Klartekst nr.1/2006

KLARTEKST • KRISEPEDAGOGENE KOMMER SIDE 5 • HELSE OG KULTUR SIDE 6

• JENTER SOM KOMMER OG JENTER SOM GÅR SIDE 11

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 1. 2006

“

Jus som fag er spesielt ved at avstanden fra akademia til den praktiske anvendelsen er kort.

Portrettet: Terese Smith Ulseth Foto: Morten Brakestad

Redaksjonelt Redaksjonelt

TIDSSKRIFTGLEDE

De norske akademiske tidsskriftene er i stor grad et resultat av et storartet dugnadsarbeid i redaksjonene. I et lite språksamfunn må selv glimrende tidsskrifter nøye seg med et ganske begrenset antall abonnenter. Dette har NFR hatt forståelse for, og de har gjennom årene støttet utgivelsen av slike tidsskrifter. Vekstvilkårene for den norske tidsskriftfloraen er nå dessverre truet. Dersom den nye finansieringsmodellen for publisering medfører at forskerne ikke lenger kan prioritere å skrive i tidsskriftene, vil det utvilsomt få meget uheldige konsekvenser på litt lengre sikt.

(På UHRs liste over publiseringskanaler på nivå 2 står det nå listet opp 1758 tidsskrifter; kun tre av dem – Edda, Historisk tidsskrift og Tidsskrift for rettsvitenskap –publiserer på norsk).

Den største trusselen kommer imidlertid fra Posten. Posten har innført nye og «effektive» administrative rutiner. Små tidsskrifter stilles nå overfor et rapporteringskrav med hensyn til utgivelsestidspunkt, omfang og antall som det er tilnærmet umulig å oppfylle for de dugnadsbasert redaksjonene. Postens økonomiske straffesanksjoner for dem som ikke følger sine «sendeplaner» til punkt og prikke er brutale. Post er definitivt politikk! Samferdselsministeren kan derfor bli den som akselererte overgangen til elektroniske tidsskrifter. Tidsskriftenes plass som arena for forskningsformidling, debatt og bokanmeldelser må ikke undervurderes, og vi vil jobbe for at de skal bestå, uansett hvilken form de vil bli publisert i.

Vår satsing på tidsskrifter gjør at vi i år får to nye tidsskrifter i vår portefølje: Digital kompetanse og Stat & Styring. På hver sin måte passer de veldig godt inn i forlagets utgivelsesprogram, og nå gleder vi oss til å få de første numrene ut til leserne.

Svein Skarheim

Foto: Morten Brakestad

For alle oss som er ihuga lesere av tidsskrifter, var 2005 et inspirerende og godt år. Kvaliteten og bredden i den norske tidsskriftfloraen er rett og slett imponerende. Universitetsforlaget er Norges ledende tidsskriftforlag og står nå som utgiver av 34 tidsskrifter, med til sammen over 140 hefter hvert år. I fjor etablerte vi prisen Årets tidsskriftartikkel fordi vi ønsker å rette oppmerksomheten mot det beste som skrives og publiseres av fagartikler. Den første vinnerartikkelen var skrevet av Trude Haugli. Hennes artikkel «Til barnets beste. Familiebilder – familiemønster i endring» ble publisert i Kirke og kultur. Juryen begrunnet sin avgjørelse med at Haugli «på et solid faglig grunnlag [har] belyst et aktuelt og komplisert tema i samfunnsdebatten. Artikkelen viser på en klargjørende og nyansert måte at det gjennom siste generasjon ikke bare har skjedd betydelige endringer i familiemønstre, men også i ideologiene, politikken, lovgivningen og bioteknologien knyttet til feltet». Artikkelen kan leses på vår tidsskriftdatabase idunn.no; det anbefales!

KLARTEKST UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 1. 2006

Nr. 1. 2006 – 7. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Hege Ramseng hege.ramseng@universitetsforlaget.no

2

Klartekst / 1. 06

I redaksjonen: Hege Ramseng, Nils Petter Hedemann, Tone Lill Bjørkeng, Marthe H. Jacobsen Design og layout: Gazette as

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 Telefaks: 24 14 75 01 E-post: klartekst@universitetsforlaget. no www. universitetsforlaget. no

Opphavsrett

!

Veiviser i rettighetsjungelen TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Opphavsretten er under press. Både det rettslige og det faktiske grunnlaget for skribentavtalene er i endring, som følge av den teknologiske utviklingen og av endringer i internasjonale regler.

Den nye boken Norsk skribentrett blir et fast holdepunkt for forfattere i en brytningstid.

Det er gått 30 år siden Jon Bing utgav «Forlagsavtalen», som siden har stått som en uomgjengelig klassiker på området. Nå får den avløsning av Norsk skribentrett. Jon Bing har fått følge av to medforfattere: Eirik Djønne, som er høyesterettsadvokat og ofte benyttes som opphavsrettsekspert av skribentorganisasjonene, og Hans Marius Graasvold, som også er utdannet jurist og har jobbet mye med opphavsrett i forhold til Internett, de siste fire år som juridisk rådgiver i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Klartekst har snakket med Graasvold, som har stått sentralt i arbeidet med den nye boken.

– Hvorfor måtte Bings bok erstattes?

– Det er flere grunner til det. Den kom første gang i 1975, og siden den gang har det skjedd en utvikling innenfor opphavsrettslovgivningen, og i digitale medier. Det er også knapt med oppdatert litteratur på området, både i Norge og ellers i de skandinaviske landene. Vi ønsket også å gi et overblikk over bokbransjen i utvidet forstand, bl.a. om de ulike kollektive vederlagsordningene. Vi har dessuten lagt større vekt på opphavsretten og har et eget kapittel om avtaler om elektronisk publisering.

PASS PÅ OMFANG OG VEDERLAG – Hvordan påvirkes opphavsretten av den teknologiske utviklingen?

– Åndsverkloven ble endret sist sommer, gjennom implementeringen av et EU-direktiv som søkte å harmonisere opphavsrettslovgivningen i de europeiske landene, særlig som følge av utviklingen av digitale medier. Den største praktiske utfordringen framover blir å utvikle avtaler om elektroniske utgivelser av verk. Her er det to viktige ting forfatterne særlig bør passe på: rettighetsoverdragelsens omfang og hva slags vederlagsløsning man velger.

– Undergraves rettighetshavernes posisjon av teknologien?

– Ikke av teknologien som sådan. Men store aktører på området, som aviser og søkemotorselskaper, ser et poeng i å tilby komplette utgaver av verk. Dette kan ramme skribenter, så det er nok riktig å si at opphavsretten er under press.

– Internasjonaliseres opphavsretten?

– I høy grad. Det nevnte EU-direktivet, gjerne omtalt som Infosocdirektivet, har bl.a. gitt oss et vern av tekniske beskyttelsesmekanismer. I medlemslandene er det nå blitt ulovlig å bryte slike beskyttelser, og vi fikk dessuten en nødvendig oppstramming av opphavsmannens rettigheter på det digitale området.

NORMALKONTRAKT ELLER FRITT FRAM? – Vil standardavtalene i liberaliseringens tidsalder i stigende grad erstattes av individuelle avtaler?

– Man kunne kanskje frykte et press mot avtaleverket. Men det virker som forlagene og skribentorganisasjonene ønsker å holde fast ved normalkon-

trakten. Det er ikke mange forlagsredaktører som vil forhandle nye avtaler fra bunnen av ved hver utgivelse. Vi ser jo enkelte unntak, som Piratforlaget med sin profittdelingsmodell og noen andre som er kreative innenfor bokklubbavtaler eller andre avledede avtaler. Men hovedinntrykket er at man holder fast ved normalkontrakten, og det mener jeg er en lykkelig utvikling.

– Det har vært mye oppstyr om liberaliseringen av bransjeavtalen mellom forlagene og forhandlerne. Blir skribentretten påvirket av dette?

– Den største utfordringen for forfatterne er omleggingen fra fast pris til fri pris. Hva skal royalty nå beregnes av? Forfatterne var engstelige for at de måtte unngjelde, men foreløpig har man kommet fram til en avtale der royalty beregnes av en veiledende pris som forlaget fastsetter. Det må likevel legges til at denne protokollen er en interimsløsning, som skal vurderes igjen.

– Hvem bør lese «Norsk skribentrett»?

– Først og fremst alle skribenter og deres utgivere. Den er beregnet på forfattere og forlag. Samtidig er boken et stykke juridisk litteratur, som er såpass utfyllende at den kan brukes som referanseverk av jurister, advokater og domstoler. Men primærmålgruppen er forfattere som trenger en objektiv framstilling av hvordan man skal forholde seg i en utgivelsessituasjon.

FAKTA; TITTEL:

Norsk skribentrett

FORFATTERE: Hans Marius Grasvold, Jon Bing, Eirik Djønne ISBN:

82-15-00808-9

PRIS:

Kr. 349,-

Klartekst / 1. 06

3

Aktuelle bøker

!

