Page 1

retten til å være i fred side 5 dyrebare dyr side 7 Gründerens vanskelige vekst side 12 juss på nett side 14

• • • • •• • •• universitetsforlagets magasin nr. 2/2010

«Dette med den fjerde statsmakt må ha vært en fryktelig ironisk vits» Portrettet: HANS FREDRIK DAHL


Halléns tidsskriftkolleksjon

bidra til redaksjonell utvikling. Vi innhenter anbud og velger korrekturlesere, designere og leverandører av sats, trykk mv. Markedsføringen kan bestå av å lage markedsmateriell som kan skaffe flere abonnenter, få til en distribusjonsavtale med Narvesen eller ha stand på konferanser. Universitetsforlaget etablerte tidsskriftdatabasen idunn.no og har tatt de norske tidsskriftene inn i en ny tidsalder som sikrer en distribusjon og tilgjengelighet vi tidligere ikke har vært i nærheten av. Til forskjell fra det store, ubetalte arbeidet som fagmiljøene nedlegger i tidskriftene, skal forlaget ha betalt for det arbeidet som utføres. Dette representerer en profesjonalisering som er helt avgjørende for å opprettholde kontinuiteten og kvaliteten i tidsskriftutgivelsene. Dagens støtteordning er ikke evaluert, og tidsskrifter som mottar støtte, eller forlag som utgir tidsskrift, er ikke rådspurt i arbeidet med å få til forbedringer. Men nå har Forskningsrådet altså sendt ut et brev som orienterer om de nye ­retningslinjene der finansiering av forlagenes arbeid og vederlag ikke er med. Dét bekymrer meg, for med dette kommer Hallén til å endre kolleksjonen av norske vitenskapelige tidsskrifter.

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Ønsker Norges Forskningsråd å fjerne forlagenes bidrag til tidsskriftene? De nye retningslinjene for publiseringsstøtte til vitenskapelige tidsskrifter gjør meg bekymret. Det utgis mange gode vitenskapelige ­tidsskrifter i Norge. Innenfor humaniora og samfunnsfag har norskspråklige tidsskrifter en helt sentral plass i forskningsformidlingen. Edda, Sosiologisk tidsskrift, Norsk filosofisk tidskrift og Norsk Medie­tidsskrift er eksempler på tidsskrifter som har en solid posisjon. I et lite språksamfunn kan ikke slike tidsskrifter klare seg med abonnementsinntekter alene; de er helt avhengige av økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. Arvid Hallén er sjef i Forskningsrådet. Nå har hans divisjonsstyre for vitenskap vedtatt nye ­retningslinjer for publiseringsstøtte. For å effektivisere publiseringsutvalgets arbeid er det utarbeidet en ny søknadsmal. Eventuelle spesialtilpasninger eller skreddersydde støtteordninger vil bli forkastet. Så langt, en tilforlatelig rasjonaliseringstenkning. Det som gjør meg bekymret, er at de nye ­retningslinjene ikke nevner finansiering av ­forlagenes arbeid og vederlag med ett ord. ­Universitetsforlaget står i dag som utgiver av 40 tidsskrifter; 14 av disse er støttet av Forskningsrådet. Vi har i mange år kjempet for at det redaksjonelle arbeidet med tidsskriftene skal få en eller annen uttelling i form av tellekantpoeng eller honorar. Det har vi til nå ikke lyktes med. Vi har derimot fått fullt gjennomslag for at redaksjonssekretærer skal honoreres, og at det settes av penger til profesjonell, språklig bearbeiding. Dette er i dag faste poster på Forskningsrådets skjemaer. Jeg mener at forlagene bidrar til å legge forholdene til rette for økt kvalitet. Vi følger opp den daglige driften med produksjon, markedsføring, distribusjon, kundeservice, regnskapsførsel og rapportering. Ved å delta på redaksjonens møter kan vi

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon • • • • •• • •• Nr: 2/2010 – 11. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas, maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 Klartekst 2/10

I redaksjonen: Erik Juel, Kyrre Olavsrud og Arne Veer Design og layout: Itera Gazette as Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst


Fattigdom

Fattigdommens drivkrefter Tekst: SVEN GUNNAR SIMONSEN / Illustrasjon: Scandinavian stock photo

Etter 60 år med utviklingsforskning er fattigdomsgåten fortsatt uløst. Dan Banik tar et oppgjør med den unnvikende utviklingsagendaen. Det er på tide å fokusere på ulikhetsreduksjon.

Banik kom fra India til Norge som student. I dag har han en høy internasjonal profil og er førsteamanuensis og forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. – Jeg er oppriktig glad for at bildet av India er blitt mer positivt. Men mens vi snakker om den imponerende veksten, så glemmer vi ofte ulikhetsproblematikken. Vi trenger å forstå hvordan fattigdom ikke bare er redusert, men også produsert. Vi glemmer at det faktisk er noen som tjener på fattigdommen, sier Banik.

 Poverty and Elusive Development Dan Banik 978-82-15-01218-6 Kr 329,-



Demokratiet tjener politikerne

Ulikhet og fattigdom står sentralt i boken Poverty and Elusive Development, som Banik nå utgir. Der ser han på hvordan de to fenomenene henger sammen med korrupsjon, demokrati, menneskerettigheter, klimaendringer og utviklingshjelp. India er særlig til stede, naturlig nok, men Banik bygger også på feltarbeid i flere afrikanske og ­asiatiske land. – Ifølge Verdensbanken har India kommet svært mye kortere enn for eksempel Kina når det gjelder å redusere andelen av befolkningen som lever i dyp fattigdom. Hva sier det oss om forholdet mellom vekst og utvikling? – Kina opererer med fire–fem ulike fattigdomsgrenser, og velger gjerne den som får dem til å se best ut. Men det er helt klart riktig at Kina har oppnådd mer enn India. Det er flere grunner til det, og mye har å gjøre med ting Kina gjorde før de fikk sin dramatiske vekst – så som å øke antallet leger, og å gi fattige subsidiert mat og arbeidsledige ny jobb. Noe av dette ble også gjort i India, men det har ikke vært like effektivt der. – Hvorfor ikke? – Indias største problem er implementeringen av gode tiltak. Én grunn er korrupsjon, selv om den ikke er avgjørende. Den viktigste er måten demokratiet fungerer på. I Vesten blir demokrati gjerne sett som noe som skal redde fattige land, men det kan også ha motsatt effekt. I India ser vi

at politikere under kriser er opptatt av å redde de ekstremt fattige fra å dø, men de er ikke interessert i en langsiktig fattigdomsreduksjon. Dermed får vi en stor del av befolkningen som stadig må reddes, og derfor blir veldig lojale overfor disse politikerne. Den nødvendige veksten

– Indias økonomi vokste ni prosent årlig i fire–fem år fram til finanskrisen brøt ut, og nå vokser den igjen raskt. Hva er sammenhengen mellom utvikling og øko­ nomisk vekst? – Det er en utbredt oppfatning innenfor utviklingsstudier at utvikling krever både vekst, fordeling og demokrati. Vekst alene reduserer ikke fattigdom. Forestillingen om at ulikhet skaper vekst – ved at noen få rike får råd til å investere og dermed skape arbeid for de fattige og så videre – er ikke tilstrekkelig. Men bare å tenke fordeling fungerer heller ikke: I India er delstaten Kerala, som er kjent for sin imponerende utvikling under kommunistisk styre, en god illustrasjon på betydningen av vekst. Myndighetene har et sterkt fokus

på helse og utdanning, men uten vekst har utviklingen stoppet opp. Så vekst er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for utvikling. Den ekstreme avstanden mellom fattig og rik er noe som slår en nordmann som besøker India. – Livet som svært mange indere lever, er helt ukjent og uforståelig for de velstående; de vil ikke engang interessere seg for det. Og elitene er opptatt av å betale minst mulig for varer og tjenester – dette kan like gjerne være i Malawi, Uganda eller Sør-Afrika – uten å tenke på at det er menneskerettigheter involvert. Det forbauser meg stadig at mange av dem som snakker om menneskerettigheter, faktisk begår menneskerettighetsbrudd. De vil det kanskje ikke, men de følger resten av samfunnet. Penger ikke nok

– Du skriver om «det moralske imperativ», om ansvaret vi i vår del av verden har for fattige i andre land – men også om ansvaret som de lokale elitene har. Hvor ligger vårt ansvar? Når har vi gjort nok? – Det kan lett bli feil å starte med Norges ansvar, for Norge er på mange måter best i verden på dette allerede. Men generelt: penger er ikke nok – engasjement er også viktig. Å forstå hvordan lokale tenker, og gjøre bruk av lokal kompetanse. Man kan fokusere på ulikhet, slik at for eksempel norsk teknologisk bistand også får en samfunnsmessig dimensjon. Men lokale eliter må også ta ansvar. Det er helt feil å tro at utlendinger kan gå inn og ordne alt. Klartekst 2/10

3


Retorikk

nekkiroter rof esnasseneR Renessanse for retorikken Tekst: NILS PETTER HEDEMANN

Læren om talekunst har fått sin renessanse 2500 år etter Aristoteles. Retorikken som fag er på frammarsj, og to bokutgivelser viser ulike anvendelsesområder. Jonas Bakken har skrevet en introduksjon til retorikk som en del av skolens norskfag. Hans Petter Graver har foretatt retoriske dypdykk i juridiske tekster i sin nye essaysamling. Hans Petter Graver er professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. De siste årene har han satt retorikken på kartet som eget emne innenfor jussen, bl.a. gjennom to bokutgivelser, en metodelære om rettsretorikk og en bok om juridisk overtalelseskunst. Nå er han aktuell med en ny bok: Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Keiserens garderobe og andre essays. Keiser uten klær

