Klartekst nr. 1/2014

LT

OR

TA

P

GE

PO

EN NOR

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST

VILT, VAKKERT OG ABSTRAKT side 3 BLI EN SUPERSTUDENT side 7 FOTBALLENS FASCINASJON side 12 ET SPØRSMÅL OM RETORIKK side 13

E TO B

• • • • •• • •• UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 1/2014

Presseklipp

Kommentar

Av Inga Bostad, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

PORTRETTET: LISA LORENTZEN

Hva er det med universitetene?

«Litterær grasmatte full av kunnskap.»

Frederik Wandrup, Dagbladet Om Barns språkutvikling, 3. utg. av Anne Høigård: «Dette var allerede før revideringen en svært god bok, og revideringen har gjort den enda bedre. » Henriette Jæger, Norsklæreren Om Sentrale emner i barneretten av Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli: «For en praktiker gir teksten et nyttig helhetsperspektiv, som sammen med den fyldige litteraturlisten og et nærmest komplett barnerettslig register over høyesterettsdommer, skaper en anvendelig oppslagsbok.»

Geir Kjell Andersland, Juristkontakt Om TV-serier: «The Wire» og den tredje gull­alderen av Erlend Lavik: «… han har lykkes i å skrive en bok med tyngde uten tunghet.»

Kjetil Vikene, Forskerforum Om Politisk-administrative rammer for barnehageledelse av Kjetil Børhaug og Kari Hoås Moen: «Boka gir meg veldig god oversikt over et felt jeg syns har vært vanskelig å systematisere. Det morsomme med boka er at den pløyer ny mark, og beskriver et felt som er i stadig endring.»

Marie Egnell, Pedagogisk Bokorm Om Oppgavesamling i avtalerett av Mathilde Lund Meltvedt: «Terningkast fem – soleklart.»

Kristian Eilertsen, JUS’T

Det er så uendelig mange måter å leve livet på.

De færreste av oss kan bo på nedlagte vingårder i sør-Frankrike med katt og rosebed, men vi kan drømme om det. Noen bruker ettermiddagene på en ekstrajobb for å få endene til å møtes, løper trapper med vaskebøtter og antistatiske kluter, andre venter på besøk fra noen som aldri kommer. Noen skriver kanskje klagebrev til statlige organer mens andre, ja, de henter ned en gammel eske fra loftet og åpner varsomt et florlett brev skrevet av en bestefar som reiste ut og aldri kom tilbake.

Noen ganger tenker jeg i mitt smått urolige sinn at denne mangfoldige verden, disse uendelige­perspektiver og erfaringer, ja de burde kunne gjenfinnes i skoler og universitet – i forskning og ambisiøse strategier. Utdannelse og forskning behøver ikke bare et mangfold av mennesker, fremtidens løsninger krever denne ene grunnholdningen; det finnes alltid et annet perspektiv, et nytt argument og en ganske så fremmed tanke.

For hva er det egentlig med universitetene?

Hva er det som har gjort disse institusjonene så levedyktige i over tusen år? Behovet for utdannelse og kunnskap, det er innlysende, men det kunne man tenke seg dekket på andre måter enn gjennom de klassiske lærestedene. En ting er den digitale fremtiden, her vil endringer komme, men universitetene vil ganske sikkert bestå.

Ikke er de særlig endringsvillige, og ikke svært mangfoldige, de er faktisk svært ensartede. Ta nesten en hvilken som helst strategi for et stort offentlig eller privat universitet i dag og du vil bli overrasket, ikke bare over bevaringen av det bestående, av den akademiske kulturen, men over de samme ambisjonene; mer internasjonalisering, økt studiekvalitet, mer tverrfaglighet, større arbeidslivsrelevans og mer innovasjon. Likheten er slående. Samtidig kan disse

eviggamle sikkerhetsnettene lære oss noe mer; Universitetene­er og har alltid vært både åpne for fremtiden og for samfunnets skiftende behov, samtidig som de aller fleste forstår verdien av den akademiske kulturen, og at det er den som nettopp gjør institusjonene så levedyktige.

Sett fra et lite tverrfaglig senter, som har vært både utenfor og innenfor universitetet, er det godt å henge fast på kunnskapens tre, passelig langt fra stammen, uten å falle på bakken; luftigere­og akkurat passe til stede i verden, med utsikt til et uendelig konglomerat av eksistenser. Senterhverdagen preges av spennet mellom teori og praksis, menneskerettighetenes retorikk, verdienes­ekte konflikter, troen på faglige møteplasser og håp om en bedre fremtid.

Inga Bostad

Foto: Asker og Bærum Budstikke

Om hva er FOTBALL av Matti Goksøyr:

«Matematikk er jo ikke tall»

Matematisk tenkning

Vilt, vakkert og abstrakt

Nå er det MOOC! I 2013 oppnevnte kunnskapsminister Kristin Halvorsen­et utvalg med mandat om å kartlegge Massive Open Online Courses (MOOC). Utvalget fikk i oppdrag å gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen. Og nå foreligger resulterte i en NOU: MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Den ligger nå på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens bord. Jeg tror ikke det er MOOC som kommer til å revolusjonere læremidlene i høyere­utdanning. Der markedet er stort eller betalings­villig har norske forlag utviklet et imponerende digitalt tilbud, for eksempel innen sykepleieutdanning og juss. Men det norske utdanningsmarkedet er lite og fragmentert så det må friske offentlige penger til for å få fart på digitaliseringen.

I vår digitale hverdag er det to standhaftige oppfatninger som jeg ikke kan fatte at fortsatt eksisterer­. Det ene er at de som forsvarer opphavsrettigheter ofte fremstilles som dinosaurer.

Men den som skaper, fremstiller eller foredler noe nytt må selvfølgelig ha opphavsrett. Dette har ingenting med en utryddet dyreart å gjøre, men er elementær innsikt i hvordan innovasjon foregår. Det andre jeg sliter med å forstå er at noen mener at digitale tjenester og produkter skal være gratis. Men skal noe være gratis for forbrukerne må de reelle kostnadene skjules, enten ved at staten betaler eller at selskaper velger å gi bort produkter for å erobre markedsmakt.

ikke skal opptre som leverandør av innholdsprodukter i undervisningen. Ministerialdirigent WulfMichael Kuntze uttrykte nylig at « ...pluralismen i digitale pedagogiske produkter blir sikret av den institusjonaliserte rivaliseringen blant forlagene, og konkurransen dem i mellom om å levere kvalitet er helt essensiell for utdanningspolitikken.»

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon Nr: 1/2014 – 15. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Kyrre Olavsrud kyrre.olavsrud@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST 1/14

I redaksjonen: Nils Ivar Lahlum, Per Robstad og Kristin Sundve Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Capture Foto v/Hege Landrø Johnsen

Bak skolens tradisjonelle matematikkoppgaver ligger et stort og fritt landskap der du selv kan lage reglene.

Men, gode Røe Isaksen, da håper jeg du satser på samfunnsøkonomisk effektivitet og lar forlagene – de som besitter kompetanse om utvelgelse, kvalitetssikring og rettighetshåndtering – konkurrere om midlene. Jeg tar faktisk for gitt at du ikke etablerer et statsforlag for høyere utdanning.

I Norge har vi et offentlig forlag som heter NDLA. Det er fylkeskommunen som finansierer dette forlaget som leverer gratis digitale læringsressurser.

NDLA er i dag det nest største forlaget innenfor videregående skole. I Polen – og andre land i det tidligere Øst-Europa – tar også staten et klamt grep om produksjonen av læremidlene. I Tyskland derimot har delstatsmyndighetene eksplisitt slått fast at de

• • • • •• • ••

TEKST: GEIR OLE BJARTVIK ILLUSTRASJONS­FOTO: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / LEV DOLGATSHJOV FOTO: UIO

Norske lærebøker for høyere utdanning utvikles i dag i et marked med sterk konkurranse. Vi har fire jevnstore akademiske forlag og flere mindre forlag.

Det er en situasjon som gir en knallhard og kvalitetsforbedrende konkurranse som kommer leser, forfatter og samfunnet til gode. Gjennomgangstonen i MOOC-utredningen er at høyere utdanning skal dreies i retning av åpne, gratis og internett­ baserte løsninger, og rapporten oppfordrer universitetssektoren til utvikling av gratis læringsressurser.

Adresse: Universitetsforlaget, Sehesteds gate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

– Noe av det jeg blir aller mest glad for å høre studenter si er at matte alltid har vært kjedelig, men nå er det gøy. Matematikk er nemlig noe av det mest kreative som finnes.

Det sier Roger Antonsen, førstelektor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo og forfatter av boka Logiske metoder – kunsten å tenke abstrakt og matematisk. Ideen til bokprosjektet ga ham Universitetsforlagets lærebokpris i fjor.

Antonsen ivrer for å sprenge bildet av hva matematikk egentlig er.

– Mange tror matematikk kun handler om tall og regning, men det er bare en liten del. I bunn og grunn er det viktigste å tenke klart, bruke sunn fornuft og å se mønstre. Det finnes mange matematiske objekter som ikke er tall, sier førstelektoren.

– Du kan i prinsippet ta akkurat hva du vil, om det er strikking eller gitarspilling. Tenker du hardt på det og forsøker å finne noen mønstre, ja da tenker du matematisk.

– Poenget er å skjære bort det uvesentlige?

– Ja, og det gjør man når man representerer noe med tegn og symboler. En god abstraksjon er når man sitter igjen med essensen. Noe av det mest abstrakte som finnes er tall. Et enkelt tall kan brukes til å representere helt vilt mange forskjellige ting!

Antonsen håper flest mulig får med seg den store friheten som ligger i matematikk og logikk.

– Ønsker du for eksempel å anta at vinkelsummen av en trekant er noe annet enn 180 grader, så er du faktisk helt fri til det. Kravet er bare at du tar de fulle logiske konsekvensene.

I tenkningens historie har slike frie antakelser mange ganger ført til helt nye innsikter, og til teknologiske nyvinninger. Når dataspillprodusenter i dag

klarer å fremstille tredimensjonale verdener på en todimensjonal skjerm, kan de takke matematikere som i sin tid valgte å se bort fra en grunnleggende antakelse hos den antikke filosofen Euklid. Han hevdet at dersom det finnes ett punkt og en linje, så eksisterer det bare én mulig rett linje gjennom punktet som ikke skjærer den første linjen.

– Man kom videre i matematikken da man bestemte seg for å anta at dette ikke var sant. Det åpnet opp for helt nye geometrier, blant annet såkalt projektiv geometri, som man bruker i tegning­, forklarer Antonsen.

Han håper flere vil la seg besnære av hvordan det enkle og komplekse henger nært sammen. I boka trekker han fram den såkalte Collatz’ formodning: Dersom man tar utgangspunkt i et naturlig tall, deler det på to hvis det er et partall, eller ganger det med tre og legger til 1 hvis det er et oddetall, så vil man alltid ende med 4, 2 eller 1 dersom operasjonen gjentas mange nok ganger.

– Påstanden er veldig enkel å formulere. Alle tall opp til omtrent fem milliarder milliarder er blitt sjekket. Likevel har ingen klart å bevise at formodningen stemmer. Enkelte matematikere mener det kanskje er prinsipielt umulig, sier Roger Antonsen.

Logiske metoder Kunsten å tenke abstrakt og matematisk Roger Antonsen 978-82-15-02274-1 Kr 399,–

KLARTEKST 1/14

3

Matematisk tenkning

Vilt, vakkert og abstrakt

Nå er det MOOC! I 2013 oppnevnte kunnskapsminister Kristin Halvorsen­et utvalg med mandat om å kartlegge Massive Open Online Courses (MOOC). Utvalget fikk i oppdrag å gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen. Og nå foreligger resulterte i en NOU: MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Den ligger nå på kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens bord. Jeg tror ikke det er MOOC som kommer til å revolusjonere læremidlene i høyere­utdanning. Der markedet er stort eller betalings­villig har norske forlag utviklet et imponerende digitalt tilbud, for eksempel innen sykepleieutdanning og juss. Men det norske utdanningsmarkedet er lite og fragmentert så det må friske offentlige penger til for å få fart på digitaliseringen.

I vår digitale hverdag er det to standhaftige oppfatninger som jeg ikke kan fatte at fortsatt eksisterer­. Det ene er at de som forsvarer opphavsrettigheter ofte fremstilles som dinosaurer.

Men den som skaper, fremstiller eller foredler noe nytt må selvfølgelig ha opphavsrett. Dette har ingenting med en utryddet dyreart å gjøre, men er elementær innsikt i hvordan innovasjon foregår. Det andre jeg sliter med å forstå er at noen mener at digitale tjenester og produkter skal være gratis. Men skal noe være gratis for forbrukerne må de reelle kostnadene skjules, enten ved at staten betaler eller at selskaper velger å gi bort produkter for å erobre markedsmakt.

ikke skal opptre som leverandør av innholdsprodukter i undervisningen. Ministerialdirigent WulfMichael Kuntze uttrykte nylig at « ...pluralismen i digitale pedagogiske produkter blir sikret av den institusjonaliserte rivaliseringen blant forlagene, og konkurransen dem i mellom om å levere kvalitet er helt essensiell for utdanningspolitikken.»

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon Nr: 1/2014 – 15. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Kyrre Olavsrud kyrre.olavsrud@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST 1/14

I redaksjonen: Nils Ivar Lahlum, Per Robstad og Kristin Sundve Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Capture Foto v/Hege Landrø Johnsen

Bak skolens tradisjonelle matematikkoppgaver ligger et stort og fritt landskap der du selv kan lage reglene.

Men, gode Røe Isaksen, da håper jeg du satser på samfunnsøkonomisk effektivitet og lar forlagene – de som besitter kompetanse om utvelgelse, kvalitetssikring og rettighetshåndtering – konkurrere om midlene. Jeg tar faktisk for gitt at du ikke etablerer et statsforlag for høyere utdanning.

I Norge har vi et offentlig forlag som heter NDLA. Det er fylkeskommunen som finansierer dette forlaget som leverer gratis digitale læringsressurser.

NDLA er i dag det nest største forlaget innenfor videregående skole. I Polen – og andre land i det tidligere Øst-Europa – tar også staten et klamt grep om produksjonen av læremidlene. I Tyskland derimot har delstatsmyndighetene eksplisitt slått fast at de

• • • • •• • ••

TEKST: GEIR OLE BJARTVIK ILLUSTRASJONS­FOTO: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / LEV DOLGATSHJOV FOTO: UIO

Norske lærebøker for høyere utdanning utvikles i dag i et marked med sterk konkurranse. Vi har fire jevnstore akademiske forlag og flere mindre forlag.

Det er en situasjon som gir en knallhard og kvalitetsforbedrende konkurranse som kommer leser, forfatter og samfunnet til gode. Gjennomgangstonen i MOOC-utredningen er at høyere utdanning skal dreies i retning av åpne, gratis og internett­ baserte løsninger, og rapporten oppfordrer universitetssektoren til utvikling av gratis læringsressurser.

Adresse: Universitetsforlaget, Sehesteds gate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

– Noe av det jeg blir aller mest glad for å høre studenter si er at matte alltid har vært kjedelig, men nå er det gøy. Matematikk er nemlig noe av det mest kreative som finnes.

Det sier Roger Antonsen, førstelektor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo og forfatter av boka Logiske metoder – kunsten å tenke abstrakt og matematisk. Ideen til bokprosjektet ga ham Universitetsforlagets lærebokpris i fjor.

Antonsen ivrer for å sprenge bildet av hva matematikk egentlig er.

– Mange tror matematikk kun handler om tall og regning, men det er bare en liten del. I bunn og grunn er det viktigste å tenke klart, bruke sunn fornuft og å se mønstre. Det finnes mange matematiske objekter som ikke er tall, sier førstelektoren.

– Du kan i prinsippet ta akkurat hva du vil, om det er strikking eller gitarspilling. Tenker du hardt på det og forsøker å finne noen mønstre, ja da tenker du matematisk.

– Poenget er å skjære bort det uvesentlige?

– Ja, og det gjør man når man representerer noe med tegn og symboler. En god abstraksjon er når man sitter igjen med essensen. Noe av det mest abstrakte som finnes er tall. Et enkelt tall kan brukes til å representere helt vilt mange forskjellige ting!

Antonsen håper flest mulig får med seg den store friheten som ligger i matematikk og logikk.

– Ønsker du for eksempel å anta at vinkelsummen av en trekant er noe annet enn 180 grader, så er du faktisk helt fri til det. Kravet er bare at du tar de fulle logiske konsekvensene.

I tenkningens historie har slike frie antakelser mange ganger ført til helt nye innsikter, og til teknologiske nyvinninger. Når dataspillprodusenter i dag

klarer å fremstille tredimensjonale verdener på en todimensjonal skjerm, kan de takke matematikere som i sin tid valgte å se bort fra en grunnleggende antakelse hos den antikke filosofen Euklid. Han hevdet at dersom det finnes ett punkt og en linje, så eksisterer det bare én mulig rett linje gjennom punktet som ikke skjærer den første linjen.