Kommenterer arbeidsmiljøloven TEKST: KJETIL OLAUSSEN

– Arbeidsmiljøloven er en viktig lov hvor interesser står mot hverandre, I juni 2005 vedtok Stortinget en ny arbeidsmiljølov som avløser loven fra og den er fortsatt gjenstand for stor politisk uenighet. Vi kan nok regne med 1977. – Endringene i loven forteller oss mye om endrede maktforhold i samflere lovendringer fremover, sier Lars Holo. funnet, sier forfatterne av kommentarutgaven Jan Fougner og Lars Holo.

Da Klartekst møter de to advokatene på Fougners kontor i Oslo sentrum, er det imidlertid ikke bokutgivelsen som først blir tema for samtale. I løpet av uken som gikk, har de to stått steilt mot hverandre i Høyesterett, som representanter for hver sin part i den mye omtalte ansiennitetssaken i SAS/ Braathens. Synspunkter utveksles og mulige utfall drøftes.

– Vi slåss så fillene fyker i retten, men når vi møtes som her, er jo situasjonen en ganske annen, forteller Lars Holo.

Holo og Fougner startet sitt arbeid som kommentatorer i 1998 under arbeidet med arbeidsmiljølovens 7. kommentatorutgave. Siden den gang har Odd Friberg overlatt ansvaret til de to, men som de selv sier det: – Det har vært en ære å komme inn og videreføre Fribergs arbeid. Hans ånd preger og vil fortsette å prege vårt arbeid.

Den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt i fjor sommer, etter initiativ fra regjeringen Bondevik. Men siden den rød-grønne valgseieren i september har den nye regjeringen reversert flere lovendringer, i forhold til den opprinnelige 1977-loven så vel som den nye av i fjor. Disse, sammen med en rekke viktige lovbestemmelser Norge er underlagt gjennom EØS-avtalen, er inkludert i den kommende kommentarutgaven.

Hvilke blir morgendagens debatter innenfor arbeidsrett?

– I Europa pågår det en stor debatt om den såkalte «independent» arbeidstakeren, som faktisk er en tungt avhengig arbeidstaker. «Fleksibilisering» er begrepet. Vernet av denne er under sterkt press, sier Fougner. Det vokser frem mange sektorer som ikke har noen som helst tradisjon for organisering, og her er det vanskelig å kontrollere arbeidsforholdene. Dette, og spørsmål omkring trygghet for jobb og omstillinger i næringslivet, vil vi få høre mer om, for her er det et kjør, sier Jan Fougner.

FAKTA; TITTEL:

Arbeidsmiljøloven, kommentarutgave

FORFATTERE: Jan Fougner, Lars Holo ISBN:

82-15-00759-7

PRIS:

Kr. 699,-

UTGIVELSE:

Boka kommer 20. mars

Aktivitetsglede i idrett og skole TEKST: HEIDI OLIV WOLLAMO

Tenk på fysisk aktivitet som noe mer enn stoppeklokke, blodsmak i munnen og Cooper-testen, og du nærmer deg de 20 bidragsyterne til «Idrettspedagogikk».

Forskerne har tatt utgangspunkt i skolebarns naturlige aktivitet og glede ved å være i bevegelse, og med forskjellige perspektiver utforsker de helheten. Målsettingen er ikke bare å fortelle deg hva du skal gjøre, men også hvorfor. Boken er rettet mot kroppsøvingslærere, og engasjerte innen breddeidretten. For i samfunnet generelt, og i skolen spesielt, er det økende oppmerksomhet rundt fysisk aktivitet.

– Til tross for stor enighet om at aktivitet er bra, er det lite fokusering på innholdet av den fysiske aktiviteten, sier Hermundur Sigmundsson og Jan Erik Ingebrigtsen, redaktører for «Idrettspedagogikk».

I boka har de to samlet nærmere 20 forfattere fra to universitet og fem høgskoler, som gir en bred teoretisk og praktisk innføring i idrettspedagogikken og kroppsøvingsfaget. Redaktørene av boka ser et stort behov for mer kunnskap om idrett og fysisk aktivitet i skolen. Det vil de nå bøte på.

– Vi sier at idretten og skolen må ha en slags arbeidsdeling, fordi begge ønsker å nå alle.

I den norske barneskolen er det ingen formelle krav til kompetanse innen idrett hos lærerne. Derfor har de valgt å la fem kapitler handle om langrenn, ballspill, dans, og friidrett for å inspirere til aktivitetsglede.

4

Klartekst / 1. 06

Utfordringen er at ikke alle barn er atleter og liker konkurranser.

Forfatterne har grovt sett delt elevene inn i tre grupper.

– Den første gruppa er idrettsinteressert, og liker å konkurrere. Den andre gruppa liker fysisk aktivitet som dans og treningsstudio, men ikke å konkurrere. Den tredje er de inaktive. De inaktive er en liten, men viktig gruppe, fordi idretten og skolen har som mål å nå alle, sier Ingebrigtsen.

Løsningen, ifølge redaktørene, er å nedprioritere konkurransen og heller satse på aktivitetsglede for alle.

FAKTA; TITTEL:

Idrettspedagogikk

FORFATTERE: Hermundur Sigmundsson og Jan Erik Ingebrigtsen (red.)

ISBN:

82-15-00911-9

PRIS:

Kr. 289,-

UTGIVELSE:

Boka kommer 15.mars

Aktuell bok

!

Krisepedagogene kommer TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: TORA SYNNØVE RAUNDALEN

Psykologien og psykiatrien har lenge hatt egne fagfelt for å møte barn i krise, men innen pedagogikken er dette et lite utviklet område.

Kriser og traumer endrer utvilsomt elevenes forutsetninger for læring.

Barnepsykolog Magne Raundalen og spesialpedagog Jon-Håkon Schultz tar konsekvensen av dette i den nye boken Krisepedagogikk.

Hver eneste dag er det barn i barnehagen eller på skolen som nettopp har opplevd kriser eller tap. Noen kan ha mistet en nær slektning, eller er utsatt for alvorlig sykdom i familien. Flere barn i Norge har vært igjennom krig og flukt. Krisepregede nyheter fra Irak, Pakistan eller tsunamien i SørøstAsia rammer også norske skoleelever. Hvordan kan barnehager og skoler «omskape» slike kriser eller traumer til pedagogiske muligheter, der både barn, elever og lærere kan oppleve mestring? De vanskelige spørsmålene søkes besvart av Magne Raundalen, som arbeider ved Senter for krisepsykologi i Bergen og har lang erfaring i arbeid med barn som har opplevd kriser og traumer, og Jon-Håkon Schultz. Klartekst har snakket med Schulz, som arbeider ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og har vært leder for PP-tjenestens kriseteam.

– Trenger vi krisepedagogikk i tillegg til krisepsykiatri og krisepsykologi?

– Det mener vi absolutt at vi gjør. Metoder og tiltak som vi vet fungerer i terapien, kan brukes også i klasserommet. Det er lett å eksportere problemet ut av klassen og tro det er ivaretatt, men læreren eller førskolelæreren har en unik

FAKTA; TITTEL:

Krisepedagogikk

FORFATTERE: Jon-Håkon Schultz, Magne Raundalen ISBN:

82-15-00913-1

PRIS:

Kr. 279,-

posisjon her gjennom den daglige kontakten med barna. I de siste 20 årene har det skjedd en revolusjon i norsk skole i forhold til åpenhet. Vi kan snakke om tingene. Vi har overvunnet tausheten i forhold til sykdom, selvmord og død.

LYSENDE NAVIGASJONSBØYER – I etterordet skriver barneombud Reidar Hjermann at mange mennesker med store belastninger i barndommen kan fortelle om lærere som har stått som lysende navigasjonsbøyer og vist vei når det raser som verst. Hva kjennetegner gode lærere i krisesituasjoner?

– Den gode læreren klarer å legge til rette for en stemning som gjør at alle skjønner at dette kan vi snakke om. Hun står der, går inn i situasjonen og forholder seg til den, i stedet for å la krisen bli liggende som et urørt nederlag av vonde minner.

– Hva menes egentlig med krise i denne sammenhengen?

– Det viktigste i vår sammenheng er at krisen påvirker den enkelte elevs læringsforutsetninger, og dermed angår den skolen. Vi har de individuelle krisene som dødsfall eller alvorlig sykdom i familien eller blant klassekameratene. Så har vi de kollektive krisene barn utsettes for gjennom nyhetsmedia: krig i Irak, jordskjelv i Pakistan, tsunami eller terroraksjoner. Her gjelder det å sortere hva som skjer i en uoversiktlig nyhetshverdag, lære mer og dermed føle seg tryggere.

EN ÅPEN HOLDNING – Dere vil styrke læreren i kunsten å drive terapeutisk kommunikasjon med barn som opplever kriser av forskjellig art. Men hvor går grensen mellom lærer og terapeut?

– Læreren skal ikke drive med terapi, men med god pedagogikk som gir terapeutisk effekt. Det er ikke mer komplisert enn at du rett og slett hjelper eleven til å forstå, og det skal nære personer gjøre. Skolen gjør mye bra for barn i krise, og vi vil styrke lærernes selvtillit på at de har en rolle å spille og ikke eksporterer problemene ut av skolen.

– Bør skolene ha en beredskapsplan for kriser og katastrofer?

