Klartekst nr. 2/2007

• medisin på norsk side 5

89.?A28@A • sosial mesting side 7

• frykt og fundamentalisme side 12–13 • den gamle boken og havet side 15

Presseklipp

()

«Det slår mig, hvor energisk og kreativt mange af mine kolleger i de nordiske lande arbejder med reflekterende processer, og hvor dejligt det er, at vi via vores beslægtede nordiske sprog kan kommunikere med hinanden.»

Lone Lanken Rasmussen om Reflekterende prosesser i praksis (Helge Eliassen og Jaakko Seikkula) i Fokus på familien «Forbilledlig og lett om tungt tema ... Boken må gjerne bli skolepensum på videregående trinn og i hvert fall obligatorisk lesning i politikk og næringsliv».

Geir Kjell Andersland om hva er etikk (Arne Johan Vetlesen) i Bergens Tidende «... en bok som fortjener mange lesere. Den er rett og slett for viktig til ikke å bli tatt på alvor.»

Bjørn Østby om Etnisk mangfold i skolen (Joron Pihl) i Utrop.no

universitetsforlagets magasin / nr. 2. 2007

Universitetsforlagets katalog – Alltid oppdatert!

På nettsiden www.universitetsforlaget.no finner du forlagets elektronisk­ katalog. Klikk deg inn og last ned din egen katalog. Fordelene er åpenbare­: – Oppdatert informasjon om alle våre nye utgivelser – Skreddersy din egen katalog – Alle tidligere utgivelser tilgjengelige – Du kan bli varslet om nye bøker via e-post – Det er enkelt å bestille vurderingseksemplarer

«Verdenslitteratur gir en etterlengtet inngang til den vestlige tradisjonen. Boka er velskrevet og velfundert.»

Tom Egil Hverven om Hans Erik Aarset, Jon Haarberg og Tone Selboes bok i Klassekampen «Legekunst i praksis er vel egnet til bruk i de allmennmedisinske veiledningsgruppene, men den har også et bredt publikum hos alle som vektlegger lege-pasient-forholdet i egen praksis og ønsker praktiske råd og forslag til strategier for å videreutvikle dette.»

Ole-André Skalstad om Kirsti Malteruds bok i Tidsskrift for Den norske lægeforening «Sjelden har en bok provosert meg mer enn denne, ikke fordi den er dårlig skrevet eller fordi jeg er dypt uenig med artikkelforfatterne, men simpelthen fordi det såkalte tellekantsystemet fremstår som en katastrofe og fordi argumentene som presenteres er gode og eksemplene knusende.»

Clemet Askheim om Hva skal vi med vitenskap?

(Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen) i Utropia

“

Elevenes kompetanse er et kjempegodt utgangspunkt for å praktisere tesen om at man lærer så lenge man har elever.

Portrettet: Elise Seip Tønnessen

!

Redaksjonelt Redaksjonelt

Organisasjonsteori

Språksommer

Lost in translation?

Tekst: Nils Petter Hedemann

Forfatterforeningen (NFF) og forleggerne er helt på linje i dette spørsmålet og har kommet med innspill til stortingsmeldingen. Et viktig forslag er at lærebokforfattere må ha insentiver til å skrive på norsk. Forleggerforeningen mener at vi må ha en nasjonal offensiv for å etablere og styrke norsk fagterminologi, samtidig som vi må ha som ambisjon­ at det tilbys gode norske alternativer der det i dag bare finnes fagbøker på fremmede språk. Den norske­ læreboken må styrkes, ikke svekkes. Derfor må de som skriver læremidler på norsk som er tilpasset et undervisningsopplegg, også belønnes for dette. Et annet viktig forslag for å sikre god kva­ litet i lære­midler også for små og utsatte fag og fagmiljøer er at støtten gjennom Lærebokutvalget for høyere utdanning utvides til å omfatte elektroniske læremidler og økes til 20 millioner kroner i året.

Dette er helt realistiske og gjennomførbare tiltak, og det er nå de må iverksettes.

Høgskolene og universitetene er viktige kulturinstitusjoner, og deres språkpolitikk er viktig for hele samfunnet. Universitetsstyret i Oslo skal i sommer ta en språkstrategi opp til behandling.

Hveem-utvalgets innstilling «Snart to hundre.

Universitetet i Oslo og språket i internasjonaliseringens tidsalder» er et sentralt grunnlag i denne strategien. Hveem-utvalget ber universitetsstyret vedta at norsk skal være hovedspråket ved UiO,

89.?A28@A

og at parallellspråkligheten blant de ansatte skal styrkes. Utvalget foreslår også at finansierings­ systemet og andre insentivordninger må like­ stille publisering på norsk og engelsk eller andre fremmedspråk. Språkvedtak ved landets største universitet har selvfølgelig stor signaleffekt. Det er et stort ansvar, og jeg tror vedtaket blir godt.

Hveem-utvalget har foreslått at det skal deles ut stipender og priser for å skrive lærebøker på norsk. Priser for fremragende fagformidling har som kjent Universitetsforlaget allerede etablert.

Prisen Årets tidsskriftartikkel ble i fjor tildelt professor Tord Larsen. Listen over årets nominerte artikler finner du på side 11. Universitetsforlagets faglitterære pris som hvert år deles ut til den beste prosjektidé innenfor forlagets utgivelsesområder, gikk i fjor til professor Tor Midtbø for bokprosjektet Politiske skandaler. Årets vinner blir offentliggjort 14. juni.

God sommer!

Foto: Morten Brakestad

Jeg tror norsk språk går en lys tid i møte. Norge er et lite språkområde, og det norske språk er under konstant press, het det i regjeringens Soria Moria-erklæring. Og nå arbeider de med en stor­ tingsmelding om norsk språk. Den har jeg store forventninger til. Dette arbeidet kan dra veksler på mye god dokumentasjon som berører fag- og pensumlitteraturen, dens vilkår og betydning.

Forlagssjef

universitetsforlagets magasin / nr. 2. 2007

Nr. 2. 2007 – 8. årgang Universitetsforlagets magasin

I redaksjonen: Wenche Helstad, Lars Mausethagen, Eli Valheim, Liv Ødegaard

Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Klartekst / 2. 07

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www.universitetsforlaget.no

Stadig striere blir idéstrømmene som skal påvirke utviklingen av private og offentlige virksomheter. Med utgangspunkt i omfattende teoretiske og empiriske studier har Kjell Arne Røvik ryddet opp i mylderet av organisasjonsideer og -oppskrifter. Resultatet av rydde­jobben kan leses i boken Trender og translasjoner – Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. I tillegg til en kritisk granskning av idéstrømmer og trender drøfter boken hva som skal til for en vellykket overføring av slike organisasjonsoppskrifter. Her mener Røvik vi kan lære av oversetterne.

Kjell Arne Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Hans forskning har i stor grad vært konsentrert rundt kunnskapsgrunnlaget for organisatorisk omstilling. Han er en mye benyttet foredragsholder og har flere publikasjoner bak seg på dette området.

Norskspråklig «kjerring mot strømmen» – Først et språkspørsmål: En bok om organisasjonsteori på norsk – er du kjerringa mot strømmen innen management-feltet, der engelsk er blitt forretningsspråket?

– Det er et godt spørsmål. Jeg utgav en bok innenfor samme område for åtte år siden, og ingen spurte hvorfor den kom på norsk. Men i 2007 har vi altså en begrunnelsesplikt for å skrive på norsk. Svaret er todelt. For det første uttrykker man seg best på sitt eget morsmål, særlig om et så komplisert emne.

For det andre mener jeg vi har et ansvar for å bidra til språkutvikling i vårt eget fag, ved å levere begreper tilbake til dem som finansierer vår virksomhet. Når det er sagt, får jeg legge til at boken skal oversettes til engelsk etter hvert.

5 tunge trender i tiden – Du tar for deg de viktigste trendene eller idéstrømningene som preger utformingen av organisasjoner i vår tid. Lar det seg gjøre å sammenfatte de viktigste tendensene?

– La meg først si at jeg ikke har kikket i ei krystallkule for å finne ut av dette. Jeg har gjort omfattende studier av store virksomheter, av verdens største konsulentselskaper, samt av litteraturen på området. Jeg har identifi­ sert fem viktige trender. Den første handler om avbyråkratisering. Det handler bl.a. om at organisasjonen skal være flatest mulig og mer temporær, såkalt «adhockrati» i stedet for byråkrati. En annen tung trend er overgangen fra ledelse til styring. Fra 1980 til midt på 1990-tallet hersket et ledelsesmessig tøvær, nasjonalt og internasjonalt. Det var en kolossal opptatthet av ledelse i betydningen desentralisert, direkte og gjerne dialogbasert påvirkning av den enkelte ansatte. Nå har vi fått et pendelslag tilbake til styring. Moderne organisasjoner jobber på spreng med å etablere nye styringssystemer, som muliggjør langt mer indirekte påvirkning på Per og Kari.

– Vi må videre. Hva med trend tre, fire og fem?

– Den tredje trenden handler om prosessorientering, at organiseringen skal være horisontal, ikke vertikal. Normen er horisontal organisering etter verdi­ strømmene, som skjærer på tvers av funksjonelle enheter. Svært mange orga­ nisasjoner verden over erfarer akkurat nå at dette designgrepet er vanskelig å få til å fungere i praksis. Trend nummer fire er den nye, aggressive økonomismen. Kortversjonen her er at alle virksomheter bør utformes i bildet av forretningsvirksomhet, uansett om det er forvaltning eller forening det handler om. Dette prinspippet drives hardt og mye mer aggressivt nå på 2000-tallet enn tidligere. Den femte og siste trenden handler om omdømmehåndtering.

Organisasjoner er i løpet av få år blitt langt mer ekspressive, og bruker tid

og ressurser på å stille seg ut og bedre sitt omdømme, ikke bare i forhold til kunder, men i forhold til et bredt spekter av aktører i offentligheten. Alle må være opptatt av samfunnsansvar, ikke nødvendigvis fordi man er så filantropisk, men fordi det er slik man nå skal være. Vi så et eksempel på det i Vallasaken. Faren ved omdømmesamfunnet som nå vokser frem, er at det lett blir et dømmesykt samfunn, der lederne må gjøre avbikt.

Found in translation – En stor del av boken handler om hvordan slike organisasjonsideer og oppskrifter overføres, mottas og utnyttes. Er det store fallgruver her, og hva er vilkårene for en vellykket overføring?

– Når man skal overføre kunnskap mellom virksomheter, må man først lage en språklig representasjon av det som skal overføres, foreta en dekontekstualisering, og så prøve å materialiserere det igjen i egen virksomhet.

Her er det mange muligheter til å gjøre feil. Et ambisiøst mål med dette bokprosjektet har vært å videreutvikle den fransk-skandinaviske teorien om idéspredning og kunnskapsoverføring som en form for oversettelse.

Det er en svært løfterik, men samtidig nokså abstrakt og lite nytteorientert posisjon. En av mine ambisjoner er å vise hvordan denne teorien også kan komme til praktisk anvendelse og bidra til å gjøre kunnskapsoverføring til en «sikrere» praksis. Stikkordet her er at de som jobber med slike spørsmål, må ha bedre «translatørkompetanse».

– Til slutt: Hvem vil du skal lese boken?

– Det skal studenter og forskere gjøre, men også praktikere. Vi må alle forholde oss til stadig flere ideer på dette området. Det finnes ikke lenger noen bortgjemte lommer som er avstengt fra denne idéverdenen, og den kjedes sammen med vår praktiske virkelighet på så mange måter. Derfor angår denne boken resepsjonister, vaktmestere og tillitsvalgte like mye som bedriftsledere.

Fakta; Tittel:

Trender og translasjoner

– Ideer som former det

21. århundrets organisasjon

Forfatter: Kjell Arne Røvik ISBN:

978-82-15-01116-5

Pris:

Kr. 399,-

utgivelse: Boka kommer 27. juni Klartekst / 2. 07

!

Redaksjonelt Redaksjonelt

Organisasjonsteori

Språksommer

Lost in translation?

Tekst: Nils Petter Hedemann

Forfatterforeningen (NFF) og forleggerne er helt på linje i dette spørsmålet og har kommet med innspill til stortingsmeldingen. Et viktig forslag er at lærebokforfattere må ha insentiver til å skrive på norsk. Forleggerforeningen mener at vi må ha en nasjonal offensiv for å etablere og styrke norsk fagterminologi, samtidig som vi må ha som ambisjon­ at det tilbys gode norske alternativer der det i dag bare finnes fagbøker på fremmede språk. Den norske­ læreboken må styrkes, ikke svekkes. Derfor må de som skriver læremidler på norsk som er tilpasset et undervisningsopplegg, også belønnes for dette. Et annet viktig forslag for å sikre god kva­ litet i lære­midler også for små og utsatte fag og fagmiljøer er at støtten gjennom Lærebokutvalget for høyere utdanning utvides til å omfatte elektroniske læremidler og økes til 20 millioner kroner i året.

Dette er helt realistiske og gjennomførbare tiltak, og det er nå de må iverksettes.

Høgskolene og universitetene er viktige kulturinstitusjoner, og deres språkpolitikk er viktig for hele samfunnet. Universitetsstyret i Oslo skal i sommer ta en språkstrategi opp til behandling.

Hveem-utvalgets innstilling «Snart to hundre.

Universitetet i Oslo og språket i internasjonaliseringens tidsalder» er et sentralt grunnlag i denne strategien. Hveem-utvalget ber universitetsstyret vedta at norsk skal være hovedspråket ved UiO,

89.?A28@A

og at parallellspråkligheten blant de ansatte skal styrkes. Utvalget foreslår også at finansierings­ systemet og andre insentivordninger må like­ stille publisering på norsk og engelsk eller andre fremmedspråk. Språkvedtak ved landets største universitet har selvfølgelig stor signaleffekt. Det er et stort ansvar, og jeg tror vedtaket blir godt.

Hveem-utvalget har foreslått at det skal deles ut stipender og priser for å skrive lærebøker på norsk. Priser for fremragende fagformidling har som kjent Universitetsforlaget allerede etablert.

Prisen Årets tidsskriftartikkel ble i fjor tildelt professor Tord Larsen. Listen over årets nominerte artikler finner du på side 11. Universitetsforlagets faglitterære pris som hvert år deles ut til den beste prosjektidé innenfor forlagets utgivelsesområder, gikk i fjor til professor Tor Midtbø for bokprosjektet Politiske skandaler. Årets vinner blir offentliggjort 14. juni.

God sommer!

Foto: Morten Brakestad

Jeg tror norsk språk går en lys tid i møte. Norge er et lite språkområde, og det norske språk er under konstant press, het det i regjeringens Soria Moria-erklæring. Og nå arbeider de med en stor­ tingsmelding om norsk språk. Den har jeg store forventninger til. Dette arbeidet kan dra veksler på mye god dokumentasjon som berører fag- og pensumlitteraturen, dens vilkår og betydning.

Forlagssjef

universitetsforlagets magasin / nr. 2. 2007

Nr. 2. 2007 – 8. årgang Universitetsforlagets magasin

I redaksjonen: Wenche Helstad, Lars Mausethagen, Eli Valheim, Liv Ødegaard

Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Design og layout: Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Klartekst / 2. 07

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www.universitetsforlaget.no

Stadig striere blir idéstrømmene som skal påvirke utviklingen av private og offentlige virksomheter. Med utgangspunkt i omfattende teoretiske og empiriske studier har Kjell Arne Røvik ryddet opp i mylderet av organisasjonsideer og -oppskrifter. Resultatet av rydde­jobben kan leses i boken Trender og translasjoner – Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. I tillegg til en kritisk granskning av idéstrømmer og trender drøfter boken hva som skal til for en vellykket overføring av slike organisasjonsoppskrifter. Her mener Røvik vi kan lære av oversetterne.

Kjell Arne Røvik er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Hans forskning har i stor grad vært konsentrert rundt kunnskapsgrunnlaget for organisatorisk omstilling. Han er en mye benyttet foredragsholder og har flere publikasjoner bak seg på dette området.

Norskspråklig «kjerring mot strømmen» – Først et språkspørsmål: En bok om organisasjonsteori på norsk – er du kjerringa mot strømmen innen management-feltet, der engelsk er blitt forretningsspråket?

– Det er et godt spørsmål. Jeg utgav en bok innenfor samme område for åtte år siden, og ingen spurte hvorfor den kom på norsk. Men i 2007 har vi altså en begrunnelsesplikt for å skrive på norsk. Svaret er todelt. For det første uttrykker man seg best på sitt eget morsmål, særlig om et så komplisert emne.

For det andre mener jeg vi har et ansvar for å bidra til språkutvikling i vårt eget fag, ved å levere begreper tilbake til dem som finansierer vår virksomhet. Når det er sagt, får jeg legge til at boken skal oversettes til engelsk etter hvert.

5 tunge trender i tiden – Du tar for deg de viktigste trendene eller idéstrømningene som preger utformingen av organisasjoner i vår tid. Lar det seg gjøre å sammenfatte de viktigste tendensene?

