Klartekst nr. 3/2013

DET SKAL IKKE VÆRE LETT side 3 ESSAYETS HEMMELIGHETER side 6 INDIVIDENES KINA side 11 TROMPET ELLER IKKE side 14

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 3/2013

«Du kan bare forstå andres verden ved å erfare den» PORTRETTET: THOMAS HYLLAND ERIKSEN

Kunnskap og trelldom Et annet virkemiddel for å sikre utvikling av nødvendig norskspråklig faglitteratur er å sørge for at nye bokutgivelser har samme utsalgspris i Alta og i Ålesund. I det spørsmålet må kunnskapsministeren samarbeide med kulturministeren.

Faste bokpriser bidrar til forutsigbarhet i verdikjeden fra forfatter til student, uten at nødvendige fornyings- og endringsprosesser forhindres.

Torbjørn Røe Isaksen skrev masteroppgave om økonomen Friedrich Hayek. Hayek er kanskje mest kjent for boken Veien til trelldom. Det kan imidlertid være mange veier til trelldom, en rask og meget farlig vei går gjennom utradering av norsk som kunnskapsspråk.

Tenk om vi omsider har fått en kunnskapsminister som kan utmeisle noen konkrete mål: Ja, regjeringen ønsker at det i 2017 skal skrives og utvikles norskspråklige lærebøker for bachelornivå i alle fag. Ja, vi vil gjøre det mulig å utvikle digitale læremidler beregnet på universitets- og høyskoleutdanningene. Først når de konkrete og definerte politiske målene er på plass, vil det virkelig bli interessant å diskutere virkemidlene.

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet har nå rukket å bli ganske godt kjent med sine nye jobber. Statsråden og de to statssekretærene har høy utdannelse innen ulike fagfelt. Statsviteren Torbjørn Røe Isaksen har tatt med seg statssekretær Birgitte Jordahl som har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og statssekretær Bjørn Haugstad som er sivilingeniør fra NTNU, og som i tillegg har doktorgrad fra Oxford University. Dette er lovende. Hos disse tre håper jeg det finnes innsikt og erfaring til å stake ut en god kunnskapspolitikk.

Dersom vi i Norge skal øke vår endrings- og innovasjonskraft er det innlysende at vi må satse enda mer på høyere utdanning. Den ufravikelige realitet også for morgendagens studenter er at de må sette seg inn i komplekse sammenhenger, lære seg et helt nytt begrepsapparat og nye måter å tenke på. Det gjøres best på morsmålet. Det finnes ingen snarveier til en god eksamen. Ikke en gang en filmet forelesning på YouTube kan erstatte intense timer med den godt formidlede læreboken.

Derfor må den norske læreboken styrkes. Det trengs en offensiv for å etablere og styrke norsk fagterminologi. Betydningen av norskspråklige lærebøker på grunnivået kan ikke under vurderes.

Det å styrke norsk som fagspråk innebærer selvfølgelig ingen motstand mot internasjonalisering.

Det ene forutsetter faktisk det andre.

For å sikre god kvalitet i læremidler, også for små og utsatte fag og fagmiljøer, eksisterer det en støtteordning gjennom Lærebokutvalget for høyere utdanning. Utdanningstilbudet er preget av mange små kursenheter og dermed et behov for et bredt tilfang av oppdatert pensumlitteratur.

I tillegg er det et økende behov for elektroniske læremidler på norsk. Dermed bør dagens politiske ledelse sørge for en kraftig utbygging av denne målrettede støtteordning.

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon Nr: 3/2013 – 14. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Elisabeth Kielland Haug

I redaksjonen: Maria Almaas, Laila Brantenberg, Hege Gundersen og Eli Cook Hope Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehesteds gate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

2 KLARTEKST 3/13

Læring

Det skal ikke være lett Barn lærer best når de får prøve selv – og når de får prøve seg frem med hele kroppen. Biljana C. Fredriksen har skrevet bok om hvordan iboende nysgjerrighet kan gjøre det mer meningsfullt å lære.

TEKST: MARTE STAPNES

– Vanligvis tenker vi på læring slik det tradisjonelt har blitt gjort i skolesammenheng: En voksen lærer bort noe, og eleven sitter stille og ser og hører på. Barn kan lære på denne måten. Men en slik læringsform kan gi barna en opplevelse av at kunnskap er statisk, at andre vet best og at deres egne erfaringer og ideer ikke alltid er velkomne. Slik kan barn lære å undertrykke sin egen nysgjerrighet, sier Fredriksen. Hun er førsteamanuensis ved Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap på Høgskolen i Vestfold, og i tillegg til kunstfaglig bakgrunn har hun jobbet i førskolelærerutdanningen. Hennes bok Begripe med kroppen handler om hvordan barn lærer av egne erfaringer.

–Det at barnet skal produsere noe i barnehagen er en innarbeidet oppfatning. Alt skal være effektivt og produktivt. Vi skal ikke sløse bort tida, søle eller grise. Utfordringen er at barn ikke lærer av bare å gjøre som andre sier, eller

reprodusere noe vi allerede har bestemt oss for hvordan skal se ut. Læring må bygge på barnets indre vilje til å handle ut fra sine omgivelser. Voksne i barnehager er vant til å legge til rette slik at det blir enkelt og lettvint. Men hvis ikke barnet møter noe motstand blir det ikke noe læring. For å kunne føle mestring må du først ha slitt litt.

EKTE NYSGJERRIGHET

Som eksempel forteller Fredriksen om hennes to år gamle sønn som kom hjem fra barnehagen, med en påskegipsfigur dekorert med fjær.

–Jeg var positiv og oppmerksom og sa hvor fin påskepynten var, men han svarte «Det der har ikke jeg laget. Det er Maria som har laget det, ikke meg.»

Han hadde ikke hatt noe med pynten å gjøre, det ble ikke hans. Dersom han hadde fått lov til å dytte hånda ned i gipsen og kjenne på den hadde han kanskje sittet igjen med en større følelse av å ha gjort noe selv.

I boka kommer Fredriksen med mange eksempler på situasjoner hvor barn får prøve seg frem med ulike materialer. Hun viser oss hvordan barn gjennom å streve litt kan oppnå både læring og mestringsfølelse. La barnet selv prøve seg frem gjennom å lage en krone i stoff. Ikke kom ilende til når barnet er i ferd med å klippe i stykker den siste stoffbiten.

Den som kunne vært stor nok til å gå rundt hele hodet. Barnet vil selv innse at bitene ikke lenger er store nok, og dermed må de bruke alt de har av muskler, erfaringer og fantasi for å finne en løsning likevel.

–Barn må få prøve seg frem. Det krever at både barn og barnehagelærere involverer hele kroppen; sanser, muskler, fantasi og følelser. Læreren må være nysgjerrig, oppmerksom og faglig sterk slik at han eller hun kan balansere mellom å utfordre og å støtte barnet. Ofte stiller vi voksne spørsmål for å teste barnet: Hvor mange bøtter står det her?

Hvilken farge har denne? Men da kan barnet bare komme med de svarene du forventer. Det har ikke noe med ekte nysgjerrighet og læring å gjøre, og barnet vil gjennomskue det: Voksne bryr seg ikke om hvilken unik person jeg

er. De bryr seg bare om at jeg kan ord og navn på ting rundt meg.

DEN GODE FØLELSEN VED Å LÆRE

Et helhetlig læringssyn hvor hele kroppen tas i bruk for å undersøke noe handler ikke bare om barnehagebarn, sier Fredriksen. Alle kan finne mer mening i det vi gjør ved å være mer tilstede, og ikke være redd for å møte litt motstand. Da blir læringseffekten desto større når vi mestrer noe.

–Alle mennesker er forskjellige, med egne og annerledes erfaringer som kan bidra til fellesskapet.

Men vi vurderer hverandre ofte ut fra hvor mye formell kompetanse vi har, hvor flinke vi er til å pugge kunnskap eller reprodusere andres resultater. Da mister noen lysten på læring, dropper ut av skolen og finner det ikke meningsfullt å bidra i samfunnet.

Fredriksen fremhever at mestringsfølelsen som kommer av å komme frem til noe på egen hånd gir bedre selvtillit. Selvtillit er helt essensielt for å ha lyst til å fortsette å lære, og for å tørre å komme med kreative, unike ideer, av typen som ingen andre har tenkt på før. Ideer som kan være med på å løse små og store verdensproblemer. Det handler altså om å ta vare på og dyrke nysgjerrigheten vi alle har fra vi er små.

Hvordan kan vi så gå inn i slike læringssituasjoner med barn?

–Det handler egentlig bare om å være til stede, om å prøve, om å se og om å høre. De voksne må følge med på hva barnet lurer på, og ikke tenke at noe stort må skje. Det viktigste er å sette av tid.

Læring tar den tida det tar.