Tittelen på Gravers nye bok gir klare assosiasjoner til H. C. Andersens eventyr, og vi spør om han kler keiseren naken her. – Ja, for det essayet tittelen er hentet fra, viser at når man leter gjennom teoretiske studier og metoder i rettskildelæren, finner man ingenting. Garderoben er tom. Rettsreglene er ikke noe som først finnes og så anvendes av juristene, men snarere et sluttprodukt. Retten er noe juristene skaper gjennom sin kommunikative samhandling. At interessen for rettsretorikk er rekordstor, ble demonstrert da Graver skulle holde foredrag om emnet i Juristforbundet nå i vinter. Storsalen ble for liten da hundrevis av jurister strømmet til. Forfatteren har også merket en stadig stigende interesse fra studenter som vil skrive oppgaver innenfor emnet. Hans nye bok retter seg først og fremst mot jurister, men også til andre samfunnsinteresserte og

folk som jobber med tekster generelt. Graver har løftet sitt juridiske blikk og gir spennende innsikt i praktiske spørsmål om hvordan jussens metode og språk fungerer som redskap, noe både praktikere og studenter vil ha glede av. Demokrati og humør

Vi spør Graver hva han mener boken først og fremst kan bidra med. – Den kan bidra til sosial og kulturell selvinnsikt. Dessuten kan både jurister og andre få et bedre grunnlag for å problematisere de forutsetninger som dommere og andre jurister legger til grunn som utgangspunkt for sine vurderinger. Men det som opptar meg aller mest, er det demokratiserende i det å forske på og utbre kunnskap om retorikk. Retorikken er ikke alltid lett å se og gjennomskue, så det er viktig at folk blir oppmerksomme på den. Samtidig skal boken hjelpe dem som ikke er naturtalenter, så de får mulighet til å oppøve sine retoriske ferdigheter. Den har altså et dobbelt siktemål, som et redskap både for avsendere og mottakere. – Sluttkapitlet har tittelen «Trenger vi juridiske ­tekster med mer humør?» Ja, gjør vi det? – Det essayet er en studie i stil, og særlig en bestemt side ved stilen. Det gir en analyse av betydningen av stil i denne typen tørr sakprosa. Humor er et stilistisk virkemiddel som kan være nyttig i mange sammenhenger, samtidig som det må brukes med stor grad av forsiktighet. Så svaret er et

Nærsyn på fjernsyn 50 år etter introduksjonen har det blitt mange timer underholdning og folkeopplysning for publikum. Siden 20. august 1960 har nordmenn kunnet se norsk fjernsyn, og nå kommer en etterlengtet innføringsbok om mediet, skrevet av Gunn Enli, Hallvard Moe, Vilde Schanke Sundet og Trine Syvertsen. 4 Klartekst 2/10

betinget ja, vi kan nok ha noe større rom for humor i jussen, men det må brukes med takt. Retorikk i skolen

Overtalelse spiller en sentral rolle i menneskelig samhandling og er noe av det første mennesker lærer. Med innføringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet har også det akademiske faget der man studerer overtalende språkbruk, retorikken, blitt en del av skolens norskfag. Dagens elever skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og bruke disse i analyser av tekster fra aviser, TV og Internett. Retorikken, som i skolen lenge kun var et stykke kulturhistorie, er altså kommet tilbake til sin opprinnelse som et praktisk og nyttig redskapsfag. Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal undervise i faget, er boken Retorikk i skolen, en innføringsbok full av aktuelle, varierte og instruktive eksempler. Forfatteren Jonas Bakken viser hvordan man kan nyttiggjøre seg retorikkfagets teorier og metoder i norskundervisning på alle klassetrinn og i skolens arbeid med språk og tekst generelt.  Retorikk i skolen Jonas Bakken 978-82-15-01519-4 Kr 299,-

  Rett, retorikk og juridisk argumentasjon Keiserens garderobe og andre essays Hans Petter Graver 978-82-15-01703-7 Kr 399,-



TV – en innføring viser mange aspekter ved TV-mediet: Fra TV som institusjon og kanal, til TV-markeder, regulering, produksjon, program og publikum. Selv om en rekke bøker analyserer TV fra ulike perspektiver, er dette den første norske læreboken som samlet diskuterer TV ut ifra et

slikt bredt pers­pektiv, og som ­trekker ­tråder på tvers av ulike emner og felt. Her diskuteres mediets kulturelle og samfunnsmessige betydning i den digitale tidsalder, med stadige tilbake­ blikk på fjernsynshistorien. Forfatterne ­beskriver sentrale aktører og ­tendenser både i Norge og internasjonalt.


Personvernet

Retten til å være i fred Tekst: SVEN GUNNAR SIMONSEN

Lagring av telefon- og internettspor, samkjøring av dataregistre, kameraer på hvert gatehjørne – alt i den gode saks ­tjeneste. For den som ikke har noe å skjule, har heller ikke noe å frykte. Eller hva? Teknologiske nyvinninger skaper stadig nye utfordringer for personvernet. For hundre år siden handlet det om fotografiet og avisene. I dag, i den ferdig utfylte selvangivelsens tidsalder, er det summen av informasjon om hver av oss som er elektronisk tilgjengelig, som skremmer. – Hvis all informasjon fra adgangskontroller, betalingsformidling og trafikkdata kobles sammen, og kobles til Internett, så muliggjøres totalover­ våkning, sier Kristin Clemet, leder for tenketanken Civita.

«De gode ­ hensikters tyranni»

Clemet har sammen med Dagbladetkommentator John O. Egeland redigert Til forsvar for personvernet, med en serie sterke politiske og akademiske bidrag. Interessen er upåklagelig. Tre hundre kom på lanseringsseminaret, som falt sammen med Datatilsynets 30-årsjubileum og avgangen til dets markante ­direktør Georg Apenes. Når vi møter ­Clemet i Civitas lokaler, har en ørliten krise oppstått: Riksadvokaten ønsker 15 ekstra eksemplarer, men lageret er allerede tomt. – I forsvaret for personvernet – hvem er egentlig motstanderen? – Én form for press mot personvernet kommer, paradoksalt nok, fra offentlige myndigheter. Jeg merket det selv da jeg var statsråd – ønsket om å effektivisere er så sterkt, og det ene tar det andre. Det er «de gode hensikters tyranni». Men heldigvis er vi mange som tenker annerledes enn for ­eksempel

de aktørene som er for EUs datalagringsdirektiv. Kanskje er vi villige til å ofre litt ­sikkerhet og effektivitet for personvernet. Helt trygge samfunn er ufrie; friheten er risikofylt. Folkebevegelse

– Tidsånden er kanskje ikke helt på deres side, i verden etter 9/11? – Personvernet fikk helt klart skrinnere kår etter 9/11, men jeg tror det er i ferd med å snu igjen. EUs datalagringsdirektiv møter stor motstand – dette er vel første gang man kan snakke om en folke­bevegelse til forsvar for personvernet. I ett av bidragene i boken skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen at vissheten om at vi kanskje blir overvåket, gjør at vi begynner å overvåke oss selv og vår atferd. Det er et svært viktig poeng, mener Clemet: – I et land som Norge er folk villige til å la staten vite mye om oss, fordi staten har stor tillit. Men overvåkningen gjør noe med oss, uavhengig av om informasjon blir misbrukt eller ikke. Den sterke part

Christian Kjølaas har en fortid blant annet som konsernsjef i Fokus Bank, og arbeider i dag ved Trondheim Økonomiske Høgskole. Selv om han har befunnet seg mest på arbeidsgiversiden, er Person­ vern i arbeidsforhold skrevet ut fra arbeidstakerens perspektiv. Det følger naturlig av det asymmetriske forholdet mellom sysselsetter og sysselsatt: – I utgangspunktet er arbeidsgiveren den sterke part. Det er klart at han har et legitimt behov for å vite mye om sine arbeidstakere – tross alt betaler han dem, og de er der for å yte en tjeneste for ham.





Personvern i arbeidsforhold Christian Kjølaas 978-82-15-01462-3 Kr 299,-

Til forsvar for personvernet Kristin Clemet og John Olav Egeland (red) 978-82-15-01539-2 Kr 249,-





Men når støter det mot arbeidstakerens behov for beskyttelse av egen integritet? − Blant temaene du diskuterer, er kamera-overvåking på jobb, og sjefens rett til å lese ansattes e-post. De illustrerer vel godt det ujevne maktforholdet? − Ja, det er klart at arbeidsgiveren har et legitimt behov for å følge med, av hensyn til sikkerheten, blant annet. Men å bli overvåket på arbeidsplassen vil de fleste oppleve som ganske ubehagelig. Når det gjelder e-post, så har vi nå fått klare og strenge bestemmelser for når sjefen kan lese ansattes post. − Bare de som har hemmeligheter, behøver å frykte overvåking, hører man iblant...? − Det argumentet, at det ikke er noen grunn til å være redd for å bli overvåket hvis du ikke har noe å skjule, det er et forferdelig farlig argument. Man har rett til å være i fred.

Nytt navn – ny redaksjon – nytt utseende! Nordisk tidsskrift for Menneskerettigheter blir nå internasjonalt og endrer navn til Nordic ­Journal of Human Rights. Også tidsskriftets utseende har fått et løft med ny design av Yngve Knausgaard. Forskning på menneskerettigheter er ikke avgrenset til de juridiske fagfeltene, så tidsskriftet vil også bringe bidrag fra forskere og praktikere innenfor samfunnsvitenskap, sosiologi, filosofi, historie og andre felt der menneskerettighetsproblematikken er aktuell. De nye redaktørene er professor Bård Anders Andreassen fra Norsk Senter for Menneske­ rettigheter, UiO og postdoktor Jo Stigen fra Institutt for offentlig rett, UiO. Nye medlemmer i redaksjonsråd og redaksjonskomité er forskere og praktikere på toppnivå innenfor feltet. Ny redaksjonssekretær er Sevda Clark.