– Ja, og svært mange skoler har det. Barnehagene er ikke like gode. Når det er sagt, må det tillegges at det er ikke alt en kan forberede seg på. Det viktigste er å ha en åpen holdning til barn og ungdom i krise.

PEDAGOGISK POTENSIAL – Dere skriver om krisenes pedagogiske potensial. Er kriser egnet til å omskapes til pedagogiske muligheter?

– Vi er ikke «kriseromantikere». I utgangspunktet er kriser svært belastende, og det beste hadde vært å slippe dem. Men når de første har skjedd, må man jobbe seg ut av dem. Av kollektive kriser, som Irak-krigen, kan vi lære noe om hvordan verden fungerer, menneskerettigheter, osv. Av individuelle kriser kan vi lære strategier for å takle dem, og her kommer læreren inn. Ikke minst kan eleven lære å motta støtte av folk som står ham nær. De andre elevene lærer hvordan de kan støtte klassekameraten sin når mammaen hans er død. Slik kan læreren bli en veileder i personlig mestringsstrategi, og dette er læring for livet.

Klartekst / 1. 06

5

Helse

!

Helse og kultur TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Sykdom og helse er mer enn bare biologiske fenomener. Et flerkulturelt Norge trenger kunnskap om hvordan helse mer generelt og konkrete tilstander oppleves og forstås av ulike etniske folkegrupper og kulturer. Dette gjelder selvsagt også for etniske nordmenn i deres møter med helsetjenesten. Et viktig bidrag til denne forståelsen blir den nye boken Kulturelle perspektiver på helse og sykdom, som er redigert av Harald Grimen og Benedicte Ingstad.

Klartekst har snakket med den ene av bokens redaktører, Benedicte Ingstad.

Hun er sosialantropolog og professor ved seksjon for medisinsk antropologi, som er en del av Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Gjennom de siste seks årene har hun sammen med Harald Grimen, som er professor i filosofi, stått i spissen for et tverrfaglig prosjekt støttet av Norges Forskningsråd, der flere forskere har anvendt sosialantropologiske, filosofiske og historiske tilnærminger på medisinske problemstillinger.

Viktige bidrag fra dette arbeidet samles nå i den nye boken.

IKKE BARE BIOLOGI – Kultur og helse synes som en original kombinasjon. Hvorfor koble så ulike fagfelt?

– Fordi helse og sykdom er mer enn biologi. Det handler om hvordan folk oppfatter og fortolker sine symptomer. Det varierer også med historien. Et godt eksempel er Anne Kveim Lies kapittel om radesyken, som var en viktig diagnose for lenge siden, men som det aldri er snakk om nå lenger. Andre samfunn og kulturer har andre tilnærminger til helse og sykdom enn våre.

Ta for eksempel det kinesiske begrepet Qi (vital energi), som nå bringes til Norge gjennom akupunkturteknikker. Hvordan norske akupunktører forholder seg til det, behandles i Gry Saglis bidrag om fortolkninger av dette begrepet i akupunkturundervisning i Norge.

– Hvorfor er de kulturelle perspektivene så viktige?

– Det trengs et supplement til den massive biologiske og naturvitenskapelige tenkemåten. Pasientens opplevelse sammenfaller ikke nødvendigvis med legens. Det er viktig å se dette for å forstå pasienten. Vi må se mer enn bakteriene, vite hvem pasientene er, hvordan de tenker, og hvilke verdier de streber etter.

– Har helsearbeidere mye å lære her?

– Det har de, og vi vet at mange har fått viktige aha-opplevelser ved å se tingene fra denne vinkelen. Vår tilnærming er ikke et alternativ, men et supplement til den tradisjonelle medisinen. Helsevesenets møte med innvandrere har satt problemet på spissen, men dette gjelder ikke bare dem. Kulturforståelse er like viktig i møte med norske pasienter.

– Det sies gjerne at helsevesenets viktigste oppgaver er diagnose, behandling, forebygging, pleie og omsorg. Har kulturkunnskapen betydning for disse kjerneaktivitetene?

– Ja, absolutt. I eldreomsorgen for eksempel er spørsmålet om hvem som yter omsorg til hvem, i høy grad avhengig av det verdisyn man har. Pasientens mulighet og evne til å følge opp en behandling er også avhengig av kommunikasjonen. Et godt eksempel er pasienten som lurte på hvordan

6

Klartekst / 1. 06

han kunne ta en tablett tre ganger daglig sammen med maten, når han ikke hadde råd til tre daglige måltider.

LIVSSTIL OG RISIKO – Hva med sykdommer som forårsakes eller utløses av levemåte?

– Her ser vi hvordan oppfatningen av risiko varierer sterkt mellom ulike kulturer. Dette kommer godt fram i Per Kristian Hildens kapittel om diabetes og i Anne-Lise Middelthons bidrag «Om å gjøre gjengjeld», om hvordan unge homofile forholder seg til risiko for hiv-smitte. Det er så ymse hva ulike kulturer oppfatter som risikabel atferd. La meg legge til at vi også ble slått av likheter mellom høyst ulike kulturer i enkelte tilfeller, bl.a. i bidraget om «Helse og natur i Norge og Kalahari», som Per Fugelli og jeg har skrevet. Her viste det seg at oppfatningen av sammenhengen mellom helse og betydningen av tilhørighet til natur på mange måter var forbausende lik hos nordmennn og sanfolket i Botswana.

– Hvem vil du gjerne skal lese denne boken?

– Alle som er interessert i helse, gjennom arbeid eller på andre måter.

Også samfunnsforskere, men ikke minst helsearbeidere! For vi er jo litt misjonærer her, og ønsker å fortelle helseprofesjonene at det finnes flere måter å se helse og sykdom på.

FAKTA; TITTEL:

Kulturelle perspektiver på helse og sykdom

FORFATTERE: Benedicte Ingstad, Harald Grimen ISBN:

82-15-00953-0

PRIS:

Kr. 299,-

UTGIVELSE: Boka kommer 30. mars

Skolen

*

JUBILANT og markant skoleforsker TEKST: KJETIL OLAUSSEN

I forbindelse med professor Erling Lars Dales 60-årsdag lanseres Vurdering og læring i en elevaktiv skole den 10. mars. Boka er forfattet sammen med universitetsstipendiat og kunnskapsentreprenør Jarl Inge Wærness. Sentralt i boka står ideen om den selvregulerte og elevaktive skolen.

– Jeg har ikke noe absolutt behov for å snakke om 60-årsdagen, men heller ikke nødvendigvis noe imot det, sier Erling Lars Dale til Klartekst.

Med varhet overfor det stadig sterkere presset på nordmenn om «å gi av seg selv» og forpliktelse overfor ideen om retten til å tie, flytter journalisten fokus fra den private personen Erling Lars Dale til den offentlige karakteren Erling Lars Dale: en tydelig og meget sentral forsker og forfatter i norsk etterkrigstid som ofte nevnes i samme åndedrag som Jon Hellesnes og Hans Skjervheim – på syttitallet blant flere på innpust. Det er nå gått 34 år siden Dale publiserte sin første bok, bare 24 år gammel. Fire år senere fikk han sin første stilling ved Institutt for pedagogisk forskning ved Universitetet i Oslo. I dag er han også tilknyttet Læringslaben, en pedagogisk forskningsinstitusjon som ble etablert av Yngve Lindvig og Dales medforfatter Jarl Inge Wærness i 1996.

Med Vurdering og læring i en elevaktiv skole søker de to å gjenreise reformpedagogikkens rykte, blant annet gjennom et oppgjør med det de kaller «et middelmådig og unyansert mediebilde». Deres idé om en selvregulert og elevaktiv skole kommer som et svar til Kunnskapsløftets intensjoner.

– Vi ser at det er behov for mer kunnskap om elevaktive skoler, skriver Dale og Wærness.

De to ser læringsstrategier i lys av et overordnet begrep om selvregulert læring. Elevene må ta større ansvar for læringsprosessene, noe som ifølge dem bidrar til læringsevne gjennom hele livet. Her spiller eksamen og vurdering en avgjørende rolle: – Eksamen er et sorteringsredskap for elevutvelgelse, ikke for læring. Det passer kun til dette, ikke for et samfunn som skal gi elever positive erfaringer med læring. Vårt poeng er at vi ikke behøver å forandre på eksamen, vi kan ha både eksamen og et godt læringsmiljø, sier Dale, som også er opptatt av å heve alle elevers kompetanse, også de som får karakterene 1, 2 og 3.

Dale og Wærness argumenterer for at formålet med vurdering må være å integrere prøve- og testresultater for og i elevens læring. De to anser det som avgjørende at elevvurderinger fungerer slik at eleven kan bygge opp et selvbilde og utvikle en identitet som lærende. Kun et vurderingssystem som er kjennetegnet av at eleven utvikler kompetanse til å vurdere effektiviteten i egen læring, som utvikler elevens bevisste læringsstrategier, som øker elevens kompetanse til å vurdere hva som skal og bør læres, og som fremmer elevens læringsmotivasjon, har legitimitet. Kort sagt: skolen trenger å utvikle en tilbakemeldingskultur der den aktive og ansvarlige eleven selv har læring som mål, ifølge Dale og Wærness.