Begripe med kroppen Barns erfaringer som grunnlag for all læring Biljana C. Fredriksen 978-82-15-02101-0 Kr. 389,-

KLARTEKST 3/13

3

Lesing

Norsk i to bind En viktig tanke bak Norskboka 1 og 2 har vært å bidra til at elevene utvikler leselyst og leseglede, skrivelyst og skriveglede, ifølge redaktørduoen Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik.

TEKST: ODA BHAR / ILL: FRA BOKEN

Det nye tobindsverket Norskboka 1 og 2 gir en samlet presentasjon av norskfaget slik norsklærerne på barnetrinnet trenger det. Dette er det første norskverket som svarer på utfordringen fra den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) fra 2010 som utdanner lærere til enten å bli barnetrinns- eller ungdomstrinnslærere. Norskboka 1 og 2 sirkler inn hva som kjennetegner norskfaget og norsklærerrollen på barnetrinnet. Det er lagt vekt på sammenhenger mellom teori og praksis, lærestoff og lærerarbeid, ifølge de to redaktørene.

– Ambisjonen var å lage et basisverk som kunne dekke de fleste emnene i den obligatoriske delen av norskfaget i GLU på 1. – 7.trinn. Da måtte vi inklu-

Norskboka 2 Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 Hilde Traavik (red.), Benthe Kolberg Jansson (red.)

978-82-15-02105-8 Kr. 449,-

dere både språklige, litterære og didaktiske emner.

Grunntanken var å tilby fagstoff som er skrevet spesielt for denne studentgruppa, og alle kapitlene er satt inn i en faglig helhet.

Første bind foreligger allerede, og tar for seg overgangen fra barnehage til skole. Vekten ligger på språklige emner som tidlig lese- og skriveutvikling, fonologi, morfologi, syntaks, norsk som andrespråk og språknormering. Norskboka 2 ventes ferdig februar 2014.

– Bind 2 vil blant annet inneholde kapitler om muntligundervisning, lese- og skrivevansker, litteraturdidaktikk og lese- og skriveopplæring på mellomtrinnet.

Jansson og Traavik skriver sammen med forfattere med spesialkompetanse på norskfagets ulike felt. Alle har omfattende erfaring som norsklærere, lærerutdannere og forskere.

–Det har vært spennende å jobbe sammen med kolleger fra ulike lærerutdanningsinstitusjoner og ulike faglige ståsteder om å favne helheten i faget.

Vi er veldig glade over å ha fått med oss så mange gode skribenter.

Redaktørene håper på et bredt nedslagsfelt for Norskboka 1 og 2.

– Bøkene er så praksisnære at vi mener også eta-

Serien om Jenny og Jakob Sju gjennomillustrerte fagbøker for barn om helt vanlige følelser. Alle bøkene består av en fengende historie, en faktatekst for barn og en fagtekst for voksne. Bøkene er skrevet og illustrert av Arnhild Lauveng. g

4 KLARTEKST 3/13

TALEORGANENE 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Nesehule (nasus) Lepper (labiae) Tenner (dentes) Gom (alveoli) Hard gane (palatum) Bløt gane (velum) Drøvel (uvula) Tungespiss (apex) Tungeblad (lamina) Tungerygg (dos) Svelg (pharynx) Strupehode (larynx) med stemmebånd og stemmespalte(glottis) 13 Luftrør

blerte lærere kan ha nytte av dem. Til og med grammatikkapitlene har fått en didaktisk vinkling.

Vi håper å bidra til at elevene utvikler leselyst og leseglede, skrivelyst og skriveglede, sier redaktørene Hilde Traavik og Benthe Kolberg Jansson.

Ordensmakt

Meningen med politi TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG

Å være politi er å nesten daglig stilles i etiske dilemmaer.

Linda Hoel har skrevet om politifolks erfaringer og tanker om eget arbeid.

Linda Hoels nye bok Politiarbeid i praksis åpner med en dramatisk fortelling om en politibetjent som forsøker å redde en mann som vil hoppe fra en bro.

– Jeg har valgt å begynne med den for å belyse at politiet møter situasjoner som vil prege dem på godt og ondt – mange ganger, sier Hoel.

I etterkant dukker ofte spørsmålet opp om meningen med det hele. Boken inneholder, stort sett, erfaringer som fungerer som gode eksempler på hva som oppleves som meningsfylt i politiarbeidet.

– Studentene har ett års praksis som en del av utdannelsen, og jeg ønsket å vite mer om hva de hadde vært i gjennom når de kom tilbake, sier hun.

Avhandlingen og boken lener seg tungt på erfaringene til 14 politibetjenter som hun har snakket med.

– De har vært takknemlige for at jeg har løftet frem eksempler på godt politiarbeid, og belyst praksis. Jeg tror politibetjenter ofte kan føle seg misforstått. Flere forskere har sett på hva de gjør, men jeg har sett på hvilke erfaringer den enkelte gjør seg, og det har ingen andre gjort, sier Hoel.

BELYST PRAKSIS

Boken er basert på en doktorgradsavhandling Hoel skrev i 2011. Hoel arbeider ved Politihøgskolen i Bodø, der hun underviser i yrkesetikk, vitenskapsteori og forskningsmetoder. Avhandlingen begynte med et ønske om å skaffe seg mer kunnskap om politiets praksis.

I DEN ANDRES SKO

Ønsket om å finne ut mer om praksis begynte med en politibetjents utsagn under et foredrag om at «politiarbeid dreier seg om å bruke sunt bondevett».

– Først var jeg skeptisk til dette. Så tenkte jeg: Hva vil sunt bondevett handle om i praksis? Det disse erfa-

ringene fra betjentene viser, er at praksisen deres rommer mye etikk. Essensen er å kunne bruke seg selv der og da. De har ikke tid til å slå opp i en etikkbok – de må ha en etisk ballast. Å bruke seg selv, vil ofte si å tenke: «Hva om jeg var den andre? Hvordan ville jeg helst ha blitt møtt?»

Møtet mellom politi og publikum er best når politiet greier å få autoritet uten å bli autoritære, ifølge Hoel.

– Relasjonen med den andre er essensen. Det viktige er å møte folk på en slik måte at orden blir gjenopprettet. Da kan politibetjentene føle at de går ut av oppdraget med en fullendt erfaring.

Politiarbeid i praksis Politibetjenters erfaringer Linda Hoel 978-82-15-01938-3 Kr. 399,-

Vekterstaten Hvilken myndighet har vektere? Hva kan de gjøre når situasjoner oppstår? Juss for vektere rydder opp i mange myter og misforståelser.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG

Vi møter dem i butikker, på jernbanestasjoner, utesteder og flyplasser. Vekterne har blitt stadig flere i Norge siden begynnelsen av 1980-årene. I dag har vi flere vektere enn polititjenestepersoner. Men hvem er de? Hva gjør de? Og hva har de lov til å gjøre?

UKJENT OMRÅDE

Runa Bunæs, Kai Spurkland og Tor-Geir Myhrer arbeider ved henholdsvis Oslo politidistrikt, som politiinspektør og politiadvokat, og Politihøgskolen, som professor. De ble også stilt disse spørsmålene, av både politifolk og vektere selv, og syntes selv de ga vage svar på gode spørsmål. Løsningen ble å skrive en bok som systematisk undersøkte dette feltet.

– Vi opplevde det slik at dette var et område som i stor grad var ukjent, sier Bunæs.

Resultatet er blitt en bok som handler om juss som er viktig for vektere. Forfatterne har lagt hovedvekten på spørsmål knyttet til den praktiske utøvelsen av vekteryrket: Spørsmål om hva vektere kan bestemme, og når vektere kan bruke makt mot andre.

– Kortversjonen er at vektere ikke kan gjøre mer enn folk flest, sier Bunæs.

TEORI OG PRAKSIS

Boken er skrevet for personer uten særskilte forhåndskunnskaper om juss. Teorien følges opp av et eget kapittel som tar for seg praktiske eksempler knyttet til ulike typer vektervirksomhet.

– Boken er skrevet for alle som er engasjert i vektervirksomhet. Vekterne selv, naturlig nok, og de bedriftene som kjøper tjenestene deres. De bør vite hva de kan sette vektere til å gjøre, slik at det ikke oppstår et misforhold mellom forhåpninger og virkelighet, sier Bunæs.

Hun vet ikke om boken vil bli pensum i utdanningen av nye vektere – Jeg kjenner ikke opplæringsprogrammet for vektere i detalj, men håper at den vil bli brukt, sier hun.

Har vi nå en entydig fortolkning av hvilken myndighet vektere har? Si det, svarer forfatterne. En del problemstillinger er ikke rettslig avklart, og både jussen og vekterbransjen er i utvikling.