Klartekst 2/10

5


Veiledning

En vei til innsikt Tekst: THOMAS BERG

– Vi har skrevet en bok vi selv har savnet, sier Rigmor og ­Reidulv Dyrkorn. De to psyko­logene har skrevet Norges første innføringsbok i gestaltveiledning. Vi må begynne med det mest opplagte spørsmålet: – Hva er gestaltveiledning? – Det er en veiledningsprosess som ikke kun er rettet mot intellektet, men ivaretar hele mennesket. Den adresserer også følelsesmessige problemstillinger. I tillegg kommer at en del av veiledningen innebærer det å eksperimentere med atferd og nye tilnærmingsmåter, det dreier seg med andre ord ikke bare om å sitte ned og snakke. Gestaltveiledning er mer kreativ og eksperimenterende. Den er også mer rettet mot situasjonen her og nå enn mot fortiden og adresserer aktuelle dilemmaer og problemstillinger personen opplever, sier Reidulv Dyrkorn. Relasjoner

Han tror det nyttigste man oppnår med gestaltveiledning, er økt selvinnsikt. – Via det henter man frem væremåter som er velegnede i situasjoner der man skal forholde seg til andre mennesker. Denne veiledningstradisjonen er orientert mot mulighetene til å skape kontakt med

og yte hjelp til andre. – Som for eksempel? – La oss si at du arbeider som leder eller lærer. Da kan gestaltveiledning gi deg økt innsikt i mellom­ menneskelig samspill som gjør at du lærer å bruke deg selv på gode måter som øker din evne til å ­kommunisere tydelig og ærlig. – Hva slags folk er det dere har veiledet? – Vi er spesialister i henholdsvis organisasjonspsykologi og klinisk psykologi. Vi har gitt veiledning til mennesker i skolevesenet, helse- og sosialsektoren og til medarbeidere innenfor personal og opplæring. Ikke minst har vi gitt veiledning til et stort antall ledere. Felles for disse typene av arbeid er at man i tillegg til å skulle beherske selve faget også blir satt på prøve rent menneskelig. Typiske problemstillinger i slik veiledning er konflikter på arbeidsplassen og personlige eller fagetiske dilemmaer man står overfor. Likeverdige

Dyrkorn sier at veiledningen deres ofte blir mottatt

med takknemlighet. – Den som blir veiledet, sier at hun eller han føler seg respektert og verdsatt, og som en partner i et møte mellom to likeverdige. De fleste får respekt for metodikken. Man kommer nærmere både seg selv og andre. Mange oppdager nye sider ved seg selv. – Vil den kunne brukes i undervisning? – Vårt siktemål er at den skal få innpass på ­universiteter og høgskoler. Gestaltveiledning står på studieplanen en rekke steder uten at det finnes en innføringsbok på norsk, og der håper vi at vår bok skal komme inn.  Innføring i gestaltveiledning Teori, metoder, praktiske eksempler Reidulv Dyrkorn og Rigmor Dyrkorn 978-82-15-01607-8 Kr 329,-



Sunnere barnehage Tekst: THOMAS BERG / foto: scandinavian stock photo

Sunn mat og fysisk aktivitet er viktig for både store og små. En ny bok går nærmere inn på barnehagens betydning i denne sammenhengen. – Grunnlaget for god helse legges i barneårene. Derfor er det så viktig at barn ikke blir utsatt for feil kosthold og manglende fysisk aktivitet i barnehagene. Det svarer Britt Unni Wilhelmsen når vi spør henne hva som ligger bak Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen – boken hun har redigert sammen med Asle Holthe. Begge forfatterne arbeider ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen, der Wilhelmsen er professor i profesjonsvitenskap og Holthe er høgskolelektor. Aktivitet og sunn mat

Wilhelmsen forteller at boken er beregnet på de som jobber i barnehager, førskolelærere, studenter og foreldre. – Egentlig kan vi si at den er for alle som er interessert i barnehagen som en arena for folkehelsearbeid, legger hun så til. – Hva slags fysisk aktivitet er viktig for barn? – Det er viktig at barna driver mye aktivitet ute i frisk luft – det har Torbjørn Lundhaug skrevet 6 Klartekst 2/10

et kapittel om, der han gir eksempler på hvordan ansatte i barnehager kan legge til rette for det. Ella Marie Ursin Steen har skrevet om aktivitet i form av rytme og dans, noe som er viktig med tanke på jenter og det flerkulturelle aspektet. Ikke alle jenter får lov til være med på alle typer aktivitet, men rytme og dans er som regel akseptert. Når det gjelder måltider, mener Wilhelmsen det ideelle ville være om de laget mat fra grunnen av i barnehagene. – Det vil også være bra om de kan inngå avtaler med lokale leverandører som ivaretar de kravene som ernæringsmyndighetene stiller til for eksempel hva slags brød barn skal ha. Dernest er det selvfølgelig viktig at barna ikke får mye sukker og usunt fett. Kosekultur

Ifølge Wilhelmsen står det ikke så aller verst til i norske barnehager, men det er rom for forbedringer. – Lene Frost Andersen, som er professor i ernæring, skriver om en undersøkelse hun har gjen-

nomført, og den viser at det går i positiv retning. Inntaket av sukker og usunt fett er på vei ned. Men fremdeles er det en kosekultur i barnehagene, som for eksempel går ut på å feire bursdager med mengder av sukker og fett, og den bør vi fjerne. Å feire kan man gjøre på andre måter enn å proppe i seg usunn mat, sier Wilhelmsen, og sier at kaker er koblet til de voksnes oppfatninger av hvordan det skal feires.  Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen Barnehagen som arena for folkehelsearbeid Britt Unni Wilhelmsen og Asle Holthe (red.) 978-82-15-01510-1 Kr 319,-




Zoologi

Sn ins yltev e e ny kt, s ps leg sny om g bla spi er eg lte d v s De lus, s eps. es op gene r s B a p bli for er mtig ladlu inn ine in tt b ssn enf g o i p r ra n i e ig b p y d usi drett en o lteve , og u t ann p p ne ss. av sn pha sen t kom et vt t y lt eve il ny ar kn mer en ek k ps, es n e f.e ks. yltev n på e til dri ps. vh us ,

Dyrebare dyr Tekst: Nils Petter Hedemann illustrasjon: kristin grendstad sæterbø

Selv midt i FNs biomangfoldsår står det forbausende slett til med vår kunnskap om den norske faunaen rett utenfor stuedøra. Det har Eline Benestad Hågvar gjort noe med. Hun er professor i zoologi ved Institutt for naturforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hennes grunnbok om dyrenes systematikk, bygning og levevis – Det zoologiske mangfoldet – er siden førsteutgaven på 1990-tallet blitt en klassiker på sitt fagfelt. I vår tids bestrebelser på å verne truede dyrearter og forstå økologiske sammenhenger er det avgjørende med grunnleggende zoologiske kunnskaper. Hvor stort et mangfold

Eline Benestad Hågvar kan fortelle oss at på verdensbasis er det registrert rundt 1,2 millioner dyrearter, hvorav ca. en million er insekter. Sannsynligvis finnes det minst ti ganger så mange som ennå ikke er navngitt, de fleste i den tropiske regnskogen. I Norge har vi registrert rundt 35 000 dyrearter, men regner med at totaltallet er 5-10 000 høyere, der de fleste ukjente er insekter. Hågvars bok spenner fra encellete dyr til pattedyr, så her finner vi både pølseormer og skjeggbærere, armføttinger, hoppekreps, slimål, lappedykkere og en mengde andre underlige skapninger. – Trenger vi alt dette mangfoldet? – Det har vist seg farlig å si at en art ikke har noen betydning. Ulike arter av snylteveps er gode eksempler på artsmangfoldets nytteverdi for menneskene. De brukes bl.a. i biologisk kontroll av skadeinsekter i stedet for kjemiske midler. Et annet eksempel er en

ganske anonym sopp oppe på Hardangervidda som nå brukes i medisinske transplantasjoner verden rundt. Men mangfoldet er også viktig for å opprettholde stabile systemer i naturen. – Men mangfoldet er på retur? – Ja, dessverre, men nå har vi heldigvis fått problemet på den politiske agendaen. Rio-konferansen i 1992 vedtok to viktige konvensjoner: om klima og biomangfold. Siden har klima kommet mest i fokus, men konferansen vedtok også å redusere tapet av biomangfold. Norge og EU gikk lenger og forpliktet seg til å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010. Det har vi ikke klart, men nå har vi fått problemet i politisk fokus i forbindelse med denne nedtellingen mot 2010, som også er blitt FNs biomangfoldsår. Innsikter om insekter