I en av bokens andre deler drøfter de legitimiteten til nasjonale kvalitetsvurderinger og overfører prinsippet om selvregulering til skolesystemet selv, gjennom et begrep om skolen som lærende organisasjon.

“

60-årsjubilanten og hans medforfatter.

Jeg har ikke noe absolutt behov for å snakke om 60-årsdagen, men heller ikke nødvendigvis noe imot det.

Erling Lars Dale

Boken kan altså også sees som et prosjekt der demokratisk dannelse og tilhørende verdier som ansvarlighet og evne til kritisk selvrefleksjon står sentralt.

Den 10. mars arrangeres det et seminar til ære for Erling Lars Dale på Blindern, kun to dager før selve 60-årsdagen. Dit ønsker han alle velkommen. Det er i alle fall en inkluderende og motivert jubilant vi her har å gjøre med. Kanskje kan han selv tjene som eksempel på en som er motivert for livslang læring?

FAKTA; TITTEL:

Vurdering og læring i en elevaktiv skole

FORFATTERE: Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness ISBN:

82-15-00971-9

PRIS:

Kr. 279,-

UTGIVELSE: Boka kommer 10. mars

Klartekst / 1. 06

7

Portrettet

“

Verken en fallskjerm eller en etterlønnsavtale er i seg selv urimelig. Det kan være rimelig med en økonomisk kompensasjon for en gruppe som ikke har – og heller ikke bør ha – det samme stillingsvern som andre.

8

Klartekst / 1. 06

Portrettet Portrettet

Direktørenes

dommer I oktober i fjor ble hun mor. Nå i februar disputerer hun for doktorgraden om temaet «Daglig leders stillingsvern». Hun kaster ikke bort tiden, Terese Smith Ulseth.

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: MORTEN BRAKESTAD

En intellektuell og en estetiker. Moden og morsom, klok og snill. Sprek, sporty og flink til å lage mat. Viljesterk og målbevisst, men samtidig uhøytidelig og selvironisk. Hun ligner Meg Ryan på en prikk. En super søster. Ordrapp, entusiastisk og inspirerende. Du kan glede deg til å møte henne.

MOR TERESE Godordene står i kø når vi skal fritte ut folk som kjenner Terese Smith Ulseth. Det blir nesten så vi frykter at en Tårnfrid-figur skal komme anstigende til vårt møte på Restaurant Gabler, i passende juridiske omgivelser, vegg-i-vegg med Tinghuset i Oslo. Men her foreligger ingen hype. I god tid har hun vært på plass, for å amme Anders, før barnefar Oluf begir seg av gårde med barnevogna. Han er for tiden hjemmeværende, i karantene etter statssekretærstilling i den forrige regjeringen. Så er hun klar for å svare på våre spørsmål om jus og direktørkontrakter, fallskjermer, bonus og etterlønn. Engasjert, men uhøytidelig. Som det var sagt. Og visst ligner hun Meg Ryan, men kanskje ikke på en prikk.

– Direktører forsvarer gjerne sine gullkantede lønnsavtaler med at det blåser på toppene. Skal de ha stillingsvern i tillegg?

– I utgangspunktet er det arbeidsmiljøloven som gjelder, og her har daglig leder et like strengt stillingsvern som andre arbeidstakere. Men ifølge aksjeloven er det samtidig styrets oppgave å sørge for en best mulig daglig leder, så her kan det bli kollisjon mellom selskapsrett og arbeidsrett. En ny lovbestemmelse fra 2003 sier dessuten at daglig leder kan frasi seg stillingsvernet hvis han har avtale om etterlønn.

SJEFER SOM KOMMER, OG SJEFER SOM GÅR – Selskapsretten skal verne investert kapital, og arbeidsretten arbeidstakeres livskvalitet. Er dette hensyn som lar seg forene?

– Aksjelovene og arbeidsmiljøloven er lover for to ulike sosiale grupper: kapitaleierne og arbeidstakerne. Men daglig leder har ett ben i hver leir her. Dette gjør daglig leder særlig interessant fra et juridisk ståsted. Når det gjelder arbeidsavtalen mellom selskapet og direktøren, kommer vi heller ikke utenom kontraktsretten. I tillegg til å gjennomgå hvert av disse områdene i forhold til daglig leder, har jeg brukt mye tid på å se disse spørsmålene i sammenheng.

TERESE SMITH ULSETH (f.1970) avla juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1996. To år seinere tok hun mastergraden ved Harvard Law School. Hun har arbeidet som advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, og som prosjektmedarbeider i McKinsey & Co. Fra 1999 til 2004 var hun doktorgradsstipendiat ved Institutt for privatrett. Nå er hun ansatt som advokat i det ledende advokatfirmaet Wiersholm, men har for tiden mammapermisjon.

– Men er ikke dette spørsmål som bare angår en liten gruppe privilegerte toppsjefer?

– Nei, daglig leder fortjener tvert om større juridisk oppmerksomhet. I dag er det ca 112 000 aksjeselskaper med en daglig leder her i landet. I løpet av ett år – 2003 – ble 13 500 skiftet ut. Så for næringslivet er dette viktige spørsmål med et betydelig omfang, og daglige ledere er en langt mer sammensatt gruppe enn de konsernsjefene vi leser om i avisen. I over 50 000 aksjeselskaper er det dessuten slik at daglig leder eier mer enn halvparten av aksjene. Her er det et interessant rettslig spørsmål om når eierandelen gjør at daglig leder må betraktes mer som eier enn som ansatt, og hvilke konsekvenser dette får for sjefen og selskapet.

GRÅDIGHET KAN TEMMES – Men hvor realistisk er det for en direktør å utnytte stillingsvernet?

– Mange skaper seg i stedet et avtalt stillingsvern av økonomisk art. Vi ser også at det er lite rettspraksis her, fordi sakene stort sett avgjøres utenfor domstolen. Men poenget er at det er jussen som deler ut forhandlingskortene, og derfor er det nyttig for næringslivet med en klargjøring og utvikling av rettsspørsmålene.

– Den offentlige debatt har fokusert mer på ledernes privilegier enn på deres problemer. Er ikke gylne fallskjermer, syvsifrede lederlønninger og lukrative bonusavtaler uttrykk for at grådigheten har tatt overhånd?

– Verken en fallskjerm eller en etterlønnsavtale er i seg selv urimelig. Det kan være rimelig med en økonomisk kompensasjon for en gruppe som ikke har – og heller ikke bør ha – det samme stillingsvern som andre. Men i den grad det er grådighet, har jussen mekanismer for å lempe på dette. En etterlønnsavtale kan være så god at den blir urimelig. Et styre kan vurdere å utfordre en gammel avtale, dersom den anses å være helt ute av alle proporsjoner.

JUSFAMILIEN THE SMITHS Terese Smith Ulseth snakker om daglige lederes stillingsvern med smittende entusiasme.

Klartekst / 1. 06

9

Portrettet Portrettet

“

Så ble det altså jus. Det hadde nok noe å gjøre med at det virket som de andre hadde det gøy.

Hun formulerer seg klart og konsist, så vel muntlig som skriftlig. Ikke rart at forlaget har store forventninger til denne juridiske forfatterdebutanten. «Daglig leders stillingsvern – samspill og kollisjon mellom selskapsrett og arbeidsrett» er i utgangspunktet en doktoravhandling og et forskningsarbeid. Men boken henvender seg også i stor grad til praktikere innen jussen, gjennom diskusjonen om hva gjeldende rett er og bør være. Forlag og forfatter er allerede i gang med planlegging av nye prosjekter innenfor samme stoffområde.

Det skal ikke stikkes under stol at juristen Terese Smith Ulseth er sterkt arvelig belastet. Jusinteressen må ha vært smittende i familien Smith. Far Carsten har vært en sentral skikkelse på Juridisk fakultet, som professor i en årrekke, før han avsluttet karrieren som høyesterettsjustitiarius. Mor Lucy er også velkjent som jus-professor, og har vært en pioner for barneretten i Norge. I en periode var hun også rektor ved Universitetet i Oslo. Så Terese er nærmest født og oppvokst på Juridisk fakultet, og har fått paragrafene inn med morsmelka.

Som om ikke dette skulle være nok, har yngstejenta Terese to eldre søstre – Merete og Carine – som begge viste vei ved å ta sin juridikum.

– Hvorfor valgte du jussen? Var det på grunn av eller på tross av familietradisjonen?

– Det er et godt spørsmål. Jeg har ikke opplevd noe press, verken i den ene eller annen retning. Jeg tenkte meg godt om, bl.a. gjennom et år på college i USA etter artium. Men så ble det altså jus. Det hadde nok noe å gjøre med at det virket som de andre hadde det gøy. Så fant jeg ut at jeg likte studiet og fagene. Mange sier at jus er kjedelig, men det er jeg slett ikke enig i.

Dessuten liker jeg å ha det fritt, og jus-studiet var ganske fritt lagt opp.