– La meg først si at jeg ikke har kikket i ei krystallkule for å finne ut av dette. Jeg har gjort omfattende studier av store virksomheter, av verdens største konsulentselskaper, samt av litteraturen på området. Jeg har identifi­ sert fem viktige trender. Den første handler om avbyråkratisering. Det handler bl.a. om at organisasjonen skal være flatest mulig og mer temporær, såkalt «adhockrati» i stedet for byråkrati. En annen tung trend er overgangen fra ledelse til styring. Fra 1980 til midt på 1990-tallet hersket et ledelsesmessig tøvær, nasjonalt og internasjonalt. Det var en kolossal opptatthet av ledelse i betydningen desentralisert, direkte og gjerne dialogbasert påvirkning av den enkelte ansatte. Nå har vi fått et pendelslag tilbake til styring. Moderne organisasjoner jobber på spreng med å etablere nye styringssystemer, som muliggjør langt mer indirekte påvirkning på Per og Kari.

– Vi må videre. Hva med trend tre, fire og fem?

– Den tredje trenden handler om prosessorientering, at organiseringen skal være horisontal, ikke vertikal. Normen er horisontal organisering etter verdi­ strømmene, som skjærer på tvers av funksjonelle enheter. Svært mange orga­ nisasjoner verden over erfarer akkurat nå at dette designgrepet er vanskelig å få til å fungere i praksis. Trend nummer fire er den nye, aggressive økonomismen. Kortversjonen her er at alle virksomheter bør utformes i bildet av forretningsvirksomhet, uansett om det er forvaltning eller forening det handler om. Dette prinspippet drives hardt og mye mer aggressivt nå på 2000-tallet enn tidligere. Den femte og siste trenden handler om omdømmehåndtering.

Organisasjoner er i løpet av få år blitt langt mer ekspressive, og bruker tid

og ressurser på å stille seg ut og bedre sitt omdømme, ikke bare i forhold til kunder, men i forhold til et bredt spekter av aktører i offentligheten. Alle må være opptatt av samfunnsansvar, ikke nødvendigvis fordi man er så filantropisk, men fordi det er slik man nå skal være. Vi så et eksempel på det i Vallasaken. Faren ved omdømmesamfunnet som nå vokser frem, er at det lett blir et dømmesykt samfunn, der lederne må gjøre avbikt.

Found in translation – En stor del av boken handler om hvordan slike organisasjonsideer og oppskrifter overføres, mottas og utnyttes. Er det store fallgruver her, og hva er vilkårene for en vellykket overføring?

– Når man skal overføre kunnskap mellom virksomheter, må man først lage en språklig representasjon av det som skal overføres, foreta en dekontekstualisering, og så prøve å materialiserere det igjen i egen virksomhet.

Her er det mange muligheter til å gjøre feil. Et ambisiøst mål med dette bokprosjektet har vært å videreutvikle den fransk-skandinaviske teorien om idéspredning og kunnskapsoverføring som en form for oversettelse.

Det er en svært løfterik, men samtidig nokså abstrakt og lite nytteorientert posisjon. En av mine ambisjoner er å vise hvordan denne teorien også kan komme til praktisk anvendelse og bidra til å gjøre kunnskapsoverføring til en «sikrere» praksis. Stikkordet her er at de som jobber med slike spørsmål, må ha bedre «translatørkompetanse».

– Til slutt: Hvem vil du skal lese boken?

– Det skal studenter og forskere gjøre, men også praktikere. Vi må alle forholde oss til stadig flere ideer på dette området. Det finnes ikke lenger noen bortgjemte lommer som er avstengt fra denne idéverdenen, og den kjedes sammen med vår praktiske virkelighet på så mange måter. Derfor angår denne boken resepsjonister, vaktmestere og tillitsvalgte like mye som bedriftsledere.

Fakta; Tittel:

Trender og translasjoner

– Ideer som former det

21. århundrets organisasjon

Forfatter: Kjell Arne Røvik ISBN:

978-82-15-01116-5

Pris:

Kr. 399,-

utgivelse: Boka kommer 27. juni Klartekst / 2. 07

Tidsskrift

!

Medisinbøker

*

Snart sølvbryllup for Graff og NNT

Medisin på norsk vinner

Tekst: Nils Petter Hedemann

Tekst: Ragnhild Fjellro

For et år siden fikk Finn Graff Human-Etisk Forbunds kulturpris. I vår ble han slått til ridder av St. Olavs orden. Gjennom 22 år har den eminente satirikeren tegnet forside­ illustrasjonene til Nytt Norsk Tidsskrift. Det går mot sølvbryllup.

– Bokens største styrke er at den er på norsk, og at den er bevisst på det norske fagspråket, sier Per Brodal, forfatter av Sentralnervesystemet. Sammen med Immunologi demonstrerer den at norske medisinbøker står seg svært bra i konkurransen med de utenlandske.

Nytt Norsk Tidsskrift ble startet i 1984 med Jan O. Henriksen som tegner i den første årgangen.

1985-årgangen fikk Finn Graff i oppdrag å illust­ rere, og han debuterte med en tegning av Marcel Proust. Den opprinnelige planen var å bytte tegner hvert år, men samarbeidet mellom Graff og Nytt Norsk Tidsskrift ble så vellykket at han har fortsatt som fast tegner gjennom 22 år. Klartekst har snakket med den prisbelønte tegneren nå da han nærmer seg sølvbryllup med tidsskriftet.

– Du må åpenbart ha kommet godt overens med Nytt Norsk Tidsskrift. Er det blitt et kjærlighetsforhold mellom deg og tidsskriftet?

– Det er i hvert fall ganske utfordrende. Det blir jo det når man får slike tekster å tegne til. De kan inneholde mye fagspråk, så man må ikke henge seg opp altfor mye i teksten, men ta seg ganske store friheter. Tegningene blir ofte nærmest en dekorasjon som skal lette tilegnelsen av teksten.

Ludvig A. Munthe, som har skrevet 2. utgave av Immunologi sammen med professor Bjarne Bogen, legger også vekt på en norsk fagterminologi.

– Det er ikke verdens største fag, men det er viktig å enes om hva ting kalles, sier han.

– Så du leser artiklene du illustrerer?

– Ja da, det må man jo, og det er mye interessant å lese her også.

– Du er jo ellers kjent som en skarp satiriker.

Hender det at tegningene dine blir for sterk kost for redaksjonen, slik at du blir refusert?

– Nei, ikke det jeg kan huske. Redaktøren Rune Slagstad er jo veldig liberal, så jeg har kunnet gjøre hva jeg vil, og være politisk ukorrekt innimellom. Det er jo en spesiell oppgave, med fire tegninger til hvert nummer. Noen ganger har jeg hatt det veldig moro med å variere over et tema, nesten som i musikken. Jeg kan lage én tegning med tre variasjoner til vidt forskjellige tekster inne i bladet. Jeg kan more meg veldig med dette, selv om det ofte er veldig vanskelig.

Det er spennende å se om det går an å lage tegninger innenfor så strenge rammer, og likevel variere og la det gå langt utover alle grenser.

Finn Graff debuterte i Nytt Norsk Tidsskrift for 22 år siden med denne tegningen av den franske dikteren Marcel Proust.

Platon på ny Tekst: Nils Petter Hedemann

Platons filosofi er en stadig fornybar kilde til refleksjon og samtale. I vår senmoderne virkelighet er det særlig dialogenes arbeid med å danne en moralsk og rasjonell allmennhet som vekker interesse. Dette gjenspeiles i årets første utgave av tradisjonsrike Norsk filosofisk tidsskrift. Det er et dobbelt temanummer om Platon etter modernismen og er i sin helhet viet nyere Platon-forskning i Norge.

– Gå til Platon. Han er en mester i å tenke scenisk. Dette uttalte professor i kunst­historie, Siri Meyer, da hun innledet om sakprosaens grenser for landets faglitterære forfattere på NFFs årsmøte nylig. Og det er ikke bare forfatterne som retter blikket mot den gamle mesteren. Også blant filosofene ser vi en fornyet interesse. I lederartikkelen i NFTs Platon-nummer påpeker redaktøren Inge­ bjørg Seip at Platons filosofi framtrer som en kilde til refleksjon og samtale i en senmoderne virkelighet. Hun skriver videre: «I det antikke samfunnet var dialogen omkring rasjonalitetens vesen en integrert del av rasjonalitetsdannelsen. I vår flerkulturelle verden er denne dialogen mer nødvendig enn noensinne.»

Platonlesningen i Norge har vært polarisert i en religiøs-metafysisk tolk­ ning og i en vitenskapelig-teoretisk versjon. I lederen i NFT skriver Inge­ bjørg Seip at det i ettertid ikke er vanskelig å se begge disse lesestrategiene som et kompensatorisk uttrykk for modernitetens doble frustrasjon: Sorgen over tapet av en uproblematisert religiøs enhetsstreben, og frustrasjonen over at vitenskapen og rasjonaliteten, i hvis navn religionen ble forkastet, selv ikke klarer å etablere noen sikkerhet.

Klartekst / 2. 07

NFTs Platon-nummer inneholder artikler fra filosofimiljøene i Bergen, Trondheim og Tromsø, samt et par bidrag fra USA. Vi følger serien av farsdrap fra Parmenides til Wyller og Rossvær, utforsker følelsenes rasjonelle aspekter, og ser nærmere på forholdet mellom diktning, retorikk og filosofi. Også Platon­ selv får komme til orde. Her presenteres Øivind Andersens nyoversettelse av Kallikles-episoden fra dialogen Gorgias. Denne nye teksten er nedskrevet som resultat av en faktisk dialog, ukentlige samtaler mellom seks høyst levende filosofer ved Universitetet i Oslo.

Fakta;

Forstår norsk best En telefon til bokhandleren trekker fram flere positive sider ved de norske bøkene. Wenke Sand, seksjonsleder for medisin på Tapir i Trondheim, merker at mange foretrekker norske fagbøker.

– De er tilrettelagt for helsesystemet i Norge, og er en befriende avveksling fra det amerikanske, sier hun.

– Det at man leser så lett på engelsk er overdrevet, mener Brodal, som til daglig er professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

– Det var nettopp en undersøkelse blant nordiske leger der det viste seg at forskjellene i hva de fikk med seg var ganske store da de leste på engelsk, framfor da de leste på sitt eget språk.

Figurer på nett – Jeg tror den største svakheten med norske bøker har vært at det er relativt få illustrasjoner, poengterer Munthe.

– Denne gangen har vi fått inn 390 figurer. Det har vært nødvendig for å gjøre boken levende, sier han.

Begge bøkene kan skilte med faglige oppdateringer, omarbeidede og nye figurer i farger og en vesentlig friskere layout. Sammen med 4. utgave av Sentral­nervesystemet er det også laget en nettside der man kan laste ned figurene til PP-presentasjoner.

Morsom bok Sentralnervesystemet er til glede både for studenter i medisin, psykologi og fysioterapi og for andre interesserte. Noen mener til og med at det er en morsom bok.

– Enkelte lesere som ikke har noen medisinsk bakgrunn, har meldt tilbake og sagt at dette skjønte vi faktisk. Og det er jo da man har lyktes som formidler og lærer, når man kan tenne en ild og en interesse, smiler Brodal.

Til forskjell fra Brodals bok, som går mer i dybden, legger Immunologi opp til at man får det viktigste i hovedteksten og kan fordype seg ved hjelp av

tekst­ bokser med tilleggs­ stoff.

– Slik kan spesielt interesserte få noen høydepunkter, forteller Munthe, som også har forsøkt å komprimere stoffet.

– Her kan du finne kapitler helt ned i to sider. Det blir litt telegramstil, og selv om det ikke er så kortfattet som tekster man finner på nettet, så ligner det.

Slik kan man bli ferdig med et tema på kortere tid, sier Munthe.

Etterlengtede utgivelser Det er mange studenter som gleder seg over nyutgivelsene.

– Brodals bok har vært enerådende som pensumbok for medisinstudentene i mange år, sier Ellinor Fluge Arntzen, leder for avdelingen for medisin og helsefag på Studia i Bergen. Men vi merker at den er litt umoderne, så de siste to årene har vi solgt den i en pakke sammen med en illustrert engelsk håndbok for å holde boken i live, så miljøet ikke glemmer den.

Mange har også ønsket seg Immunologi i en mer moderne utgave.

– Den er blitt litt gammeldags og har derfor solgt litt dårligere i det siste. Men når det nå kommer en ny bok, får den nok et oppsving, sier Sand i Trondheim.

Fakta;

Fakta;

Fakta;

Per Brodal, forfatter av Sentralnerve­

Bjarne Bogen, forfatter av Immunologi,

Ludvig A. Munthe, medforfatter og ansvarlig

systemet, 4. utgave og professor i medisin ved

2. utgave, er professor og overlege ved Immu-

for alle nye illustrasjoner i Immunologi, 2.

Institutt for medisinske basalfag, Universitetet

nologisk Institutt, Rikshospitalet/Universite-

utgave, er til vanlig postdoc.-stipendiat ved

i Oslo, har i mange år drevet med eksperimen-

tet i Oslo. Han er også tilknyttet Norges

Immunologisk Institutt ved Rikshospitalet/

Veterinærhøgskole som professor i bistilling.

Universitetet i Oslo.

Tittel:

Norsk filosofisk tidsskrift

tell forskning på nervesystemets koplingsmøns­

Redaktør:

Ingebjørg Seip

ter. Han har lang erfaring i undervisning av

Pris:

Kr. 98,- + porto per enkelthefte

medisin- og fysioterapistudenter, og etterut-

Nummer per år: 4

Fra normalt til galt Allerede i 1949 kom den første utgaven av Sent­ ralnervesystemet. Da var den basert på Alf Brodals doktorgradsarbeid. Senere har hans sønn, Per, fulgt i farens pedagogiske fotspor.

– Min far var veldig opptatt av å formidle forståelse og å se alt i sammenheng. Det artige er at det er den samme filosofien jeg står for. Skal man skjønne hvordan komplekse nettverk av nerveceller fungerer, må man kjenne dem. Ellers blir det som å snakke om en by du aldri har vært i og verken har kart eller bilder av, forteller Brodal.

– Men første forutsetning er alltid at stoffet holder faglig mål. Det skal gjøres forståelig, uten å forenkles i stykker. En sterk ambisjon for meg er å prøve å bygge bro mellom hvordan hjernen normalt virker og det punktet der ting går galt. Jeg bruker mye plass på eksempler, for å gi studentene en følelse av hvordan arbeidet er i praksis.

danning av ulike helseprofesjoner.

Klartekst / 2. 07

Tidsskrift

!

Medisinbøker

*

Snart sølvbryllup for Graff og NNT

Medisin på norsk vinner

Tekst: Nils Petter Hedemann

Tekst: Ragnhild Fjellro

For et år siden fikk Finn Graff Human-Etisk Forbunds kulturpris. I vår ble han slått til ridder av St. Olavs orden. Gjennom 22 år har den eminente satirikeren tegnet forside­ illustrasjonene til Nytt Norsk Tidsskrift. Det går mot sølvbryllup.

– Bokens største styrke er at den er på norsk, og at den er bevisst på det norske fagspråket, sier Per Brodal, forfatter av Sentralnervesystemet. Sammen med Immunologi demonstrerer den at norske medisinbøker står seg svært bra i konkurransen med de utenlandske.

Nytt Norsk Tidsskrift ble startet i 1984 med Jan O. Henriksen som tegner i den første årgangen.

1985-årgangen fikk Finn Graff i oppdrag å illust­ rere, og han debuterte med en tegning av Marcel Proust. Den opprinnelige planen var å bytte tegner hvert år, men samarbeidet mellom Graff og Nytt Norsk Tidsskrift ble så vellykket at han har fortsatt som fast tegner gjennom 22 år. Klartekst har snakket med den prisbelønte tegneren nå da han nærmer seg sølvbryllup med tidsskriftet.

– Du må åpenbart ha kommet godt overens med Nytt Norsk Tidsskrift. Er det blitt et kjærlighetsforhold mellom deg og tidsskriftet?

– Det er i hvert fall ganske utfordrende. Det blir jo det når man får slike tekster å tegne til. De kan inneholde mye fagspråk, så man må ikke henge seg opp altfor mye i teksten, men ta seg ganske store friheter. Tegningene blir ofte nærmest en dekorasjon som skal lette tilegnelsen av teksten.

Ludvig A. Munthe, som har skrevet 2. utgave av Immunologi sammen med professor Bjarne Bogen, legger også vekt på en norsk fagterminologi.

– Det er ikke verdens største fag, men det er viktig å enes om hva ting kalles, sier han.

– Så du leser artiklene du illustrerer?

– Ja da, det må man jo, og det er mye interessant å lese her også.

– Du er jo ellers kjent som en skarp satiriker.

Hender det at tegningene dine blir for sterk kost for redaksjonen, slik at du blir refusert?