Vi spør Hågvar om hun kan nevne noen favorittdyr i det store mangfoldet. Siden hun opprinnelig er entomolog, er det ikke overraskende at hun peker på insektene. – Ja, de er fascinerende. Det er de som utgjør det største mangfoldet, og jeg kan gjerne trekke fram snyltevepsene. Fjerner man insekter, faller mye sammen, for de utgjør ”limet” i svært mange næringskjeder, forteller hun. Husk det, neste gang du ergrer deg over mygg, veps eller andre småkryp! – Du er opptatt av grunnleggende zoologiske kunn­

skaper som utgangspunkt for økologi og miljøvern. Hvorfor? – Det er kjempeviktig. Hvis du skal si noe om økologi og miljøvern og forvalte naturen, må du ha kunnskap om hva naturen er og hva slags organismer vi skal ta vare på. I dag har altfor mange bare teoretisk kunnskap. Studentene bør lære om planter og dyr for å forstå økologi, ellers blir den for teoretisk. – Studenter er blitt vant til at naturvitenskapen kommer i engelsk utgave. Er det viktig med en norsk­ språklig bok? – Ja, studenter som bruker veldig mye utenlandske lærebøker, vil gjerne vite mer om norske dyr. Skal de forvalte norsk natur, er det en plikt å lære dem om norske forhold. Dessuten er det viktig å ta vare på og videreutvikle en norsk fagterminologi, så vi ikke ender opp med bare engelsk og latin.  Det zoologiske mangfoldet Dyregruppenes systematikk, bygning og levevis (3. utgave) Eline Benestad Hågvar 978-82-15-01641-2 Kr 479,-



Tidsskrift for visuell kultur Et nytt tidsskrift har tatt form. EKFRASE er et nordisk tidsskrift for visuell kultur. Det nye tidsskriftet vil være en nordisk base for tverrfaglige refleksjoner innenfor de disiplinene som

skaper den visuelle kulturen, og går i dialog med tilstøtende felt som historie, filosofi, vitenskapsteori, litteraturvitenskap, geografi, kritisk teori, kulturanalyse og teknologi. Det første nummeret av EKFRASE

blir lansert i juni og stiller spørsmålet «Hva er visuell kultur?» Les lederen gratis på www.idunn.no. Redaktører er Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes.

Klartekst 2/10

7


ÂŤDen norske pressen talte jo tyskernes sak uten at nordmenn ble det minste nazistiske av den grunnÂť


Portrettet

HANS FREDRIK DAHL 

HANS FREDRIK DAHL (f. 1939) har arbeidet som historiker, avismann og medieforsker og satt sitt preg på norsk samfunnsdebatt siden 1960-tallet. Han har bl.a. vært kultur­ redaktør i Dagbladet og de siste 20 årene professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Blant hans hovedverker er den store tobindsbiografien om Vidkun Quisling og NRKs historie i tre bind. I år er han aktuell som hovedredaktør for firebindsverket Norsk presses historie 1660–2010. 

Presseprofessor med provokasjonsevne Han hadde tre yrkeskarrierer bak seg – som journalist, forsker og bonde – før han konverterte til katolisismen. Nå har presseprofessoren maktet mesterstykket mange har prøvd på gjennom 100 år: å samle norsk presses historie i fire gedigne bind. Tekst: nils petter hedemann / Foto: morten brakestad

Oslos vestkant ligger badet i vårsol aprildagen vi skal møte Hans Fredrik Dahl. Langs Sognsvannsbanen står blåveisen i klynger. Over Gaustadjordene på vei mot Institutt for medier og kommunikasjon blinker det gult av hestehov. Mediene markerer i disse dager 70-årsminnet for det tyske overfallet på Norge i 1940. Innmarsjen 9. april skulle senere komme til å prege både livet og det faglige virket til den da et halvt år gamle Hans Fredrik. Fascismens historie og nazistisk ideologi har stått sentralt i hans interessefelt og forfatterskap, gjerne med en kritisk holdning til den dominerende fortolkning av norsk krigshistorie. Det har medført heftige disputter og verbale skrubbsår og blåveiser for en uredd historiker. Avgjørende aprildager

Aprildagene for ti år siden skulle også bli avgjørende, som et startpunkt for realiseringen av verket om norsk presses historie. Da samlet de norske medie­ viterne seg her til sitt første pressehistoriske seminar. Ti år og et ukjent antall årsverk senere kan hovedredaktøren presentere resultatet, fire store bind om de mange ulike aspekter av norsk pressehistorie gjennom 350 år. Vi spør ham hvordan han har fått dette til. – Arbeidet med en norsk pressehistorie begynte tidlig på 1900-tallet, da det første gang ble vedtatt å utgi et slikt verk. Det kom ikke, og siden er det gjort ytterligere fire omfattende forsøk. Hvorfor har det gått galt? Jo, fordi dette er vanskelig å få til som et enkeltpersonsforetak. Når vi har lyktes denne gangen, er det fordi framstillingen bygger på flere forskere og eksisterende forskning. En stor falanks av medieforskere har nå rykket fram og fått det til som ikke var mulig for en enkeltperson. Vindu mot verden

Verket om norsk pressehistorie trekker linjene helt tilbake til 1660, hundre år før de første norske intelligenssedler utkom som aviser i egentlig forstand. Startpunktet er satt til introduksjonen av eneveldet i Danmark-Norge, som gav grunnlaget for en spredning av nyheter, riktig nok i første omgang i håndskrevet form. Gjennom denne forhistorien får vi forklart behovet for nyheter og de allmenne forutsetningene for en nyhetsstandard. Vi spør Dahl om arbeidet med pressehistorien ellers har bydd på overraskelser for en erfaren pressemann og medieforsker. – Jeg hadde en mistanke om at norsk presse var interessert i utlandet. Men overraskende var det likevel at avisene helt fra første stund og i forbausende grad har brakt nyheter fra den store verden. Det er helt galt at det først er i den moderne tid vi har fått verden inn i stuene. Se f.eks. på første verdenskrig.

Den blir nøye beskrevet og debattert i norsk presse. Slaget ved Verdun var like vesentlig som Afghanistan i våre dager, minst! Så det er en langvarig tradisjon at verden der ute er veldig viktig for oss. Partienes propagandamaskin

– En annen ting som overrasker, fortsetter Dahl, er hvor tett pressen har vært integrert i det politiske systemet, hvor partibundet norsk presse var i de hundre årene fra 1880 til 1980. – Har oppløsningen av partibindingen de siste 30 årene vært en styrke eller tvert om ført til ensretting, slik du ser det? – Det har opplagt ført til at avisene er blitt mer lik hverandre, for så vidt en ensretting, kan du si. Likevel vil jeg klart foretrekke en uavhengig presse framfor en partibundet. Jeg vil heller ha et riktig referat enn å få verden formidlet gjennom et partis briller. – Pressen omtales gjerne i festtaler som den fjerde statsmakt med et viktig sam­ funnsoppdrag om å overvåke, avdekke, grave og være kritisk. Har pressen levd opp til honnørordene gjennom 350 år? – Mange av disse honnørordene er nokså nye. At pressen skulle ha et samfunnsoppdrag, er en formulering fra de senere år, og dette med den fjerde statsmakt må ha vært en fryktelig ironisk vits, da avisene var partienes propagandamaskiner. Etter hvert er det blitt en sannhet, og nå kan vi vanskelig tenke oss et samfunn uten en journalistikk som graver. – Men kan vi tenke oss et samfunn uten papiraviser, nå som Internett har fått varsellampene til å blinke for de trykte medier? – Nei, det tror jeg ikke. Vi har med et kapittel om nettaviser, altså om presse på en annen teknologisk plattform, og det er interessant, for den utfordrer papirjournalistene. Pressehistorien lærer oss at hver samfunnsform har sitt behov for en presse, og derfor har hver epoke sin spesielle presse. Pressen får gjennom historien nye roller, og kanskje får den en mindre rolle nå. Men at pressen skulle dø nå, nei, det er utenkelig, det tror vi ikke på. Et elegant uromoment

Til 70-årsdagen i fjor høst utgav Pax forlag et festskrift til Hans Fredrik Dahl. Boken viser bl.a. gjennom en 50 siders bibliografi hovedpersonens utrolige produktivitet som skribent gjennom mer enn et halvt hundreår. Tittelen «Det elegante uromoment» henspiller både på jubilantens treffsikre form når den engasjerte akademiker deler sin kunnskap med offentligheten, og på hans utforskende personlighet og uvanlige vilje til å være «politisk ukorrekt», noe Klartekst 2/10

9


Portrettet

som mang en gang har brakt ham i bråk og kontroverser. Ikke minst hva gjelder den stadig så omstridte historien om Norge under andre verdenskrig. Avisene har også sin krigshistorie, og vi spør Dahl hva nytt verket bringer om pressen under hakekorset.– For det første er det en mild overdrivelse når A-pressen har klaget over at tyskernes kontroll førte til en konkurransevridning etter krigen. Flere arbeiderpartiaviser gjorde det godt, så vi tegner et mer modifisert bilde. Viktigere er det at pressen ikke bare speilet en svart og en hvit side av dette. Her var det mange nyanser, både hva gjaldt 1940, og årene videre. En skikkelig aha-opplevelse for meg var det å studere en stortingsdebatt i månedsskiftet januar/februar 1940, der en rekke representanter gav uttrykk for at § 100 ikke kunne gjelde for kommunistiske og nazistiske aviser, og at ekstremist­aviser på begge sider burde forbys. Politikernes interesse for å sensurere og forby var en overraskelse, og viser at de betraktet avisene som veldig viktige, at det skrevne ord og partiaviser betydde veldig mye for dem. Krigshistorien viser at de kanskje tok feil. Den norske pressen talte jo tyskernes sak uten at nordmenn ble det minste nazistiske av den grunn.

bråk rundt ham. Vi spør om det har vært et poeng for ham å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, å skape uro der konsensus har hersket. Og nå får vi klart svar. – Svaret er ja. Journalistikk, slik jeg har bedrevet, er jo egentlig meningsproduksjon. Det er så mange som sier det riktige, det som alle er enige om, så dersom jeg ikke hadde noe nytt og eget å si, kunne jeg like gjerne holde kjeft. Det har vært en trang for meg å bidra med noe som er annerledes. Det er på den måten akademikere kan bidra i journalistikken, ved å fremme slike synspunkter og trekke fram andre meninger, som ikke er vanlige og alminnelig anerkjent. – Blir det ikke lett en personlig belastning? – Jo da, innimellom blir det en belastning selvfølgelig. Til og med aktede ­kolleger har sagt ting om meg som har vært både galt og sårende. Men i det lange løp har det stått seg å forsøke å holde på en egen meningsdannelse, selv om det har blåst litt ubehagelig noen ganger. Høsten 2006 blåste Hans Fredrik Dahl overende for alvor. Men det måtte et hjerneslag til for å sende ham i bakken. På sykehuset svevde han mellom liv og død. Da han gjenvant bevisstheten, tilkalte han den katolske pater Haram og bad om å bli tatt opp i moderkirken. Stor var manges forbauselse da det lekket ut at den gamle sosialist og inkarnerte kulturradikaler fra Dagbladet hadde konvertert til katolisismen.

