Lønnsdannelseog samfunnsøkonomi
RagnarNymoenogElinSvarstad
UNIVERSITETSFORLAGET
©H.Aschehoug&Co.(W.Nygaard)ASvedUniversitetsforlaget2025
ISBN978-82-15-07308-8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. Utensærskiltavtalemedrettighetshaverneerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragningogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
Henvendelseromdenneutgivelsenkanrettestil:Universitetsforlaget Postboks508Sentrum 0105Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag:EllenLorenzen
Sats:RagnarNymoenogElinSvarstad Trykkoginnbinding:MediehusetAndvordAS
Bokenersattmed:cmr10itekstbehandlingssystemetLATEX Papir:100gArcticMatt1,0
Dennebokaertilegnetalledemsombidrartilåopprettholde ogvidereutvikleetorganisertogfleksibeltarbeidsliviNorge.
Forord
Lønnsdannelsenerenavdeviktigsteprosesseneisamfunnsøkonomien.Den påvirkerfordelingenavinntekter,konkurranseevnentilnæringslivetogstabiliteteniøkonomien.Underarbeidetmeddennebokaharvivalgtåbenytteflere perspektiversompåhversinmåtekangiforståelseforoginnsiktihvordan lønnsdannelsenfungerer,oghvorfordenharutvikletsegslikdenhar.
Dethistoriskeperspektivet,somkommerførstiboka,viserhvordandagens organiseringavdetnorskearbeidsliveterblittformetavflere«kriseovervinnelser»–avgjørendeperioderderinstitusjonellevalgogpartssamarbeidhar lagtgrunnlagetfordetnorskesystemet,ogværtskjebnebestemmendefordet norskesamfunnet.
DethistoriskeperspektivetetterfølgesavtrekapitlersomhandleromlønnsdannelseniNorgeidag.Dertarviforossparteneidetkollektivearbeidslivet oglønnsdannelsensgangogresultater.Viredegjørforsystemetmedtariffavtaler,frontfagsmodell,partssamarbeidogmyeannetsomdeterviktigåha kjennskaptildersomenvilsetteseginnidenmodernelønnsdannelsen.De tosistedeleneavbokaermeranalytiske.Vitarforossøkonomiskteorifor lønnsdannelsenogmodellersomviserhvordanlønnsdannelsenogandreprosesserbestemmerviktigevariablersominflasjonogarbeidsledighet,somineste omgangblirvektlagtidepengepolitiskevurderingene.
Bokaerskrevetforbachelorstudenterisamfunnsøkonomiellerøkonomiskadministrativeutdanninger.Erfaringharimidlertidvistossatogsåmasterstudenterkanhanytteavstoffet.Vihåperogsåatbokakanværenyttigforandre samfunnsinteressertesomønskerålæremeromdetkollektivearbeidslivetog lønnsdannelseinorskkontekst.
Viviltakkekollegaerogstudenterfornyttigeinnspillogkommentarer.En spesielltakktilJonReiersen,GudmundHernes,KalleMoene,KåreJohansen, HaraldDale-Olsen,BorgarLøvoldIhle,VegardLindquistNymoen,TerjeSkjerpen,KajaReegårdogMarianneSvarstad.TakkogsåtilKristineNergaardog IngerMarieHagen,somgenerøsthardeltegetmaterialefraforelesningerog foredrag.Dettematerialethargittossviktigeinnspilltilkapittel4og5ib oka. VårredaktørSiljeBøckmannfraUniversitetsforlagetharfulgtskriveprosessen tettogværtenviktigsparringpartnerunderveis.MariaWestervollogBerit Klevarharværttilstorhjelpisluttspurten.Takktilforlagetsomvalgteå satsepåbokprosjektet.Sist,menikkeminstvilvitakkeparteneiarbeidslivetforåhabesvartvårespørsmålomstyrkerogsvakhetervedsystemetfor lønnsdannelseniNorge(svareneergjengittiunderkapittel5.5).
Oslo,22.mai2025
RagnarNymoenogElinSvarstad
1.1Langehistoriskelinjer .......................1
1.2«Rasjonelllønnspolitikk»iteoriogpraksis ............2
1.3Hvainneholderboka?
2Historiskeutviklingslinjer9
2.1Norskøkonomivedstartenavdet 20.århundre ............................9
2.2Arbeidsledighet,produktivitetoglønn ..............11
2.3Utviklingenavtariffbestemtlønnsregulering ...........15
3Dennorskearbeidslivsmodellenimakro21
3.1Hovedkursteorien .........................22
3.2Markedsløsning,tariffreguleringellerlovregulering?......28
3.3Etproduktivitetsfremmendesystem,menmedstresspunkter.30
3.4Parteneiarbeidslivet .......................32
4Arbeidslivsregulering,tariffavtalerogmedbestemmelse43
4.1Deuliketypeneavtaler .......................44
4.2Allmenngjøringogtariffavtalenesnormdannendevirkninger..48
4.3Medbestemmelseogdennorskemikromodellen .........49
4.4Hvasamarbeidermanomlokalt?.. ...............52
4.4.1Kompetanseutvikling ....................53
4.4.2SykefraværogIA-avtalen .................54
5Lønnsdannelsensgangogresultater57
5.1Dagensfrontfagsmodellfortariffoppgjør .............57
5.2Streikoglockout ..........................60
5.3Sentraleoglokaleforhandlinger ..................62
5.3.1Lokalelønnsforhandlingeriprivatogoffentligsektor..63
5.3.2Tarifftillegg,lønnsglidningogoverheng ..........64
5.4Lønnsdannelsensresultater ....................66
5.4.1Hvaeren«vanlig»lønniNorge? .............66
5.4.2Lønnsutviklingiulikedeleravarbeidsmarkedet .....70
5.4.3Lønnsforskjelleridetnorskearbeidsmarkedet ......72
5.5Partenessynpådennorskelønnsdannelsen ...........76
IIMIKROØKONOMISKTEORIFOR
6Innledning:Mikroøkonomiskteoriforarbeidsmarkedet89