– Vi håper at vi med denne boken har klart å samle mesteparten av den relevante vekterjussen på ett sted, og at vi klarer å gi svar på i hvert fall noen av de spørsmålene vi har fått, avslutter Bunæs.

Juss for vektere Kai Spurkland, Runa Bunæs, Tor-Geir Myhrer 978-82-15-02108-9 Kr. 399,-

KLARTEKST 3/13

5

Formidling og sjanger

Essayets hemmeligheter Essayet er en genre som egentlig ikke ønsker å være en genre, dermed er den både upålitelig og vanskelig å avgrense. Med dette som utgangspunkt gir Arne Melberg oss essayets historie med et internasjonalt blikk.

Antologien Essayet er den første i Skandinavia som samler essayets historie fra Michel de Montaigne til blant andre Susan Sontag. Det er professor i allmenn litteraturvitenskap, Arne Melberg, som gir ut en slik bok for første gang på norsk, dansk og svensk.

– Så vidt jeg kan se er det ikke gitt ut en antologi med dette perspektivet i andre deler av verden, sier Melberg. Årsaken til det kan være at essayet som form ofte er veldig nasjonalt orientert. I Norge finnes for eksempel det 15 binds store verket «Norske Essayister».

Arne Melberg ser det dermed nærmest som en plikt å åpne øynene til nye lesere om det som finnes utenfor hvert lands essaysamlinger.

er upålitelig som genre. Essayet vil faktisk ikke være en genre. Det er vanskelig å avgrense sammenlignet med romaner og noveller, som har en klar form.

– Essayet har dermed blitt ekskludert fra historien, som litteratur som ikke passer inn i tradisjonsgenrene. Men dette er noe som i de siste årene har justert seg noe. Vi ser at innen litteraturen er grensene mellom de ulike genrene ikke så sterke lenger, og slik passer jo essayet inn i tiden, sier Arne Melberg.

Antologien er delt inn i tre hoveddeler. Den første delen er en sammenfattende introduksjon til fenomenet. Hoveddelen inneholder essay som er hentet fra hele verden. Melberg starter med «Om ensomhet» av franskmannen Michel de Montaigne, som er den første uttalte essayist og som skrev essays allerede i 1570, og avslutter med «Samanhengar.

Norsk stil: ei drøfting av omgrepet ‘audmjuk’» av Gunnhild Øyehaug.

– Videre har jeg valgt tekster frem til ca år 2000.

Tanken er at utvalget skal demonstrere essayets historie, dets livskraft og dets varianter. Jeg avslutter samlingen med fire essays om essayet. Der diskuterer jeg essayets tilbakevendende tematikk, dets estetikk og varianter, dets fenomenologi.

EN UNDERBELYST GENRE

FLERE MULIGHETER

Essayet som genre innen akademisk skriving er underbelyst av flere årsaker. Den første er også den mest åpenbare. Essayet er vanskelig å avgrense og det

Antologien kan leses på flere måter.

– Jeg ønsker selvsagt at den skal tas i bruk som pensumlitteratur på studiet litteraturvitenskap eller

TEKST: ANNELISE AAKERVIK / ILL: DREAMSTIME

innen faget journalistikk for eksempel, utover det kan den også fungere som en vanlig essaysamling som ligger på nattbordet.

Arne Melberg har valgt ut essay som han selv liker svært godt, og som er troverdige selv i dag.

– Essayet som fenomen er en viktig del av skriftkulturen og er stadig like aktuell. Alle ser ut til å ville skrive essay i dag, uten helt å vite hva det er. Min antologi vil forhåpentligvis også gi lyst til å skrive selv og å lese andres essay.

Arne Melberg hevder selv ikke å ha noen favorittessayist.

– Jeg har lest alle essayene i boken opptil flere ganger, men må jeg velge så holder jeg en knapp på Montaigne. Det begynner her og til ham kan jeg komme tilbake til når som helst. Hans tekster ble skrevet for over 500 år siden og er stadig vekk like aktuelle.

Essayet Utvalg og introduksjon ved Arne Melberg Arne Melberg 978-82-15-02079-2 Kr. 499,-

Fugelliperspektiv Søker du opp Per Fugelli i et leksikon vil første setning lyde omtrent slik «Fugelli, Per (f. 7. des. 1943) norsk lege, professor i sosialmedisin ved UiO og en markant samfunnsdebattant.»

Som 26-åring reiste Fugelli til Værøy og Røst. Der ble han de to kommunenes eneste praktiserende lege. Senere reiste han til Finnmark. Det ble til sammen seks år som distriktslege ytterst i Lofoten og i Finnmark – formative år som siden har preget ham som folkeopplyser og uredd debattant. Hans første bok Tilbake til huslegen ble utgitt i 1975 og 6 KLARTEKST 3/13

siden har det blitt mange bokutgivelser. Ofte med utgangspunkt i de store spørsmål om god helse, det gode liv, frihet og rettferdighet. Aldri likegyldig.

I 2010 utkom boken Døden skal vi danse, her deler den kreftsyke Per Fugelli sine tanker og erfaringer.

Boken er en bestselger og han ble foredragsholderen alle ville høre. Trolig har han oppnådd at mange har fått et ærligere samliv med døden. I høst kom boken Journalen. Den er omtalt som en personlig, rå og vakker skildring av livet med kreft. Forfatteren uttalte at en målsetning med boken er å vise at

kreft ikke bare er lidelse og tristhet. Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten. Journalen havnet umiddelbart på bokhandelkjedene Tanum og Norli-Libris sine ti-på-topp bestselgerlister.

Fugellis ståsted og perspektiv er alltid på de svake og utsatte gruppers side. Nettopp dette ble fremhevet da han ble tildelt Karl Evang-prisen «for å ha våget å være motstrøms i samfunnsdebatten, både overfor myndighetene generelt og helsemyndighetene spesielt». Eller da han mottok Fritt Ords Pris «for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden».

Journalistikk Natur

Naturens best bevarte hemmelighet Bak teorier om atomer, nøytroner, higgspartikkelen og mørk materie ligger det utallige eksperimenter, feilskjær og gode historier. Fysiker Bjørn Hallvard Samset vil vise oss hvordan partikkelfysikk er spennende, forunderlig og mindre forvirrende enn mange kanskje tror.

TEKST: MARTE STAPNES / ILL: FRA BOKEN

– Naturen har forsøkt veldig hardt å holde partiklene skjult for oss. Det har tatt hundre år med forskning; Bohr, Einstein, Schrödinger – tusenvis av eksperimentalister, for å komme frem til hvordan vi og verden er satt sammen, sier Samset. Han er aktuell med boken De hemmelige partiklene.

Samset har blant annet studert ved en partikkelakselerator i New York, vært tilknyttet CERN, og jobber i dag som seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Hans faglige interesse ble tent av en fysikklærer på videregående som fortalte at det går milliardvis av partikler gjennom kroppene våre hvert eneste sekund.

– Det kunne jo ikke stemme! Og han kunne ikke gi meg et tilfredsstillende svar på hva disse usynlige partiklene var, så det fortsetter å surre i bakhodet mitt. Det ga meg motivasjon for å studere videre.

Men det er korrekt – holder du hånda opp mot sola går det tusen milliarder partikler gjennom den hvert sekund. Det stemmer ikke med det bildet de fleste av oss har av virkeligheten. Men verden er enda rarere enn den ser ut.

HVA VI KAN LÆRE

– Partikkelfysikk kan hjelpe oss å forstå alle mulige tema folk ønsker å vite mer om; kvantefysikk, nanoteknologi, veier til bedre kreftbehandling. Eller universet – kan vi noen gang flytte til en annen planet?

Nei, vi kan antageligvis ikke det, og det avhenger av partiklenes egenskaper, og egenskapene til lys.

Men det er vel fortsatt mye vi ikke vet?

– Ja, et eksempel er at for hvert kilo stoff i universet finnes det fire kilo til som vi ikke vet hva består av. Å finne ut hva mørk materie er – det må vi jo bare løse.

Hvis jeg ikke ser en løsning på det i min levetid blir jeg veldig skuffet, sier den entusiastiske fysikeren.

Etter å ha reist rundt i årevis med foredrag for fysikkfascinerte i alle aldre håper han boka kan være spennende lesestoff for den nysgjerrige, nyttig for elever i ungdomsskolen og på videregående som gjerne vil lese mer, og faglig input for lærere.

– En god lærer kan lære deg det du trenger for å stå på eksamen, få deg gjennom matematikken og de teoretiske oppgavene. Men for å greie å motivere og inspirere gjelder det å kunne komme med noen gode historier som setter matematikken inn i en sammenheng. Som viser hvordan universet henger sammen, og tenner interessen for å lære mer. Denne boka er full av slike historier.