– Nei, ikke det jeg kan huske. Redaktøren Rune Slagstad er jo veldig liberal, så jeg har kunnet gjøre hva jeg vil, og være politisk ukorrekt innimellom. Det er jo en spesiell oppgave, med fire tegninger til hvert nummer. Noen ganger har jeg hatt det veldig moro med å variere over et tema, nesten som i musikken. Jeg kan lage én tegning med tre variasjoner til vidt forskjellige tekster inne i bladet. Jeg kan more meg veldig med dette, selv om det ofte er veldig vanskelig.

Det er spennende å se om det går an å lage tegninger innenfor så strenge rammer, og likevel variere og la det gå langt utover alle grenser.

Finn Graff debuterte i Nytt Norsk Tidsskrift for 22 år siden med denne tegningen av den franske dikteren Marcel Proust.

Platon på ny Tekst: Nils Petter Hedemann

Platons filosofi er en stadig fornybar kilde til refleksjon og samtale. I vår senmoderne virkelighet er det særlig dialogenes arbeid med å danne en moralsk og rasjonell allmennhet som vekker interesse. Dette gjenspeiles i årets første utgave av tradisjonsrike Norsk filosofisk tidsskrift. Det er et dobbelt temanummer om Platon etter modernismen og er i sin helhet viet nyere Platon-forskning i Norge.

– Gå til Platon. Han er en mester i å tenke scenisk. Dette uttalte professor i kunst­historie, Siri Meyer, da hun innledet om sakprosaens grenser for landets faglitterære forfattere på NFFs årsmøte nylig. Og det er ikke bare forfatterne som retter blikket mot den gamle mesteren. Også blant filosofene ser vi en fornyet interesse. I lederartikkelen i NFTs Platon-nummer påpeker redaktøren Inge­ bjørg Seip at Platons filosofi framtrer som en kilde til refleksjon og samtale i en senmoderne virkelighet. Hun skriver videre: «I det antikke samfunnet var dialogen omkring rasjonalitetens vesen en integrert del av rasjonalitetsdannelsen. I vår flerkulturelle verden er denne dialogen mer nødvendig enn noensinne.»

Platonlesningen i Norge har vært polarisert i en religiøs-metafysisk tolk­ ning og i en vitenskapelig-teoretisk versjon. I lederen i NFT skriver Inge­ bjørg Seip at det i ettertid ikke er vanskelig å se begge disse lesestrategiene som et kompensatorisk uttrykk for modernitetens doble frustrasjon: Sorgen over tapet av en uproblematisert religiøs enhetsstreben, og frustrasjonen over at vitenskapen og rasjonaliteten, i hvis navn religionen ble forkastet, selv ikke klarer å etablere noen sikkerhet.

Klartekst / 2. 07

NFTs Platon-nummer inneholder artikler fra filosofimiljøene i Bergen, Trondheim og Tromsø, samt et par bidrag fra USA. Vi følger serien av farsdrap fra Parmenides til Wyller og Rossvær, utforsker følelsenes rasjonelle aspekter, og ser nærmere på forholdet mellom diktning, retorikk og filosofi. Også Platon­ selv får komme til orde. Her presenteres Øivind Andersens nyoversettelse av Kallikles-episoden fra dialogen Gorgias. Denne nye teksten er nedskrevet som resultat av en faktisk dialog, ukentlige samtaler mellom seks høyst levende filosofer ved Universitetet i Oslo.

Fakta;

Forstår norsk best En telefon til bokhandleren trekker fram flere positive sider ved de norske bøkene. Wenke Sand, seksjonsleder for medisin på Tapir i Trondheim, merker at mange foretrekker norske fagbøker.

– De er tilrettelagt for helsesystemet i Norge, og er en befriende avveksling fra det amerikanske, sier hun.

– Det at man leser så lett på engelsk er overdrevet, mener Brodal, som til daglig er professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

– Det var nettopp en undersøkelse blant nordiske leger der det viste seg at forskjellene i hva de fikk med seg var ganske store da de leste på engelsk, framfor da de leste på sitt eget språk.

Figurer på nett – Jeg tror den største svakheten med norske bøker har vært at det er relativt få illustrasjoner, poengterer Munthe.

– Denne gangen har vi fått inn 390 figurer. Det har vært nødvendig for å gjøre boken levende, sier han.

Begge bøkene kan skilte med faglige oppdateringer, omarbeidede og nye figurer i farger og en vesentlig friskere layout. Sammen med 4. utgave av Sentral­nervesystemet er det også laget en nettside der man kan laste ned figurene til PP-presentasjoner.

Morsom bok Sentralnervesystemet er til glede både for studenter i medisin, psykologi og fysioterapi og for andre interesserte. Noen mener til og med at det er en morsom bok.

– Enkelte lesere som ikke har noen medisinsk bakgrunn, har meldt tilbake og sagt at dette skjønte vi faktisk. Og det er jo da man har lyktes som formidler og lærer, når man kan tenne en ild og en interesse, smiler Brodal.

Til forskjell fra Brodals bok, som går mer i dybden, legger Immunologi opp til at man får det viktigste i hovedteksten og kan fordype seg ved hjelp av

tekst­ bokser med tilleggs­ stoff.

– Slik kan spesielt interesserte få noen høydepunkter, forteller Munthe, som også har forsøkt å komprimere stoffet.

– Her kan du finne kapitler helt ned i to sider. Det blir litt telegramstil, og selv om det ikke er så kortfattet som tekster man finner på nettet, så ligner det.

Slik kan man bli ferdig med et tema på kortere tid, sier Munthe.

Etterlengtede utgivelser Det er mange studenter som gleder seg over nyutgivelsene.

– Brodals bok har vært enerådende som pensumbok for medisinstudentene i mange år, sier Ellinor Fluge Arntzen, leder for avdelingen for medisin og helsefag på Studia i Bergen. Men vi merker at den er litt umoderne, så de siste to årene har vi solgt den i en pakke sammen med en illustrert engelsk håndbok for å holde boken i live, så miljøet ikke glemmer den.

Mange har også ønsket seg Immunologi i en mer moderne utgave.

– Den er blitt litt gammeldags og har derfor solgt litt dårligere i det siste. Men når det nå kommer en ny bok, får den nok et oppsving, sier Sand i Trondheim.

Fakta;

Fakta;

Fakta;

Per Brodal, forfatter av Sentralnerve­

Bjarne Bogen, forfatter av Immunologi,

Ludvig A. Munthe, medforfatter og ansvarlig

systemet, 4. utgave og professor i medisin ved

2. utgave, er professor og overlege ved Immu-

for alle nye illustrasjoner i Immunologi, 2.

Institutt for medisinske basalfag, Universitetet

nologisk Institutt, Rikshospitalet/Universite-

utgave, er til vanlig postdoc.-stipendiat ved

i Oslo, har i mange år drevet med eksperimen-

tet i Oslo. Han er også tilknyttet Norges

Immunologisk Institutt ved Rikshospitalet/

Veterinærhøgskole som professor i bistilling.

Universitetet i Oslo.

Tittel:

Norsk filosofisk tidsskrift

tell forskning på nervesystemets koplingsmøns­

Redaktør:

Ingebjørg Seip

ter. Han har lang erfaring i undervisning av

Pris:

Kr. 98,- + porto per enkelthefte

medisin- og fysioterapistudenter, og etterut-

Nummer per år: 4

Fra normalt til galt Allerede i 1949 kom den første utgaven av Sent­ ralnervesystemet. Da var den basert på Alf Brodals doktorgradsarbeid. Senere har hans sønn, Per, fulgt i farens pedagogiske fotspor.

– Min far var veldig opptatt av å formidle forståelse og å se alt i sammenheng. Det artige er at det er den samme filosofien jeg står for. Skal man skjønne hvordan komplekse nettverk av nerveceller fungerer, må man kjenne dem. Ellers blir det som å snakke om en by du aldri har vært i og verken har kart eller bilder av, forteller Brodal.

– Men første forutsetning er alltid at stoffet holder faglig mål. Det skal gjøres forståelig, uten å forenkles i stykker. En sterk ambisjon for meg er å prøve å bygge bro mellom hvordan hjernen normalt virker og det punktet der ting går galt. Jeg bruker mye plass på eksempler, for å gi studentene en følelse av hvordan arbeidet er i praksis.

danning av ulike helseprofesjoner.

Klartekst / 2. 07

Klimaproblematikk

!

*

Skrifter Nye bøker i tiden

Rene løsninger

Sosial mestring: Viktig for liten og stor Tekst: Sidsel skotland Foto: Scandinavian Stock Photo

Nettverket vårt er vår sosiale kapital, og særlig betyr det nære nett­ verket, familie og venner mye når verden butter imot. Men for å bygge gode nettverk trengs evnen til sosial mestring. Dette er vår mest grunnleggende livskompetanse.

Liv Vedeler og Inge Bø/Per Morten Schiefloe har skrevet hver sin bok som på et vis bekrefter hverandre: Liv Vedeler med sin Sosial mestring i barnegrupper tar for seg utvikling og betydning av sosiale ferdigheter; ferdigheter som også er sentrale i Inge Bøs og Per Morten Schiefloes nye bok Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning.

Tekst: Ragnhild Fjellro foto: NASA

– For ikke lenge siden opplevde jeg Al Gore live på en konferanse i Oslo, og han var så utrolig god, forteller forfatter og CO2-forsker, Olav Kaarstad. Men der hans tema er å vise alvoret i klimaproblemet, handler vår bok om løsningene. Dem finnes det mange av.

Sammen med briten Paul Freund, som etter sin doktorgrad fra Oxford har arbeidet med teknologi- og klimaspørsmål i tretti år, har Kaarstad skrevet­ boken Keeping the lights on. Dette er boken for alle med interesse for energi og miljø, men som ikke nødvendigvis ønsker å gå inn i kompliserte detaljer.

Globale lesere Hva er energi, og er det noe vi kan gå tomme for, spørres det om i boken.

Den går igjennom alt fra olje og bensin til tungolje og jordolje, før den kommer til det korte svaret: Det kan godt hende at vi går tomme for noen energikilder, men det fine er at da har vi andre. Det dumme er at disse for­ urenser. Slik ledes vi inn i spørsmålet om CO2-fangst. Hva gjør vi med det farlige avfallet? Svarene er mange, og det er flere mulige løsninger.

– Det som har vært viktig for oss, har vært å få boken ut i verden. CO2fangst er jo ikke bare noe som angår Norge, men langt de fleste land i verden, særlig industriland, forklarer Kaarstad.

– Er det derfor boken er på engelsk?

– Ja, den er skrevet for et globalt marked. På jorda i dag finnes det fire–fem millioner som leser norsk, mens de seks andre milliardene ikke gjør det, sier Kaarstad.

Løsninger og håp Begge forfatterne har lang fartstid fra oljebransjen, Kaarstad fra Statoil og Freund fra GB. – Er det en fare for inhabilitet med en slik bakgrunn?

Klartekst / 2. 07

– Det er klart at bakgrunnen vår har vært bestemmende for den vinklingen vi har valgt, men som forfattere representerer vi bare oss selv. Det er overhodet ingen kontroll utenfra, og ingen i Statoil har lest det vi har skrevet, sier Kaarstad.

– Jeg tror Bellona vil kunne lese boken, og tenke at den er helt grei, poengterer han.

I dag er vi stort sett enige om at 200 år med ødeleggelse av miljøet har fått store konsekvenser. Erkjennelsen er ikke av de lystigste.

– For en stund siden sendte NRK et program som het Planeten. Jeg ble ganske deppa av de fire episodene som bare besto av problemer. Det var ingen forsøk på å si at det tross alt er noe som kan gjøres. Denne boken er løsningsorientert. Vi sier at OK, det er noen som jobber med saken. Man blir ikke direkte glad av å lese den, men den gir litt håp, avslutter Kaarstad.

Fakta; Tittel:

Jevnaldergruppas betydning Liv Vedeler er spesialpedagog og har holdt på med barn i alle år. Nå øser professor emeritus ved Universitetet i Oslo av sin brede erfaring.

– Jeg hadde lyst til å formidle noen viktige erfaringer jeg har gjort, spesielt om betydningen av jevnaldergruppa for sosialisering av barn. Jeg tror ikke vi har vært så klar over hvor stor den betydningen er. Forskning viser at barn som ikke får tilgang til kameratgrupper, får et sosialt handikap de bærer med seg i livet. De kommer også ofte faglig til kort på skolen.

– Barn er ustanselig på jakt etter lekekamerater – det betyr mye å få være med og leke. For å lykkes må de løse tre utfordringer: Den første er å få tilgang til lekegruppa, og her er atkomststrategiene viktige.

Atkomststrategier Barn med gode atkomststrategier kommer inn i leken med sitt eget bidrag til den, og sier eller gjør ting som vekker interesse hos de andre. Slag eller trusler som atkomststrategi gjør en til en lite attraktiv lekekamerat.

Neste utfordring er å opprettholde leken. Det handler om balansen mellom å ta initiativ og ta imot og anerkjenne andres initiativ.

Den siste utfordringa er å løse konflikter, først og fremst de små uenighetene underveis.

– Noen barn er flinke til å kompromisse, andre slår, sier Vedeler.

Ikke vanskelig å tenke seg hvem de andre helst vil leke med.

Dette læres i jevnaldergruppa, men noe kan også de voksne bidra med, uten hele tida å gripe inn. De kan heller legge til rette.

– En forutsetning for lek er at barna har en felles forståelse av leken. Det handler om kommunikasjon. De voksne kan bidra til klargjøring, eller lære barnet leken og eventuelt reglene for den. De kan også gi råd om atkomst.

Fakta; Keeping the light on.

Tittel:

Forener perspektiver Inge Bø er også professor emeritus, han ved Universitetet i Stavanger. I boka han og Per Morten Schiefloe har skrevet, peker de på betydningen av nære nettverk og relasjoner som ressurs for utvikling av mennesket. Bø slutter seg til Vedelers påstand om at det er den sosiale mestringa som er vår helt grunnleggende ferdighet.

Formålet med boka er å gi en generell introduksjon til nettverksforståelse: Hva er sosiale nettverk, hvordan etableres og vedlikeholdes de, og hvilke konsekvenser har de i ulike faser av tilværelsen. Hvilken betydning nettverk og sosial kapital kan ha for enkeltpersoner, organisasjoner, lokalsamfunn, næringsliv og for samfunnet som helhet, har fått en særlig stor plass.

Det helt nære nettverket, relasjonen til familie og venner, er viktig. Det har to hovedbetydninger, forteller Bø. Støtte i det daglige: en bekreftelse på at vi er viktige, og at vi duger. Dette settes inn på en «konto» å øse av når livet går oss imot – det er den andre betydningen. Med en slik konto, med bekreftelsen om at vi duger, i bunnen, kan vi tåle perioder med mye motgang.

Tillit Bø understreker den slående sammenhengen mellom lykke og det å ha tillit, og angrer litt på at begrepet «tillitskapital» ikke er med i boka. Tillitskapital handler ikke bare om å ha tillit til de nærmeste, men tillitsnivået i samfunnet generelt.

– I internasjonale undersøkelser viser de nordiske land fortsatt et høyt tillitsog solidaritetsnivå. I mange andre land er det faktisk blitt slik at du advares mot å ta imot hjelp hvis du for eksempel punkterer på en riksvei – folk kan komme til å utnytte situasjonen. Du rådes til heller å tilkalle politiet.

I og med forfatternes bakgrunn forener boka et sosiologisk, et sosial­psykologisk og et pedagogisk perspektiv på nettverkstenkning.

Inge Bø er pedagog med doktorgrad i sosialpsykologi, mens Per Morten Schiefloe har sin doktorgrad i sosiologi.

Fakta; Sosial mestring i barnegrupper

Tittel:

Sosiale landskap og sosial kapital.

Fossil Fuels in the Century of Climate Change

Forfatter: Liv Vedeler

Innføring i nettverkstenkning.

ForfatterE: Olav Kaarstad, Paul Freund

ISBN:

978-82-15-01136-3

Forfattere: Inge Bø, Per Morten Schiefloe

ISBN:

978-82-15-01141-7

Pris:

Kr. 229,-

ISBN:

978-82-15-00765-6

Pris:

Kr. 399,-

Utgivelse: Boka kommer 6. juli

Pris:

Kr. 349,-

Utgivelse: Boka kommer 31. august

Utgivelse: Boka kommer 27. juni Klartekst / 2. 07

Klimaproblematikk

!

*

Skrifter Nye bøker i tiden

Rene løsninger

Sosial mestring: Viktig for liten og stor Tekst: Sidsel skotland Foto: Scandinavian Stock Photo

Nettverket vårt er vår sosiale kapital, og særlig betyr det nære nett­ verket, familie og venner mye når verden butter imot. Men for å bygge gode nettverk trengs evnen til sosial mestring. Dette er vår mest grunnleggende livskompetanse.