7Teoriomlønnsdannelseutenkollektiveforhandlinger91
7.1Frikonkurranse:grunnmodellen... ...............92
7.2Frikonkurranse:noenanvendelseravteorien ..........96
7.2.1Teknologiskframgang... ................96
7.2.2Redusertarbeidstid ....................97
7.2.3Konkurranseomarbeidskraft.. .............99
7.2.4Heterogenarbeidskraftoginnvandring ..........99
7.2.5Inntektsskattogminstelønn ................101
7.3Modifikasjonerogalternativertilfrikonkurransemodellen...101
7.3.1Monopolistiskkonkurranse ................102
7.3.2Monopsoni .........................103
7.3.3Kompenserendelønnsforskjeller ..............106
7.3.4Informasjonsasymmetri.. ................107
7.3.5Effektivitetslønn ......................108
7.3.6Diskriminering .......................109
8Modellermedfagforeningerogkollektiveforhandlinger111
8.1Fagforeningspreferanser ......................112
8.2Modelltypologi ...........................113
8.2.1Monopolistiskfagforening .................114
8.2.2Effisienteforhandlinger ..................115
8.2.3Styringsrettsmodellen ...................117
8.3Lønnsdannelsemedbådesentraleoglokaleforhandlinger ....120
8.3.1Kandesentralepartenekontrolleredenendelige lønna?............................121
8.3.2Lønnsdannelsesregimeroginsentiveffekter ........123
8.4Lønndannelseogeksterneeffekter .................126
8.4.1Avhengighetietterspørselenetterarbeidskraft.....127
8.4.2Endogeneproduktpriser/prisovervelting .........128
8.4.3Lønnssammenligning ....................131
8.5Lønnsdannelseogkreativdestruksjon ..............133
IIILØNNSDANNELSENSROLLEI MAKROMODELLER141
9Innledning:Lønndannelsensrolleimakromodeller143
10Lønnsdannelseoghypotesenomnaturligledighet145
10.1Iboendeinflasjonogfordelingskonflikt ..............145
10.2Lønns-ogprisspiral ........................147
10.3Friedman-Phelps-hypotesen:naturligledighet ..........149
10.4EnPhillipskurvemodellfornaturligledighet ...........150
10.5Layard-Nickell-Jackman-modellenfornaturligledighet .....153
10.6Naturligledighet:politikkimplikasjoner .............157
10.7Alternativertilnaturligledighetshypotesen.. .........158
10.8Institusjoneltbetingetlikevektsledighet .............162
10.9Oppsummering ...........................163
11Modelleringavhovedkurshypotesen165
11.1Statiskmodell ...........................166
11.2DynamiskmodellforlønnskorridoriK-næringen ........169
11.3ModellforlønnskorridoriS-næringen ..............176
11.4Steady-statelønnsrelasjoner ...................176
11.5Enutvidelse:hovedkursmodellmedledighet ..........178
11.6Endaenutvidelse:hovedkursmodellmedlønns-ogprisspiral.181
11.7Transmisjonavimportertinflasjon ................182
ADefinisjoneravbegreperidetkollektivearbeidslivet187
BMatematisktilleggtilkapittel8191 Stikkord201
Figurer
2.1Utvandringiprosentavdennorskebefolkningen.Kilde:Søbye (2014,tabell15),Nymoen(2017). .................10
2.2ArbeidsledighetsrateniNorgei1903-2022,plottetsammenmed enstilisertgrafsomviserperiodermedstabilledighet,ogmed inntegningavnoenviktigepolitiskeogøkonomiskebegivenheter. Kilde:Nymoen(2017). ......................12
2.3Produktivitetsveksten,måltsomBNPiFastlands-Norgeperarbeidstimeutførtavlønnstakere,plottetsammenmedarbeidsledighetsraten.Grafenforproduktivitetsvekstenvisersentrert gjennomsnitt(1års«lag»og«lead»)avdeårligevekstratene. BNPifastepriser,basisår2005.Kilde:Nymoen(2017). ....13
2.4Stolpediagrammetviserkjøpekraftsutviklingen,som15-årsakkumulertvekstireallønn,definertsomårslønniNorgedividert medStatistisksentralbyråskonsumprisindeks(KPI).Linjegrafenviser15årsakkumulertvekstiarbeidsproduktivitetet.Kilde: SSB,Nymoen(2017). .......................14
2.5Arbeidstimertaptiarbeidskonflikteriprosentavpotensiellarbeidstid(Arbeidskonflikt)plottetsammenmedfraværsprosenten fraden«modernetid»(Fravær).Kilde:Nymoen(2017). ....16
3.1Faksimileavfigur2iAukrust(1977). ..............25
3.2Sammenhengerihovedkursmodellen... ............27
3.3OrganisasjonsgradeniNorgeetterhovedorganisasjon.1972-2022. Kilde:NOU2024:6,figur4.2. ..................33
3.4OrganisasjonsgradeniNorgeetternæringi2020.Kilde:Nergaard(2022b). ...........................34
3.5OrganisasjonsgradidenordiskelandeneogiOECDsamlet.1960 –2018.Kilde:NOU2024:11,figur4.3,basertpåOECD(2019b).35
3.6Organisasjonsgradpåarbeidsgiversiden1965-2022.Kilde:NOU 2024:11,figur4.6. .........................37
3.7Organisasjonsgradpåarbeidsgiversideniulikeland.2000ogsiste årtilgjengelig.Kilde:NOU2024:11,figur4.7,basertpåOECD (2019a). ...............................38
4.1Partssamarbeidogtariffavtalerpåulikenivåer.Kilde:Bearbeidetversjonavfigur1iKostøl(2024). ..............46
4.2OrganisasjonsgradogavtaledekningiOECD.2021ellersistetilgjengeligeobservasjon.Kilde:OECD.stat. ............47