FYSIKKENS MAGI

Noen synes fysikk virker veldig vanskelig, mens andre ser på vitenskap som en måte å undersøke universet på som ikke etterlater noe rom for tro eller tvil. Mister vi noe av magien ved å lære mer om partiklene?

– Folk kan være litt bekymra for det. Jeg har til og med sett det blant fysikere. Jeg diskuterte dette

på fest en gang med en student fra Bergen.

Hun mente vi alltids kan forstå partiklene, men at det finnes ting, som en forelskelse, som ikke kan tallfestes. Jeg mente at jo, du kan garantert tallfeste en forelskelse, og dessuten at det slettes ikke ville gjøre den noe mindre fantastisk. Hun ble både skremt og provosert av det, og var ikke enig i det hele tatt. Sånn ville hun ikke at det skulle være.

– Vi mennesker har lyst til at det skal finnes «mer mellom himmel og jord», men Samset mener at partikler og kvantemekanikk er så fantastisk og rart at å studere det ikke fjerner noe av magien, snarere tvert i mot.

– Tenk at vi er bygget av noe så rart, og likevel blir til de fornuftige og rasjonelle menneskene vi er? Å studere hvordan verden henger sammen fjerner kanskje noen av mysteriene. Men for hvert mysterium man løser oppstår ti nye. Det blir litt som å sitte med en bursdagspresang på fanget. Så lenge den er innpakket har du alle muligheter – den kan inneholde hva som helst. Men det blir jo fantastisk å åpne den også – og faktisk kunne bruke det som er inni der.

Vi kan ikke bli sittende med den innpakkede gaven på fanget i frykt for å bli skuffet. For naturen skuffer ikke. Den blir bare rarere jo mer vi vet.

De hemmelige partiklene Hvordan verden er skrudd sammen Bjørn Hallvard Samset 978-82-15-02185-0 Kr. 369,-

kommentarutgaver.no Søk i 29 juridiske fagbøker Jevnlige oppdateringer Lenking til Lovdata Prøv GRATIS på www.kommentarutgaver.no

KLARTEKST 3/13

7

«Jeg prøver å skrive for folk som frivillig setter seg ned og leser en tekst av Hylland Eriksen»

Portrettet

THOMAS HYLLAND ERIKSEN THOMAS HYLLAND ERIKSEN (f. 1962) er sosialantropolog, samfunnsdebattant, forfatter, formidler og forskningsleder. Han er oppvokst på Nøtterøy, ble professor ved Universitetet i Oslo som 33-åring, har skrevet en rekke fagbøker og to romaner. Hans oversatte bøker er utgitt på mer enn tyve språk. Han er aktuell med boken Fredrik Barth.

En intellektuell biografi.

Kokepunktet Han er en av de mest produktive sosialantropologene i sin generasjon, men han bruker ikke mye tid på å se seg tilbake. Thomas Hylland Eriksen er mer opptatt av å studere samfunnets kontradiksjoner, at folk skal skjønne hva han sier, og å planlegge sitt første feltarbeid på tyve år.

TEKST: MARTE STAPNES / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

– Feltarbeid er veldig slitsomt. Ikke at det er så veldig arbeidskrevende, mye av tiden sitter du bare og venter på at folk skal dukke opp, eller på at noe skal skje. Men det tar tid. Og det er så mye du ikke kan spørre folk om; enten svarer de ikke, eller så svarer de noe som faller dem inn, fordi så mye av det kulturelle er non-verbalt. Du kan bare forstå andres verden ved å erfare den.

Thomas Hylland Eriksen – Geir Thomas blant venner – har brukt mye av sin forskningskarriere til å studere kultur, identitet og globalisering. Han har tidligere gjort feltarbeid i Trinidad og Mauritius, nå skal han til Australia.

Dessuten har han akkurat skrevet bok om en annen feltarbeider, Norges viktigste sosialantropolog, Fredrik Barth.

– Barth har vært et forbilde for mange, på mange felt, men kanskje særlig som etnografisk feltarbeider. Han viste at man må kjenne en kultur på kroppen for å forstå den. Han sa for eksempel at for å virkelig forstå hvilken plass vannet har i baktamanenes ritualer og sermonier må du ha kjent hvordan det er å bli våt, å være et sted det regner 10 meter i året. Det tørker aldri. Han hadde sopp i huden da han kom hjem derfra.

Barth hadde tilbrakt et snaut år blant baktamanene på Ny-Guinea. Han er kanskje det vi ser som en erketypisk antropolog. I Fredrik Barth. En intellektuell biografi skriver Hylland Eriksen at det av og til i festlige antropolog-lag sies at det finnes tre typer antropologer: De som har gjort feltarbeid ett sted, de som har gjort feltarbeid to steder, og Fredrik Barth.

ET FAG MED VERDENSFOKUS

Barth ble født i 1928. Han bygde opp Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, var senere professor og bestyrer for Etnografisk Museum, har vært tilsatt som professor ved Emory og Boston University, og begynte å publisere tekster allerede som 21-åring. Han har gjort flere store feltarbeid, blant annet i Kurdistan, Nord-vest Pakistan og det sørlige Iran.

– Barth er mye viktigere som tenker og intellektuell enn mange er klar over.

Han er ikke veldig godt kjent utenfor akademia, men jeg hadde lyst til å skrive om ham, dels fordi han er en viktig person, og dels fordi hans arbeid, fra 1946 da han begynte å studere i Chicago, frem til 2007, da han publiserte sin siste artikkel, sier noe om tendenser i tiden. Dette blir i tillegg en slags samtidshistorie. Også har det naturligvis også en selvbiografisk side. Dette sier jo

noe om hvor jeg selv kommer fra. Mange av mine tidlige prosjekter var sterkt inspirert av Barths etnisitetsforskning, og hans poeng om at etnisitet ikke har så mye med kultur å gjøre som sådan, men at det dreier seg sosiale prosesser mellom grupper. Denne innsikten har vært veldig viktig for meg.

Boken er ikke en blind hyllest til Barth. Hylland Eriksen hadde ham ikke som foreleser da han begynte å studere selv. Mens Hylland Eriksen gikk på gymnaset så han Barths TV-serie «Andres liv – og vårt eget» som gikk på slutten av 70-tallet. Gymnasiasten ble etter hvert nokså sikker på at sosialantropologi var hans fag.

– Noe av det som tiltalte meg ved antropologi er at det er et av de få universitetsfagene hvor tyngdepunktet ligger utenfor Europa. En del andre fagområder har en nærsynthet, hvor Europa er det eneste vesentlige – og alle tings målestokk. Men antropologi er ikke slik. Da jeg begynte å jobbe ved Universitetet i Oslo på slutten av 80-tallet fant jeg det dessuten veldig tiltalende å være i et miljø hvor man kunne sitte på terommet, og det kunne komme inn en kollega som akkurat var tilbake fra feltarbeid på Ny-Guinea eller Afrika, full av historier. Slik får du en type nærhet til verdens kaleidoskopiske mangfold. Du føler at du er i nærheten av noe viktig.

At Hylland Eriksen har blitt værende i akademia skyldes blant annet en arbeidsplass full av sjenerøse kolleger – og studentene.

– Unge mennesker som stiller spørsmål har et annet blikk og andre erfaringer enn deg selv, som gjør at du hele tiden må skjerpe deg. Noe av det morsomste jeg gjør er å undervise det aller første sosialantropolgikurset på et nytt kull; Sosant1000. Ofte kommer studentene rett fra videregående. Da må du virkelig tenke gjennom grunnleggende ting, for de tolererer ikke tåketale og bullshit.

Du kan ikke ta noe for gitt, du må være klar og tydelig for at de skal lære noe.

Hvordan ble du en god formidler?

– Jeg har helt siden jeg var student skrevet forskjellige typer tekster i ulike blader og tidsskrifter, så det falt naturlig for meg å tenke på hvordan man formidler det man sier. Dessuten syns jeg det er moro! Når du skriver har du gjerne en ideell leser i tankene, og hvem denne leseren er vil være avgjørende for hvordan du skriver. Jeg prøver å si til folk at du må huske at du skriver for en leser som ikke er deg selv, for det er det mange som ser ut til å glemme.

KLARTEKST 3/13

9

Portrettet

Da blir det du skriver hermetisk og utilgjengelig. Og ideelt sett bedriver vi formidling til folk som verken er betalt for å lese det, som våre kolleger, eller folk som er tvunget til det, nemlig våre studenter. Jeg prøver å skrive for folk som frivillig setter seg ned og leser en tekst av Hylland Eriksen, og da bør den teksten faen meg være bra.

kommentator inni avisen som kobler disse to sammen og si at hør nå her, vi kan ikke si begge deler, vi må bestemme oss! I denne klemma lever veldig mange av oss. Forskningsprosjektet går blant annet ut på å se på denne grunnleggende selvmotsigelsen i vår tid, hvor vi prøver å oppnå to motstridende mål samtidig – vekst og bærekraft.

