Gransking og hvitvasking
a Granskerne granskes TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: SCANSTOCKPHOTO
Tsunami-katastrofen, UDI-bråket, Redningsselskapet og Valla/Yssensaken. Stadig oftere nedsettes granskningskommisjoner for å undersøke fakta, årsaker og ansvarsforhold til ulykker og andre dramatiske hendelser. Går det på rettssikkerheten løs? Og hvem gransker granskerne? Det gjør jussprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen i sin nye bok Gransking, som gir en oversikt over hva granskning er, og hva det innebærer for dem som berøres. Vi har spurt ham om det granskes for mye i Norge nå. – Ja, fordi man ofte har inntrykk av at det ligger bekvemmelighetsmotiv bak. Når mediene engasjerer seg kraftig i en sak og institusjonen svarer med at dette skal granskes, reduseres ubehagelighetene. Når utvalget leverer sin rapport, er oppmerksomheten langt mindre. Se på debatten om stortingspensjonene. Det var enorm oppmerksomhet, men det stilnet så snart man vedtok granskning. Jeg synes også det er påfallende hvor lite mediene følger granskningene mens de foregår. VIDT, VAGT OG LITE ENTYDIG
– Hva slags feil gjøres oftest når granskningsutvalg nedsettes? – Mandatet defineres for vidt, vagt og lite entydig. Ofte har ikke oppdragsgiverne klart for seg hva de vil, og da kan det dessuten ta lang tid. Slik får også utvalgene uforholdsmessig stor innflytelse over sitt eget mandat. – Og hvilke feil gjør granskerne? – Granskningene blir gjerne omstridt, fordi det ikke er skapt samforstand om hva som er en hensiktsmessig framgangsmåte. Da kan det bli en tvist mellom granskerne og de granskede, kombinert med at et granskningsutvalg har liten institusjonell autoritet. – Går granskningers krav om effektivitet på bekostning av rettssikkerheten? – Det varierer veldig, så jeg kan ikke gi noe entydig svar. Men jeg syns det er positivt at det nå er stor oppmerksomhet rundt disse problemene. – Ja, det arbeides med et mulig lovverk for granskninger. Trenger vi et slikt regelverk, og hva bør det i så fall inneholde? – Det trengs, men det er viktig at det ikke blir for detaljert. Granskningers styrke er fleksibilitet, og de kan omfatte svært ulike forhold, fra ulykker til systemfeil, og noen saker er veldig personfokuserte. Granskninger er så forskjelligartede at det er krevende å gi et felles regelverk. Derfor er det best at det bare lages en ramme. Det er viktig at den sikrer kontradiksjon, slik at de som blir kritisert, får innsyn i dokumenter og andres forklaringer og anledning til å gi uttrykk for sitt syn. 4 KLARTEKST / 3. 08
– Fra advokathold er det uttrykt betenkeligheter ved at dommere deltar i granskningsutvalg. Deler du skepsisen? – Jeg deler skepsisen hvis det dreier seg om veldig personfokuserte granskninger, særlig der de aktuelle personene er innenfor dommerens rettskrets. I andre granskninger har vi derimot mange gode erfaringer med dommeres deltakelse, blant annet flere ulykkesgranskinger. TRYKK OG TERSKLER
– Er det fare for at granskninger kan bli et alternativ til domstolsbehandling? – Det bør de i hvert fall ikke bli. Man kan ved en granskning etablere et så stort trykk på en person at man framtvinger en situasjon der vedkommende trekker seg «frivillig». Da blir granskningen en brekkstang for noe man ikke kunne oppnådd ved domstolsbehandling og ordinære prosedyrer. Slik etablerer man via granskning en lavere terskel for at personer må fratre verv eller stillinger, noe som ikke er så helt smakfullt. – Både advokater og dommere deltar. Blir det ikke for stor juristdominans i granskningene? – Jo, oppdragsgivere bør tenke seg om: Trenger vi en jurist her? Vi jurister er jo orientert mot individansvar, mens for eksempel økonomer og ingeniører er vant til å se på systemer. Skal en virksomhet komme seg videre og foreta en systemgjennomgang for å finne ut hva som kan gjøres bedre, bør man ikke bare plassere jurister i granskingsutvalget. – Hvordan ble du så interessert i granskninger at en fyldig fagbok ble resultatet? – Det er et veldig spennende felt som det er skrevet lite om. Feltet er en møteplass for mange ulike rettsområder, regler og prinsipper, noe som gjør det svært interessant faglig. I tillegg gir det anledning til å studere dramatiske og spennende begivenheter i norsk historie.
Gransking Johan Giertsen 978-82-15-01234-6 Kr 399,Boken kommer ultimo november
Den globale kriminalitetens mor Markeder internasjonaliseres og globaliseres, og pengestrømmene med dem. Det har også åpnet for økonomisk kriminalitet på tvers av landegrensene, og i løpet av de siste 15 årene en eksplosiv utvikling av hvitvaskingsreglene. Fra å være en nærmest ikke-eksisterende forbrytelseskategori, omtales hvitvasking nå som den globale kriminalitetens mor og mekanismen som gir økonomiske forbrytelser mening. Utviklingen har skapt stor bekymring og igangsatt et hvitvaskingsprosjekt ved Universitetet i Oslo. I boken Hvitvasking, som er redigert av Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck, presenteres nå juristenes forskningsresultater. Her behandles bl.a. dilemmaet mellom advokaters pålagte rapportering og deres forhold til klientene, bruken av skatteparadiser og Internett som hvitvaskingsverktøy. Bekjempelse av hvitvasking reiser særlige problemstillinger av prinsipiell karakter. Når transparens fremholdes som et ideal på transaksjonenes område, er det både betenkelig og betryggende. Betryggende fordi det minsker faren for hvitvasking og terrorfinansiering, men betenkelig fordi det bringer et overvåkingssamfunn med svekket personvern et lite skritt nærmere.
Hvitvasking Alf Petter Høgberg og Ulf Stridbeck 978-82-15-01008-3 Kr 399,Boken kommer i desember