4.3Andelarbeidstakeresomarbeiderienvirksomhetmedtariffavtalei2001–2021.Registerbasertsysselsettingsstatistikk.Privat sektorogialt.Kilde:Nergaard(2022a). .............48
5.1AntallarbeidskonflikteriNorgei1992-2023.Kilde:SSB,tabell 03629. ................................61
5.2Detsentralebidragettillønnsveksteni2012–2022(gjennomsnitt perår).Kilde:Vedlegg5,figur5.2iNOU2024:6. .......63
5.3Lønnsfordelingi2023.Månedslønn.Allelønnsforhold,omregnet tilheltidsekvivalenter.Kilde:SSB(2024). ............66
5.4GjennomsnittslønnblantfulltidsansatteiOECDi2022ellersiste tilgjengeligeårgang.Kilde:Averageannualwages.OECD.stat. (2024). ................................67
5.5Lønnperårsverkoglønnskostnaderperårsverkiulikenæringer. I1000kroner.2023.Kilde:Tekniskberegningsutvalg/NOU2024: 6,vedlegg6,tabell6.3. .......................69
5.6Akkumulertårslønnsveksti2014–2023.Prosent.Kilde:Teknisk beregningsutvalg/NOU2024:6. ..................70
5.7Lønnskostnadsandeleriprosentavfaktorinntektforulikeindustrigrupperingeri2004–2023.Kilde:Tekniskberegningsutvalg/NOU2024:6,figur4.2. ....................71
5.8Forholdetmellomdesil9ogdesil1ilønnsfordelingenblantfulltidsansatteiOECD-land.2022ellernyestetilgjengeligeårgang. Kilde:Decileratiosofgrossearnings.OECD.stat.(2024)....72
5.9Lavestetariffsatssomandelavgjennomsnittslønnidenordiske landene.Etternæring.Prosent.2022/2023.Kilde:Egneberegninger. ................................74
5.10LønnsforskjelleriNorgeiperioden1997-2023.P50/P10,P50/P05 ogP90/P10.Kilde:SSB,NOU2024:11,figur6.7. .......75
5.11Kvinnersandelavmennslønn.Privatogoffentligsektorsamlet. 2016-2023.Kilde:SSB,tabell13312. ...............75
7.1Kurveforetterspørseletterarbeidskraftsomviserlineærform av D (w ; z )-funksjoneniligning(7.1).Denstipledegrafenillustrereretskifteikurvensomkanværeetresultatavenendringi parameteren z ............................93
7.2Fk-modellen:likevektmellomtilbudogetterspørseliarbeidsmarkedet. ..............................95
7.3Fk-modellen:skifteiarbeidstilbudet... ............100
7.4Bestemmelseavlønn(wm )ogsysselsetting(Lm )undermonopsoni.Frikonkurranseløsningenerogsåtattmedsomreferanse, wm og Lm ..............................105
8.1Indifferenskurverviserkombinasjoneravlønnogsysselsetting somgirfagforeningenforskjelligenivåeravnytte: U3 > U2 > U1 .113
8.2Tilpasningentilenmonopolistiskfagforening. .........115
8.3Sammenligningavtilpasningenforenmonopolistiskfagforening (iA)ogvedeffisienteforhandlinger(iB). ............116
8.4TilpasningenmedforhandlingerogstyringsrettangittmedpunktetBpålinjenforarbeidskraftsetterspørselL(w). .......119
8.5CalmforsogDriffils«hump-shape»-hypotese. ..........132
8.6EtHeckscher-Salter-diagram. ...................136
8.7Lokallønnsfastsettelse. .......................137
8.8Lokalversussentrallønnsfastsettelse(næringsnivå). ......138
8.9Tolkning1: wBB representereretkonkurrerendelønnsnivå(som erbestemtutenfornæringen).Tolkning2: wB bestemmesilønnsoppgjøretiår t,og wBB bestemmesinesteoppgjør(år t +1).139
10.1Sammenhengerienlønns-prisspiral.Symbolforklaring:Q:produsentpris,P:konsumpris,W:lønn,U:ledighetsrate,A:arbeidsproduktivitet. ............................148
10.2LNJ-modellmednaturligledighetsrate, U ∗ ............155
10.3Modellmedlikevektsledighet U ss somgenereltikkeerlikden naturligeledighetsraten, U ∗ .....................160
11.1Eksempelpåsimuleringavhovedkursenforlønnsnivåetoglønnskorridoren. .............................175
11.2Sammenhengerienlønns–pris-valutaspiral.Symbolforklaring: Q:produsentpris,P:konsumpris,PI:utenlandspris(inorske kroner),W:lønn,U:ledighetsrate,A:arbeidsproduktivitet,V: Valutakurs,R:Rente. .......................183
11.3Simulerteresponserpåetsjokkiinflasjonhoshandelspartnere, vedbrukavNAM.Respons1:Sentralbankenreagererpåendret utenlandskrente,itilleggtilinnenlandskinflasjonogledighet. Respons2:Sentralbankenreagererbarepåendretinnenlandsk inflasjonogledighet.Benevningenpådehorisontaleakseneer kvartaler.. .............................185
Kapittel1 Innledning
Dennorskearbeidslivsmodellen brukesoftesomenbetegnelsesomomfatterbådesystemetforlønnsdannelsenogorganiseringenavarbeidslivet mergenerelt.
Detervanligåtrekkeframtrepartssamarbeidetmellomarbeidsgivere,arbeidstakereogmyndighetenesometsentraltkjennetegnvedmodellen.Men deternoktopartssamarbeidetmellomarbeidsgiver-ogarbeidstakersidensom erdrivverket.Detteeretspesieltsamarbeid,somnoengangeromtalessomet «konfliktsamarbeid».
Påtrossavgrunnleggendeinteressemotsetningerhardetovertidvokstfram enerkjennelsehosbeggeparteromatsamarbeidgirstørresamledegevinster ennkonflikt.
1.1Langehistoriskelinjer
Arbeidslivsorganiseringenviharidag,eretresultatavenrekkehistoriske hendelser.Underdeøkonomiskekrisenepå1920-og1930-talletvardetstore motsetningermellomarbeidstakernepådenenesidenogarbeidsgiverneog statenpådenandresiden.