OVEROPPHETING

MED TID TIL NOE ANNET

Hylland Eriksen mener selv han ikke har endret seg nevneverdig som antropolog i årenes løp.

– Vi blir ikke gamle som de ble for noen generasjoner siden. Jeg er 51, men føler meg ikke 51. For et par generasjoner siden var du mer eller mindre ferdig når du nådde 50. Da kunne du begynne å se tilbake, men det gjør vi ikke nå, vi ser bare fremover. Jeg har nok likevel kommet til et punkt i livet hvor jeg har lyst til å samle noe tråder, gjøre opp status. Hva er det egentlig jeg kan? Hva slags plattform har jeg til å gjøre noe ut fra? Og hva er det viktig for meg å rette søkelyset mot nå?

Han har samlet trådene med et forskningsprosjekt som skal gå over fem år, hvor han kan føye sammen mange av sine forskningsinteresser knyttet til tid, hastverk, teknologi, raske endringer, miljøproblematikk, klimaendringer, søppel, utilsiktede bivirkninger ved moderniteten, og identitet. Prosjektet er satt sammen av forskere fra flere land som skal gjøre individuelle feltarbeider.

Resten av tiden skal de være bosatt i Oslo for å arbeide sammen. Prosjektet går under navnet Overheating.

– Overheating er en nyttig metafor for den typen forandringer som finner sted når det skjer raske sosiale og kulturelle endringer. Nye friksjoner oppstår når nærmiljøet ditt forandrer seg. I Sierra Leone vil det kanskje skje ved at du har bodd ved en jungel hele ditt liv, så våkner du en morgen og ser at det ikke er noen jungel der lenger fordi de holder på å anlegge en biodrivstoffplantasje.

Mens for den som har bodd i Oslo hele sitt liv kan det bety at du merker at befolkningssammensetningen har forandret seg. Plutselig en dag våkner du og opplever at barna dine går på en skole hvor de fleste andre har minoritetsbakgrunn. Og sånn var det ikke for tyve år siden. Det er overoppheting, raske endringer som vi må finne måter å håndtere. Spørsmålet vi vanligvis stiller oss er hva er det som skjer? Hvem kan jeg skylde på, og hva kan jeg gjøre?

Selv om Hylland Eriksen tilsynelatende jobber og prater i et forrykende tempo, mener han selv at han tar seg tid til roligere aktiviteter, som matlaging, TVtitting og saxofonspilling. Et av hans største musikalske høydepunkt var å spille saxofon med Gry Jannicke Jarlum live på TV. – TV-programmet «Trygdekontoret» skulle handle om skepsis, og ateistene skulle sette sammen et band.

Da ringte Ole Martin Ihle – han spiller bass – og lurte på om jeg hadde lyst til å være med. Jeg skjønte at dette sannsynligvis var eneste gang i livet jeg hadde muligheten til å spille live på TV sammen med Gry Jannicke Jarlum, så jeg grep sjansen.

«Jeg er 51, men føler meg ikke 51.»

Så hva skjer i slike situasjoner?

– Det oppstår et veldig press på folks identitet når ting forandrer seg fort.

Og da kan man enten bli fundamentalist eller ambivalent, for å sette det på spissen. Kanskje ingen av alternativene oppleves som spesielt tiltrekkende, så folk havner i et dilemma.

– Hvis vi ser større på det, kan vi si at vi i vår sivilisasjon lever med en grunnleggende selvmotsigelse. På 1970-tallet skrev sosiologen Daniel Bell boken The cultural contradictions of capitalism. Og med kontradiksjoner i kapitalismen mente han motsetningen mellom en hedonistisk forbruksetikk på den ene siden, og en puritansk arbeidsetikk på den andre. To helt motstridende verdiorienteringer hvor kapitalismen er helt avhengig av begge to for å fungere.

Bell mente at dette går ikke, det blir psykologisk feil, og det kommer til å skjære seg. Det tror jeg var en treffende diagnose den gangen.

I dag står samfunnets kontradiksjon mellom vekst og bærekraft, i følge Hylland Eriksen.

– Denne motsetningen er helt fundamental, og vi vet alle om det, men vi snakker ikke nok om det. I Aftenposten hadde de for en tid siden et forsideoppslag om klimarapporten, hvor konklusjonen var at vi er nødt til å gjøre noe nå, vi må begynne i dag, vi skulle helst begynt for noen år siden. Og omtrent samtidig hadde de et oppslag der budskapet var Hurra, Statoil har det siste året funnet mer olje enn noe annet oljeselskap i verden! Også er det ikke en 10 KLARTEKST 3/13

Også har du begynt å se på serier?

– Ja, jeg har skjønt at det er noe man gjør. TV-serier er vår tids litteratur. Om du ser bort fra krim, som alle leser, så leser ikke folk så mye litteratur lenger.

TV-serier har tatt over den rollen. Og seriene har blitt veldig mye bedre enn de var i slutten av forrige århundre, nå har de komplekse personer, nyanser, med et plott som utvikler seg. De står ikke bare stille i rasende fart som vi var vant til at seriene gjorde før, hvor alt var tidløst og hesblesende og ingenting skjedde.

TV-titting har også fått frem en gammel fantasy- og sci-fi-interesse.

– Jeg har sett alt av «Game of Thrones», men de seriene er jo så kostbare å lage at det tar lang tid før det produseres en ny sesong. Så har en venn av meg fått meg til å se «Battlestar Galactica». Det er en veldig amerikansk sci-fi-serie, hvor nesten alle de karakterene som skal være moralsk gode fremstår som en slags republikanere fra det ytre rom. Det er i grunnen få personer i den serien jeg liker, men de er likevel interessante og komplekse. Jeg nærmer meg slutten på sesong tre, og det er ganske imponerende at de greier å holde trøkket oppe. Slike serier tåler nesten sammenligning med noe av den beste litteraturen fra 1800-tallet, Dickens skrev jo føljetonger hvor man spent måtte vente en uke eller to på neste del.

At han tar seg tid til noe annet enn jobb er noe han i stor grad takker sin kone og sine barn for.

– Sannsynligvis reddet det livet mitt at jeg fikk familie, ellers hadde jeg jobbet meg i hjel.

Du hadde overopphetet?

– Ja, jeg ville sannsynligvis overheated, gått i oppløsning. Det pleide å gå fantastiske vandrehistorier om spontaneous human combustion, om folk som plutselig antenner og blir til aske. Men familie forhindrer overoppheting, de gjør det uvegerlig slik at man må gjøre ting langsommere. Før i tiden var det akademiske liv dominert av alfahanner som dro fra familien for å forske hele livet gjennom. Eller som på Radcliffe Browns tid i mellomkrigstiden, hvor han kunne si «Pakk sakene deres barn, i morgen flytter vi til Cape Town. Far har fått et nytt professorat!» I våre dager har vi andre sosiale forpliktelser. Og det skal vi være glade for.

Hva med den videre karrieren? Er det noen utmerkelser du strekker deg etter?

– Nei, jeg er ikke så veldig opptatt av symbolkapitalen. Jeg tror vi som er her oppe først og fremst helst vil bli lest, lyttet til og respektert. Jeg er ikke så voldsomt fornøyd med noe av det faglige jeg har gjort hittil, skal jeg være ærlig. Det må bli bedre neste gang. Det er en følelse jeg alltid har. Neste gang skal jeg få det til. Da blir det riktig.

Tidsskrifthistorie

Rettsvitenskapens flaggskip I 1888, altså for 125 år siden, ble Tidsskrift for Rettsvitenskap etablert. Det var den 35 år gamle professor i rettsvitenskap Francis Hagerup som har æren for dette. Han ble den første redaktøren. Ambisjonen for tidsskriftet var «at danne et Bindeled saavel mellem Retsforskningen i de nordiske Lande indbyrdes som mellem denne og Retsvidenskabens Bevægelser i Udlandet». Tidsskriftet ble raskt det ledende juridiske tidsskrift i Norden. Hagerup forble redaktør gjennom 33 år, helt til han døde i 1921. «Med en ofattbar kraft ledde Hagerup sin tidskrift» er rettshistorikeren Sten Gagnérs karakteristikk.

Etter Hagerups bortgang overtok Fredrik Stang d.y som redaktør i 16 år. I 1937 ble Ragnar Knoph redaktør, men han døde allerede året etter. Da overtok Erik Solem redaktørvervet i tolv år. Som lagmann i Eidsivating bekjentgjorde Solem den 10. september 1945 den historiske dommen: «Tiltalte Vidkun Abraham Lauritz Quisling dømmes til døden.» I 1950 ble Carl Jacob Arnholm redaktør og han overlot fra 1963 redaktørstolen til Carsten

Smith som jo senere ble høyesterettsjustitiarius (de to første årene var Knut S. Selmer medredaktør).