Liv Vedeler og Inge Bø/Per Morten Schiefloe har skrevet hver sin bok som på et vis bekrefter hverandre: Liv Vedeler med sin Sosial mestring i barnegrupper tar for seg utvikling og betydning av sosiale ferdigheter; ferdigheter som også er sentrale i Inge Bøs og Per Morten Schiefloes nye bok Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning.

Tekst: Ragnhild Fjellro foto: NASA

– For ikke lenge siden opplevde jeg Al Gore live på en konferanse i Oslo, og han var så utrolig god, forteller forfatter og CO2-forsker, Olav Kaarstad. Men der hans tema er å vise alvoret i klimaproblemet, handler vår bok om løsningene. Dem finnes det mange av.

Sammen med briten Paul Freund, som etter sin doktorgrad fra Oxford har arbeidet med teknologi- og klimaspørsmål i tretti år, har Kaarstad skrevet­ boken Keeping the lights on. Dette er boken for alle med interesse for energi og miljø, men som ikke nødvendigvis ønsker å gå inn i kompliserte detaljer.

Globale lesere Hva er energi, og er det noe vi kan gå tomme for, spørres det om i boken.

Den går igjennom alt fra olje og bensin til tungolje og jordolje, før den kommer til det korte svaret: Det kan godt hende at vi går tomme for noen energikilder, men det fine er at da har vi andre. Det dumme er at disse for­ urenser. Slik ledes vi inn i spørsmålet om CO2-fangst. Hva gjør vi med det farlige avfallet? Svarene er mange, og det er flere mulige løsninger.

– Det som har vært viktig for oss, har vært å få boken ut i verden. CO2fangst er jo ikke bare noe som angår Norge, men langt de fleste land i verden, særlig industriland, forklarer Kaarstad.

– Er det derfor boken er på engelsk?

– Ja, den er skrevet for et globalt marked. På jorda i dag finnes det fire–fem millioner som leser norsk, mens de seks andre milliardene ikke gjør det, sier Kaarstad.

Løsninger og håp Begge forfatterne har lang fartstid fra oljebransjen, Kaarstad fra Statoil og Freund fra GB. – Er det en fare for inhabilitet med en slik bakgrunn?

Klartekst / 2. 07

– Det er klart at bakgrunnen vår har vært bestemmende for den vinklingen vi har valgt, men som forfattere representerer vi bare oss selv. Det er overhodet ingen kontroll utenfra, og ingen i Statoil har lest det vi har skrevet, sier Kaarstad.

– Jeg tror Bellona vil kunne lese boken, og tenke at den er helt grei, poengterer han.

I dag er vi stort sett enige om at 200 år med ødeleggelse av miljøet har fått store konsekvenser. Erkjennelsen er ikke av de lystigste.

– For en stund siden sendte NRK et program som het Planeten. Jeg ble ganske deppa av de fire episodene som bare besto av problemer. Det var ingen forsøk på å si at det tross alt er noe som kan gjøres. Denne boken er løsningsorientert. Vi sier at OK, det er noen som jobber med saken. Man blir ikke direkte glad av å lese den, men den gir litt håp, avslutter Kaarstad.

Fakta; Tittel:

Jevnaldergruppas betydning Liv Vedeler er spesialpedagog og har holdt på med barn i alle år. Nå øser professor emeritus ved Universitetet i Oslo av sin brede erfaring.

– Jeg hadde lyst til å formidle noen viktige erfaringer jeg har gjort, spesielt om betydningen av jevnaldergruppa for sosialisering av barn. Jeg tror ikke vi har vært så klar over hvor stor den betydningen er. Forskning viser at barn som ikke får tilgang til kameratgrupper, får et sosialt handikap de bærer med seg i livet. De kommer også ofte faglig til kort på skolen.

– Barn er ustanselig på jakt etter lekekamerater – det betyr mye å få være med og leke. For å lykkes må de løse tre utfordringer: Den første er å få tilgang til lekegruppa, og her er atkomststrategiene viktige.

Atkomststrategier Barn med gode atkomststrategier kommer inn i leken med sitt eget bidrag til den, og sier eller gjør ting som vekker interesse hos de andre. Slag eller trusler som atkomststrategi gjør en til en lite attraktiv lekekamerat.

Neste utfordring er å opprettholde leken. Det handler om balansen mellom å ta initiativ og ta imot og anerkjenne andres initiativ.

Den siste utfordringa er å løse konflikter, først og fremst de små uenighetene underveis.

– Noen barn er flinke til å kompromisse, andre slår, sier Vedeler.

Ikke vanskelig å tenke seg hvem de andre helst vil leke med.

Dette læres i jevnaldergruppa, men noe kan også de voksne bidra med, uten hele tida å gripe inn. De kan heller legge til rette.

– En forutsetning for lek er at barna har en felles forståelse av leken. Det handler om kommunikasjon. De voksne kan bidra til klargjøring, eller lære barnet leken og eventuelt reglene for den. De kan også gi råd om atkomst.

Fakta; Keeping the light on.

Tittel:

Forener perspektiver Inge Bø er også professor emeritus, han ved Universitetet i Stavanger. I boka han og Per Morten Schiefloe har skrevet, peker de på betydningen av nære nettverk og relasjoner som ressurs for utvikling av mennesket. Bø slutter seg til Vedelers påstand om at det er den sosiale mestringa som er vår helt grunnleggende ferdighet.

Formålet med boka er å gi en generell introduksjon til nettverksforståelse: Hva er sosiale nettverk, hvordan etableres og vedlikeholdes de, og hvilke konsekvenser har de i ulike faser av tilværelsen. Hvilken betydning nettverk og sosial kapital kan ha for enkeltpersoner, organisasjoner, lokalsamfunn, næringsliv og for samfunnet som helhet, har fått en særlig stor plass.

Det helt nære nettverket, relasjonen til familie og venner, er viktig. Det har to hovedbetydninger, forteller Bø. Støtte i det daglige: en bekreftelse på at vi er viktige, og at vi duger. Dette settes inn på en «konto» å øse av når livet går oss imot – det er den andre betydningen. Med en slik konto, med bekreftelsen om at vi duger, i bunnen, kan vi tåle perioder med mye motgang.

Tillit Bø understreker den slående sammenhengen mellom lykke og det å ha tillit, og angrer litt på at begrepet «tillitskapital» ikke er med i boka. Tillitskapital handler ikke bare om å ha tillit til de nærmeste, men tillitsnivået i samfunnet generelt.

– I internasjonale undersøkelser viser de nordiske land fortsatt et høyt tillitsog solidaritetsnivå. I mange andre land er det faktisk blitt slik at du advares mot å ta imot hjelp hvis du for eksempel punkterer på en riksvei – folk kan komme til å utnytte situasjonen. Du rådes til heller å tilkalle politiet.

I og med forfatternes bakgrunn forener boka et sosiologisk, et sosial­psykologisk og et pedagogisk perspektiv på nettverkstenkning.

Inge Bø er pedagog med doktorgrad i sosialpsykologi, mens Per Morten Schiefloe har sin doktorgrad i sosiologi.

Fakta; Sosial mestring i barnegrupper

Tittel:

Sosiale landskap og sosial kapital.

Fossil Fuels in the Century of Climate Change

Forfatter: Liv Vedeler

Innføring i nettverkstenkning.

ForfatterE: Olav Kaarstad, Paul Freund

ISBN:

978-82-15-01136-3

Forfattere: Inge Bø, Per Morten Schiefloe

ISBN:

978-82-15-01141-7

Pris:

Kr. 229,-

ISBN:

978-82-15-00765-6

Pris:

Kr. 399,-

Utgivelse: Boka kommer 6. juli

Pris:

Kr. 349,-

Utgivelse: Boka kommer 31. august

Utgivelse: Boka kommer 27. juni Klartekst / 2. 07

Portrettet

Portrettet Portrettet

Cæsar für Elise Elise Seip Tønnessen er i ferd med å etablere seg som den ledende faglige autoriteten på feltet barn og medier her i landet. Nå er hun aktuell med boken Generasjon.com, en sentral grunnbok om barns og unges liv med mediene ved årtusenskiftet. Bak boken ligger et enestående forskningsprosjekt, der hun har fulgt en gruppe barns mediebruk gjennom tolv år.

ELISE SEIP TØNNESSEN (f. 1951) er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag på Høgskolen i Agder. Hun har bred undervisningserfaring, fra lærer­ utdanning, norsk og mediefag,

Tekst: Nils Petter Hedemann Foto: Morten Brakestad

Generasjon.com startet med barne-tv-serien Sesam stasjon da barna var i førskolealder. Nå håndterer de samme barna Internett, tv og mobiltelefoner med den største selvfølgelighet. Midt imellom – da de var 10–11 år – var fjernsynsserien Hotel Cæsar viktig. Da Elise Seip Tønnessen mellom­landet i Oslo på vei fra Kristiansand til Tromsø, falt det naturlig å invitere henne til Restaurant Gabler i bygningen ikke minst små fjernsynsseere kjenner som Hotel Cæsar.

Fra Sesam til Cæsar til Cyber Valget av møtested gjør det naturlig å innlede med spørsmålet om Hotel Cæsar har spilt en sentral rolle for denne mediegenerasjonen.

– Ja, tittelen på det store forskningsprosjektet bak boken er Fra Sesam til Cæsar til Cyber, og det dekker ganske godt det som har skjedd i løpet av disse tolv årene. Det begynte med Sesam stasjon, men som 10–11-åringer fikk disse barna Hotel Cæsar midt i fleisen. Serien viser at deres fascinasjon av det som pirrer følelsene og sansene, er det som styrer valgene.

– Så cyberspace kom først senere inn i deres liv?

– Jeg var faktisk ganske forundret over hvor lite de brukte datamaskin som 10–11-åringer. Det tok først av i neste fase og ble virkelig tydelig i det store spranget fra 5. til 7. klasse. I løpet av ungdomsskolen er det å chatte og vise seg fram på nettet blitt det sentrale. De bruker mye Dagbladets blinkside, som er svært populær til chatte- og e-postfunksjoner.

“

Fascinasjon over det som pirrer følelsene og sansene, er det som styrer valgene.

Klartekst / 2. 07

Mest bekymret for datavegrerne Når vi voksne – også medieforskere – uttaler oss om barns medievaner, er det gjerne med rynket panne, styrt av bekymring for medienes virkninger og behovet for å beskytte barna. Slik ser ikke Elise Seip Tønnessen ut. Snarere har hun et åpent og interessert blikk for alt det nye. Vi lurer på om hun ikke deler den allmenne bekymringen.

– Det ligger vel i mors og bestemors roller å være litt bekymret, men jeg syns disse barna og ungdommene stort sett er fornuftige og veltilpassede i sin mediebruk. Mest bekymret er jeg for datavegrerne, de som melder seg ut. Det blir så mye de ikke kommer til å følge med på.

– Hva med guttenes voldsspill?

og har publisert en rekke bøker om lesing, fjernsynsresepsjon og

– Guttene forteller meg at de ikke spiller disse spillene fordi det handler om kulturelle perspektiver på språk vold, men fordi det er mye strategi her. På og tekst. I år er hun aktuell med boken Generasjon.com. mange måter er det parallelt med sjakk.

Vi vil nødig gi slipp på bekymringen og spør om de nye mediene er bra for barna.

– Det er ikke mitt perspektiv, men man må gjerne svare på slike spørsmål likevel. Jeg får svare med et motspørsmål om hva som bra for voksne. Er f.eks.

Dagsrevyen bra for mannfolk?

Ikke lært noe av mamma eller skolen Et annet aspekt i boken er hvordan de nye mediene påvirker forholdet mellom generasjonene og forholdet mellom lærer og elev, når barna lærer stadig mer av jevnaldrende.

– Til en viss grad har de lært noe om data av pappa, men ingen har lært noe av mamma, forteller Elise Seip Tønnessen.

– Nye læreplaner legger stor vekt på digital kompetanse. Blir skolen en baktung sinke her, eller er det bra at den står for en motvekt?

– På et vis skal skolen gi barna noe helt annet. Skolen skal stå for tradisjon, men samtidig ifølge planene forberede elevene på framtida. Når det gjelder å ta i bruk nye medier, blir skolen en sinke. De har hatt dårlig utstyr, masse regler og bruker pc-ene til mye enklere operasjoner enn særlig guttene gjør hjemme, mest som leksikon og skrivemaskin. Det er riktignok stor forskjell fra klasse til klasse, men mange lærere syns det er tryggest å holde seg unna. Jeg vil heller si at elevenes kompetanse er et kjempegodt utgangspunkt for å praktisere tesen om at man lærer så lenge man har elever.

Tilbake til sansene De nye mediene har fått stadig flere muligheter til å spille på sterk sanse­ stimulering. Vi lurer på om overgangen fra skriftkultur til elektronisk kultur har brakt de unge tilbake til sansene.

– Det er jo typisk for film og fjernsyn. Men alle tekster, som jo dette også er, er uttrykk som forsøker å formidle en mening. Det er vanskelig å si hva som er Klartekst / 2. 07

Portrettet

Portrettet Portrettet

Cæsar für Elise Elise Seip Tønnessen er i ferd med å etablere seg som den ledende faglige autoriteten på feltet barn og medier her i landet. Nå er hun aktuell med boken Generasjon.com, en sentral grunnbok om barns og unges liv med mediene ved årtusenskiftet. Bak boken ligger et enestående forskningsprosjekt, der hun har fulgt en gruppe barns mediebruk gjennom tolv år.

ELISE SEIP TØNNESSEN (f. 1951) er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag på Høgskolen i Agder. Hun har bred undervisningserfaring, fra lærer­ utdanning, norsk og mediefag,

Tekst: Nils Petter Hedemann Foto: Morten Brakestad

Generasjon.com startet med barne-tv-serien Sesam stasjon da barna var i førskolealder. Nå håndterer de samme barna Internett, tv og mobiltelefoner med den største selvfølgelighet. Midt imellom – da de var 10–11 år – var fjernsynsserien Hotel Cæsar viktig. Da Elise Seip Tønnessen mellom­landet i Oslo på vei fra Kristiansand til Tromsø, falt det naturlig å invitere henne til Restaurant Gabler i bygningen ikke minst små fjernsynsseere kjenner som Hotel Cæsar.

Fra Sesam til Cæsar til Cyber Valget av møtested gjør det naturlig å innlede med spørsmålet om Hotel Cæsar har spilt en sentral rolle for denne mediegenerasjonen.

– Ja, tittelen på det store forskningsprosjektet bak boken er Fra Sesam til Cæsar til Cyber, og det dekker ganske godt det som har skjedd i løpet av disse tolv årene. Det begynte med Sesam stasjon, men som 10–11-åringer fikk disse barna Hotel Cæsar midt i fleisen. Serien viser at deres fascinasjon av det som pirrer følelsene og sansene, er det som styrer valgene.

– Så cyberspace kom først senere inn i deres liv?

– Jeg var faktisk ganske forundret over hvor lite de brukte datamaskin som 10–11-åringer. Det tok først av i neste fase og ble virkelig tydelig i det store spranget fra 5. til 7. klasse. I løpet av ungdomsskolen er det å chatte og vise seg fram på nettet blitt det sentrale. De bruker mye Dagbladets blinkside, som er svært populær til chatte- og e-postfunksjoner.

“

Fascinasjon over det som pirrer følelsene og sansene, er det som styrer valgene.

Klartekst / 2. 07

Mest bekymret for datavegrerne Når vi voksne – også medieforskere – uttaler oss om barns medievaner, er det gjerne med rynket panne, styrt av bekymring for medienes virkninger og behovet for å beskytte barna. Slik ser ikke Elise Seip Tønnessen ut. Snarere har hun et åpent og interessert blikk for alt det nye. Vi lurer på om hun ikke deler den allmenne bekymringen.

– Det ligger vel i mors og bestemors roller å være litt bekymret, men jeg syns disse barna og ungdommene stort sett er fornuftige og veltilpassede i sin mediebruk. Mest bekymret er jeg for datavegrerne, de som melder seg ut. Det blir så mye de ikke kommer til å følge med på.

– Hva med guttenes voldsspill?

og har publisert en rekke bøker om lesing, fjernsynsresepsjon og

– Guttene forteller meg at de ikke spiller disse spillene fordi det handler om kulturelle perspektiver på språk vold, men fordi det er mye strategi her. På og tekst. I år er hun aktuell med boken Generasjon.com. mange måter er det parallelt med sjakk.

Vi vil nødig gi slipp på bekymringen og spør om de nye mediene er bra for barna.

– Det er ikke mitt perspektiv, men man må gjerne svare på slike spørsmål likevel. Jeg får svare med et motspørsmål om hva som bra for voksne. Er f.eks.

Dagsrevyen bra for mannfolk?

Ikke lært noe av mamma eller skolen Et annet aspekt i boken er hvordan de nye mediene påvirker forholdet mellom generasjonene og forholdet mellom lærer og elev, når barna lærer stadig mer av jevnaldrende.

– Til en viss grad har de lært noe om data av pappa, men ingen har lært noe av mamma, forteller Elise Seip Tønnessen.