– Man kom videre i matematikken da man bestemte seg for å anta at dette ikke var sant. Det åpnet opp for helt nye geometrier, blant annet såkalt projektiv geometri, som man bruker i tegning­, forklarer Antonsen.

Han håper flere vil la seg besnære av hvordan det enkle og komplekse henger nært sammen. I boka trekker han fram den såkalte Collatz’ formodning: Dersom man tar utgangspunkt i et naturlig tall, deler det på to hvis det er et partall, eller ganger det med tre og legger til 1 hvis det er et oddetall, så vil man alltid ende med 4, 2 eller 1 dersom operasjonen gjentas mange nok ganger.

– Påstanden er veldig enkel å formulere. Alle tall opp til omtrent fem milliarder milliarder er blitt sjekket. Likevel har ingen klart å bevise at formodningen stemmer. Enkelte matematikere mener det kanskje er prinsipielt umulig, sier Roger Antonsen.

Logiske metoder Kunsten å tenke abstrakt og matematisk Roger Antonsen 978-82-15-02274-1 Kr 399,–

KLARTEKST 1/14

3

Pedagogisk psykologi

Lekende leseglede

Lærebokklassiker i ny drakt – Det har blitt et vurderingshysteri av en annen verden, sier Gunn Imsen om dagens skolesystem. Hun skrev førsteutgaven av Elevens­ verden i 1984. Nå, tretti år senere, foreligger femte utgave av klassikeren­i pedagogisk psykologi. I mellomtida har det blitt både mer krevende og spennende å være lærer.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / FOTO: FRA BOKEN

«Og en god bok er som en trampoline for fantasien.

Den gir tanken noe å hoppe og sprette etter» (Tor Åge Bringsværd, 1994)

TEKST: MARTE STAPNES

– Skolen er blitt mer innrettet mot effektivitet, testing­og synlige resultater, sier Gunn Imsen, professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt på NTNU. – Det er mange betenkelige sider ved utviklingen, blant annet at man ikke lar barn få lov til å være barn lenger, men prøver å framskynde læringen.

Jeg mener at barn skal stimuleres, men de må få lov til å leke og utvikle selvstendighet i et tempo som passer for den enkelte. Det må ikke bli slik at skolen dikterer alle mål for elevene.

Imsen mener det gir et visst perspektiv å være forfatter av en lærebok som har holdt seg aktuell i såpass mange år.

– For fire-fem år siden, etter en forelesning, kom ei jente fram med ei bok i handa og spurte: Kan jeg bruke denne utgaven av Elevens verden? Det var den

Elevens verden Innføring i pedagogisk psykologi, 5. utg.

Gunn Imsen 978-82-15-02383-0 Kr 549,–

faren min brukte da han studerte. Da skjønte jeg at denne boka faktisk dekker flere generasjoner.

Hvilke råd har du til ferske lærerstudenter?

– Det blåser hele tiden nye skolepolitiske vinder som fører pedagogisk teori og praksis i forskjellige retninger. Da er det viktig som lærer å kunne identifisere de ulike vindretningene, og ikke bare drive bevisstløst med strømmen. Jeg prøver å skrive en lærebok for en slitesterk lærerutdanning, og å gi et kunnskapsgrunnlag som skal vare i 30-40 år framover. Elevens verden er skrevet for å gi «knagger» og oversikt om læring og motivasjon, og samtidig vise hvordan de ulike teoriene har relevans for praksis.

EN SKOLE FOR ALLE

– I 2010 ble det innført en ny lærerutdannings­ reform som skulle gjøre utdanningen mer praktisk – den har tidligere blitt kritisert for å være for teori­ tung. Men det er fort gjort å vingle fra den ene veigrøfta til den andre.

Imsen mener de grunnleggende perspektivene har kommet for mye i bakgrunnen til fordel for konkrete oppskrifter for undervisningspraksis i dagens utdanning.

– Lærerutdanningen er blitt mer fragmentert, noe som har gjort det vanskeligere for lærer­studentene å se de nødvendige sammenhengene i det de gjør.

Språklige trampolinehopp

I skolen har det blitt et vurderingshysteri av en annen verden. Snart brukes det mer tid på å vurdere enn å lære.

Samtidig peker hun også på positive sider ved utviklingen, som at det er blitt et tettere samarbeid mellom skole og hjem, og at det legges stor vekt på elevenes trivsel.

– Lærerens arbeid blir mer synliggjort, og det er større åpenhet rundt undervisningen. Slik sett er det blitt både mer spennende og mer krevende å være lærer, sier Imsen.

– Sommeren 2013 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen som skal se på innholdet i opplæringen, og hvilke behov for kompetanse framtida vil trenge. Den første utredningen kom 3. september i år. Utvalget peker på skolens samlede samfunnsoppdrag og et bredt kompetansebegrep med kritisk tenkning, samarbeid, flerfaglighet og problemløsning.

Utvalget skal også vurdere sammenhengen mellom formålsparagrafen og det faglige innholdet i skolen.

Det kan bety å løfte fram både elevens personlige og sosiale utvikling, kulturarven, hva som er nyttig­for samfunnet og visjonen om fellesskolen. Nye læreplaner kan bli en naturlig konsekvens av den neste utredningen, som ventes sommeren 2015. Skolen må aldri stå stille!

Dette sitatet innleder boka til Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad, som ønsker at bildebøkene, samtalene og lekene i boka skal gi tanken noe å hoppe og sprette på for barna og bli en støtte for barns egen fabulering, fantasi og fortellerglede.

– Vi vet at barnehagene har fokus på bøker, men mange savner ideer til hvordan de kan bruke dem utover den vanlige høytlesningen. Dette har vi tatt tak i. Vi så et behov for en lærebok som tar for seg bildebøker, didaktikk og språktilegnelse rettet spesielt mot barnehagen. I tillegg har vi inkludert områder som tekstskaping og digital kompetanse slik at boka omfavner flere sentrale sider ved norskfaget i barnehagen, sier Fodstad.

SPRÅKLIG LEK

Et godt språkmiljø i barnehagen er sentralt for barnet­ både her og nå, og det viser seg å ha avgjørende betydning for skoleprestasjoner senere.

– Derfor er utvikling av ordforråd, begreps­ forståelse og et situasjonsuavhengig språk sentrale læringsaspekt ved lekene vi foreslår, men vi poengterer at det er leken som er i forgrunn, og at det aller viktigste er å ha det gøy sammen.

Forfatterne legger opp til en struktur som personalet i barnehagen kan bruke på alle bøker. Hvert kapittel starter med en kort presentasjon av et tema som blir behandlet i boka. Deretter følger det oppskrift på en eller flere leker som ligger tett opptil den barne­

boka som brukes som eksempel. – Det er viktig for oss å presisere at dette er leker som kan inngå som en del av hverdagen i barnehagen.

En bok som Jakob og Neikob gir for eksempel mulighet til å lytte til historien først, for deretter å gripe fatt i de mange lagene som boka byr på. Her er både kontraster og former og figurer man kan snakke om sammen med barna. Forskning på lesing viser tydelig at barn får mer ut av ei bok dersom de får høre den flere ganger.

– Kanskje skal barnehagene vurdere å ha ei «hovedbok» i en toukers periode, foreslår Fodstad.

Det betyr ikke at de andre bøkene ikke kan bli lest i, men at en bok får lov til å komme i forgrunnen i en periode.

Forfatterne påpeker at bokleker som de legger opp til, bør være et tillegg til det å sitte i armkroken og bli lest for. Den ene typen lesing utelukker ikke den andre, snarere tvert imot, understreker de.

GOD MINNER

Begge forfatterne ble lest mye for da de var små.

– Det var faren min som åpnet døren inn til min litterære verden. Han laget alltid stemmer og dramatiserte på den måten historiene, sier Cecilie­ Fodstad, som vokste opp med Anne Cath. Vest-

TEKST: MARTE STAPNES

– Sensur ble ikke bare brukt for å forby utgivelsen av enkelte manuskripter. Det var omfattende kontroll 4 KLARTEKST 1/14

med hele bokbransjen, og etter hvert som avisene kom på 1600- og 1700-tallet ble de enda strammere fulgt opp, forteller Øystein Rian, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

– Myndighetene var konstant på vakt. Det skulle ikke trykkes negative nyheter om dem, og ikke et vondt ord om kongen noe sted!

I Sensuren i Danmark-Norge understreker han at det ikke bare var konservative som var pådrivere for et sensurert samfunn.

– Mot slutten av 1700-tallet forholdt myndig­hetene seg friere til de lutherske dogmene. Men det betød

Cecilie D. Fodstad er norsklektor ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Ingvild Alfheim er norsk­ lektor og litteraturviter.

Skal vi leke en bok?

Språktilegnelse gjennom bildebøker Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad 978-82-15-02312-0 Kr 399,–

I og mellom rutene

Historisk ytringsfrihet?

– Historikere har gjennomgående fremstilt Norge som et fritt samfunn. Men det er en tvilsom påstand, sier historiker Øystein Rian. Han har skrevet bok om vilkårene for offentlige ytringer mellom 1536 og 1814. Dette var en periode preget av streng sensur.

lys bøker om Guro og Ole Aleksander Filibom-bom-bom, samt Astrid Lindgrens og Thorbjørn Egners mange flotte karakterer. For Ingvild Alfheim var nok Barnas bokklubb avgjørende for hvilke bøker som preget barndommen. Hun kunne for eksempel sitte i timevis og se på tverrsnittet av Sjørøverskuta i Jan Lööfs Morfar er sjørøver. I barnehagen var Maurice Sendaks klassiker Til huttetuenes land en favoritt.

– Vi var litt redde for den boka, men det var jo nettopp det som var stas, sier hun.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / ILL: JOE SACCO

ikke dermed at de ble mer tolerante. Et eksempel er måten styresmaktene behandlet Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse på. De ble slått hardt ned på, og Hauge ble utsatt for torturlignende fengsel i flere år.

Rian sier at kjennskap til sensurhistorien er nyttig for å forstå dagens ytringsregime.

– De såkalte opplysningstilhengerne var slett ikke liberale når det kom til avvikende tro, meninger eller ytringer. Den tendensen ser vi i dag også. De med avvikende meninger blir tilsidesatt og overkjørt, mens de som slutter seg til de dominerende holdningene vil føle det eksisterer full ytringsfrihet.

– Tegneserien gir et mulighetsrom som du verken finner på film eller i fotografiet. Noe av dens styrke er at den på enkelt vis viser noe som er langt borte, nært og tydelig på samme tid.

Øyvind Vågnes refererer til de to rutene på forsiden av boka si, Den dokumentariske teikneserien, hentet fra Fotnoter i Gaza av Joe Sacco.

– Her formidles nåtid, fortid, minner og menneskets natur effektivt i løpet av to ruter som står i forhold til hverandre. Fra dagens situasjon til minnet om massakren i 1956 – og det meste av denne personens liv ligger i rommet mellom disse rutene, sier Vågnes.

Tegneserier viser seg å være et godt verktøy å fortelle personlige historier med. I motsetning til film har en tegneserieskaper komplett styring over det som blir fortalt, og formidler gjennom å tegne for hånd. Disse fremstillingene fester seg på en helt egen måte, mener Vågnes.

– Det er en følelsesmessig dimensjon som gjennom tegningene gir historien et subjektivt uttrykk og som presenteres av og gjennom et enkeltmenneske. Flere av disse fortellingene er vanskelig å forestille seg fremstilt på en annen måte.

KLARTEKST 1/14

5

Pedagogisk psykologi

Lekende leseglede

Lærebokklassiker i ny drakt – Det har blitt et vurderingshysteri av en annen verden, sier Gunn Imsen om dagens skolesystem. Hun skrev førsteutgaven av Elevens­ verden i 1984. Nå, tretti år senere, foreligger femte utgave av klassikeren­i pedagogisk psykologi. I mellomtida har det blitt både mer krevende og spennende å være lærer.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / FOTO: FRA BOKEN

«Og en god bok er som en trampoline for fantasien.

Den gir tanken noe å hoppe og sprette etter» (Tor Åge Bringsværd, 1994)

TEKST: MARTE STAPNES

– Skolen er blitt mer innrettet mot effektivitet, testing­og synlige resultater, sier Gunn Imsen, professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt på NTNU. – Det er mange betenkelige sider ved utviklingen, blant annet at man ikke lar barn få lov til å være barn lenger, men prøver å framskynde læringen.

Jeg mener at barn skal stimuleres, men de må få lov til å leke og utvikle selvstendighet i et tempo som passer for den enkelte. Det må ikke bli slik at skolen dikterer alle mål for elevene.

Imsen mener det gir et visst perspektiv å være forfatter av en lærebok som har holdt seg aktuell i såpass mange år.

– For fire-fem år siden, etter en forelesning, kom ei jente fram med ei bok i handa og spurte: Kan jeg bruke denne utgaven av Elevens verden? Det var den

Elevens verden Innføring i pedagogisk psykologi, 5. utg.

Gunn Imsen 978-82-15-02383-0 Kr 549,–

faren min brukte da han studerte. Da skjønte jeg at denne boka faktisk dekker flere generasjoner.

Hvilke råd har du til ferske lærerstudenter?

– Det blåser hele tiden nye skolepolitiske vinder som fører pedagogisk teori og praksis i forskjellige retninger. Da er det viktig som lærer å kunne identifisere de ulike vindretningene, og ikke bare drive bevisstløst med strømmen. Jeg prøver å skrive en lærebok for en slitesterk lærerutdanning, og å gi et kunnskapsgrunnlag som skal vare i 30-40 år framover. Elevens verden er skrevet for å gi «knagger» og oversikt om læring og motivasjon, og samtidig vise hvordan de ulike teoriene har relevans for praksis.

EN SKOLE FOR ALLE

– I 2010 ble det innført en ny lærerutdannings­ reform som skulle gjøre utdanningen mer praktisk – den har tidligere blitt kritisert for å være for teori­ tung. Men det er fort gjort å vingle fra den ene veigrøfta til den andre.

Imsen mener de grunnleggende perspektivene har kommet for mye i bakgrunnen til fordel for konkrete oppskrifter for undervisningspraksis i dagens utdanning.

– Lærerutdanningen er blitt mer fragmentert, noe som har gjort det vanskeligere for lærer­studentene å se de nødvendige sammenhengene i det de gjør.

Språklige trampolinehopp

I skolen har det blitt et vurderingshysteri av en annen verden. Snart brukes det mer tid på å vurdere enn å lære.

Samtidig peker hun også på positive sider ved utviklingen, som at det er blitt et tettere samarbeid mellom skole og hjem, og at det legges stor vekt på elevenes trivsel.

– Lærerens arbeid blir mer synliggjort, og det er større åpenhet rundt undervisningen. Slik sett er det blitt både mer spennende og mer krevende å være lærer, sier Imsen.

– Sommeren 2013 oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen som skal se på innholdet i opplæringen, og hvilke behov for kompetanse framtida vil trenge. Den første utredningen kom 3. september i år. Utvalget peker på skolens samlede samfunnsoppdrag og et bredt kompetansebegrep med kritisk tenkning, samarbeid, flerfaglighet og problemløsning.

Utvalget skal også vurdere sammenhengen mellom formålsparagrafen og det faglige innholdet i skolen.

Det kan bety å løfte fram både elevens personlige og sosiale utvikling, kulturarven, hva som er nyttig­for samfunnet og visjonen om fellesskolen. Nye læreplaner kan bli en naturlig konsekvens av den neste utredningen, som ventes sommeren 2015. Skolen må aldri stå stille!

Dette sitatet innleder boka til Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad, som ønsker at bildebøkene, samtalene og lekene i boka skal gi tanken noe å hoppe og sprette på for barna og bli en støtte for barns egen fabulering, fantasi og fortellerglede.

– Vi vet at barnehagene har fokus på bøker, men mange savner ideer til hvordan de kan bruke dem utover den vanlige høytlesningen. Dette har vi tatt tak i. Vi så et behov for en lærebok som tar for seg bildebøker, didaktikk og språktilegnelse rettet spesielt mot barnehagen. I tillegg har vi inkludert områder som tekstskaping og digital kompetanse slik at boka omfavner flere sentrale sider ved norskfaget i barnehagen, sier Fodstad.

SPRÅKLIG LEK

Et godt språkmiljø i barnehagen er sentralt for barnet­ både her og nå, og det viser seg å ha avgjørende betydning for skoleprestasjoner senere.

– Derfor er utvikling av ordforråd, begreps­ forståelse og et situasjonsuavhengig språk sentrale læringsaspekt ved lekene vi foreslår, men vi poengterer at det er leken som er i forgrunn, og at det aller viktigste er å ha det gøy sammen.

Forfatterne legger opp til en struktur som personalet i barnehagen kan bruke på alle bøker. Hvert kapittel starter med en kort presentasjon av et tema som blir behandlet i boka. Deretter følger det oppskrift på en eller flere leker som ligger tett opptil den barne­

boka som brukes som eksempel. – Det er viktig for oss å presisere at dette er leker som kan inngå som en del av hverdagen i barnehagen.

En bok som Jakob og Neikob gir for eksempel mulighet til å lytte til historien først, for deretter å gripe fatt i de mange lagene som boka byr på. Her er både kontraster og former og figurer man kan snakke om sammen med barna. Forskning på lesing viser tydelig at barn får mer ut av ei bok dersom de får høre den flere ganger.