TIL TOPPS HOS FRU JUSTITIA? I studietiden rakk Terese å redigere og revidere en ny utgave av en bok om kausjonsrett, og hun var også i en periode redaktør av fagtidsskriftet «Jussens venner». Listen over tidligere redaktører for dette studenttidsskriftet taler sitt tydelige språk. Her finner vi de fleste av våre ledende jurister. Når hun nå også disputerer for doktorgraden og er klar for nye bokprosjekter, er det fristende å spørre: – Har du tenkt å følge i foreldrenes fotspor videre til topps i det juridiske fagmiljøet?

– Jus som fag er spesielt ved at avstanden fra akademia til den praktiske anvendelsen er kort. Nå er jeg hos Wiersholm og er veldig fornøyd med det. Der er det både mange flinke mennesker og morsomme oppgaver. Det viktigste er å gjøre noe jeg syns er interessant. Og så liker jeg å få til ting.

MED BLODBLEMMER OG SYLTESTRIKKER Om hun ikke har siktet seg inn mot toppen av jussen, har hun i hvert fall stadig kurs for nye fjelltopper. Terese er sporty og sprek. I første klasse på videregående skole så klassevenninnene lite til henne. Da gikk både kvelder og helger med til slalåmkjøring. All treningen førte henne fram til NM-deltakelse. Etter hvert skiftet hun til langrenn og fotturer. – Ja, jeg er fjellmenneske, forteller hun. Turene går gjerne til Hemsedal eller til svigerfamiliens sted på Møre. Ifølge venninnene er hun innmari tøff. Etter en mange mils tur

10

Klartekst / 1. 06

gjennom fjellheimen oppdaget de at hun hadde gått hele veien med føttene fulle av blodblemmer. Men det var visst ikke noe å bry seg om. Sart skal hun derimot være når det kommer til skumle filmer. Detektimen vil hun helst ha på hurtigspoling, så hun slipper å se hva som skjer.

– Du er en hardhaus i fjellet, men hva med krimfilmer?

– Der er jeg pysete. Jeg ser aldri skumle filmer. Derek tåler jeg så vidt, og slike engelske kriminalfilmer der Miss Marple oppklarer mysteriene i biblioteket, kan også gå an. Noe sterkere enn det syns jeg ikke det er nødvendig å se på.

– Er det andre områder der du har kommet til kort?

– Da jeg jobbet hos Regjeringsadvokaten, måtte jeg opptre som prosessfullmektig, stå i retten og føre saker. Min debut var i Volda. Da jeg skulle entre rettssalen, oppdaget jeg til min forferdelse at jeg hadde glemt advokatkappen hjemme. Heldigvis ble det ordnet slik at jeg fikk låne kappen til en lokal advokat. Det kjedelige var at han viste seg å være minst to meter høy. Da var det godt at vi var på Vestlandet. Der hadde de rikelig med syltestrikker, så de fikk da rigget meg til på et vis.

EN LITTERÆR JURIST Vi kan tenke oss at Terese likte dette dårlig. Riktig nok har hun vist seg å ha både humor og selvironi. Og ifølge bekjentskapskretsen er hun gjerne med på moro, tull og fjas. Men hun har aldri kunnet fordra å kle seg ut.

Da hun fortalte venninnene at hun skulle på toga-party med en kavaler, skjønte de at nå var det alvor. Kavaleren ble etter hvert ektemann og far til tre måneder gamle Anders. Det var han som trillet av gårde med barnevogna, da intervjuet startet. Timene har flydd mens vi har drøftet direktørenes innfløkte arbeidsavtaler, så snart er det tid for ny ammepause.

Først må imidlertid fotografen ha sitt, og han er i det kreative hjørnet.

Vi entrer Tinghusets juridiske kulisser, og Terese dirigeres inn i krevende posisjoner. Fjellmennesket viser seg også å være dreven i yoga. Rent fysisk byr det ikke på problemer å innta de krevende positurene for en som har ry som slangemenneske. Men igjen blir det tydelig at hun ikke er spesielt glad i å opptre. Å posere som fotomodell i trappa, der advokatkollegene haster forbi, er neppe en rolle hun trives i. Men hun stiller opp. Sporty her også.

Derimot trives hun utmerket med litteratur. Terese er boksluker.

Skjønnlitteratur, krim (uten sterke scener vel å merke), poesi – alt går ned på høykant.

– Noen litterære favoritter?

– Egentlig ikke. Jeg leser alt mulig, både tyngre og lettere litteratur, gammelt og nytt. Men historiske romaner er nok blant favorittene.

– Apropos det, kan du fremdeles kongerekka?

– Jeg vet ikke helt om jeg husker den lenger.

Tiden tillater ikke at vi utdyper dette spørsmålet. Terese Smith Ulseth må videre. Hun skal skrive prøveforelesning til doktorgraden, om ansattevalgte styremedlemmer og deres taushetsplikt. Men denne kloke damen er nok en jurist vi får se mer til. – See you in court!

Portrettet Moderne jenter

*

Jenter som kommer og jenter som går TEKST: KJETIL OLAUSSEN FOTO: PRIVAT

Den dansk-svenske forskerduoen Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har dokumentert de kulturelle og psykologiske forhold som har formet et nytt historisk subjekt: den moderne norske jente.

Professorene Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg er kjente navn i skandinavisk kjønnsforskning; de to møtte hverandre på 70-tallet og har publisert sammen siden Historien om gutter og jenter utkom i 1989.

I 1994 utgav de Psychological Gender and Modernity.

I sin nye bok, Moderne Jenter, som kommer i mars og som kan ses som en videreføring av disse studiene, tegner de et bredt portrett av unge norske kvinner fra tidlig 1900-tall og frem til i dag. De har intervjuet 22 unge kvinner født i 1972, deres mødre og mormødre om barndom, ungdomstid og ung voksenalder. Gjennom dette gir de et bilde av hvordan fattige, prektige og beskjedne bygdejenter har blitt moderne, selvbevisste og likestillingsorienterte storbykvinner.

FRA ÉN PLIKTMORAL TIL EN ANNEN – Funn som overrasket underveis?

– Ja, det var for eksempel overraskende å se hvor ansvarlige dagens unge jenter er blitt, og hvor sterkt plikten til å utvikle og ta ansvar for seg selv nå gjelder.

Vi har dokumentert overgangen fra én pliktmoral til en annen. Denne nye pliktmoralen ville blitt oppfattet som «ufin» av bestemødrene, som opererte med et moralsk skille mellom lyst og plikt, og som sjelden skilte mellom «vi» og «jeg», mellom familiens og sin egen individuelle identitet, forteller Bjerrum Nielsen.

Med modernitet følger kravet om at individet må ta kontroll over egen livshistorie og aktivt velge seg en fremtid.

Denne utfordringen ser imidlertid ikke ut til å ha vippet de moderne norske jentene av pinnen, snarere tvert imot: jentenes handlinger motiveres av klare kulturelle scripts.

– Dagens unge kvinner skal utvikle seg selv gjennom arbeid, de vil studere i utlandet, de vil ha barn og så videre. De er ekstremt detaljorienterte når de planlegger livet sitt, sier Rudberg engasjert.

– Denne planleggingen reflekterer den moderne ansvarliggjøringen. De tar kontroll, supplerer Bjerrum Nielsen.

PSYKOLOGISKE EFFEKTER Men slik har det ikke alltid vært, og de kulturelle strømningene forskerne identifiserer, har ifølge dem slått ulikt ut i forhold til generasjonenes psykologiske karakter.

– I overgangen fra én pliktmoral til en annen er det den midtre generasjonen som får det sterkeste sosiale og psykologiske møtet med spenningene. Så er det da også slik at denne generasjonens kvinner er mye mer psykologisk orienterte i sine fortolkninger av egen skjebne. Her er dessuten den moralske diskursen og gruppenormene fra bondesamfunnet nesten borte, mens relasjoners kvalitet i større grad vurderes ut fra om de er følelsesmessig tilfredsstillende for «meg», forteller Bjerrum Nielsen.

– Likestillingen og kvinnesaken har kostet psykologisk for mellomgenerasjonen. Det er tydelig at både mormor og barnebarn har hatt langt mer harmoniske forhold til egne livshistorier, sier Rudberg.

Kanskje var det da ikke helt tilfeldig at kritikerne av det såkalte «intimitetstyranniet» i all hovedsak er kultiverte unge menn fra hovedstadens øvre middelklasse?

AKADEMIA Men boka er ikke bare ment å skulle interessere den brede offentlighet – den er også et innlegg i en vitenskapelig offentlighet der metode står mer sentralt.

“

Det var overraskende å se hvor ansvarlige dagens unge jenter er blitt, og hvor sterkt plikten til å utvikle og ta ansvar for seg selv nå gjelder.

– Vi bruker flere metodiske perspektiver, hentet fra historie, psykoanalytikk, kulturstudier og sosiologi. Dessuten er det vel også slik at vår dansk-svenske bakgrunn har gitt oss en viss antropologisk distanse. Vi er heller ikke så caseorientert, vi holder fast ved mer tradisjonelle kategorier som for eksempel «klasse», samtidig som vi vil synliggjøre individer i kulturen, sier Bjerrum Nielsen.