– Nye læreplaner legger stor vekt på digital kompetanse. Blir skolen en baktung sinke her, eller er det bra at den står for en motvekt?

– På et vis skal skolen gi barna noe helt annet. Skolen skal stå for tradisjon, men samtidig ifølge planene forberede elevene på framtida. Når det gjelder å ta i bruk nye medier, blir skolen en sinke. De har hatt dårlig utstyr, masse regler og bruker pc-ene til mye enklere operasjoner enn særlig guttene gjør hjemme, mest som leksikon og skrivemaskin. Det er riktignok stor forskjell fra klasse til klasse, men mange lærere syns det er tryggest å holde seg unna. Jeg vil heller si at elevenes kompetanse er et kjempegodt utgangspunkt for å praktisere tesen om at man lærer så lenge man har elever.

Tilbake til sansene De nye mediene har fått stadig flere muligheter til å spille på sterk sanse­ stimulering. Vi lurer på om overgangen fra skriftkultur til elektronisk kultur har brakt de unge tilbake til sansene.

– Det er jo typisk for film og fjernsyn. Men alle tekster, som jo dette også er, er uttrykk som forsøker å formidle en mening. Det er vanskelig å si hva som er Klartekst / 2. 07

“

Portrettet Portrettet

Internasjonalt

Det ligger vel i mors og bestemors roller å være litt bekymret, men jeg syns disse barna og ungdommene stort sett er fornuftige og veltilpassede i sin mediebruk.

verdifullt her. Da må man se på innholdssiden. Det skrevne ordet har vært en elitekultur. Nå åpnes det for at helt nye grupper kan kommunisere f.eks. ved å legge ut en video på YouTube.

– Er du ikke som gammel norsklærer bekymret for skriftkulturen?

– Enkelte ting er best egnet i skrift. Skriftkulturen er egnet til å abstrahere.

Men det vil aldri være den uttrykksmåten som ligger nærmest for alle. Det er best for ungdom å mestre både ord og bilde. Etter hvert som bildet overtar, må vi jobbe med de samme kvalitetskravene der som i skrift.

– Hva med litteraturen?

– Det er påfallende at guttene som spiller mye dataspill, også lett kan lese 1000 sider om «Ringenes herre» eller Harry Potter.

Fornuft og følelser – Du skriver at det nye medielandskapet setter sterke følelser i sving. Får følelser forrang framfor fag?

– Det er vanskelig å skille dette fra hverandre. At følelser settes i sving, betyr ikke at mediene ikke har noe å lære dem av faglig innhold. Sterk fascinasjons­ kraft på følelsene har vi jo også i tidligere folkelig kultur, for eksempel i skillingsviser. Men det skjer nok en kulturell endring her, at mye bryter med rasjo­ naliteten, og at det fragmenterte gir mindre av de lange resonnementene, men mer av kreative assosiasjonssprang.

– Din metode har gjort det mulig å følge den enkeltes medieprofil over tid.

Skjer det dramatiske forandringer med enkeltindividet som følge av den rivende medieutviklingen?

– De aller fleste kjente jeg nok igjen. Lesehestene er fortsatt glad i bøker. Den største lesehesten ble også en kløpper på dataspill. Noen personlighetstrekk er stabile, men her er det stor forskjell på jenter og gutter.

– Hvordan skiller de lag?

– Jentene vil gjerne spille på lag med skolekulturen. De vil være snille piker.

Guttene er mer ekstreme, og det er større spredning blant dem. De er mer frie sjeler og gjør det de har lyst til. Fascinasjonen for skjermen er sterkere enn hos jentene, og de er mer lekne når de bruker data. Men jeg støtter ikke hypotesen om at jenter og data ikke går sammen.

– Kommer du til å følge denne ungdomsgruppen videre opp i voksen alder?

– Det er ikke planlagt noen oppfølging, men jeg har muligheten hvis jeg skulle ombestemme meg.

Fra norskfilolog til medieviter Elise Seip Tønnessen er utdannet norskfilolog med litterær hovedoppgave om Tor Edvin Dahl. I dag er hun førsteamanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Agder. Vi spør hvorfor hun skiftet beite.

– Det er ikke noen missing link her. Før jeg tok hovedfag, jobbet jeg som journalist. Jeg var lærling i Vårt Land, vikarierte i Dagsrevyen et par somre, og jobbet i Stavanger Aftenblad. Jeg tenkte det ville være gøy å bli forfatter, men det er det vanskelig å leve av. En annen tanke var at jeg kunne alternere mellom journalistisk skriving og undervisning. Men det er nok lettere å gå fra journalistikk til forskning enn tilbake igjen. Jeg jobbet noen år som lærer i ungdomsskolen og videregående, før jeg fikk en stilling i norsk med mediefag ved HiA. Her har vi

10

Klartekst / 2. 07

*

The Scandinavian Way en veldig spennende studentgruppe på vårt kommunikasjonsstudium, og jeg og faget har utviklet oss parallelt inn i en kultur som er i veldig endring.

– Et annet paradoks. Du forsker på ungdoms hypermoderne medievaner, men blant venner og kolleger er du kjent for å sy bunader og bake gammeldagse bløt­ kaker med marsipanlokk. Er du splittet mellom modernitet og tradisjonalisme?

– Selv om jeg forsker på det hypermoderne, betyr det ikke at jeg er hypermoderne. Det er godt å ha et annet ståsted. Det er ikke så veldig ofte jeg driver med dette, men jeg har glede av å bruke den andre hjernehalvdelen på farger, mønster og broderi. Å pynte marsipankake kan man lære på barne-tv, men det er jo bra med noen spesialiteter som imponerer litt. Som prestefrue hører det jo også med å kunne bake, legger hun spøkefullt til.

– Nok en motsetning: Du beveger deg etter sigende lett fra den virtuelle og over i den ytre fysiske virkelighet, når du tar med dine speiderpiker på fjellklatring.

Du mobiliserer til og med kolleger til å drive sikringsarbeid.

– Jeg var veldig glad for å ha med noen på fjellklatringen. Vi som har barna våre over alle hauger, trenger kontakt med barn, og speiderarbeidet tar ungene på alvor, hva gjelder både ånd, sjel og kropp. Jeg var tidligere redaktør av menighetsbladet, men byttet det ut med speidernes friluftsliv, som er både fint og allsidig.

Familiedepartementet Allsidighet preger i det hele tatt Elise Seip Tønnessen. Foruten forskningen på barns og unges medievaner har hun jobbet med leseopplæring, komparative kulturstudier med fokus på utdanning og lesning i Norge og Brasil, og kulturforskningsprosjektet Gud på Sørlandet. Hennes artikkel- og rapportproduksjon spenner fra titler som Kronprinsbryllupet som nasjonalt gledesspill til Dannelse. Den nakne apens festantrekk; snittmønstre i den humanistiske haute couture.

Hun er av solid embetsmannsslekt og kan dessuten knytte familien tilbake til Sørlandet, noe som var viktig da hun siden gjorde sørlending av seg. Olde­ faren, Jens Arup Seip, var prest i Åseral i dalstroka innafor. Faren, med samme navn, drev økonomi- og boligpolitikk i Kommunaldepartementet. Der var det så mange seiper at vittige tunger omdøpte det til Familiedepartementet, da en annen slektning, Helge Seip, ble statsråd. Elise selv vokste opp på Abildsø sørøst i Oslo, med hytte i Østmarka kort vei unna. Fra Gablers meny velger hun fisk. Den er pyntet med kreps, noe som gjør henne noe drømmende i blikket ved minnene om mørke augustnetter på familiehytta.

Elise Seip Tønnesen har også tatt på seg ansvar for styre og stell innenfor høyskolesystemet. Hun har sittet i fakultetsstyret og vært prodekan, institutt­ leder og studiekoordinator. Nå sitter hun i styret ved Høgskolen i Agder.

Hun omtales som en grundig, ordentlig, belest og lojal overskuddsperson; en som tar ansvar. – Dette er bare et lite hjørne av meg, sier hun selv. – Men jeg liker å få ting gjort. Likevel syns jeg at jeg har lest altfor mange saks­ papirer og burde lese noen romaner i stedet. Men jeg er med i en lesesirkel som har et helt ufaglig forhold til romanen. Der blir jeg fort stoppet hvis jeg sklir inn i forelesningsstilen, forteller hun. Etter år i cyberspace har hun ennå et hjerte for skjønnlitteraturen, Elise Seip Tønnessen.

Universitetsforlaget har inngått et Skandinavisk samarbeid for å publisere, markedsføre og distribuere engelskspråklige bøker innen de økonomiskadministrative fagområdene. Det er danske Copenhagen Business School Press som har initiert samarbeidet med svenske Liber og Universitetsforlaget.

Internasjonal distribusjon er en stor utfordring. Copenhagen Business School Press har inngått avtale med International Specialized Book Services i Oregon, som vil ha ansvaret for markedene i USA og Canada. Marston Book Services i Oxfordshire har ansvaret for resten av verden. Dette er solide og erfarne distributører som vil sørge for meget god distribusjon av utgivelsene.

Forlagssamarbeidet omfatter også bokserien Advances in Organization Studies. Den har satt seg ambisiøse mål og ønsker å være en spydspiss i utgivelse av bøker innen organisasjonsfaget. Serien redigeres av professorene Stewart Clegg og Ralph E. Stablein, og professor Kjell Arne Røvik er den eneste norske i seriens redaksjonsråd.

Årets tidsskriftartikkel De nominerte til Universitetsforlagets tidsskriftpris Årets tidsskriftartikkel 2006 er: • Kjell-Ivar Andersen «Prosessen som ingen kunne målbinde», Fokus på familien • Monica Bjermeland «’Angst’ ga pillefangst», rus & avhengighet • Arnfinn Bø-Rygg «Å skrive kroppen. Roland Barthes’ estetiske diskurs», Norsk filosofisk tidsskrift • Line Coll «Blir retten til personlig integritet på arbeidsplassen krenket ved arbeidsgivers innsyn i virksomhetsrelatert e-post? », Arbeidsrett • Marius Emberland«Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet», Jussens Venner • Anne Lise Fimreite og Per Selle«Den egentlige regiondebatten», Plan • Halvard Haukeland Fredriksen «Statlig erstatningsansvar for nasjonale domstolers brudd på EØS-retten?», Lov og Rett • Tuula Gordon, Pirkko Hynninen, Elina Lahelma, Tuija Metso, Tarja Palmu & Tarja Tolonen «Collective ethnography, joint experiences and individual pathways», Nordisk pedagogik • Hans Petter Graver«I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap • Roland Grindheim «Bulgarias lange ferd mot Europa», Stat & Styring • Erling Guldbrandsen «Modernist Composer and Mahler Conductor: Changing Conceptions of Performativity in Boulez», Studia Musicologica Norvegica •H åvard Helland «Reproduksjon av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning?», Sosiologisk tidsskrift • Helge Jordheim«Verdenslitteraturen og litteraturforskningens kairós. Goethe, Auerbach, Said – og vi», Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift • Gunnar Liestøl«Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse», Digital kompetanse • Heidi Mork Lomell «’Menneskerettigheter er vel og bra, men for hvem? Offeret eller gjerningsmannen?’», Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter • Bjarne Markussen «Et dukkehjem og rettskulturen», Edda

• Espen Moe«Stormakters økonomiske vekst og fall: Teknologisk og industrielt lederskap, 1750–2000», Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift •B ård Mæland «Bønn med sordin? Interreligiøs bønn og teologisk risiko», Tidsskrift for Teologi og Kirke • Atle Næss «Maalulas stemmer. Et essay om religion i det offentlige», Kirke og Kultur • Jon Henrik Ziegler Remme «Om tangens og meningsgenererende prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene», Norsk antropologisk tidsskrift • Marianne Ryghaug «’Some like i hot’ – Konstruksjon av kunnskap om klima­ endringer i norske aviser», Norsk medietidsskrift • Erling Sandmo «Stil og sted: Knut Mykland som historieforfatter», Historisk tidsskrift • Svein Atle Skålevåg «’At belyse en Sjæl lige ind i Mysteriet’. Den unge Knut Hamsun i en vitenshistorisk kontekst», Nytt Norsk Tidsskrift • Kaare Stang «Z for Zaitzow», Kunst og kultur • Helge Strømsø og Ivar Bråten «Lesing av Web-tekster», Norsk Pedagogisk Tidsskrift • Elisabet Sulen «God regnskapsskikk for små foretak», Praktisk økonomi & finans • NinaThorbjørnsen og Dagrunn Sømme «Mitt bu, min heim, min keiserdom, mitt rike her på jord», Tidsskrift for psykisk helsearbeid • Dag Thorkildsen «Nasjon, nasjonalisme og religion», Norsk Teologisk Tidsskrift • ChristerThrane «Filmkritikkens og distribusjonens rolle for filmers økonomiske suksess: En studie av filmer vist på norske kinoer i 2003 og 2004», Tidsskrift for samfunnsforskning • BjørnTorgrimsen «Arv av aksjer og arveavgiftslovens § 14 femte ledd», Skatterett En uavhengig jury kårer på fritt grunnlag en vinner.

Artiklene er tilgjengelige i den nasjonale tidskriftbasen www.idunn.no Klartekst / 2. 07

11

“

Portrettet Portrettet

Internasjonalt

Det ligger vel i mors og bestemors roller å være litt bekymret, men jeg syns disse barna og ungdommene stort sett er fornuftige og veltilpassede i sin mediebruk.

verdifullt her. Da må man se på innholdssiden. Det skrevne ordet har vært en elitekultur. Nå åpnes det for at helt nye grupper kan kommunisere f.eks. ved å legge ut en video på YouTube.

– Er du ikke som gammel norsklærer bekymret for skriftkulturen?

– Enkelte ting er best egnet i skrift. Skriftkulturen er egnet til å abstrahere.

Men det vil aldri være den uttrykksmåten som ligger nærmest for alle. Det er best for ungdom å mestre både ord og bilde. Etter hvert som bildet overtar, må vi jobbe med de samme kvalitetskravene der som i skrift.

– Hva med litteraturen?

– Det er påfallende at guttene som spiller mye dataspill, også lett kan lese 1000 sider om «Ringenes herre» eller Harry Potter.

Fornuft og følelser – Du skriver at det nye medielandskapet setter sterke følelser i sving. Får følelser forrang framfor fag?

– Det er vanskelig å skille dette fra hverandre. At følelser settes i sving, betyr ikke at mediene ikke har noe å lære dem av faglig innhold. Sterk fascinasjons­ kraft på følelsene har vi jo også i tidligere folkelig kultur, for eksempel i skillingsviser. Men det skjer nok en kulturell endring her, at mye bryter med rasjo­ naliteten, og at det fragmenterte gir mindre av de lange resonnementene, men mer av kreative assosiasjonssprang.

– Din metode har gjort det mulig å følge den enkeltes medieprofil over tid.

Skjer det dramatiske forandringer med enkeltindividet som følge av den rivende medieutviklingen?

– De aller fleste kjente jeg nok igjen. Lesehestene er fortsatt glad i bøker. Den største lesehesten ble også en kløpper på dataspill. Noen personlighetstrekk er stabile, men her er det stor forskjell på jenter og gutter.

– Hvordan skiller de lag?

– Jentene vil gjerne spille på lag med skolekulturen. De vil være snille piker.

Guttene er mer ekstreme, og det er større spredning blant dem. De er mer frie sjeler og gjør det de har lyst til. Fascinasjonen for skjermen er sterkere enn hos jentene, og de er mer lekne når de bruker data. Men jeg støtter ikke hypotesen om at jenter og data ikke går sammen.

– Kommer du til å følge denne ungdomsgruppen videre opp i voksen alder?

– Det er ikke planlagt noen oppfølging, men jeg har muligheten hvis jeg skulle ombestemme meg.

Fra norskfilolog til medieviter Elise Seip Tønnessen er utdannet norskfilolog med litterær hovedoppgave om Tor Edvin Dahl. I dag er hun førsteamanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Agder. Vi spør hvorfor hun skiftet beite.

– Det er ikke noen missing link her. Før jeg tok hovedfag, jobbet jeg som journalist. Jeg var lærling i Vårt Land, vikarierte i Dagsrevyen et par somre, og jobbet i Stavanger Aftenblad. Jeg tenkte det ville være gøy å bli forfatter, men det er det vanskelig å leve av. En annen tanke var at jeg kunne alternere mellom journalistisk skriving og undervisning. Men det er nok lettere å gå fra journalistikk til forskning enn tilbake igjen. Jeg jobbet noen år som lærer i ungdomsskolen og videregående, før jeg fikk en stilling i norsk med mediefag ved HiA. Her har vi

10

Klartekst / 2. 07

*

The Scandinavian Way en veldig spennende studentgruppe på vårt kommunikasjonsstudium, og jeg og faget har utviklet oss parallelt inn i en kultur som er i veldig endring.