– Kanskje skal barnehagene vurdere å ha ei «hovedbok» i en toukers periode, foreslår Fodstad.

Det betyr ikke at de andre bøkene ikke kan bli lest i, men at en bok får lov til å komme i forgrunnen i en periode.

Forfatterne påpeker at bokleker som de legger opp til, bør være et tillegg til det å sitte i armkroken og bli lest for. Den ene typen lesing utelukker ikke den andre, snarere tvert imot, understreker de.

GOD MINNER

Begge forfatterne ble lest mye for da de var små.

– Det var faren min som åpnet døren inn til min litterære verden. Han laget alltid stemmer og dramatiserte på den måten historiene, sier Cecilie­ Fodstad, som vokste opp med Anne Cath. Vest-

TEKST: MARTE STAPNES

– Sensur ble ikke bare brukt for å forby utgivelsen av enkelte manuskripter. Det var omfattende kontroll 4 KLARTEKST 1/14

med hele bokbransjen, og etter hvert som avisene kom på 1600- og 1700-tallet ble de enda strammere fulgt opp, forteller Øystein Rian, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

– Myndighetene var konstant på vakt. Det skulle ikke trykkes negative nyheter om dem, og ikke et vondt ord om kongen noe sted!

I Sensuren i Danmark-Norge understreker han at det ikke bare var konservative som var pådrivere for et sensurert samfunn.

– Mot slutten av 1700-tallet forholdt myndig­hetene seg friere til de lutherske dogmene. Men det betød

Cecilie D. Fodstad er norsklektor ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Ingvild Alfheim er norsk­ lektor og litteraturviter.

Skal vi leke en bok?

Språktilegnelse gjennom bildebøker Ingvild Alfheim og Cecilie D. Fodstad 978-82-15-02312-0 Kr 399,–

I og mellom rutene

Historisk ytringsfrihet?

– Historikere har gjennomgående fremstilt Norge som et fritt samfunn. Men det er en tvilsom påstand, sier historiker Øystein Rian. Han har skrevet bok om vilkårene for offentlige ytringer mellom 1536 og 1814. Dette var en periode preget av streng sensur.

lys bøker om Guro og Ole Aleksander Filibom-bom-bom, samt Astrid Lindgrens og Thorbjørn Egners mange flotte karakterer. For Ingvild Alfheim var nok Barnas bokklubb avgjørende for hvilke bøker som preget barndommen. Hun kunne for eksempel sitte i timevis og se på tverrsnittet av Sjørøverskuta i Jan Lööfs Morfar er sjørøver. I barnehagen var Maurice Sendaks klassiker Til huttetuenes land en favoritt.

– Vi var litt redde for den boka, men det var jo nettopp det som var stas, sier hun.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / ILL: JOE SACCO

ikke dermed at de ble mer tolerante. Et eksempel er måten styresmaktene behandlet Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse på. De ble slått hardt ned på, og Hauge ble utsatt for torturlignende fengsel i flere år.

Rian sier at kjennskap til sensurhistorien er nyttig for å forstå dagens ytringsregime.

– De såkalte opplysningstilhengerne var slett ikke liberale når det kom til avvikende tro, meninger eller ytringer. Den tendensen ser vi i dag også. De med avvikende meninger blir tilsidesatt og overkjørt, mens de som slutter seg til de dominerende holdningene vil føle det eksisterer full ytringsfrihet.

– Tegneserien gir et mulighetsrom som du verken finner på film eller i fotografiet. Noe av dens styrke er at den på enkelt vis viser noe som er langt borte, nært og tydelig på samme tid.

Øyvind Vågnes refererer til de to rutene på forsiden av boka si, Den dokumentariske teikneserien, hentet fra Fotnoter i Gaza av Joe Sacco.

– Her formidles nåtid, fortid, minner og menneskets natur effektivt i løpet av to ruter som står i forhold til hverandre. Fra dagens situasjon til minnet om massakren i 1956 – og det meste av denne personens liv ligger i rommet mellom disse rutene, sier Vågnes.

Tegneserier viser seg å være et godt verktøy å fortelle personlige historier med. I motsetning til film har en tegneserieskaper komplett styring over det som blir fortalt, og formidler gjennom å tegne for hånd. Disse fremstillingene fester seg på en helt egen måte, mener Vågnes.

– Det er en følelsesmessig dimensjon som gjennom tegningene gir historien et subjektivt uttrykk og som presenteres av og gjennom et enkeltmenneske. Flere av disse fortellingene er vanskelig å forestille seg fremstilt på en annen måte.

KLARTEKST 1/14

5

Mindfulness

Journalistikk

Mindfulness til hjelp og besvær Sinnets oppmerksomhet i møte med følelser og tanker, slik er idealet i mindfulnessbølgen. Mens én ny bok tar for seg den dokumenterte effekten til mindfulness i psykologisk behandling, roper en annen varsko om selvhjelpslitteraturens overdrevne bruk.

Mindfulness i psykologisk behandling Per-Einar Binder, Bergljot Gjelsvik, Even Halland og Jon Vøllestad 978-82-15-02116-4 Kr 349,–

«Det er innover vi må gå» En kulturpsykologisk studie av selvhjelp Ole Jacob Madsen 978-82-15-02182-9 Kr 299,–

sjon og i behandling av stressplager. Innen begge felt er de positive effektene vitenskapelig belagt. Nå håper Binder og medforfatterne at flere psykologer kan få øynene opp for mindfulness som en ressurs.

– Et problem er at mange miljøer nå først og fremst møter tankene gjennom populariseringer.

Helsefremmende skrivearbeid Hva er psykisk helsearbeid? var tema da første nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid så dagens lys i 2004. Gjennom ti år med iherdig redaksjonelt arbeid har tidsskriftet spilt en nøkkelrolle i å definere innholdet i dette begrepet gjennom artikler, essayer, fortellinger, gode eksempler og skeive blikk.

Underveis har redaksjonen arbeidet for å få både fagfolk og brukerne av psykisk helse-tjenester i tale, og stimulere til en utvikling av den praksisnære kunnskapen. Nylig tok tidsskriftet et tilbakeblikk med et eget jubileumsnummer.

6 KLARTEKST 1/14

Bli en superstudent!

Nøkkelen til suksess handler ikke om å være supersmart, men å bli bedre på det man gjør. Superstudent gir deg studieteknikkene som gjør at du lærer effektivt og dermed får bedre karakterer.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / ILL: ARDIE AGUIRRE

TEKST: GEIR OLE BJARTVIK

Mindfulness – for noen betegnelsen på en løfterik tankegang for livsmestring, for andre bare et moteord. De færreste vet at begrepet lenge før dagens hav av avisartikler, kurs og bøker levde sitt stille liv innen deler av psykologisk behandling både i USA og Europa. Her har mindfulness vært både betegnelsen på konkrete teknikker for avspenning og stressmestring, og som en terapeutisk grunnholdning med dokumentert virkning. Dette kommer fram i den ferske boken Mindfulness i psykologisk behandling, skrevet av fire norske psykologer som alle har lang erfaring med bruk av mindfulness i ulike typer behandling.

Boken beskriver mindfulness som en «våken og vennlig» holdning til alt som skjer, også på et mentalt plan. Å vente med å felle verdidommer står sentralt, enten det er pasienten selv som setter vurderingen på vent, eller en terapeut som ved sitt nærvær skaper et fordomsfritt rom der pasientens mentale erfaringer kan komme fram. For terapeuten er det et poeng å lære en pasient å kunne registrere, utholde og akseptere alle typer følelser – også de som er smertefulle.

– Når følelser blir et problem er det ofte fordi folk kritiserer seg selv for at de har dem, forklarer PerEinar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne bak boka. Binder viser til at mindfulness har vist seg som et effektfullt innslag både i terapi mot tilbakevendende depre-

Studieteknikk

Bengt Eirik Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, var primus motor og en av ildsjelene bak opprettelsen av tidsskriftet i 2004. Han er nå tilbake i redaktørstolen og oppfordrer alle til å fortsette å sende artikler til redaksjonen, enten det er forskere, brukere, fagfolk, eller folk innen utdanning.

– Vi er klare for ti nye år og vil fortsette å oppmuntre hverandre til å skrive og formidle viktig kunnskap i og om psykisk helsearbeid, sier Karlsson.

Det kan få fagfolk til å lure på om mindfulness er seriøst. Mange fremstillinger er svært forenklede, og i selvhjelpsbøker kan mye av stoffet ligge nær opp mot gammeldags positiv tenkning, sier Binder.

Nettopp selvhjelpsbøkenes fremstilling av mindfulness er en sentral del i boken Det er innover vi må gå av filosofen og psykologen Ole Jacob Madsen. I boken går Madsen løs på den store floraen av selvhjelpslitteratur, fra for lengst avkledde metoder som såkalt nevrolingvistisk programmering (NLP) til ferske og fyldige utgivelser om selvledelse og selvkontroll.

Madsen kritiserer hvordan tankegangen og teknikkene fra mindfulness her presenteres som løsningen på alt fra stress på arbeidsplassen til klodens klima­problemer, problemer som like mye er sosiale og politiske.

– Selvhjelpslitteraturen er grunnleggende konservativ i sitt vesen. Den inspirerer sjelden eller aldri til at leserne problematiserer de dypereliggende årsakene til at han eller hun er kommet i den situasjonen at de søker hjelp, skriver han. I møte med klimaproblemene mener han mindfulness-forkjemperne blir stående igjen med et altfor romantisk menneskesyn.

– De mener at sunne og harmoniske mennesker automatisk vil velge det rette. Det er ikke sikkert vi kan stole på at det er slik, særlig ikke når det haster med å få til endringer, sier Madsen.

Olav Schewe er i dag ferdigutdannet økonom fra Universitetet i Oxford. Boka Superstudent har han skrevet i løpet av årene som student i Norge og England.

– Jeg har vært veldig opptatt av studieteknikk og har erfart at det er mange ting man kan gjøre for å unngå fallgruvene. Det er for eksempel smart å ta tidlig inn over seg at man neppe kommer gjennom hele pensum.

I løpet av studiene leste han om og tilegnet seg ulike studieteknikker fra over 40 bøker. Ambisjonen har vært å skrive den beste boka for studenter som ønsker å bli superstudenter. Olav Schewe presiserer at alle kan bli bedre på det de gjør. Mange aksepterer seg selv på ett nivå og tror ikke de kan prestere bedre. Og det er synd, for nøkkelen til suksess, sier Schewe, ligger i å forbedre mange små ting i måten man lærer på.

– De tre viktigste punktene for å bli bedre er for det første: effektiv læring. Man må innse at tiden er en knapp ressurs og at den bør brukes smart. Utnytt dødtid til å få unna ting. For det andre må man prestere når det gjelder. Disponer tiden frem mot eksamen riktig, og ikke minst gjelder dette under eksamen. Det hjelper ikke å være godt forberedt hvis du går tom for tid halvveis inn i oppgaven. For det tredje, noe som kanskje er nøkkelen til de to andre: mentalitet og motivasjon. Det er lett å glemme å være positiv og ha tro på deg selv.

OSLO – HVORDAN LESE MER EFFEKTIVT

Schewe har utviklet en lesestrategi kalt OSLO. Dette er en oppskrift på hvordan man kan lese mer effektivt. O = Oversikt. Få en viss idé om hva dette handler om. S = Spør. Hvorfor er denne artikkelen på pensum? L = Les. O = Oppsummer. Test deg i hva du husker og hva du har lært. Dette er den viktigste faktoren for å huske ting.

Bokas tre deler gir deg også nyttige tips og råd du kan ta med deg på lesesalen neste dag. Schewe anbefaler å lese boken fra perm til perm, men sier også at det er mulig hoppe litt eller bruke den som oppslagsverk. Og skal du velge ut ett kapittel anbefaler han del tre: betydningen av motivasjonsteknikker – for mange ligger nøkkelen her.

– Gjennom et studieforløp er det ekstremt mye input man skal ta i mot. Mange sliter med å lese side opp og side ned, uten å huske noe som helst.

Og det gjelder uansett hvor mange ganger man leser.

Da er det snakk om konsentrasjon og forståelse, sier Schewe.

TASK – HVORDAN DISPONERE TIDEN UNDER EKSAMEN

Et annet viktig poeng for å komme i mål er å bruke tiden godt frem til, og under eksamen. Her har Schewe laget en TASK-liste som bevisstgjør deg på hvordan du disponerer tiden under selve eksamen.

TASK står for: Tidsplan – Avklar – Skriv – Kontroller.

Superstudent har solgt svært bra siden den kom ut i august, og artikkelen om Schewe på Aftenposten.no i september ble helgens mest leste nyhet.Temaet treffer, og behovet for denne typen konsentrerte tips er stort.

– Det er jo ikke tvil om at studieteknikk burde være pensum. Boka kan også leses av elever i videregående skole. Måten man lærer og tilegner seg kunnskap på er den samme enten du går i videre­ gående skole eller på universitet, sier Olav Schewe.

Superstudent Lær mer effektivt, få bedre karakterer Olav Schewe 978-82-15-02414-1 Kr 249,–

Næringslivets Hovedoppslagsverk En næringsdrivende som raskt identifiserer juridiske problemer, og som handler i tråd med gjeldende regelverk, vil ha et konkurransefortrinn. Til slik hjelp foreligger nå 21. utgave av Lov og rett for nærings­ livet. Boken er et praktisk, juridisk oppslagsverk som består av en lærebok og en lovsamling. Studenter skal også stille forberedt i møte med næringslivets krav. Derfor er læreverket et populært hjelpemiddel ved læresteder som tilbyr utdanning innen markedsrelaterte fag.

Lov og rett for næringslivet har røtter langt tilbake i

tid. Helt siden førsteutgaven kom i 1988 har studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, Sverre Faafeng Langfeldt, oppdatert læreverket med lovendringer innen blant annet markedsrett, selskapsrett, kontraktsrett, arbeidsrett, leierett og konkursrett. Alle er sentrale emner for daglig drift av næringsvirksomhet. De første elleve utgavene skrev Langfeldt i lag med jusprofessor og stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen. Fra 2001 kom professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI med på forfatterlaget.

KLARTEKST 1/14

7

Mindfulness

Journalistikk

Mindfulness til hjelp og besvær Sinnets oppmerksomhet i møte med følelser og tanker, slik er idealet i mindfulnessbølgen. Mens én ny bok tar for seg den dokumenterte effekten til mindfulness i psykologisk behandling, roper en annen varsko om selvhjelpslitteraturens overdrevne bruk.

Mindfulness i psykologisk behandling Per-Einar Binder, Bergljot Gjelsvik, Even Halland og Jon Vøllestad 978-82-15-02116-4 Kr 349,–

«Det er innover vi må gå» En kulturpsykologisk studie av selvhjelp Ole Jacob Madsen 978-82-15-02182-9 Kr 299,–

sjon og i behandling av stressplager. Innen begge felt er de positive effektene vitenskapelig belagt. Nå håper Binder og medforfatterne at flere psykologer kan få øynene opp for mindfulness som en ressurs.

– Et problem er at mange miljøer nå først og fremst møter tankene gjennom populariseringer.

Helsefremmende skrivearbeid Hva er psykisk helsearbeid? var tema da første nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid så dagens lys i 2004. Gjennom ti år med iherdig redaksjonelt arbeid har tidsskriftet spilt en nøkkelrolle i å definere innholdet i dette begrepet gjennom artikler, essayer, fortellinger, gode eksempler og skeive blikk.

Underveis har redaksjonen arbeidet for å få både fagfolk og brukerne av psykisk helse-tjenester i tale, og stimulere til en utvikling av den praksisnære kunnskapen. Nylig tok tidsskriftet et tilbakeblikk med et eget jubileumsnummer.

6 KLARTEKST 1/14

Bli en superstudent!

Nøkkelen til suksess handler ikke om å være supersmart, men å bli bedre på det man gjør. Superstudent gir deg studieteknikkene som gjør at du lærer effektivt og dermed får bedre karakterer.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK / ILL: ARDIE AGUIRRE

TEKST: GEIR OLE BJARTVIK

Mindfulness – for noen betegnelsen på en løfterik tankegang for livsmestring, for andre bare et moteord. De færreste vet at begrepet lenge før dagens hav av avisartikler, kurs og bøker levde sitt stille liv innen deler av psykologisk behandling både i USA og Europa. Her har mindfulness vært både betegnelsen på konkrete teknikker for avspenning og stressmestring, og som en terapeutisk grunnholdning med dokumentert virkning. Dette kommer fram i den ferske boken Mindfulness i psykologisk behandling, skrevet av fire norske psykologer som alle har lang erfaring med bruk av mindfulness i ulike typer behandling.

Boken beskriver mindfulness som en «våken og vennlig» holdning til alt som skjer, også på et mentalt plan. Å vente med å felle verdidommer står sentralt, enten det er pasienten selv som setter vurderingen på vent, eller en terapeut som ved sitt nærvær skaper et fordomsfritt rom der pasientens mentale erfaringer kan komme fram. For terapeuten er det et poeng å lære en pasient å kunne registrere, utholde og akseptere alle typer følelser – også de som er smertefulle.

