Aktuell bok
!
Testosteronfabrikken TEKST: BJARNE RIISER GUNDERSEN / ILL. KEN PURVIS
Puberteten bestemmer hvem vi blir som menn, sier Kenneth Purvis. Nå har han skrevet en foreldremanual til gutters vei mot manndommen. Er han ikke liten for alderen? Er det normalt for en gutt på hans alder å ha ereksjon og leke med kjønnsorganene sine? Og hvorfor henger den ene testikkelen lenger ned enn den andre? Slike spørsmål, og mange andre, får man svar på i Kenneth Purvis’ nye bok Fra boyz til menn. – Jeg skrev denne boken fordi jeg ble overrasket over hvor lite generell kunnskap folk har om puberteten. Pasientene mine kommer til meg med mange spørsmål, sier Purvis selv. – I tillegg er jeg overbevist om at puberteten er en veldig kritisk periode, som påvirker oss resten av livet. Det er da vi etablerer en maskulin identitet, da bestemmes forholdet til vår egen kropp og forholdet til andre menn. Uansett hvor mye vi forsøker å bagatellisere puberteten, så er vi fortsatt påvirket av den. Den er ikke bare et kapittel vi legger bak oss. Hovedtemaet i Purvis’ bok er den biologiske transformasjonen som finner sted i guttekroppen fra fosterstadiet til puberteten: hvordan testosteronproduksjonen påvirker både kropp og sjel. Men i enkelte partier kommer han også inn på de samfunnsmessige og sosiale sidene ved puberteten. – Blant annet vil jeg minne foreldrene på det enorme ansvaret de har i denne kritiske fasen – og da særlig fedrene, sier Purvis. – Mange fedre er ikke klar over hvor mye de påvirker sønnene sine i puberteten. – En del foreldre føler likevel at de ikke har så mye de skulle ha sagt i denne perioden? – De må finne en balanse: de må ha innsikt og gi støtte, og ikke bli barnas fiende. Foreldre behøver ikke være overmennesker. De skal bare være rollemodeller med integritet, som barna har respekt for. Da kan de påvirke dem i utrolig stor grad.
4
Klartekst / 2. 02
Ikke spør hvorfor, men jeg tror jeg foretrekker at du begynner å dusje alene nå.
– Hva er ditt viktigste råd til engstelige foreldre? – Ikke bli påvirket av dagens samfunn, hvor alt skal være perfekt. Og ikke overdramatiser denne perioden. Foreldrene må ikke ta det personlig når barna kommer i opposisjon og går til angrep på dem. De må huske at dette har en biologisk forklaring. Opprøret er del av en naturlig prosess. Denne prosessen er ifølge Purvis vanskeligere for sønner enn for døtre. «Gutter er åpenbart mer sårbare enn jenter i puberteten,» skriver han i boka. – Det er fordi det er vanskeligere å utvikle en mannlig identitet. Sønner må gå fra å være mamma-gutter til å bli pappa-gutter, mens jentene fortsatt kan identifisere seg med moren. I tillegg går en gutte-hjerne gjennom større endringer i puberteten enn en jente-hjerne. Både anatomisk og fysiologisk er gutter det svake kjønn. – Hva med tanken om kjønn som en sosial konstruksjon? – Det er gammeldags feministisk propaganda. Nå vet vi at gutter og jenter er født veldig forskjellige. Å si noe annet er bare tull, og alle feminister vet det nå. – Mener du at kvinnesaken har lagt sten til byrden for unge gutter? – Absolutt. Kvinner har alltid vært sterkest, men de har holdt munn i to tusen år. De har spilt et rollespill, helt til de ikke orket mer. Vi har en helt annen situasjon nå enn for bare ti-femten år siden: aldri før har unge gutter møtt en så kre-
vende og sterk generasjon jenter. Hvis du går ut og flørter i Oslo i dag, møter du en gjeng 20årige jenter på jakt etter orgasme. Dette gjør at en gutt som har liten penis og får for tidlig utløsning, føler seg utrolig usikker. Situasjonen for unggutter i puberteten er med andre ord ikke helt enkel. Purvis tror likevel det ville hjulpet litt hvis den vestlige kulturen hadde hatt et overgangsritual som tydeliggjorde transformasjonen fra gutt til mann, slik man finner i mange andre samfunn. – Ritualet kunne egentlig vært hva som helst. Det viktigste er å gi unge gutter følelsen av at samfunnet respekterer dem som voksne, at de kan komme hjem til foreldrene og bli behandlet som menn. Slik det er nå, blir overgangen ofte altfor vag. Det hadde vært fint om unge gutter kunne fått et slags diplom som sa at de hadde klart seg gjennom puberteten. – Hva husker du selv fra denne perioden? – Min egen pubertet var en fantastisk opplevelse. Selvfølgelig ble jeg mobbet og banket opp og hadde vanlige komplekser, men foreldrene mine ga meg et fundament som gjorde at jeg klarte meg. De ga meg følelsen av at jeg var verdifull. Blant annet var faren min et veldig stort forbilde for meg: han var tøff, men samtidig en søt bamse. Og så spilte jeg i rockeband i fire år. Det er jo alltid en god hjelp. Boka kommer ca. 10. august.