– Et annet paradoks. Du forsker på ungdoms hypermoderne medievaner, men blant venner og kolleger er du kjent for å sy bunader og bake gammeldagse bløt­ kaker med marsipanlokk. Er du splittet mellom modernitet og tradisjonalisme?

– Selv om jeg forsker på det hypermoderne, betyr det ikke at jeg er hypermoderne. Det er godt å ha et annet ståsted. Det er ikke så veldig ofte jeg driver med dette, men jeg har glede av å bruke den andre hjernehalvdelen på farger, mønster og broderi. Å pynte marsipankake kan man lære på barne-tv, men det er jo bra med noen spesialiteter som imponerer litt. Som prestefrue hører det jo også med å kunne bake, legger hun spøkefullt til.

– Nok en motsetning: Du beveger deg etter sigende lett fra den virtuelle og over i den ytre fysiske virkelighet, når du tar med dine speiderpiker på fjellklatring.

Du mobiliserer til og med kolleger til å drive sikringsarbeid.

– Jeg var veldig glad for å ha med noen på fjellklatringen. Vi som har barna våre over alle hauger, trenger kontakt med barn, og speiderarbeidet tar ungene på alvor, hva gjelder både ånd, sjel og kropp. Jeg var tidligere redaktør av menighetsbladet, men byttet det ut med speidernes friluftsliv, som er både fint og allsidig.

Familiedepartementet Allsidighet preger i det hele tatt Elise Seip Tønnessen. Foruten forskningen på barns og unges medievaner har hun jobbet med leseopplæring, komparative kulturstudier med fokus på utdanning og lesning i Norge og Brasil, og kulturforskningsprosjektet Gud på Sørlandet. Hennes artikkel- og rapportproduksjon spenner fra titler som Kronprinsbryllupet som nasjonalt gledesspill til Dannelse. Den nakne apens festantrekk; snittmønstre i den humanistiske haute couture.

Hun er av solid embetsmannsslekt og kan dessuten knytte familien tilbake til Sørlandet, noe som var viktig da hun siden gjorde sørlending av seg. Olde­ faren, Jens Arup Seip, var prest i Åseral i dalstroka innafor. Faren, med samme navn, drev økonomi- og boligpolitikk i Kommunaldepartementet. Der var det så mange seiper at vittige tunger omdøpte det til Familiedepartementet, da en annen slektning, Helge Seip, ble statsråd. Elise selv vokste opp på Abildsø sørøst i Oslo, med hytte i Østmarka kort vei unna. Fra Gablers meny velger hun fisk. Den er pyntet med kreps, noe som gjør henne noe drømmende i blikket ved minnene om mørke augustnetter på familiehytta.

Elise Seip Tønnesen har også tatt på seg ansvar for styre og stell innenfor høyskolesystemet. Hun har sittet i fakultetsstyret og vært prodekan, institutt­ leder og studiekoordinator. Nå sitter hun i styret ved Høgskolen i Agder.

Hun omtales som en grundig, ordentlig, belest og lojal overskuddsperson; en som tar ansvar. – Dette er bare et lite hjørne av meg, sier hun selv. – Men jeg liker å få ting gjort. Likevel syns jeg at jeg har lest altfor mange saks­ papirer og burde lese noen romaner i stedet. Men jeg er med i en lesesirkel som har et helt ufaglig forhold til romanen. Der blir jeg fort stoppet hvis jeg sklir inn i forelesningsstilen, forteller hun. Etter år i cyberspace har hun ennå et hjerte for skjønnlitteraturen, Elise Seip Tønnessen.

Universitetsforlaget har inngått et Skandinavisk samarbeid for å publisere, markedsføre og distribuere engelskspråklige bøker innen de økonomiskadministrative fagområdene. Det er danske Copenhagen Business School Press som har initiert samarbeidet med svenske Liber og Universitetsforlaget.

Internasjonal distribusjon er en stor utfordring. Copenhagen Business School Press har inngått avtale med International Specialized Book Services i Oregon, som vil ha ansvaret for markedene i USA og Canada. Marston Book Services i Oxfordshire har ansvaret for resten av verden. Dette er solide og erfarne distributører som vil sørge for meget god distribusjon av utgivelsene.

Forlagssamarbeidet omfatter også bokserien Advances in Organization Studies. Den har satt seg ambisiøse mål og ønsker å være en spydspiss i utgivelse av bøker innen organisasjonsfaget. Serien redigeres av professorene Stewart Clegg og Ralph E. Stablein, og professor Kjell Arne Røvik er den eneste norske i seriens redaksjonsråd.

Årets tidsskriftartikkel De nominerte til Universitetsforlagets tidsskriftpris Årets tidsskriftartikkel 2006 er: • Kjell-Ivar Andersen «Prosessen som ingen kunne målbinde», Fokus på familien • Monica Bjermeland «’Angst’ ga pillefangst», rus & avhengighet • Arnfinn Bø-Rygg «Å skrive kroppen. Roland Barthes’ estetiske diskurs», Norsk filosofisk tidsskrift • Line Coll «Blir retten til personlig integritet på arbeidsplassen krenket ved arbeidsgivers innsyn i virksomhetsrelatert e-post? », Arbeidsrett • Marius Emberland«Diskrimineringsforbudet som konvensjonsbeskyttet menneskerettighet», Jussens Venner • Anne Lise Fimreite og Per Selle«Den egentlige regiondebatten», Plan • Halvard Haukeland Fredriksen «Statlig erstatningsansvar for nasjonale domstolers brudd på EØS-retten?», Lov og Rett • Tuula Gordon, Pirkko Hynninen, Elina Lahelma, Tuija Metso, Tarja Palmu & Tarja Tolonen «Collective ethnography, joint experiences and individual pathways», Nordisk pedagogik • Hans Petter Graver«I prinsippet prinsipiell – om rettsprinsipper», Tidsskrift for Rettsvitenskap • Roland Grindheim «Bulgarias lange ferd mot Europa», Stat & Styring • Erling Guldbrandsen «Modernist Composer and Mahler Conductor: Changing Conceptions of Performativity in Boulez», Studia Musicologica Norvegica •H åvard Helland «Reproduksjon av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning?», Sosiologisk tidsskrift • Helge Jordheim«Verdenslitteraturen og litteraturforskningens kairós. Goethe, Auerbach, Said – og vi», Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift • Gunnar Liestøl«Sammensatte tekster – sammensatt kompetanse», Digital kompetanse • Heidi Mork Lomell «’Menneskerettigheter er vel og bra, men for hvem? Offeret eller gjerningsmannen?’», Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter • Bjarne Markussen «Et dukkehjem og rettskulturen», Edda

• Espen Moe«Stormakters økonomiske vekst og fall: Teknologisk og industrielt lederskap, 1750–2000», Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift •B ård Mæland «Bønn med sordin? Interreligiøs bønn og teologisk risiko», Tidsskrift for Teologi og Kirke • Atle Næss «Maalulas stemmer. Et essay om religion i det offentlige», Kirke og Kultur • Jon Henrik Ziegler Remme «Om tangens og meningsgenererende prosesser i et begravelsesrituale i Ifugao, Nord-Luzon, Filippinene», Norsk antropologisk tidsskrift • Marianne Ryghaug «’Some like i hot’ – Konstruksjon av kunnskap om klima­ endringer i norske aviser», Norsk medietidsskrift • Erling Sandmo «Stil og sted: Knut Mykland som historieforfatter», Historisk tidsskrift • Svein Atle Skålevåg «’At belyse en Sjæl lige ind i Mysteriet’. Den unge Knut Hamsun i en vitenshistorisk kontekst», Nytt Norsk Tidsskrift • Kaare Stang «Z for Zaitzow», Kunst og kultur • Helge Strømsø og Ivar Bråten «Lesing av Web-tekster», Norsk Pedagogisk Tidsskrift • Elisabet Sulen «God regnskapsskikk for små foretak», Praktisk økonomi & finans • NinaThorbjørnsen og Dagrunn Sømme «Mitt bu, min heim, min keiserdom, mitt rike her på jord», Tidsskrift for psykisk helsearbeid • Dag Thorkildsen «Nasjon, nasjonalisme og religion», Norsk Teologisk Tidsskrift • ChristerThrane «Filmkritikkens og distribusjonens rolle for filmers økonomiske suksess: En studie av filmer vist på norske kinoer i 2003 og 2004», Tidsskrift for samfunnsforskning • BjørnTorgrimsen «Arv av aksjer og arveavgiftslovens § 14 femte ledd», Skatterett En uavhengig jury kårer på fritt grunnlag en vinner.

Artiklene er tilgjengelige i den nasjonale tidskriftbasen www.idunn.no Klartekst / 2. 07

11

Aktuell bok

!

hva er-serien

Frykt og fundamentalisme

<

Hva er fundamentalisme?

Tekst: Nils Petter Hedemann

Frykt og fundamentalisme er blitt to gjengangere i samfunnsdebatten. Nå legges de to fenomenene under lupen, i hver sin bok. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen gir uttrykk for tiltagende irritasjon over fryktens kolonialisering av vår livsverden i boken Frykt. Religionshistoriker ­Torkel Brekke har skrevet hva er fundamentalisme, der han rydder opp i begrepsbruken rundt et nøkkelord i debatten om religion og politikk.

Filosof Svendsen har ved siden av sin universitetsstilling et deltidsengasjement i tankesmien Civita. Der deler han kontor med en annen bokaktuell førsteamanuensis, religionshistorikeren Torkel Brekke fra Universitetet i Oslo. I hva er-seriens knappe format har Brekke påtatt seg å samle vår viten om noe av det mange frykter mest: hva er fundamentalisme.

Lars Fr. H. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og vel kjent for bøker bl.a. om kjedsomhet, ondskap, kunst og mote. Han har både nådd en stor leserskare her hjemme og er etter hvert oversatt til 20 språk. Hans nye bok om frykten har høy temperatur, så vi spør om han irriterer seg over folks frykt.

– Jeg irriterer meg mer over den samfunnsmessige innretningen, at det i samfunnet systematisk legges et fryktperspektiv til grunn. Veldig mye av den frykten som er i omløp, er ikke så velbegrunnet. Vi har faktisk aldri levd så beskyttet som vi gjør i dag.

– Mener du folks frykt handler mer om dem selv enn om reelle farer?

– Det faktum at man frykter noe, er ikke noe bevis på at det man frykter, virkelig er farlig. Så fryktkulturen sier vel så mye om oss selv som om det fryktede.

Det er skrevet spaltekilometer om fundamentalisme i ulike varianter de siste årene. Begrepet har vært i vill vekst og omfatter alt fra helsefundamentalister til markedsfundamentalister. Vi spør Torkel Brekke hva slags fundamenta­ lisme han har valgt å konsentrere seg om.

– Det er den religiøse fundamentalismen. Min definisjon er streng og handler om religion. Ikke-religiøse mennesker kan etter min definisjon ikke være fundamentalister. Nå er det ikke min oppgave å hevde at et ord er brukt feil, men i denne sammenheng er det altså avgrenset til religion.

Frykten fra friheten – Setter fryktens framgang friheten i fare?

– Den gjør jo det, på flere måter. Lever man i en tilstand av frykt, mister man noe av utvungenheten i omgang med verden. Man blir mer på vakt, og det undergraver hverdagsfriheten vår. Også i en annen forstand, gjennom kampen mot terrorismen, undergraves friheten, fordi sivile rettigheter kommer under press og settes til side, og det er veldig problematisk. Sannsynligheten for å rammes personlig av terrorisme er for øvrig helt minimal. Skal man først gå rundt og frykte noe i hverdagen, er terrorister det man minst bør frykte.

Frykt og kjedsomhet – Nå har du skrevet bok om at vi lever i en fryktkultur, mens din debutbok handlet om vår kjedsomhetskultur. Er det ikke et paradoks her?

– Jo, det er to tilstander som er ganske ulike, men flere ting spiller inn her.

For det første inneholder ethvert samfunn motstridende tendenser, og særlig vårt. Fryktkulturen isolerer oss i verden og pakker oss inn i kokonger, der det kan bli ganske kjedelig, så kjedsomheten kan bli et resultat av dette. Et annet

Fakta; Tittel:

merkverdig paradoks er at vi frivillig oppsøker frykt, i alt fra skrekkfilmer til ekstremsport og åpenbart finner en slags tilfredsstillelse.

– Er frykten et redskap i manipulerende mediers og politikeres hender?

– Frykt er en ganske grunnleggende følelse. For Adam kom frykten før skammen. Men frykt er også blitt en salgsvare for mediene. Og i dagens politikk, der ideologiene ikke lenger har så sterk motivasjonskraft, ser frykt ut til å ha blitt et effektivt redskap for å nå fram med sitt budskap.

Frykt mindre!

– Apropos bibelhistorien: I det nye testamentet sa engelen «Frykt ikke!». Er det også ditt budskap?

– Så kategorisk vil jeg ikke være, men jeg vil i hvert fall si: Frykt mindre!

– Ser du noen vei ut av dagens fryktklima?

– Det er ikke snakk om å eliminere frykten. Det er ikke mulig, og heller ikke ønskelig, for frykt betyr også at man bryr seg om noe. Men vi kan oppfordre medier og interesseorganisasjoner til å opptre mer ansvarlig. Jeg mener at fryktkulturen setter menneskebildet vårt i fare, at man ser mennesket som et offer og ikke som et vesen som kan lære av sine feil og bevege seg framover.

Frykt virker dessuten undergravende på tilliten mellom mennesker. Det er veldig betenkelig, fordi tillitsrelasjonen er det sosiale limet som holder oss sammen. Til slutt vil jeg gjerne si at dette likevel må være en av de mest optimistiske bøkene jeg har skrevet. Den viser jo at det står atskillig bedre til med det meste enn hva vi frykter.

“

Frykt virker undergravende på tilliten mellom mennesker. Det er veldig betenkelig, fordi tillitsrelasjonen er det sosiale limet som holder oss sammen.

Definisjonen på fundamentalisme – Det er en krevende øvelse å konsentrere fundamentalismedebatten ned til vel 100 små boksider, som er hva er-seriens rammebetingelser. Våger du deg også på å definere hva fundamentalisme er, i én setning?

– Ja, jeg har en slik definisjon i boken, og den er som følger: Fundamentalisme er religiøse gruppers aktive motstand mot den forvitring av religiøs autoritet i både privat og offentlig liv som har funnet sted fra omkring 1850 som følge av nasjonalstatens sekulariserende effekter på samfunn over hele verden.

– Fundamentalisme forbindes jo først og fremst med islamisme. Er fundamentalismen typisk for islam?

– Først og fremst er den typisk for kristendommen. De mest typiske fundamentalister er kristne grupper, som gjør seg gjeldende særlig i det amerikanske samfunn på begynnelsen av 1900-tallet. Det er de som har brukt begrepet på en positiv måte om seg selv, og som står for en typisk reaksjon mot sekularismen. Etter hvert finner vi tilsvarende tendenser i andre religioner.

– Hvordan fordeler fundamentalismen seg på de ulike verdensreligionene?

– Reaksjonen mot sekularisme og modernitet finner vi mest i de religionene som har mye til felles med kristendommen, nemlig jødedom og islam. Disse religionene har bl.a. felles syn på tekstens autoritet. I buddhismen og hinduismen passer begrepet dårligere. Vi kan nok finne fundamentalistiske trekk her, men bruken av fundamentalismebegrepet trenger i denne sammenheng både forbehold og utdyping.

Lars Fr. H. Svendsen

Mest for menn?

– Du skriver mye om fundamentalismen i forhold til familie, kvinner og barn. Er fundamentalisme en typisk mannsgreie?

– Det er nok delvis en mannsgreie. Fundamentalister har veldig klare ideer om hvordan kosmos er ordnet fra guds side, og at en religiøs autoritet skal ligge under alle nivåer i samfunnsorganiseringen. Herunder har de også klare ideer om familien som en guddommelig institusjon, med en klar arbeids­deling, der lydighet er viktig, som et bilde på menneskets lydighet overfor gud.

– Så fundamentalismen passer dårlig for kvinner?

– Det kan man ikke si. Det finnes jo kvinnelige fundamentalister som er enige i at menn og kvinner har forskjellige roller som ikke må blandes sammen. Fundamentalisme og feminisme derimot går meget dårlig sammen.

Fra fundamentalisme til terrorisme?

– Henger fundamentalisme sammen med terrorisme?

– Ikke nødvendigvis. Det er reelt nok at det har vært en økning i religiøst motivert terrorisme siden 1990-tallet. Men det er viktig å skille fundamentalismebegrepet fra terrorisme. Det er to helt forskjellige størrelser. En fundamentalistisk gruppe vil stort sett ikke bruke vold, men snarere trekke seg unna verden. Så finnes det riktig nok terrorgrupper som har vært motivert og styrt av fundamentalistisk tenkning, men det gjelder oftest menn som kombinerer en militær bakgrunn med et fundamentalistisk verdenssyn.

Fundamentalistisk vold er et svært mye mindre problem enn nasjonal vold.