«Som ung redaktør av tidsskriftet ­Kontrast ønsket jeg å rive masken av besteborgerne»

I krig om krigen

– Du er blitt stemplet som den fremste blant revisjonistene av norsk krigshistorie. Har det vært et program for deg å gå på tvers av rådende retninger her? – Det kan se slik ut, men egentlig er det kanskje mer en tilfeldighet. Jeg begynte tidlig å samle materiale om det som var forsømt, nemlig en beskrivelse av NS-regimet og hvorfor NS spilte en så fremtredende rolle. Etter hvert forsket jeg mye på dette, og det har ikke alltid vært populært. Det norske motstands­ hegemoniet har beskrevet NS dels som en farlig fiende, men også som noe latterlig. Å betrakte og behandle NS-regimet som en institusjon som betydde noe, er bare ­alminnelig historieskriving. Undertiden har dette ført til at jeg er blitt betraktet som en som unnskylder dem eller endog er for dem, men det er selvsagt ikke tilfellet. Jeg har verken vært ute etter å gjøre meg selv kontroversiell eller å lage bråk. Det motstandsheroiske perspektiv etter krigen var helt naturlig, alle land hadde det, men det kunne jo ikke stå alene. – Er det blitt enklere å få gehør for ditt perspektiv når krigen er blitt fjernere? – Det går i bølger. Rundt 1990 var folk som Nils Johan Ringdal, Øystein Sørensen og jeg selv opptatt av å beskrive NS-regimet og fikk aksept for det. Siden ser det ut til at behovet for helter er blitt veldig stort igjen, helt uavhengig av hvor beskjedne motstandsmennene egentlig var. Historikerne er opptatt av nyanser, men offentligheten har behov for enkle linjer og klare helter, så det motstandsheroiske perspektivet er fortsatt levende. Mitt engasjement har vært å vise at nazismen ikke var så aparte, verken i 1930-årene eller under krigen, som ettertiden ville ha det til. Jeg har nok hatt en trang til å vise dette, at NS slett ikke var så perifert, og som ung redaktør av tidsskriftet Kontrast ønsket jeg å rive masken av besteborgerne. – Skikkelig bråk ble det da du tok den kontroversielle historikeren David Irving i forsvar. – Ja, jeg var uheldig med den, for jeg tok feil. I utgangspunktet hadde jeg festet lit til Irvings kildebehandling, men så viste det seg at han manipulerte kildene, noe som er utilgivelig for en historiker. Der lurte han oss. Ja, han hadde lurt mange i utlandet, og i Norge lurte han meg. Blest og slag

At Hans Fredrik Dahl skulle være en notorisk urostifter på jakt etter bråk, virker uforståelig i et møte ansikt til ansikt. Han er blitt karakterisert både som en provoserende nazisympatisør og en ufordragelig og arrogant vestkantramp av Lillelord-typen. I virkeligheten framtrer han som en vennlig og imøtekommende mann, rett nok med en umiskjennelig vestkantintonasjon fra Abbedikollen i sine små, velformulerte forelesninger, snarere litt sjenert enn arrogant, av og til kanskje med et snev av utålmodighet overfor intervjuerens famlende forsøk på å finne presise problemstillinger. Likevel må det konstateres at det har blitt 10 Klartekst 2/10

Katolikk, musikant og bonde

– Var du selv overrasket over omvendelsen? – Nei, for meg var det egentlig en fullendelse av en lang vei, når jeg ser tilbake på det. Men umiddelbart var det overraskende, og jeg følte meg ganske nyfødt. Likevel, når jeg nå forsøker å leve som en troende, er det forbausende mange gamle ting som dukker opp. Jeg opplever ikke meg selv om nybakt, snarere at jeg har funnet tilbake til noe som har betydd noe for meg hele tiden. Men jeg opplever at jeg har tatt et sprang, som gir farge til en voksen og meget moden manns syn på verden, rett nok blandet med tvil og kronglete motforestillinger. Jeg har jo vært en turist i katolisismen lenge, gjennom årlige besøk hos min bror som gikk i kloster som ung mann, så dette har nok dryppet langsomt inn. – Du har fortalt om det i aviser og på fjernsyn. Hvorfor står du offentlig fram med det mange betrakter som et privat anliggende? – Jeg har vært veldig i tvil om det. Men som journalist og historiker er jeg på godt og vondt en offentlig person, og det ville vært veldig unaturlig om jeg ikke ville snakke om det når journalister spurte. Jeg mener jeg har en slags plikt til å fortelle om dette også, og at folk har en rett til å vite hvor jeg står, hvem det er som snakker, og hva jeg mener om disse tingene. –Er det ikke vanskelig å skulle stå inne for en kirke som nå framstår som en hierarkisk og autoritær maktstruktur som feier pedofili og problemer under teppet? – Selvfølgelig er det en prøvelse å være katolikk noen ganger. Kirken som institusjon er så ufullkommen i forhold til dens ideelle mål, så knirkete og gammel­dags, uhyre mannsdominert og på mange måter autoritær, og framfor alt veldig langsom. Tross alt dette representerer kirken en ubrutt kontinuitet tilbake til de første apostler, som gir dens sentrale betydning for meg som troende. For meg er det at paven har skrevet en bevegende bok om Jesus og er en fremstående teolog, viktigere enn at han ikke er så heldig i sin håndtering av mediene. Den katolske kirke er ikke mediestyrt og har ikke medietekke – det kan alle se. Men man blir både flau og skamfull som katolikk over de seksuelle overgrepene. Som vår biskop har sagt, vi må alle sone for dette. I 1985 sluttet han som kulturredaktør i Dagbladet for å overta som bonde på familiegården Larsbråten i Høland. Etter 20 år som gårdbruker har han overlatt driften til datteren og blitt kårkall. På universitetet er han langt fra på kår, men fortsatt i full sving som professor emeritus på instituttet i Forskningsparken. Vi lar ham selv oppsummere: En engelsk kollega sa til meg at du har jo hatt tre karrierer, som forsker, journalist og som bonde. Det smigret meg veldig.


Årets tidsskriftartikkel

Årets tidsskriftartikkel Universitetsforlagets tidsskriftspris fremhever det beste som ble skrevet og publisert av fagartikler i året som gikk. Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. Forfatteren eller forfatterne av vinnerartikkelen mottar kr 25 000,-. De nominerte for 2009 er: Forfatter Sivert Angel

Artikkel Tidsskrift Å møte døden med en preken. Forholdet mellom levende og døde i lutherske begravelser Norsk Teologisk Tidsskrift og likprekener på slutten av 1500-tallet

Vibeke Grøver Aukrust og Veslemøy Rydland

Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: en kunnskapsoversikt

Norsk pedagogisk tidsskrift

Tor A. Benjaminsen

Klima og konflikter i Sahel – eller politikk og vitenskap ved klimaets nullpunkt

Internasjonal Politikk

Gry Cathrin Brandser

Pupper og politikk. Naturhistorien og (kjønns)forskjellens taksonomiske tilsynekomst Tidsskrift for kjønnsforskning

Gunnar Breivik

Idrett og etikk. En oversikt over hovedtemaer i den idrettsfilosofiske diskusjon 1980-2007 Tidsskrift for teologi og kirke

Trond Skard Dokka

Den imøtekommende salme. Salmetradisjon i krise

Kirke og kultur

Stein Evju

Om deltid, kvinnerett og arbeidsrett. Et essay om en avhandling

Arbeidsrett

Erika Fatland

Tragedien i Beslan - hvem er skyldig?

Nordisk Østforum

Tone Fløtten og Axel West Pedersen Torstein Frantzen Halvard Haukeland Fredriksen

Den norske fattigdomsdebatten - krusning på overflaten eller sosialpolitisk linjeskift?

Plan

Rett til arv og uskifte for samboere

Lov og rett

Er EFTA-domstolen mer katolsk enn paven?

Tidsskrift for rettsvitenskap

Ole Gjems-Onstad Trygve Riiser Gundersen

MVA - elektroniske tjenester over landegrensene

Praktisk økonomi og finans

Det tidligmoderne kommunikasjonssamfunnet – Kongen i Christiania 1749

Hans Hauge

Hvorfor er Edward Saids Orientalisme endnu så populær?