I 1888 ble Tidsskrift for Rettsvitenskap etablert. Det var den 35 år gamle Francis Hagerup I 1974 over- som har æren for dette. tok Birger Stuevold Lassen og redaktørene fra 2010. Og etter at Hagstrøm døde i Magnus Aarbakke sammen redaktørgjerningen. januar i år har Hjelmeng hatt den sentrale posisjonen Etter 25 tidsskriftårganger fratrådte Lassen. I 2001 trådte så også Aarbakke tilbake, han hadde som redaktør for Tidsskrift for Rettsvitenskap alene. da fylt redaktørvervet i 28 år. Lassen og Hagstrøm Men fra 2014 blir professor Benedikte M. Høgberg beskrev hans innsats: «Losen har gått fra borde i medredaktør, som første kvinne.

Tidsskrift for Rettsvitenskap. Men kursen har han Tidsskriftet øyemed er, nå som før, «å være organ lagt, og avløserne vil bestrebe seg på å holde den». for den fellesnordiske rettsvitenskap og bindeledd mellom Nordens jurister». Den posisjonen er Viggo Hagstrøm hadde vært redaksjonssekretær i mange år da han ble med i redaktørkollegiet i 1997. Are ikke truet. Suksessen ligger i at ambisjonene er Stenvik hadde også fartstid som redaksjonssekretær de samme som for 125 år siden, det er god vind i da han ble medredaktør. Erling Hjelmeng ble en av seilene og stø kurs for Tidsskrift for rettsvitenskap.

Individenes Kina Kina kan virke eksotisk, men er likevel en stat som andre stater.

Må vi forkaste myten om at kinesere er mer kollektive enn oss?

TEKST: ODA BHAR

Den nye boka Kina: Stat, samfunn og individ gir et unikt blikk på Kina som moderne stat i rivende utvikling.

Perspektivet spenner fra hverdagsliv og familierelasjoner til internasjonale forhold. Hvordan formes dagens og framtidas Kina av lokale og globale spenninger, og ikke minst, hvordan påvirkes individet?

– Mye forskning om Kina tar ikke opp individet

som tema. Det er mange myter om hvordan Kina er strukturert, at kineserne skulle være mer kollektive enn oss. Vi har forsket mye på individet og ville vekk fra eksotiseringen. Kina bør behandles som en stat på linje med andre stater, mener Mette Halskov Hansen.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boka sammen med professor Stig Thøgersen ved Universitetet i Århus. Verket bygger på en utgivelse fra 2008, men stoffet er fullstendig revidert og har fått selskap av et splitter nytt kapittel om Kinas plass i verden. I tittelen er «individ og samfunn» supplert med «stat».

– Vi ville markere at staten i kommunistperioden

har spilt en meget aktiv rolle på alle områder i samfunnet og ned på individnivå. I dag er individet i ferd med å få en sterkere stilling, men staten er ikke mindre sentral av den grunn. Den har frigitt individet på noen områder og strammet inn på andre.

Hva har overrasket deg mest med Kina de siste årene?

– Det må være kompleksiteten. I dagens Kina finner du et mylder av meninger og livsstiler, og økende kontraster. Noen får flere muligheter, men ikke alle, og klasseforskjellene øker. Samtidig er det blitt større muligheter til å uttrykke seg, både gjennom sosiale medier og kollektive protester, forteller Mette Halskov Hansen.

KLARTEKST 3/13 11

Skadebehandling

Når beina brekker og det blør TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: FRA BOKEN

Beinbrudd og sår som krever mer enn plaster er temaet for en grunnbok fra legene Ola-Lars Hammer og Per-Henrik Randsborg.

De fleste av oss kommer før eller siden i kontakt med de som spjelker brukne bein eller behandler sår. På skadelegevakten står de hvitkledde klare til å ta imot alt fra barn som har ramlet ned fra trær til eldre som har sklidd på isen.

Nå har de to legene Ola-Lars Hammer og PerHenrik Randsborg skrevet en grunnbok for alle som arbeider med dette: Brudd- og skadebehandling.

En innføring i behandling av brudd- og bløtdelsskader er ute nå.

FLERE METODER

Begge to har mange års erfaring fra feltet.

– Ja, Per-Henrik og jeg begynte begge på skadelegevakten på Ahus i 2003, og da kjente vi hverandre allerede fra studietiden. Og vi er der for så vidt ennå, men jeg har blitt overlege på ortopedisk avdeling, mens Per-Henrik har tatt doktorgrad og nå skal jobbe to år som overlege i London.

Bruddbehandling er et felt i stadig utvikling.

TEKST: ANNELISE AAKERVIK

Dette er ett av spørsmålene Paul Moxnes svarer på i boka Organisasjonsmytologi. I boken, med undertittelen «Eventyrroller i det mellommenneskelige samspill» bruker han 12 kjente eventyrskikkelser for å vise hvordan mytologi påvirker måten vi opplever andre mennesker på.

12 KLARTEKST / 3. 13

www.hvaer.no

– Det kommer nye implantater av metall, for eksempel, som er med og avgjør hva man skal behandle og hvordan, og holdningen til hva som ikke skal behandles endrer seg over tid og fra sykehus til sykehus. Det lyder kanskje rart for de som tror at det bare er én måte å gjøre ting på, og det er den riktige. Slik er det ikke, sier Hammer.

EN KOMPLETT BOK

Hammer og Randsborg savnet en bok som tok for seg et bredt spekter av det som møter en på skadelegevakten.

– Det finnes bøker om brudd og noen hefter om sårbehandling, men vi ville skrive en mer komplett bok som både tok for seg selve metodene og fortalte deg hvordan du tok deg av ulike skader, og i tillegg gir deg litt bakgrunn: Hvorfor skal du behandle sånn og slik?

Boken er pedagogisk lagt opp med et rikere bildemateriale enn tidligere bøker. Den er også den første i sitt slag med røntgenbilder.

– Den samler rett og slett en del basiskunnskap. Vi ser for oss at den skal bli nyttig for turnusleger, studenter på alle nivåer, og allmennpraktikere som også tar seg av skader. Jeg har allerede tatt meg selv i å slå opp i vår egen bok for å finne ut av ting, avslutter Hammer.

Konge eller sort får?

Hvordan skapes vårt bilde av andre, og i hvor stor grad blir vi ledet av dette bildet?

hva er

– Det er blant andre kongen, dronningen, heksen, djevelen, kronprinsen, prinsessen, det sorte får, horen, helten, vismannen. Dette er rollefantasier som kommer til uttrykk i mytologienes og eventyrenes verden, men de er også til stede i det praktiske liv innen organisasjon og ledelse, sier Moxnes.

– I den første utgaven skrev jeg om teoriene, nå har jeg gått videre og samlet empiri. Til sammen 1260 ledere har gitt meg data som jeg har benyttet i denne boka. Det som står støtt er at de eventyrrollene jeg lanserte for 20 år siden fortsatt gjelder.

hva er-serien utfordrer noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RELIGION hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

hva er-serien

Øvelse gjør mester Vi omgir oss med varianter av kunstig intelligens hver dag. Det har blitt laget utallige historier om hva som skjer når roboter en dag blir smartere enn mennesker. Men har teknologien kommet så langt at maskiner kan begynne å tenke selv?

TEKST: MARTE STAPNES

– Datamaskiner er flinkere enn oss mennesker på en del ting, som regning, søk i store mengder materiale, og informasjonslagring. Men mennesker er fortsatt bedre på slike ting som tale- og ansiktsgjenkjenning, resonnering og på bevegelse, sier Jim Tørresen, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo. Han har akkurat utgitt hva er KUNSTIG INTELLIGENS. I boken skriver han om hvordan kunstig intelligens fungerer, hvilke problemer den kan by på, og hvordan den utvikles videre.

– Kunstig intelligens tar utgangspunkt i menneskers intelligens. Men for at kunstig intelligens skal oppfattes som intelligent må systemene bli selvlærende, med evnen til å tilpasse seg hver enkelt bruker, og til å kunne forbedre egen oppførsel gjennom prøving og feiling – slik som vi mennesker gjør.

Kunstig intelligens finnes allerede rundt oss i ulike former, som i smarttelefoner, tjenesteroboter, og søkemotorer som gir oss stadig mer relevante treff på våre søk. Og et nytt hjelpemiddel er i følge Tørresen ikke langt unna.

– I USA gjør Google forsøk med førerløse biler. De har tilbakelagt omkring 480 000 km uten kollisjoner, og myndighetene har alt gitt tillatelse til førerløse biler i Nevada og California. På sikt vil slike kjøretøyer gjøre en bedre jobb enn mennesker – og være med å redusere antall trafikkulykker.

Er det noen grunn til å frykte utviklingen?