Det er nasjonalismen som er vår tid store ideologi, som har formet vår verden og tatt livet av millioner av mennesker.

– Er fundamentalistene på frammarsj, på vei til å overta makten i verden?

– Det kommer de definitivt ikke til å gjøre. I hovedsak er fundamentalistene på defensiven og fører en forsvarskamp.

– Din kontorkamerat, Lars Svendsen, har skrevet bok om fryktens framgang i verden. Mener du fundamentalismen er noe vi har grunn til å frykte?

– Både ja og nei, men mest nei. Jeg mener at de store problemene i verden i dag handler om helt andre ting. Det er ingen tvil om at frykten for fundamentalisme og terrorisme er totalt overdimensjonert, og at vi glemmer å være redde for det som virkelig kan skade oss.

Fakta; Frykt

Tittel:

hva er fundamentalisme

Forfatter: Lars Fr. H. Svendsen

Forfatter: Torkel Brekke

ISBN:

978-82-15-01175-2

ISBN:

978-82-15-01091-5

Pris:

Kr. 249,-

Pris:

Kr. 149,-

Utgivelse: Boka kommer 3. september

12

Klartekst / 2. 07

Klartekst / 2. 07

13

Aktuell bok

!

hva er-serien

Frykt og fundamentalisme

<

Hva er fundamentalisme?

Tekst: Nils Petter Hedemann

Frykt og fundamentalisme er blitt to gjengangere i samfunnsdebatten. Nå legges de to fenomenene under lupen, i hver sin bok. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen gir uttrykk for tiltagende irritasjon over fryktens kolonialisering av vår livsverden i boken Frykt. Religionshistoriker ­Torkel Brekke har skrevet hva er fundamentalisme, der han rydder opp i begrepsbruken rundt et nøkkelord i debatten om religion og politikk.

Filosof Svendsen har ved siden av sin universitetsstilling et deltidsengasjement i tankesmien Civita. Der deler han kontor med en annen bokaktuell førsteamanuensis, religionshistorikeren Torkel Brekke fra Universitetet i Oslo. I hva er-seriens knappe format har Brekke påtatt seg å samle vår viten om noe av det mange frykter mest: hva er fundamentalisme.

Lars Fr. H. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og vel kjent for bøker bl.a. om kjedsomhet, ondskap, kunst og mote. Han har både nådd en stor leserskare her hjemme og er etter hvert oversatt til 20 språk. Hans nye bok om frykten har høy temperatur, så vi spør om han irriterer seg over folks frykt.

– Jeg irriterer meg mer over den samfunnsmessige innretningen, at det i samfunnet systematisk legges et fryktperspektiv til grunn. Veldig mye av den frykten som er i omløp, er ikke så velbegrunnet. Vi har faktisk aldri levd så beskyttet som vi gjør i dag.

– Mener du folks frykt handler mer om dem selv enn om reelle farer?

– Det faktum at man frykter noe, er ikke noe bevis på at det man frykter, virkelig er farlig. Så fryktkulturen sier vel så mye om oss selv som om det fryktede.

Det er skrevet spaltekilometer om fundamentalisme i ulike varianter de siste årene. Begrepet har vært i vill vekst og omfatter alt fra helsefundamentalister til markedsfundamentalister. Vi spør Torkel Brekke hva slags fundamenta­ lisme han har valgt å konsentrere seg om.

– Det er den religiøse fundamentalismen. Min definisjon er streng og handler om religion. Ikke-religiøse mennesker kan etter min definisjon ikke være fundamentalister. Nå er det ikke min oppgave å hevde at et ord er brukt feil, men i denne sammenheng er det altså avgrenset til religion.

Frykten fra friheten – Setter fryktens framgang friheten i fare?

– Den gjør jo det, på flere måter. Lever man i en tilstand av frykt, mister man noe av utvungenheten i omgang med verden. Man blir mer på vakt, og det undergraver hverdagsfriheten vår. Også i en annen forstand, gjennom kampen mot terrorismen, undergraves friheten, fordi sivile rettigheter kommer under press og settes til side, og det er veldig problematisk. Sannsynligheten for å rammes personlig av terrorisme er for øvrig helt minimal. Skal man først gå rundt og frykte noe i hverdagen, er terrorister det man minst bør frykte.

Frykt og kjedsomhet – Nå har du skrevet bok om at vi lever i en fryktkultur, mens din debutbok handlet om vår kjedsomhetskultur. Er det ikke et paradoks her?

– Jo, det er to tilstander som er ganske ulike, men flere ting spiller inn her.

For det første inneholder ethvert samfunn motstridende tendenser, og særlig vårt. Fryktkulturen isolerer oss i verden og pakker oss inn i kokonger, der det kan bli ganske kjedelig, så kjedsomheten kan bli et resultat av dette. Et annet

Fakta; Tittel:

merkverdig paradoks er at vi frivillig oppsøker frykt, i alt fra skrekkfilmer til ekstremsport og åpenbart finner en slags tilfredsstillelse.

– Er frykten et redskap i manipulerende mediers og politikeres hender?

– Frykt er en ganske grunnleggende følelse. For Adam kom frykten før skammen. Men frykt er også blitt en salgsvare for mediene. Og i dagens politikk, der ideologiene ikke lenger har så sterk motivasjonskraft, ser frykt ut til å ha blitt et effektivt redskap for å nå fram med sitt budskap.

Frykt mindre!

– Apropos bibelhistorien: I det nye testamentet sa engelen «Frykt ikke!». Er det også ditt budskap?

– Så kategorisk vil jeg ikke være, men jeg vil i hvert fall si: Frykt mindre!

– Ser du noen vei ut av dagens fryktklima?

– Det er ikke snakk om å eliminere frykten. Det er ikke mulig, og heller ikke ønskelig, for frykt betyr også at man bryr seg om noe. Men vi kan oppfordre medier og interesseorganisasjoner til å opptre mer ansvarlig. Jeg mener at fryktkulturen setter menneskebildet vårt i fare, at man ser mennesket som et offer og ikke som et vesen som kan lære av sine feil og bevege seg framover.

Frykt virker dessuten undergravende på tilliten mellom mennesker. Det er veldig betenkelig, fordi tillitsrelasjonen er det sosiale limet som holder oss sammen. Til slutt vil jeg gjerne si at dette likevel må være en av de mest optimistiske bøkene jeg har skrevet. Den viser jo at det står atskillig bedre til med det meste enn hva vi frykter.

“

Frykt virker undergravende på tilliten mellom mennesker. Det er veldig betenkelig, fordi tillitsrelasjonen er det sosiale limet som holder oss sammen.

Definisjonen på fundamentalisme – Det er en krevende øvelse å konsentrere fundamentalismedebatten ned til vel 100 små boksider, som er hva er-seriens rammebetingelser. Våger du deg også på å definere hva fundamentalisme er, i én setning?

– Ja, jeg har en slik definisjon i boken, og den er som følger: Fundamentalisme er religiøse gruppers aktive motstand mot den forvitring av religiøs autoritet i både privat og offentlig liv som har funnet sted fra omkring 1850 som følge av nasjonalstatens sekulariserende effekter på samfunn over hele verden.

– Fundamentalisme forbindes jo først og fremst med islamisme. Er fundamentalismen typisk for islam?

– Først og fremst er den typisk for kristendommen. De mest typiske fundamentalister er kristne grupper, som gjør seg gjeldende særlig i det amerikanske samfunn på begynnelsen av 1900-tallet. Det er de som har brukt begrepet på en positiv måte om seg selv, og som står for en typisk reaksjon mot sekularismen. Etter hvert finner vi tilsvarende tendenser i andre religioner.

– Hvordan fordeler fundamentalismen seg på de ulike verdensreligionene?

– Reaksjonen mot sekularisme og modernitet finner vi mest i de religionene som har mye til felles med kristendommen, nemlig jødedom og islam. Disse religionene har bl.a. felles syn på tekstens autoritet. I buddhismen og hinduismen passer begrepet dårligere. Vi kan nok finne fundamentalistiske trekk her, men bruken av fundamentalismebegrepet trenger i denne sammenheng både forbehold og utdyping.

Lars Fr. H. Svendsen

Mest for menn?

– Du skriver mye om fundamentalismen i forhold til familie, kvinner og barn. Er fundamentalisme en typisk mannsgreie?

– Det er nok delvis en mannsgreie. Fundamentalister har veldig klare ideer om hvordan kosmos er ordnet fra guds side, og at en religiøs autoritet skal ligge under alle nivåer i samfunnsorganiseringen. Herunder har de også klare ideer om familien som en guddommelig institusjon, med en klar arbeids­deling, der lydighet er viktig, som et bilde på menneskets lydighet overfor gud.

– Så fundamentalismen passer dårlig for kvinner?

– Det kan man ikke si. Det finnes jo kvinnelige fundamentalister som er enige i at menn og kvinner har forskjellige roller som ikke må blandes sammen. Fundamentalisme og feminisme derimot går meget dårlig sammen.

Fra fundamentalisme til terrorisme?

– Henger fundamentalisme sammen med terrorisme?

– Ikke nødvendigvis. Det er reelt nok at det har vært en økning i religiøst motivert terrorisme siden 1990-tallet. Men det er viktig å skille fundamentalismebegrepet fra terrorisme. Det er to helt forskjellige størrelser. En fundamentalistisk gruppe vil stort sett ikke bruke vold, men snarere trekke seg unna verden. Så finnes det riktig nok terrorgrupper som har vært motivert og styrt av fundamentalistisk tenkning, men det gjelder oftest menn som kombinerer en militær bakgrunn med et fundamentalistisk verdenssyn.

Fundamentalistisk vold er et svært mye mindre problem enn nasjonal vold.

Det er nasjonalismen som er vår tid store ideologi, som har formet vår verden og tatt livet av millioner av mennesker.

– Er fundamentalistene på frammarsj, på vei til å overta makten i verden?

– Det kommer de definitivt ikke til å gjøre. I hovedsak er fundamentalistene på defensiven og fører en forsvarskamp.

– Din kontorkamerat, Lars Svendsen, har skrevet bok om fryktens framgang i verden. Mener du fundamentalismen er noe vi har grunn til å frykte?

– Både ja og nei, men mest nei. Jeg mener at de store problemene i verden i dag handler om helt andre ting. Det er ingen tvil om at frykten for fundamentalisme og terrorisme er totalt overdimensjonert, og at vi glemmer å være redde for det som virkelig kan skade oss.

Fakta; Frykt

Tittel:

hva er fundamentalisme

Forfatter: Lars Fr. H. Svendsen

Forfatter: Torkel Brekke

ISBN:

978-82-15-01175-2

ISBN:

978-82-15-01091-5

Pris:

Kr. 249,-

Pris:

Kr. 149,-

Utgivelse: Boka kommer 3. september

12

Klartekst / 2. 07

Klartekst / 2. 07

13

Aktuelle bøker

*

Klassiker

<

Religiøse reiser og misjonsbilder

Den gamle boken og havet

Tekst: Nils Petter Hedemann ­

Tekst: Ragnhild fjellro

Å reise langt av gårde, fordi man må, har lyst eller begge deler, kjennetegner pilegrimer og andre farende folk i religiøst oppdrag.

I to nye bøker utforskes religiøse reiser i kristenheten og vestlig tradisjon i et to tusen års perspektiv og hvordan misjonærene har påvirket våre oppfatninger av den såkalt tredje verden.

Det er 114 år siden Sjølovene kom ut for første gang i Norge. Men lite har endret seg siden den gang.

dødsfall og begravelser til regler ved fordeling av skyld ved sammenstøt, lasting og stuing av skip, registrering og sletting av skip, og til dagens aktualisering av tiltak for å unngå terrorisme, sier han.

– Dette er antagelig Norges lengst levende juridiske bok, forteller forfatteren av den 27. utgaven, Jan E. Holvik. Første utgave ble skrevet av høyeste­ rettsadvokat Gustav Blom, og kom ut på Norges Handels- og Sjøfartstidendes forlag i 1893. Senere ble høyesterettsadvokat Viktor Haxthow medforfatter.

Han overtok etter Blom og har senere blitt stående som forfatter av boken.

Egen stil En av årsakene til det høye antallet reviderte utgaver er at de mange lovendringene som følge av endrede samfunnsforhold, så vel som Norges tiltredelse til nye internasjonale avtaler, har fordret nye utgaver for at boken skulle være tidsmessig. For eksempel ble den gamle loven om sjøfarten fra 20. juli 1893 (nr. 1) avløst av lov om sjøfarten fra 1994 (nr. 39). I år oppheves den gamle sjødyktighetsloven fra 1903 sammen med flere andre lover og erstattes av skipssikkerhetsloven.

– Vi har til sammen vært fire forfattere til denne boken, forteller Holvik.

Etter Blom og Haxthow, tok Haxthows sønn, Egil, over arbeidet. Den siste han skrev, kom i 1992, og etter ham tok jeg over, forteller Holvik.

Egil Haxthow har også hatt en stor skjønnlitterær produksjon. Fra midten av sekstitallet har han utgitt åtte romaner og en novellesamling. Holvik på sin side har utgitt Langtur, en praktisk bok om langturseiling.

– Den er skrevet i en helt annen tone, og med et helt annet språk enn Sjølovene. Det viser også at disse 27 bøkene har en helt egen stil, sier han.

– Er det en kontroversiell bok som diskuteres i noen grad?

– Nei, svarer Holvik kontant. Den blir aldri diskutert. Det er i så fall svært sjelden. Dette er en bok som bare fortsetter å gå, forhåpentligvis inntil jeg kan overlate til en ny forfatter når tiden er moden for det, avslutter han.

At religiøse reiser kan være så mangt – pilegrimsreiser, moderne eventyrreiser av «quest»-typen eller misjonsreiser – gjenspeiles i boken Religiøse reiser, som er redigert av religionshistorikerne Ingvild Sælid Gilhus og Siv Ellen Kraft. De har fått fram en helt ny type reiselitteratur, et knippe engasjerte tekster som gir en tankevekkende innføring i det å reise i en religiøs sammenheng.

Alltid på vandring Religiøse mennesker har alltid vært på vandring, på jakt etter frelse, som betaling for sine synder, for å vinne sjeler for Gud, eller ut fra eventyrlyst og undring. Den religiøse reisen kan handle om luftige spekulasjoner og metaforisk rikdom, men også om konkrete steder, materielle betingelser og kroppslige erfaringer. Det er nettopp denne koblingen mellom det konkrete og det metaforiske som utforskes i boken.

Boken tar for seg et stort spenn av religiøse reiser, faktiske og litterære, konkrete og metaforiske, fantasireiser og misjonstokter. Den begynner med bidrag om dagens mange pilegrimsreiser i vår vestlige verden, bl.a. til Santiago de Compostela, og fortsetter med kulturanalytiske lesninger av metaforiske og symbolske reiser i en nyreligiøs eller åndelig tradisjon. Videre behandles ulike typer misjonsreiser, bl.a. til Jerusalem og blant regnskogsnomader, før den avsluttes med historiske kapitler om religiøse reiser.

Märtha og Ari er med I et av kapitlene om de senmoderne pilegrimsreiser behandler Siv Ellen Kraft Märtha Louise og Ari Behns pilegrimsferd til Nidarosdomen i 2002. Det å følge i spor er vesentlig også for dette paret, og i likhet med andre moderne pilegrimer henter de mange av tolkningsrammene fra nyreligiøsiteten. På et mer overgripende plan er Kraft opptatt av pilegrimsrenessansens grunnlag, hvorfor pilegrimene igjen er på vandring, og hvordan dette henger sammen med bredere samtidsstrømninger.

Religiøse reiser åpner et sentralt og spennende felt i religionsfaget. Reisen som kategori er blitt sentral og står for en ny trend innen faget. Boken tilbyr en tverrfaglig innføring i tematikken, med sentrale bidragsytere fra forskjellige

Fakta;

Sterke misjonsbilder «Stakkars små i hedningeland kjenner ei vår Frelsermann!» Med noen strofer fra en populær misjonssang innleder Marianne Gullestad sin nye bok Misjonsbilder – Bidrag til norsk selvforståelse, en analyse av den stadig pågående reproduk­ sjonen av noen av kolonitidens og imperialismens kategorier og sosiale grenser.

Sangen om de stakkars hedningebarna fant forfatteren i et lite hefte med misjons­ sanger fra 1949, som den gang var trykt i hele 730 000 eksemplarer.

Fra misjon til bistand Marianne Gullestads nye bok viser at studier av misjonsfotografier bidrar til ny innsikt i hvilke betydninger og virkninger bilder kan ha. Boken er gjennomillustrert med misjonsfotografier og diskuterer bl.a. følgende spørsmål: I hvilken grad skapte og vedlikeholdt fotografiene de utbredte stereotypier om tradisjonsbundne og eksotiske innfødte? Hvordan presenterte misjonærene seg selv? Hvordan visualiserte de lokalbefolkningens nød for at publikum hjemme i Norge skulle bli inspirert til å engasjere seg i misjonens arbeid. Og i hvilken grad spiller dagens informasjon om bistand og fredsarbeid på de samme bildekonvensjonene som misjonen?