– Når følelser blir et problem er det ofte fordi folk kritiserer seg selv for at de har dem, forklarer PerEinar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne bak boka. Binder viser til at mindfulness har vist seg som et effektfullt innslag både i terapi mot tilbakevendende depre-

Studieteknikk

Bengt Eirik Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, var primus motor og en av ildsjelene bak opprettelsen av tidsskriftet i 2004. Han er nå tilbake i redaktørstolen og oppfordrer alle til å fortsette å sende artikler til redaksjonen, enten det er forskere, brukere, fagfolk, eller folk innen utdanning.

– Vi er klare for ti nye år og vil fortsette å oppmuntre hverandre til å skrive og formidle viktig kunnskap i og om psykisk helsearbeid, sier Karlsson.

Det kan få fagfolk til å lure på om mindfulness er seriøst. Mange fremstillinger er svært forenklede, og i selvhjelpsbøker kan mye av stoffet ligge nær opp mot gammeldags positiv tenkning, sier Binder.

Nettopp selvhjelpsbøkenes fremstilling av mindfulness er en sentral del i boken Det er innover vi må gå av filosofen og psykologen Ole Jacob Madsen. I boken går Madsen løs på den store floraen av selvhjelpslitteratur, fra for lengst avkledde metoder som såkalt nevrolingvistisk programmering (NLP) til ferske og fyldige utgivelser om selvledelse og selvkontroll.

Madsen kritiserer hvordan tankegangen og teknikkene fra mindfulness her presenteres som løsningen på alt fra stress på arbeidsplassen til klodens klima­problemer, problemer som like mye er sosiale og politiske.

– Selvhjelpslitteraturen er grunnleggende konservativ i sitt vesen. Den inspirerer sjelden eller aldri til at leserne problematiserer de dypereliggende årsakene til at han eller hun er kommet i den situasjonen at de søker hjelp, skriver han. I møte med klimaproblemene mener han mindfulness-forkjemperne blir stående igjen med et altfor romantisk menneskesyn.

– De mener at sunne og harmoniske mennesker automatisk vil velge det rette. Det er ikke sikkert vi kan stole på at det er slik, særlig ikke når det haster med å få til endringer, sier Madsen.

Olav Schewe er i dag ferdigutdannet økonom fra Universitetet i Oxford. Boka Superstudent har han skrevet i løpet av årene som student i Norge og England.

– Jeg har vært veldig opptatt av studieteknikk og har erfart at det er mange ting man kan gjøre for å unngå fallgruvene. Det er for eksempel smart å ta tidlig inn over seg at man neppe kommer gjennom hele pensum.

I løpet av studiene leste han om og tilegnet seg ulike studieteknikker fra over 40 bøker. Ambisjonen har vært å skrive den beste boka for studenter som ønsker å bli superstudenter. Olav Schewe presiserer at alle kan bli bedre på det de gjør. Mange aksepterer seg selv på ett nivå og tror ikke de kan prestere bedre. Og det er synd, for nøkkelen til suksess, sier Schewe, ligger i å forbedre mange små ting i måten man lærer på.

– De tre viktigste punktene for å bli bedre er for det første: effektiv læring. Man må innse at tiden er en knapp ressurs og at den bør brukes smart. Utnytt dødtid til å få unna ting. For det andre må man prestere når det gjelder. Disponer tiden frem mot eksamen riktig, og ikke minst gjelder dette under eksamen. Det hjelper ikke å være godt forberedt hvis du går tom for tid halvveis inn i oppgaven. For det tredje, noe som kanskje er nøkkelen til de to andre: mentalitet og motivasjon. Det er lett å glemme å være positiv og ha tro på deg selv.

OSLO – HVORDAN LESE MER EFFEKTIVT

Schewe har utviklet en lesestrategi kalt OSLO. Dette er en oppskrift på hvordan man kan lese mer effektivt. O = Oversikt. Få en viss idé om hva dette handler om. S = Spør. Hvorfor er denne artikkelen på pensum? L = Les. O = Oppsummer. Test deg i hva du husker og hva du har lært. Dette er den viktigste faktoren for å huske ting.

Bokas tre deler gir deg også nyttige tips og råd du kan ta med deg på lesesalen neste dag. Schewe anbefaler å lese boken fra perm til perm, men sier også at det er mulig hoppe litt eller bruke den som oppslagsverk. Og skal du velge ut ett kapittel anbefaler han del tre: betydningen av motivasjonsteknikker – for mange ligger nøkkelen her.

– Gjennom et studieforløp er det ekstremt mye input man skal ta i mot. Mange sliter med å lese side opp og side ned, uten å huske noe som helst.

Og det gjelder uansett hvor mange ganger man leser.

Da er det snakk om konsentrasjon og forståelse, sier Schewe.

TASK – HVORDAN DISPONERE TIDEN UNDER EKSAMEN

Et annet viktig poeng for å komme i mål er å bruke tiden godt frem til, og under eksamen. Her har Schewe laget en TASK-liste som bevisstgjør deg på hvordan du disponerer tiden under selve eksamen.

TASK står for: Tidsplan – Avklar – Skriv – Kontroller.

Superstudent har solgt svært bra siden den kom ut i august, og artikkelen om Schewe på Aftenposten.no i september ble helgens mest leste nyhet.Temaet treffer, og behovet for denne typen konsentrerte tips er stort.

– Det er jo ikke tvil om at studieteknikk burde være pensum. Boka kan også leses av elever i videregående skole. Måten man lærer og tilegner seg kunnskap på er den samme enten du går i videre­ gående skole eller på universitet, sier Olav Schewe.

Superstudent Lær mer effektivt, få bedre karakterer Olav Schewe 978-82-15-02414-1 Kr 249,–

Næringslivets Hovedoppslagsverk En næringsdrivende som raskt identifiserer juridiske problemer, og som handler i tråd med gjeldende regelverk, vil ha et konkurransefortrinn. Til slik hjelp foreligger nå 21. utgave av Lov og rett for nærings­ livet. Boken er et praktisk, juridisk oppslagsverk som består av en lærebok og en lovsamling. Studenter skal også stille forberedt i møte med næringslivets krav. Derfor er læreverket et populært hjelpemiddel ved læresteder som tilbyr utdanning innen markedsrelaterte fag.

Lov og rett for næringslivet har røtter langt tilbake i

tid. Helt siden førsteutgaven kom i 1988 har studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, Sverre Faafeng Langfeldt, oppdatert læreverket med lovendringer innen blant annet markedsrett, selskapsrett, kontraktsrett, arbeidsrett, leierett og konkursrett. Alle er sentrale emner for daglig drift av næringsvirksomhet. De første elleve utgavene skrev Langfeldt i lag med jusprofessor og stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen. Fra 2001 kom professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI med på forfatterlaget.

KLARTEKST 1/14

7

«Jeg har alltid lurt på sammenhenger. Det er nok en medfødt egenskap»

Portrettet

LISA LORENTZEN LISA LORENTZEN (f. 1943) er professor emerita i matematikk ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim. Her har hun i en årrekke undervist på grunnkursene i matematikk ved sivilingeniørutdanningen. Hun har tidligere skrevet bøkene hva er MATEMATIKK (2012) og Kalkulus for ingeniører – kort og godt (2010).

Nå er hun aktuell med andre utgave av boken Kalkulus med én og flere variable, skrevet i samarbeid med Arne Hole og Tom Louis Lindstrøm.

Strukturelle skjønnheter Lisa Lorentzen, professor emerita i matematikk, ser knapt noe vakrere enn en enkel og ren ligning.

Men i en alder av sytti år, vet hun ennå ikke hva hun skal bli når hun blir stor.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / FOTO: CAPTURE FOTO V/HEGE LANDRØ JOHNSEN

– Det er jo så mye. Og det er jo så vakkert.

Det er ikke alle forunt å se skjønnheten i en ligning som a2 + b2 = c2 eller et tall som pi, hvor desimalene aldri slutter. Lisa Lorentzen er et unntak. For denne professoren er matematiske strukturer det kanskje aller vakreste som finnes, og matematikk et fag nærmest uten grenser.

– Man kan tenke seg matematikken som et treningsprogram for å tenke lurt og logisk. Som et verktøy for å løse problemer. Ikke bare innen tekniske fag eller naturfag, også andre fag blir matematiserte med behov for å sammenligne og måle. Men den er også et middel til glede, for det er jo moro med smarte ideer. Så kan man gå mer direkte inn i hva matematikken handler om, og det er da å strukturere og abstrahere. Om du ser strukturen i en prosess eller et problem, er det lettere for deg å skrelle vekk uvesentlighetene og se kjernen.

Du kan se at et problem ligner et annet, og at en løsning her gir en løsning der. Det er utrolig hva man kan gjøre med matematikk.

Og hun liker å formidle alle tallene, tabellene, funksjonene og formlene.

Det er ikke tilfeldig at det var nettopp hun som skrev hva er MATEMATIKK til Universitetsforlagets «hva er»-serie.

– Jeg er privilegert som får arbeide med dette, å være den som får fortelle stadig nye studenter om alt det nydelige ved grunnleggende matematikk. Den er så veletablert og gjennomarbeidet, slik at man lett ser strukturen, og den er lett å skape begeistring for, fordi den er lett å anvende – og det ser studentene.

Lorentzens vei til å bli matematikkprofessor var likevel ikke en rett linje fra A til B. Da hun var åtte år, flyttet familien fra Bergen til Trondheim fordi faren, mangeårig professor i kuldeteknikk, hadde fått en stilling på det som den gangen het Norges tekniske høgskole – NTH. Flyttingen og oppvekstmiljøet gjorde at Lorentzen fikk en egenartet dialekt. Skarringen er beholdt, men det går i et slags dannet østnorsk med visse trønderske svingninger.

– Vi bodde rett ovenfor høgskolen. Det var et spesielt nabolag preget av mennesker fra hele Norge som hadde flyttet dit av akkurat samme grunn som oss, så vi barn forholdt oss til voksne som snakket alle mulige dialekter og lagde vår egen, en slags barnedialekt, selv om den nok hadde en Oslo vest-dialekt i bunn. Det var jo litt sånn den som var den «normale» den gangen. Men jeg var et rart barn, mimrer Lorentzen.

– Hvordan da?

– Nei, jeg var ganske sjenert, og likte ikke å gå på skolen. Jeg gjorde minst mulig lekser. Matematikk var det som gikk greiest, men det gjorde vi jo ikke på skolen. Der var det bare læreren som fortalte hvordan det var, og dagen etter ble vi hørt. Det var bare hjemme og når vi hadde prøver at jeg fikk regne.

Lille Lisa var kanskje ikke skoleglad, men undringen og utforskertrangen var det lite å si på. Hun kunne sitte på bussen og lure på hvorfor vanndråpene rant på skrå nedover vinduene. Da de begynte å bruke passere på skolen, lekte hun og laget sirkler utenpå sirkler og fine mønstre.

– Jeg har alltid lurt på sammenhenger. Det er nok en medfødt egenskap.

Derfor var det kanskje ikke så rart at jeg ble forsker. Det ble matematikk, men det kunne vært noen av de mange andre fagene som drives av en jakt etter sammenhenger. Jeg synes egentlig det virker litt tilfeldig at jeg endte opp der jeg gjorde. I en alder av sytti har jeg ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.

En stund lurte Lorentzen på om hun skulle bli lærer. Etter å ha forsøkt seg et skoleår på en skole i ei lita bygd, skjønte hun at nei, det skulle hun ikke.

– Så hva søren skulle jeg finne på da? Jeg begynte å studere matematikk, for det forekom meg å være et fag man alltid har bruk for. Og så oppdaget jeg at oj, du store min, jeg er jo faktisk flink til noe. Det ante jeg ikke før da.

For første gang syntes hun det ble morsomt å gå på skolen. Hun fortsatte med fysikk, kjemi og databehandling, og fikk deltidsjobb som dataprogrammerer ved siden av studiene.

– Dette var i datamaskinenes pure barndom – veldig morsomt. Der møtte jeg en arbeidskollega jeg giftet meg med, og ble hjemmeværende husmor.

Fire barn fikk hun og mannen. Da barna vokste til og den yngste skulle begynne på skolen, tenkte hun at nå måtte hun gjøre noe annet med livet sitt – men hva?

– Kanskje dra tilbake til universitetet for å friske opp det jeg hadde studert?

Der møtte jeg Magnus Landstad, som jeg nå deler kontor med, og han sa at jeg ikke skulle friske opp, jeg skulle fortsette.

Og det gjorde hun. Hun tror hun var en pest og en plage for alle foreleserne, for hun hadde glemt alle definisjonene og spurte hele tiden: KLARTEKST 1/14

9

«Jeg har alltid lurt på sammenhenger. Det er nok en medfødt egenskap»

Portrettet

LISA LORENTZEN LISA LORENTZEN (f. 1943) er professor emerita i matematikk ved NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i Trondheim. Her har hun i en årrekke undervist på grunnkursene i matematikk ved sivilingeniørutdanningen. Hun har tidligere skrevet bøkene hva er MATEMATIKK (2012) og Kalkulus for ingeniører – kort og godt (2010).

Nå er hun aktuell med andre utgave av boken Kalkulus med én og flere variable, skrevet i samarbeid med Arne Hole og Tom Louis Lindstrøm.

Strukturelle skjønnheter Lisa Lorentzen, professor emerita i matematikk, ser knapt noe vakrere enn en enkel og ren ligning.

Men i en alder av sytti år, vet hun ennå ikke hva hun skal bli når hun blir stor.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / FOTO: CAPTURE FOTO V/HEGE LANDRØ JOHNSEN

– Det er jo så mye. Og det er jo så vakkert.

Det er ikke alle forunt å se skjønnheten i en ligning som a2 + b2 = c2 eller et tall som pi, hvor desimalene aldri slutter. Lisa Lorentzen er et unntak. For denne professoren er matematiske strukturer det kanskje aller vakreste som finnes, og matematikk et fag nærmest uten grenser.

– Man kan tenke seg matematikken som et treningsprogram for å tenke lurt og logisk. Som et verktøy for å løse problemer. Ikke bare innen tekniske fag eller naturfag, også andre fag blir matematiserte med behov for å sammenligne og måle. Men den er også et middel til glede, for det er jo moro med smarte ideer. Så kan man gå mer direkte inn i hva matematikken handler om, og det er da å strukturere og abstrahere. Om du ser strukturen i en prosess eller et problem, er det lettere for deg å skrelle vekk uvesentlighetene og se kjernen.

Du kan se at et problem ligner et annet, og at en løsning her gir en løsning der. Det er utrolig hva man kan gjøre med matematikk.

Og hun liker å formidle alle tallene, tabellene, funksjonene og formlene.

Det er ikke tilfeldig at det var nettopp hun som skrev hva er MATEMATIKK til Universitetsforlagets «hva er»-serie.

– Jeg er privilegert som får arbeide med dette, å være den som får fortelle stadig nye studenter om alt det nydelige ved grunnleggende matematikk. Den er så veletablert og gjennomarbeidet, slik at man lett ser strukturen, og den er lett å skape begeistring for, fordi den er lett å anvende – og det ser studentene.

Lorentzens vei til å bli matematikkprofessor var likevel ikke en rett linje fra A til B. Da hun var åtte år, flyttet familien fra Bergen til Trondheim fordi faren, mangeårig professor i kuldeteknikk, hadde fått en stilling på det som den gangen het Norges tekniske høgskole – NTH. Flyttingen og oppvekstmiljøet gjorde at Lorentzen fikk en egenartet dialekt. Skarringen er beholdt, men det går i et slags dannet østnorsk med visse trønderske svingninger.

– Vi bodde rett ovenfor høgskolen. Det var et spesielt nabolag preget av mennesker fra hele Norge som hadde flyttet dit av akkurat samme grunn som oss, så vi barn forholdt oss til voksne som snakket alle mulige dialekter og lagde vår egen, en slags barnedialekt, selv om den nok hadde en Oslo vest-dialekt i bunn. Det var jo litt sånn den som var den «normale» den gangen. Men jeg var et rart barn, mimrer Lorentzen.

– Hvordan da?

– Nei, jeg var ganske sjenert, og likte ikke å gå på skolen. Jeg gjorde minst mulig lekser. Matematikk var det som gikk greiest, men det gjorde vi jo ikke på skolen. Der var det bare læreren som fortalte hvordan det var, og dagen etter ble vi hørt. Det var bare hjemme og når vi hadde prøver at jeg fikk regne.

Lille Lisa var kanskje ikke skoleglad, men undringen og utforskertrangen var det lite å si på. Hun kunne sitte på bussen og lure på hvorfor vanndråpene rant på skrå nedover vinduene. Da de begynte å bruke passere på skolen, lekte hun og laget sirkler utenpå sirkler og fine mønstre.

– Jeg har alltid lurt på sammenhenger. Det er nok en medfødt egenskap.

Derfor var det kanskje ikke så rart at jeg ble forsker. Det ble matematikk, men det kunne vært noen av de mange andre fagene som drives av en jakt etter sammenhenger. Jeg synes egentlig det virker litt tilfeldig at jeg endte opp der jeg gjorde. I en alder av sytti har jeg ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir stor.