Nytt Norsk Tidsskrift Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift

Hans Erik Haukaas Knut Helle

Separatistrett til penger i konkurs

Jussens Venner

Den primitivistiske vendingen i norsk historisk middelalderforskning

Historisk tidsskrift

Marion Hestholm

The Organic Montage - Aesthetic Organicism Reconsidered

Studia Musicologica Norvegica

Johan Bernhard Hjort Thore Johnsen og Ole Gjølberg

Ny toll-og vareførselslov - en presentasjon

Skatterett Beta – Scandinavian Journal of Business Research

Christiane Kolberg

Hvordan kan vi unngå at psykisk helsevern skader mer enn det hjelper? Noen dilemma og forsøk på løsninger Pornutopia: maskulinitet mellom hedonistisk drivhus, kjemiske ereksjoner og surreelle orgasmer

NORMA – Nordic Journal for Masculinity Studies

Staffan Larsson

An emerging economy of publications and citations

Nordisk Pedagogik

Rolf David Ramslien

Forståelsen av antropomorfisme og den norske harejakta

Norsk antropologisk tidsskrift

Ole Bjørn Rekdal

Fakta på ville veier og henvisninger hinsides fornuften

Knut Kolnar

Management of the Norwegian Oil Fund: The Challenges and Costs of Being Ethical

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Beth A. Simmons

Tidsskrift for samfunnsforskning Nordisk tidsskrift for Should States Ratify? - Process and Consequences of the optional protocol to the ICESCR menneskerettigheter

Jarle Trondal og Charlotte Kiland

Byråkrati og geografi – Geografisk relokalisering av norsk sentralforvaltning

Norsk statsvitenskapelig tidsskrift

Elling Ulvestad

Mennesket, mikrobene og miljøet - et evolusjonsmedisinsk perspektiv

Naturen

Oddbjørg Skjær Ulvik

Kunnskap for et seinmoderne barnevern: forholdet mellom forskning og praksis

Norges barnevern

Jorunn Veiteberg

Kunsten å låna. Om ei platte av Irene Nordli Kritiske kvinner og medievridde menn. En empirisk studie av stortingsmedlemmers forhold til norske medier. Grenser for makt og ansvar. Institusjonelle rammebetingelser og praktisk handling i samarbeidet mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn.

Kunst og kultur

Toril Aalberg Ingerid Aamodt Petter Aaslestad

Amalie Skrams asylromaner – revisited

Tidsskriftartikler leser du på www.idunn.no

Norsk medietidsskrift Fokus på familien Edda – Nordisk tidsskrift for litteraturvitenskap


Vekstbedriften

Hvordan går det når kløktige Reodor kommer ut fra verkstedet og skal tjene penger på sin nye oppfinnelse? Som regel temmelig dårlig, ifølge Yngve Dahle. I læreboken Vekstbedriften fastslår han og medforfatterne at bare én av 30 norske nyetableringer klarer å vokse seg solid.

Gründerens vanskelige vekst Tekst: SVEN GUNNAR SIMONSEN

Og det er ikke bare Reodors egen feil. − Det er et særnorsk trekk, som gjelder alt fra basiskulturen til måten offentlige stimuli er lagt opp på, at det er veldig gründerorientert, og veldig teknisk, sier Dahle. − Vi fascineres av gründeren. Den merkantile fasen er langt mindre spektakulær, men den er like fullt avgjørende for om et produkt lykkes eller ikke – og det er som regel der det går galt. Det er denne miseren Dahle og medforfatterne Patrick Verde og Sjur Dagestad vil gjøre noe med. Boken deres, med undertitten – fra innovasjon til lønnsom drift, er skrevet som en håndbok i hvordan man får en bedrift i vekstfasen – som typisk omsetter for 2–5 millioner – opp i driftsfasen, med omsetning over 20 millioner. Skalerbar = bra

Vekstbedriften fokuserer på skalerbare virksomheter. Slike virksomheter har det til felles at når de først har laget prototypen sin, så kan de produsere, og distribuere så mange kopier de vil nesten uten ekstra kostnad. Programvare og musikk er eksempler. − Hvorfor akkurat slike virksomheter? − Fordi alle de bedriftene som blir virkelig, virkelig lønnsomme, er skalerbare – Google og Facebook, for eksempel. Som investor er det denne type virksomheter du vil være ute etter. − Kan ikke en bedrift være lykkelig som liten? − Det er klart. Og man kan si at det er fantastisk med nøkterne bedriftseiere som pensjonerer seg når de har tjent sine første millioner. Men nasjonaløkonomisk er det katastrofe hvis alle tenker sånn. Tenk om Sam Eyde og gutta i Hydro hadde sagt «Vi klarer

oss godt med den ene fossen». Yngve Dahle er siviløkonom og pensjonerer seg ikke. For tiden er han engasjert i fem ulike teknologiselskaper, ved siden av å være høyskolelektor II ved Markedshøyskolen i Oslo. Tidligere har han lang erfaring fra flere små teknologiselskaper så vel som fra Vesta og Gjensidige. − Dere setter blant annet opp 25 «postulater», grunnleggende sannheter, som dere mener bør ligge til grunn for driften. De er ganske absolutte – dere fastslår for eksempel at «Vi har repeterende inntekter», og «Vi utvikler ikke mer enn tre versjoner i året»… − Sånn skal det gjøres, ja. Boken skal være praktisk. Vi kunne brukt mye plass på å diskutere unntakene, men i 97 prosent av tilfellene mener vi det er riktig å gjøre det slik. Vi har fått mange tilbakemeldinger på at dette er en bok som forretningsdrivende faktisk kan bruke som en håndbok. Kremmer-hjelp

Forfatterne definerer en forretningsmodell med seks dimensjoner. Av disse er produktet bare én, og selv et godt produkt vil ikke lykkes uten at man forholder seg planmessig til de andre fem: kunden, partnere og konkurrenter, salg, prising og leveranse. − Det er de færreste produkter som er så unike at de selger seg selv. iPhone er nesten der, og den nye iPad-en. Men ta et klassisk eksempel: Beta-spilleren for hjemmevideo. Den var åpenbart teknologisk overlegen VHS-formatet. Men likevel vant VHS. Fordi Philips, som sto bak VHS, lyktes bedre med å få filmer i sitt format ut i utleiebutikkene. Prisingen, leveransearbeidet og partnerstrategiene var perfekt tilpasset hverandre.

Vekst-risiko

− I de siste par årene har mange høyt girede, vekstsultne selskaper hatt det tøft. Hvordan vokser man uten å ta for mye risiko? − Vi diskuterer graden av risiko ved ulike typer ekspansjon for et selskap som nesten har mettet sitt hjemmemarked. Lavest risiko er det naturlig nok i å selge mer til eksisterende kunder. Litt overraskende kanskje kommer vi fram til at risikoen er nest lavest når man ekspanderer til samme bransje i et annet land. Å gå til en ny bransje hjemme krever utvikling av ny teknologi, og det medfører mer risiko. − Hvis et norsk programvareselskap har hele verden som et potensielt marked, så betyr vel det at konkur­ ransen kan være tilsvarende stor? − Nettopp. Skalerbare virksomheter kjennetegnes ved at det etter hvert står igjen bare noen få vinnere. Hvor mange leverandører av tekstbehandlingssystemer utenom Microsoft kjenner du til? I det øyeblikket du stagnerer, blir du tatt av andre. Har du et godt produkt i Norge, så vil du før eller siden måtte slåss mot de svenske og danske konkurrentene dine. Det du kan bestemme, er om du skal ta kampen på bortebane eller hjemmebane.  Vekstbedriften – fra innovasjon til lønnsom drift Yngve Dahle, Patrick Verde og Sjur Dagestad 978-82-15-01648-1 Kr 399,Utkommer juli 2010



Lineær algebra, kort og godt Matematikken er som kjent karakterisert ved et særegent symbolspråk med nesten universell ­utbredelse. Ifølge Store Norske leksikon er lineær algebra et av de mest grunnleggende områdene i våre dagers matematikk og har anvendelser på praktisk talt alle områder av matematikken. Det blir fort komplekst hvis man ikke er kjent med mate­matikkens språk, og da trenger man gode og grundige innføringsbøker. Bokserien med undertit12 Klartekst 2/10

telen Kort og godt er ikke svar på et slikt behov. Det er en serie med små, kompakte lærebøker som går rett på sak og er korte og konsise. De er skrevet som repetisjonsbøker i forbindelse med eksamensforberedelser; når tiden er som knappest. Nå foreligger boken Lineær algebra. Kort og godt. Det er ­professor Rolf Nossum (Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder) som har skrevet boken. Nossum har lagt vekt på å dekke de sentrale temaene,

og boken vil dermed passe som pensumrepetisjon for de fleste kurs om lineær algebra innenfor høyere utdanning. Nettresurser til boken finnes på universitetsforlaget.no/nossum Kort og godt-serien vokser og har følgende titler: Operasjonsanalyse, Markedsføringsledelse, Statistikk Matematikk for økonomer, Finansiering og investering og Lineær algebra


Gamle Østen ble nye øst – Østblokken gikk i oppløsning med kommunismens fall og Sovjet­unionens sammenbrudd. Samtidig var et nytt øst i ferd med å dannes, da det tradisjonelle Østen gjenoppstod, skriver Geir Lundestad i sitt oversiktsverk over etterkrigstidens internasjonale politiske historie. Tekst: nils petter hedemann Foto: nobelinstituttet

Vi kjenner ham alle fra blitsregnet ved den årlige kunngjøringen av fredspristildelingen i oktober. Da står Det Norske Nobelinstituttets direktør pent dresskledd i givakt i bakgrunnen, mens komité­formannen offentliggjør vinneren. Ellers i året trer han gjerne i forgrunnen, som professor i historie og en av våre fremste kjennere av utenrikspolitiske forhold i etterkrigstiden. Omtrent hvert femte år står han fram med en ny utgave av sin internasjonalt anerkjente framstilling av emnet i boken Øst, vest, nord, sør.

