) introduserer sentrale begreper for å tolke bildebøker, med eksempler fra eldre og nyere bildebøker. I kapitlet framheves det at bildebøker kan leses på ulike klassetrinn. Mange nyere bildebøker treffer lesere på tvers av aldersgrupper; dette er bøker som vi ikke blir ferdige med på småtrinnet. Fokuset på den visuelle vendingen videreføres i kapitlet om visuelle

VELKO M M EN TI L B AR N ELI TTER ATU R EN S V I DUNDERL I GE VERDEN!

barneromaner (8). Der vi tar utgangspunkt i populære serier som En pingles dagbok og spør om de representerer et nytt fenomen. Vi forsøker her å plassere de visuelle barneromanene i landskapet av fortellinger uttrykt med bilder; mellom bildebøker, tegneserier og grafiske romaner. I kapitlet om spill som barnelitterær sjanger (9) ser vi på hva som kjennetegner digitale spill, og hvordan de teknologiske forutsetningene former spillene og fortellingene i dem. Vi drøfter også hvordan spillernes kompetanse kan tas i bruk i det litterære klasserommet.

Vi avrunder den første delen av boka med et kapittel om sakprosa for barn (10), der vi trekker fram litterære og kreative sider ved fagbøker innenfor ulike fagfelt. Vi reflekterer også over hvordan litterær sakprosa kan utvikle elevenes bevissthet om forholdet mellom virkelighet, fiksjon og fakta. I alle disse kapitlene trekker vi inn didaktiske perspektiver på sjangrene og mediene, og drøfter hvordan og hvorfor vi bruker dem i skolen.

Den andre delen av boka tar opp noen problemstillinger, tema og litterære arbeidsmåter som er særlig aktuelle å peke på i dagens skole. Vi innleder denne delen med å reflektere over hvordan litteraturen er spesielt egnet til å gi oss møter med andres livsverdener (kapittel 11). Vi spør her om skjønnlitteratur kan tilby mulighet til utvikling og innsikt i oss selv og andre. Kognitive perspektiver på litteraturlesing løftes fram for å forklare hvordan litteratur kan spille en viktig rolle i skolens arbeid med sosial og emosjonell kompetanse, empati og demokratisk forståelse.

Det neste kapitlet (12) handler om litteratur i begynneropplæringen. Hvordan kan vi ta vare på det spesifikt litterære for barna som arbeider med

å knekke lesekoden? Her presenteres tekster som egner seg for begynnerleseren, som for eksempel rim og regler, kunst-abc-er og lettlestbøker, men det oppfordres også til kritisk refleksjon over skolens tekstutvalg og tekstpraksis. I kapittel 13 ser vi nærmere på hva og hvordan litteratur for barn og unge forteller om mennesker fra ulike kulturelle ståsteder, og hvordan litterære tekster med kulturmøter som motiv og tema kan brukes i klasserommet. Med dette kapitlet ønsker vi å bidra til at lærerstudenter og lærere både utvider sitt tekstrepertoar og samtidig inntar en kritisk og analytisk holdning til tekster som tematiserer kulturmøter.

I kapitlet om litterære tekster som beveger seg mellom mediene (14), henter vi fram eksempler fra bøker, filmer og digitale apper. Her skriver vi også om hvordan samspillet mellom ulike versjoner av en historie kan brukes i klasserommet.

Noen av disse perspektivene videreføres i kapitlet om estetiske dimensjoner i litteraturarbeid (15).

Her følger vi en konkret skoleklasse i deres estetiske møte med skjønnlitteratur. Vi beskriver blant annet hvordan elevene tegner, dramatiserer og lager animasjonsfilm. Vi ser også hvordan de samtaler om, leser høyt og lytter til teksten.

Til slutt i kapitlet drøftes sammenhengen mellom estetiske dimensjoner i litteraturarbeid og dybdelæring. I bokas siste kapittel (16) trekker vi fram en svært viktig utfordring i dagens skole: skjønnlitteraturens potensial når det gjelder å arbeide med problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling. Det er her en målsetting å bidra til refleksjon og kritisk bevissthet om ulike framstillinger i barnelitteraturen når det gjelder menneskets plass og rolle i naturen. I kapitlet

M ØTER MED BARNEL IT T ERAT U R

legges det vekt på hvordan litteraturundervisning kan bidra til økt respekt for ulike livsformer.

Som disse glimtene viser, ønsker vi med denne boka å knytte forbindelser mellom etablerte

sjangre og litterære erfaringer og nye tendenser i barnelitteraturen. Dette håper vi kan være av interesse for lærerstudenter, lærere og litteraturforskere.

Riktig god lesning!

Oslo og Kristiansand, januar 2018 Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen

Klikk her for mer informasjon og bestilling