En stund lurte Lorentzen på om hun skulle bli lærer. Etter å ha forsøkt seg et skoleår på en skole i ei lita bygd, skjønte hun at nei, det skulle hun ikke.

– Så hva søren skulle jeg finne på da? Jeg begynte å studere matematikk, for det forekom meg å være et fag man alltid har bruk for. Og så oppdaget jeg at oj, du store min, jeg er jo faktisk flink til noe. Det ante jeg ikke før da.

For første gang syntes hun det ble morsomt å gå på skolen. Hun fortsatte med fysikk, kjemi og databehandling, og fikk deltidsjobb som dataprogrammerer ved siden av studiene.

– Dette var i datamaskinenes pure barndom – veldig morsomt. Der møtte jeg en arbeidskollega jeg giftet meg med, og ble hjemmeværende husmor.

Fire barn fikk hun og mannen. Da barna vokste til og den yngste skulle begynne på skolen, tenkte hun at nå måtte hun gjøre noe annet med livet sitt – men hva?

– Kanskje dra tilbake til universitetet for å friske opp det jeg hadde studert?

Der møtte jeg Magnus Landstad, som jeg nå deler kontor med, og han sa at jeg ikke skulle friske opp, jeg skulle fortsette.

Og det gjorde hun. Hun tror hun var en pest og en plage for alle foreleserne, for hun hadde glemt alle definisjonene og spurte hele tiden: KLARTEKST 1/14

9

Tidsskrift

Portrettet Det nye tidsskriftet Nordisk politiforskning skal forsøke å samle forskningen som publiseres om dette store feltet.

– «Hva er kontinuitet? Hva er grenseverdi?» Men jeg hadde ikke glemt det viktigste: Måten å tenke på. Så når definisjonene var tilbake på plass, gikk det greit. Å studere ble bare morsommere og morsommere jo lenger jeg holdt på.

En dag begynte hun på en doktorgrad fordi en av foreleserne foreslo det.

– Selv om det var frustrerende. Jeg ble ganske ergerlig på ham. Og hva skulle jeg med en doktorgrad? Da sitter du der og forsker, lenge, lenge, og du får det ikke til og du stanger hodet i veggen og banner og sverter. Men så blir du plutselig lykkelig når du får det til. Dermed var jeg blitt professor.

– Når var det?

– Det var … på 80-tallet en gang. 86? Kanskje. Jeg er håpløs på å huske årstall og andre tall.

– En matematikkprofessor som ikke husker tall?

– Men matematikk er jo ikke tall. Tall er bare eksempler på anvendelse av struktur.

I tegneserien Pondus sitter skolegutten Påsan og fortviler fordi «det er bokstaver i regnestykkene mine. Hallo! Matte skal være tall!» Lorentzen er på sin side begeistret for alt som kan gjøre matematikken enklere og mer oversiktlig.

– Matematikk har sitt eget språk, og du må gjennom en glosebok på samme måte som når du lærer deg et annet språk. Når du først kan de nye glosene, kan du også skrive lange og kompliserte ting på en kort og lettfattelig måte. Det er rart å lese lærebøker i matematikk fra 1500- og 1600-tallet. Ettersom den da ble formidlet med dagligspråk, fikk man lange tirader som var innfløkte og vanskelige å gripe essensen i. Matematikken forbedres hele tiden for stadig å bli enklere. Tenk, før i tiden måtte du på universitetet for å lære multiplikasjon og divisjon. Nå er det gjort så enkelt at selv et barn kan greie det. Åh, det å se barn – nå har jeg jo barnebarn – finne ut ting og være kreative, det er så flott.

Og igjen denne kraftige latteren og brede smilet. Når du vet at hun er storesøsteren til Gustav Lorentzen, bedre kjent som Ludvigsen, musikeren og moromannen som gikk bort altfor tidlig for fire år siden, er det umulig ikke å notere seg familielikheten.

– Hadde Knutsen og Ludvigsen noen sanger om tall?

– Åh ja da: «En, to, ditti ditti ditti, det er sommeren som teller …».

Gustav utdannet seg til sivilingeniør – i akustikk – ved NTH. Om det er tilfeldig eller ikke, er det nettopp sivilingeniørstudentene som i mange år nå har fått grunnkurs i matematikk av storesøsteren hans.

– Doktorgraden din og forskningskarrieren din har handlet om kompleks funksjonsteori og analytisk teori for kjedebrøk. Er det noe sivilingeniører bruker?

– Kompleks funksjonsteori er nyttig, spesielt for dem som skal bli ingeniører innen matematikk og fysikk, men også for dem som sikter mot elektrofag.

Og kjedebrøker er en måte å skrive komplekse funksjoner på. Se her, sier Lorentzen­, og tar penn og papir.

– Skal du analysere en prosess, det være seg en teknologisk eller en naturlig prosess, trenger du å kjenne sammenhenger mellom de ulike faktorene som styrer prosessen. Kostnadene ved produksjon av en vare er for eksempel avhengig av komponentpriser eller råvarepriser. Hvor høy kvalitet skal man kreve av de ulike komponentene? Har de høy kvalitet, er de dyre. Har de dårlig kvalitet, går varen fort i stykker. Hvordan påvirker dette salget av varen? Hvilken pris kan man selge varen for? Det er sammenhengen mellom slike faktorer som avgjør hva slags kvalitetsnivå man bør legge seg på. Klarer man å beskrive dem matematisk, er man kommet langt, for da kan man bruke matematikk til å analysere hva som er lurt. Funksjoner er nettopp designet for å beskrive sammenhenger mellom ulike størrelser, sier hun.

– Funksjoner, altså sammenhenger, kan være både enkle og kompliserte.

Den globale temperaturen er for eksempel avhengig av mengden CO2 som

slippes ut i atmosfæren og mye annet. Og stiger temperaturen, frigjøres det mer metan i naturen og isflater smelter vekk, noe som igjen bidrar til økning av temperaturen. Kjente sammenhenger kan beskrives ved funksjoner. Beregning av disse funksjonene for ulike verdier av parametrene kan fortelle oss hva som skjer med temperaturen under ulike scenario.

Kjedebrøker er én av flere måter å beskrive funksjoner på i matematikk.

– De har både fordeler og ulemper, som så mangt i denne verden. En ulempe er at de er brøker som aldri slutter. For de er en brøk der nevneren inneholder en brøk, og denne brøken har en nevner som inneholder en brøk, som igjen har en nevner som inneholder en brøk som igjen har ...

Lorentzens viktigste forskningsbidrag til matematikken har ikke uventet noe med kjedebrøker å gjøre.

– Spørsmålet er naturligvis hvordan man kan finne verdien av en kjedebrøk når den aldri slutter. Det er særlig det jeg har vært opptatt av. Og jeg har foreslått nye måter å beregne dem på. Det er også slik at ikke alle kjedebrøker har en verdi. Men jeg har bevist at under svært milde betingelser, er sannsynligheten lik 1 for at en tilfeldig kjedebrøk har verdi. At man finner en verdi er nyttig, men det var ikke det som drev meg – det var bare alibiet. Mange driver matematisk forskning basert på ren nysgjerrighet uten tanke på anvendelse, selv om det er kjekt om det kan brukes, mens andre drives av løsninger på praktiske problemer. Likevel, kreativitet og skaperkraft er viktig i all forskning.

Albert Einstein sa en gang: «I den grad matematikkens lover henviser til virkeligheten, så er de ikke sikre, og i den grad de er sikre, så henviser de ikke til virkeligheten.» Lorentzen snakker på samme måte om en «skjøt» mellom matematikken og virkeligheten.

– Det må ofte tilpasninger og forenklinger av virkeligheten til for å overføre problemer til matematikk. Det er ikke alltid så enkelt å velge hvordan det skal gjøres. Derfor liker jeg ikke å tenke på matematikk som et metodefag, for det betyr at du ikke tenker over eller forstår hvorfor resultatet ble som det ble.

De som bruker matematikk uten å forstå den, minner meg om dem som er indoktrinert i en ideologi eller religion. De har fasitsvar på alt – det er farlig, det. Vi blir glade når matematikken blir brukt, men for Guds skyld: Tenk selv!

«Nå har jeg lyst til å være pensjonist.»

10 KLARTEKST 1/14

Det piper i telefonen – Lorentzen tar den. Til personen i den andre enden av røret beklager hun at hun har brukt så lang tid på et eller annet, men hun har vært så opptatt. Man får ikke inntrykk av at hun er en som snart skal ut i pensjon. Sprekt kledd i joggesko, jeans, mørkerosa jakke og turkis genser, snakker hun hurtig og engasjert, pedagogisk og vennlig, og man forstår hvorfor hun har vunnet priser for undervisningen sin i tillegg til forskningen.

– Det er nok en grunn til at man går av når man blir sytti. Man tenker ikke så fort lenger, og kanskje unge forelesere appellerer mer til unge studenter enn det sånne gamle damer gjør, sier hun.

– Livet går i faser. Jeg har vært barn og ungdom, student, hjemmeværende og matematiker. Nå har jeg lyst til å være pensjonist. Jeg vil ikke gå glipp av den fasen. Jeg vil fotografere mye mer, besøke barnebarn og reise. Helt vil jeg nok ikke gi slipp på matematikken. Jeg vil skrive mer om kjedebrøkene og publisere, og skrive flere bøker. Og kanskje, når jeg blir stor, skal jeg bli hjerneforsker, for jeg har lest mye om hva som skjer i hodene på barn når de lærer seg å lese og regne, og det er fascinerende. Jeg skal faktisk på et foredrag om dette senere i dag.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / BØRGE SANDES

Nordisk politiforskning – Bakgrunnen for opprettelsen av dette nye tidsskriftet er at den nordiske forskningen på politiet, med tilstøtende områder, har vokst veldig de siste årene, sier Paul Larsson, redaktør og professor i kriminologi ved Politihøgskolen.

– Forskningen har blitt publisert i en rekke ulike tidsskrifter, det kan gjøre det vanskelig å få tak i mye av det som skjer på feltet. Derfor er noe av målsetningen vår å få samlet forskningen for å gjøre den lettere tilgjengelig. Ikke bare for forskere, men også for praktikere, sier Larsson.

Larsson er også redaktør i Nordisk tidsskrift for kriminologivitenskap, og forteller at de til tider ble oversvømt med artikler om politiforskning.

– Vi skulle jo også ha artikler om fengselsforskning, om kriminologi og mye annet, og måtte rett og slett si nei til en rekke politiforskningsartikler.

Andre tidsskrifter har samme erfaring, ettersom fagfeltet berører så mange områder, som økonomi, historie, psykologi, ledelse og etterforskning. Nå håper vi at det nye tidsskriftet fører til at det blir lettere for forskerne å lese hverandre på tvers av fagfeltene. Det vil styrke politiforskningen.

Redaksjonen gjenspeiler det tverrfaglige målet. I tillegg til kriminologen Larsson, er de én antropolog

og to med bakgrunn i psykologi. Tidsskriftet eies av Politihøgskolen, og publiserer to hefter i året på Idunn.no, Universitetsforlagets nettportal for elektronisk publisering.

Som navnet røper, har tidsskriftet en nordisk profil. De skal publisere artikler på både norsk, svensk, dansk og engelsk.

– Vi tror at et rent norsk tidsskrift ville blitt altfor smalt. Det gir mening å snakke om nordisk politi under ett, siden det er mye samarbeid allerede og mange likheter. Samtidig er det en del interessante forskjeller, for eksempel når det gjelder bevæpning, og til tross for det allerede eksisterende samarbeidet synes vi at vi absolutt bør lære mer av hverandre. Det er i grunnen nedslående at vi ikke lærer mer av hverandre enn vi allerede gjør. En god ting vil være artikler med sammenlignende undersøkelser, sier Larsson.

av august i år og ligger åpent tilgjengelig på Idunn.

Larsson sier de har valgt å publisere tidsskriftet med åpen tilgang (Open Access) fordi de ønsker at tidsskriftet skal være mer tilgjengelig.

– Hele målsetningen er at vi skal bli et levende tidsskrift som skal leses og brukes. Da er det fint at leserne lett kan finne frem til det de synes er interessant. Av samme grunn ønsker vi at artiklene skrives på en slik måte at også de som ikke først og fremst jobber med forskningen skal kunne lese dem.

En viss akademisk standard er likevel nødvendig.

– Vi må være et tidsskrift som gir tellekant­poeng, ellers vil det være mange som ikke synes det er interessant å skrive for oss. Men vi skal makte å balansere akademiske krav med tilgjengelighet og lesbarhet.

TIDSSKRIFTET SKAL FAVNE BREDT

Nordisk politiforskning Redaktører er Paul Larsson, Rolf Granér, Lars Holmberg og Brita Bjørkelo To nummer i året Open access

– Politiforskning er et stort felt. Et problem kan bli at enkelte fagområder, for eksempel de som arbeider med avhør, har spesialisert og lukket seg med egne publiseringskanaler. Men vi skal forsøke å få med alt relevant.

Tidsskriftets første hefte ble publisert i midten

kommentarutgaver.no Søk i 46 juridiske fagbøker Jevnlige oppdateringer Lenking til Lovdata Pro PRØV GRATIS I 30 DAGER på www.kommentarutgaver.no

KLARTEKST 3/13 11

Tidsskrift

Portrettet Det nye tidsskriftet Nordisk politiforskning skal forsøke å samle forskningen som publiseres om dette store feltet.

– «Hva er kontinuitet? Hva er grenseverdi?» Men jeg hadde ikke glemt det viktigste: Måten å tenke på. Så når definisjonene var tilbake på plass, gikk det greit. Å studere ble bare morsommere og morsommere jo lenger jeg holdt på.

En dag begynte hun på en doktorgrad fordi en av foreleserne foreslo det.

– Selv om det var frustrerende. Jeg ble ganske ergerlig på ham. Og hva skulle jeg med en doktorgrad? Da sitter du der og forsker, lenge, lenge, og du får det ikke til og du stanger hodet i veggen og banner og sverter. Men så blir du plutselig lykkelig når du får det til. Dermed var jeg blitt professor.

– Når var det?

– Det var … på 80-tallet en gang. 86? Kanskje. Jeg er håpløs på å huske årstall og andre tall.

– En matematikkprofessor som ikke husker tall?

– Men matematikk er jo ikke tall. Tall er bare eksempler på anvendelse av struktur.

I tegneserien Pondus sitter skolegutten Påsan og fortviler fordi «det er bokstaver i regnestykkene mine. Hallo! Matte skal være tall!» Lorentzen er på sin side begeistret for alt som kan gjøre matematikken enklere og mer oversiktlig.

– Matematikk har sitt eget språk, og du må gjennom en glosebok på samme måte som når du lærer deg et annet språk. Når du først kan de nye glosene, kan du også skrive lange og kompliserte ting på en kort og lettfattelig måte. Det er rart å lese lærebøker i matematikk fra 1500- og 1600-tallet. Ettersom den da ble formidlet med dagligspråk, fikk man lange tirader som var innfløkte og vanskelige å gripe essensen i. Matematikken forbedres hele tiden for stadig å bli enklere. Tenk, før i tiden måtte du på universitetet for å lære multiplikasjon og divisjon. Nå er det gjort så enkelt at selv et barn kan greie det. Åh, det å se barn – nå har jeg jo barnebarn – finne ut ting og være kreative, det er så flott.

Og igjen denne kraftige latteren og brede smilet. Når du vet at hun er storesøsteren til Gustav Lorentzen, bedre kjent som Ludvigsen, musikeren og moromannen som gikk bort altfor tidlig for fire år siden, er det umulig ikke å notere seg familielikheten.

– Hadde Knutsen og Ludvigsen noen sanger om tall?

– Åh ja da: «En, to, ditti ditti ditti, det er sommeren som teller …».

Gustav utdannet seg til sivilingeniør – i akustikk – ved NTH. Om det er tilfeldig eller ikke, er det nettopp sivilingeniørstudentene som i mange år nå har fått grunnkurs i matematikk av storesøsteren hans.

– Doktorgraden din og forskningskarrieren din har handlet om kompleks funksjonsteori og analytisk teori for kjedebrøk. Er det noe sivilingeniører bruker?

– Kompleks funksjonsteori er nyttig, spesielt for dem som skal bli ingeniører innen matematikk og fysikk, men også for dem som sikter mot elektrofag.

Og kjedebrøker er en måte å skrive komplekse funksjoner på. Se her, sier Lorentzen­, og tar penn og papir.

– Skal du analysere en prosess, det være seg en teknologisk eller en naturlig prosess, trenger du å kjenne sammenhenger mellom de ulike faktorene som styrer prosessen. Kostnadene ved produksjon av en vare er for eksempel avhengig av komponentpriser eller råvarepriser. Hvor høy kvalitet skal man kreve av de ulike komponentene? Har de høy kvalitet, er de dyre. Har de dårlig kvalitet, går varen fort i stykker. Hvordan påvirker dette salget av varen? Hvilken pris kan man selge varen for? Det er sammenhengen mellom slike faktorer som avgjør hva slags kvalitetsnivå man bør legge seg på. Klarer man å beskrive dem matematisk, er man kommet langt, for da kan man bruke matematikk til å analysere hva som er lurt. Funksjoner er nettopp designet for å beskrive sammenhenger mellom ulike størrelser, sier hun.