– De største endringene har utvilsomt skjedd i Asia, særlig i Øst-Asia. Men jeg prøver å balansere dette i forhold til alle som spår en revolusjon her. Kinas rolle blir stadig større, og det skjer en masse hele tida. I forrige runde på slutten av 1980-tallet ble vi oversvømt av artikler og bøker om framveksten til Japan, som ble spådd som den nye ­nummer én i verden. Men det skjedde jo ikke, så jeg vil nok være litt avventende til de mest bastante Kina-optimistiske analysene. USAs æra over?

Himmelretninger i endring

Nå foreligger sjette utgave av boken, som kom ­første gang i 1985 og siden er blitt en klassiker på sitt område, oversatt til engelsk, kinesisk, russisk, svensk og tyrkisk. Som følge av både globalisering, fragmentering og en rivende internasjonal utvikling har boken nå vært igjennom sin mest omfattende revisjon, bl.a. med tre helt nyskrevne kapitler, der ikke minst Øst-Asia løftes fram. Vi spør Lundestad om det fortsatt gir mening å inndele verden etter de fire himmelretninger. – Det har begynt å bli problemer etter hvert. Da førsteutgaven kom, var Øst, vest, nord, sør en veldig passende tittel. Problemet oppstod da den kalde krigen var over og Sovjetunionen falt bort. Men siden har Øst-Asia steget fram og blitt en sentral aktør i internasjonal politikk. I denne nye utgaven måtte det tas grep, så nå har jeg latt det gamle Østen bli det nye øst. – Så de store forandringene har skjedd i øst?

I de 65 årene Lundestad behandler i sin bok, har verden utvilsomt vært dominert av USA. – De ble ledende på alle måter etter 1945, noe som ble ytterligere understreket da den kalde krigen tok slutt og USA stod igjen som den eneste supermakt. 1990-tallet ble USAs aller sterkeste periode, og fortsatt har de en ledende rolle, men de har klare problemer, sier Lundestad. – For det første fører moderne asymmetrisk krigføring til at militærmakt ikke er så avgjørende som man kunne tro. Dernest har USA store problemer med underskudd på betalings­balansen, så de er allerede svekket og vil nok relativt sett bli ytterligere svekket. Gorbatsjov og Obama

Lundestad er både glad og stolt over at hans framstilling av hovedlinjene i internasjonal politikk etter andre verdenskrig har holdt stand gjennom et kvart århundre. – Dessuten er det både hyggelig og nyttig for meg å jobbe med dette, for det gjør det nødvenNNT-2010-1.book Page 206 Tuesday, April 27, 2010 9:27 AM

dig å lese bredt, holde meg oppdatert og gjøre meg opp en mening. – Som Nobelkomiteens sekretær er du jo vant til å sile kandidater og utpeke vinnere. Hvis du blir bedt om å peke på én enkeltperson som siden 1945 har spilt den viktigste rolle for den internasjonale utvikling, hvem vil du velge? – Vi historikere er ikke så glade i en slik personfokusering, men jeg vil nok velge nobelprisvinneren Mikhail Gorbatsjov som det enkeltindivid som har hatt størst betydning. Mer enn noen annen bidro han til å få slutt på den kalde krigen og at Sovjet­ unionen ramlet over ende. Det er sjelden du ser at én person så direkte har påvirket historien. – Tror du fjorårets prisvinner kan komme til å spille en like viktig rolle? – Det skal veldig godt gjøres. Han kan nok bli ­veldig viktig, men Obamas handlinger foregår innenfor et normalitetsmønster. Han vil aldri ha den grad av handlefrihet som kan få så svære ­konsekvenser som Gorbatsjovs handlinger hadde.  Øst, Vest, Nord, Sør, 6.utgave Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945 Geir Lundestad 978-82-15-01697-9 Kr 399,-

 NNT-2010-1.book Page 32 Tuesday, April 27, 2010 9:27 AM

NNT-2010-1.book Page 99 Tuesday, April 27, 2010 9:27 AM

Nye tider i Nytt Norsk Tidsskrift

r kk, kultu For politi kap g og vitens / 27. årgan 1–2 2010

SK TIDSSKRI NYTT NOR

Cathrine Holst er nå klar med sitt første hefte som redaktør av Nytt Norsk Tidsskrift. Hun har tatt over etter Rune Slagstads 25 år i redaktør­ stolen. Tegneren Finn Graff har også fått ­avløsning. Nå er det Dagsavisens Siri Dokken som gir sine tegnede kommentarer i tidsskriftet.

FT 1–2 2010

ifølge limasinker, se, sk middelklas . «fri forskning» e og hjellbrekk ug edersen, svana g usforsknin er om norsk

Internasjonal politikk

isets Holbergpr rte mangset o skriver om r om , jakob elste nd ter tora aasla

være? en skatteetat ing. rs imagebygg er ring l rettsliggjø planene ger kritiserer f. qvigstad ningen. jan entarer av e, og får komm al og aard dal, bernt

interpress

norge

,!,!77HHAA88AA00--dd ggaaeedd!!::kk;L;L

Kr 196,– 32 Returuke:

2010-04-23

13:43:12

Klartekst 2/10 13


Digitale satsninger

Juss på nett

Tekst: THOMAS BERG

Den andre boken i kommentar­utgaver.no er nå tilgjengelig i elektronisk format: Tvangs­fullbyrdelsesloven. Den nye digitale utgaven inneholder hele 15 000 lenker.

Hva er E-bok? Oppmerksomheten rundt e-bok er enorm. Siden den teknologiske utviklingen av et hendig, behagelig og billig lesebrett ikke er noe vi her i landet driver med, er det tre spørsmål som får hovedoppmerksomheten. Det ene er moms, og denne saken er ikke løst. Finans­departementet definerer e-boken som en digital tjeneste, og med momspåslag blir den norske e-boken trolig for dyr for leserne. Det andre viktige spørsmålet er avtalen mellom forfatterne og forleggerne. Partene forstår at det verken er mulig eller tjenlig å lure hverandre, og de er smertelig klar over skadevirkningene ved ikke å få en ny, felles avtale på plass. Det blir derfor en avtale. Det tredje spørsmålet har lenge vært avklart. Den norske Bokdatabasen har nemlig utviklet en felles distribusjonsløsning som følger de mest utbredte internasjonale formatene, både for publisering og rettighetsadministrasjon. Den garanterer norske lesere felles standard og ikke minst trygghet. Hos Digital distribusjons­ sentral (DDS) ligger allerede store mengder norske e-bøker. Men før momsspørsmålet er avklart, er partene i bransjen enige om å vente med lanseringen. I første omgang vil trolig romanene dominere e-bokmarkedet, fordi det foreløpig er dyrt å konvertere bøker med mange bilder, illustrasjoner, tabeller og lignende til e-bokformatet e-pub. Universitetsforlagets starter derfor med å gjøre hele hva er-serien tilgjengelig som e-bøker. I disse bøkene gir landets fremste fagformidlere svar på krevende spørsmål – noe som passer ypperlig også i en digital versjon.

14 Klartekst 2/10

Universitetsforlagets blå kommentarutgaver er en innarbeidet bokserie som benyttes som oppslagsog referansverk av advokater, jurister og dommere. Serien inneholder rundt førti bøker. – Kommentarutgaver er en egen sjanger i juridisk litteratur. De er et sted der én eller flere forfattere kommenterer hver enkelt lovbestemmelse og sier noe om hvordan den skal forstås. En slags forklaring til loven, sier jurist Norunn Løkken Sundet. Hun og hennes ektemann Tron Løkken Sundet arbeider for Universitetsforlaget, som nå er i full gang med å gjøre kommentarutgavene nettbaserte. På adressen kommentarutgaver.no vil etter hvert alle utgavene være å finne. Tvisteloven var første utgave på nettet – nå har den fått følge av Tvangsfullbyrdelsesloven, ­skrevet av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler. At kommentarutgavene publiseres digitalt, betyr blant annet at de tilføres løpende ajourføring som følge av lovendringer, rettsavgjørelser og rettspraksis, og at aktive lenker gir deg direkte tilgang til kildene hos lovdata.no. viktige Oppdateringer

Ekteparets oppgave er å stå for oppdateringene av Tvisteloven. – Hvordan arbeider dere? – En lov kan aldri ta høyde for alle situasjoner. Kommentarutgaven er skrevet før loven ble satt i kraft, mens mange små og store spørsmål var uavklarte. Stadig flere av disse spørsmålene er blitt avklart, i hovedsak gjennom avgjørelser fra Høyesterett. Derfor er det viktig å følge med på avgjørelsene i Høyesterett for å se hvordan loven tolkes og brukes, slik at vi kan sørge for at det som står i kommentarene, suppleres med ny rettspraksis og eventuelle andre nye rettskilder. Jeg er for tiden fungerende utredningsleder i Høyesterett, så det er ikke vanskelig for meg å følge med på nye avgjørelser, sier Sundet. – Men det som kan være krevende, det er at det kommer mange avgjørelser fordi loven er ny og det er mange spørsmål som må avklares, og de kan være

ganske kompliserte juridisk sett. Derfor er det fint at vi er to om oppgaven. Vi diskuterer og kommer sammen frem til hva vi skal skrive. Hovedoppgaven vår er å legge inn lenker til relevante avgjørelser fra Høyesterett, og legge til en forklarende setning eller to. En lov er ikke en statisk størrelse. Lover endres, og også disse legger Sundet inn henvisninger til. I tillegg inneholder oppdateringene henvisninger til nye bøker og artikler som behandler samme spørsmål som er omhandlet i kommentaren. – Det er for å sikre at kommentarutgavene viser til det som er relevant for forståelsen av den enkelte lovbestemmelsen. – Og kommentarutgaven har 15 000 lenker. Hvor går alle disse? – Stort sett går de til Lovdata, men noen går også til andre åpne, offentlige baser, for eksempel regjeringens nettsider, sier Sundet. et godt verktøy