– Ser vi tilbake på fortida har folk fryktet teknologien. Men vi har som regel endt opp med helt andre problemer enn det vi har fryktet. Utfordringene

rundt kunstig intelligens vil dreie seg om sikkerhet. At systemer ikke havner i gale hender, at programmeringen er robust nok til å tåle virusangrep, og at systemene har mekanismer som forhindrer menneskelige feil, sier Tørresen. Han fokuserer heller på mange ting som trolig vil bli bedre.

– Flere intelligente systemer muliggjør bedre omsorg. Robotkosedyr med enkle sensorer og bevegelse har for eksempel vist seg å føre til roligere demenspasienter som trenger færre medisiner, og robotteknologi i hjemmet kan gi flere pleietrengende mulighet til å klare seg selv. Vi har hatt mye glede av teknologi frem til i dag, og vi har trolig mye å glede oss til i fremtiden også.

hva er KUNSTIG INTELLIGENS Jim Tørresen 978-82-15-02021-1 Kr. 179,-

En historie som beveger Film har fascinert, forført og provosert tilskuere i mer enn hundre år. Hva er det egentlig med film?

TEKST: MARTE STAPNES

– Film er noe som forandrer seg. I boken hva er FILM ville jeg vise at film er ulike ting for ulike mennesker på ulik tid. Før var film nærmest ensbetydende med det å gå på kino, fordi man trengte store celluloidruller for å vise levende bilder. Nå som film er digital kan vi se den på mange flere plattformer. Det betyr både en spennende og vanskelig tid for mediet, og at vi er i ferd med å forstå film annerledes, sier Anne Gjelsvik, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Hun ser også på hvordan film kan bety ulike ting, at både det følelsesmessige, det innholdsmessige og det politiske er viktige aspekter ved hvorfor vi lar oss fascinere.

– Mediet påvirker vårt syn på slike ting som

kjønn, eller overvåkning og krig. Jeg skriver blant annet om «Zero Dark Thirty» (Bigelow, 2012).

Det er en veldig interessant film om CIAs jakt på Osama bin Laden, som blir enda mer interessant når vi får vite i hvilken utstrekning USA overvåker folk på ordentlig. Filmen blir et eksempel på hvordan vi som filmforskere og -interesserte kan gå i dialog med en film for å si noe om samfunnet i dag.

I boka skriver hun om alt fra mediepåvirkning, kjønn, identifikasjon, sjanger, og fiksjonen og dokumentarens ulike særegenheter, til å diskutere hva vi mener med kvalitet i film – og hva mediet kan tilføre våre liv.

– Film har for meg vært det viktigste mediet og viktigste kunstformen. Jeg er opptatt av hvor nært film lar oss komme andre mennesker. Vi får sterke fortellinger og opplevelser i møte med andre skjebner, og de levende bildene gjør noe spesielt med hvordan vi ser et annet menneske. Bare tenk hvordan en person spilt av en kjent skuespiller kan oppleves som ekte, og hvor mye vi som seere investerer emosjonelt i filmfortellinger.

Hva var din forrige gode filmopplevelse?

– Jeg var nylig på kino i Berlin og så indiefilmen «Prince Avalanche» (Green, 2013). Det var en komedie om to menn i ødemarka i Texas som skal merke en vei gjennom skogen, en film som ser lett ut, men som også har et dypere og mer eksistensielt innhold. Dette fant sted på kinoen Hackesche Höfe i det gamle Jugendkvarteret i Berlin – et gammeldags kinolokale. Det er ikke et kinokompleks hvor trailerne går og popcornet flyter; her var det ingen som snakket før filmen begynte, ingen spiste godteri og alle satt til rulleteksten var ferdig. Kombinasjonen av filmen og kinoen gjorde opplevelsen storveis.

hva er FILM Anne Gjelsvik 978-82-15-02111-9 Kr. 179,-

KLARTEKST / 3. 13 13

Årets tidsskriftartikkel

Trompet eller ikke trompet Jon Haarberg er blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Prisen ble tildelt for en artikkel han publiserte i tidsskriftet Edda.

Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

FOTO: ALF TORE ØKSDAL, UIO / ILL: TH. HOLMBOE

Vær hilset Haarberg, du har skrevet en artikkel knyttet til Petter Dass, med hovedtittel «Hvorfor trompet?» Hva handler din artikkel om?

– Artikkelen stiller spørsmål om hva tittelen på Petter Dass' nordlandsbeskrivelse, Nordlands Trompet, betyr: «Hvorfor trompet?» Jeg kan vel ikke godt røpe svaret på spørsmålet her, for da ødelegger jeg spenningen for dem som ennå ikke har somlet seg til å lese utlegningen.

Kan jeg forstå deg dit hen at det er tilfeldigheter som gjør at dette diktverket ikke har blitt hetende «Nordlands beskrivelse»?

– Nei, tilfeldig kan vi ikke si at det er. Men når vi har med overlevering av eldre litteratur å gjøre, vil vi alltid måtte forholde oss til forskjellige versjoner av tekstene. Og noe autoritativt forfattermanuskript har vi heller ikke, nødvendigvis. Avskrivere, boktrykkere og filologer produserer nye varianter hver gang en tekst realiseres i håndskrift eller trykk (eller digitalt, for den del). Når det gjelder Petter Dass' dikt, taler det aller meste for at vi bør kalle det «Nordlands Beskrivelse» dersom vi ønsker å bruke forfatterens egen tittel. Men tekstutgivere er sjelden så edruelige som de vil gi inntrykk av.

Trompet-tittelen ble foretrukket fordi de likte den best på 1800-tallet, da Petter Dass ble hentet frem og utropt til «far» for den nye norske nasjonallitteraturen.

«Nordlands Trompet» ble utgitt for 275 år siden.

Hvorfor har dette verket fått en så sterk posisjon i vår litteraturhistorie?

– På 1700-tallet fantes det liten interesse for Nordlands Trompet sammenlignet med dikterprestens øvrige verk, de religiøst oppbyggelige sangene. Men på 1800-tallet, da Norge ble etablert som nasjonalstat, syntes de at gamle dikt som beskrev land og folk – især de mer avsidesliggende delene av landet – var svære greier.

Vi vet ikke med sikkerhet at det eneste portrettet av Dass virkelig forestiller ham, fødselsåret hans er noe usikkert, og tittelen «Nordlands Trompet» var ikke hans.

Er det mye vi ikke vet om presten og dikteren Dass?

– Jo mer vi finner ut, jo bedre forstår vi hvor mye vi ikke vet. Litteraturhistorikerne har inntil nylig plassert Petter Dass (1647–1707) i nasjonalromantikken. Dermed har de bommet med sånn omtrent to hundre år. I de senere årene har den litteraturhistoriske oppgaven bestått i å avkle ham de nasjonalromantiske gevantene.

Din artikkel belyser noen helt sentrale problemstillinger, er det ikke rart at det ikke er skrevet mer om dette tidligere?

– Rart? Nei, det kan vi ikke si. Tekstutgivelse (edisjonsfilologi) har som disiplin aldri stått særlig sterkt i Norge. Det henger sammen med at vi har

forholdsvis lite «norsk» litteratur som roper på en slik kompetanse.

I det alt vesentlige begynner jo norsk litteratur med nasjonalstatens opprettelse i 1814. Den første doktoravhandlingen om Nordlands Trompet – og Petter Dass i det hele tatt – ble skrevet av Hanne Lauvstad i 2006. Min artikkel utgjør egentlig bare en supplerende fotnote til den avhandlingen.

Da du fikk vite at juryen hadde utpekt deg til vinner av Årets tidsskriftartikkel, utrykte du umiddelbart stekt skepsis til slike «litterære priser». Hva er årsaken, liker du ikke fanfarer og hyllinger?

– Som akademikere flest er jeg en hund etter positiv oppmerksomhet. Men jeg nærer samtidig en sterk og inderlig motvilje mot «prestisje» som valuta i den akademiske økonomien. Erasmus Montanus kunne i 1720 ha fått tellekantpoeng for å ha latinisert navnet sitt, ikke sant. Kulturpriser brukes som virkemiddel for å skaffe oppmerksomhet omkring en sak. Derfor får de flest priser som tiltrekker seg flest journalister – skuespillere og prinsesser og andre sånne folk. «Årets tidsskriftartikkel» er en pris som vil skaffe oppmerksomhet omkring de norske vitenskapelige tidsskriftene. Men ettersom ingen skuespillere og heller ingen prinsesser pleier å skrive vitenskapelige artikler, får denne prisen null oppmerksomhet i massemediene. Enda godt vi har Klartekst.

Les artikkelen på idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 49 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff 3/13 EN TEKST 14 KLARTEKST og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere.