Periodenvarpregetavstreikeroglockout,noesomresulterteimangetapte arbeidsdager,ogfølgeligtapteinntekterforbådearbeidstakereogarbeidsgivere,ogforsamfunnetsomhelhet.Idenneperiodenkunnedet«gåttbegge veier».Vedvarendearbeidsuroogkonfliktvarenmulighet,mendethistoriske utfalletbleenovergangtilenepokemedrelativarbeidsfrediåreneframmot utbruddetavandreverdenskrig.
EtteratNorgei1945blefrigjortfraNazi-Tysklandsokkupasjon,vardet myespenningknyttettilhvordanfredenvillearteseg.Dettegjaldtogsålønnsdannelsen.ProfessorFrisch,somhaddesittetsomnazistenesfangepåGrini sammenmedflereandreintellektuelle,ogmedpolitikeresomkomtilåhastor innflytelseetterkrigen,tokopplønnsdannelsenovertoartikleriArbeiderbladet.1
1 DagsavisenhetArbeiderbladettil1998.
IManchester-liberalismenstidvarlønnsavtalenbareensakmellomdenenkeltearbeidstakerogkjøper.Noen«lønnspolitikk»fra samfunnetsellerorganisasjonenessideeksisterteikke.Nåerdetheldigvisannerledes.
RagnarFrisch(Arbeiderbladet30.august1945).
Frischhaddeselvsagtfåttmedsegdetstemningsskiftetsomhaddefunnetsted midtpåtrettitallet,iretningavenmerforsonligstemningmellomarbeidstakereogarbeidsgivere.SamtidigmenteFrischatdetmåtteværeenprioritert oppgaveforetterkrigstidensøkonomeråutarbeideenteoriforlønnsdannelsen sompassettildenyerealitetene,somvaratpartenesorganisasjonerbetydde mye,ogatdetvarlagtbegrensningerpåderenemarkedskreftenesrolle.Til syvendeogsisttenktenokFrischogsåatenslikteorivilleværeviktigforå finneframtiletbedreoppleggforåsetteriktiglønnforlandetgjennomen «rasjonelllønnspolitikk».
1.2«Rasjonelllønnspolitikk»iteoriogpraksis
DetvarikkeunaturligatdetbleFrisch-elevenOddAukrustsomsammenmed andreformulerteteorienforlønnsdannelseniNorgesomblekjentsomhovedkursteorien.2 Detteskjeddepå1960-tallet,menrammeverketharvistsegå tåletidenstanngodt,ogdeteridagetviktigutgangspunktforforståelsenav lønns-ogprisutviklingen.
Menhermåvisamtidigværelittforsiktige,slikatviikkepånaivtvisgir formyehedertildensamfunnsøkonomiskeprofesjon.Detgåretviktigskille mellomdepraktiskesidenevedlønnsdannelsen,denoperativemodellensomer medpååbestemmedemillioneravlønnsjusteringersomskjerhvertår,ogden teoridannelsensomAukrustogandrestodfor(«modelleringenavmodellen» kanmankanskjesi).Denoperativemodellenharblittutvikletavandre–av fagforeningsledere,arbeidsgivereogpolitikere.
Ethovedpoeng,ognærmestetgjennomgangstemaiboka,eratdetnorske systemetforlønnsdannelseerunderstadigpåvirkningavtosterkekrefter:innenlandskeinstitusjonerforreguleringavarbeidsmarkedetogglobaleproduktogkapitalmarkeder.Systemeterogsåibunnoggrunnbyggetpåfrivilligdeltakelseavfagorganisasjonerogarbeidsgiverforeninger,deteretvoluntaristisk system.Selvdetvangsmekanismenesomfinnesisystemet,harblittgodtattav parteneiarbeidslivet(menselvsagtikkeutenkvaler).
Slikhardetogsåværthistorisk.Detsometterhvertvoksteframsomen forståelseifagbevegelsen,varatdetåoperereinnenforkapitalistiskerammer, ogmedtilgangtilinternasjonaleproduktmarkeder,haddevissekonsekvenser. Somatdetvararbeidsgiversrettåorganisereogledearbeidet,ogatdetvar bedriftsøkonomisklønnsomhetsomdefinerterommetforlønnskrav.Sålenge
2
RagnarFrisch(1985-1973)varinternasjonaltoppforskerisærklasse,professorvedUniversitetet iOslo,grunnleggeravsosialøkonomi(dagenssamfunnsøkonomi)sommoderneuniversitetsfagi Norgemedegetinstituttogembetseksamen,ogikkeminstprofesjonsbyggermedetbredtog dyptsamfunnsengasjement.OddAukrust(1915-2008)arbeidetiStatistisksentralbyrå,mestepartenavtidensomforskningsdirektør,ogoppnåddeenbemerkelsesverdigposisjoniNorgesom respektertøkonomogfolkeopplyser.
detvartilstrekkeligvernmotuønsketkonkurranseiarbeidsmarkedet(somville undergravemulighetentilorganisering),kunnekonkurranseoginternasjonal handelinnebæremangefordelerforfagforeningsmedlemmene.
Detvaridettebildetatsystemetforlønnsdannelsebleskapt.Foråunngå detFrischkalteManchester-liberalisme,måttekollektiveforhandlingerbliinstitusjonalisert.Menforåblietstabiltsystemmåttearbeidsmarkedsreguleringen værekompatibelmedprivateierskapogmedkonkurransepregedemarkederfor varerogtjenester.Dennebalansekunstenmellom«frie»produkt-ogkapitalmarkederogtilstrekkeligskjermingmotuønsketkonkurranse,slikatsystemet medvoluntaristisketariffavtalerkanopprettholdes,pågårfremdeles.