Hun sier at nettsidene er ment å brukes på samme måte som man bruker bøkene. – Når jeg foretar en juridisk utredning, og har spørsmål knyttet til en lovbestemmelse, slår jeg opp på den aktuelle bestemmelsen. Men om jeg lurer på noe mer generelt, skriver jeg inn et søkeord på nettsiden. Det er lettere enn å lete i stikkordregisteret. Derfor er siden et godt verktøy for å løse konkrete juridiske spørsmål, sier Sundet, som sier nettsiden er mer komplett og, ikke minst, mer oppdatert enn en bok kan være. – En bok som kommer i ny utgave hvert tredje eller fjerde år, blir dessverre utdatert. Når du sitter med den elektroniske utgaven, kan du klikke deg rett inn på de nyeste avgjørelsene. I tillegg er det en fordel at du ved å klikke på lenkene kan komme direkte til rettskildene som forfatterne viser til.  www.kommentarutgaver.no Tvisteloven / Tvangsfullbyrdelsesloven




Utdrag

hva er ISLAM har og hvilken plass , ab ij h av en k slimelsen for bru å sies, er at mu m Hva er begrunn m so te rs fø idtøsi loven? Det ype røtter i M d «islamsk drakt» ed m k ik sk t i det iderefører en e holdes atskil ll ske kulturer v u sk n en m g renses, t kvinner o dem måtte beg tens historie. A m lo el m t re ekket , og at samvæ stne kvinner d ri k offentlige rom g o e k is d jø ikken ilder: Både iser te denne sk hadde klare forb m la is n n fu m uslimske sa til håret, og m vært og 800-tallet. nnssegregasjon jø i løpet av 700k g o k ru rb ø ektiv har sl kvinner både menn og I historisk persp r re rd fo p p o ttrykk ; Koranen le ett av flere u b nært forbundet t re ø sl g o , et nnene. og ærbarh kt mellom kjø til bluferdighet ta n o k al si so linger. å begrense renhetsforestil l for ønsket om ti et tt y n k en var skikk ers livssjon, og kvinn Lenge før islam k u d ro p re s n lør og ter slekte en og moral. S rd Kvinner forval o , ld o h am es synligserer grupp ymboler som førsel symboli ss u at st g eg ll ti jon ble i evne. kjønnssegregas enns forsørger m g o m o d k ri s n g jorde familie

Ut i verden

Utdraget er hentet fra Kari Vogts bok hva er ISLAM. En klok og balansert innføring i verdens­religionen islam, fra religionens ­opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap.

 hva er ISLAM Kari Vogt 978-82-15- 00530-0 Kr 159,-



k

Geir Lundestads klassiske oversiktsverk om internasjonal politikk i etterkrigstiden har nå kommet i ny utgave. Den sjette utgaven av East, West, North, South ble først utgitt på engelsk hos Sage Publications. Boken er nå oversatt til norsk, og den innarbeidede tittelen er beholdt: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945. Boken har stor utbredelse også i Sverige, og igjen er det forlaget Studenlitteratur som utgir boken på svensk. Svenske Studentlitteratur har også kjøpt rettighetene til Sindre Bangstads bok Sekularismens ansikter. Bangstad vant Universitetsforlagets faglitterære pris i 2008 for dette prosjektet. Boken henvender seg til studenter og akademikere

innenfor en rekke fag og utdanninger, til generelt interesserte og til yrkesutøvere som er opptatt av de problemstillingene som reises i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

til dansk. Det er Matematikk for økonomer – Kort og godt av Brit Rohnes og Statistikk – Kort og godt, 2. utgave av Morten Helbæk som blir tilgjengelig for danske studenter.

Britiske Reaktion Books oversetter Dag Øistein Endsjøs bok Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. En bok som viser hvordan religion forbyr og påbyr sex, fordømmer og velsigner, straffer og belønner. Reaktion Books har tidligere oversatt bøker av Lars Fr. Svenden og Arne Johan Vetlesen. Kort og godt-serien er kompakte lærebøker som går rett på sak, og som gjør det lett å finne frem til kjernen av faget. Nå vil det danske forlaget Samfundslitteratur oversette to nye titler i serien Klartekst 2/10 15


«Norsk presses historie 1660 - 2010 vil (...) være uomgjengelig som standardverket om norsk presses historie i tiår framover.» Paul Bjerke i Klassekampen 24. april om Norsk presses historie 1660–2010 (Hans Fredrik Dahl, hovedred.) «Boka bør fungere både som kompetent støtte og relevant trøst for eldre, men også som en lærerik og ytterst relevant bok for oss som har eldre i nær familie, og helsepersonell.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum om Alderdom (Peter F. Hjort) «Han er befriande freidig. […] hva er ANGST må kunne kallast intellektuell begivenheit i Skandinavia av det siste året.» Gudmund Skjeldal i Klassekampen om hva er ANGST (Paul Moxnes) «Han har behandlet et krevende emne beundringsverdig og grundigere enn noen før ham i Europa». Jørgen Aall i Lov og Rett om Forbudet mot gjentatt straffe­ forfølgning (Jon Petter Rui) «Boken vi har ventet på. Den praktiske boken som ikke bare understreker hvor viktig det er å være en tydelig voksen, men som tema for tema og trinn for trinn forklarer hvordan man blir denne tydelige voksne». Monica Karen Kristensen i Bedre Skole om Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter (Inger Bergkastet m.fl) «… en forbilledlig systematisk og stringent gjennom­gang av internasjonaliseringen av norsk rett som også på en rekke punkter gir grunnlag for ettertanke og videre diskusjon. Boken er herved anbefalt». Halvard Haukeland Fredriksen i Lov og Rett om Internasjo­ nalisering og juridisk metode (Finn Arnesen og Are Stenvik)

LT

OR

TA

PO

«Årets beste essay? […]det sterkeste stykke norsk sakprosa siden Espen Søbyes Käthe, alltid vært i Norge. […] Det er åpenbart en skjønnlitterær forfatter skjult i akademiker Pedersen, som ikke bare skriver besettende om sin kamp, men evner å gjøre det på 174 pregnante sider.» Aage Borchgrevink i Aftenposten om En fremmed på benken (Willy Pedersen)

Kommentar

P

GE

Presseklipp Presseklipp

EN NOR

. P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

ST

E TO B

Av Vigdis Moe Skarstein, nasjonalbibliotekar

Revolt i bibliotekene – eller i forlagene? Hvorfor skal en gå til bibliotek for å låne bøker gratis dersom forfattere og forlag velger å distribuere gratis direkte på folks pc-er? Dette er ingen spissformulering, men en situasjon vi ser konturene av. Velkjente forfattere kan gjøre oversikt over alle sine verker tilgjengelig på nettet. Forlagets oppdrag blir å publisere titlene, og raskt finnes de i bokhandelens database. Bøkene trykkes «on demand» og sendes til kunden. Om forlag og forfatter ønsker det, kan dessuten en digital versjon av boken publiseres på nettet – gratis fordi tjenesten finansieres via annonseinntekter eller annen reklame. Dette vil selvsagt skape revolt i biblioteket. Det er også mer enn en spissformulering at den digitale utviklingen skaper revolt hos forlagene. Scenarioet her kan være at det blir mindre interesse for å kjøpe bøker når de kan leses gratis digitalt via biblioteket. Det overordnete spørsmål i disse to scenarioer er om oppgavedelingen endres mellom forlag og bibliotek når det digitale gir nye måter å formidle litteratur på. De reiser noen helt nye og viktige kulturpolitiske spørsmål om ansvarsdelingen mellom det kommersielle og det offentlige når det gjelder å sikre en kvalitativt god norsk litteratur. Det digitale nettsamfunnet utfordrer strukturene i hele den litterære institusjonen. Det tvinger både bibliotek og forlag til å tenke gjennom nye strategier for vår utvikling. Den digitale teknologien rokker ved rollene i en formidlingskjede hvor det har vært klart hvem som var avsender, formidler og mottaker av informasjon og ytringer. Vi trenger en litteratur som ivaretar norsk identitet, norsk språk og mangfold på tvers av genrer, kulturer og geografi. Den viktigste diskusjonen blir hvordan vi skal sikre økonomisk grunnlag for dette.

Det revitaliserer diskusjonen om hva som skal reguleres av markedet, og når vi trenger reguleringer eller stimuleringstiltak fra det offentlige for å oppnå litteraturpolitiske mål. Innkjøpsordningene for norsk litteratur må sees i det nye perspektivet. De økonomiske kompensasjonsordningene for utlån i bibliotekene må også sees i forhold til formidling av e-bøker. Det ligger en risiko i at vi som er aktører i det litterære kretsløp, for å sikre egen eksistens begynner å utøve oppgaver vi ikke har kompetanse for. Bibliotek må fortsatt være bibliotek. Det kan vi være, enten det er digitalt eller papirbasert. Forlag må fortsatt være forlag, bokhandlere må gjøre det de kan. Vi har hver vår kompetanse. Den styrken jeg håper vi har felles, er å omstille oss til nye rammebetingelser. I et land som Norge bør det være mulig å samarbeide – for å sikre det kvalitative innholdet som vi alle er opptatt av å ivareta – for lesere, for forfattere og for å være et kulturland. Og for å unngå revolt, både i bibliotekene og i forlagene.

Foto: Ketil Born

Klartekst nr. 2/2010  

Klartekst er Universitetsforlagets eget magasin med aktuelle artikler om våre bøker, tidsskrifter og forfattere. Her kan du laste ned magasi...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you