Misjonsorganisasjonenes publikasjoner og bilder forteller mye om opprinnelsen til sosiale kategorier og grenser som i dag oppfattes som mer eller mindre selvfølgelige, som grensene mellom givere og mottakere. En sosialantropologisk bildeanalyse gir her økt forståelse av hvordan oppfatninger og handlemåter i dagens Norge, særlig utviklingstenkningen, er en videreføring fra kolonitiden og imperialismens tidsalder.

Norge sendte ut flere misjonærer per innbygger enn noe annet land i Europa. I forrige århundre var Nord-Kamerun, der Gullestads materiale er hentet fra, den viktigste misjonsmarken på det afrikanske kontinentet. Misjonærene var blant de første som fortalte folk i Europa om andre kontinenter, og arbeidet deres er i dag gjenstand for betydelig internasjonal interesse.

Fakta;

Tittel:

Misjonsbilder.

Tittel:

Bidrag til norsk selvforståelse

Mellom gamle spor og nye mål

Religiøse reiser.

ForfatterE: Marianne Gullestad

ForfatterE: Ingvild Sælid Gilhus, Siv Ellen Kraft (red.)

ISBN:

978-82-15-01105-9

ISBN:

978-82-15-01163-9

Pris:

Kr 349,-

Pris:

Kr 299,-

Utgivelse: Boka kommer 1. august

14

fagområder. Forfatterne har funnet felles mønstre og overgripende tendenser, til tross for et stort mangfold og et sikkert blikk for historiske forskjeller.

Klartekst / 2. 07

Utgivelse: Boka kommer 22. juni

Iboende konservatisme Boken har ennå de stive permene, holdt i en karakteristisk grønnfarge, og har i all hovedsak den samme inndeling og oppbygning. Holvik demonstrerer at også enkelte deler av teksten er omtrent nøyaktig som før, når han leser høyt fra bokens første sider. Bortsett fra modernisering av enkelte ord og formuleringer, er tonen, informasjonen og noen av setningene påfallende like.

– Hvorfor er den ikke mer modernisert?

– Det er vel et utslag av en iboende konservatisme, forklarer Holvik.

Verken innenfor sjøretten eller jussen er det tradisjon for illustrasjoner eller satsning på økt leservennlighet. Kanskje man burde satset på det, men da ville teksten blitt mye lengre. I Sjølovene brukes det færrest mulig ord for å fortelle så detaljert og tydelig som mulig, sier han.

– Men for hver utgave forandres innholdet og teksten noe, og språket blir litt enklere for hver gang, legger han til.

Gravide sjømenn Sjølovene består av lover for sjøfarten og sjømenn og kommer i et opplag på 1500 bøker. Fram til nå har den også vært i bruk i domstolene, men det vil antagelig begrenses noe i fremtiden. Lovgiver ønsker ikke lenger at sjøforklaringer skal foretas av tingrettene som tidligere, men at undersøkelser av sjøulykker skal foretas av en egen seksjon for undersøkelse av sjøulykker innen Statens havarikommisjon. Boken brukes derimot gjerne som lærebok på maritime skoler, og den følger ofte med når skippere og styrmenn senere er ute på havet.

– Men hva inneholder den?

– I Sjølovene finnes reglene som gjelder for sjømenn og innen sjøfartsforhold, inkludert blant annet regler for hvorvidt man kan si opp en gravid sjømann. I sjømannsloven paragraf 13 heter det: «Sjømann som er gravid, kan ikke av den grunn sies opp», siterer Holvik.

– Boken inneholder et vidt spenn av bestemmelser. Det finnes regler for alt fra

Tittelside fra den første ut­gaven som Høiesteretts­ advokatene Viktor Haxthow og Gustav Blom utga sammen i 1910.

Fakta; Tittel:

Sjølovene

Forfatter: Jan E. Holvik ISBN:

978-82-15-01012-0

Pris:

769,-

Utgivelse: Boka kommer 1. oktober

Klartekst / 2. 07

15

Aktuelle bøker

*

Klassiker

<

Religiøse reiser og misjonsbilder

Den gamle boken og havet

Tekst: Nils Petter Hedemann ­

Tekst: Ragnhild fjellro

Å reise langt av gårde, fordi man må, har lyst eller begge deler, kjennetegner pilegrimer og andre farende folk i religiøst oppdrag.

I to nye bøker utforskes religiøse reiser i kristenheten og vestlig tradisjon i et to tusen års perspektiv og hvordan misjonærene har påvirket våre oppfatninger av den såkalt tredje verden.

Det er 114 år siden Sjølovene kom ut for første gang i Norge. Men lite har endret seg siden den gang.

dødsfall og begravelser til regler ved fordeling av skyld ved sammenstøt, lasting og stuing av skip, registrering og sletting av skip, og til dagens aktualisering av tiltak for å unngå terrorisme, sier han.

– Dette er antagelig Norges lengst levende juridiske bok, forteller forfatteren av den 27. utgaven, Jan E. Holvik. Første utgave ble skrevet av høyeste­ rettsadvokat Gustav Blom, og kom ut på Norges Handels- og Sjøfartstidendes forlag i 1893. Senere ble høyesterettsadvokat Viktor Haxthow medforfatter.

Han overtok etter Blom og har senere blitt stående som forfatter av boken.

Egen stil En av årsakene til det høye antallet reviderte utgaver er at de mange lovendringene som følge av endrede samfunnsforhold, så vel som Norges tiltredelse til nye internasjonale avtaler, har fordret nye utgaver for at boken skulle være tidsmessig. For eksempel ble den gamle loven om sjøfarten fra 20. juli 1893 (nr. 1) avløst av lov om sjøfarten fra 1994 (nr. 39). I år oppheves den gamle sjødyktighetsloven fra 1903 sammen med flere andre lover og erstattes av skipssikkerhetsloven.

– Vi har til sammen vært fire forfattere til denne boken, forteller Holvik.

Etter Blom og Haxthow, tok Haxthows sønn, Egil, over arbeidet. Den siste han skrev, kom i 1992, og etter ham tok jeg over, forteller Holvik.

Egil Haxthow har også hatt en stor skjønnlitterær produksjon. Fra midten av sekstitallet har han utgitt åtte romaner og en novellesamling. Holvik på sin side har utgitt Langtur, en praktisk bok om langturseiling.

– Den er skrevet i en helt annen tone, og med et helt annet språk enn Sjølovene. Det viser også at disse 27 bøkene har en helt egen stil, sier han.

– Er det en kontroversiell bok som diskuteres i noen grad?

– Nei, svarer Holvik kontant. Den blir aldri diskutert. Det er i så fall svært sjelden. Dette er en bok som bare fortsetter å gå, forhåpentligvis inntil jeg kan overlate til en ny forfatter når tiden er moden for det, avslutter han.

At religiøse reiser kan være så mangt – pilegrimsreiser, moderne eventyrreiser av «quest»-typen eller misjonsreiser – gjenspeiles i boken Religiøse reiser, som er redigert av religionshistorikerne Ingvild Sælid Gilhus og Siv Ellen Kraft. De har fått fram en helt ny type reiselitteratur, et knippe engasjerte tekster som gir en tankevekkende innføring i det å reise i en religiøs sammenheng.

Alltid på vandring Religiøse mennesker har alltid vært på vandring, på jakt etter frelse, som betaling for sine synder, for å vinne sjeler for Gud, eller ut fra eventyrlyst og undring. Den religiøse reisen kan handle om luftige spekulasjoner og metaforisk rikdom, men også om konkrete steder, materielle betingelser og kroppslige erfaringer. Det er nettopp denne koblingen mellom det konkrete og det metaforiske som utforskes i boken.

Boken tar for seg et stort spenn av religiøse reiser, faktiske og litterære, konkrete og metaforiske, fantasireiser og misjonstokter. Den begynner med bidrag om dagens mange pilegrimsreiser i vår vestlige verden, bl.a. til Santiago de Compostela, og fortsetter med kulturanalytiske lesninger av metaforiske og symbolske reiser i en nyreligiøs eller åndelig tradisjon. Videre behandles ulike typer misjonsreiser, bl.a. til Jerusalem og blant regnskogsnomader, før den avsluttes med historiske kapitler om religiøse reiser.

Märtha og Ari er med I et av kapitlene om de senmoderne pilegrimsreiser behandler Siv Ellen Kraft Märtha Louise og Ari Behns pilegrimsferd til Nidarosdomen i 2002. Det å følge i spor er vesentlig også for dette paret, og i likhet med andre moderne pilegrimer henter de mange av tolkningsrammene fra nyreligiøsiteten. På et mer overgripende plan er Kraft opptatt av pilegrimsrenessansens grunnlag, hvorfor pilegrimene igjen er på vandring, og hvordan dette henger sammen med bredere samtidsstrømninger.

Religiøse reiser åpner et sentralt og spennende felt i religionsfaget. Reisen som kategori er blitt sentral og står for en ny trend innen faget. Boken tilbyr en tverrfaglig innføring i tematikken, med sentrale bidragsytere fra forskjellige

Fakta;

Sterke misjonsbilder «Stakkars små i hedningeland kjenner ei vår Frelsermann!» Med noen strofer fra en populær misjonssang innleder Marianne Gullestad sin nye bok Misjonsbilder – Bidrag til norsk selvforståelse, en analyse av den stadig pågående reproduk­ sjonen av noen av kolonitidens og imperialismens kategorier og sosiale grenser.

Sangen om de stakkars hedningebarna fant forfatteren i et lite hefte med misjons­ sanger fra 1949, som den gang var trykt i hele 730 000 eksemplarer.

Fra misjon til bistand Marianne Gullestads nye bok viser at studier av misjonsfotografier bidrar til ny innsikt i hvilke betydninger og virkninger bilder kan ha. Boken er gjennomillustrert med misjonsfotografier og diskuterer bl.a. følgende spørsmål: I hvilken grad skapte og vedlikeholdt fotografiene de utbredte stereotypier om tradisjonsbundne og eksotiske innfødte? Hvordan presenterte misjonærene seg selv? Hvordan visualiserte de lokalbefolkningens nød for at publikum hjemme i Norge skulle bli inspirert til å engasjere seg i misjonens arbeid. Og i hvilken grad spiller dagens informasjon om bistand og fredsarbeid på de samme bildekonvensjonene som misjonen?

Misjonsorganisasjonenes publikasjoner og bilder forteller mye om opprinnelsen til sosiale kategorier og grenser som i dag oppfattes som mer eller mindre selvfølgelige, som grensene mellom givere og mottakere. En sosialantropologisk bildeanalyse gir her økt forståelse av hvordan oppfatninger og handlemåter i dagens Norge, særlig utviklingstenkningen, er en videreføring fra kolonitiden og imperialismens tidsalder.

Norge sendte ut flere misjonærer per innbygger enn noe annet land i Europa. I forrige århundre var Nord-Kamerun, der Gullestads materiale er hentet fra, den viktigste misjonsmarken på det afrikanske kontinentet. Misjonærene var blant de første som fortalte folk i Europa om andre kontinenter, og arbeidet deres er i dag gjenstand for betydelig internasjonal interesse.

Fakta;

Tittel:

Misjonsbilder.

Tittel:

Bidrag til norsk selvforståelse

Mellom gamle spor og nye mål

Religiøse reiser.

ForfatterE: Marianne Gullestad

ForfatterE: Ingvild Sælid Gilhus, Siv Ellen Kraft (red.)

ISBN:

978-82-15-01105-9

ISBN:

978-82-15-01163-9

Pris:

Kr 349,-

Pris:

Kr 299,-

Utgivelse: Boka kommer 1. august

14

fagområder. Forfatterne har funnet felles mønstre og overgripende tendenser, til tross for et stort mangfold og et sikkert blikk for historiske forskjeller.

Klartekst / 2. 07

Utgivelse: Boka kommer 22. juni

Iboende konservatisme Boken har ennå de stive permene, holdt i en karakteristisk grønnfarge, og har i all hovedsak den samme inndeling og oppbygning. Holvik demonstrerer at også enkelte deler av teksten er omtrent nøyaktig som før, når han leser høyt fra bokens første sider. Bortsett fra modernisering av enkelte ord og formuleringer, er tonen, informasjonen og noen av setningene påfallende like.

– Hvorfor er den ikke mer modernisert?

– Det er vel et utslag av en iboende konservatisme, forklarer Holvik.

Verken innenfor sjøretten eller jussen er det tradisjon for illustrasjoner eller satsning på økt leservennlighet. Kanskje man burde satset på det, men da ville teksten blitt mye lengre. I Sjølovene brukes det færrest mulig ord for å fortelle så detaljert og tydelig som mulig, sier han.

– Men for hver utgave forandres innholdet og teksten noe, og språket blir litt enklere for hver gang, legger han til.

Gravide sjømenn Sjølovene består av lover for sjøfarten og sjømenn og kommer i et opplag på 1500 bøker. Fram til nå har den også vært i bruk i domstolene, men det vil antagelig begrenses noe i fremtiden. Lovgiver ønsker ikke lenger at sjøforklaringer skal foretas av tingrettene som tidligere, men at undersøkelser av sjøulykker skal foretas av en egen seksjon for undersøkelse av sjøulykker innen Statens havarikommisjon. Boken brukes derimot gjerne som lærebok på maritime skoler, og den følger ofte med når skippere og styrmenn senere er ute på havet.

– Men hva inneholder den?

– I Sjølovene finnes reglene som gjelder for sjømenn og innen sjøfartsforhold, inkludert blant annet regler for hvorvidt man kan si opp en gravid sjømann. I sjømannsloven paragraf 13 heter det: «Sjømann som er gravid, kan ikke av den grunn sies opp», siterer Holvik.

– Boken inneholder et vidt spenn av bestemmelser. Det finnes regler for alt fra

Tittelside fra den første ut­gaven som Høiesteretts­ advokatene Viktor Haxthow og Gustav Blom utga sammen i 1910.

Fakta; Tittel:

Sjølovene

Forfatter: Jan E. Holvik ISBN:

978-82-15-01012-0

Pris:

769,-

Utgivelse: Boka kommer 1. oktober

Klartekst / 2. 07

15

• medisin på norsk side 5

89.?A28@A • sosial mesting side 7

• frykt og fundamentalisme side 12–13 • den gamle boken og havet side 15

Presseklipp

()

«Det slår mig, hvor energisk og kreativt mange af mine kolleger i de nordiske lande arbejder med reflekterende processer, og hvor dejligt det er, at vi via vores beslægtede nordiske sprog kan kommunikere med hinanden.»

Lone Lanken Rasmussen om Reflekterende prosesser i praksis (Helge Eliassen og Jaakko Seikkula) i Fokus på familien «Forbilledlig og lett om tungt tema ... Boken må gjerne bli skolepensum på videregående trinn og i hvert fall obligatorisk lesning i politikk og næringsliv».

Geir Kjell Andersland om hva er etikk (Arne Johan Vetlesen) i Bergens Tidende «... en bok som fortjener mange lesere. Den er rett og slett for viktig til ikke å bli tatt på alvor.»

Bjørn Østby om Etnisk mangfold i skolen (Joron Pihl) i Utrop.no

universitetsforlagets magasin / nr. 2. 2007

Universitetsforlagets katalog – Alltid oppdatert!

På nettsiden www.universitetsforlaget.no finner du forlagets elektronisk­ katalog. Klikk deg inn og last ned din egen katalog. Fordelene er åpenbare­: – Oppdatert informasjon om alle våre nye utgivelser – Skreddersy din egen katalog – Alle tidligere utgivelser tilgjengelige – Du kan bli varslet om nye bøker via e-post – Det er enkelt å bestille vurderingseksemplarer

«Verdenslitteratur gir en etterlengtet inngang til den vestlige tradisjonen. Boka er velskrevet og velfundert.»

Tom Egil Hverven om Hans Erik Aarset, Jon Haarberg og Tone Selboes bok i Klassekampen «Legekunst i praksis er vel egnet til bruk i de allmennmedisinske veiledningsgruppene, men den har også et bredt publikum hos alle som vektlegger lege-pasient-forholdet i egen praksis og ønsker praktiske råd og forslag til strategier for å videreutvikle dette.»

Ole-André Skalstad om Kirsti Malteruds bok i Tidsskrift for Den norske lægeforening «Sjelden har en bok provosert meg mer enn denne, ikke fordi den er dårlig skrevet eller fordi jeg er dypt uenig med artikkelforfatterne, men simpelthen fordi det såkalte tellekantsystemet fremstår som en katastrofe og fordi argumentene som presenteres er gode og eksemplene knusende.»

Clemet Askheim om Hva skal vi med vitenskap?

(Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen) i Utropia

“

Elevenes kompetanse er et kjempegodt utgangspunkt for å praktisere tesen om at man lærer så lenge man har elever.

Portrettet: Elise Seip Tønnessen