– Funksjoner, altså sammenhenger, kan være både enkle og kompliserte.

Den globale temperaturen er for eksempel avhengig av mengden CO2 som

slippes ut i atmosfæren og mye annet. Og stiger temperaturen, frigjøres det mer metan i naturen og isflater smelter vekk, noe som igjen bidrar til økning av temperaturen. Kjente sammenhenger kan beskrives ved funksjoner. Beregning av disse funksjonene for ulike verdier av parametrene kan fortelle oss hva som skjer med temperaturen under ulike scenario.

Kjedebrøker er én av flere måter å beskrive funksjoner på i matematikk.

– De har både fordeler og ulemper, som så mangt i denne verden. En ulempe er at de er brøker som aldri slutter. For de er en brøk der nevneren inneholder en brøk, og denne brøken har en nevner som inneholder en brøk, som igjen har en nevner som inneholder en brøk som igjen har ...

Lorentzens viktigste forskningsbidrag til matematikken har ikke uventet noe med kjedebrøker å gjøre.

– Spørsmålet er naturligvis hvordan man kan finne verdien av en kjedebrøk når den aldri slutter. Det er særlig det jeg har vært opptatt av. Og jeg har foreslått nye måter å beregne dem på. Det er også slik at ikke alle kjedebrøker har en verdi. Men jeg har bevist at under svært milde betingelser, er sannsynligheten lik 1 for at en tilfeldig kjedebrøk har verdi. At man finner en verdi er nyttig, men det var ikke det som drev meg – det var bare alibiet. Mange driver matematisk forskning basert på ren nysgjerrighet uten tanke på anvendelse, selv om det er kjekt om det kan brukes, mens andre drives av løsninger på praktiske problemer. Likevel, kreativitet og skaperkraft er viktig i all forskning.

Albert Einstein sa en gang: «I den grad matematikkens lover henviser til virkeligheten, så er de ikke sikre, og i den grad de er sikre, så henviser de ikke til virkeligheten.» Lorentzen snakker på samme måte om en «skjøt» mellom matematikken og virkeligheten.

– Det må ofte tilpasninger og forenklinger av virkeligheten til for å overføre problemer til matematikk. Det er ikke alltid så enkelt å velge hvordan det skal gjøres. Derfor liker jeg ikke å tenke på matematikk som et metodefag, for det betyr at du ikke tenker over eller forstår hvorfor resultatet ble som det ble.

De som bruker matematikk uten å forstå den, minner meg om dem som er indoktrinert i en ideologi eller religion. De har fasitsvar på alt – det er farlig, det. Vi blir glade når matematikken blir brukt, men for Guds skyld: Tenk selv!

«Nå har jeg lyst til å være pensjonist.»

10 KLARTEKST 1/14

Det piper i telefonen – Lorentzen tar den. Til personen i den andre enden av røret beklager hun at hun har brukt så lang tid på et eller annet, men hun har vært så opptatt. Man får ikke inntrykk av at hun er en som snart skal ut i pensjon. Sprekt kledd i joggesko, jeans, mørkerosa jakke og turkis genser, snakker hun hurtig og engasjert, pedagogisk og vennlig, og man forstår hvorfor hun har vunnet priser for undervisningen sin i tillegg til forskningen.

– Det er nok en grunn til at man går av når man blir sytti. Man tenker ikke så fort lenger, og kanskje unge forelesere appellerer mer til unge studenter enn det sånne gamle damer gjør, sier hun.

– Livet går i faser. Jeg har vært barn og ungdom, student, hjemmeværende og matematiker. Nå har jeg lyst til å være pensjonist. Jeg vil ikke gå glipp av den fasen. Jeg vil fotografere mye mer, besøke barnebarn og reise. Helt vil jeg nok ikke gi slipp på matematikken. Jeg vil skrive mer om kjedebrøkene og publisere, og skrive flere bøker. Og kanskje, når jeg blir stor, skal jeg bli hjerneforsker, for jeg har lest mye om hva som skjer i hodene på barn når de lærer seg å lese og regne, og det er fascinerende. Jeg skal faktisk på et foredrag om dette senere i dag.

TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / BØRGE SANDES

Nordisk politiforskning – Bakgrunnen for opprettelsen av dette nye tidsskriftet er at den nordiske forskningen på politiet, med tilstøtende områder, har vokst veldig de siste årene, sier Paul Larsson, redaktør og professor i kriminologi ved Politihøgskolen.

– Forskningen har blitt publisert i en rekke ulike tidsskrifter, det kan gjøre det vanskelig å få tak i mye av det som skjer på feltet. Derfor er noe av målsetningen vår å få samlet forskningen for å gjøre den lettere tilgjengelig. Ikke bare for forskere, men også for praktikere, sier Larsson.

Larsson er også redaktør i Nordisk tidsskrift for kriminologivitenskap, og forteller at de til tider ble oversvømt med artikler om politiforskning.

– Vi skulle jo også ha artikler om fengselsforskning, om kriminologi og mye annet, og måtte rett og slett si nei til en rekke politiforskningsartikler.

Andre tidsskrifter har samme erfaring, ettersom fagfeltet berører så mange områder, som økonomi, historie, psykologi, ledelse og etterforskning. Nå håper vi at det nye tidsskriftet fører til at det blir lettere for forskerne å lese hverandre på tvers av fagfeltene. Det vil styrke politiforskningen.

Redaksjonen gjenspeiler det tverrfaglige målet. I tillegg til kriminologen Larsson, er de én antropolog

og to med bakgrunn i psykologi. Tidsskriftet eies av Politihøgskolen, og publiserer to hefter i året på Idunn.no, Universitetsforlagets nettportal for elektronisk publisering.

Som navnet røper, har tidsskriftet en nordisk profil. De skal publisere artikler på både norsk, svensk, dansk og engelsk.

– Vi tror at et rent norsk tidsskrift ville blitt altfor smalt. Det gir mening å snakke om nordisk politi under ett, siden det er mye samarbeid allerede og mange likheter. Samtidig er det en del interessante forskjeller, for eksempel når det gjelder bevæpning, og til tross for det allerede eksisterende samarbeidet synes vi at vi absolutt bør lære mer av hverandre. Det er i grunnen nedslående at vi ikke lærer mer av hverandre enn vi allerede gjør. En god ting vil være artikler med sammenlignende undersøkelser, sier Larsson.

av august i år og ligger åpent tilgjengelig på Idunn.

Larsson sier de har valgt å publisere tidsskriftet med åpen tilgang (Open Access) fordi de ønsker at tidsskriftet skal være mer tilgjengelig.

– Hele målsetningen er at vi skal bli et levende tidsskrift som skal leses og brukes. Da er det fint at leserne lett kan finne frem til det de synes er interessant. Av samme grunn ønsker vi at artiklene skrives på en slik måte at også de som ikke først og fremst jobber med forskningen skal kunne lese dem.

En viss akademisk standard er likevel nødvendig.

– Vi må være et tidsskrift som gir tellekant­poeng, ellers vil det være mange som ikke synes det er interessant å skrive for oss. Men vi skal makte å balansere akademiske krav med tilgjengelighet og lesbarhet.

TIDSSKRIFTET SKAL FAVNE BREDT

Nordisk politiforskning Redaktører er Paul Larsson, Rolf Granér, Lars Holmberg og Brita Bjørkelo To nummer i året Open access

– Politiforskning er et stort felt. Et problem kan bli at enkelte fagområder, for eksempel de som arbeider med avhør, har spesialisert og lukket seg med egne publiseringskanaler. Men vi skal forsøke å få med alt relevant.

Tidsskriftets første hefte ble publisert i midten

kommentarutgaver.no Søk i 46 juridiske fagbøker Jevnlige oppdateringer Lenking til Lovdata Pro PRØV GRATIS I 30 DAGER på www.kommentarutgaver.no

KLARTEKST 3/13 11

hva er-serien

hva er-serien

hva er www.hvaer.no

Mystikkens religion Verdens fjerde største religion teller rundt 500 millioner mennesker. Ifølge Torkel Brekke tror veldig mange av oss at vi vet hva buddhisme er.

TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / RADU RAZVAN

Fotballens fascinasjon

Ifølge Matti Goksøyr er fotball like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede.

Hvorfor har fotball slik en enorm appell?

TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / MAXSTOCKPHOTO.COM

– Det er et lettfattelig spill. To lag, to mål, en ball, sier Matti Goksøyr, professor i historie ved Norges Idrettshøgskole, om hva som gjør fotball til verdens mest populære idrett.

– Men spillet har også en kompleksitet. FIFAs regelbok er nå på 150 sider med ting de synes det er nødvendig å presisere. Og når 22 spillere møtes på banen, oppstår uventede situasjoner. Der ligger spenningen. Tilfeldigheter og flaks spiller en rolle.

I hva er FOTBALL ser Goksøyr på fotball som kulturelt fenomen. Det handler ikke bare om sport og idrett, men også om lidenskap, identitetsskaping og fotball som et produkt som selger i bøtter og spann.

– Fotball er ikke noe som bare sitter i hodet på tilsynelatende ensporede supportere. Jeg ønsker å vise hvordan fotballspillets utvikling henger nøye sammen med resten av samfunnsutviklingen også.

I tillegg til å vise hvordan fotball kan være dypt personlig.

FELLESSKAPSFØLELSEN

Som bergenser er Goksøyr obligatorisk svoren Brann-supporter, men i ung alder begynte han også å interessere seg for engelsk fotball. I den påvirkelige perioden før han riktig visste hvilket lag han holdt med, kom far hjem fra reise med et fullt draktsett for den ikke veldig kjente klubben Southampton. En langermet trøye med røde og hvite striper, svarte knebukser, røde og hvite strømper, og til og med røde leggskinn. Goksøyrs engelske fotballhengivenhet var solgt, uavhengig av Southamptons magre vinnerstatistikk.

– Jeg holder med et lag som aldri vinner noe, 12 KLARTEKST 1/14

i hvert fall sjelden. Så fotball er for meg, som for mange andre, like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede.

Men uansett hvor mye lidelse eller lykke fotball fører til, mener Goksøyr fellesskapsfølelsen er noe av det viktigste ved hvorfor sporten har vært så populær så lenge.

– Du hører det i måten supportere snakker om fotball på. For eksempel når de sier «vi spiller i kveld». Det er lettere å lage fellesskap rundt noe som vi oppfatter som vårt, og der kommer lagtilhørigheten inn. Det finnes store idrettshelter i individuelle idretter som skaper nasjonal begeistring, men fotball skaper i kanskje enda større grad fellesskapsfølelse hos folk verden over. Fra nordeuropeiske protestanter til varmblodige latinere, fra demokratisk oppdratte skandinaver til korrupte kjeltringer verden over.

Goksøyr håper fotball i bokform kan fascinere alle som er nysgjerrige på spillet og fenomenet, i tillegg til alle som har en befatning med sporten, enten de er trenere, hobbyspillere eller blodfans.

Fotballens popularitet peker i hvert fall bare én vei.

– Sporten har tidligere slitt med å slå gjennom i Nord-Amerika og India, men nå er fotball på full fart fremover der også. Fotballen vokser!

hva er FOTBALL Matti Goksøyr 978-82-15-01762-4 Kr 179,–

hva er-serien utfordrer noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er BUDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

– Folk mener de har buddhismen klart for seg.

Klarere­enn for eksempel hinduisme eller kristen­ dom. De tror buddhismen er en klart avgrenset religion med fredelige mennesker som mediterer. Men buddhisme er mye mer enn det. Med en snart 2500 år lang historie, rommer buddhismen et enormt mangfold, rik på forskjellige religiøse kulturelle uttrykk, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Han peker også på den populærkulturelle tendensen til å se på buddhisme som et verdisett eller en levemåte, og ikke «bare» en religion.

– Det har vært særlig merkbart i vestlig tenkning, og delvis i akademia også. Kanskje det er derfor så mange sier til meg at «hadde jeg vært religiøs, hadde jeg vært buddhist». Mange ser på denne religionen som ubesudlet og apolitisk, men det er den absolutt ikke. Buddhismen er dypt inne i politikken på godt og vondt, på samme måte som mange andre religioner.

RELIGIONENS PLASS I SAMFUNNET

De fleste har kjennskap til noen av de religiøse sidene ved buddhismen, som nirvana og karma.

For å ha et komplett bilde av trossiden understreker Brekke en tredje side – magi: praksiser, ritualer eller gjenstander folk bruker for å bli friske av sykdommer, sikre seg mot trafikkulykker eller oppnå andre dagligdagse mål. Dessuten fremhever Brekke en annen tredeling som sier noe om buddhismens rolle i samfunnet; konge, sangha og lekfolk.

– Buddhismen har ofte lagt vekt på forskjellene mellom munke- og nonnefellesskapet, eller sanghaen, på den ene siden og lekfolk på den andre. Disse gruppene eksisterer i et gjensidig avhengighetsforhold. Munkene og nonnene er avhengige av lekfolket for å få mat, klær og tak over hodet. De er også avhengige av kongen, eller i moderne tid presidenter og statsministre, for å få beskyttelse. Lekfolket er avhengig av sanghaen fordi munker og nonner gir dem mulighet til å oppnå «religiøs fortjeneste».

Å se på et slikt avhengighetsforhold er ifølge Brekke­begynnelsen på å forstå buddhismens sosiopolitiske side. Nettopp denne koblingen mellom religion og politikk, blir det stadig viktigere å kunne noe om.

– Religion spiller en rolle i debatter om hvilken retning samfunnet går i. Og religionens betydning vokser. Flere og flere tenker på sin religiøse identitet som viktig, og tar den med inn i politikk og andre samfunnssektorer. Sånn sett er det kanskje enda viktigere å forstå religion i dag enn noen gang før.

hva er BUDDHISME Torkel Brekke 978-82-15-02242-0 Kr 179,–

Et spørsmål om retorikk Mange tenker på retorikk som flotte formuleringer, eller som ren manipulasjon. Men ifølge Jens E. Kjeldsen er retorikk mye mer enn bare ord.

TEKST: MARTE STAPNES

I hva er RETORIKK skriver Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, om de ulike sidene ved retorikkens vesen. Han mener mer kunnskap om emnet kan gjøre oss bedre til å overbevise andre, og til å legge merke til når noen forsøker å påvirke oss.

– Statistikk er for eksempel en form for retorikk. Den er tilsynelatende helt objektiv, men når noe inngår i kommunikasjon er det aldri objektivt.

Det blir alltid brukt til noe. Og det er ikke noe i veien med det. Men da gjelder det for oss som lyttere eller lesere å være oppmerksomme og ha et kritisk­ blikk.

Han mener retorikk ikke først og fremst handler

om gode påvirkningsevner, men å forstå forskjellen på negativ og positiv påvirkning.

– Ved å se nærmere på retorikk får du et annet blikk for kommunikasjon. Du kan for eksempel tydeligere se forskjellen mellom rasjonell og emosjonell argumentasjon. Noe av det som fascinerte meg mest da jeg begynte å studere faget, var muligheten for å sette ord på en del av det jeg opplevde i hverdagen, slike ting som vi fornemmer at vi gjør, eller som blir gjort mot oss. Da ble det for eksempel enklere å skjønne hvorfor alle syntes en person var sjarmerende, mens en annen ble oppfattet som totalt utroverdig.

Kjeldsen har opplevd at folk prater annerledes med ham når de finner ut hva jobben hans går ut på.

– Det blir litt som når folk møter en psykolog på fest, og mange begynner å tenke: Oi, analysere han meg nå? Noe av det samme skjer i møte med en retoriker, tanken om at jeg kanskje dekonstruerer alt det de sier og skal kaste det tilbake i fjeset på dem. Men jeg går ikke rundt og analysere andre i hverdagen.

For mange er retorikk nærmest synonymt med manipulasjon. Kjeldsen advarer mot å se retorikkfaget med for strenge øyne.

– Å påvirke noen er ikke i seg selv negativt. Det er selvsagt mulig å påvirke negativt, men det er ikke det samme. Hvis vi utelukkende skal se på retorikk som en form for manipulasjon, hva vil resultatet bli? At vi skal forhindre folk fra å bli flinke til å overbevise? Det er idiotisk. De menneskene som virkelig behøver gode retoriske evner, er folk som aldri trenger gjennom med stemmen sin. Gutten i skolegården som slår fordi ingen lytter til ham, for eksempel. Jeg mener det er et demokratisk krav at vi lærer barn, unge og voksne å ha en viss retorisk kompetanse. Demokrati fungerer bare hvis alle har en stemme.

hva er RETORIKK Jens E. Kjeldsen 978-82-15-02020-4 Kr 179,–

KLARTEKST 1/14 13

hva er-serien

hva er-serien

hva er www.hvaer.no

Mystikkens religion Verdens fjerde største religion teller rundt 500 millioner mennesker. Ifølge Torkel Brekke tror veldig mange av oss at vi vet hva buddhisme er.

TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / RADU RAZVAN

Fotballens fascinasjon

Ifølge Matti Goksøyr er fotball like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede.