FAKTA; TITTEL:

Moderne jenter. Unge jenter i tre generasjoner

FORFATTERE: Harriet Bjerrum Nilesen, Monica Rudberg ISBN:

82-15-00814-3

PRIS:

299,-

UTGIVELSE:

Boka kommer i mars Klartekst / 1. 06

11

Kjønnsforskning

!

KJØNNSMODENT FELT TEKST: EVA GRINDE

Det er lenge siden feministisk forskning ble kalt «kvinnebevegelsens kunnskapspolitiske arm.» Nå handler kjønnsforskning om både menn og kvinner. Og alt det som finnes imellom.

– Tenk deg en fødeavdeling. Det første folk spør om, er hva slags kjønnsorganer barnet har. Gjerne før de spør om det er velskapt, sier kjønnsforsker Wencke Mühleisen, ved Universitetet i Oslo.

Hun snakker fort og engasjert med et markant hint av tysk aksent.

– Det har ikke nødvendigvis vært slik i alle kulturer til alle tider, og det behøver ikke være sånn. Det er jo egentlig veldig merkelig!

Sammen med kollega og mannsforsker Jørgen Lorentzen har Mühleisen begått den første nordiske læreboken i sitt slag: «Kjønnsforskning – en grunnbok», som nå lanseres av Universitetsforlaget.

Mühleisen og Lorentzen har selv skrevet deler av boken, og sammen har de redigert bidrag fra ytterligere femten norske forskere.

Grunnboken presenterer et ungt felt som allerede har gjennomgått store forandringer siden det tråkket sine opposisjonelle barnesko på 70-tallet.

Kjønnsforskningen handler ikke lenger utelukkende om kvinner og hvilke maktmekanismer som holder dem nede. Den handler i tillegg om menn og maskulinitet, om homser og queers, eller «skeive», som begrepet gjerne blir oversatt med. Og om hvordan identiteter som klasse og etnisitet virker overlappende sammen med kjønn. Er for eksempel en norsk kvinne likere en norsk mann enn en pakistansk landsbykvinne?

I 2005 fremstår feltet mer mangfoldig og reflekterende enn på 70-tallet, og ikke like tett knyttet til den statlige likestillingspolitikken og kvinnebevegelsen.

I tillegg til avpolitiseringen legger forfatterne stor vekt på at kjønnsforskningen er blitt et selvstendig, tverrfaglig felt.

– Det består ikke lenger av perspektiver innenfor psykologien eller samfunnsvitenskapen eller litteraturhistorien. Det står på egne ben, sier Jørgen Lorentzen.

POLITISK PROSJEKT Grunnboken går både begrepsteoretisk og historisk til verks. Til akademisk disiplin å være har nemlig kvinne- og kjønnsforskningen i uvanlig

12

Klartekst / 1. 06

sterk grad vært koplet til et politisk prosjekt: Å endre maktforholdene mellom kjønnene, og å frigjøre kvinner fra undertrykkelse.

– Det er klart det er et problem dersom forskningen brukes som et instrument i forlengelse av det politiske maktapparatet for å oppnå noe politisk. Men nettopp det kritiske engasjementet har bidratt til å utvikle høye krav til vitenskapsteori og metode, sier Mühleisen.

Siden kvinnekampens storhetstid er mange begreper blitt problematisert. Er det å være kvinne noe vi alle vet hva innebærer, noe entydig? Og hvorfor har det i mye mindre grad vært forsket på menn som kjønn?

Etter hvert som slike selvkritiske spørsmål har dukket opp, har faget utviklet og utvidet seg. Særlig betydning har kritikken fra svart feminisme, de skeives vektlegging av seksualitet som kategori og maskulinitetsforskningen hatt de siste årene.

– Målet er mangfold og uenighet. Feministene har kanskje vært for opptatt av å bygge enighet.

Politisk må man selvfølgelig inngå allianser. Men innenfor akademia er det dialog, uenighet og debatt som bringer en videre, sier Mühleisen.

ELENDIGE MENN I begynnelsen var forskningen på mannen et resultat av hvordan han ble fremstilt i kvinneforskningen. Hvorfor er menn voldelige, undertrykkende, fraværende?

– Forskningen var veldig problem- og elendighetsorientert. Etter hvert er det blitt en frigjøringskomponent også innenfor mannsforskningen. Det innebærer frihet for menn til å få lov til å delta på alle livets arenaer. For eksempel vise følelser og omsorg for barn, og ikke legge all identitet i arbeidet, sier Lorentzen.

– Hva mener du med at mannen forskes på som kjønnet?

– Tradisjonelt har kvinnen blitt oppfattet som bæreren av kjønn, mens mannen er den nøytrale normen, den objektive malen andre vurderes ut fra, sier Lorentzen.

FAKTA; TITTEL:

Kjønnsforskning

FORFATTERE: Jørgen Lorentzen, Wenche Mühleisen ISBN

82-15-00769-4

PRIS:

Kr. 299,-

UTGIVELSE: Boka kommer i mars

– Men for alle som vil forstå kulturen vi lever i, er det grunnleggende å innse at også mannen inngår i et kjønnssystem som han preges av, sier han.

EN HOMSE ER IKKE EN HOMSE Også homoforskningen har rukket å gå igjennom ulike stadier, parallelt med den politiske kampen for homofiles rettigheter. Queer-teorien ønsker å røske opp i etablerte kategorier for kjønn og seksualitet. På den politiske siden laget queer-bevegelsen et rom for dem som av ulike grunner ikke identifiserer seg med en fastlåst gruppeidentitet: bifile, transer, seksuelt eksperimenterende, heteroseksuelle som ikke ønsker å leve opp til kjønnsnormene, og simpelthen sympatisører. La de tusen blomster blomstre, sier de skeive i beste postmoderne ånd.

NOK KJØNN I BEVEGELSE? I siste kapitel setter forfatterne hele spørsmålet på hodet: På hvilke arenaer har kjønn mistet sin relevans, hvor er det blitt nøytralisert? De foreslår å la kjønnet få hvile litt, og antyder en ny situasjon i velfungerende velferdssamfunn som vårt.

– Vi tillot oss å være litt spekulative og utopiske til slutt i boken, sier Mühleisen.

Hun og Lorentzen viser til konkrete tegn i tiden, for eksempel politiske prosesser i retning av kjønnsnøytral ekteskapslov, mors og fars deling av barselpermisjonen, og kjønnsnøytraliseringen i språket og i moter.

– Selvfølgelig finnes det fortsatt sterke kjønnssegregerende krefter. Men vi tror nøytraliseringstendensene kommer til å få stor betydning fremover, sier Mühleisen.

– Hva da med kjønnsforskningen – er dere i ferd med å gjøre dere selv arbeidsløse?

– Ha-ha. Nei. Jeg tror vi har jobb noen år til!

– Jeg tror boken vil åpne øynene til folk med fordommer mot kjønnsforskning. At mange vil bli overrasket over hvor spennende og mangfoldig dette faget er, sier Jørgen Lorentzen.

Tidsskrifter

< NYTT TIDSSKRIFT:

STAT & STYRING i støtet

DIGITAL KOMPETANSE

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: MORTEN BRAKESTAD

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Universitetsforlaget har overtatt Norges fremste tidsskrift for politikk og forvaltning, Stat & Styring, og ansatt Jan Erik Grindheim (46) som ny redaktør.

Han er statsviter og har 20 års erfaring fra forskning og offentlig forvaltning, fra universitetene i Bergen og Oslo, Høyskolen i Agder, Oslo Markedshøyskole og Oslo Teknopol IKS. Vi har bedt Grindheim om en programerklæring.

– Jeg vil gjerne gjøre Stat & Styring til et mer generelt tidsskrift for politikk og forvaltning. Vi skal være med og sette dagsorden for den politiske debatten i Norge, og vi skal gjøre det ved hjelp av både kjente og ukjente stemmer. Dessuten vil vi sette diskusjonen inn i et komparativt og internasjonalt perspektiv.

Endelig får vi et faglig forum for kunnskap om digitale medier i læringsaktiviteter. Læreplanene har mange og store ord om sammenhengen mellom IKT, skole og utdanning, men ofte skorter det på kunnskap og kompetanse når det kommer til stykket. Det nye tidsskriftet Digital kompetanse, med den engelske undertittelen Nordic Journal of Digital Literacy, skal markere seg med en bred tilnærming til kunnskap om digitale læringsaktiviteter.

INN I POLITIKKEN – Honnørord som modernisering, effektivisering, fornyelse og omstilling står i kø når vi diskuterer offentlig forvaltning. Hvordan komme forbi honnørordene?

– Vi vil tone ned det sterke fokuset på norsk statlig forvaltning og forvaltningspolitikk, og heller stille spørsmål ved grunnlaget for offentlig sektor, ikke bare organiseringen. Vi må se på verdiene som ligger til grunn.

Hvis du er glad i offentlig sektor, må du prøve å fornye den. Men vi vil ut av den interne, navlebeskuende forvaltningsdiskusjonen, og ta utgangspunkt i hvorfor vi skal ha en offentlig sektor.

– Hvilke temaer vil dere sette på dagsordenen i 2006?