Vikanogsåskillemellomhvordandennorskearbeidslivsmodellenfungereroverordnet(påmakronivå)iøkonomien,gjennomdenkoordineringensom oppnåsblantannetvedatlønnforhandlesgjennometsinnriktsystemavtariffavtaler,ogdetsamarbeidetsomskjermellomarbeidsgivereogarbeidstakere idenenkeltevirksomhet.Distinksjonen,slikHernes(2006)definerteden,går dermedmellomenmakromodellogenmikromodell.Beggeerviktigemoduler idetviomtalersomdennorskearbeidslivsmodellen,selvomdetofteerdet makroøkonomiskesamarbeidetsomfremhevesioffentligheten.
1.3Hvainneholderboka?
Idennebokaforsøkerviågienforholdsvisdetaljertbeskrivelseavinstitusjonelleogpraktiskesidervedsystemetforlønnsdannelse,sammenmeden framstillingavdetvimenererviktigehistoriskeforutsetninger.Viharogså valgtåkombinerebeskrivelseavsystemetmedøkonomiskteorioganalyse. Denhovedkursteoriensomviharnevnt,erheltsentral,menvibringerogså innmergenerellteoriforlønnsdannelsen,bådeimikroogmakro.
Restenavbokaerorganisertsomfølger.Kapittel2girenoversiktover noenhistoriskeutviklingslinjersomdannerbakteppetforhvordanlønnsdannelsenfungererinorskøkonomiidag.Kapittel3tarforsegdennorskearbeidslivsmodellenimakro,medsærligfokuspålønnsdannelsen.Viblirkjentmed parteneiarbeidslivetogstatensrollesomtilretteleggeritrepartssamarbeidet. Kapittel4harhovedfokuspåarbeidslivsreguleringogtariffavtalene,herunder deulikeavtalenivåeneogtyperavtaler.Kapittelettardernestforsegallmenngjøringavtariffavtaler,somerennyvinningsettiethistoriskperspektiv.Den norskemikromodellen,somistorgraderbyggetpåprinsipperommedbestemmelse,erogsåtemafordettekapittelet.Ikapittel5,somerdetsisteidel I,tarviforossdenpraktiskegjennomføringenavlønnsforhandlingeriulike deleravdetorganisertearbeidslivet.Vigirogsåenoversiktoverdennorske lønnsfordelingenoglønnsutviklingeniulikeforhandlingsområder.
DelIIibokaermerteoretiskoganalytiskenndelI.Kapittel7inneholder enframstillingavmikroøkonomiskteoriforlønnsdannelseifraværavkollektiveforhandlinger.Ideflestelandbestemmesikkelønngjennomforhandlinger mellomparteneiarbeidslivet.Daerdetandremekanismersomerviktigere, somistørreellermindregraderknyttettilmarkedsforhold.Dissemekanismenegjørsegogsåivarierendegradgjeldendeidetnorskearbeidsmarkedetog ersliksettsentraleforåforståvariasjonerilønningerogsåinorskkontekst.
Viharderforvalgtålageplasstiletsliktoversiktskapittel,selvomvidermed bevegerosslittbortfrahovedsporet,somdreiersegomarbeidsmarkederder kollektiveaktørerspillerenrolle.
Vistarterkapitteletmedåpresenterefrikonkurransemodellenforbestemmelseavlønn,forståttsomprisenpåfritid.Kjennetegnetveddenneteoretiske modellenerattilbudogetterspørselerensumavindividuellebeslutninger. Deterderforingenenkeltbedriftellerarbeidstakersomoppleveråhanoen innflytelsepådenmarkedsbestemtelønna.Detfinneshelleringenmekanismeellerinstitusjonsomkansørgeforkoordineringavdemangeindividuelle beslutningene.Dermederdetingenaktørersomharmarkedsmakt.
Deterneppenoefaktiskarbeidsmarkedsomharoppfyltdenneteoriens forutsetninger,mendenerlikefulltpopulæribruk,nærmestsomnoeman alltidkantytil,dersommanikkerårovernoeannetanalytiskverktøysom kanpasseforarbeidsmarkedet.Deterdennepopularitetensomgjøratvihar tattmedetforholdsvislangtkapittelom«fk-modellen».Enannenbegrunnelse forågiplasstilfk-modelleneratdenrendyrkeretperspektivsomviikke børglemme:nemligatlønnaerenmarkedsbestemtstørrelse.Sliksettkanvi brukefk-modellentilåøveossiåanalyseremarkedskreftenesspillvedhjelp avetsværtforenkletanalytiskopplegg.Detviderehåpeteratresultateneogså gjelderformodellersombyggerpåmerrealistiskeforutsetninger.
Kapittel7inneholderogsåenoversiktovernoensentralemikroøkonomiske teorierogmodellersomkanbidratilåforklarehvorforlønnasjeldenblirden fk-modellenpredikerer.Detdreiersegblantannetommaktforholdeneiarbeidsogproduktmarkedene,risikopremierknyttettilfarligeelleruattraktivejobber, lønnssystemerbasertpåinsentiversomfølgeavmanglendeinformasjonogulike formerforreguleringer.
Ikapittel8kommervitilbakepåhovedsporet.Fagforeningeroglønnsforhandlingerertemaet,menidennedelenersøkelysetpåteoretiskemodeller.
IdelIIIerdetlønnsdannelsensrolleimakroøknomiskemodellersomer fellesnevner.Lønnaerviktigfordisponibelinntektogdermedformodelleringenavsamletetterspørsel.Menlønnsdannelsenharogsåstorbetydningfor tilbudssidenavmodellene,ogdeterdetteperspektivetvileggermestvektpå ikapittel10og11.
Kapittel10viserattesenomnaturligledighetsrate,somerinnarbeideti myeavdetsomerstandardmakroøkonomiskteori,hvilerpåenmodellfor lønnsdannelsenderdet ikke ernoendirektesammenhengmellomlønnsevneog forhandletlønn.Mennettoppenslikrelasjonkanbegrunnesvedhjelpavde forhandlingsmodellenesomvipresentererikapittel8.Dersomensliklønnsrelasjonbringesinnienmakroøkonomiskmodell,fårviframatnaturligledighet børbetraktessomenhypotese–ikkesomentese.