Hvorfor har fotball slik en enorm appell?

TEKST: MARTE STAPNES / ILL: SCANDINAVIAN STOCKPHOTO / MAXSTOCKPHOTO.COM

– Det er et lettfattelig spill. To lag, to mål, en ball, sier Matti Goksøyr, professor i historie ved Norges Idrettshøgskole, om hva som gjør fotball til verdens mest populære idrett.

– Men spillet har også en kompleksitet. FIFAs regelbok er nå på 150 sider med ting de synes det er nødvendig å presisere. Og når 22 spillere møtes på banen, oppstår uventede situasjoner. Der ligger spenningen. Tilfeldigheter og flaks spiller en rolle.

I hva er FOTBALL ser Goksøyr på fotball som kulturelt fenomen. Det handler ikke bare om sport og idrett, men også om lidenskap, identitetsskaping og fotball som et produkt som selger i bøtter og spann.

– Fotball er ikke noe som bare sitter i hodet på tilsynelatende ensporede supportere. Jeg ønsker å vise hvordan fotballspillets utvikling henger nøye sammen med resten av samfunnsutviklingen også.

I tillegg til å vise hvordan fotball kan være dypt personlig.

FELLESSKAPSFØLELSEN

Som bergenser er Goksøyr obligatorisk svoren Brann-supporter, men i ung alder begynte han også å interessere seg for engelsk fotball. I den påvirkelige perioden før han riktig visste hvilket lag han holdt med, kom far hjem fra reise med et fullt draktsett for den ikke veldig kjente klubben Southampton. En langermet trøye med røde og hvite striper, svarte knebukser, røde og hvite strømper, og til og med røde leggskinn. Goksøyrs engelske fotballhengivenhet var solgt, uavhengig av Southamptons magre vinnerstatistikk.

– Jeg holder med et lag som aldri vinner noe, 12 KLARTEKST 1/14

i hvert fall sjelden. Så fotball er for meg, som for mange andre, like mye lidelse og frustrasjon som det er lykke og glede.

Men uansett hvor mye lidelse eller lykke fotball fører til, mener Goksøyr fellesskapsfølelsen er noe av det viktigste ved hvorfor sporten har vært så populær så lenge.

– Du hører det i måten supportere snakker om fotball på. For eksempel når de sier «vi spiller i kveld». Det er lettere å lage fellesskap rundt noe som vi oppfatter som vårt, og der kommer lagtilhørigheten inn. Det finnes store idrettshelter i individuelle idretter som skaper nasjonal begeistring, men fotball skaper i kanskje enda større grad fellesskapsfølelse hos folk verden over. Fra nordeuropeiske protestanter til varmblodige latinere, fra demokratisk oppdratte skandinaver til korrupte kjeltringer verden over.

Goksøyr håper fotball i bokform kan fascinere alle som er nysgjerrige på spillet og fenomenet, i tillegg til alle som har en befatning med sporten, enten de er trenere, hobbyspillere eller blodfans.

Fotballens popularitet peker i hvert fall bare én vei.

– Sporten har tidligere slitt med å slå gjennom i Nord-Amerika og India, men nå er fotball på full fart fremover der også. Fotballen vokser!

hva er FOTBALL Matti Goksøyr 978-82-15-01762-4 Kr 179,–

hva er-serien utfordrer noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er ANGST hva er BIOLOGI hva er BUDHISME hva er DIPLOMATI hva er ETIKK hva er EU hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS hva er KREATIVITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PSYKOLOGI hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er TID hva er TILLIT

– Folk mener de har buddhismen klart for seg.

Klarere­enn for eksempel hinduisme eller kristen­ dom. De tror buddhismen er en klart avgrenset religion med fredelige mennesker som mediterer. Men buddhisme er mye mer enn det. Med en snart 2500 år lang historie, rommer buddhismen et enormt mangfold, rik på forskjellige religiøse kulturelle uttrykk, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

Han peker også på den populærkulturelle tendensen til å se på buddhisme som et verdisett eller en levemåte, og ikke «bare» en religion.

– Det har vært særlig merkbart i vestlig tenkning, og delvis i akademia også. Kanskje det er derfor så mange sier til meg at «hadde jeg vært religiøs, hadde jeg vært buddhist». Mange ser på denne religionen som ubesudlet og apolitisk, men det er den absolutt ikke. Buddhismen er dypt inne i politikken på godt og vondt, på samme måte som mange andre religioner.

RELIGIONENS PLASS I SAMFUNNET

De fleste har kjennskap til noen av de religiøse sidene ved buddhismen, som nirvana og karma.

For å ha et komplett bilde av trossiden understreker Brekke en tredje side – magi: praksiser, ritualer eller gjenstander folk bruker for å bli friske av sykdommer, sikre seg mot trafikkulykker eller oppnå andre dagligdagse mål. Dessuten fremhever Brekke en annen tredeling som sier noe om buddhismens rolle i samfunnet; konge, sangha og lekfolk.

– Buddhismen har ofte lagt vekt på forskjellene mellom munke- og nonnefellesskapet, eller sanghaen, på den ene siden og lekfolk på den andre. Disse gruppene eksisterer i et gjensidig avhengighetsforhold. Munkene og nonnene er avhengige av lekfolket for å få mat, klær og tak over hodet. De er også avhengige av kongen, eller i moderne tid presidenter og statsministre, for å få beskyttelse. Lekfolket er avhengig av sanghaen fordi munker og nonner gir dem mulighet til å oppnå «religiøs fortjeneste».

Å se på et slikt avhengighetsforhold er ifølge Brekke­begynnelsen på å forstå buddhismens sosiopolitiske side. Nettopp denne koblingen mellom religion og politikk, blir det stadig viktigere å kunne noe om.

– Religion spiller en rolle i debatter om hvilken retning samfunnet går i. Og religionens betydning vokser. Flere og flere tenker på sin religiøse identitet som viktig, og tar den med inn i politikk og andre samfunnssektorer. Sånn sett er det kanskje enda viktigere å forstå religion i dag enn noen gang før.

hva er BUDDHISME Torkel Brekke 978-82-15-02242-0 Kr 179,–

Et spørsmål om retorikk Mange tenker på retorikk som flotte formuleringer, eller som ren manipulasjon. Men ifølge Jens E. Kjeldsen er retorikk mye mer enn bare ord.

TEKST: MARTE STAPNES

I hva er RETORIKK skriver Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen, om de ulike sidene ved retorikkens vesen. Han mener mer kunnskap om emnet kan gjøre oss bedre til å overbevise andre, og til å legge merke til når noen forsøker å påvirke oss.

– Statistikk er for eksempel en form for retorikk. Den er tilsynelatende helt objektiv, men når noe inngår i kommunikasjon er det aldri objektivt.

Det blir alltid brukt til noe. Og det er ikke noe i veien med det. Men da gjelder det for oss som lyttere eller lesere å være oppmerksomme og ha et kritisk­ blikk.

Han mener retorikk ikke først og fremst handler

om gode påvirkningsevner, men å forstå forskjellen på negativ og positiv påvirkning.

– Ved å se nærmere på retorikk får du et annet blikk for kommunikasjon. Du kan for eksempel tydeligere se forskjellen mellom rasjonell og emosjonell argumentasjon. Noe av det som fascinerte meg mest da jeg begynte å studere faget, var muligheten for å sette ord på en del av det jeg opplevde i hverdagen, slike ting som vi fornemmer at vi gjør, eller som blir gjort mot oss. Da ble det for eksempel enklere å skjønne hvorfor alle syntes en person var sjarmerende, mens en annen ble oppfattet som totalt utroverdig.

Kjeldsen har opplevd at folk prater annerledes med ham når de finner ut hva jobben hans går ut på.

– Det blir litt som når folk møter en psykolog på fest, og mange begynner å tenke: Oi, analysere han meg nå? Noe av det samme skjer i møte med en retoriker, tanken om at jeg kanskje dekonstruerer alt det de sier og skal kaste det tilbake i fjeset på dem. Men jeg går ikke rundt og analysere andre i hverdagen.

For mange er retorikk nærmest synonymt med manipulasjon. Kjeldsen advarer mot å se retorikkfaget med for strenge øyne.

– Å påvirke noen er ikke i seg selv negativt. Det er selvsagt mulig å påvirke negativt, men det er ikke det samme. Hvis vi utelukkende skal se på retorikk som en form for manipulasjon, hva vil resultatet bli? At vi skal forhindre folk fra å bli flinke til å overbevise? Det er idiotisk. De menneskene som virkelig behøver gode retoriske evner, er folk som aldri trenger gjennom med stemmen sin. Gutten i skolegården som slår fordi ingen lytter til ham, for eksempel. Jeg mener det er et demokratisk krav at vi lærer barn, unge og voksne å ha en viss retorisk kompetanse. Demokrati fungerer bare hvis alle har en stemme.

hva er RETORIKK Jens E. Kjeldsen 978-82-15-02020-4 Kr 179,–

KLARTEKST 1/14 13

Årets tidsskriftartikkel ­

Land og by – me og dei

Bjørn Egil Flø har blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Prisen fikk han for artikkelen «Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon» som ble publisert i Sosiologisk tidsskrift. Flø er forskar ved Norsk senter for bygdeforskning.

Utgangspunktet i artikkelen din er ei løe i heimbygda di Flø som ikkje fekk rivingsløyve. Heilt kort, kva er det du ønskjer å få fram?

– Løesaka er berre eit døme på det mange opplever som frustrerande med dagens forvalting. Forteljinga illustrerer den mentale avstanden mellom forvaltinga og folk som lever sine kvardagsliv ute i grendene. I artikkelen ønskjer eg å undersøkje kva som er med på å skape denne avstanden og dermed også minne forvaltarar så vel som bygdeutviklarar, ruralsosiologar og alle oss andre «gode hjelparane» til bygdene, på at me treng å vere sjølvrefleksive i arbeidet vårt.

Du set vel søkjelyset på eit problem som følgjer med urbaniseringa, men finst det ein veg utanom «me» og «dei andre»?

– Den treng ikkje nødvendigvis å følgje urbani-

Utdrag

Trondheim

SWEDEN

Molde Flø

Ålesund

seringa. Fyrst og fremst følgjer den asosial fram- på ein godt betalt jobb i sentrum. Eg tippar Flø har seg dramatisk om 30 – 40 år. Det vil vere ein ferd, altså den følgjer arroganse og manglande evne endra Floro forstad til Ulsteinvik og dei restane som vil vere att og interesse for å sette seg inn i kvardagen åt dei forvaltinga­ideelt sett skal samarbeide med. Vegen av landbruk innimellom alle designar­husa vil neppe utanom er sjølvrefleksjon frå forvaltinga si side og vere nemneverdig produktivt. Som ein konsekvens mot til å flytte makt og mynde over til dei som lever av det vil landskapet endre grunnleggande karakter i og med våre fellesressursar. og småbjørka vil verte storbjørk og havlyset – som Her i Noreg flyttar ingen attende til bygda, ikkje ein- Hirst, Furuholmen og alle dei andre meir eller mindre Lillehammer Gudvangen gong idealistane som drøymer om eit småbruk med katt eksentriske kjendisane er så glad i – vil forsvinne i og kaninar. Ser du føre deg ei endring i denne utviklinga? kratt og klunger.

– Ikkje på kort sikt. Men om urbaniseringa Juryen som tildelte deg prisen karakteriserte artikkeHamar held fram og presset på byane vert stort nok til at Bergen len din som skrivekunst, og at din språkføring er presis, by­borgarane opplever det trasig nok, vil me kan- smidig, variert, klangfull og nyanserik. Korleis taklar skje få ei kontraurbanisering her til lands òg – slik du slik omtale?

– Det går vel greitt. Det er ikkje fyrste gong eg har me kjenner den frå andre land som England, New England­og delar av Europa. Eit anna tenkeleg fått gode tilbakemeldingar på både språk og skrivestil, senario­er om den enorme velstanden vår raknar. og eg er flink til å ta til meg og flink til å tole ros. VikRaknar den raknar òg grunnlaget for den nye øko- tigast for meg i denne samanhengen er likevel at eg Oslo nomien som i stor grad er tufta på symbolkonsum. får høyre dette frå ein så fagleg breitt samansett jury, Drammen Haugesund Då fell dei norske grendene attende til produksjon og ikkje minst at dei i tillegg nemner at eg «kjenner av materialitet – mat og fiber er og vil vere ein bere- teoriane, som ..[eg].. elegant brukar». Særleg det siste Moss bjelke i det rurale Noreg – men enn så lenge må der verdset eg høgt. For eg opplever rett som det er Tonsberg Skien me freiste å spe på litt med symbolproduksjon ogStavanger at folk, då fyrst og fremst fagfellar, ser på skrivestilen leikeplassar for den urbane middelklassa. min som uvitskapleg. Og eg kjenner på ei uro for at dei Og kva med heimbygda Flø? I dag er det nett dei moralske normene for kva som er vitskaplege tekstar betrevitande frå storbyen som kjem som turistar for å Egersund er i ferd med å snevrast inn. Det vitskaplege essayet oppleve det stormfulle havgapet, sjå Damien Hirst sin – dei spørjande og reflekterande tekstane – ser ut til ikoniske konseptkunst eller kjøpe ein glorete Moods of å bli stengt ute som akademisk Arendal sjanger og for meg Norway-middelklassedress. Med 175 fastbuande igjen, representerer ei slik utvikling tap av mangfald.

Kristiansand korleis ser det ut der om 30-40 år? NorthSea Heilt til slutt, kva forskar du på no?

– Akkurat Flø er nok i ein særskild posisjon. Bygda – No har eg nett sette saman ei avhandling om ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre, midt i ein elgjakt. Det stod opphavlig september 2014 på framav landets mest dynamiske regionar, og er prega av sida av den, så vonar eg berre den slepp gjennom ein stor «heimemarknad» for romantisert retrorural nålauget sjølv om også den kanskje utfordrar nokre idyllisering. Slik sett kan nok fløbøndene ta steget akademiske normer. Elles forskar eg på landbruk og inn i såpekoking og lindukutsal og greie seg godt bygdekultur, små og store prosjekt i eit saleg race, med det, i alle fall om minst den eine i hushaldet set det er det som er meg.

Uenighetsfellesskap Tittel GulfofBothnia Dette er 1014 tegn! Når jeg ikke kutter meg, har jeg på mange måter et mindre absurd liv. For det er absurd å gå rundt i byen mens man kjenner det renner fra sårene på leggen, eller enda mer, si hei til noen/gå på kino med noen med sår det renner og renner fra m under t sett ver-mens vi snakenn egenseren rd o n r le e D ? p llesskasnakke ker, eller amed 70 sting om tilfeldige ent kaffe. Betale rdifeskjult, identatite eres dinting, n fi e Er n sjoner ve D r? e i v hvemen seddel det er blod for ei pakke barber¬blad angeforrige gang. ss til med r metter ar? Altfopå h in dier som g jør o d n e p p ru g fullt av røde arr godt Eller betale for barberblader akke Eller det r du ellermed der en idépsynlige. en v an av hvilke verdie e D e. en mål spruter opp, ellerJnår spørs absurde i er reds redselen blodet pumper ut og ener issenår kap». eg mdet ss le el svar «ja» på d if d er v m o en k k ri se o n ikke stopper igjen og likevel fortsette å skjære. bevege et ko senen, rligehvite arSefaden h n e som jeg kaller «r g in tn u sl il fe e r n li n b e på den og så: skjære mer. så armen t d Treffe en nervetråd, rstelammes elen når de tar feil, og a mer: for det fø le b ro p d e v o h per og likevel Utdraget er hentet fra Selvskadingens dynamikk e blodet spruter opp, eller ikke r trnår det pumper utluog en grupigjen re nostopper e d kvenser. Det e sk k e å l ti bruktsenen, bevege på ndeskjære mer. (Anita Moe og Kristin Ribe). Boka omhandler fortsette å irskjære.

Sen den den og ofte hvite ikteså: sv å p p a k rs personers egenopplevelser av indre smerte og e verd etorikke rg bo rsk medhelt olammes n e t st ll lå Treffe en nervetråd, så armen opp til albuen, og så skjære mer. fu st a fa fr er om hvordan de forholder seg til denne smerten re e m statsborg et dypere og d er ap sk re je d ved å kutte seg og lage arr. d e an Et 19 cm langt kutt. Kjenne varmen fra blodet. et Utdraget er hentet fra Lars Laird Iversens e. For det tr rg o N grunnlag. For d i lk fo av r ppe r ru g ta m tt bok Uenighetsfellesskap – Blikk på demokrao a ll b e e d m r ig je BalticSea skillelin r mye offentl fo lt a tisk samhandling. Boken kaster nytt blikk på t a l r ti ie n d e kk

rre «hvilke ver ø sp inviterer retori å basisen for samhandling og fellesskap, og r fo et ed st I : n e ll le al fu eb ttsider kritiserer fellesspilleren og ikk TITTEL..................................Skandaler den utbredte ideen om iatnorsk politikk er aviser og ne », n a rd o v h g o skap hviler på delte verdier. . r e s» tt re e e e v «d FORFATTER.........................Elisabeth Gording Stang bør vi le «våre» eller r e e n ie rd e v m

PRIS........................................Kr 249,o av diskusjoner ISBN.......................................978-82-15-01103-5

UTGIVELSE..........................Boken kommer i mars

Ut i verden

k

TITTEL

Les artikkelen på idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 51 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere. / 1. 10EN TEKST 3/13 14 KLARTEKST 14

Frihetens filosofi av LARS FR. H. SVENDSEN kom ut i januar 2013. Flere utenlandske forlag vil nå «ta segxxx friheten» til å gjøre boken tilgjengelig på sitt språk. Det er forlagene ViG Zenica, Calvaria Publishing House, Progress Tradition og BC Agency som nå står bak oversettelsene til henholdsvis makedonsk, ukrainsk, russisk og koreansk­. Boken foreligger nå også i engelsk utgave på forlaget Reaktion Books.

Det serbiske forlaget Karpos Books har tidligere oversatt flere av titlene i hva er-serien, blant annet CATHRINE HOLSTs hva er FEMINISME. Karpos satser tungt på denne serien og oversetter nå også hva er FILM av ANNE GJELSVIK. I tillegg skal de

utgi TROND BERG ERIKSENs bok Nietzsche og det moderne på serbisk.

SIBI Publishing House vil på sin side gi NILS CHRISTIEs bøker et bulgarsk marked med oversettelsen av hans samlede verk. Forlaget gir først ut klassikerne Pinens begrensning (1982) og En passende mengde kriminalitet (2004).

Begripe med kroppen kommer også i svensk oversettelse på forlaget Liber. Boken skildrer barns erfaringer som grunnlag for all læring.

Et utvidet nordisk marked får også boken Strategier for læring av THERESE NERHEIM HOPFENBECK­. Boken vil bli oversatt til dansk av forlaget Klim.

Vårt naboland i øst foretrekker også å lese god faglitteratur på morsmålet. Det svenske forlaget Gleerups er nå i gang med oversettelse av MONICA­ DALEN sin bok Intervju som forskningsmetode, samt Refleksjonshåndboken, 2.utg. av KRISTIN BIE. BILJANA FREDRIKSENs bok KLARTEKST 08 15 KLARTEKST 1/14 15/ 3.

Årets tidsskriftartikkel ­

Land og by – me og dei

Bjørn Egil Flø har blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Prisen fikk han for artikkelen «Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon» som ble publisert i Sosiologisk tidsskrift. Flø er forskar ved Norsk senter for bygdeforskning.

Utgangspunktet i artikkelen din er ei løe i heimbygda di Flø som ikkje fekk rivingsløyve. Heilt kort, kva er det du ønskjer å få fram?

– Løesaka er berre eit døme på det mange opplever som frustrerande med dagens forvalting. Forteljinga illustrerer den mentale avstanden mellom forvaltinga og folk som lever sine kvardagsliv ute i grendene. I artikkelen ønskjer eg å undersøkje kva som er med på å skape denne avstanden og dermed også minne forvaltarar så vel som bygdeutviklarar, ruralsosiologar og alle oss andre «gode hjelparane» til bygdene, på at me treng å vere sjølvrefleksive i arbeidet vårt.

Du set vel søkjelyset på eit problem som følgjer med urbaniseringa, men finst det ein veg utanom «me» og «dei andre»?

– Den treng ikkje nødvendigvis å følgje urbani-

Utdrag

Trondheim

SWEDEN

Molde Flø

Ålesund

seringa. Fyrst og fremst følgjer den asosial fram- på ein godt betalt jobb i sentrum. Eg tippar Flø har seg dramatisk om 30 – 40 år. Det vil vere ein ferd, altså den følgjer arroganse og manglande evne endra Floro forstad til Ulsteinvik og dei restane som vil vere att og interesse for å sette seg inn i kvardagen åt dei forvaltinga­ideelt sett skal samarbeide med. Vegen av landbruk innimellom alle designar­husa vil neppe utanom er sjølvrefleksjon frå forvaltinga si side og vere nemneverdig produktivt. Som ein konsekvens mot til å flytte makt og mynde over til dei som lever av det vil landskapet endre grunnleggande karakter i og med våre fellesressursar. og småbjørka vil verte storbjørk og havlyset – som Her i Noreg flyttar ingen attende til bygda, ikkje ein- Hirst, Furuholmen og alle dei andre meir eller mindre Lillehammer Gudvangen gong idealistane som drøymer om eit småbruk med katt eksentriske kjendisane er så glad i – vil forsvinne i og kaninar. Ser du føre deg ei endring i denne utviklinga? kratt og klunger.

– Ikkje på kort sikt. Men om urbaniseringa Juryen som tildelte deg prisen karakteriserte artikkeHamar held fram og presset på byane vert stort nok til at Bergen len din som skrivekunst, og at din språkføring er presis, by­borgarane opplever det trasig nok, vil me kan- smidig, variert, klangfull og nyanserik. Korleis taklar skje få ei kontraurbanisering her til lands òg – slik du slik omtale?

– Det går vel greitt. Det er ikkje fyrste gong eg har me kjenner den frå andre land som England, New England­og delar av Europa. Eit anna tenkeleg fått gode tilbakemeldingar på både språk og skrivestil, senario­er om den enorme velstanden vår raknar. og eg er flink til å ta til meg og flink til å tole ros. VikRaknar den raknar òg grunnlaget for den nye øko- tigast for meg i denne samanhengen er likevel at eg Oslo nomien som i stor grad er tufta på symbolkonsum. får høyre dette frå ein så fagleg breitt samansett jury, Drammen Haugesund Då fell dei norske grendene attende til produksjon og ikkje minst at dei i tillegg nemner at eg «kjenner av materialitet – mat og fiber er og vil vere ein bere- teoriane, som ..[eg].. elegant brukar». Særleg det siste Moss bjelke i det rurale Noreg – men enn så lenge må der verdset eg høgt. For eg opplever rett som det er Tonsberg Skien me freiste å spe på litt med symbolproduksjon ogStavanger at folk, då fyrst og fremst fagfellar, ser på skrivestilen leikeplassar for den urbane middelklassa. min som uvitskapleg. Og eg kjenner på ei uro for at dei Og kva med heimbygda Flø? I dag er det nett dei moralske normene for kva som er vitskaplege tekstar betrevitande frå storbyen som kjem som turistar for å Egersund er i ferd med å snevrast inn. Det vitskaplege essayet oppleve det stormfulle havgapet, sjå Damien Hirst sin – dei spørjande og reflekterande tekstane – ser ut til ikoniske konseptkunst eller kjøpe ein glorete Moods of å bli stengt ute som akademisk Arendal sjanger og for meg Norway-middelklassedress. Med 175 fastbuande igjen, representerer ei slik utvikling tap av mangfald.

Kristiansand korleis ser det ut der om 30-40 år? NorthSea Heilt til slutt, kva forskar du på no?

– Akkurat Flø er nok i ein særskild posisjon. Bygda – No har eg nett sette saman ei avhandling om ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre, midt i ein elgjakt. Det stod opphavlig september 2014 på framav landets mest dynamiske regionar, og er prega av sida av den, så vonar eg berre den slepp gjennom ein stor «heimemarknad» for romantisert retrorural nålauget sjølv om også den kanskje utfordrar nokre idyllisering. Slik sett kan nok fløbøndene ta steget akademiske normer. Elles forskar eg på landbruk og inn i såpekoking og lindukutsal og greie seg godt bygdekultur, små og store prosjekt i eit saleg race, med det, i alle fall om minst den eine i hushaldet set det er det som er meg.

Uenighetsfellesskap Tittel GulfofBothnia Dette er 1014 tegn! Når jeg ikke kutter meg, har jeg på mange måter et mindre absurd liv. For det er absurd å gå rundt i byen mens man kjenner det renner fra sårene på leggen, eller enda mer, si hei til noen/gå på kino med noen med sår det renner og renner fra m under t sett ver-mens vi snakenn egenseren rd o n r le e D ? p llesskasnakke ker, eller amed 70 sting om tilfeldige ent kaffe. Betale rdifeskjult, identatite eres dinting, n fi e Er n sjoner ve D r? e i v hvemen seddel det er blod for ei pakke barber¬blad angeforrige gang. ss til med r metter ar? Altfopå h in dier som g jør o d n e p p ru g fullt av røde arr godt Eller betale for barberblader akke Eller det r du ellermed der en idépsynlige. en v an av hvilke verdie e D e. en mål spruter opp, ellerJnår spørs absurde i er reds redselen blodet pumper ut og ener issenår kap». eg mdet ss le el svar «ja» på d if d er v m o en k k ri se o n ikke stopper igjen og likevel fortsette å skjære. bevege et ko senen, rligehvite arSefaden h n e som jeg kaller «r g in tn u sl il fe e r n li n b e på den og så: skjære mer. så armen t d Treffe en nervetråd, rstelammes elen når de tar feil, og a mer: for det fø le b ro p d e v o h per og likevel Utdraget er hentet fra Selvskadingens dynamikk e blodet spruter opp, eller ikke r trnår det pumper utluog en grupigjen re nostopper e d kvenser. Det e sk k e å l ti bruktsenen, bevege på ndeskjære mer. (Anita Moe og Kristin Ribe). Boka omhandler fortsette å irskjære.

Sen den den og ofte hvite ikteså: sv å p p a k rs personers egenopplevelser av indre smerte og e verd etorikke rg bo rsk medhelt olammes n e t st ll lå Treffe en nervetråd, så armen opp til albuen, og så skjære mer. fu st a fa fr er om hvordan de forholder seg til denne smerten re e m statsborg et dypere og d er ap sk re je d ved å kutte seg og lage arr. d e an Et 19 cm langt kutt. Kjenne varmen fra blodet. et Utdraget er hentet fra Lars Laird Iversens e. For det tr rg o N grunnlag. For d i lk fo av r ppe r ru g ta m tt bok Uenighetsfellesskap – Blikk på demokrao a ll b e e d m r ig je BalticSea skillelin r mye offentl fo lt a tisk samhandling. Boken kaster nytt blikk på t a l r ti ie n d e kk

rre «hvilke ver ø sp inviterer retori å basisen for samhandling og fellesskap, og r fo et ed st I : n e ll le al fu eb ttsider kritiserer fellesspilleren og ikk TITTEL..................................Skandaler den utbredte ideen om iatnorsk politikk er aviser og ne », n a rd o v h g o skap hviler på delte verdier. . r e s» tt re e e e v «d FORFATTER.........................Elisabeth Gording Stang bør vi le «våre» eller r e e n ie rd e v m

PRIS........................................Kr 249,o av diskusjoner ISBN.......................................978-82-15-01103-5

UTGIVELSE..........................Boken kommer i mars

Ut i verden

k

TITTEL

Les artikkelen på idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 51 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere. / 1. 10EN TEKST 3/13 14 KLARTEKST 14

Frihetens filosofi av LARS FR. H. SVENDSEN kom ut i januar 2013. Flere utenlandske forlag vil nå «ta segxxx friheten» til å gjøre boken tilgjengelig på sitt språk. Det er forlagene ViG Zenica, Calvaria Publishing House, Progress Tradition og BC Agency som nå står bak oversettelsene til henholdsvis makedonsk, ukrainsk, russisk og koreansk­. Boken foreligger nå også i engelsk utgave på forlaget Reaktion Books.

Det serbiske forlaget Karpos Books har tidligere oversatt flere av titlene i hva er-serien, blant annet CATHRINE HOLSTs hva er FEMINISME. Karpos satser tungt på denne serien og oversetter nå også hva er FILM av ANNE GJELSVIK. I tillegg skal de

utgi TROND BERG ERIKSENs bok Nietzsche og det moderne på serbisk.

SIBI Publishing House vil på sin side gi NILS CHRISTIEs bøker et bulgarsk marked med oversettelsen av hans samlede verk. Forlaget gir først ut klassikerne Pinens begrensning (1982) og En passende mengde kriminalitet (2004).

Begripe med kroppen kommer også i svensk oversettelse på forlaget Liber. Boken skildrer barns erfaringer som grunnlag for all læring.

Et utvidet nordisk marked får også boken Strategier for læring av THERESE NERHEIM HOPFENBECK­. Boken vil bli oversatt til dansk av forlaget Klim.

Vårt naboland i øst foretrekker også å lese god faglitteratur på morsmålet. Det svenske forlaget Gleerups er nå i gang med oversettelse av MONICA­ DALEN sin bok Intervju som forskningsmetode, samt Refleksjonshåndboken, 2.utg. av KRISTIN BIE. BILJANA FREDRIKSENs bok KLARTEKST 08 15 KLARTEKST 1/14 15/ 3.

LT

OR

TA

P

GE

PO

EN NOR

.

P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST

VILT, VAKKERT OG ABSTRAKT side 3 BLI EN SUPERSTUDENT side 7 FOTBALLENS FASCINASJON side 12 ET SPØRSMÅL OM RETORIKK side 13

E TO B

• • • • •• • •• UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 1/2014

Presseklipp

Kommentar

Av Inga Bostad, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

PORTRETTET: LISA LORENTZEN

Hva er det med universitetene?

«Litterær grasmatte full av kunnskap.»

Frederik Wandrup, Dagbladet Om Barns språkutvikling, 3. utg. av Anne Høigård: «Dette var allerede før revideringen en svært god bok, og revideringen har gjort den enda bedre. » Henriette Jæger, Norsklæreren Om Sentrale emner i barneretten av Lena R. L. Bendiksen og Trude Haugli: «For en praktiker gir teksten et nyttig helhetsperspektiv, som sammen med den fyldige litteraturlisten og et nærmest komplett barnerettslig register over høyesterettsdommer, skaper en anvendelig oppslagsbok.»

Geir Kjell Andersland, Juristkontakt Om TV-serier: «The Wire» og den tredje gull­alderen av Erlend Lavik: «… han har lykkes i å skrive en bok med tyngde uten tunghet.»

Kjetil Vikene, Forskerforum Om Politisk-administrative rammer for barnehageledelse av Kjetil Børhaug og Kari Hoås Moen: «Boka gir meg veldig god oversikt over et felt jeg syns har vært vanskelig å systematisere. Det morsomme med boka er at den pløyer ny mark, og beskriver et felt som er i stadig endring.»

Marie Egnell, Pedagogisk Bokorm Om Oppgavesamling i avtalerett av Mathilde Lund Meltvedt: «Terningkast fem – soleklart.»

Kristian Eilertsen, JUS’T

Det er så uendelig mange måter å leve livet på.

De færreste av oss kan bo på nedlagte vingårder i sør-Frankrike med katt og rosebed, men vi kan drømme om det. Noen bruker ettermiddagene på en ekstrajobb for å få endene til å møtes, løper trapper med vaskebøtter og antistatiske kluter, andre venter på besøk fra noen som aldri kommer. Noen skriver kanskje klagebrev til statlige organer mens andre, ja, de henter ned en gammel eske fra loftet og åpner varsomt et florlett brev skrevet av en bestefar som reiste ut og aldri kom tilbake.

Noen ganger tenker jeg i mitt smått urolige sinn at denne mangfoldige verden, disse uendelige­perspektiver og erfaringer, ja de burde kunne gjenfinnes i skoler og universitet – i forskning og ambisiøse strategier. Utdannelse og forskning behøver ikke bare et mangfold av mennesker, fremtidens løsninger krever denne ene grunnholdningen; det finnes alltid et annet perspektiv, et nytt argument og en ganske så fremmed tanke.

For hva er det egentlig med universitetene?

Hva er det som har gjort disse institusjonene så levedyktige i over tusen år? Behovet for utdannelse og kunnskap, det er innlysende, men det kunne man tenke seg dekket på andre måter enn gjennom de klassiske lærestedene. En ting er den digitale fremtiden, her vil endringer komme, men universitetene vil ganske sikkert bestå.

Ikke er de særlig endringsvillige, og ikke svært mangfoldige, de er faktisk svært ensartede. Ta nesten en hvilken som helst strategi for et stort offentlig eller privat universitet i dag og du vil bli overrasket, ikke bare over bevaringen av det bestående, av den akademiske kulturen, men over de samme ambisjonene; mer internasjonalisering, økt studiekvalitet, mer tverrfaglighet, større arbeidslivsrelevans og mer innovasjon. Likheten er slående. Samtidig kan disse

eviggamle sikkerhetsnettene lære oss noe mer; Universitetene­er og har alltid vært både åpne for fremtiden og for samfunnets skiftende behov, samtidig som de aller fleste forstår verdien av den akademiske kulturen, og at det er den som nettopp gjør institusjonene så levedyktige.

Sett fra et lite tverrfaglig senter, som har vært både utenfor og innenfor universitetet, er det godt å henge fast på kunnskapens tre, passelig langt fra stammen, uten å falle på bakken; luftigere­og akkurat passe til stede i verden, med utsikt til et uendelig konglomerat av eksistenser. Senterhverdagen preges av spennet mellom teori og praksis, menneskerettighetenes retorikk, verdienes­ekte konflikter, troen på faglige møteplasser og håp om en bedre fremtid.

Inga Bostad

Foto: Asker og Bærum Budstikke

Om hva er FOTBALL av Matti Goksøyr:

«Matematikk er jo ikke tall»