– Vi har fire temaer klare for i år: Først kommer rett og slett stat og styring, eller forholdet mellom politikk og forvaltning. Deretter følger etter- og videreutdanning i offentlig sektor, så internasjonalisering og globalisering, og til slutt flernivåstyret. Vi tar sikte på å utvide vår leserkrets utover den indre etat i staten, ut i de ytre etatene og inn i de politiske miljøene.

HJEMME IGJEN Stat & Styring ble startet i 1991, i samarbeid mellom Statskonsult og Universitetsforlaget, med utgangspunkt i det offentlige bladet «Administrasjonsnytt» og med Bjørn Talén som redaktør de første syv årene. Senere har tidsskriftet blitt drevet videre med andre redaktører og en annen forlagsforbindelse de siste fem årene. Nå har eierrettighetene blitt overdratt fra Statskonsult til Fornyingsdepartementet, og etter en anbudskonkurranse er bladet tilbake på Universitetsforlaget. Slik har Stat & Styring kommet hjem igjen, samtidig som tidsskriftet er klart for en ny giv med skjerpet profil.

FAKTA; TITTEL:

Stat og styring

REDAKTØR: Jan Erik Grindheim UTGIVELSE: Tidsskriftet kommer i april

ITU I SPISSEN Bak det nye tidsskriftet står Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). ITU er en nasjonal FoU-enhet innenfor feltet IKT og utdanning, knyttet til Universitetet i Oslo. ITU har siden 1996 jobbet aktivt på dette området, og er en premissleverandør og dialogpartner innenfor utdanningspolitikk og IKT, både internasjonalt og nasjonalt. Gjennom tidsskriftet vil ITU presentere nye perspektiver på fremtidens skole, dokumentere sammenhenger mellom digital kompetanse og læringskvalitet, synliggjøre et tverrfaglig forskningsfelt som er i sterk utvikling, og fungere som et forum for innspill og debatt. Redaksjonen består av ansvarlig redaktør Morten Søby og redaksjonssekretær Magnus Hontvedt, begge knyttet til ITU. Den nye kunnskapsministeren Øystein Djupedal vil innlede første nummer av «Digital kompetanse», der redaktør Søby gir en fyldigere introduksjon til tidsskriftets program og planer.

FAKTA; TITTEL:

Digital Kompetanse

REDAKTØR: Morten Søby UTGIVELSE: Tidsskriftet kommer i mai

Nye redaktører Ved årsskiftet 2005/2006 har en rekke av Universitetsforlaget tidsskrifter gjort endringer i redaksjonen.

■ SOSIOLOGISK TIDSSKRIFT Arne Masterkaasa og Lise Kjølsrød har overtatt som redaktører etter Johs. Hjellbrekke og Karen Christensen.

■ NORSK MEDIETIDSSKRIFT Sara Brinch og Lars Nyre erstatter Erling Sivertsen og Anne Gjelsvik ■ EDDA Ole Karlsen, Lisbeth Pettersen Wærp og Henning Howlid Wærp har overtatt etter Jan H. Thon, Unni Langnæs og Andreas G. Lombnæs.

■ NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT Ingebjørg Seip og Frida Holsten Gullestad erstatter Lars Fr. H. Svendsen.

■ NORSK PEDAGOGISK TIDSSKRIFT Olgunn Ransedokken har overtatt etter Anne Lea, og blir redaktør sammen med Tone Dyrdal Solbrekke, som fortsetter.

■ FOKUS PÅ FAMILIEN Helge Elliassen overtar etter Geir Lundby, mens Vigdis Wie Torsteinsson fortsetter.

Klartekst / 1. 06

13

Barne-TV

*

Historien om Barne-TV TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: BILDE FRA BOKA

Klokka er 18. Velkommen til Barne-TV. Gjennom snart et halvt hundreår har NRKs barnefjernsyn vært et fast punkt i livet til norske barn. Nå har Karin Hake skrevet historien om Barne-TV. Fra Pompel og Pilt til Jul på Månetoppen, fra Lekestue til Sesam stasjon, fra Falkeklubben til Reser, fra Pernille og Mr. Nelson til Jul i Skomakergata. Alle nordmenn har sine minner fra de tusenvis av barneprogrammer NRK har sendt gjennom snart 50 år. Men hva karakteriserer forestillingene om barn og barndom i disse programmene, og hvordan har de utviklet seg siden 1960?

Vi har snakket med forfatteren. Karin Hake er cand.paed. og har lang fartstid i NRK, både med programutvikling, som leder for Barne-TV-redaksjonen, og de siste 15 årene som forsker tilknyttet Barne- og ungdomsavdelingen.

MED VEDLAGT DVD – Boken har undertittelen «Barndomsbilder 1960–2005». Er det stor forskjell på disse bildene fra 1960 og 2005?

– Jeg har tenkt i bilder fra de ulike epokene. I 1960 var fjernsynet nytt i Norge, og barna hørte mest på Barnetimen og onkel Lauritz i radio. I 2005 er mange Barne-TV-seere eksperter på å finne fram barneprogrammer på kanaler som sender nesten døgnet rundt. Jeg presenterer dypdykk av 15 ulike programmer gjennom tidene, slik at leserne kan se dem for seg. En egen DVD med klipp fra disse programmene følger boka. Sist, men ikke minst, handler bildene om at jeg har forsøkt å lage et bilde av den barndommen som programmene speiler.

LEVEDYKTIG IDYLL – Har programmene forandret seg mye på disse årene?

– I begynnelsen fantes det ikke «levende barn» i programmene. Det var voksne og dukker. Alt var veldig koselig, og tempoet var lavt. I dag har vi sett et paradigmeskifte – fra å se på barn som objekter til å betrakte dem som selvstendige aktører, i barneprogrammene som ellers i samfunnet. Et slående trekk som jeg oppdaget underveis i arbeidet, var at forestillingen om barndommen som idyll ikke bare gjorde seg gjeldende i gamle dager, men at den har vært sterk helt opp mot tusenårsskiftet.

– Hvordan er styrkeforholdet mellom læring og underholdning?

– Det har endret seg. Før var det mye «pekefinger-pedagogikk», men nå er det mer blott til lyst. Pedagogikken har ikke forsvunnet helt, men den presenteres i dag i en underholdningsramme.

14

Klartekst / 1. 06

EN STJERNE PÅ ALLMENNKRINGKASTINGENS HIMMEL – Syns du NRKs Barne-TV har en ærerik historie?

– Det er ikke tvil om at barneprogrammene har hatt og stadig har en sterk posisjon i NRK. For å si det litt flott, så har de vært og er en stjerne på allmennkringkastingens himmel.

– Hvilke visjoner har du for barnefjernsynets framtid?

– Jeg syns det er viktig å beholde levende barn og voksne som kommuniserer direkte på skjermen. Jeg har også et sterkt ønske om at ideologien bak programmene må diskuteres igjen og igjen, i forhold til en barndom i endring.

– Med din lange erfaring, som både programutvikler og forsker i Barne-TV, kan du peke på noen favorittprogrammer?

– Det var vanskelig. Da tror jeg nesten jeg må nevne alle de 15 programmene jeg har behandlet spesielt, og som også har fått plass på DVD-en.

I tillegg til de åtte programmene vi nevnte innledningsvis, rommer denne DVD-en smakebiter fra Halvsju, Midt i smørøyet, Borgen skole, Portveien 2, Kroppen, Barnas supershow, Johnny og Johanna, og sist, men ikke minst, forhåndsklipp fra den kommende adventsserien Jul i svingen. Mye å glede seg over altså, både for barn og for alle voksne nostalgikere som var barn i løpet av siste halvdel av forrige århundre.

FAKTA; TITTEL:

Historien om barne-tv Barndomsbilder 1960–2005

FORFATTER: Karin Hake ISBN:

82-15-00828-3

PRIS:

Kr. 299,-

UTGIVELSE: Boka kommer 30. mars

hva er-serien

!

Kristendommen drar sørover

“

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN FOTO: ELLEN LANDE GOSSNER

Jeg prøver å anlegge et litt bredere perspektiv enn det som er knyttet til protestantismen og Norge.

– Koblingen mellom vestlig kultur og kristendom går mot slutten.

Den nye kristne verden blir de fattige landene i sør, og forestillingen om misjon fra oss til dem snus opp ned, sier Halvor Moxnes.

Den modige teologiprofessoren har påtatt seg å svare på det kontroversielle spørsmålet om hva kristendom er, innenfor «hva er»-seriens knappe format.

– Det var vanskeligere enn jeg trodde, bekjenner han.

– Mange har et eierforhold til kristendommen. Er det mulig for én forfatter å gi et allmenngyldig svar?

– Man kan i hvert fall gi et gjennomtenkt svar. Man kan forsøke å bruke kunnskapene man har, til å trekke inn perspektiver utenfra, fra andre kirkesamfunn og andre verdensdeler. Jeg prøver å anlegge et litt bredere perspektiv enn det som er knyttet til protestantismen og Norge.

STERKE MENINGER – Det er sterke meninger her. Tror du boken vil vekke debatt?