Utdrag

Ett år som barnehagelærer n . Jeg har inge e n e lv u l ti t e jeg er kast er laptopen jeg n v sa g Det er som om je g o , k a jemme meg b er knyttet til en m so kontorpult å g lt a er n v u nner at jeg sa ekoppen når d ff a k kom fra, jeg kje te rs fø en r ontorjobb. D skinen som g jø a m av mer skjermet k en d ly , i om morgenen r kontoret ford fo n te kommer tidlig u n te e lh leny økt, stil stillheten fra te , b b seg klar for en jo å p et m n m har kom e, skumlesinge g n ri det bare er du so å t n y g e b s nå ikke har ngen av natten a g m fonene som en o n n je g e r, og den rask hjemmekonto d e m av nettavisene e n te k sø år vner arbeid en autoreply n d e m nyheter. Jeg sa l ti ra d å av gheten for ikke tid til noe et d jeg savner muli er å N . tt li ke jerme meg et hele tatt. Ik d i rt jeg trenger å sk a st g li ro erke tid til en en voldsom ov m dette, det er ik so s le fø m på på det so ke noen dager ru b tid til å kjenne g o t e d o h l å omstille gang, ikke tid ti . den nye jobben å komme inn i

Ut i verden

U Utdraget er hentet fra Kjell Gustumhaugens bok Blant hjertevarme og utilstrekkelighet. bo Ett år som barnehagelærer. Bokens start er Et høsten 2011 da Gustumhaugen begynner hø som pedagogisk leder i en barnehage. so

k

MORTEN SÆTER og ELIN ANGELO har sammen skrevet boken Barnet og musikken.

Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Boken er utgitt i to utgaver i Norge og nå skal også svenske Gleerups forlag utgi boken.

Flere titler er for tiden aktuelle for det svenske markedet. Forlaget Studentlitteratur oversetter tredjeutgavene av KIRSTI MALTERUDs Kvalitative metoder og MORTEN HELBÆKs Statistikk kort og godt samt den nye boken Lean business.

Forretningsplanlegging trinn for trinn. Sistnevnte bok er skrevet av YNGVE DAHLE, GUNNAR ALSKOG, ERIK SOLBERG, ERLEND BANG ABELSEN og PÅL FRØNSDAL.

LARS FR H SVENDSENs hva er FILOSOFI blir nå tilgjengelig på makedonsk gjennom forlaget ViG Zenica. Forlaget har tidligere oversatt Frykt, Mote, Ondskapens filosofi og Kjedsomhetens filosofi av Svendsens bøker. I tillegg skal forlaget Perseus Publishing oversette Frykt til bulgarsk. Frykt er nå oversatt til tolv språk, og dette blir Svendsens første bok på bulgarsk.

Makedonia vil også ha Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. Boken til DAG ØISTEIN ENDSJØ beveger seg stadig over nye landegrenser, og nå også til makedonsk gjennom forlaget Bata Press Millenium. Fra før er boken oversatt til bulgarsk, engelsk, italiensk, kinesisk, polsk, portugisisk (brasiliansk), serbisk og svensk.

Titler fra hva er-serien er attraktive også i utlandet. Tyske Reclam Verlag åpner det tyske markedet for boken hva er TID. Denne boken er skrevet av professor TRULS WYLLER. Samtidig åpner Karpos Books det serbiske markedet for HELENE URIs hva er SPRÅK og CARL-ERIK GRENNESS’ hva er PSYKOLOGI. Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen skal ut i verden. Forlaget Klim oversetter boken til dansk. MARY BREKKE og TOM TILLER er redaktører for denne antologien, som har bidragsytere fra Norge, Sverige og Finland.

KLARTEKST 3/13 15

«Betimelig, grundig og kompakt antologi som viser essayets utvikling, fra Montaigne til Gunnhild Øyehaug. […] Den perfekte julegave til enhver essayist!»

Bernt Erik Pedersen i Dagsavisen om Essayet. Utvalg og introduksjon ved Arne Melberg (Arne Melberg) «Dette er en svært interessant og relevant bok. Den er lettlest, grundig, og spennende i kraft av det pirrende ved historiene som fortelles, og den teoretiske drøftingen av tolkningene. Viktigst er det at den gir oss ny kunnskap om tabubelagte fenomener i den menneskelige sfære akademikere tradisjonelt ser ut til å sky.»

Ragnhild Fjellro i Forskerforum om Uventet og ubedt.

Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro (JanOlav Henriksen og Kathrin Pabst) «Velskrevet og innbydende oversiktsverk. […] Som en innføring i realhistorien om utviklingen av Norge de siste tusen årene vil «Grunnbok» være veldig verdifull for historiestudenter og andre som har interesse for faget.»

Ole Kallelid i Utdanning om Grunnbok i Norges historie (Knut Helle m.fl.)

«Denne boken er verdt å lese hvis du er interessert i kriminalitet i det norske samfunnet og i hvordan globalisering og migrasjon påvirker Norge» Knut Olav Åmås i Aftenposten om Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede (Nicolay B. Johansen, Thomas Ugelvik, Katja Franko Aas [red.])

LT E TO B

Av Anne Husebekk, rektor ved Universitetet i Tromsø

Nordområdesatsingen Det er lett å tenke at det er nye næringer, klimautfordringer og forholdet til Russland som er de viktige elementene i nordområdesatsingen.

Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre kalte disse områdene for driverne, men han sa alltid også at det er kunnskap som er navet i nordområdesatsingen. Vi tror han har rett. De nye næringene skal utvikles gjennom ny kunnskap, og denne skal utvikles og formidles i nært samspill mellom universiteter og høyskoler og avtagerfeltet. Statsminister Erna Solberg sier at nordområdesatsingen skal videreføres. Det er politikerne som bestemmer hvor sterkt navet i nord skal være; over universitetenes evne til å utdanne kandidater og utvikle kunnskap slik at politikerne kan gjøre de riktige valgene.

Valgene får konsekvenser for oss alle: Skjøre økosystemer må ikke ødelegges av oljesøl eller avfall fra mineralindustrien. Materielle og ikkematerielle verdier må bevares på hav og land for fremtidige generasjoner. Urfolks kultur og språk må respekteres og ikke utnyttes. Det er viktig med en bærekraftig balanse mellom tradisjonelle og nye næringer. Samtidig må vi høste av de rikdommene som finnes i nord, på en bærekraftig måte.

UiT – Norges Arktiske Universitet – er et breddeuniversitet med 12000 studenter, nesten 3000 ansatte og med virksomhet i hele det nordligste Norge. I 2009 fusjonerte UiT med Høgskolen i Tromsø, 1.august i år med Høgskolen i Finnmark. UiT har derfor en unik blanding av disiplinfag og profesjonsfag og en mulighet til å lage innovative utdanninger og forskning på tvers av fag og profesjoner innen samme institusjon. Lærerutdanningene og ingeniørutdanningen, for eksempel, er tradisjonelt tilknyttet høyskoler. Ved UiT er utdanningene en del av universitetets profesjonsutdanninger.

Lærerutdanningen foregår i fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning,

ingeniørutdanningen i fakultet for Naturvitenskap og teknologi. Universitetet skaper dermed en tett kontakt med disiplinfagene. Pilot i nord er et forsøk med 5-årig lærerutdanning – en såkalt integrert master. Tett samarbeid med universitetsskolene bidrar til at forskningsoppgavene i bachelor- og mastergradstudiene gjøres i praksisfeltet, og studentene kan bygge på utdanningen med phd grad. Lærerne i skolen får på denne måten også faglig påfyll og kunnskap. Ingeniørene utdannes i nær kontakt med forskning om de spesielle vilkårene for industriell utvikling i Arktis. Dette bidrar til at profesjonene møter den nye utviklingen i nord gjennom en forbedret utdanning, flere mulige karriereløp og de utdannes til områder hvor universitetet har forskning i global tet.

Hva oppnår vi? God grunnopplæring av nordnorske barn og ingeniører som kan møte arktiske utfordringer.

Foto: Torbein Kvil Gamst

«...en af de mest provokerende og tankevækkende fagbøger, jeg har læst i mange år. (...) Sirkelen sluttes har potentiale til at blive en ny klassiker, som for min skyld gerne må blive en ny «bibel» for klassiske musikere.»

Lars Ove Bonde i tidsskriftet Kulturkapellet om Sirkelen sluttes. Bevisstgjøring og endring i formidling av musikk (Bud Beyer)

OR

TA

PO

«Tor Midtbø har rett og slett skrevet en svært god innføringsbok (...) Studentene spør ofte om hjelp og råd om hvordan de bør gå frem. Mitt første råd vil fra nå av være: Les Stata - en entusiastisk innføring!»

Carl Henrik Knutsen i Norsk statsvitenskapelige tidsskrift om Stata – en entusiastisk innføring (Tor Midtbøs bok)

Kommentar

P

EN NOR

GE

Presseklipp

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST