«Endsjø og Lied har samlet en imponerende bredde av analyseobjekter og perspektiver […] et godt, rikholdig og interessant startskudd for et forskningsfelt som forhåpentligvis vil vokse seg større og sterkere med årene.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum om Det folk vil ha. Religion og populærkultur (Dag Øistein Endsjø og Liv Ingeborg Lied) «Kristin Asdal (...) har skrevet en bok som bør bli referanseverk om vitenskap og politikk på miljøområdet i norsk etterkrigstid» Egil Kallerud i Forskningspolitikk om Politikkens natur – Naturens politikk (Kristin Asdal) «Ja, Gunn Imsen har på ny lykkes. Hun har på en helt ut imponerende måte skrevet en bok som handler om alle hoveddisiplinene i pedagogikk som fag og forskningsdisiplin. […] hun skriver usedvanlig godt. Hun er usnobbet, enkel, klar og til dels personlig.» Alfred Oftedal Telhaug i Utdanning om hva er PEDAGOGIKK (Gunn Imsen) «Thomas Ugelvik har skrevet den viktigste fengselsstudien på norsk på over femti år.» Willy Pedersen i Morgenbladet om Fangenes friheter. Makt og motstand i et norsk fengsel (Thomas Ugelvik) «Jeg mener bokas målsetting på mange måter er nådd. De mange ulike stemmer blir hørt og lest. Dette er en bok som engasjerer» Anne-Lill Haabeth i Sykepleien om Variasjon og dialog (Anders Johan W. Andersen og Bengt Eirik Karlsson (red.))
LT E TO B
Av Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning
Kvalitet – et mangfoldig begrep Studentene er opptatt av kvalitet i utdanningen. Foreleserne og institusjonene er opptatt av kvalitet i utdanningen. Jeg er opptatt av kvalitet i utdanningen. Men er vi opptatt av det samme? Har vi en felles forståelse av hva kvalitet i utdanningen innebærer? Studentene legger i sine krav om kvalitet vekt på bedre veiledning og oppfølging, og de ønsker seg større deltakelse i forskning. De vitenskapelige tilsatte mener på sin side at det som først og fremst må styrkes for å oppnå bedre læring, er studentenes egen arbeidsinnsats. Egen faglig og pedagogisk kompetanse, programdesign og vurderingsformer er lavere prioritert (NOKUTs kvalitetsbarometer 2010). Noen forutsetninger som i hvert fall må være oppfylt for at vi skal kunne si at våre utdanninger har høy kvalitet, er at kandidatene har det læringsutbyttet som er forventet når de er ferdige med utdanningen. I tillegg må kompetansen de har tilegnet seg gjennom studiene, være relevant for det arbeidslivet og samfunnet de møter etter studiene. Jeg mener vi må tenke helhetlig om kvalitet. Kvalitet i utdanningen er ikke et enkelt, definerbart begrep, og vi må unngå at det blir å oppfatte som en klisjé. For å fylle ordene med reelt innhold påhviler det alle aktører i høyere utdanning et stort ansvar. Studentene må bruke tid på sine studier, foreleserne må stadig utvikle sin egen kompetanse og sine undervisnings- og vurderingsformer, og ledelsen ved institusjonene må sørge for at det er en helhetlig styring av utdanningsvirksomheten. Selv vil jeg ta ansvar for å gi institusjonene rom til å arbeide med kvalitetsutvikling, både på program- og institusjonsnivå. I tillegg vil jeg sørge for at vi får mer kunnskap og åpenhet om
resultater fra høyere utdanning gjennom for eksempel student- og kandidatundersøkelser og fra statistikk som gir bedre kunnskap om gjennomføring og frafall. Institusjonene har – og skal ha – faglig frihet. Likevel er det mitt ansvar som statsråd å sikre at utdanningen institusjonene tilbyr, er av høy nok kvalitet. Etter min mening vil det være spesielt viktig å styrke utdanningsledelsen ved institusjonene og å sørge for at fagmiljøene ikke blir for små og fragmenterte. Styrking av fagmiljøene kan skje gjennom samarbeid med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt, eller i noen tilfeller gjennom å inngå mer forpliktende relasjoner på institusjonsnivå gjennom fusjoner eller andre avtaler. Jeg tror ikke vi får en felles definisjon av kvalitet i utdanningen. Men jeg forventer at det enkelte fagmiljø arbeider bevisst med å utvikle sin egen forståelse av dette, og at den enkelte – uavhengig av sin rolle og funksjon – gjør sitt for at norsk høyere utdanning skal ha den høye kvaliteten samfunnet forventer og fortjener.
Foto: Stig Weston
«Boken byr på et vell av innsikt, kunnskap og innfall leservennlig dandert langs idéhistoriske linjer fra de gamle grekernes intense forakt for arbeid, via Jeremy Benthams panoptikon til for eksempel Svendsens egen åtte år lange erfaring som deltidsrengjøringsarbeider.» Eva Grinde i Dagens Næringsliv om Arbeidets filosofi (Lars Fr. H. Svendsen)
OR
TA
PO
«Kort sagt er hva er TID mat for tanken, servert i et lettfordøyelig språk.» Frida Sebina Skatvik i PROSA om hva er TID (Truls Wyller)
Kommentar
P
EN NOR
GE
Presseklipp Presseklipp
. P. P
Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo
ST