– Jeg vil jo håpe det, men samtidig håper jeg at mange vil kjenne igjen bildet boken gir av kristendommen. Personlig ser jeg på Jesus-skikkelsen som en utfordring til kristendommen i dag, og mener at de hellige skriftene må tolkes inn i det moderne samfunn. Dette kan nok være kontroversielt.

– Du har hatt mye stoff og begrenset plass. Hvor har du lagt hovedvekten?

– Jeg forsøker å si noe om hva slags religion kristendommen er. Da legger jeg ikke hovedvekten på trosbekjennelsen, slik det har vært vanlig. For å forstå en religion må man ha det historiske utgangspunktet, se hvordan den har utviklet seg, og hva som er karakteristiske trekk i forhold til gudsbilde og menneskesyn, men også religiøs praksis og organisasjon. Man bør også studere hvordan en religion alltid er interessert i menneskers aktivitet, f.eks. i sex og politikk.

tige i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Her har kristendommen livskraft, fordi de opplever at den svarer til deres problemer, og det kan skje en direkte overføring fra evangeliene og Jesus, som levde under lignende sosiale forhold.

– Du skriver både om hva kristendom er, og hva du mener den bør være.

Ligger hovedvekten på det deskriptive eller det normative?

– Begge deler ligger som tråder i veven hele veien. Jeg skriver f.eks. om bibelfundamentalisme og seksualitet, og jeg forsøker å få fram debattene og de ulike synspunktene, men også egne meninger. Diskusjon og motsetninger viser at dette er en levende religion, ikke noe statisk som er ferdig en gang for alle. Jeg har forsøkt å balansere et ståsted innenfor kristendommen med å kaste kritiske blikk utenfra. Man bør være opptatt av hvordan kristendommen virker og oppfattes av andre religioner og livssyn.

FAKTA; TITTEL:

hva er KRISTENDOM

FORFATTER: Halvor Moxnes ISBN:

82-15-00708-2

PRIS:

Kr. 149,-

UTGIVELSE: Boka kommer i mars

SEX ER VIKTIG – Ja, du har et eget kapittel om kristendom og kjønn. Hvorfor er kristendommen så opphengt i sex?

– Fordi sex har med menneskers skaperkraft å gjøre, med mennesket som et levende vesen, og samtidig er gudstroen et sentrum for hvordan menneskene forstår livet. Kristendommen har en positiv forankring for sin sexinteresse, siden den har som mål å sette kjærligheten i sentrum. Det som får for stor plass, er kontroll av seksualitet.

– Et annet kapittel tar for seg kristendom og politikk. Burde ikke kristendommen avstå fra å blande seg i politikken?

– Alle autoritære politiske bevegelser – fra nazismen til kommunismen – har ønsket et slikt skille, for å slippe unna spørsmål om moral og menneskeverd. Men troen på at Gud er himmelens og jordens skaper, gir kristne et ansvar for å leve i samfunnet. I den tredje verden ser vi hvordan kirkene beskytter menneskene og stiller regimene til ansvar. Det skal likevel ikke stikkes under stol at religion og politikk også kan være en livsfarlig blanding, som i tilfellet med kristen eller islamsk fundamentalisme.

VEIEN VIDERE – Hvor går veien videre for kristendommen?

– Mot sør og øst. Under globaliseringen flyttes tyngdepunktet fra velstående middelklassegrupper av middelaldrende i den rike verden til de unge og fat-

Nummer 13 var om menneskerettigheter Halvor Moxnes’ «hva er KRISTENDOM» er den 14. utgivelsen i hva er-serien.

Menneskerettighetene er et av mange temaer Moxnes er innom i boken.

Det gir oss anledning til å minne om utgivelse nummer 13, hva er MENNESKERETTIGHETER, som kom på slutten av fjoråret. Det er en kortfattet, men innsiktsfull bok om det som er grunnmuren og limet i mange samfunn, også det norske. Boken er skrevet av Njål Høstmælingen, som er stipendiat ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. I boken forklarer han hva de ulike rettighetene går ut på, hvordan de skal sikre maktbalansen mellom individ og myndigheter, og hvordan internasjonale kontrollordninger skal håndheve dem.

FAKTA; TITTEL:

hva er MENNESKERETTIGHETER

FORFATTER: Njål Høstmælingen ISBN:

82-15-00648-5

PRIS:

Kr 149,Klartekst / 1. 06

15

www.universitetsforlaget.no

Presseklipp

()

«Så forbilledlig er denne boka, og så bevisste er disse forfatter-redaktørene seg de muligheter de har hatt, og de begrensninger de har måttet velge seg, at det er vanskelig å komme med innvendinger.(...) Dette er blitt en gedigen ressurs for politisk og historisk interesserte, for nordmenn generelt.»

Tore Rem, Dagbladet om Virksomme ord (Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen)

«Det er det klokaste og minst pretensiøse eg har sett av noen filosof om eit emne av dette slaget.»

Atle Måseide, Klassekampen, om Den filosofiske uroa (Gunnar Skirbekk)

«Det er på tide at vi i pressen slutter med å avskrive de etnisk norske æresdrapene som ‹uungåelige tragedier›. » Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, i en kommentar til debatten rundt boka Mord-selvmord i nære relasjoner (Gustav Wik, Karen Galta, Siri Olsen)

«Pedersen mener innvandrergutter i dag er toneangivende på flere områder.- Mange har problemer på arbeidsmarkedet, men de tas på alvor i det offentlige rom. De tar nemlig ofte tempen på nye trender innen stiler, musikkformer og klær.»

Dag Yngve Dale, aftenposten.no om Nye seksualiteter (Willy Pedersen)

«Årets beste bokkjøp» Kjetil Korslund, Ny tid, om hva er BIOLOGI (Dag Olav Hessen)

Fagbokhandelens muligheter i en bransje i endring ANNE S. POSNER, KONSTITUERT ADM. DIR. I STUDIA

Vi lever i en spennende tid!

Dagene før jul var spenningsfylt i mer enn vanlig førjuls-forstand. Jeg tror det var mange fagbokhandlere som gikk rundt i julerushet med litt ekstra store sommerfugler i magen! Hvilken beslutning ville regjeringen ende på for bokgruppe 2? Ville det bli frie priser på ny norsk faglitteratur fra 1. januar 2006, eller ikke?

Beslutningen om videreføring av fastpris tok vi imot med lettelse. Vi, som alle andre bokhandlere i Norge, har følt konkurransen på kroppen i økende grad de siste årene, og var forberedt på ytterligere priskrig dersom frie priser skulle bli innført på alle bøker.

Prisfokuset har økt betraktelig, og vi lever i en verden med pressede marginer på hovedinntektskilden vår: pensumlitteratur. Det går ut over lønnsomheten, og mange frykter dette kan gå utover bredden i sortimentet.

Jeg er likevel optimistisk på fagbokhandelens vegne.

Så lenge det finnes studenter og andre kunnskapssøkende mennesker, burde vi som fagbokhandel være liv laga. Utfordringen er å finne en driftsform der vi tjener nok penger til å kunne tilby den spesialiserte faglitteraturen kundene våre forventer.

Endringene i markedet må sees på som en kjærkommen anledning til nytenking, og som en mulighet for videreutvikling og modernisering. Bransjen vår er konservativ, og det er etter min mening på høy tid at vi tenker nytt, vi også. Vi må ha klare meninger om hvordan vi skal drive en lønnsom fagbokhandel i fremtiden. Hvordan skal forlag, fagbokhandel og

akademia jobbe sammen? Hvordan skal vi forberede oss på et fritt marked?

Fagbokhandelen er på mange måter ryggraden i det akademiske miljø. Likevel opplever vi lekkasjer på flere hold. De fleste har PC, og veien er kort til nærmeste nettbokhandel. Kompendieproduksjonen øker jevnt og trutt, til tross for at forelesere snakker varmt om hvor viktig det er å ha en god campusbokhandel.

Her må vi aktivt synliggjøre hvilke verdier vi tilfører.

Det er en fordel å kunne snakke med kompetente fagbokhandlere, ha muligheten til å stille spørsmål og få gode svar.

Synliggjøring av fagbokhandelen utover primærmarkedet blir også viktig fremover, siden marginene på pensumlitteratur presses. Vi må ha flere ben å stå på. Faglig oppdatering er et krav i dagens kunnskapssamfunn, og profesjonsmarkedet ser til utdanningsinstitusjonene for siste utvikling på sine fag. Da må fagbokhandelen være den naturlige salgskanal. Jeg vil oppfordre forlagene til å samarbeide godt med fagbokhandelen også her, og ikke gå i direkte konkurranse med oss mot profesjonsmarkedet.

I Studia har vi valgt å ta en tydelig posisjon i markedet som fagbokhandel, og vi jobber kontinuerlig med å skape «faglig begjær» både internt og eksternt. Vi tar endringene i markedet på alvor, og er i ferd med å tilpasse oss en ny hverdag. Tross mange utfordringer ser jeg positivt på fremtiden for Studia spesielt og fagbokhandelen generelt. Nytenking må til på alle plan, men det er jo det som gjør det ekstra spennende å jobbe i denne bransjen!