Naturligledigheterogsåknyttettilspørsmåletomhvasomer(uunngåelige) kostnadervedåbringeinflasjonenneddersomdenharøktsomfølgeavetsjokk. Hvormyemåledighetenøkeforatikkeenlønns-ogprisspiralskalløpeløpsk? Ogsåsvaretpådettespørsmåleteravhengigavhvordanlønnsdannelsener modellertimakromodellen.
Ikapittel11gårvinærmereinnpådenmatematiskemodelleringenavhovedkurshypotesen.Vihåperdetermuligåfåenintuitivforståelseavmodellenvedå leseidelIavboka,foreksempelkapittel3.Mendersommodellenskalgisen matematiskutforming,somblantanneteregnettilestimeringmeddatafra denvirkeligeøkonomien,erdetheltnødvendigåbenyttedynamiskmodellering.Kapitteletgireninnføringilønns-ogprisdynamikk,menutenåbenytte annetenvanligalgebra.Deterlogikkenidedynamiskeresonnementenesom stårifokus,ikkedetekniskefinessenesomslikemodelleroftepakkesinni.
DelI ARBEIDSLIVSORGANISERINGOG
LØNNSDANNELSE
Kapittel2 Historiskeutviklingslinjer
Industrialisieringen avnæringslivet,somsamletlønnetarbeidskraftirelativtstoreproduksjonsanleggmedsterkeeierinteresser,ernokdenviktigste historiskeforutsetningenfordetviforbindermedetmodernearbeidsmarked. MenindustrialiseringenkomsenttilNorge,førstmotsluttenav1800-tallet,og virkeligsvingpåsakenebledetikkeføretterforrigeårhundreskifte.
2.1Norskøkonomivedstartenavdet 20.århundre
DeterlettåfinnebeleggforpåstandenomatNorgepåbegynnelsenav1900talletknaptvaråregnesometindustrialisertland.I1900arbeidethalvparten avallesysselsatteiprimærnæringenejordbruk,skogbrukogfiske.Tilsammenligningarbeidetbare11%iprimærnæringeneidettidligindustrialiserte Storbritannia,jf.Skoglund(2013)ogLindsay(2003).24%ofdesysselsatte befantsegiindustriogandresekundærenæringer,mensdentilsvarendeandelenvar54%iUK.Langeperioderidetforegåendeårhundrethaddeogsåvært pregetavlavøkonomiskvekst,stagnerendereallønningerogmasseutvandring, spesielttilNord-Amerika.
Figur2.1viseratemigrasjonenomfattettrestorebølger,medtopperi emigrasjonsratenpåover1prosentavbefolkningen.IEuropavardetbare IrlandsomhaddehøyereemigrasjonsraterennNorge.Detvarnokmangeav demsomutvandret,somkunnehabidratttildetnorskesamfunnetdersom dehaddefåttsjansentildet,jf.Bævremfl.(2001).Detkanhellerikkevære tvilomatemigrasjonentilNord-Amerikaunderandrehalvdelav1800-tallet reflekterteenstorundersysselsettingiNorge.
Deterdermedmuligåseforsegatarbeidsledighetsratentidligpå1900talletvillehaværtbetydeligstørreenn4,5prosentdersomutvandringikke haddeværtenmulighetsommangebenyttetsegav.1 Dersomvi,somettankeeksperiment,benytterdataforut-oginnvandringfra1903til1910,blirden indusertearbeidsledigheten«utenemigrasjon»iår1900mellom7%og9%. Detteerselvsagtbareetgrovtanslag,mendetkantjenesomenpåminnelse 1 Talleterfor1903,somerdetførsteåretdetfinnestallfor.
med netto-innvandring
Figur2.1:Utvandringiprosentavdennorskebefolkningen.Kilde:Søbye(2014, tabell15),Nymoen(2017).
omatutvandringenvaretfenomensomvarstortnoktilåpåvirkebalansen mellomtilbudogetterspørselidetnorskearbeidsmarkedet,seSøbye(2014,s. 107).Desiste25-30åreneavdet19.århundrehaddelikevelværtettidsskifte.I 1900varreallønnsnivået67prosenthøyereenni1870,somvarenmyesterkere utviklingenntidligereiårhundret.BNPpercapitahaddevokstmed38prosent overdensammeperioden.2
DeterimidlertidvelkjentatutvandrereoftevendtetilbaketilNorge,og deterrealistiskåtenkeattilbøylighetentilåreturnereøktepå1920-tallet, forikkeåsnakkeom1930-åreneunder TheGreatDepression iUSA.Itillegg komdetmangesvenskertilNorgeforjobbepåanlegg.En«boom»ibygg-og anleggsnæringenvarenkonsekvensavførsteverdenskrigogbilligkreditt.
IfølgeSøbye(2014,s.92-97)kan1915og1916(dautvandringenuansettvar lav)haværtdeførsteårenemednettoinnvandringtilNorge.Merdefinitivt var1917etårmednettoinnvandring,damerenntrettentuseninnvandrere bidrotilåøkedennorskearbeidsstyrken.3
Høyarbeidsinnvandringfortsatteinntil1920.I1921vardetimidlertidet markertfalliimmigrasjonen,ogi1922eller1923haddenoksituasjonenforandretsegslikatdetigjenvarpositivnettoutvandringfraNorge.Meniperioden fra1931til1940bidronettoinnvandringenigjenpositivttilbefolkningsveksten
2 Faste1990InternationalGeary-Khamisdollar,Maddisonprojectdatabase: http://www.ggdc.net/maddison/maddison-project/data.html
3 Detvarflereenn25000immigranteri1917,mensbare2500forlotNorge(Søbye2014,tabell4 ogtabell15.)
Utvandring i prosent av befolkningen
iNorge.ForeksempelargumentererGrytten(2008)foratdetitusenvissom komtilbakefraUSAunderdenstoredepresjonen,innebarenbetydningsfull (signifikant)økningiarbeidstilbudetiNorge.
Detteskullehellerikkeværesistegangat«folkevandringsfenomenet»kom tilåpåvirkedetnorskearbeidsmarkedet.Detskjeddepånyttivårtegetårhundre,meniformavarbeidsinnvandring.Denneinnvandringensbetydning harmedførtbådemarkedsmessigeoginstitusjonelleendringer,noevikommer tilbaketiliforbindelsemedallmenngjøringikapittel4.
2.2Arbeidsledighet,produktivitetoglønn
«Boomen»somstartetunderførsteverdenskrig,fortsattei1919,mendenble bråttstoppeti1920avdeflasjonspolitikkenidevesteuropeiskelandene,og spesieltiStorbritanniaogSverige,somvarNorgesviktigstehandelspartnere. Deflasjonspolitikkenbledrevetavlandenessentralbankermedsiktepåsenke prisnivåeneilandene,forpådenmåtenåbringedeinternasjonaleverdiene avvalutaenetilbaketil«gullparitet».NorgesBankvarforfulltmedpådenne ferden,somerblitthusketsomparipolitikken,ogenavkonsekvensenevaren kraftigøkningiarbeidsledighetsprosenten,somvistifigur2.2.ForNorgesdel blemåletomgullparitetnåddi1928,meniseptember1931blegullstandarden forlattpånytt(ogdennegangforgodt),etteratBankofEnglandhaddegjort detsamme.Pengepolitikkenbevegetsegdermedbortfradetdeflatoriskesporetsomdenhaddefulgtsååsisammenhengendesiden1920.Dettebidrotilå leggetilretteforøktøkonomiskaktivitetpåenbredfront.Enindirekteeffekt avpolitikkendringensombleviktig,varatdeninternasjonaleverdienavkrona blesvekket.Dermedbledetletterefornorskeprodusenteråvinnemarkedsandelerieksportmarkedeneogåværekonkurransedyktigepåhjemmemarkedene motimportavvarer.Finanspolitikkenbidronokogsåtildetfalletiarbeidsledighetensometterhvertkom.Mendetvarikkesnakkomågå«allinn»med finananspoltiskstimulans.Desomharstudertperiodennøye,harkonkludert medathovedbildetvarbudsjettdisiplin,ogsåetteratArbeidspartietovertok somregjeringsparti,jf.Grytten(2008).
Uansettviserfigur2.2atnivåetpåledighetenforblehøyeregjennomhele 1930-tallet,enndethaddeværtpåstartenavårhundret.
Ledighetsutviklingenundernaziokkupasjonenerveldigusikkerfordidetikke finnesoffisiellstatistikk.Ledighetenkanhaværtlavereenndetfigur2.2viser, jf.HodneogGrytten(2002)ogBjørnhaugogHalvorsen(2009,s.124).Men deterhevetovertvilatmassearbeidsledighetsomfenomenvarbortedafreden endeligkom.Denvendtehellerikketilbakeiløpetavdeførsteparetterkrigsårene,noemandengangbådehaddefryktetogforventet(basertpåerfaringene frafredenetterførsteverdenskrig).Istedetkomenlangperiodederstabilarbeidsledighetpåetsværtlavtnivåbleenslagsnormaltilstand.Medunntakav 1983-84bleledighetsprosentenliggendepåunder3heltframtilproblemene medboligpriskrakkogbankkriseni1990-91.
Arbeidsledighetsprosentenbliroftetrukketframsomenviktigforklaringsfaktorforlønnsdannelsen.Deternoketstykkepåveisant,ogdeterogså solidempiriskbeleggforatredusertledighetbidrartiløktlønnsvekst,særlig
Figur2.2:ArbeidsledighetsrateniNorgei1903-2022,plottetsammenmeden stilisertgrafsomviserperiodermedstabilledighet,ogmedinntegningavnoen viktigepolitiskeogøkonomiskebegivenheter.Kilde:Nymoen(2017).
hvisledighetsnivåeterganskelavtfraførav.Menledighetsprosentenkanlikevelikkeværenoensærligbetydningsfullforklaringsfaktorforlønnsutviklingen overetlengretidsspenn.Forklaringenerganskeenkel:Somfigur2.2viser,er detingenmarkertpositivtrendiledighetsprosenten.Selvomdetvarhøyere ledighetsnivåpå1980-og1990-talletenndetsomhaddeværtnormaltetter andreverdenskrig,fortsatteikkeledighetenåstige.
Enstigendetrenderaltsåikkeendominerendeegenskapsomledighetsprosentenhar.Detharimidlertidlønn,uavhengigavomdenermåltsomårslønn, månedslønnellerlønnperarbeidstime.Dersomviserpålønnirenekroner,det vilsi nominelllønn,vargjennomsnittligårslønn40gangerhøyerei2000enn denvari1950.Overdennesammeperiodenøktenivåetpåarbeidsledigheten fraunder1prosenttil3prosent,ogdeterdermedklartatdeterheltandre variablerogprosesserennarbeidsledighetsombestemmerlønnaidetlittlengre løp.Ogsåkjøpekraften,måltmedkonsument-reallønn,dvs.nominelllønndividertmedkonsumprisindeksen(KPI),harøkttrendmessiggjennomhistorien. Foreksempelvardennesten3gangerhøyerei2000enni1950.
Tilforskjellfraarbeidsledighetenerproduktiviteteniarbeidslivetenviktig faktorbaktrendvekstenikjøpekraftenogreallønninger.Deterimidlertidogså muligatproduktivitetenisinturerbetingetavsystemetforlønnsdannelse. Spesieltiperiodermedstabiloglavarbeidsledighetkanetsystemmedtariffavtalerbidratilatarbeidskraftendrasmotdemestproduktiveanleggene,i stedetforåbliværendeidemindreproduktiveenhetene,jf.Barthmfl.(2014).
Figur2.3:Produktivitetsveksten,måltsomBNPiFastlands-Norgeperarbeidstimeutførtavlønnstakere,plottetsammenmedarbeidsledighetsraten.Grafen forproduktivitetsvekstenvisersentrertgjennomsnitt(1års«lag»og«lead»)av deårligevekstratene.BNPifastepriser,basisår2005.Kilde:Nymoen(2017).
Ibøkerogdramamedhandlingfrasamtidshistorienerdetikkeuvanligmed episoderderenframsyntoginitiativrikentreprenørmåovervinnemotstand fralitttregefagforeningsfolkforfågjennomførtlønnsommeomleggingerav produksjonen.Detersjeldenatpopulærkulturerheltutenrotivirkeligheten. Mendetfinnesogsåandrehistoriersomviserhvordankollektiveavtalerkan påvirkeproduktivitetenmerpositivt,gjennommedbestemmelseoggjennom samarbeidomeffektiviseringavproduksjonsprosesserpådenenkeltearbeidsplass.Merkonkretomhvordandettekanskjeipraksis,kommervitilbaketili kapittel4.3omdennorskemikromodellen.Deterdermedikkesikkertatlønnsdannelsegjennomtariffavtalerrepresentererenbremsiproduktivitetsveksten. Detkanværetvertimot.Etlønnssystemmedstortinnslagavkollektiveavtaler kandermedværemedpååøkeproduktivetenimakro,sidendetkanbidratil atenstordelavarbeidsstyrkenarbeidermeddensisteogbesteteknologien, jf.BarthogMoene(2015).
Arbeidsproduktivitetenavhengerimidlertidavmangeandrefaktorerenn organiseringenavlønnsdannelsenogarbeidsmarkedet.Foretlandsombefinnersegifrontenavdenteknologiskeutviklingen,avhengerproduktivitetsvekst ogsåavinnovasjon,utdannelseogøvrigeinstitusjoner,ogdissedimensjoneneer hellerikkeuavhengigeavhverandre.Nårvibetrakterlengrehistoriskeperioder (epoker),finnerviofteatettellerflerelandblirhengendeettermedåutvikle
Figur2.4:Stolpediagrammetviserkjøpekraftsutviklingen,som15-årsakkumulertvekstireallønn,definertsomårslønniNorgedividertmedStatistisksentralbyråskonsumprisindeks(KPI).Linjegrafenviser15årsakkumulertveksti arbeidsproduktivitetet.Kilde:SSB,Nymoen(2017).
elleråtaibruknyeteknologier.Iførsteomgangerdetnærliggendeåtenkeat detkanværelettforslikelandåtaigjenforspranget.Menempirienviserat detteikkealltidskjer,ogenforklaringkanværeatinstitusjonererviktigefor evnentilåkopiereeksisterendeteknologierogtilpassearbeidslivettilslike,jf. Bergeaudmfl.(2015).
Figur2.3viserengrafforproduktivitetsvekstsammenmedgrafenforledighetsraten.Detertreepokersomskillersegut.Produktivitetsvekstenvarierte kraftigheltframtilandreverdenskrig.Denvarderimotbådehøyogrelativt stabilfrastartenavgjenoppbyggingsperiodenogframtilandrehalvdelav 1970-tallet.1980-og1990-talletvarkarakterisertmedlaverevekstiproduktiviteten.Idetstoreogdetheleharimidlertidproduktivitetsutviklingenetter andreverdenskrigmyetilfellesmeddetvifinnerforandrevesteuropeiskeland.
Somviskalsenedenfor,varkollektiveavtalerblittethovedprinsippfor reguleringavlønnogarbeidstidalleredeførokkupasjonen.Selvomsystemet kanskjevarpådetsterkestepå1950-og1960-tallet,erdetfremdelesintakt. Dermedkanikketendensentillavereproduktivitetsveksti«vårtid»forklares medatdetharværtetstruktureltbruddiarbeidsmarkedsreguleringen.Det erhellerikkeenenkelogstabilkorrelasjonmellomproduktivitetsvekstogarbeidsledighetsrate.Grafeneantyderatdetiperiodenkanhaværtenvisspositiv korrelasjon(1920-og1930-årene).Menfigurentydermestpåatsvakellernegativkorrelasjonermervanlighistorisksett(periodenetterandreverdenskrig
Lønnsdannelse og samfunnsøkonomi gir en grundig innføring i den norske arbeidslivsmodellen og lønnsdannelsens rolle i samfunnsøkonomien.
Denne boken beskriver lønnsdannelse både fra et teoretisk og et praktisk perspektiv, med et særlig fokus på Norge. Boken tar for seg den historiske fremveksten av det norske systemet for lønnsdannelse og beskriver det organiserte arbeidslivet og den kollektive lønnsdannelsen slik den fungerer i dag. Videre presenteres teoretiske modeller for lønnsdannelse i mikro og lønnsdannelsens betydning i makroøkonomiske modeller av inflasjon, inntektsfordeling og arbeidsledighet.
Lønnsdannelse og samfunnsøkonomi er skrevet for studenter i økonomi, men vil også være nyttig for alle som ønsker å lære mer om det kollektive arbeidslivet og lønnsdannelse i norsk kontekst. Leseren får verktøyene til å forstå og analysere sentrale mekanismer i norsk arbeidsliv og økonomi og dermed et solid grunnlag for å delta i diskusjoner om lønnsdannelsens rolle i samfunnet.
Ragnar Nymoen er professor ved Økonomisk institutt, Universitet i Oslo. Hans forskningsfelt omfatter økonometrisk modellering av lønnsdannelse og av det norske og internasjonale økonomiske systemet. Nymoen underviser i tidsrekkeøkonometri på master og doktorgradsnivå.
Elin Svarstad er forsker ved forskningsinstituttet Fafo og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra NTNU. Hennes forskningsfelt inkluderer arbeidsmarked, kollektive partsforhold, lønnsdannelse og forhandlinger.
Svarstad og Nymoen har i flere år undervist et kurs om lønnsdannelse for samfunnsøkonomistudenter ved Universitetet i Oslo.
ISBN 978-82-15-07308-8
